Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:15:54] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra MDG om å forby oppskyting av fyrverkeri. Det er fremmet forslag i saken, og det ser ut til at går mot flertall for et forslag til vedtak om å gi kommunene mulighet til selv å regulere, utover den muligheten de har i dag. Jeg går ut fra at partiene selv vil redegjøre for sine synspunkter. Det jeg snakker om fra nå og utover, er FrPs synspunkter.

Fremskrittspartiet mener at det allerede i dag er en streng nok regulering av fyrverkeri. Det er viktig å ta vare på enkeltindividets frihet til å kunne videreføre tradisjoner og feire nyttår sånn som man vil. Det er også viktig å understreke at uønskede hendelser må forsøkes bekjempet ned til et minimum, og det er også en positiv utvikling ved at antall uønskede hendelser går nedover.

I dag er oppskyting av fyrverkeri strengt regulert. Det er noen timer i året man kan drive med dette. Det er også sånn at kommunene i dag kan begrense bruken, for å ta lokale hensyn. Dersom man bruker lovverket i dag, og det følges, skal dette være et lite problem, men ingen i denne sal, tror jeg, vil underslå at ja, det har noen negative konsekvenser. Vi er alle enige om at vi som sagt må prøve å begrense det til et minimum, men å gå inn for å forby oppskyting av fyrverkeri, eller gå med på forslaget om å gi kommunene enda flere begrensningsmuligheter enn i dag, som ser ut til å få flertall, kommer i hvert fall FrP ikke til å gjøre.

Erik Hager (A) [13:18:18]: Nyttårsfeiring er for mange et symbol på fellesskap, glede og tradisjon. Nyttårsaften forbindes ofte med pang og glede. Der er vi enig med Fremskrittspartiet. Vi må samtidig erkjenne at privat bruk av fyrverkeri har en bakside. Hvert år opplever mennesker skader, branner oppstår, nødetatene får ekstra belastning, og både kjæledyr, husdyr og ville dyr blir skremt av kraftige smell. Arbeiderpartiet mener derfor at vi må ta disse utfordringene på alvor.

Samtidig mener vi at løsningen må være klok, balansert og gjennomførbar. Derfor støtter vi ikke et nasjonalt totalforbud mot privat fyrverkeri. Et slikt forbud vil være et omfattende inngrep i en etablert tradisjon, og det reiser spørsmål om håndheving, ulovlig import og konsekvenser for næringsaktører. Vi mener derfor at det riktige er å gi kommunene større mulighet til å finne løsninger som passer lokale forhold, for utfordringene er ulike rundt om i landet. Det som er riktig i en tettbebygd storby med høy brannfare, er ikke nødvendigvis riktig i en mindre kommune med helt andre forhold.

Derfor er Arbeiderpartiet glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget om å gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri i hele kommunen. Det handler om lokalt selvstyre, det handler om trygghet, og det handler om å kunne ta hensyn til både mennesker, dyr, miljø og belastning på nødetatene på en bedre måte enn i dag.

Samtidig mener vi det er naturlig å vurdere andre nasjonale tiltak, f.eks. strengere tidsbegrensninger, påbud om vernebriller eller regulering av særlig støyende fyrverkeri. Det kan gi rom for en tryggere feiring i flere kommuner, samtidig som vi opprettholder en ansvarlig fyrverkeribransje.

Norsk Fyrverkeriforening fortjener ros for å ha vært konstruktiv i dialogen jeg har hatt med dem. Jeg vil også rose NOAH for deres arbeid for å bringe fram saklig informasjon om dagens nyttårsfeiring og konsekvensene for dyr.

Arbeiderpartiet ønsker en nyttårsfeiring som fortsatt kan samle folk, men som samtidig er tryggere og mer hensynsfull overfor både dyr, mennesker og lokalsamfunn. Derfor støtter vi forslaget om å gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri.

Mahmoud Farahmand (H) [13:20:53]: Nyttårsfeiring er en av våre viktigste tradisjoner. Det er en kveld for samhold, glede og felles feiring. Likevel har den tradisjonen noen baksider.

Det som er litt av utfordringen med MDGs forslag, er at de går veldig langt og vil frata kommunene den selvstyreretten de har til å bestemme hvordan ting skal være. Det var utgangspunktet i forslaget. Vi ser at store og små kommuner ønsker større handlingsrom til å regulere fyrverkeri der de har behov for det. De ønsker å ta kontroll over situasjonen i egen kommune. Det støtter vi fullt ut.

Man må ha litt tillit til at kommunene selv vet hvordan de best skal forvalte denne typen friheter. Jeg tror eksempelvis Brevik og Levanger lett kan finne ut av hvordan de skal gjøre det med tanke på den tette trehusbebyggelsen de har, mens andre kommuner som ikke har det, kan velge å gi tillatelse til privat bruk av fyrverkeri.

Det som blir viktig her, er at vi også tar med oss de negative sidene av fyrverkeri, som også påvirker enkeltindividet, men jeg mener – som representanten Helgheim var inne på – at vi har kommet ganske langt der. Det er gjort et godt stykke arbeid på både bruk av verneutstyr og også folks oppmerksomhet på hvordan fyrverkeri kan påvirke dem selv. Derfor blir den kommunale selvråderetten til å bestemme hvordan det skal være, den beste veien å gå framover.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:22:41]: For mange nordmenn er nyttårsaften årets aller mest spektakulære kveld, men for mange dyr og dyreeiere er det årets verste. Veterinærer over hele landet forteller den samme historien hvert år. De møter hunder som har skadet seg i panikk, dyr som nekter å gå ut i flere dager etter nyttårsfeiringen, hester som løper gjennom gjerder, katter som forsvinner, og dyreeiere føler seg maktesløse når frykten tar over. Dette er ikke enkelthistorier, dette er erfaringer som gjentar seg år etter år etter år.

Veterinærmiljøet peker på at dyr har langt mer følsom hørsel enn vi mennesker. Der vi opplever et smell, kan dyrene oppleve et akutt faresignal. De forstår ikke at mens vi jubler og heier og smiler, er dette en feiring. Disse dyrene har ikke den samme forståelsen. De vet bare at himmelen eksploderer rundt dem.

Tenk over det et øyeblikk. Vi bruker enorme ressurser på å styrke dyrevelferden resten av året. Vi stiller krav til bønder, vi stiller krav til dyrehold, vi stiller krav til transport og behandling av dyr, men én kveld i året aksepterer vi at tusenvis av dyr utsettes for frykt og stress vi på forhånd vet kommer. Det er et paradoks.

Noen vil si det handler om tradisjon, men tradisjoner er ikke verdifulle fordi de er gamle, de er verdifulle dersom de fortsatt er riktige. Vi har endret mange tradisjoner når kunnskap og erfaring har vist oss at konsekvensene er større enn vi tidligere trodde. Dette er en slik sak. Dette handler ikke om å avskaffe nyttårsfeiringen, det handler om å flytte oppmerksomheten fra retten til å lage mest mulig støy, til ansvaret for å påføre minst mulig skade på samfunnet.

Hvem er det egentlig som betaler prisen? Jo, det er hunden som ligger skjelvende under sengen, det er hesten som skader seg på flukt, det er familien som leter etter katten som ikke kommer hjem igjen, det er brannvesenet som rykker ut, og det er helsepersonellet som behandler skader som kunne vært unngått.

Derfor mener vi at det er vårt ansvar å lytte til dem som kjenner konsekvensene best: veterinærene, dyreeierne og fagmiljøene, som år etter år ber oss om å ta dette på alvor. SV vil derfor stemme for MDGs forslag og subsidiært for komiteens tilråding, for når vi vet bedre, bør vi også gjøre bedre.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [13:25:59]: Fyrverkeri kan for enkelte, og da særlig dyr, oppleves skremmende og for enkelte svært traumatisk. Senterpartiet tar på alvor konsekvensen dette har for dyrevelferden. Ekstra belastende blir det når enkelte utviser manglende respekt for oppskytingstider, slik at dyreeiere ikke har mulighet til å ta forholdsregler og skjerme dyrene sine.

Et nasjonalt totalforbud mot privat bruk av fyrverkeri reiser flere spørsmål knyttet til bl.a. håndheving, ulovlig import og konsekvenser for næringsaktører som ikke er ferdig utredet.

Senterpartiet er enig med statsråden i at det er riktig å vurdere en løsning på kommunalt nivå, framfor et nasjonalt forbud. Samtidig ser vi et behov for bedre å ivareta både folk og dyr. Senterpartiet fastholder derfor, i tråd med tidligere debatter, at det er grunn til å vurdere enkelte innstramminger nasjonalt, som f.eks. strengere tidsbegrensninger for når fyrverkeri kan benyttes, samt regulering av særlig støyende fyrverkeri.

Dette er ikke et lovtomt rom i dag. Eksisterende regelverk gir allerede kommunene fullmakter til å begrense oppskyting av fyrverkeri i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø eller materielle verdier. I tillegg gir politiloven § 14 kommunene hjemmel til å fastsette lokale politivedtekter for å opprettholde ro og orden, sikre ferdsel, hindre tilgrising m.m.

Enkelte kommuner har allerede fastsatt lokale forskrifter etter denne bestemmelsen og angitt særskilte forbudssoner, begrunnet ut fra særlige forhold i den enkelte kommune. Lokale forskrifter har bl.a. vært begrunnet i vern av særlig utsatt trehusbebyggelse og hensynet til spesielt utsatt dyreliv.

Debatten om dette lokalt og i denne salen tidligere viser imidlertid at det er noe ulik forståelse av og kanskje også noe uklarhet om mulighetene som ligger i gjeldende regelverk, til tross for at det allerede er iverksatt enkelte steder. Derfor uttalte et flertall, herunder Senterpartiet, i 2024 at regelverket bør tydeliggjøres og eventuelt endres slik at kommunene gis mulighet til å etablere lokale forbudssoner, eventuelt myndighet til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri i kommunen.

Senterpartiet er tilhenger av størst mulig kommunal selvråderett og mulighet til å ta lokale hensyn. Som det framgår av svarbrevet fra statsråden, er det allerede igangsatt et arbeid for å utrede om kommunene skal gis utvidede fullmakter til å kunne forby privat bruk av fyrverkeri, inkludert å kunne nedlegge totalforbud i kommunen. Som opplyst fra statsråden skal dette arbeidet etter planen ferdigstilles innen utgangen av året.

Siden det allerede er en prosess som er igangsatt og varslet, og kommuner allerede regulerer i tråd med eksisterende regelverk, mener vi at komiteens tilråding i saken slår inn åpne dører og er helt overflødig. Derfor ser vi ingen grunn til å gjenta dette med nye anmodningsvedtak. Vi ser fram til resultatet av det allerede pågående arbeidet i departementet.

Une Bastholm (MDG) [13:28:52]: Dette er en gledens dag for veldig mange. Jeg tror det spesielt er veldig stort for mange dyreeiere der ute – hundeeiere i by så vel som for bønder, som kan ha opplevd til og med å miste drektige kyr på nyttårsaften fordi de blir skremt. Særlig store dyr kan få alvorlige fysiske skader av å bli skremt av nyttårsraketter, men vi vet også at hunder kan få varige skader og bli lettskremt hele livet på grunn av fyrverkeri.

At det nå blir lov for en kommune å sørge for en inkluderende og dyrevennlig nyttårsfeiring, som Stortinget gjør mulig etter denne debatten ved å gi kommunene den friheten, er et veiskille og en stor nyhet for veldig mange der ute. Hadde dyrene hatt en stemme og visst dette, tror jeg det ville ha betydd mye også for dem. Fugler blir skremt opp mange ganger i løpet av nyttårsdøgnet og får ikke hvilt. Det utgjør store påkjenninger for vill natur. Det aner vi veldig lite om, egentlig, fordi det er forsket lite på. Det vi vet veldig mye om, er de tamme dyrene, for dyreeiere har varslet i mange år om hvordan dette bare bli verre og verre, og oppslutningen i Norge rundt privat oppskyting av fyrverkeri har vært fallende i veldig mange år, så det er på høy tid.

Jeg vil passe på å takke særlig Høyre og Arbeiderpartiet som nå er med på å gi kommunene den friheten, og statsråden, som ønsker å være med på denne reisen. Jeg håper vi får en rask oppfølging av det som betyr så mye for så mange.

Skadene etter fyrverkeri har også vært omfattende på mennesker og samfunn veldig lenge. Hvert år får vi alvorlige øyeskader og brannskader rundt omkring i Norge. Bare i år ble det registrert 23 personskader etter nyttårsfeiring, og det er liksom i det lavere sjiktet i antall skader etter nyttårsfeiring de siste årene.

Jeg vil også nevne noe vi ofte glemmer i debatten om nyttårsfeiring, for jeg har vært med i denne debatten mange ganger og hørt de fleste argumentene. Det er at det også bor ganske mange i Norge som kan ha traumatiske opplevelser, vonde opplevelser med eksplosive lyder, eller av andre grunner opplever at nyttårsaften er retraumatiserende. Så hele den psykiske helsebiten av det mener jeg også er en god grunn til å gi kommunene mulighet.. Dette betyr at kommunene nå får frihet til å beskytte både egne innbyggere og dyrene.

Vi mener at dette kunne man egentlig allerede nå sagt skulle være et nasjonalt forbud, altså mot privat oppskyting av fyrverkeri, og derfor fremmer vi også forslag om det i saken – og jeg tar opp forslaget. Vi er likevel veldig glad for at det nå i hvert fall blir opp til kommunene å kunne regulere det.

Hans Edvard Askjer (KrF) [13:32:15]: For de aller fleste av oss er nyttårsaften en kveld for feiring, fellesskap og håp for året som ligger foran oss. Fyrverkeri er for mange en viktig del av tradisjonen, men for svært mange dyr er denne kvelden alt annet enn en fest. Hunder, katter, husdyr og ville dyr utsettes år etter år for en belastning som kan gi både akutt stress og varige skader. Dyreeiere forteller om dyr som skjelver, rømmer og i verste fall skader seg selv i panikk. Det er et ansvar vi som samfunn ikke kan overse.

KrF mener at det er fullt mulig å kombinere gode nyttårsfeiringer med større hensyn til dyrevelferden. Poenget er ikke å være en gledesdreper, men å vise ansvar og omtanke. Derfor er vi glad for at denne saken løfter fram muligheten for lokale løsninger.

Kommunene kjenner sine områder best. De vet hvor det er tett bebyggelse, hvor det er dyrehold, og hvor sårbare naturområder ligger. Å gi rom for lokale tilpasninger kan bidra til mer forutsigbarhet både for folk og for dyr.

Noen steder kan det bety strengere rammer for privat fyrverkeri, for andre kan det handle om bedre organisering av felles profesjonelle oppskytinger, og for mange kan det rett og slett bety økt bevissthet og bedre informasjon. Dette handler ikke om å forby glede, men om å ta litt mer hensyn.

I møte med dyr viser vi også noe av det beste og det mest sårbare i oss selv. Dyr er helt avhengige av oss. De kan ikke velge bort fyrverkeri, de kan ikke forstå det. Det er vi som må ta ansvaret.

KrF ønsker en nyttårsfeiring, som fortsatt er preget av fellesskap og glede, men også av respekt for skapningene vi deler samfunnet med. Det er ikke å be om for mye at vi er litt mer varsomme én kveld i året.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:34:31]: Kommunene har i dag gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrift en viss adgang til å regulere bruk og forbudssoner for fyrverkeri. Reguleringsadgangen gir hjemmel til å fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier, og er begrunnet ut fra særlige lokale forhold, som f.eks. vern av spesiell bebyggelse, befolkningstetthet og klima.

Jeg har merket meg at stadig flere privatpersoner, interesseorganisasjoner og kommuner, og ikke minst Miljøpartiet De Grønne, har ønsket en strengere regulering av privat fyrverkeri enn det dagens regelverk gir rom for. Ønskene om strengere regulering begrunnes med behovet for vern av artsmangfold, dyrevelferd generelt, brannsikkerhet, hensynet til nødetatene og ivaretakelse av helse og miljø.

Jeg er opptatt av at bruk av privat fyrverkeri foregår på en trygg og sikker måte for både mennesker, miljø og dyreliv. Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å utrede om kommunene skal gis utvidede fullmakter til å kunne forby privat bruk av fyrverkeri, inkludert å kunne nedlegge totalforbud i kommunen. Dette arbeidet, som òg skal vurdere behovet for lovendringer, skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av året.

Jeg mener det er riktig å vurdere en løsning på kommunalt nivå framfor et nasjonalt forbud. Konsekvensen av bruk av privat fyrverkeri merkes og håndteres først og fremst lokalt i de ulike kommunene. Det tilsier at eventuelle utvidede fullmakter til å regulere bruken av privat fyrverkeri, legges til lokalt nivå.

Julie E. Stuestøl (MDG) [13:47:11]: Nyttårsaften skal være en kveld for fellesskap og feiring, men for stadig flere er det også en kveld preget av utrygghet, stress og frykt. Vi vet at kraftige smell og uforutsigbar bruk av fyrverkeri rammer altfor mange. Mennesker med traumer fra kriser og krig får en kveld de gruer seg til, istedenfor å kunne glede seg. Og dyrene, både husdyrene og de ville dyrene, utsettes for stressreaksjoner som vi vet kan være både alvorlige og langvarige.

Dette er ikke marginale hensyn, dette er reelle konsekvenser som gjelder altfor mange. Det er heller ikke sånn at dette bare handler om enkeltopplevelser. Undersøkelser gjennomført i samarbeid med DSB viser at over halvparten av befolkningen er bekymret for fyrverkeri, og 53 pst. har selv opplevd utrygge situasjoner. Samtidig vet vi at konsekvensene også er konkrete, og de er målbare. Hvert år registreres flere titalls personskader og et betydelig antall branner og nestenulykker. Bare i forbindelse med siste nyttårsfeiring ble det rapportert om flere titalls personskader, alvorlige øyeskader. Sist nyttår var ti av de skadde under 18 år, fire av dem var 6 år eller yngre, og i flere av disse tilfellene var det voksne som håndterte fyrverkeriet de ble skadet av.

Dette er ikke en risiko vi ikke kjenner. Det er ikke en risiko vi mangler kunnskap om. Det er en risiko vi lever med hvert eneste år. Dette handler om hvordan vi veier tradisjoner opp mot konsekvenser. Når vi vet at belastningen er så stor og så reell for mennesker og dyr, da kan ikke hensynet til dagens praksis veie tyngst.

Det er det kommunale brannvesenet og de lokale tjenestene som må håndtere konsekvensene av denne altfor høye – mener jeg – risikoaksepten. Nettopp derfor ønsker en rekke kommuner rundt i hele landet strengere regler enn det er åpning for i dagens regelverk. For å redusere risikoen som følger med privat bruk av eksplosiver, ofte i kombinasjon med alkohol, ønsker de lokale folkevalgte å gjøre mer. I likhet med alle de lokale folkevalgte – fra alle partier, tror jeg – er vi i MDG veldig glad for at flertallet på Stortinget nå stemmer for økt selvstyre og lokale risikovurderinger.

La oss også være tydelige på at fra MDGs ståsted er ikke det endelige målet å bare gi kommunene økt handlingsrom. Vi mener at et nasjonalt forbud er den løsningen som best ivaretar hensynet til sikkerhet, helse og dyr. Det ville gitt et tydelig, rettferdig og forutsigbart rammeverk for alle. Dette standpunktet deles av mange.

Til slutt vil jeg gjerne takke og gratulere NOAH, Dyrebeskyttelsen og BirdLife for samarbeid og undersøkelser, og alle enkeltpersoner som har tatt kontakt med oss om denne saken. Å gi kommunene større handlingsrom er ett skritt, men vi er enda ikke i mål.

Erik Hager (A) [13:50:21]: Først vil jeg takke representanten fra Senterpartiet for å vise tillit til at regjeringen utreder dette på en god måte, Jeg vil også gi honnør til representanten Krokeide for festlige hypoteser.

Det jeg også ville si, er at ordførere har bedt om dette – veldig mange, faktisk. Med tanke på svar på noe av det Krokeide tar opp – dette med hvor raketter skytes opp, og hvor de lander –, så har ordførere og en del kommuner selv snakket om noen gode løsninger for å unngå dette, og om å gå sammen i en region hvor det er naturlig at kommuner samarbeider, f.eks.