Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth og Jon Engen-Helgheim om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet (Innst. 290 S (2025–2026), jf. Dokument 8:142 S (2025–2026))
Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 7. Neste taler er Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Fremskrittspartiet.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Når vi snakker om organisert kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, er det viktig å forstå at dette ikke lenger handler om enkeltpersoner som unnlater å føre noen timer, eller som betaler litt svart lønn ved siden av. Det gamle bildet av snekker Andersen som la noen lapper i lommen, er ikke virkeligheten vi står overfor i dag. Dagens arbeidslivskriminalitet er i stadig større grad organisert kriminalitet. Vi ser kriminelle nettverk som oppretter selskaper på løpende bånd, misbruker identiteter, unndrar skatter og avgifter, svindler offentlige støtteordninger og utnytter sårbare arbeidstakere. De opererer profesjonelt, systematisk og på tvers av landegrenser.
Dette er ikke bare økonomisk kriminalitet. Dette er kriminalitet som finansierer annen kriminalitet. Pengene som tjenes på arbeidslivskriminaliteten, brukes ikke til å skape arbeidsplasser eller bygge verdier. De brukes til å finansiere narkotikavirksomhet, voldskriminalitet, menneskehandel og kriminelle nettverk som utfordrer tryggheten i lokalsamfunn over hele landet.
For en tid tilbake deltok jeg på årskonferansen til Fair Play Bygg. Der fikk jeg spørsmål om – og også noe kritikk for – at Fremskrittspartiet ikke har et eget, omfattende kapittel om arbeidslivskriminalitet i programmet sitt. Da var svaret mitt enkelt: Det skyldes ikke at vi ikke tar problemet på alvor – tvert imot, har jo denne saken vist – men det skyldes at vi i dag definerer arbeidslivskriminalitet først og fremst som noe annet, som organisert kriminalitet. Når kriminelle nettverk etablerer fiktive selskaper, bruker stråmenn, driver identitetsmisbruk, hvitvasker penger og systematisk svindler fellesskapet, er ikke dette lenger bare et spørsmål om arbeidslivspolitikk. Det er et spørsmål om kriminalitetsbekjempelse.
Derfor finner man også løsningene våre i justispolitikken: sterkere politi, bedre etterforskning, mer informasjonsdeling, hardere reaksjoner og større evne til å slå ned på de kriminelle nettverkene. For Fremskrittspartiet er ikke arbeidslivskriminalitet et særskilt fenomen ved siden av organisert kriminalitet. Det er organisert kriminalitet.
Arbeidslivskriminaliteten handler ikke bare om tapte skatteinntekter. Det handler om utnyttelse av mennesker, det handler om urettferdig konkurranse for seriøse bedrifter, og det handler om organisert kriminalitet som truer tryggheten i samfunnet vårt. Skal vi lykkes i kampen mot gjengkriminalitet, voldskriminalitet og de kriminelle nettverkene som vokser fram i Norge, må vi også gå etter pengestrømmen som holder dem i live. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet ønsker en langt hardere og mer målrettet innsats mot arbeidslivskriminalitet og organisert bedrageri.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.