Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Stian Storbukås på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 3–5, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere om dagens ordninger for forebygging av korrupsjon, habilitet og håndtering av interessekonflikter hos myndighetspersoner er tilstrekkelige. Utvalgets arbeid skal bygge på egne undersøkelser samt relevante funn og anbefalinger fra Stortingets granskningskommisjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan det forebyggende antikorrupsjonsarbeidet kan styrkes, herunder hvordan eksisterende ordninger kan utvikles og samordnes bedre innenfor norske styrings- og forvaltningstradisjoner.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere ulike organisatoriske løsninger for antikorrupsjonsarbeidet, herunder om enkelte oppgaver bør samles eller styrkes gjennom etablering av et eget organ.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme en sak om oppheving av foreldelsesfristen for korrupsjonssaker.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen løfte politiets kompetanse på antikorrupsjonsarbeid.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 2 og 3, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 4, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette målstyring der politiet måles på avvergede svindelforsøk.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et etterretningsdelingssenter der politiet, Nav, finansinstitusjoner og andre relevante aktører kan dele informasjon om pågående svindelforsøk.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av vedkommende som skal kredittsjekkes, for å stanse pågående svindelforsøk.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til å forbedre kontrollrutinene for mva.-refusjon, og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser for å sikre at kontrollarbeidet er tilfredsstillende.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Hans Edvard Askjer satt fram et forslag på vegne av Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, innen 1. oktober 2026.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Hashim Abdi på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 2–6, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 7–10, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 7–10, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klare krav til og en mer gjennomsiktig kredittvurdering, som må fremvises før eventuell tvangsinndrivelse.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot koblingssalg av gjeld og andre finansielle tjenester dersom det ikke kan dokumenteres kostnadsbesparelser for kunden.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle former for utsatt betaling og delbetaling omfattes av kredittregelverket, inkludert krav til kredittvurdering.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i finansavtaleloven og annet relevant regelverk for å sikre at forbrukslån og kreditt ikke innvilges uten forsvarlige kredittvurderinger, og at regelverket i praksis etterleves. Regjeringen bes særlig vurdere tiltak som styrker sanksjonene ved brudd på avslagsplikten, samt andre virkemidler som kan motvirke uforsvarlig kredittgivning, for eksempel krav til betenkningstid og begrensninger i gjentatte kredittopptak.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og all kredittmarkedsføring i sosiale medier.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rente- og kostnadstak på all forbruksgjeld.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning, og om krav til tydelig synliggjøring av potensielle renter og kostnader i god tid før avtaleinngåelse.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forbrukerkredittdirektivet vurdere rentetak og kostnadstak på usikret forbruksgjeld.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Sakene nr. 1–5 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 42 til og med 47.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Presidenten: Under debatten har Per Vidar Kjølmoen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: II antas å skulle lyde: I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 22-9 skal lyde: § 22-9 Kontingenttrekk I utbetalingen av sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger etter denne loven kan Arbeids- og velferdsetaten foreta trekk av fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond. Trekk av fagforeningskontingent i ytelser etter første ledd forutsetter at det er fastsatt regler om kontingenttrekk i tariffavtalen. Kontingenttrekk kan bare gjennomføres når det er inngått avtale om dette mellom Arbeids- og velferdsetaten og fagforeningen. Trekk av fagforeningskontingent i ytelser gjennomføres ikke når arbeidsgiver forskutterer ytelsen. Arbeidsgiver til den som har rett til ytelsen, skal sende nødvendige opplysninger om kontingenttrekk til Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetatens ansvar er begrenset til å gjennomføre kontingenttrekket og overføre beløpet til fagforeningens oppgitte konto. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen her. II i lovvedtaket blir III»

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Anmerkningen til lovvedtak 47 er dermed vedtatt. Lovvedtaket, med den vedtatte anmerkning, vil bli satt opp til tredje gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Presidenten: Sakene nr. 7–9 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 48 til og med 50.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Oda Indgaard på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 71 LS (2025–2026) sendes tilbake til regjeringen».

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med prisinformasjon som oppgis for bensin og diesel.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig finansiering for veiprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke tilsvarende bompengeandelen som følger av Prop. 85 S (2025–2026).»

Presidenten: Under debatten er det satt fram 21 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–12, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 13, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 14, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 15, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 16, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 17, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 18, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 19, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 20 og 21, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utviklingen av Fensfeltet benyttes som et pilotprosjekt for praktisk utprøving av arealnøytralitet i store industriprosjekter av nasjonal betydning, herunder ved å vurdere løsninger på tvers av kommunegrenser for å redusere samlede natur- og arealkonsekvenser.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig mineralselskap som, i tett samarbeid med private aktører, skal utvikle, forvalte og sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige mineralressurser.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede kapitaltilgangen for mineralprosjekter i Norge, herunder vurdere hvordan instrumenter i virkemiddelapparatet som Eksfin og Siva kan støtte opp under utviklingen av en kommersiell mineralnæring som del av norsk industrisatsing.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Prosess21 et oppdrag om å undersøke potensialet for kommersielt uttak av kritiske og strategiske råmaterialer fra avgangsmasser og industriavfall med utgangspunkt i sidestrømsdatabasen over slike råmaterialer.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bygge videre på etablerte kompetansemiljøer, og etablere et nasjonalt senter for både mineralutvinning og sirkulære mineralverdikjeder. Senteret skal bidra til å utvikle lønnsomme markeder og verdikjeder for gjenvinning av mineraler fra industriavfall, sidestrømmer og andre sekundære råstoff.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre rask innlemmelse og implementering av EUs Critical Raw Materials Act i EØS-avtalen og i norsk rett innen 2026, for å styrke mineralsamarbeidet med Europa, forbedre rammevilkårene for sirkulærøkonomi og gi norske mineralprosjekter bedre tilgang til status som europeisk strategisk prosjekt.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan fremme resirkulering av kritiske råmaterialer fra blant annet EE-avfall og farlig avfall (f.eks. katodeavfall fra aluminiumsindustri). Utredningen bør sees i sammenheng med Prosess21 samt vurdere mulige synergier mellom resirkulering og utvinning av jomfruelige materialer.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–12, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi utviklingen av Fensfeltet status som nasjonalt prioritert prosjekt, og sikre rask fremdrift i nødvendige tillatelser og avklaringer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre rask fremdrift for en statlig reguleringsplan for Fensfeltet, grunnet dens store strategiske og sikkerhetspolitiske betydning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for EU-midler for finansiering og utvikling av norske mineralprosjekter.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen overfor EU og i bilaterale relasjoner støtte Rare Earths Norway sin søknad om å bli strategisk europeisk prosjekt i EU.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen overfor EU og ledende industrinasjoner i Europa arbeide for å etablere en felles innkjøpsordning og garantert minstepris for sjeldne jordarter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forbedre incentivene for vertskommuner som åpner for næringsvirksomhet basert på naturressurser, slik som mineralvirksomhet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen anvende hurtigspor for utvikling av Fensfeltet og komme tilbake til Stortinget dersom eventuelle innsigelser forsinker prosessen og kan løses gjennom lovendringer eller annen forankring i Stortinget for raskere behandling.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles norsk-svensk mulighetsstudie for felles verdikjeder for sjeldne jordarter fra Fensfeltet og forekomsten utenfor Kiruna i Sverige, slik som initiativet REEtec for separasjon av jordarter på Herøya er et eksempel på.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at thorium kan utvinnes som et biprodukt fra Fensfeltet og bidra til å styrke en norsk verdikjede for radiofarmaka, herunder for neste generasjons kreftbehandling, hvor Norge har kompetansefortrinn.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og forenkle konsesjonsprosesser for mineralprosjekter, slik at lønnsomme prosjekter kan realiseres raskere.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tidsfrister og forenklinger i konsesjons- og planprosesser for mineralprosjekter, med sikte på vesentlig kortere saksbehandlingstid.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre stabile og konkurransedyktige rammevilkår for mineralnæringen, herunder gjennomgang og reduksjon av skatter og avgifter som svekker investeringsevnen.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskriftene til mineralloven og annet relevant regelverk gir nødvendige verktøy for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser, herunder god kontroll med eierskap ved forvaltningen av tillatelser for kritiske mineraler.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 sende på høring de varslede forskriftene om nasjonal sikkerhet i mineralloven.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføra ei uavhengig konsekvensutgreiing av handelsavtalen med MERCOSUR-landa, for å sikra eit tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag om avtalen sine konsekvensar for miljø, klima og menneskerettar.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa oppretta eit sivilsamfunnsforum for systematisk oppfølging av Noreg sine forpliktingar i handelsavtalen mellom EFTA og MERCOSUR og tilhøyrande dialog mellom norske styresmakter og representantar frå sivilsamfunnet.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikra at handelsavtalar Noreg deltar i, inneheld juridisk bindande reglar om berekraft, på lik linje med andre reglar i avtalane.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 3, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål:

Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte), samt inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)?

Innst. 340 S (2025-2026) og Innst. 341 L (2025-2026) sendes tilbake til komiteen i påvente av Høyesteretts betenkning.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Prop. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.»