Maria Aasen-Svensrud (A) [13:40:41] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et grundig arbeid i en nokså komplisert sak. Jeg vil innledningsvis også understreke at dette er en sak mange har arbeidet med over tid, og det er positivt at vi nå tar et viktig steg videre i arbeidet med å forbedre regelverket for fripoliser og garanterte pensjonsprodukter.

Proposisjonen fra regjeringen har som hovedmål å skape en bedre balanse mellom trygghet for de garanterte pensjonsytelsene og behovet for høyere avkastning og bedre regulering av pensjonene over tid. Mange fripoliseinnehavere har over flere år opplevd svak regulering av sine ytelser. Dette er et problem regjeringen har tatt på alvor, og som vi har tatt på alvor.

For det første foreslås det endringer i reglene om bufferfond. Regjeringen vil tydeliggjøre hvordan bufferen skal brukes og bygges ned over tid, særlig i utbetalingsperioden, slik at midlene i større grad faktisk kommer pensjonistene til gode. I tillegg foreslås det å lovfeste hvordan gjenstående buffer ved død skal håndteres. Her går komiteens flertall lenger enn regjeringen og foreslår at slike midler i sin helhet skal tilbakeføres til de øvrige kundene, noe som styrker kundenes andel av overskuddet.

For det andre foreslås det å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital. Dette er et viktig grep. I dag kan egenkapital som tilføres for å oppfylle garantier, bli permanent bundet, noe som gjør selskapene mer forsiktige i sin forvaltning. Med lånt egenkapital kan selskapene ta noe høyere risiko og dermed oppnå høyere forventet avkastning til kundene, samtidig som garantiene opprettholdes. Flertallet støtter dette og foreslår også justeringer som skal bidra til at ordningen får bedre effekt.

For det tredje inneholder proposisjonen flere forenklinger for fripoliser med investeringsvalg. Blant annet foreslås det at investeringsvalg som er gjort før uttak av pensjon, som hovedregel videreføres i utbetalingsperioden. Det foreslås også enklere regler for informasjon og rådgivning samt større fleksibilitet for små pensjonsytelser. Dette vil redusere byråkrati og kostnader og gjøre ordningen mer brukervennlig.

Komiteens flertall støtter hovedinnretningen i proposisjonen. Samtidig fremmes det flere anmodningsvedtak. Blant annet ber flertallet regjeringen evaluere regelendringene innen 2030 og sikre nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale ordninger, og å vurdere om flere kunder, særlig yngre, bør få tilgang til investeringsvalg.

Det er også fremmet en rekke mindretallsforslag, som jeg antar at partiene selv vil redegjøre for, men det illustrerer at det fortsatt nok er en vei å gå videre, og at dette nok ikke er siste gangen Stortinget vil diskutere fripoliser. Men det er et godt og viktig steg i riktig retning, og vi satser med dette på at det vil komme pensjonistene til gode.

Tom Staahle (FrP) [13:44:02]: Først vil jeg benytte anledningen til å takke saksordføreren for den jobben som er lagt ned, og takke resten av komiteen for samarbeidet.

Dette er en sak som handler om noe helt grunnleggende, nemlig tryggheten for folks pensjon. Det snakkes varmt om forbedringer i pensjonssystemet, om fleksibilitet og muligheter og høyere avkastning, men for mange pensjonister oppleves virkeligheten som en litt annen. De siste årene har altfor mange opplevd at pensjonen deres står stille, samtidig som prisene øker. Nå har vi enda en runde med endringer, og spørsmålet er jo ikke hva som er intensjonen, men om dette faktisk vil gi bedre pensjon. Svaret er: bare delvis.

Hovedinnholdet i saken er hvordan pensjonsmidler i garanterte pensjonsprodukter, særlig fripoliser, skal forvaltes. Regjeringen foreslår bl.a. endringer i bruken av bufferfond, innføring av såkalt lånt egenkapital og forenklinger for investeringsvalgene. Målet er å gi høyere avkastning og mer fleksibilitet, og det framstår som et godt og rett mål. Samtidig må vi ta inn over oss realitetene, og det er at mange pensjonister over tid har opplevd svak regulering av pensjonene sine. Midler som kunne gitt økt utbetaling, har i stedet blitt stående i bufferfond. Det betyr i praksis lavere kjøpekraft for vanlige folk, for dem som har jobbet et langt liv og forventer en trygg og forutsigbar pensjon.

Fremskrittspartiet er tydelig på at pensjon først og fremst er den enkeltes penger. Det er oppsparte midler som tilhører folk – ikke systemet, ikke selskapet og ikke staten. Derfor mener Fremskrittspartiet at regelverket i større grad må sikre individuell råderett, mer forutsigbarhet og reell valgfrihet. Det er krevende at regjeringen på flere områder går bort fra klare, rettighetsfestede regler og i stedet gir mer makt til pensjonsleverandørene gjennom skjønnsbaserte løsninger. Det kan svekke kundenes stilling. Kjernen i utfordringen er enkel: Pensjonen øker ikke nok, og så lenge det ikke stilles tydelige krav til oppregulering, vil dette problemet bestå. Da hjelper det i utgangspunktet lite med tekniske justeringer og nye modeller.

Men Fremskrittspartiet er opptatt av at avkastningen skal komme pensjonistene til gode. Overskudd fra pensjonsmidlene må ikke bli liggende i systemet. Det skal bidra til høyere utbetalinger. Derfor løfter vi fram betydningen av tydelige og bindende regler for nedbyggingen av bufferfond, bedre informasjon til kundene og tiltak som sikrer jevnere oppgradering av pensjonsmidlene. Kjernen i dette er at pensjonen skal være til å leve av og være en trygghet den dagen arbeidslivet tar slutt. Det handler om tryggheten til folk.

Vi er også av den oppfatning at dette ikke er siste gang vi kommer til å diskutere pensjon fra denne talerstolen og i denne salen. Vi har et felles ansvar for å jobbe fram gode rettigheter for pensjonstakerne der ute, og vi kommer til å bidra i det arbeidet også framover. Denne saken er et steg i riktig retning, men dette er, som saksordføreren sa, en komplisert sak, og det er ikke det siste vi kommer til å se av den.

Jeg tar også opp forslagene til FrP og mindretallet i saken.

Henrik Asheim (H) [13:47:16]: La meg begynne med å takke saksordfører for svært godt arbeid i å lose denne viktige, men også kompliserte saken gjennom Stortinget på en god måte.

Denne saken handler i bunn og grunn om noe av det viktigste vi har i vårt velferdssamfunn: tryggheten for egen pensjon. Det handler om å sikre at folk får det de har opptjent, men også å sørge for at pensjonsmidlene forvaltes på en trygg måte som gir best mulig avkastning over tid.

I dag behandler vi forslag til endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter. Bakgrunnen er en vedvarende utfordring: balansen mellom trygghet og avkastning. For strenge regler har ført til at store midler blir stående i bufferfond uten at det kommer pensjonistene til gode. Høyre mener derfor at det er på høy tid å justere kursen. Vi støtter forslagene som legger bedre til rette for at overskudd i større grad kan komme kundene til gode, samtidig som pensjonsleverandørene får mer hensiktsmessige rammer for risikostyring. Dette er sunn økonomisk politikk – trygghet kombinert med nødvendig fleksibilitet.

Et viktig grep er innføringen av såkalt lånt egenkapital. Dagens regelverk kan gjøre pensjonsleverandørene unødvendig forsiktige fordi kapital som brukes for å dekke avkastningssvikt, i praksis blir låst. Med de foreslåtte endringene kan kapital tilføres midlertidig og tilbakebetales når avkastningen blir bedre. Det gir bedre investeringsbeslutninger og over tid også høyere pensjon.

Regelverket for fripoliser har blitt komplisert og lite tilpasset vanlige folk, særlig for dem med små pensjonsytelser. Derfor er det bra at det foreslås enklere regler, bedre informasjon og større fleksibilitet, bl.a. når det gjelder investeringsvalg og utbetalingstid. Dette vil redusere byråkrati og kostnader og gjøre ordningen mer forståelig.

Høyre har et tydelig mål: Vi skal ha et pensjonssystem som både er trygt og gir god avkastning. Folk skal kunne stole på at pengene deres er sikre, men også at de forvaltes på en måte som gir best mulig resultat. Denne innstillingen er et skritt i riktig retning. Den kombinerer ansvarlighet med modernisering, og den setter pensjonistenes interesser først. Derfor vil Høyre også støtte innstillingen i saken.

Marthe Hammer (SV) [13:49:56]: Det er behov for endringar i regelverket for forvaltninga av garanterte pensjonsprodukt. I mange år har desse fripolisane forvalta av livselskapa ikkje hatt noka som helst regulering, noko som har gjeve betydeleg lågare pensjonar enn det som var lova, og som innbetalt pensjonskapital bør kunne sørgje for. Det gjev eit tap for den enkelte pensjonist, men også for samfunnet, ved at store midlar blir forvalta for forsiktig.

Over tid har ein altså opplevd lita eller inga regulering av pensjonsytingane, og det har svekt kjøpekrafta og levekåra til pensjonistane. SV og Raudt er difor i denne saka einig med bl.a. høyringsuttalene til LO og Pensjonistforbundet i at forslaga i proposisjonen ikkje løyser dei grunnleggjande problema knytt til låg avkasting og manglande oppregulering av fripolisar. Vi viser eksplisitt til Fafos rapport frå 2018, Ikke som forventet, som peikar på at det krevst eit meir djuptgripande tiltak for å betre denne forvaltninga. Vi meiner at det er behov for ein ny gjennomgang av ordninga, og at vi må sjå vidare på dei forslaga som ligg i Fafo-rapporten. Vi meiner òg at regjeringa burde sett ned ei slik arbeidsgruppe allereie no i vår for å greie ut meir gjennomgripande endringar i korleis fripolisane blir forvalta og organiserte.

Det er også fleire parti som viser til at den største og mest radikale endringa regjeringa føreslår i proposisjonen, er forslaget om lånt eigenkapital. Vi meiner forslaget bryt med premissen om at endringane skal vere til fordel for kundane, og vi er difor imot regjeringas forslag om innføring av lånt eigenkapital. Vi kan ikkje støtte eit forslag som svekkjer kundane sine rettar og ikkje er i deira interesse.

Eit anna punkt er bufferfond – at dagens reglar om pliktig nedbygging av bufferfond i utbetalingsfasen blir føreslått fjerna og erstatta med krav om at pensjonsleverandørane sjølve skal fastsetje retningslinjer for opp- og nedbygging av buffer. Vi er også kritiske til det og viser igjen til Pensjonistforbundets høyringssvar, som peikar på at desse livforsikringsselskapa har hatt klare insentiv til å halde bufferkapitalen tilbake, ettersom det reduserer behovet for eigenkapital og då avgrensar pensjonspliktene selskapet har overfor kundane. Vi meiner også, i likskap med Pensjonistforbundet, at kravet burde ha vore at den årlege pensjonsutbetalinga utgjer ein bestemt andel av premiereserven, og at den skal tilsvare andel av bufferfondet og utbetalast som eit kronetillegg.

Det siste punktet gjeld investeringsval. Eit breitt fleirtal i høyringsrunden, frå LO, Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet til Finanstilsynet og Fintech Norway, tek til orde for løysingar for å gå i retning av å gje kundane rett til å konvertere frå garanterte fripolisar til fripolisar med investeringsval. Ei slik løysing vil vere positivt for kundane då dei sjølve kan velje investeringsprofil. Vi er difor fleire parti som meiner at regjeringa må kome tilbake med forslag som gjev kundane rett til konvertering frå garanterte fripolisar til fripolisar med investeringsval.

Eg tek opp forslaga våre. Eg trur FrP har teke opp forslag, men det er nokre forslag som SV har saman med andre, og som eg no tek opp. Vidare vil vi stemme subsidiært for forslag nr. 4.

Bjørn Arild Gram (Sp) [13:53:26]: Om enn denne saken kan virke teknisk og til dels lite tilgjengelig, er det en viktig sak, så takk til saksordføreren for godt arbeid.

Nærmere hver femte nordmann har viktige deler av sin framtidige pensjon knyttet til fripoliser, med verdier på flere hundre milliarder kroner. Til tross for, og kanskje også på grunn av, en del endringer de siste årene har regelverket ført til at forvaltningen av fripoliser har gitt tapt kjøpekraft. Mange pensjonister har opplevd liten eller ingen regulering av sine pensjonsytelser. Det kan selvsagt ha store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi. Det er derfor helt nødvendig at det gjøres endringer som tilrettelegger for bedre avkastning av pensjonsmidlene, og at denne avkastningen kommer kundene til gode.

Vi skal merke oss at pensjonskassene for sin del har en kollektiv tilnærming til rettighetshaverne for nettopp å sikre god regulering for både løpende pensjoner og fripoliser. De har jevnt over god bufferkapital, og har vært i stand til å sitte med en høyere aksjeeksponering.

Et sentralt punkt i regjeringens forslag er å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital, med det formål å øke risikovilligheten til pensjonsleverandørene for å øke avkastningsmulighetene. Som en del av flertallet stiller Senterpartiet seg bak dette. Samtidig presiserer det samme flertallet at det ikke skal være et krav om at den lånte egenkapitalen skal tilbakebetales når utbetalingene starter, noe som i praksis ville ha begrenset effekten av tiltaket vesentlig.

I arbeidet med saken har det også kommet fram bekymringer om konsekvensene av å innføre lånt egenkapital for de kommunale ordningene uten videre utredninger eller avklaringer. Det er særdeles viktig at nødvendige avklaringer blir gjort før ikrafttredelse for de kommunale tjenestepensjonsordningene.

I innstillingen strammes også regjeringens forslag opp når det gjelder håndteringen av gjenstående buffer ved død. Gjenstående buffer skal i sin helhet fordeles på gjenværende kunder og ikke deles med selskapet.

Det er samtidig beklagelig at det ikke har blitt flertall for å sikre at det fortsatt skal være regler for nedbygging av bufferfondet tilknyttet fripoliser i utbetalingsfasen. Å fjerne dette kravet vil øke faren for at avkastningen ikke kommer pensjonistene til gode.

Et annet forhold gjelder spørsmålet om muligheten til å konvertere fripoliser til et produkt med investeringsvalg. Senterpartiet mener at dette skal være en mulighet for flere, og jeg viser til at et flertall nå ber regjeringen om å fremme forslag som gjør dette mulig.

Til tross for de endringene som nå kommer, er vi i tvil om dette går langt nok i å sikre kundenes interesser. Det er behov for evaluering og tett oppfølging. Vi er derfor med i et flertall som ber om at endringene som nå vedtas, skal evalueres. Men vi er utålmodige, og er derfor også med på å fremme et forslag som ber regjeringen om raskt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag som bedre kan sikre regulering av fripolisene.

Mímir Kristjánsson (R) [13:56:27]: Dette er en sak som jeg tror det er vanskelig både for vanlige folk og vanlige folkevalgte å skjønne seg på, men den er ikke mindre viktig av den grunn – tvert imot er den helt avgjørende for økonomien til veldig mange pensjonister i Norge.

Når det gjelder fripoliser, altså ytelsesbaserte pensjonsordninger, har problemet over tid vært at pensjonistene har fått altfor dårlig avkastning på sine fripoliser. Resultatet er at de har fått dårligere kjøpekraft og svekkede levekår. En sentral del av dette handler om måten selskapene bygger opp såkalte bufferfond på, som egentlig er ment å sikre pensjonsutbetalingene, men som skjer på en sånn måte at det ikke kommer pensjonistene til gode. Akkurat denne problembeskrivelsen synes det å råde bred enighet om, og det er derfor man har kommet med disse endringene. Spørsmålet er om de forslagene som ligger på bordet fra regjeringen, er tilstrekkelige til løse problemene, og da mener både Pensjonistforbundet og LO at det er de ikke. De etterlyser i tråd med det som har kommet fram i Fafo-rapporten som ble nevnt her tidligere av representanten Hammer, flere og mer inngripende og omfattende tiltak, og at man ser mer grunnleggende på hvordan dette systemet er organisert. Det støtter også vi i Rødt, i likhet med flere andre parti.

En viktig endring som i våre øyne ikke er til det bedre, er ordningen med lånt egenkapital. Finanstilsynet er svært skeptisk til denne ordningen. De mener at den binder folk til pensjonsavtalene sine, at den låser dem til avtalene. De mener at det overfører risiko fra selskap til kunde, og de sier at det vil bety en faktisk reduksjon av kundenes rettigheter sammenlignet med dagens regler. Det sier seg selv at vi ikke ønsker det.

Grunnlaget for hele denne veldig kompliserte diskusjonen er pensjonsreformen og en individualisering av ansvaret for egen alderdom, der man har gått bort fra mer rettighetsbaserte pensjonsordninger og over til i økende grad individuelle spareordninger av forskjellige slag. Det har skapt en jungel av kompliserte regler, det har fratatt folk en stor del av pensjonene sine, og det har skapt økte forskjeller blant pensjonister.

Vi er jo interessert i å diskutere pensjon, både fripoliser og andre ting, og det har vi gjort her flere ganger, men vårt utgangspunkt er, for å parafrasere Cato den eldre: Ceterum censeo pensjonsreformen esse delendam – som jeg tror skal bety: For øvrig mener jeg at pensjonsreformen bør ødelegges.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:59:35]: Det politiske Norge har lenge lagt til grunn at endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter skal komme kundene til gode. Det sier også alle partier nå, men flertallet gjør allikevel det motsatte. Mens avkastningen av all egenkapital knyttet til kontraktene i dag tilføres kundene, kan avkastningen av deler av egenkapitalen nå bli tilført selskapene, som følge av flertallets forslag om innføring av lånt egenkapital.

Regjeringen erkjenner i realiteten at forslaget trolig bare vil gi ulemper for flertallet av fripolisekundene, nemlig de eldre kundene, fordi selskapene neppe vil endre forvaltningen for disse. Bare muligens vil forslaget være en fordel for de yngre, men på en måte som er helt opp til selskapene.

Arbeidsgruppene nedsatt under både Solberg og Støre har ikke anbefalt forslaget av hensyn til kundene. Sistnevnte ekspertgruppe skriver:

«Gevinsten for leverandør motsvares av like stort tap for kundene hvis forvaltningen er uendret.»

Finanstilsynet går tydelig mot forslaget. De peker på at forslaget gjør at leverandørenes solvens blir enda mer avhengig av framtidig rente og forsterker leverandørenes insentiver til å plassere midler i langsiktige obligasjoner, noe som altså ikke vil gi kundene høyere forventet avkastning.

Siden lånt egenkapital heller ikke skal følge med ved flytting, peker tilsynet på at det vil undergrave flyttemarkedet. Forslaget vil også i flere tilfeller føre til redusert pensjon for kundene. Det gjelder både ved omregning til nedkortet utbetalingstid og ved eventuell konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg. Premisset fra forbruker- og arbeidstakersiden om at finanstilsynet må sørge for at tiltaket faktisk kommer kundene til gode, lar seg ikke gjennomføre. Det sier både tilsynet og regjeringen.

En rett til konvertering til fripoliser med investeringsvalg, derimot – som KrF foreslår – kan gi kundene en sikker endring i forventet avkastning, uten usikkerheten og ulempene som lånt egenkapital gir. At flertallet likevel stemmer for lånt egenkapital og mot å gi kundene en rett til konvertering til investeringsvalg, er uforståelig og alt annet enn kundevennlig.

I tillegg til KrFs forslag vil vi stemme for forslaget om en snarlig evaluering av lånt egenkapital.

Statsråd Jens Stoltenberg [14:02:32]: Forvaltningen av garanterte pensjonsprodukter har blitt diskutert og utredet over lang tid. Lavt rentenivå og økende levealder har over tid gjort det krevende å opprettholde realverdien av pensjonsytelsene. Forslagene som er til behandling i dag, skal legge til rette for effektiv forvaltning av pensjonskapitalen og en rimelig fordeling av overskuddet på forvaltningen. Det er også et mål å gjøre det enklere å tilby fripoliser med investeringsvalg, der kundene selv kan tilpasse forvaltningen av pensjonsmidlene.

Nivået på pensjonen avhenger av forvaltningen av kapital i markedet. Regelverket må gi gode insentiver til den som bestemmer forvaltningen, fordele risikoen på en god måte og gi tilstrekkelig trygghet for pensjonen til kundene.

Fripolisene forvaltes med en avkastningsgaranti og slik at overskudd fra gode år kan settes av i en avkastningsbuffer som kan benyttes i dårlige år. Det sentrale er å sørge for at buffermidlene bidrar til økte pensjonsutbetalinger over tid.

Markedsrenten har de senere årene økt og er nå høyere enn gjennomsnittet av avkastningsgarantiene. Kontraktene er mer lønnsomme nå, og økt fleksibilitet for leverandørene gir mer rom for å tilpasse forvaltningen av pensjonsmidlene. Lovforslaget åpner derfor for såkalt lånt egenkapital. Målsettingen er at leverandørene skal ta noe høyere risiko i forvaltningen og gi kundene noe høyere forventet avkastning. Samtidig vil kundene fortsatt få minst den pensjonsytelsen de er lovet.

Vi vil følge med på hvordan pensjonsleverandørene tilpasser sin forvaltning av kapitalen og evaluere lovendringene innen 2030, slik flertallet ber om. Vi vil også bidra til nødvendige avklaringer for kommunale ordninger før reglene trer i kraft.

Mange kunder kan ønske å si fra seg garantien i bytte mot selv å bestemme hvordan kapitalen skal forvaltes. Det er få pensjonsleverandører som tilbyr det. Lovforslaget inneholder forenklinger for fripoliser med investeringsvalg, slik at det skal bli attraktivt for flere å tilby produktet.

Flertallet ber om at regjeringen fremmer ytterligere justeringer i disse reglene for at flere kunder som vil være tjent med det, kan få tilbud om investeringsvalg. Det skal regjeringen følge opp.

Jeg er glad for at flertallets forslag samlet ivaretar målsetting om effektiv forvaltning, bedre konkurranse i markedet og sikkerhet for kundenes pensjoner.

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:13:34]: Takk til komiteen for gode ord til saksordfører. Det er hyggelig.

La meg bare avslutte med å si at dette er en sak som tydelig viser hvor kompleks pensjonspolitikk kan være i praksis. Som flere av komiteens medlemmer har vært inne på, står vi overfor flere hensyn som trekker i mange ulike retninger. På den ene siden skal vi sikre trygghet for allerede opptjente rettigheter. Garantiene ligger fast. På den andre siden må vi sørge for at pensjonsmidlene faktisk gir avkastning og regulering over tid, slik at pensjonene ikke taper seg i verdi.

I tillegg må vi legge til rette for et regelverk som er forståelig, rettferdig og praktisk å forvalte, både for kundene og for pensjonsleverandørene. I arbeidet med denne saken har vi fått tydelige innspill fra en bredde av høringsaktørene – fra arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiversiden til pensjonsbransjen, tilsynsmyndigheter og interesseorganisasjoner. Det er jo ikke overraskende at disse har ulike perspektiver. Noen har vært særlig opptatt av sikkerhet og forutsigbarhet, andre av avkastning og handlingsrom og noen av rettigheter og valgfrihet for den enkelte.

Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen mener det er et politisk ansvar å veie disse hensynene opp mot hverandre og ikke kun se ett av dem fullt ut. Derfor mener vi at proposisjonen fra regjeringen representerer et balansert steg videre. Den bygger på tidligere reformer, men justerer kursen der vi ser at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad har gitt ønsket effekt, særlig når det gjelder regulering av pensjonsytelser for fripoliseinnehaverne.

Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har klart å samle seg om sentrale deler av denne retningen. Ikke minst er det viktig at flertallet peker på oppfølging. Vi ber om en evaluering av regelverket, vi ber om at regjeringen følger opp utviklingen nøye, og som statsråden bekreftet, vil regjeringen gjøre dette. For Arbeiderpartiet er jo det kjernen. Vi skal ha et pensjonssystem folk kan stole på, det skal være trygt, og det skal også være rettferdig og gi rimelig avkastning over tid.

Så er det, som flere har vært inne på, slik at denne saken nok ikke løser alle utfordringer knyttet til fripoliser, men den bringer oss videre på en måte som tar hensyn til både trygghet, avkastning og fellesskapets ansvar for gode pensjoner.