Even A. Røed (A) [14:17:24] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken, og de ulike partiene vil naturlig nok redegjøre for sine synspunkt selv.

Det er rettferdig å ha et skattegrunnlag som reflekterer de reelle verdiene. Derfor er det også bra at vi har en verdsettelsesmodell som oppdateres sånn at den treffer bedre. Det var aldri et mål at denne modellendringen skulle gi staten økte inntekter. Derfor justerte vi også bunnfradraget i formuesskatten i statsbudsjettet i fjor høst. I dette tilfellet endte det opp med å få større utslag enn forutsett. Effekten var at fra ett år til det andre ble det for store forskjeller på skatteseddelen for folk. Derfor har vi også gjort grep ved å øke innslagspunktet for høy verdisetting av primærbolig fra 10–14 mill. kr, noe som kommer til å bidra til å dempe utslagene og gjøre at flere med primærbolig med relativt sett ordinær verdi, vil betale mindre formuesskatt på boligen enn det som var utgangspunktet med modellendringen.

Jeg mener det er riktig metode for et mest mulig rettferdig skattesystem. Verdiene vi eier, må verdsettes til det de er verdt, og så må vi justere ved å ha ordninger som bidrar til å gjøre skattleggingen mest mulig rettferdig. Akkurat det gjør vi ved å øke innslagspunktet, noe som gir direkte effekt til dem som primært har formuen sin i egen primærbolig. Det er heller ikke riktig å ha en systematisk undervurdering av de dyreste boligene, og det er i hvert fall ikke riktig at en del personer har hatt en for høy verdifastsettelse. Det er vi nødt til å rette opp i. Derfor mener jeg at Stortinget konkluderer rett i denne saken, og så vil regjeringen i revidert nasjonalbudsjett følge opp de justeringene som har blitt varslet tidligere i år.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [14:19:35]: Den 22. desember 2025, for ganske nøyaktig fire måneder og én dag siden, stilte jeg finansministeren spørsmål om det FrP mistenkte var en kraftig økt boligskatt. Finansministeren forsvarte den gang ordningen og kalt den mer rettferdig. Siden den gang har FrP stilt spørsmål, utfordret og funnet eksempler på det motsatte, nemlig at det å øke boligbeskatningen og beskatningen av folks hjem ikke er rettferdig, og at skattesjokket var langt mer omfattende enn det regjeringen selv trodde. Faktisk tok regjeringen inn 500 mill. kr mer. Dette bekrefter at FrPs skepsis den gangen var reell, og jeg er glad for at FrP, som eneste parti, gikk imot den nye boligskattemodellen den gangen.

Det har fra Stortingets side vært krevende å føre tilsyn med regjeringen underveis i saken. Når Fremskrittspartiet har stilt spørsmål som var ganske konkrete, har vi fått veldig generelle svar. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke alle de menneskene som har turt å stå fram og dele hvordan den nye boligskattemodellen har truffet dem og deres økonomi. Jeg tror ikke, hvis disse menneskene hadde valgt å være stille, at vi hadde fått denne endringen i boligskattemodellen som man nå har sett, så jeg vil rette en stor takk til dem for det.

Vi er ennå ikke i mål. Vi vet fortsatt ikke konsekvensene modellen har for eiendomsskatten. Hvorvidt det er et presist grunnlag for selve modellen, er også ubesvart. Fremskrittspartiet har derfor i denne saken fremmet et forslag om at vi midlertidig skal stoppe den nye modellen, og at vi skal nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gjennomgå modellens metode, datagrunnlag, tekniske begrensninger og virkninger for skatteytere og statens inntekter. Grunnen til det er rett og slett at det har vært så mye uklarhet rundt selve boligmodellen. Det handler nesten ikke lenger om man er for høy eller lav beskatning av bolig; det handler om at man skal ha et presist beregningsgrunnlag for den skatten man har. Jeg vil, i lys av endringene man i dag har sett i hytteskatten, utfordre partiene i salen til å tenke seg om en gang ekstra knyttet til de forslagene Fremskrittspartiet fremmet i salen. Hvis man pauser beskatningen av hytter, burde man også pause beskatningen av folks hjem, for prinsippene er akkurat de samme. Det handler om at folk skal være trygg på at den modellen som benyttes for å beregne formuesverdien deres, stemmer.

Jeg vil med dette framsatte Fremskrittspartiets mindretallsforslag.

Henrik Asheim (H) [14:22:33]: Trygghet for eget hjem er en av de mest grunnleggende verdiene vi har i samfunnet. Folk skal kunne stole på at skattesystemet er forutsigbart, rettferdig og bygger på riktige forutsetninger.

I statsbudsjettet for 2026 innførte regjeringen en ny modell for verdsetting av bolig. Dette ble presentert som en teknisk justering – en forbedring som skulle gi riktigere verdier, og som for de aller fleste skulle ha liten eller ingen betydning for skatten. Finansdepartementet anslo en moderat økning i inntektene fra formuesskatten og signaliserte at bare et lite mindretall ville få økt skatt.

Fasiten viser noe helt annet. Folk som har jobbet et langt liv, samvittighetsfullt betalt ned boliglånet sitt og tilfeldigvis bor i et område der mange ønsker å kjøpe boligen deres, fikk en kraftig skatteøkning. Nye anslag fra SSB viste at skatteøkningen er nær dobbelt så høy som først antatt – nærmere 1 mrd. kr. Enda viktigere: Langt flere mennesker enn forespeilet fikk økt skatt. Cirka 200 000 personer fikk høyere formuesskatt, mange av dem med helt vanlige boliger og inntekter.

Skattesystemet må være til å stole på. Det skal ikke være slik at vanlige boligeiere i pressområder plutselig blir definert som rike og får økt skatt fordi verdigrensene ikke har holdt tritt med virkeligheten. Samtidig har noen husholdninger også fått lavere skatt som følge av den nye modellen. Det er viktig å bevare forutsigbarheten også for dem. Derfor trenger vi en løsning som er målrettet, rettferdig og balansert.

Høyres forslag i denne saken er nettopp det. Vi foreslår å heve grensen for den gunstigere verdsettelsen fra 10 til 20 mill. kr. Ved å heve grensen vil vi motvirke de urettferdige skatteskjerpelsene som har oppstått, uten å øke skatten for dem som allerede har fått lettelser.

Dette handler om tillit – tillit til at politiske vedtak bygger på riktige tall, tillit til at skattesystemet er rettferdig, og tillit til at Stortinget griper inn når konsekvensene blir urimelige. Når en reform gir så store og uforutsette utslag, kan vi ikke bare se på. Vi må korrigere kursen.

Så har regjeringen varslet at de vil øke grensen for lavere verdsettelse fra 10 til 14 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Men det er altså ikke vedtatt, og flere av regjeringens budsjettpartnere har signalisert at de ikke vil være med på en slik endring. Derfor har Stortinget i dag muligheten til å gi folk den forutsigbarheten de fortjener, og allerede nå avklare hvordan systemet skal se ut – og dermed også stemme for Høyres forslag. Med det tar jeg opp forslaget Høyre har.

Mímir Kristjánsson (R) [14:25:31]: Det er ikke vanskelig å forstå at det er tøft for folk å få oppjustert verdien på boligen sin fra ett år til et annet eller f.eks. å få en økt skatteregning, og at det er noe som er upopulært. I enkelte tilfeller er det jo store skatteøkninger det er snakk om, så at folk blir misfornøyde med det, er ikke noe å lure på.

Det som er litt selsomt med å følge denne debatten, er jo at de gruppene som blir rammet av disse skatteøkningene, ser ut til å vekke en helt annen type omsorg, forkjærlighet og kampvilje hos den politiske høyresiden enn nær sagt noen annen gruppe her i landet. Det finnes ingen annen sak som kan få høyresiden her i landet til å gå i fakkeltog enn hvis det handler om folks formue. Man får ikke meg til å gå med på at det er en ulempe å bo i et dyrt, nedbetalt hus. Uansett hvordan man snur og vender på det, er det en fordel å bo i et dyrt, verdifullt og nedbetalt hus, og et hus, selv om man bor i det, er en del av ens formuesverdi. Vi mange rabatter på boliger i skattleggingen vår kontra andre formuer, men det er ikke sånn at hus ikke er formue.

Representanten Asheim sa at noen mennesker blir stemplet som rike. Det er altså ikke sånn at skattevesenet i går inn og stempler folk i pannen: rik, fattig, rik, fattig, rik, fattig. De ser på formuesverdien, og hvis formuesverdien kommer over et visst nivå, betaler man formuesskatt. Det gjør også alle andre med formue. Sånn er reglene, og sånn er det også i denne saken.

Det ble forsøkt å så tvil om de rød-grønne partiene skal klare å løse dette. Det er i alle fall ikke noe viktig for Rødt å beholde denne endringen. Det kom et voldsomt omslag over natten, og det er mange gode grunner til å gå tilbake på det. Men det som er viktig for Rødt, er et mer rettferdig skattesystem der de med høye inntekter og stor formue betaler mer i skatt, sånn at vi kan kutte skattene til de pensjonistene som ikke nådde fram i denne debatten, nemlig alle de minstepensjonistene i Norge som ikke eier bolig til 30 mill. kr som er nedbetalt. Hvor ble det av dem oppi dette? Det er jo dem vi i Rødt er opptatt av å prioritere i neste omgang. Det er selvfølgelig ikke noe problem å gjøre om på dette, men da må man finne andre politiske grep som sikrer fordelingen i skattesystemet, sånn at vi sikrer at de som har mye, betaler skikkelig skatt, og at de som har lite, kan betale mindre skatt enn de gjør i dag.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [14:28:49]: Boligen er først og fremst et hjem. For de aller fleste er den ikke noe spekulasjonsobjekt, men rammen rundt familieliv, trygghet og ikke minst tilhørighet. Nettopp derfor er det avgjørende at beskatningen av boliger oppleves som rimelig, forutsigbar og i samsvar med folks faktiske betalingsevne.

Bakgrunnen for denne saken er kjent. Stortinget ba tidligere om en mer treffsikker verdsetting av boliger i formuesskatten, særlig fordi de dyreste boligene over tid var betydelig undervurdert. Regjeringens nye modell, utviklet av SSB, var ment som en teknisk forbedring. Samtidig ser vi nå at endringen har fått større og mer uforutsette utslag enn mange forventet – også for helt vanlige boliger i pressområder.

Det er forståelig at dette har skapt utrygghet. Når ligningsverdien øker kraftig på kort tid uten at inntekten gjør det samme, utfordres det vi kaller betalingsevneprinsippet. Ingen skal måtte vurdere å selge sitt eget hjem for å betale formuesskatt.

Samtidig er det viktig å holde fast ved to ting: For det første er det fortsatt stor usikkerhet om de endelige virkningene av modellen. Vi vet at sikkerhetsventilen finnes, og at flere vil bruke den. For det andre har finansministeren tydelig varslet at regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med justeringer for å sikre at staten ikke får økte inntekter som følge av omleggingen.

KrF mener derfor at Stortinget gjør klokt i å avvente den helhetlige gjennomgangen som nå er varslet. Å suspendere modellen nå, eller gjøre store strukturelle endringer gjennom enkeltforslag, vil kunne skape ny usikkerhet – både for boligeiere og for kommuner som bruker formuesverdier i eiendomsskatten.

For KrF handler dette om balanse. Vi erkjenner behovet for mer treffsikre verdier. Vi tar på alvor de uheldige utslagene som er meldt. Vi mener løsningen bør være helhetlig, godt utredet og forankret i Stortingets ordinære budsjettbehandling. Derfor støtter KrF komiteens tilråding om ikke å vedta de framlagte representantforslagene nå, men heller behandle justeringene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der hele bildet kan vurderes samlet.

Skattesystemet skal stå seg over tid. Det krever både rettferdighet og ro.

Abid Raja (V) [14:31:28]: Ved framlegg av statsbudsjettet for 2026 foreslo finansministeren å legge til grunn en oppdatert modell for beregning av formuesverdier for bolig basert på et forslag fra SSB, dette for å få mer treffsikre anslag på boligenes markedsverdi. Ifølge finansministeren ville om lag like mange boliger få redusert som økt beregnet verdi med den reviderte modellen.

Finansministeren anslo at de fleste skattyterne isolert sett ville få om lag uendret formuesskatt. Om lag to tredjedeler skulle få en økning på under 2 000 kr, mens en tredjedel skulle få økt skatten med om lag 7 000 kr i gjennomsnitt. Det ble anslått at inntektene fra dette isolert sett ville øke med om lag 435 mill. kr med den reviderte modellen.

Så langt jeg har sett, var det ingen partier som var direkte imot endringene som ble skissert. Det var ulike partier, inkludert Venstre, som foreslo redusert skattesats i formuesskatten, som ville medført et lavere skattetrykk.

I finanskomiteens innstilling tok så en samlet komité finansministerens omtale til orientering, uten utfyllende kommentarer. I Stortingets debatt om skatte- og avgiftsopplegget for 2026 ble modellen for beregning av formuesverdier på bolig ikke nevnt av noen partier eller representanter. Så langt, så godt.

I etterkant av Stortingets behandling har det imidlertid vist seg at informasjonen finansministeren hadde gitt, i beste fall var misvisende. Gjennom en rekke oppslag i bl.a. E24 viser det seg at mange boligeiere hadde fått formuesverdien på primærboligen sin kraftig oppjustert. Det har ført til betydelig høyere formuesskatt enn forventet. Nye beregninger fra SSB anslår at skatteinntektene øker med 973 mill. kr. For enkelte skattytere har ikke skatten økt med bare 7 000 kr i året, noen har fått en skatteøkning som innebærer hele 7 000 kr i måneden som følge av endringene.

Jeg har merker meg at finansministeren har lagt fram forslag til justering av beskatningen av boliger. Vi i Venstre mener at det er et skritt i riktig retning og i tråd med deler av representantforslaget vårt, selv om det kan diskuteres om 14 mill. kr er det riktige nivået.

Det mest logiske er at reglene for beregning av formuesverdi av boliger i 2026 baseres på de gamle reglene, som gjaldt i 2025, og at regjeringen utreder konsekvenser av forslaget i tråd med innspill fra Huseierne, slik at Stortinget kan gjøre et opplyst vedtak som gjelder fra 1. januar 2027.

Vi er med på å fremme forslag i innstillingen, ett sammen med andre partier og ett alene. Jeg viser til disse forslagene og tar opp Venstres forslag.

Til slutt vil jeg be finansministeren om rett og slett å rydde opp i problemene han selv har skapt.

Marthe Hammer (SV) [14:34:30]: Det er svært fornuftig å få ei meir rettferdig og korrekt verdsetjing av dyre bustader. Det har SV jobba for lenge, og vi fekk også i førre periode gjennomslag for at vi skulle få denne utgreiinga. Det er her snakk om svært dyre bustader, anten dei er på over 10 mill. kr eller over 14 mill. kr. Det velkjent at dyre bustader over år har hatt ei for låg verdsetjing, og difor er det betalt for lite skatt for desse i forhold til folk som har bustader som ikkje er verdt så mykje. Det er difor bra at det kjem ei utgreiing som viser at det er mogleg å gjere det meir korrekt og meir rettferdig.

Problemet er ikkje at vi ikkje får ei meir rettferdig skattlegging av dei aller dyraste bustadene i Noreg. Problemet er at bustadmarknaden har blitt ein forskjellsmaskin der unge slit med å kome seg inn på bustadmarknaden. Det å eige bustad er og har vore veldig gunstig i Noreg. Samanlikna med andre land er det veldig låg skattlegging av bustader i Noreg. Vi er mange som ønskjer oss lågare skatt på låge inntekter, og at vi skal stimulere til arbeid, og då er det fornuftig i staden å skulle skattleggje formueobjekt som eigedom. «Tax wealth, not work» er ein bevegelse som ønskjer at vi skal vri skattesystemet over til formue og eigedom og ikkje til arbeid.

Det er også ei overdriving at dette var ei skattebombe. Det er nesten 400 000 som har fått mindre skatt no – 230 000 i den første runden og eventuelt no nesten 500 000 med den nye modellen. At nokre får så mykje skattelette, skjøner eg heller ikkje at nokon kan vere ueinig i.

Det er sånn at den endringa som statsråden gjorde for nokre veker sidan, også har nokre utfordringar, når ein endrar frå 10 mrd. kr til 14 mrd. kr. Vi ser at bl.a. dei bustadene som er aller, aller dyrast, også får den største skatteletten.

Dette er openbert ei sak som vi ikkje er ferdig snakka om. Eg er veldig glad for at vi har fått denne modellen oppe og gå, sånn at det er mogleg å få ei meir korrekt og rettferdig verdsetjing av bustader. I ei tid der det blir varsla innstrammingar og at velferda må kuttast, trengst det i eit ansvarleg budsjett inntekter som også bidrar til fellesskapet, og då er det fornuftig å få ei rettferdig skattlegging også av eigedom.

Statsråd Jens Stoltenberg [14:37:41]: I statsbudsjettet i høst innførte regjeringen en oppdatert modell for verdsetting av boliger. Modellen retter opp i urettferdige forskjeller. Med det ble Stortingets anmodningsvedtak fra 2021 om gjøre verdsettingsmodellen mer rettferdig og treffsikker fulgt opp.

Med den gamle modellen ble verdien av de dyreste boligene systematisk undervurdert. En kostbar villa kunne få en vesentlig lavere boligverdi i forhold til den reelle verdien enn en nøktern leilighet i samme område. I den gamle versjonen av modellen ble kommuner brukt som prisområde, bortsett fra i de store byene, der bydeler ble brukt. Ved å ta i bruk betydelig flere beregningsområder gir den reviderte modellen mer presise og dermed riktigere anslag.

Regjeringen har vært tydelig på at staten ikke skal tjene penger på omlegging fra gammel til oppdatert boligverdsettingsmodell. Derfor brukte regjeringen de økte inntektene til å heve bunnfradraget i formuesskatten. Da Statistisk sentralbyrå i januar i år beregnet virkningene av de vedtatte budsjettendringene på nytt, viste det seg at utslagene ble større enn tidligere anslått. Vi gjorde det umiddelbart klart at regjeringen ville komme med tiltak som sikrer at staten ikke skal gå i pluss med omleggingen, og at vi ville dempe store utslag.

Regjeringen vil derfor i revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger til 14 mill. kr, slik at skattereglene blir bedre tilpasset skattegrunnlaget. Med regjeringens forslag vil eiere av de aller dyreste primærboligene fortsatt bidra mer til fellesskapet enn med den gamle modellen for verdsetting, men med et innslagspunkt på 14 mill. kr for dyre boliger blir økningen mindre enn den ellers ville vært. Samlet innebærer denne omleggingen at nær 200 000 skatteytere får en skatteskjerpelse, mens mer enn dobbelt så mange, 450 000, får en skattelettelse. Over fire millioner skattytere får uendret skatt.

Det er viktig for regjeringen at skattesystemet er effektivt, rettferdig og bidrar til omfordeling. Å gå tilbake til den gamle verdsettingsmodellen vil være et steg i feil retning. Uansett ønske om nivå på skattene, bør en kunne være enige om at grunnlaget bør være mest mulig riktig.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [14:54:19]: Jeg tegnet meg fordi det fra finansministerens side ble påstått at FrP vil tilbake til den gamle modellen. Det er ikke riktig. Det Fremskrittspartiet har sagt, er at vi er imot den økningen i proveny som lå i statsbudsjettet. Vi kan gjerne være med og diskutere om man skal ha en presis beregning av formuesverdier, men det vesentlige for Fremskrittspartiet i denne saken har vært hvor mye folk må betale for å bo i sitt eget hjem. Der har vi vært uenig med finansministeren.

Jeg vil adressere noe jeg føler er et lite paradoks i dag. Det er at Senterpartiet sitter helt stille mens denne saken blir diskutert i Stortinget. Samtidig kan lese i E24 at leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, kommenterer positivt på at regjeringen nå dropper den foreslåtte økningen av hytteskatt. Representanten Slagsvold Vedum uttaler til E24 at han egentlig er lettet:

«Det var helt nødvendig at Stoltenberg ryddet den uroen dette har skapt bort. Det var den samme vurderingen jeg gjorde som finansminister i 2024.»

Jeg stiller meg spørsmål om hvordan Senterpartiet kan være lettet over at en økt hytteskatt legges bort samtidig som de sitter helt tause når økt boligskatt diskuteres. Det framstår underlig for meg å se den store forskjellen i de to sakene. Det hadde kanskje vært interessant å høre Senterpartiets egen begrunnelse for hvorfor de velger å se så ulikt på de to skatteøkningene.