Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:03:58]: Vi er mange som snakker om likestilling i den offentlige debatten. Det gleder meg, for det viser at folk bryr seg, og at likestilling fortsatt engasjerer bredt. Det er et sunnhetstegn for demokratiet vårt, for det finnes ingen kvikkfiks når det gjelder likestilling, og det finnes heller ingen kvikkfiksløsninger på de sammensatte utfordringene folk møter i dag.

Arbeiderparti-regjeringen har store ambisjoner for likestillingen i Norge. Vi har fått til mye, og vi har en plan for jobben framover.

Situasjonen i verden er at likestillingen er under press. Utviklingen går altfor sakte til at FNs likestillingsmål kan nås innen 2030. At global likestilling er under press, er ikke en uunngåelig utvikling, men et resultat av politiske valg og manglende investeringer. Ulike velorganiserte og innflytelsesrike aktører, inkludert høyreradikale krefter og enkelte religiøst motiverte organisasjoner og allianser, fremmer en konservativ agenda når det gjelder likestilling. Det mobiliseres spesielt mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert abortrettigheter og seksualundervisning, og grunnleggende rettigheter for LHBT+-personer. Da er det godt å kunne si at vi i Norge opprettholder vårt brede globale engasjement.

Men også i Norge ser vi synkende oppslutning om likestilling, spesielt blant unge menn. CORE Survey 2025 viser en nedgang fra 2022 til 2025 i andelen som mener at likestillingen bør føres videre, både blant menn og kvinner og på tvers av aldersgrupper. Blant kvinnene mener 76 pst. at likestillingen bør føres videre, mens halvparten av mennene svarer det samme. Minst oppslutning om at likestillingen bør føres videre, ser vi blant unge menn.

Så vil jeg være tydelig: Likestillingen har ikke gått for langt. Jeg tror fortsatt helhjertet på verdien av likestilling og vil fortsette jobben med å utjevne forskjeller. Det handler om å gi folk mulighet til å leve et godt liv. Jeg tror faktisk ikke man kan undervurdere økonomisk selvstendighet og et arbeidsliv der kvinner og menn har like muligheter til å delta, utvikle seg og lykkes.

Norge er et foregangsland når det gjelder lik deltakelse for kvinner og menn i arbeidslivet, og det har vært og er et viktig politisk prosjekt. Det er ingen tvil om at dagens generasjon av kvinner og menn nyter godt av dette. For eksempel mener et stort flertall i den samme undersøkelsen at kvinner og menn bør dele ansvaret for hjem og familie likt. Også unge menn støtter opp om en likestilt familiemodell, og dette er interessant.

Noe av det viktigste vi gjør, er å sørge for at vi leverer politikk som alle, både gutter og jenter, kvinner og menn, ser seg tjent med. Da må vi være sikre på at likestillingspolitikken også fanger opp der gutter og menn møter barrierer, faller utenfor eller kjenner på en annen type press enn jenter og kvinner.

Det var også derfor regjeringen satte ned mannsutvalget i 2022, og det er derfor vi i november legger fram en melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. Tiden er inne for en bredere likestillingspolitikk for kvinner og menn. Et viktig poeng med stortingsmeldingen er å anerkjenne at gutter og menn kan møte likestillingsutfordringer som skiller seg fra dem jenter og kvinner opplever.

Regjeringen skal holde fanen høyt for kvinners rettigheter, og vi skal gå i front for at det også er viktig å løfte gutters og menns utfordringer. Vi skal vise at det lønner seg å ta likestilling på alvor, og vi skal vise at man kan ha to tanker i hodet på samme tid. Likestilling er ikke et nullsumspill, og et likestilt samfunn er et bedre samfunn for alle.

Våre velferdsordninger har vært avgjørende for at både kvinner og menn skal få muligheten til å prioritere lønnet arbeid. Andre land kan hente inspirasjon fra Norge.

Arbeiderparti-regjeringen skal ikke bakover på likestillingsfeltet. Tvert imot – vi skal framover, for vi kan, og vi skal, gjøre mer.

Vi har fått OECD til å gjøre en gjennomgang av Norges arbeid med likestilling, og de har undersøkt hvordan norske myndigheter inkluderer likestillingsperspektiv i egen virksomhet. Gjennomgangen er tydelig: Vi kan bli bedre, og likestillingsarbeidet vil tjene på å ha en mer sentral posisjon. Regjeringen gjennomgår og vil vurdere anbefalingene.

Det er viktig for regjeringen at virkemidlene i likestillingspolitikken er hensiktsmessig organisert. Vi ønsker å utrede ansvarsfordelingen og virkemidlene til sentrale aktører som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og tilskuddet til likestillingssentrene.

Videre er et godt og effektivt håndhevingsapparat for diskrimineringssaker avgjørende for å sikre et sterkt og reelt vern mot diskriminering. Vi forbedrer apparatet. Vi vil innføre en frivillig meklingsordning i diskrimineringssaker, og vi effektiviserer saksbehandlingen i nemnda.

For regjeringen står arbeidet med forebygging og bekjempelse av vold og overgrep høyt på dagsordenen, og vi har tatt en rekke grep for at politiet og hjelpeapparatet skal være rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget.

Regjeringens fremste verktøy i arbeidet er opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som løper i perioden 2024–2028. Vi vil få en ny statusrapport for oppfølgingen av planen til sommeren.

Krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for de mest sårbare utsatte for vold i nære relasjoner. Vi har som mål at utsatte, uansett hvilken situasjon de er i, får et krisesentertilbud som er tilpasset deres behov.

Fra 1. januar 2026 trådte endringer i krisesenterloven i kraft. Kommunene har nå en tydeligere plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for personer som ikke kan bruke det vanlige botilbudet. Det er også tydeliggjort at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen, i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet. For å støtte kommunene med å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene ble det etablert en ny tilskuddsordning på 20 mill. kr i 2025.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å utvikle krisesentertilbudet.

For voksne utsatt for vold og overgrep er spredningen av politiets RISK-modell et viktig tiltak. Ved RISK får både den som er utsatt for vold, og den som utøver vold, tilbud om samtaler, sikkerhetsråd og veiledning. Vi har startet implementeringen av RISK-modellen i tre nye politidistrikter i tillegg til Oslo.

Nye regler om omvendt voldsalarm trådte i kraft i april 2024. Det har senket terskelen og ført til en formidabel økning i bruken. Dette er et svært viktig tiltak for å beskytte den som er voldsutsatt, og flytter byrden over på voldsutøveren. I 2025 ble det ilagt rundt 400 omvendte voldsalarmer. Dette er en økning på mange hundre prosent.

En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap, og langt flest som rammes, er kvinner. I 2025 ble fem personer drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. De fem var alle kvinner. Forskning viser at det i syv av ti partnerdrap var registrert partnervold før drapet. Det betyr at det i et flertall av sakene er et betydelig potensial for forebygging.

Det viktigste vi kan gjøre for å redde liv, er å forebygge at vold finner sted. Høsten 2024 satte regjeringen ned en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå alle partnerdrap, for å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Kunnskap fra partnerdrapskommisjonen vil sette oss bedre i stand til å forebygge partnerdrap. Første rapport ventes til høsten.

Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet. En omfangsundersøkelse fra 2023 viser at en av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt i løpet av livet. Samtykkeloven er en milepæl. Loven trådte i kraft 1. juli 2025, og det er viktig for regjeringen at den nye loven gir folk en klar og god forståelse om at bare ja betyr ja.

Flere av utfordringene som voldtektsutvalget pekte på i sin rapport fra 2024, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

I fjor redegjorde jeg for stortingsmeldingen om seksuell trakassering. Nå kan jeg følge opp med et eksempel fra Forsvaret. De siste tallene derfra viser en nedgang i uønskede hendelser fra 2022 for både mobbing og seksuell trakassering. Det viser at systematisk arbeid over tid nytter. Allikevel er tallene høye. Forsvaret fortsetter sitt arbeid og har omfattende tiltak som oppfølging av egen handlingsplan, holdningsskapende arbeid på alle nivåer og etablering av en egen varslingsenhet.

Alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten å være redd for å bli møtt med fordommer, diskriminering eller hets. Det krever politisk handling, og derfor har regjeringen en egen handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi vet at mange skeive, særlig transpersoner, sliter med psykiske helseutfordringer og er mer utsatt for vold og overgrep. Jeg er stolt av at vi har opprettet en egen tilskuddsordning for psykisk helse og livskvalitet for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Regjeringen jobber for å styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold i kommuner og offentlige tjenester, skoler, politiet og Forsvaret samt i minoritetsgrupper, religiøse miljøer og idretten.

Vi vet at skeive er en ekstra sårbar gruppe når det gjelder hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Norge er fokusland i Europarådets gjennomgang for 2026 av hvordan landene arbeider for å forebygge og motvirke hatefulle ytringer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. I februar arrangerte vi en nasjonal rundebordskonferanse sammen med Europarådet. Arbeidet vil gi oss en rapport med analyser og konkrete anbefalinger.

Her i Norge har vi fremdeles høy grad av tillit, men vi må være forberedt på at dette kan utfordres. Derfor må vi forsterke og bevare vår demokratiske beredskap. I vanskelige tider er det ofte minoritetene det går hardest ut over. Det har lenge vært stor tverrpolitisk enighet om kampen mot rasisme og diskriminering, for ingen mennesker skal utestenges eller hetses på bakgrunn av sin hudfarge, etnisitet eller tro. Rasisme skaper uro, mistillit og frykt.

Regjeringen tar offensive grep for å motarbeide rasisme. Vi følger opp handlingsplaner rettet mot ulike former for rasisme. Vi har også økt bevilgningen over tilskuddsordningen Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer til mer enn 26 mill. kr årlig.

Det er ingen tvil om at diskriminering og hets setter spor. Mange samer bærer med seg fortidens behandling som en del av sin identitet, og mange opplever fortsatt diskriminering. Regjeringen tar rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen på største alvor og er i gang med å følge opp vedtakene fra Stortinget. Som en del av oppfølgingen av den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer, er vi i gang med utprøvingen av en ny filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet, i Alta.

Muslimfiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et problem for mange mennesker i Norge. Regjeringen følger opp tiltak i Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, som etablering av muslimsk veiviserordning. Muslimsk Dialognettverk, i samarbeid med flere aktører, har fått oppdraget.

Jødene er en liten minoritet her i landet og er svært utsatt når antisemittisme brer om seg. Som en del av handlingsplanen mot antisemittisme styrker vi bl.a. jødenes egne organisasjoner og viderefører informasjonstiltak mot antisemittisme, herunder ordningen med jødiske veivisere.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold høyt. Alle som bor i Norge, har rett til å leve et fritt liv og oppleve trygghet i hverdagen, uten å bli utsatt for press, trusler, tvang eller vold.

Regjeringen la i fjor fram handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Vi skal styrke rettsvernet til utsatte, gi målrettet informasjon om rettigheter og hjelpetilbud og utvikle ny kunnskap for å lage gode tiltak for framtiden.

I handlingsplanen har regjeringen forpliktet seg til å følge opp utredningen til lovutvalget om negativ sosial kontroll. I juni 2025 fremmet regjeringen den første lovproposisjonen som følger opp utvalgets anbefalinger – utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold. Dette ble vedtatt av Stortinget før jul og kan bidra til å hindre at barn blir tatt ut av landet og utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling.

Regjeringen legger vekt på at foreldre skal ha et likestilt utgangspunkt etter barneloven, slik at både mødre og fedre har mulighet til å gi barna omsorg, gjennom både å tilbringe tid med barna og å ta del i avgjørelser. I fjor vedtok Stortinget en ny barnelov, som bl.a. tar sikte på å gi foreldre et likestilt utgangspunkt etter samlivsbrudd. Regjeringen mener de nye reglene vil forebygge konflikter mellom foreldrene og ivareta barnas behov bedre.

Barnehage er et sentralt element i et likestilt arbeidsliv. Foreldrebetalingen i barnehager er betydelig redusert de siste årene. Nesten alle barn i Norge går i barnehage. I 2026 er maksprisen fortsatt på 1 200 kr per måned. I 189 distriktskommuner er maksprisen på 700 kr, og i Finnmark og Nord-Troms er barnehagene gratis. Ordningene for familier med lav inntekt styrkes videre. Inntektsgrensen for gratis kjernetid økes, slik at flere husholdninger får rett til gratis oppholdstid. Det er nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som utreder hvordan gratis barnehageplass for alle barn i Norge kan innføres, og rapport fra gruppen leveres før sommeren.

Også foreldrebetalingen i SFO er kraftig redusert de siste årene. Det er nå tolv timer gratis SFO per uke for alle elever på 1.–3. trinn. Dette gir familier en årlig besparelse på i gjennomsnitt rundt 20 000 kr per barn. Ordningen har ført til markant økning i deltakelse. Over 90 pst. av elever på 1. til 3. trinn går nå i SFO.

Foreldrepengeordningen kompenserer foreldre for tapt inntekt når de er hjemme med de aller minste barna. Det er et viktig hensyn bak dagens foreldrepengeordning at den skal opprettholde og styrke tilknytningen til arbeidslivet, samtidig som den skal fremme likestilling mellom kjønnene i omsorgen for de minste barna. Regjeringen ønsker derfor å videreføre dagens tredeling av foreldrepengene.

Samtidig har vi et ønske om å forbedre ordningene våre. Undersøkelser har vist at mange, spesielt mødre, tar ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden. I 2024 ble stønadsperioden for 80 pst. dekningsgrad utvidet, slik at foreldre nå får omtrent like mye utbetalt uansett om de velger 80 pst. eller 100 pst. dekningsgrad. Etter endringen velger betydelig flere foreldre lavere kompensasjon og lengre stønadsperiode.

Regjeringen ønsker et mer likestilt arbeidsliv, og noe av nøkkelen er jevnere kjønnsbalanse i utdanningsvalgene. Vi vet at norsk skole har en utfordring: For mange elever mister motivasjonen, og særlig gutter faller fra. Mer praktisk og variert undervisning er et av de viktigste virkemidlene for å snu denne utviklingen.

En mer praktisk, variert og inkluderende skole skaper bedre forutsetninger for at elever gjør valg basert på interesse og mestring, ikke kjønn. Arbeidslivsfaget gir elevene mulighet til å utforske praktiske ferdigheter og ulike yrkesveier lenge før de må velge retning videre. Derfor blir det obligatorisk for alle offentlige og private skoler å tilby arbeidslivsfag på 8.–10. trinn fra august i år.

I dag fordeler kvinner og menn seg ulikt på studieretninger, noe som bidrar til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Et likestilt arbeidsmarked er et mer produktivt arbeidsmarked og skaper bedre forutsetninger for å kunne gi gode tjenester. I 2025 ble Nasjonalt senter for yrkesfag opprettet. Målet til senteret er å styrke fag- og yrkesopplæringen i hele det yrkesfaglige utdanningsløpet for å få flere til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning. Senteret skal også arbeide for en bedre kjønnsbalanse innen yrkesfagene.

Søkertallene til videregående opplæring for 2026 viser at gutter fremdeles velger yrkesfag i større grad enn jenter. 62 pst. av guttene har et yrkesfaglig utdanningsprogram som førstevalg, mens blant jentene gjelder dette 47 pst. Søkertallene følger tydelige kjønnsmønstre, og dette har vært mer eller mindre uendret i mange år. I 7 av 15 programmer står det ene kjønnet for 80 pst. eller mer av søkerne.

Jeg vil også trekke fram at unge menn med innvandrerbakgrunn har vanskeligere for å få lærlingplass enn den øvrige befolkningen. Unge som ikke fullfører videregående utdanning, har syv ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andre jevnaldrende. I den forbindelse vil jeg nevne regjeringens forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram hvor det er mange med innvandrerbakgrunn i målgruppen.

Forskning og utdanning spiller en viktig rolle for politikkutvikling og forvaltning og bidrar til en mer kritisk, mangfoldig og åpen samfunnsdebatt. Kjønnsbalanse blant studenter og vitenskapelige ansatte som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, vil styrke et balansert rekrutteringsgrunnlag til arbeidslivet, øke forskningens troverdighet og relevans, ha betydning for forskningskvalitet og gi et konkurransemessig fortrinn.

En betydelig del av kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet skyldes at ungdom viser tydelige kjønnsdelte preferanser når de velger utdanning. Fra 2026 har Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning fått utvidet sitt mandat til også å omfatte høyere utdanning. Det innebærer at komiteen skal støtte opp om og anbefale tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse og større mangfold blant både studenter og faglig ansatte.

Kvinners deltakelse i arbeidslivet er avgjørende fordi økonomisk selvstendighet gir økt frihet, makt og innflytelse over eget liv. Uten økonomisk uavhengighet mister man muligheten til å ta egne valg. For noen betyr det at det blir vanskelig å bryte ut av et skadelig eller voldelig forhold. Norge har lenge vært et foregangsland når det gjelder lik deltakelse for kvinner og menn i arbeidslivet, men vi er ikke i mål.

Gode rollemodeller er viktig. Amerikansk forskning viser at jenter som vokser opp med mødre som jobber, særlig i fulltidsstillinger, oftere utvikler mer likestilte holdninger og livsvalg og i større grad selv deltar i arbeidslivet. I Norge viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning at foreldrenes rollefordeling mellom arbeid og omsorg har betydning for unges utdanningsvalg og oppfatninger om likestilling.

Frivillig deltid kan indirekte bidra til at kvinner som ønsker heltid, likevel havner i deltidsstillinger, fordi mange kvinnedominerte sektorer utvikler en sterk deltidskultur der arbeidstiden organiseres rundt små stillingsbrøker. Deltidskultur kan oppstå gjennom normer, bemanningsstrategier og turnuspraksis som låser virksomheter til å bruke mange deltidsansatte for å dekke vakter, særlig i helse- og omsorgssektoren. Når frivillig deltid er utbredt, tilpasser arbeidsgivere bemanningen etter dette, og det blir vanskeligere å etablere hele stillinger for dem som ønsker det.

I 2025 fortsatte regjeringen arbeidet med å styrke heltidskulturen gjennom flere sentrale tiltak. Heltidspotten, som er en treårig forsøksordning, finansierte lokale prosjekter som testet nye turnusmodeller, økt grunnbemanning og andre grep for å etablere flere hele stillinger.

Mannsutvalget mener at menn oftere har jobber hvor arbeidslivet i mindre grad blir tilpasset familiens behov. Det skaper samtidig økte forventinger om at kvinner skal være mest hjemme. Derfor har vi sammen med partene satt i gang et prosjekt som skal se på hvordan utvalgte kvinne- og mannsdominerte bransjer jobber med balansen mellom arbeidsliv og familieliv.

I 2025 tjente kvinner 87,9 pst. av menns lønn, et lønnsgap på 12,1 pst. Dette er faktisk en liten økning fra året før, og vi kan ikke akseptere at lønnsforskjellene øker. En del av gapet kan forklares av at kvinner og menn jobber i ulike bransjer eller næringer, har ulik utdanning og erfaring og er i ulike stillinger. Likevel gjenstår en uforklart lønnsforskjell.

Det er ikke formelt besluttet at likelønnsdirektivet skal inn i EØS-avtalen, men vi har grunn til å tro at det vil bli innlemmet, og vi har begynt arbeidet. Arbeidet vil gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, og åpenhet og transparens vil være nøkkelord. Allerede i dag skal norske arbeidsgivere jobbe aktivt med likestilling året rundt. Hvert andre år har arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer plikt til å kartlegge lønn fordelt etter kjønn, dette gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten. Likelønnsdirektivet krever ytterligere verktøy for å vurdere og sammenligne arbeidets verdi og mer åpenhet om startlønn, hvilke kriterier som brukes for å fastsette lønn, og at man rapporterer om lønnsforskjeller i organisasjonen. Så gjenstår det å se hvordan direktivet kan bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i enda større grad.

En større andel innvandrede menn enn kvinner er i arbeid. I 2025 var 70 pst. av mennene og 65 pst. av kvinnene registrert sysselsatt. Blant befolkningen som helhet gjaldt det 79 pst. av mennene og 75 pst. av kvinnene. Særlig kvinner fra land i Asia, Afrika og land i Europa utenom EU, EFTA og Storbritannia har lav sysselsettingsgrad. En viktig forklaring på dette er at de har kommet som flyktninger og/eller mangler utdanning og kompetanse fra hjemlandet. Samtidig ser vi tegn til endring. Det er små kjønnsforskjeller i sysselsetting blant norskfødte med innvandrerforeldre, og andelen i arbeid er i denne gruppen høyere blant kvinner enn blant menn.

For mange innvandrerkvinner står langt unna arbeidsmarkedet og trenger grunnleggende kvalifisering for å komme i arbeid. Dette er en utfordring for den enkelte kvinnes økonomi og selvstendighet, men også for familiens økonomi, for barn som vokser opp i lavinntekt, for velferdssamfunnet og i et likestillingsperspektiv.

Tilskuddsordningen Jobbsjansen retter seg mot nettopp denne gruppen. Jobbsjansen har i en årrekke vist seg å levere gode resultater. I snitt har 75 pst. av deltakerne i ordningen gått direkte ut i arbeid eller utdanning etter fullført program de siste årene. Regjeringen styrket Jobbsjansen med ytterligere 23 mill. kr i 2026. Dette innebærer at 100 flere hjemmeværende innvandrerkvinner får hjelp til å komme ut i jobb. I år etablerer vi også en forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram til enda flere.

Regjeringens hovedmål er å sikre et samfunn der alle kan delta på lik linje. Vi er fortsatt ikke i mål. Personer med funksjonsnedsettelser møter ennå på barrierer som hindrer full likestilling. Jobbsøkere som bruker rullestol, må sende nesten dobbelt så mange jobbsøknader som søkere uten funksjonsnedsettelser, for å bli innkalt til intervju. En større andel av personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering, sammenliknet med befolkningen ellers.

Stortinget vedtok i desember 2025 regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i menneskerettsloven. Lovendringen trådte i kraft 1. januar og er en milepæl i norsk likestillingshistorie. Nå har menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse den plasseringen den skal ha – i menneskerettsloven med forrang.

Regjeringen vil også revidere strategien for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse og tar sikte på lansering i høst.

Kjønnsbalanse innen ledelse er et spørsmål om rettferdig fordeling av muligheter og makt. Det handler om å sikre at kvinner og menn har like reelle muligheter til å nå lederposisjoner, uavhengig av kjønn.

I staten har likestillingsarbeidet som har pågått gjennom mange år, gitt gode resultater. I 2025 var 48 pst. av de øverste lederne i direktoratene kvinner. Blant departementsrådene var det 59 pst. kvinner. Videre var det 47 pst. kvinner blant ekspedisjonssjefene. Om vi ser på alle statlige lederstillinger under ett, var flertallet kvinner, nemlig 53 pst. Vi fortsetter å følge med og rapporterer om utviklingen i statsbudsjettet.

Staten som eier har tydelige forventninger til selskapene med statlig eierandel når det gjelder medarbeidere og mangfold, likestilling og inkludering. Staten forventer at selskapene har tydelige mål og tiltak.

Selskaper med statlig eierandel går foran. Andelen kvinnelige administrerende direktører i disse selskapene var 42 pst. ved utgangen av 2024. Til sammenligning var andelen kvinnelige administrerende direktører blant de 200 største selskapene i norsk næringsliv bare 17,5 pst. Også i konsernledelsen og på ledernivået under konsernledelsen har utviklingen over tid når det gjelder gjennomsnittlig kvinneandel, vært positiv. Gjennomsnittlig andel kvinnelige aksjonærvalgte styremedlemmer var 46 pst. i mars 2025. Oppdaterte tall for 2025 inngår i statens eierrapport, som legges fram i juni.

Dersom norsk næringsliv skal møte omstillingsbehovene vi står overfor, må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Dette gjelder også på styrenivå. Som kjent trådte de nye reglene om at maksimalt 60 pst. av styremedlemmene i mellomstore og store selskaper kan ha samme kjønn, i kraft i 2024. Lovendringen har virket. Andelen aksjeselskaper med kjønnsbalanse i styret har økt til over 40 pst. Tallet gjelder alle aksjeselskaper med tre eller flere medlemmer i styret.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten stiller krav til staten både som arbeidsgiver og som myndighetsutøver og tjenesteleverandør. Dette tar vi på alvor, og jeg vil trekke fram noen eksempler.

Behovet for å integrere et kjønnsperspektiv i sikkerhets- og forsvarsarbeidet er tydelig. Forsvaret har som offentlig myndighet i tillegg et ansvar for å implementere et kjønnsperspektiv og motvirke diskriminering i all sin virksomhet, også når det gjelder operativ aktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret integrerer et kjønnsperspektiv i undervisningen og oppdaterer nasjonale planverk, reglement og øvingsdirektiver med et kjønnsperspektiv.

I 2023 gjennomførte skatteetaten en større kartlegging knyttet til forskjellsbehandling og diskriminering i prosesser som leder fram til leveranser til borgerne. Klare saksbehandlingsrutiner, maskinell saksbehandling og faste forretningsregler gir svært lav risiko for diskriminering. Men arbeidet identifiserte også noen risikoer. Det handler om holdninger, ubevisste holdninger og stereotypier, digitalt utenforskap og framtidig bruk av kunstig intelligens. Skatteetaten har siden kartleggingen utarbeidet en retningslinje for etatens bruk av kunstig intelligens, som vil bidra til å redusere risiko for forskjellsbehandling dersom kunstig intelligens tas i bruk.

Tolletaten møter publikum både gjennom digitale tjenester og gjennom fysisk kontroll ved grensepasseringer. I begge tilfeller innebærer dette utøvelse av offentlig myndighet som stiller krav til likebehandling, respekt og tillit. Etaten har derfor over tid hatt oppmerksomhet rettet mot hvordan likestillings- og ikke-diskrimineringshensyn ivaretas i møte med publikum, både digitalt og i fysisk kontroll.

I fiskerisektoren er arbeidet for å fremme likestilling og hindre trakassering et kontinuerlig arbeid. Det er nå en positiv utvikling hvor flere kvinner velger en karriere innen fiskeriene. I mars ble det inngått en ny samarbeidsavtale mellom myndighetene og fiskerinæringen som skal styrke arbeidet for likestilling.

God helse er en grunnleggende forutsetning for god livskvalitet, deltakelse og sosial trygghet. Norge har en god helse- og omsorgstjeneste, også når vi sammenligner oss med resten av verden. Samtidig er det flere faktorer som spiller inn på helsen, og som gjør at enkelte grupper av befolkningen opplever særskilte utfordringer. Menn har flere tapte leveår, mens kvinner har dårligere helse gjennom hele voksenlivet. Det er altså reelle kjønnsforskjeller med tanke på hva som forårsaker sykdom hos menn og kvinner.

I 2024 ble det registrert 739 selvmord. Dette er det høyeste antallet registrerte selvmord i Norge noensinne. Tre av fire som tar sitt eget liv, er menn. Samtidig er det langt flere selvmordsforsøk blant kvinner. Bak hvert eneste selvmord er det en person, en skjebne, en familie og et nettverk. Regjeringen tar dette på dypeste alvor. Vi har startet arbeidet med å lage en ny, spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Denne skal ha et tydelig kjønnsperspektiv og bidra til bedre forståelse og tiltak rettet mot grupper med særlig høy risiko – som menn.

Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester og følger nå opp den langsiktige kvinnehelsestrategien. Ventetidene til behandling for kvinnesykdommer skal videre ned, kvinner med plager i forbindelse med overgangsalderen skal få bedre hjelp, og vi skal sørge for et likeverdig behandlingstilbud for kvinner med endometriose, adenomyose og lipødem. Forskningsrådet har nylig lyst ut 90 mill. kr – midlene skal gå til å etablere et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning, og 87 mill. kr skal finansiere forskningsprosjekter med særlig vekt på overgangsalder og kvinners livsfaser.

Helsedirektoratet skal også der det er relevant, legge et kjønnsperspektiv til grunn når direktoratet leverer beslutningsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet. Kjønnsperspektivet skal innarbeides ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.

Helsenorge.no presenterte i fjor en egen side for kvinnehelse som gir kunnskapsbaserte råd for alle livsfasene til kvinner. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning jobber nå, sammen med bl.a. Kilden kjønnsforskning, med å etablere en portal for formidling av kunnskap om kvinners helse. Dette håper vi vil stimulere til bedre bruk av eksisterende kunnskap og ny forskning.

Mennesker med funksjonsnedsettelse har ofte hyppigere kontakt med helse- og omsorgstjenestene enn andre. Regjeringens mål er at alle innbyggere skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig være helhetlig og tilpasset den enkelte.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg om brukerstyrt personlig assistanse – som en oppfølgning av utredningen Selvstyrt er velstyrt og innspillene som kom inn i forbindelse med behandlingen av NOU-en. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i løpet av året.

Internasjonalt ser vi et stadig økende press og angrep på kvinners rettigheter, skeives rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp. USA får følge av flere land i sin aktive motstand mot særlig trygg abort og LHBT+-personers rettigheter. Dette, sammen med kutt i finansiering av bl.a. likestillingstiltak og organisasjoner, får alvorlige negative ringvirkninger. Vi står trygt i vårt globale engasjement. Vi fortsetter å fremme kvinners rettigheter og likestilling, både politisk og finansielt. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av hovedprioriteringene i utviklingspolitikken.

Innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold har vært høyt prioritert i Norges humanitære innsats gjennom en rekke aktiviteter i 2025. Gjennom EØS-midlene bidrar vi aktivt til å fremme kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i 15 av EUs medlemsland.

Hovedmålsettingen med Norges innsats for kvinner, fred og sikkerhet er å bidra til bærekraftig fred og sikkerhet, både nasjonalt, regionalt og globalt. Norge ledet Women, Peace and Security Focal Points Network med Japan i 2025. Ministermøtet som ble holdt under FNs generalforsamling, hadde bred politisk deltakelse og konkluderte med fornyet forpliktelse for å gjennomføre sikkerhetsrådsresolusjon 1325.

Norge leder Call to Action on Protection from Gender-Based Violence in Emergencies. Beskyttelse mot kjønnsbasert vold og respons til overlevende skal prioriteres i alle humanitære kriser. Dette må også ivaretas i reform av det humanitære systemet.

Ved siden av Utenriksdepartementet har både Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet egne planer for gjennomføring av handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Dette er særlig viktig i arbeidet med totalforsvaret.

I oktober deltok jeg på ministermøtet om likestilling i G20. I flere av arbeidsgruppene var uenigheten om likestilling så grunnleggende at den hindret konsensus. I gruppen dedikert til å diskutere kvinners rettigheter og likestilling oppnådde vi ikke konsensus – i hovedsak fordi ett land nektet å godta bruken av ordet kjønn. Mitt budskap var klart: Vi kan ikke akseptere tilbakeskritt. Rettighetene vi har oppnådd, må forsvares, og vi må fortsette å arbeide for framgang.

I år var tema for FNs kvinnekommisjon tilgang til rettigheter og rettsvern. Norge deltok aktivt i forhandlingene, som var enda mer krevende enn tidligere år og endte i en avstemning der USA som eneste kommisjonsmedlem stemte mot sluttdokumentet. USA la fram en resolusjon om å definere kjønn til å bety kvinner og menn – som ble avvist.

Den nordiske stemmen for likestilling markerte seg også tydelig under kvinnekommisjonen. Jeg og mine nordiske kolleger formidlet et klart budskap: Rettighetsbasert familiepolitikk styrker familiene og bidrar til økt livskvalitet for alle. I en tid hvor enkelte aktører internasjonalt forsøker å begrense kvinners og LHBT+-personers rettigheter under henvisning til såkalte familieverdier, står altså de nordiske landene samlet om et motsatt perspektiv. Dette arbeidet inngår i satsingen Pushing for Progress, som Norge vil lede neste år under formannskapet i Nordisk ministerråd.

Norge tar også en aktiv og ledende rolle i Europarådets arbeid mot kjønnsbasert vold som president for partskomiteen til Istanbul-konvensjonen.

Selv om vi er et foregangsland på likestilling internasjonalt, er vi ikke i mål med likestillingen her hjemme – ikke mellom kvinner og menn og ikke på de andre diskrimineringsgrunnlagene. Derfor skal denne regjeringen fortsette på den viktige veien vi har startet, og følge i sporene til våre forgjengere.

Når vi ser et stadig økende press og angrep på kvinners rettigheter, skeives rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp, skal Norges svar være mer likestilling. Dette viktige arbeidet ser jeg fram til å fortsette med, både nasjonalt og globalt.