Marthe Hammer (SV) [12:51:57]: Det er vår; det er lønsforhandlingar. Frontfaget har kome i mål, men tilsette i restaurantbransjen har gått i streik. Folk i hotell- og restaurantbransjen står streikevakt for seg sjølv og kollegaene sine for eit lønsløft i ein bransje med dei lågaste løningane i landet, slik at vanlege folk, kollegaene deira, kan ha noko igjen når handlekorga og bustadutgiftene er betalte. Det krev ei lønsauke som er så høg at ho ikkje straks blir nulla ut av at vanlege utgifter er høgare enn før.

Den bekymringa har ikkje landets toppleiarar, for samtidig med at vårsola skin på dei streikande, blir det levert rapportar om at leiarløningane fortsett å auke mykje meir enn vanlege løningar – også i selskap der staten er dominerande eigar.

La meg berre ta nokre eksempel: DNB-sjef Kjerstin Braathen hadde i fjor ei samla løn på 18,7 mill. kr. Det er 10,6 pst. meir enn året før. Yara-sjef Svein Tore Holsether auka løna med nær 7 pst. i fjor, til 17 mill. kr. Holsether er også president i NHO. Equinor-sjef Anders Opedal fekk ein kompensasjon på 23 mill. kr i fjor. Dermed auka løna med 1 mill. kr. Telenor-sjef Benedicte Fasmer fekk 16,18 mill. kr i løn. Kongsberg Gruppens sjef, Geir Håøy fekk 14,39 mill. kr i 2025.

Noko av det beste med Noreg er den norske modellen for lønsdanning, der konkurranseutsett industri forhandlar først for eit nivå på lønsauken som næringsliv og norsk økonomi toler. Den hadde ei ramme på 4,4 pst. Likevel ser vi at frontfagsramma openbert ikkje gjeld for norske toppleiarar i statlege selskap, og det gjeld heller ikkje sjølv om dei statlege selskapa har fått tydelege signal frå regjering og storting om at ein forventar moderasjon. Forventninga er uttrykt både i eigarskapsmeldinga og i eigne retningslinjer, men selskapa bryr seg ikkje.

I eit oppslag i VG for fem år sidan, i mars 2021, kravde Jonas Gahr Støre statleg leiarlønsfrys om han kom til makta. Den gong då var det framleis pandemi. Han oppfordra då Høgre-regjeringa til å sjå på korleis den akutte pandemien auka ulikskapen, og at det gjorde det nødvendig å ta grep for å bremse lønsfesten for leiarane i det offentlege og i selskap der staten hadde eigardel. Sidan den gong har vi hatt krig i Ukraina, dyrtid, auka renter og matkøar som aldri har vore så lange – og no, til sist, endå ein krig, i Iran.

Ulikskapen har auka. Medan vanlege folk har fått det tøffare, har altså dei på toppen stukke frå. Det gjeld ikkje berre milliardformuane som veks enormt på svært få hender. Det gjeld også løna til toppleiarane. Medan vanlege folk blir bedne om moderasjon, folk står og streikar utanfor hotella, og regjeringa varslar innstramming i velferda, fortsett altså leiarlønsfesten i dei statlege selskapa.

No har regjeringa styrt i fem år, og leiarløningane fortset å stige til nye høgder. Det er ingenting som tyder på verken moderasjon eller ansvarskjensle når DNB-sjefen får ei solid lønsauke på 10 pst.

For fem år sidan sa Støre til VG at «de ikke bare vil oppfordre, men handle», og at dei ville ha «kontroll over lederlønnsgaloppen». Kvar har det blitt av handlinga, og på kva måte meiner statsråden at regjeringa har fått kontroll på leiarlønsgaloppen? Og kva slag signal tenkjer statsråden at desse leiarlønene sender til Fellesforbundet og resten av fagrørsla som tek ansvar for heile den norske lønsmodellen, og som samtidig står med streikevestar for å heve løna innan hotell- og restaurantbransjen så mykje at det faktisk er mogleg å leve av den, når toppsjefane i statlege selskap openbert meiner dei fortener langt over dobbelt så høg lønsauke som resten av oss?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:56:34]: Ja, det er sesong nå for lederlønn, og det får alltid mye oppmerksomhet, både i mediene og på Stortinget. Det har jeg forståelse for. Store lønnsforskjeller treffer en viktig nerve når det gjelder rettferdighet hos mange av oss.

Spørsmålet fra interpellanten gjelder ett konkret selskap i statens portefølje, altså DNB Bank. Staten eier 34 pst. av aksjene i selskapet og utøver altså sin eiermyndighet sammen med øvrige aksjonærer på generalforsamlinger, og DNB skal avholde denne senere i dag. Samtidig må vi også løfte diskusjonen. Eierpolitikken, som Stortinget sluttet seg til da man behandlet eierskapsmeldingen for 2023, legger premissene for hvordan staten som eier både bør og skal opptre, og det er min jobb å følge opp.

Eierskapsmeldingen slår fast at lønnen til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og skal ta hensyn til moderasjon. Det skal altså ivaretas. I tråd med selskapslovgivningen, som det også er viktig å si her, er det styret og ikke eierne som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det betyr at det er styret som skal vurdere hvilket lønnsnivå som er nødvendig og tilstrekkelig for at selskapet skal kunne tiltrekke seg og beholde ledende ansatte.

Interpellanten spør hvordan regjeringen vil bruke eierposisjonen mer aktivt for å sikre moderasjon. Staten kan gjennom stemmegivning på generalforsamling følge opp at selskapenes lønnspolitikk legger opp til at styrene skal gjøre moderasjonsvurderinger, men staten forventer også at godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, slik at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere.

Staten er altså største eier i flere av Norges største selskaper. Det er virksomheter som har stor betydning for Norge, med mange tusen norske arbeidsplasser. Dersom godtgjørelsene i disse selskapene ikke forblir konkurransedyktige, vil gjøre det krevende å få de gode lederne, noe som på sikt kan gi dårligere resultater for selskapene, og derfor også være ødeleggende for det norske statlige eierskapet.

Styret gjør heller ikke jobben sin om de ikke sørger for konkurransedyktighet for å beholde de gode lederne. Det er derfor viktig at styrene følger opp, og at styrene vurderer og ikke minst vektlegger både konkurransedyktighet og moderasjon. Her kommer jo selskapenes begrunnelse i lønnsrapportene inn. Styrene forventes der å redegjøre for hvorfor de mener at lønnsjusteringene er nødvendige, og i tråd med statens eierpolitikk knyttes begrunnelsene ofte opp til lønnsnivåene i sammenlignbare selskaper. Det er fordi selskapene ofte konkurrerer om den samme kompetansen.

Staten kan selvfølgelig stemme mot de lønnsrapportene, men når styrene har fulgt selskapets egne retningslinjer, og de har redegjort for sine vurderinger, sånn som staten forventer, skal også staten opptre som en ansvarlig eier, for staten fastsetter ikke lønnsnivåene. En ansvarlig eier innfører heller ikke lønnsfrys, sånn som SV også tidligere har foreslått. Det bryter med aksjelovgivningens rollefordeling mellom eier og styret, og statens eierpolitikk har ligget fast i en årrekke, også gjennom skiftende regjeringer.

Denne regjeringen foreslo for Stortinget en eierskapsmelding som nå er vedtatt, og det er da også det vi nå styrer etter. Samtidig kan jeg forsikre om at regjeringen er opptatt av moderasjon. Nettopp derfor strammet vi til forventningene til styrene rundt det, og det er også grunnen til at moderasjonspolitikken har en effekt. Staten er som nevnt eier i noen av de største selskapene i Norge, og lønnsnivået i Norge er betydelig lavere enn i våre naboland. Når vi ser på oversikten over de 25 best betalte topplederne i norske selskaper på Oslo Børs, er selskapene hvor staten er eier, heller ikke lønnsledende der.

Oppfølgingen fra staten må altså skje innenfor de rammene som lovgivningen gir, og som ikke minst eierpolitikken gir, men det er ikke det samme som at vi ikke har forståelse for at det er reaksjoner og debatt rundt dette.

Dette er en viktig debatt om hvordan politikken skal begrense økte forskjeller i samfunnet, men debatten bør ikke kun basere seg på lønningene til et fåtall enkeltpersoner i selskaper hvor staten er eier – selv om jeg igjen forstår at noe av det kan framstå fjernt for folk flest. Politikken må ha et bredere nedslagsfelt, sånn at en langvarig og god eierpolitikk ikke legges til side, for regjeringen er opptatt av å ha både et omfordelende skattesystem og gode velferdstjenester som er for alle. Derfor er jeg glad for at vi har fått til – til nå og forhåpentligvis i framtiden – gode budsjetter som også er omfordelende, sammen med også partiet SV.

Marthe Hammer (SV) [13:01:48]: Som statsråden sjølv sa: I dag er det generalforsamling i DNB. Banken har dei siste åra levert enorme overskot, blant anna fordi renta for vanlege folk har auka kraftig. Mens vanlege folk har fått høgare buutgifter og strammare økonomi fordi DNB har tent svært godt på eit høgt rentenivå, hadde DNB-sjef Kjerstin Bråthen i fjor ei samla løn på 18,7 mill. kr. Det er 10,6 pst. meir enn året før. DNB-sjefen får altså ein lønsauke som er langt over dobbelt så høg som det vanlege folk kan forvente å få. Det er fullstendig uansvarleg.

I eigarskapsmeldinga, som statsråden også var inne på – og som eit samla storting har stilt seg bak – heiter det ikkje berre at moderasjon er noko ein skal ta omsyn til i fastsetjing av leiarløningane. I eigarskapsmeldinga står det også at dersom veksten i samla godtgjering eller i enkelte godtgjeringselement er større for leiande tilsette enn for tilsette elles, anten prosentvis eller kronemessig, er staten oppteke av at styret gjev ei særskild grunngjeving i lønsrapporten for selskapet.

10 pst. lønsauke til DNB-sjefen er betydeleg og langt over frontfagsramma. Har statsråden bedt om, og fått, denne særskilde grunngjevinga som retningslinjene krev når leiarløna aukar meir enn den generelle lønsauken i selskapet? Og kva tenkjer næringsministeren å gjere i dagens generalforsamling? Har vi fått denne grunngjevinga, og vil statsråden for ein gongs skyld gjere noko meir enn berre å forvente moderasjon frå selskap der staten er ein dominerande eigar, og faktisk stemme for sine eigne retningslinjer og imot den enorme lønsauken til DNB-sjefen? Har statsråden vurdert om det skal få nokon konsekvensar for styremedlemene som ikkje følgjer retningslinjene frå Stortinget og regjeringa, som at statsråden f.eks. vurderer å skifte ut eventuelle styremedlemer som ikkje følgjer opp moderasjon?

Statsråd Cecilie Myrseth [13:04:08]: Den typen vurderinger gjør vi før hver eneste generalforsamling. Det er den jobben vi er satt til å gjøre, basert på de forventninger som staten har, som er vedtatt her i salen. De er jo helhetlige. Ja, man skal gi særskilt begrunnelse, og det er noe vi tar stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det skal vi også gjøre når det er generalforsamling i dag.

Det er ikke sånn som interpellanten her sier, at det er vurderinger regjeringen ikke gjør. Det gjør vi, men det må vi gjøre på en forsvarlig, ansvarlig måte, i tråd med de føringene som Stortinget har gitt, som også er styringssignalene og dermed forventningene som vi som statlig eier gir.

Jeg vil igjen minne om at dette er et av de viktigste selskapene i Norge. DNB skaper store verdier og viktige arbeidsplasser rundt om i hele landet vårt. Vi som er i regjering nå, har også vært opptatt av en større balanse mellom konkurransedyktige betingelser og moderasjon. Derfor har man strammet til det i eierpolitikken som er nå. Likevel er det fremdeles styrene som har ansvaret for å styre og gjøre de vurderingene. Så er det vår jobb å vurdere om en har fulgt de retningslinjene eller ikke når man kommer til generalforsamlingene, og ikke minst i den kontinuerlige eierdialogen vi har med det enkelte selskap.

Det er ikke sånn at staten bare griper inn og fastsetter lønn eller senker lønn. Det vil ikke være i tråd med de prinsippene vi styrer etter. Jeg kan i hvert fall garantere at vi gjør disse vurderingene kontinuerlig – og når vi skal gjøre dem, i forbindelse med de ulike generalforsamlingene – også når det kommer til DNB.

Marthe Hammer (SV) [13:06:23]: Det er urolege tider. Det er krig i Ukraina og krig i Iran, prisane aukar, og det er varsla ytterlegare renteauke, Mens andre får høgare bustadlån og mindre på konto, vil altså DNB mest sannsynleg gå med endå større overskot komande år. Men det kan ikkje bety at sjefen i DNB kan fortsetje å få ein lønsauke som langt overgår resten av lønsauken i Noreg.

I krevjande tider, der vanlege folk får det tøffare, er det ekstra viktig at regjeringa styrer og sikrar ei utvikling som får dei økonomiske forskjellane ned, sikrar velferda og stiller opp om den norske modellen for lønsdanninga. Og i ei slik tid ikkje berre kan, men bør regjeringa handle. Regjeringa kan begynne å gjere alvor av sine eigne retningslinjer om moderasjon, ikkje berre som ei forventning, men som får konsekvensar, og som blir etterfølgt.

Det er altså fem år sidan Støre sjølv sa at han var open for lønsfrys og for å stoppe leiarlønsgaloppen. SV har føreslått leiarlønskommisjon og lønsfrys for dei høgast løna leiarane, som Arbeidarpartiet sjølv måtte gjennomføre når dei sat i opposisjon. No kan dei gjennomføre når dei sit i posisjon. Det er openbert at det går godt i banksektoren, og at det er rom for å hente inn meir til velferda og sikre at ikkje berre dei aller, aller høgast løna toppleiarane får løn, men at det også er mogleg å hente inn meir frå banksektoren for å sikre velferda. Det gjeld spesielt også på finansskatt. Men i dag, på DNBs generalforsamling, handlar det ganske enkelt om at regjeringa kan stemme i tråd med eigne og Stortinget sine reglar og styringssignal, og med det vise at det ikkje berre er tomme ord, men reell handling som må til om denne leiarlønsgaloppen skal stoppast.

Statsråd Cecilie Myrseth [13:08:36]: Først vil jeg bare avvise en påstand som kommer gang på gang. Det er ikke sånn at staten ikke handler i tråd med Stortingets vedtak og egne vedtatte retningslinjer. Det gjør vi selvfølgelig. Men vi er satt til å være ansvarlig for forvaltningen av noen av de viktigste selskapene vi har i Norge. Det er utrolig viktig for inntektene til landet vårt, som vi lager statsbudsjettet på, og som vi bruker på velferd. Det å være statlig eid kan heller ikke være en konkurranseulempe for disse selskapene. Det er også et viktig prinsipp.

Jeg tenker at vi må se litt videre på det. Når man skal vurdere både moderasjon og konkurransedyktighet, handler det også om sammenlignbare selskaper, selskaper det er naturlig å sammenligne oss med, og der har jeg vist til tallene som man helt åpent kan lese på Oslo Børs.

Så er det helt riktig at denne regjeringen har vært opptatt av å sikre moderasjon inn i forventningene til styrene. Derfor har vi en eierpolitikk som er som den er, som også er strammet til, men vi må ikke glemme at det ikke kan være en ulempe å være statlig eid. Disse selskapene er ufattelig viktige for landet vårt, ikke minst for verdiskaping, for vår velferd og for arbeidsplasser, og da skal vi selvfølgelig fortsette å styre i tråd med den eierskapspolitikken som Stortinget har vedtatt. Det gjør vi. Så jeg tar fullstendig avstand fra påstanden om at vi ikke forholder oss til vedtatt politikk i Stortinget.