Marius Arion Nilsen (FrP) [13:11:11]: Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Så vil jeg redegjøre kort for komiteens behandling av representantforslaget om terskelverdier for revisjon av stiftelser. Med det sagt vil jeg også rette en takk og gi ros til Senterpartiets representanter Pollestad og Gram for å ha klart å samle komiteen.

I dag har alle stiftelser revisjonsplikt, uavhengig av størrelse. Det finnes ingen unntaksordning, ingen dispensasjonsadgang. Aksjeselskaper og frivillige organisasjoner har begge terskelverdier som fritar de minste fra revisjonsplikten. Det har ikke stiftelsene. Konsekvensen er at en liten stiftelse med eksempelvis 80 000 kr i egenkapital er underlagt de samme kravene som en stor, næringsdrivende stiftelse. Det er ikke er rimelig. Dette er en samlet komité enig i.

Komiteen tilrår derfor Stortinget å gjøre følgende vedtak:

«I

Stortinget ber regjeringen innføre terskelverdier for revisjon av stiftelser, som i hovedsak samsvarer med fritakene som gjelder for små selskaper, med sikte på innføring i løpet av våren 2027.»

Videre:

«II

Stortinget ber regjeringen vurdere og foreslå forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon med særlig fokus på revisjon av stiftelser.»

Stiftelser, foreninger og trossamfunn er viktige samfunnsaktører, og penger brukt på unødvendig administrasjon er penger tatt fra formålet de er opprettet for å ivareta. Komiteen forutsetter selvsagt at hensynet til åpenhet og forsvarlig kontroll ivaretas, men mener regelverket i dag er skjevt og bør rettes opp.

Jeg anbefaler med dette komiteens tilråding.

Ruth Mariann Hop (A) [13:13:04]: Denne saken handler om at små stiftelser skal få bruke mer på formål og mindre på byråkrati. Stiftelser spiller en utrolig viktig rolle i samfunnet vårt. De bidrar til frivillighet, lokalt engasjement og viktige samfunnsformål, og de har ofte svært begrensede midler.

I dag er regelverket slik at alle stiftelser har revisjonsplikt, uansett størrelse. Det betyr at små stiftelser med minimale inntekter og eiendeler påføres betydelige revisjonskostnader. Det er strengere enn for både små aksjeselskaper og frivillige organisasjoner, og det er i mange tilfeller ute av proporsjon med virksomheten.

Arbeiderpartiet mener, i likhet med resten av komiteen, at dette er uheldig. Når administrative kostnader blir for høye, går det direkte ut over stiftelsens mulighet til å støtte formålet de er opprettet for. Derfor støtter vi nå at det innføres terskelverdier for revisjonsplikt for stiftelser, i hovedsak på linje med fritakene som allerede gjelder for små selskaper.

Alle statsrådene jobber i dag med et forenklingsarbeid der målet er å redusere administrative byrder og frigjøre tid på sine felt i både offentlig og privat sektor. Med dette forslaget ber vi også regjeringen om å vurdere forenklinger og andre kostnadsreduserende tiltak tilknyttet revisjon. Dette handler ikke om å svekke kontrollen, men om å styrke ideell sektor, for åpenhet, tillit og forsvarlig forvaltning er avgjørende for legitimiteten til stiftelser. Det skal selvsagt ligge fast framover.

Målet er et mer treffsikkert regelverk som reduserer unødvendig byråkrati og lar stiftelsene bruke midlene der de trengs mest, og samtidig sikre nødvendig kontroll. Slik kan vi legge bedre til rette for at stiftelser kan gjøre jobben sin, til beste for lokalsamfunn og fellesskap over hele landet. Derfor støtter vi forslaget til vedtak slik det foreligger.

Erlend Larsen (H) [13:15:22]: Stiftelser er en bærebjelke i det norske sivilsamfunnet. De driver kulturarbeid, idrett, forskning og velferd – ikke for profitt, men for gode formål. Derfor er det paradoksalt at vi i dag har et regelverk som behandler en liten lokalstiftelse med 80 000 kr i egenkapital på nøyaktig samme måte som en stor næringsvirksomhet, med full revisjonsplikt, uansett størrelse, og ingen mulighet for dispensasjon. Sammenlign det med aksjeselskaper, som kan fravelge revisjon ved under 7 mill. kr i driftsinntekter, eller frivillige organisasjoner, som har relativt høye terskelverdier for revisjonsplikt. Stiftelsene har ingen slik sikkerhetsventil.

Halvparten av registrerte stiftelser har bokført egenkapital under 1 mill. kr. For disse virksomhetene kan revisjonskostnaden utgjøre en betydelig andel av midlene de skulle brukt på formålet sitt. Det er ikke god forvaltning. Det er sløsing med ideelle ressurser.

Høyre støtter innstillingen: terskelverdier for revisjonsplikt som i hovedsak følger fritakene for små selskaper, med innføring våren 2027. Vi støtter også at regjeringen vurderer ytterligere forenklinger. Samtidig vil jeg understreke at kontroll og åpenhet må ivaretas. Tilliten til stiftelsessektoren er verdifull. Målet er ikke å fjerne tilsyn, men å forenkle og forbedre.

Høyre stemmer for innstillingen.

Statsråd Jens Stoltenberg [13:17:03]: Som komiteen peker på, er stiftelser et viktig supplement til både offentlige og kommersielle virksomheter. Jeg er enig med komiteen i at vi bør legge til rette for at stiftelser kan bruke mest mulig av sine midler til formålet de er opprettet for å ivareta.

Det er uheldig om små stiftelser må bruke uforholdsmessig mye av sine midler til revisjon. Jeg er derfor enig med komiteen i at vi bør vurdere om de minste stiftelsene kan få unntak fra revisjonsplikten. Det er naturlig å se hen til modellen for unntak som allerede finnes for små aksjeselskaper og for små frivillige organisasjoner.

Jeg vil samtidig minne om at det er gode grunner til at stiftelser har revisjonsplikt. Revisor er allmennhetens tillitsperson ved revisjon av årsregnskap. Denne rollen er særlig viktig for stiftelser som ikke har eiere som kontrollerer styrets forvaltning. Det må vi ha i mente når vi vurderer om små stiftelser skal få unntak og hvor terskelen for unntak skal ligge.

Vi må også vurdere hvilke konsekvenser et fritak fra revisjon kan få for Stiftelsestilsynets kontroll med stiftelsene. Vi må unngå å legge til rette for økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse.

Det er derfor ikke gitt at terskelverdiene for fritak fra revisjon for stiftelser bør være de samme som for aksjeselskaper. Målet må være at reglene innrettes slik at de bidrar til at stiftelsene kan bidra til formålet de er opprettet for, men innenfor trygge rammer.

Gjeldende revisorlov trådte i kraft i 2021. Loven skal bidra til å sikre tillit til regnskapsinformasjon og revisors uavhengighet og faglige kompetanse. Loven gir ikke særskilte forenklinger ved revisjon av små foretak eller for revisjon av stiftelser. God revisjonsskikk innebærer imidlertid at revisor tar hensyn til størrelsen og kompleksiteten til den som revideres. Vi bør likevel vurdere om det er mulig å gjøre forenklinger ved revisjon av små foretak og stiftelser, som ikke går på bekostning av formålet med loven.

Geir Pollestad (Sp) [13:19:33]: Eg vil takka komiteen for å ha gjeve samla tilslutning til Senterpartiets forslag om å innføra terskelverdiar for revisjon av stiftelsar som samsvarar med fritaka som gjeld for små selskap. Det er viktig, og det er ei viktig forenkling som ligg i det.

Eg ønskte å høyra statsråden sitt innlegg før eg skulle halda mitt innlegg, og eg må seia at eg vil tilrå statsråden og regjeringa å lesa Stortinget sitt einstemmige vedtak. Der står det faktisk at ein ber regjeringa om å innføra terskelverdiar. Eg høyrer finansministeren snakka om at ein skal vurdera dette. Nei, den vurderinga har Stortinget gjort. Dette er noko Stortinget ønskjer. Då må regjeringa gjennomføra dette på ein ansvarleg og god måte.

Når det gjeld grensene, meiner eg at Stortinget går ganske langt i å peika på at dei skal samsvara med fritaka som gjeld for små selskap. Det går eg ut frå at regjeringa vil følgja opp i tråd med Stortingets vedtak. Og igjen: Dette er eit viktig vedtak for forenkling i Noreg.