Erlend Larsen (H) [11:55:26]: Jeg holder dette innlegget på vegne av sakens ordfører, som er fraværende på grunn av et oppdrag utenfor Oslo i dag. Han vil takke for samarbeidet i komiteen. Det avdekker at det er større enighet mellom partiene enn det som kommer til uttrykk med tanke på flertall for noen av forslagene.

Det virker å være bred enighet om at virkemiddelapparatet vårt, og herunder Nysnø, bør evalueres og vurderes nærmere. Fondet er relativt nytt, ut fra at det har 10–15 års investeringshorisont. Det ble opprettet i 2018. og en stor del av investeringene ble gjort i 2022.

Det er tidlig å si noe om resultatene, men det er Høyres klare holdning at Nysnø i likhet med Investinor, Siva og andre deler av virkemiddelapparatet må tåle å bli målt på resultater, oppnåelse av målsettinger ut fra mandat og kunne endres ved behov.

Rødt og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i ønsket om å legge ned Nysnø. Det er en bemerkelsesverdig koalisjon, og den fortjener et klart svar.

La meg starte med det Høyre er enige med forslagsstillerne om. Vi deler diagnosen om at det norske virkemiddelapparatet er for stort, for fragmentert og for dårlig evaluert. Vi mener statlige ordninger skal begrunnes, gjennomgås og forbedres. Det er ikke kontroversielt – det er god politikk. I den sammenheng kan det nevnes at vi i vårt alternative statsbudsjett foreslo å kutte virkemiddelapparatet med 6 mrd. kr og heller gi det i skattelette. Men det er stor forskjell på å rydde opp i virkemiddelapparatet og å vedta nedleggelse av et fond i stortingssalen uten at vi engang vet hva vi egentlig avvikler.

Nysnø er ikke et subsidieprogram. Det krever ikke nye statlige bevilgninger. Kapitalen er allerede investert. Fondet reinvesterer avkastningen. Og viktigere: Nysnø fungerer i stadig større grad som et fond-i-fond-instrument – det stiller kapital til side som private investorer kan investere sammen med. Det er en vesensforskjell fra den typen aktiv næringspolitikk som handler om å kaste statlige penger etter prosjekter ingen private vil røre.

Norsk Venturekapitalforening er tydelig. NHO er tydelig. DNBs analyse «Vekstlandet Norge 2026» er tydelig. Norge henger etter, ikke bare i forhold til USA, men etter i europeisk sammenheng når det gjelder tilgang på risikokapital i tidlig fase. Mens Sverige har bygget opp et selvforsterkende kapitaløkosystem som har gitt verden Spotify og Klarna, ser vi norske gründere flagge ut til Stockholm, London og San Francisco.

Svaret på den kapitaltørken er ikke å gjøre den verre. Høyres diagnose er klar: Den viktigste årsaken til at privat kapital ikke strømmer inn i norsk næringsutvikling, er formuesskatten. NOU 2018: 5 var eksplisitt på dette. Det er der den store systemendringen må komme. Skattenivået for norsk næringsliv må ned på samme nivå som i øvrige nordiske land. Men inntil vi har løst det strukturelle problemet, er det ikke god politikk å fjerne de broene som faktisk finnes.

Med dette tar jeg opp Høyres forslag.

Ruth Mariann Hop (A) [11:58:33]: Jeg må også takke komiteen for godt samarbeid og gode diskusjoner i denne saken. Den handler egentlig ikke om Nysnø alene. Den handler også om at vi står i en tid som krever at vi tenker noen nye tanker. Det handler om – for det første – hva slags industri- og næringspolitikk Norge skal føre i møte med omstillingen vi står i, og – for det andre – om staten skal bidra til at nye næringer blir bygd der markedet i dag svikter, eller om markedet skal bære hele risikoen alene også i tidlig fase, der vi vet at kapitalen ofte ikke kommer av seg selv.

I Arbeiderpartiet mener vi at vi trenger en aktiv næringspolitikk, og vi trenger verktøy som gjør omstilling mulig i praksis. Nysnø er i dag et av disse verktøyene. I 2017 ble Nysnø etablert for å løse et helt konkret problem: dokumentert mangel på risikokapital både i Norge og Europa for tidligfase-selskaper som utvikler ny teknologi som kan kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser.

Det er viktig å understreke at Nysnø investerer på markedsmessige vilkår, alltid i lag med private aktører. Staten kan ikke eie mer enn 49 pst., private investorer aldri mindre enn 51 pst. Det betyr ikke at staten plukker vinnere, men utløser privat kapital, deler risiko og tar del i verdiskapingen på lik linje med andre.

Tidligfase-investeringer har en tidshorisont på 10–15 år. En stor del av kapitalen til Nysnø ble tilført så sent som i 2022 og 2023. Å kreve klare konklusjoner om avkastning allerede nå er rett og slett økonomisk misvisende.

Det er også viktig å minne om at dette er penger som ikke er vekke. Verdiene ligger i selskaper, i teknologi, kompetanse og arbeidsplasser som utvikles over tid.

Når det gjelder klimaeffekten, som det også blir stilt spørsmål ved, har Nysnø vært med på å utvikle internasjonale rammeverk for måling og rapporterer allerede om unngåtte utslipp, både realiserte og framoverskuende. Hvis vi skal nå klimamålene våre, må vi utvikle løsninger før utslippskuttene kan komme i stor skala.

Arbeiderpartiet er opptatt av at virkemiddelapparatet skal fungere best mulig. Derfor er vi allerede i gang med en helhetlig gjennomgang av dette. Det vi sier nei til i dag, er å trekke ut én ordning av virkemiddelapparatet på nåværende tidspunkt og dermed skape usikkerhet rundt dette, som nettopp er avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet. Der prøver vi å få sett på det store bildet i forhold til virkemiddelapparatet.

Derfor støtter Arbeiderpartiet komiteens tilråding i saken, at representantforslaget ikke blir vedtatt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:01:36]: Mens jeg i forrige i sak kritiserte Rødt, skal jeg her gi dem honnør. Det er veldig godt å se at det finnes et parti på venstresiden som er imot sløsing, og som faktisk begynner å forstå at økt statlig pengebruk helt ukritisk ikke er en god idé.

Grunnen til at vi ikke stemmer for forslaget til Rødt, er at vi mener en utredning her er meningsløs. Det er en dårlig idé, hele Nysnø, hele klimafondet. Det var en dårlig idé da Venstre fikk gjennomslag for det i Solberg-regjeringen, og det er en dårlig idé nå. Vi ønsker å legge det ned og tilbakeføre pengene. En utredning vil forsinke den prosessen, og det er derfor vi stemmer imot. Vi har konsekvent, siden 2022, tatt til orde for å legge ned Nysnø og tilbakeføre pengene.

En stor del av disse pengene investeres i andre fond, og det er veldig spesielt at vi skal ha et statlig klimafond som investerer i andre fond. Det er også interessant og verdt å bemerke at behovet for sånne typer klimafond kommer av en urealistisk og useriøs klimamålsetting, som gjør at man kan rettferdiggjøre å kaste milliarder etter symbolsk klimapolitikk.

Jeg er helt enig med det som ble sagt i sted fra saksordføreren, fra Høyre, om at vi mangler risikokapital i Norge. Vi mangler gode investeringsmiljøer. Det er dessverre på grunn av at mange har blitt jaget på flukt av Støre-regjeringen, som har økt formuesskatten betraktelig, som har økt utbytteskatten betraktelig, og som har ført en særdeles uforutsigbar næringspolitikk. Det beste hadde vært at man reverserte det og innførte lavere skatter og avgifter og en forutsigbarhet – ikke økt risiko, som den politiske risikoen i Norge har blitt med dagens regjering.

Regjeringen forsøker å plukke vinnere, men de har i stor grad plukket tapere. Det har også Nysnø gjort. Derfor ønsker vi å legge det ned. Jeg håper forslaget om å legge det ned får flertall her i dag. Hvis ikke skal i så fall Fremskrittspartiet ta til orde for å fremme det på nytt så fort det er mulig i neste sesjon.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:04:37]: SV trur ikkje at marknaden aleine kjem til å løysa dei utfordringane me har med å omstille norsk næringsliv og utvikla nye, klimavenlege næringar. Fellesskapet må både styra utviklinga på eit overordna nivå og bidra til ny teknologi gjennom bl.a. risikoavlasting. SV meiner det er behov for ein aktiv næringspolitikk òg knytt til grøne løysingar. Det er behov for store investeringar i teknologi, kompetanse og forsking dersom Noreg skal kutta klimagassutslepp og omstilla seg vekk frå fossil energi. Her kjem Nysnø inn i biletet.

Nysnø investerer i klimaløysingar som kan bidra både til nødvendig teknologiutvikling og til utsleppskutt over tid, samtidig som staten tek del i verdiskapinga. Etter SV sitt syn er dette ein fornuftig bruk av fellesskapets pengar, gjeve at det blir ramma inn rett. Nysnø er heller ikkje ei tilskotsordning, men eit statleg investeringsselskap. Pengane blir altså ikkje gjevne vekk, men dei blir investerte, og staten får dermed eigarskap og kan ta del i gevinsten.

Investeringar i tidlegfase-selskap inneber alltid risiko, og det tek tid. Avkastninga kjem ofte fyrst etter mange år. Difor meiner me det er misvisande å omtala desse pengane som tapte. Dei verdiane som er i selskapet i dag, er omtrent like store som er pengane som er investerte. Det betyr at investert kapital framleis ligg i investeringane, f.eks. i selskap, teknologi og prosjekt som kan auka i verdi over tid.

SV er ueinig i at staten ikkje skal investera i tidlegfase-klimateknologi. Dersom staten berre skal bidra til raske utsleppskutt og ikkje til å utvikla dei løysingane me veit at me treng, risikerer me at me prioriterer løysingar som på kort sikt kuttar utslepp, men som ikkje bidrar til varig omstilling, og som i nokre tilfelle kan gjera omstillinga vanskelegare.

SV meiner samtidig at styringa av Nysnø bør forbetrast. Nysnø bør få større krav til dokumentert klimaeffekt og til å dokumentera at investeringa ikkje ville skjedd utan investeringane til Nysnø. Nysnø bør òg vera meir enn ein passiv investor. Mandatet bør stilla krav til at Nysnø bidrar til å spreia læring, og det vil auka systemeffekten.

Svaret er ikkje å leggja ned Nysnø, men å forbetra det. Med det tek eg opp forslaget til SV.

Geir Pollestad (Sp) [12:07:52]: Senterpartiet har i lang tid vore for eit grønt investeringsfond i Noreg. Nysnø klimainvesteringar er det me har. Det var eit selskap som kom under regjeringa Solberg, så vonde tungar i Senterpartiet kallar det av og til for Nybø klimainvesteringar, etter den dåverande næringsministeren. Det er ikkje ein perfekt reiskap, og difor har me støtta ei evaluering av eller utgreiing om selskapet.

Senterpartiet ønskjer òg å utvida mandatet for selskapet og meiner at selskapet skal kunna investera i forsvar og beredskap. Det handlar om å bruke dei reiskapane me har, tilpassa den tida me lever i. Forsvar og beredskap er langt meir aktuelt no, og oppstartsselskap innanfor den kategorien er langt viktigare no enn då Nysnø vart etablert.

Eg reagerer på at Raudt, FrP og KrF vil leggja ned 20 arbeidsplassar i Stavanger. Det er 20 arbeidsplassar som er viktige for byen. Kva vil dei gjera? Jo, dei vil sjølvsagt flytta forvaltninga av dette til Oslo, til New York, til London, for det er jo det som skjer når ein trekkjer inn kapitalen. Det er ikkje som KrF moglegvis føreslår i merknadene, at desse pengane heller kan sendast til Afrika. Det går ikkje an, for desse pengane vil då gå tilbake til fondsforvaltninga og oljefondet. Det er ikkje pengar som kan takast rett inn i budsjettet.

Det er det eg synest er svakheita med dette forslaget. Det er veldig lettvint. Eg meiner at det er viktig å ha kapital og investeringsmiljø utanfor Oslo. Det var motstand då Senterpartiet fekk etablert eit investeringsmiljø i Tromsø. Det var likevel kjempeviktig og rett å gjera det. Det er viktig å ha eit statleg investeringsmiljø i Trondheim, i Stavanger og i Bergen. Det må me vidareføra. Det er ikkje slik at dei einaste gode tankane vert tenkte i Oslo, sjølv om det er realiteten i det som Raudt, FrP og KrF føreslår i dag. Nysnø investerer i heilt normale selskap – folk som har idéar, folk som vil ta initiativ. Det er ikkje slik at ein driv med nokre hipsterprosjekt som er dømde til å gå nord og ned. Nei, det er ekte bedrifter og ekte arbeidsplassar i heile landet.

Me treng fleire verkemiddel. Det vert ofte snakka om at det er lite kapital i Noreg. Då er det viktig å ha eit selskap som Nysnø. Det er ikkje perfekt. Det er det me har. Senterpartiet føreslår heller å utvikla det vidare. Med det tek eg opp forslaget til Senterpartiet i saka.

Geir Jørgensen (R) [12:11:04]: Jeg registrerer at forrige taler fra Senterpartiet forsøker å gjøre dette til et spørsmål om lokale og regionale arbeidsplasser. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om hvordan staten bruker sine midler i klimapolitikken, hva som gir resultater, og hva som ikke gjør det.

Rødt er ikke redd for å bruke penger på klimatiltak – det viser vi i alle våre alternative budsjetter – men de bør jo ikke måles ut fra hvor mye penger som totalt sett brukes over statsbudsjettet, men på om man sørger for at de store forurenserne faktisk betaler for seg, og om utslippene faktisk kuttes. Nysnø har fått enorme overføringer fra staten gjennom mange år, selv om klimaeffekten ikke er målbar, og denne typen subsidierte investeringer i private selskaper representerer både dårlig klimapolitikk og uklok næringspolitikk. Risikoen bæres i praksis av skattebetalerne, men den potensielle gevinsten, profitten, tilfaller de private eierne i selskapene som det er investert i. Det er opplagt at det er mange prosjekter i Norge som bør prioriteres framfor sånne prosjekter som dette når fellesskapets penger skal fordeles.

Kort sagt har opprettelsen av Nysnø vært en dårlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Regjeringen har bekreftet at det står store summer i dette selskapet. Disse pengene kan fortsatt reddes og tilbakeføres for å brukes til mer fornuftige formål. Det kan bl.a. være rettferdige, effektive klimatiltak hvor investeringene ikke går til å berike private bedriftseiere, men til faktiske utslippsreduksjoner som er målbare, nyttige og positive for folk flest. Dette kan være støtte til energieffektivisering hjemme, et bedre kollektivtilbud eller penger til utslippskutt på offentlige avfallsanlegg, for å nevne noe.

Rødts hovedpoeng her er ikke at Nysnø har tapt penger, slik som SV framstiller det. Nei, vårt hovedpoeng er at dette ikke er måten å bruke penger på. Når klimapolitikken er så viktig som den er, må vi jo sørge for å få mer klima for hver krone. Det bidrar ikke Nysnø til, og med det viser jeg igjen til forslagene Rødt er med på.

Une Bastholm (MDG) [12:13:55]: Jeg synes det er smått sjokkerende, ikke at FrP ønsker å avvikle Nysnø, men at Rødt og KrF foreslår det sammen med dem. Vi lever i en tid da vi trenger en reell systemendring fra en grå til en grønn økonomi hvor det lønner seg for bedrifter å investere i det som kutter utslipp og tar vare på natur, og hvor de bedriftene som gjør det, får hjelp, for her er det en markedssvikt, og vi skal kutte utslipp raskt. Da må statlige virkemidler rette opp i markedssvikten i en sånn omstilling, og Nysnø er en del av det. Ja, det er ikke nødvendigvis systemendringer, men det er kanskje morgendagens klimateknologi som bidrar til å kutte reelle utslipp. Fondet investerer i selskaper og teknologi som kutter utslipp og bidrar til å utvikle nye eksportnæringer. Dette er ikke bare god klimapolitikk, det er også god næringspolitikk.

Klimakrisen løses ikke bare med tiltak vi vet virker i dag, den løses også ved å utvikle løsningene vi skal leve av i morgen. Mange av disse teknologiene er i en tidlig fase, der man har høy risiko og stort kapitalbehov. Nettopp derfor svikter markedet. Private investorer går ofte ikke inn tidlig nok, fordi risikoen er for høy, og tidshorisonten er for lang.

Samtidig ser vi globalt at kapital fortsetter å strømme til fossil energi. Da må staten ta en mer aktiv rolle. Nysnø er et svar på deler av dette. Det er ikke en subsidieordning, men en kommersiell investor som går inn sammen med private aktører, med forventning både om avkastning og utslippskutt. Å framstille dette som tapte midler gir et mildt sagt misvisende bilde. Det er helt misforstått.

Forslagsstillerne peker også på manglende dokumentasjon av effekt, men erfaring fra tilsvarende fond internasjonalt viser at det tar 10–15 år før man kan evaluere resultater av denne typen på en meningsfull måte. Nysnø er fortsatt et ungt fond, og verdiene ligger i selskapene som bygges opp, i teknologi, i arbeidsplasser og i kompetansemiljøer. Noe av dette har allerede gitt avkastning og kan reinvesteres, men hovedbildet er langsiktig verdiskaping.

Å trekke staten ut nå mener jeg er et ganske hårreisende forslag fra Rødt. Det betyr mindre kapital til tidligfase-klimateknologi, lavere tempo i utviklingen av nye grønne næringer, og i praksis større avhengighet av de næringene vi skal omstille oss bort fra.

Det betyr ikke at alt er perfekt. Miljøpartiet De Grønne er tydelige, og vi er enig i at statlige virkemidler må evalueres, forbedres og utvikles. Ja, åpenhet og kritisk gjennomgang er nødvendig, men det bør skje gjennom helhetlig evaluering av virkemiddelapparatet, ikke gjennom forslag som i realiteten legger opp til å svekke eller avvikle et av de viktigste – og jeg vil si få – verktøyene vi har for grønn omstilling.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [12:17:13]: Det er ikke så ofte at FrP, Rødt og KrF finner sammen i en sak, og det er i seg selv interessant. KrF støtter forslaget om å avvikle Nysnø Klimainvesteringer. Vi støtter også forslaget om en utredning, fordi det kan være et skritt på vei mot avvikling. Nysnø har mottatt 5,4 mrd. kr fra fellesskapet. De to viktige spørsmålene er: Har disse pengene vært godt brukt, og har de gitt den klimaeffekten og den verdiskapingen som var formålet? Svaret på det er klinkende klart: Det har det ikke. Nysnø er enkelt og greit sløsing med offentlige midler. Klimaeffekten er estimert basert på et tvilsomt metodisk grunnlag, og avkastning etter sju år og milliarder i tilførsel viser at modellen ikke leverer.

For KrF handler dette om noe mer grunnleggende. Nysnø er et uttrykk for en aktiv næringspolitikk der staten forsøker å plukke vinnere, binder opp kapital og prosjekter markedet selv burde vurdere, og overfører risiko fra private investorer til skattebetalerne. Det offentliges oppgave bør være å sikre gode og stabile rammevilkår for næringslivet – ikke å etablere spesialinvesteringsverktøy begrunnet i politisk definerte klimaambisjoner.

Vi deler bekymringen for at Norge har for lite risikokapital. Norge ligger nederst i Norden. Europa generelt og Norge spesielt har for få oppstartsbedrifter som hevder seg internasjonalt, i en tid der konkurransekraft er avgjørende for velferdsgrunnlag og evnen til å betjene økte forsvarsutgifter.

Når vi sammenligner oss med Sverige, ser vi at selskaper som Spotify og Klarna har vokst fram i et økosystem der privat kapital kobles på gode ideer. I Norge opplever vi det motsatte: en kapitaltørke. Løsningen er ikke å akseptere et dårlig skattesystem og lappe på det med statlige fond. Løsningen er å fikse det grunnleggende problemet: skattesystemet i seg selv. NOU 2018:5 slo fast at formuesskatten har flere problematiske sider fra et kapitaltilgangsperspektiv og anbefalte at den avvikles. Formuesskatten holder tilbake invasjonen, svekker konkurransekraften og favoriserer utenlandsk eierskap foran norsk. Gründere flagger ut – ikke fordi ideene er dårlige i Norge, men fordi rammevilkårene er det.

KrF mener svaret er å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital og redusere skattene, slik at mer privat kapital investeres i oppstartsselskaper og sikrer at selskapene blir i Norge. Avvikling av Nysnø er et av grepene i vårt alternative budsjett – ikke fordi vi er mot klimatiltak, men fordi pengene kan og bør brukes bedre.

Det er på tide med en opprydning og å avvikle en ordning som har bundet opp milliarder uten målbare gevinster. Det er et godt utgangspunkt.

Grunde Almeland (V) [12:20:23]: Det er fint å kunne få en anledning til å se litt tilbake på den ikke så veldig lange historien til Nysnø. Da Nysnø ble opprettet, var det nettopp på grunn av ønsket om å svare på mange av forpliktelsene i Parisavtalen, samtidig som man så et behov for å mobilisere privat kapital til særlig vekstbedrifter i Norge. De to formålene går veldig godt sammen, og det var det som gjorde at Nysnø ble ett av mange virkemidler, ett av mange tiltak man satte i verk, for å løse begge de to sidene av utfordringer som Norge har og skal svare på. Siden den gang har Nysnø og denne modellen blitt bare mer relevant. Det er fordi klima ikke lenger handler utelukkende om utslippskutt. Det handler også om konkurransekraft og industriell styrke.

Ser vi på Norge, er det helt klart og tydelig at det er en mangel på risikokapital. Det viser rapport etter rapport. Det er mangel på den kapitalen som gjør at bedrifter klarer å overleve den tidlige oppstartsfasen og skalere seg oppover. Man trenger å finne måter som sørger for at privat kapital når de selskapene som er levedyktige. Det samme sier også EU, når de i sine prioriteringer ser på virkemidler for å styrke tilgangen på kapital, særlig i tidlig fase. Flere representanter har vært oppe og snakket om at man må gjøre endringer i skattesystemet. Det er Venstre helt enig i, men det alene vil ikke være det som utløser potensialet i de selskapene vi her snakker om.

Går vi tilbake til Nysnø, er historikken slik at det ble opprettet i en tid som er blitt beskrevet som en grønn boble, der man særlig i 2020 og 2021 hadde veldig høy verdisetting, samtidig som Nysnø gjorde noen av sine første investeringer. Så fikk man en naturlig korreksjon i nedgangstid, i 2023 og 2024, som har gjort at man har måttet nedskrive en del av de samme verdiene. Jeg har sett at Nysnø nå har levert et brev til komiteen der de beskriver at 2025 kommer til å ha betydelig bedre resultater. Det er rett og slett sånn at verdiene man har investert, på ingen måte er tapt. Bokførte verdier i Nysnø er omtrent på nivå med den tilførte kapitalen.

Her er man altså tidlig i opprettelsen av et fond, og så foreslår Stortinget at man over natten skal fjerne hele ordningen, før man i det hele tatt har kommet til å få effekt av den. Det mener jeg er selve oppskriften på sløsing – ikke engang å realisere det potensialet som ligger i bedriftene man allerede har investert i.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:23:41]: Først vil jeg takke komiteen for en grundig behandling av saken om Nysnø, et statlig selskap. La meg understreke at regjeringen deler ambisjonen både om ansvarlig forvaltning av midlene og om en effektiv og målrettet innsats for å nå Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Å lykkes med det forutsetter bl.a. at innovative selskap i en tidlig fase får tilgang til kapital, og til lønnsomme prosjekter som bidrar til økonomisk vekst og ikke minst omstilling av samfunnet. Det er fremdeles viktig.

Erfaringen fra både Norge og Europa viser at markedet alene i for liten grad mobiliserer kapital til utvikling og skalering av ny klimateknologi. Nettopp derfor er det behov for å ha noen målrettede virkemidler som kan utløse privat kapital og bidra til teknologiutvikling som på sikt gir varige utslippskutt. Nysnø er etablert for å bidra til å fylle den rollen – ikke som et subsidieverktøy, som noen her påstår, men som en kommersiell investor som går inn på like vilkår som private aktører.

I mitt brev til komiteen har jeg redegjort for flere av premissene i representantforslaget. Etter regjeringens vurdering er mange av dem både feil og misvisende. Nysnø gjennomfører ikke subsidierte investeringer, men investerer på markedsmessige vilkår med krav om privat aksjemajoritet i hver enkelt investering. Risiko og potensiell gevinst deles dermed likt mellom staten og private medinvestorer.

Jeg vil også peke på at kapitalen som er tilført Nysnø, ikke er tapt. Selskapet opererer i et marked preget av lange investeringsløp hvor avkastning først realiseres over tid. Måloppnåelse for denne typen virksomheter må vurderes over lengre perioder og ikke baseres på enkeltår og enkeltinvesteringer. I den sammenheng er det greit å bemerke at styret i Nysnø nå forventer et resultat før skatt for 2025 på om lag 243 mill. kr.

Når det gjelder klimaeffekter, rapporterer Nysnø årlig, i henhold til anerkjent metodikk. Selskapet har også bidratt til utvikling av et felles internasjonalt rammeverk. Det igjen gir et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere klimaeffektene av investeringsvirksomheten som ligger til grunn for Nysnø sitt formål.

Regjeringen mener vurderingen av Nysnø bør skje i en helhetlig sammenheng. Som jeg har varslet tidligere, vil jeg vurdere hele virkemiddelapparatet som en del av regjeringens plan for Norge. Nysnø vil naturligvis inngå i den gjennomgangen. Etter regjeringens syn er det en mer hensiktsmessig tilnærming for å forbedre, forenkle og effektivisere de samlede næringspolitiske virkemidlene.

Grunde Almeland (V) [12:40:06]: Jeg tenkte å ta ordet for også å være tydelig på at jeg synes det er skuffende at Rødt nok en gang i denne stortingsperioden fremmer et forslag som går direkte til angrep på klimatiltak eller ulike virkemiddel vi har for å gjøre noe positivt i retning av å kutte utslipp. Gang på gang finner Rødt sammen med FrP om nettopp å spenne bein på klimatiltak. Jeg synes det er ganske betegnende for det som jeg vil kalle Rødts nye linje i klimapolitikken, rett og slett å drifte mot å være mot.

Det ble stilt spørsmål fra Rødt om målbarheten av klimaeffektene. Man kan være fristet til å spørre om Rødt stiller det samme kravet til sin egen klimapolitikk, for hvis man går gjennom den planen som Rødt ga ut i fjor, er det ganske mye i den som det ikke er mulig å måle klimaeffekten av. Det betyr ikke nødvendigvis at det er dumme forslag, men det handler ofte om at vi ikke har gode nok verktøy for å måle klimaeffektene.

Det som er positivt med Nysnøs arbeid, er nettopp at de er med og innoverer nye verktøy for å måle klimaeffekter. På de områdene der vi helt tydelig ser at vi mangler gode verktøy, er altså Nysnø med på å lage internasjonale standarder, sånn at vi kan dokumentere mer av de effektene vi tross alt vet at er der.

Det ble påstått fra FrP at det er rart at et statlig fond skal investere i andre fond. Jeg skulle gjerne ha snakket mye om hvorfor fond i fond kan være en god idé, men det er verdt å vite at det er mange grunner for å gjøre dette. Én av dem handler rett og slett om at man skal tiltrekke seg mer utenlandsk privat kapital for å investere i norske selskaper. Det at man er med på eiersiden også i et fond, handler nettopp om at man skal tilføre det fondet kompetanse om norske forhold for å sikre at norske selskaper også skal nå fram i konkurransen med selskaper i andre land om å tiltrekke seg penger vi trenger for å utvikle norsk næringsliv. Så det handler ikke bare om de 20 arbeidsplassene, som Senterpartiet påpeker. Det handler også om ganske mange andre arbeidsplasser som skapes i Norge, nettopp fordi vi klarer, gjennom Nysnø, å tiltrekke oss kapital, både fra private investorer i Norge, og også fra private investorer i andre land. Det mener jeg utelukkende er en god idé.

Det fondet trenger nå, er ro. Det trenger å få mulighet til å lykkes. På samme måte som vi stiller krav til andre virkemiddel, ved å gi dem den tiden de trenger, kan vi ikke peke på enkeltår, som FrP gjør, og bruke det som bevis på at dette ikke fungerer. Vi må se på resultater over tid.

Geir Pollestad (Sp) [12:43:24]: Målet for Senterpartiet er sjølvsagt at Nysnø over tid skal gå med overskot, skapa arbeidsplassar og bidra til nye bedrifter, men òg bidra til å kutta klimagassutslepp.

Det er eit uttrykk der det heiter at du skal høyra mykje før øyra dett av, og då eg høyrde på innlegget til KrF, begynte det iallfall å skrangla ganske kraftig i øyra mine, for det verkar som KrF slit litt med å laga næringspolitikk ut av sin nyliberale antiwoke-stil. Det vert veldig krevjande, for alle argumenta som vert brukte frå KrF mot Nysnø, kan òg brukast mot Innovasjon Norge. Dei kan brukast mot Investinor. At me skal ha ein stat som er 100 pst. passiv i næringspolitikken, er uventa takter frå eit parti som tradisjonelt har lege i sentrum, òg i næringspolitikken. Det må òg vera ei litt krevjande øving å sitja som ein del av det norske stortinget og vera prinsipiell motstandar av at staten skal investera, all den tid me forvaltar 21 000 mrd. kr, som me investerer rundt om i heile verda. Det er ganske prinsipplaust å seia at ja, det er kjempebra, men det at me investerer i Noreg, at me hjelper norske gründerar, lokale gründerar, som har investorar, men som kanskje treng nokre investorar til, vert feil. Så eg meiner det er grunnleggjande prinsipplaust, det som KrF framfører i denne saka.

Så er det jo eit poeng, som det er påpeikt, at Nysnø klimainvesteringar er eit ektefødd barn av to av dei tre partia som no vil leggja det ned. Det vert hevda frå FrP at ein gjekk på eit tap. Eg hugsar ikkje éi kritisk røyst i 2017 frå FrP om at dette var eit problem. Dette var noko dei sto på for, det var ei regjering der dei hadde finansministeren, det var ei regjering der dei sat som ein likeverdig partnar saman med eit anna parti. Likevel seier ein no at det nærmast er nokon andre si skuld.

Eg meiner at viss ein er konsekvent og meiner at mandatet for Nysnø er for smalt, ja, då burde ein stemma for forslaget frå Senterpartiet om å utvida mandatet, sånn at ein òg kan investera innanfor beredskap og forsvar. Då vil sjansen for at ein over tid klarar å gå med overskot, verta større. Ein bidreg òg til å løysa fleire samfunnsføremål, ikkje berre kutt i klimagassutslepp, men òg andre.

Eg er òg glad for at me har fått avklart at draumen KrF har om å ta desse pengane og investera dei i klimatiltak i fattige land, faktisk ikkje er mogleg innanfor den budsjettordninga me har, og det viser kor dårleg fundert kritikken i dette forslaget faktisk er.

Mímir Kristjánsson (R) [12:46:29]: Det er en del påstander i løpet av debatten som man er nødt til å svare ut. Jeg skal begynne med representanten Almeland, fra Venstre, som har fått det for seg at Rødt er mot klimatiltak fordi man er kritisk til Nysnø. Realiteten er at vi er kritisk til Nysnø fordi vi mener at det ikke er god klimapolitikk. Det er jo ikke sånn at enten er man enig med Venstre i alt, eller så er man mot klimatiltak. Realiteten er at vi er uenige – alle sammen – om hva god klimapolitikk er. Hvis det var sånn at Nysnø var et klimatiltak, ville Rødt bevilget mer penger til Nysnø, fordi vi er mer for klimatiltak, men det er jo ikke sånn det er. Vi må se på hvordan Nysnø fungerer. Så er vi uenige om hvordan det fungerer, men vi mener altså at det fungerer dårlig.

Videre sier representanten Almeland at han er bekymret for at Rødt i stadig flere saker finner sammen med FrP. Jo, men hei sann – representanten Almeland kommer jo fra partiet Venstre, som har sittet i regjering med FrP, og som for mindre enn et halvår siden gjerne kunne åpne for Sylvi Listhaug som statsminister i Norge. Men nå har de plutselig fått et akutt anfall av allergi mot FrP, som de pleier å ha stort sett alle de gangene de ikke går med på å styre både kommuner, fylker og for så vidt landet sammen med Fremskrittspartiet.

Representanten Pollestad har funnet seg noen budsjettmessige spissfindigheter som han vil briljere med, om noe over og under streken og det ene med det andre. For det første svarte statsråden, hvis representanten hørte etter, at 35 pst. av midlene i Nysnø er over streken. Men når det er sagt, er det jo ingen som lar seg imponere over disse spissfindighetene. Realiteten er at alle skjønner at det er en politisk og økonomisk prioritering at Nysnø finnes. Det må de som er for Nysnø, være stolte av. Det er jo ikke sånn at pengene kommer fra intet – de er jo prioritert. Man har bygd opp et miljø, man har investert i Nysnø, man har brukt penger på forvaltningskostnader i Nysnø. Så kan man mene at pengene har blitt brukt bra, eller man kan mene at de har blitt brukt dårlig – vi mener som sagt at de har blitt brukt dårlig. Men å late som om de ressursene i samfunnet ikke kan brukes annerledes, at de bare forsvinner ut i et slags stort, tomt intet i verdensrommet – den må man lenger ut på landet med.

Jeg vil bare gjenta noe som representanten Nilsen var inne på, nemlig at det er bare en femtedel av pengene i Nysnø som har funnet veien inn i et selskap. Halvparten står jo i ordinære pengemarkedsfond, ikke engang i grønne fond. Dette er jo et pengemarked som vi alle sammen kan velge i nettbanken, så hvorfor man er nødt til å bygge opp 20 arbeidsplasser i Stavanger for å få plassert de pengene, er for meg ganske uklart. Jeg er fra Stavanger, som den første på denne talerstolen i dag, og jeg tror jeg har mange i Stavanger med meg når jeg sier at vi skal nok klare å holde den byen flytende uten de 20 arbeidsplassene i Nysnø.

Grunde Almeland (V) [12:49:38]: Jeg tenkte det var betimelig å påpeke kort overfor representanten Kristjánsson at poenget mitt var at det jeg er bekymret for, er at Rødt stadig oftere finner sammen med FrP i klimapolitikken, ikke generelt på de andre områdene. Jeg skjønner at Kristjánsson synes det er artig å beskrive det slik at Venstre har en nyfunnet allergi, men det jeg kan merke meg, er at Rødt har i hvert fall mistet all allergi som de kanskje tidligere hadde når det gjaldt å samarbeide med FrP om klimapolitikk. Jeg tror ikke nødvendigvis god klimapolitikk skapes av å stemme ned alle tiltak som har som formål å gjøre noe med å redusere klimautslipp, og ikke klare å finne sammen om et eneste tiltak som faktisk reduserer klimautslipp.

Helt til slutt vil jeg bruke anledningen til å påpeke at stadig å ha en debatt som skaper usikkerhet om framtiden til Nysnø, er i seg selv med på å skape en usikkerhet og en uforutsigbarhet som også vil påvirke hvordan andre aktører forholder seg til Nysnø. Jeg håper vi kan legge debatten død.