Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Presidenten []: Da er Stortinget klar til å gå til votering.
Vi har en lang votering foran oss, så hvis systemet ikke spiller oss noen puss og vi samarbeider godt, skal det gå bra.
Stortinget går da til votering over resterende saker fra Stortingets møte den 9. april 2026, dagsorden nr. 62.
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, torsdag 9. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv forslag. Det er
forslagene nr. 1–5, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 6, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Senterpartiet
forslagene nr. 7 og 8, fra Geir Inge Lien på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 9–12, fra Oda Indgaard på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslagene nr. 9–12, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle offentlige beredskapsplaner blir oppdatert med tanke på elektrifiseringen av transportsektoren innen utgangen av 2026.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for beredskap for fornybare drivstoff i transportsektoren og komme tilbake til Stortinget med denne innen utgangen av 2026.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 utrede en støtteordning for å bygge opp flere felles energilagre til transportsektoren, som for eksempel batteridepoter for midlertidig strømbortfall.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere andre store kjøretøy, slik som gruvedumpere og gravemaskiner, i det pågående arbeidet med å vurdere risikoen for nasjonale sikkerhetsinteresser ved bruk av busser fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå klimakravene ved offentlige anskaffelser med mål om å sikre større rom for lokale tilpasninger og kostnadseffektivitet i anskaffelsene.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles krav til beredskap ved bruk av nullutslippskjøretøy i kollektivtransport, skoleskyss og pasientreiser.»
Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at eventuelle nullutslippskrav til vinterdrift ikke går ut over beredskap, trafikksikkerhet og regularitet.»
Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 74 mot 27 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stoppe innkjøp av kritisk infrastruktur fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, herunder kinesiske busser.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve særskilte klimakrav knyttet til offentlige anskaffelser.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak ved tilrettelegging av kollektivtransport, skoleskyss og pasientreiser og at særskilte krav om nullutslipp fjernes.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til Statens vegvesens vinterdrift samt sørge for at det ikke stilles krav om nullutslipp for arbeid med vintervedlikehold.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 30 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.24)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:96 S (2025–2026) – Representantforslag fra Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.59)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, torsdag 9. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Kari Sofie Bjørnsen på vegne av Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 5, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet ved å fastsette forskriftsbestemmelser som etablerer boenhetsbasert forbrukstak og avregning for fellesmålte husholdninger i studentboliger, tilsvarende ordningen som gjelder for fellesmålt forbruk i sameier og borettslag. Ordningen skal gjelde for både strøm og fjernvarme innenfor lovens virkeområde og varighet.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.47)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen juni 2026 innhente en ekstern og uavhengig vurdering av Norgespris, med faglige forslag til justeringer og eventuelle alternative ordninger som ivaretar ønsket om et godt fungerende engrosmarked og mer stabile strømpriser for forbrukerne, herunder både husholdninger og bedrifter.»
Forslaget fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norgespris basert på erfaringene fra første halvår, altså fjerde kvartal 2025 og første kvartal 2026, og komme tilbake på egnet måte innen juni 2026.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 77 mot 25 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at studentboliger med felles måling av strømforbruk også skal kunne benytte seg av Norgespris-ordningen, slik at de som benytter seg av denne boligformen, også omfattes av regjeringens strømtiltak, og komme tilbake til Stortinget med en løsning innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.06)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen utrede, før revidert nasjonalbudsjett 2026, alternativene og kostnadsrammene for at studenter som leier bolig av studentsamskipnader og stiftelser, kan kompenseres for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Utredning av alternativer til kompensasjon skal tilsvare det som studentene får i økte utgifter som følge av at samskipnadene og stiftelsene ikke får hensyntatt antall boenheter i beregningen av sitt forbrukstak under Norgespris og strømstønadsordningen.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.51)
Presidenten: Sak nr. 10 var interpellasjon.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 11, torsdag 9. april
Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:92 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble innstillingen vedtatt med 80 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15:11.02)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 12, torsdag 9. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Frøya Skjold Sjursæther på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 2, fra Kari Sofie Bjørnsen på vegne av Høyre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Frøya Skjold Sjursæther på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Venstre
Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag om deltakelse i EUs sosiale klimafond.»
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, om å redegjøre for hvilke eksisterende klimapolitiske virkemidler som kan regnes som en del av egenfinansieringen som kreves for deltakelse i EUs sosiale klimafond.»
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.20)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:101 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond – vedtas ikke.
Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 94 mot 7 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.24)
Presidenten: Vi går da over til votering over de gjenstående sakene fra 14. april, sakene nr. 2–10 på dagsorden nr. 63.
Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre et lobbyregister for Stortinget og regjeringen (Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 2, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt
forslagene nr. 2–4, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 4, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling. Modellene må ivareta personvernet til de besøkende og sørge at privatpersoner kan unntas registrering.»
Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.17)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å utrede mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget og Stortingets representanter, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Modellene må ivareta personvernet til de besøkende og sørge for at privatpersoner kan unntas registrering.»
Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å sørge for å utrede, med sikte på å innføre, mulig utforming av et register for lobbyisters kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med mandat til å utrede hvordan et lobbyistregister hjemlet i åpenhetsloven eller annen egnet lov kan innføres, og på bakgrunn av utvalgets arbeid komme tilbake til Stortinget med lovforslag om innføring av et slikt register. Forslaget må inneholde registrerings- og innrapporteringsplikt for lobbyister som bedriver påvirkningsarbeid overfor stortingsrepresentanter, Statsministerens kontor eller den politiske ledelsen i departementene, samt åpne for at forvaltningen har adgang til å ilegge sanksjoner ved brudd på reglementet.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget fra Rødt ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.16)
Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber Stortingets presidentskap om å sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av et register for lobbyisters kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget.
Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 3, tirsdag 14. april
Presidenten: Forslag nr. 4 ble under debatten trukket og er erstattet av forslag nr. 18.
Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Julie Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 2, 3, 5 og 18, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 6–13, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 14–17, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslagene nr. 15–17, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at overtredelse av forbudet mot ordinær inndriving av omtvistede krav i inkassoloven sanksjoneres med overtredelsesgebyr.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen hindre ytterligere økninger i inkassosatsen.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en forhandlingsplikt som pålegger fordringshaver å forsøke minnelig løsning før inkassoprosess igangsettes.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.32)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14 fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i inkassoloven slik at det tydelig fremgår at brudd på bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i loven er i strid med god inkassoskikk.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 11 og 13, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at det stilles krav i inkassoloven om menneskelig kontroll av beslutninger om oversendelse til rettslig inndriving.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regler som innebærer at kostnader ved utenrettslig inndriving i større grad fordeles mellom fordringshaver og skyldner.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet plikt for fordringshaver til å forsøke å forhandle med skyldner før saken oversendes til rettslig inndriving.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6, 8–10 og 12, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forebygging av gjeldsproblemer tas inn som et uttrykkelig hensyn i inkassolovens formålsbestemmelse.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbyr «pay-back-modeller» hvor inkassoforetak yter økonomiske fordeler til fordringshavere for å få eller beholde inkassooppdrag.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at inkassovarsler og betalingsoppfordringer skal inneholde informasjon om tilgjengelig offentlig og kommunal gjeldsrådgivning.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer tydeligere lovfesting av innholdet i kravet til god inkassoskikk, herunder at brudd på bestemmelser fastsatt i eller i medhold av inkassoloven ved inndrivingen i seg selv skal anses som brudd på god inkassoskikk.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at inkassosatsen kun justeres etter nøye vurdering og ved konkret vedtak.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.30)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
Loven skal legge til rette for forsvarlig og effektiv inndriving av forfalte pengekrav, av hensyn til skyldnere, fordringshavere, inkassobransjen og kredittmarkedet.
Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettslig bistand ved omtvistede pengekrav regnes ikke som inndriving, jf. likevel §§ 24 og 25.
Kapittel 1, § 6, kapittel 3 avsnitt I, § 54 og kapittel 9 gjelder for alle som inndriver forfalte pengekrav, hvis ikke noe annet er angitt. For øvrig gjelder loven bare for inkassoforetak. Hvilke regler som gjelder for advokater som driver fremmedinkassovirksomhet, følger av § 6 fjerde ledd.
Loven viker for regler gitt i eller med hjemmel i andre lover.
Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.
Reglene gitt i eller med hjemmel i §§ 20 til 22 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker.
Reglene i § 26 tredje ledd første og tredje punktum kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassoforetaket.
For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.
I loven menes med
egeninkasso: fordringshaverens inndriving av egne forfalte pengekrav
fremmedinkasso: inndriving av forfalte pengekrav på vegne av andre. Reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, skal regnes som inndriving hvis den som forhandler, opptrer på vegne av fordringshaveren uten å være låneformidlingsforetak etter låneformidlingsloven. Informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger for forfalte krav på vegne av fordringshaveren regnes også som inndriving.
oppkjøpsinkassovirksomhet: fordringshaverens inndriving av egne pengekrav som er kjøpt opp etter forfall. Oppkjøpsinkassoforetaks reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, og informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger for forfalte krav regnes også som inndriving.
fremmedinkassovirksomhet: ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav på vegne av andre
inkassovirksomhet: oppkjøpsinkassovirksomhet og fremmedinkassovirksomhet
inkassoforetak: foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet
betydelig eierandel: direkte eller indirekte eierandel som representerer minst ti prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Like med vedkommende eiers egne aksjer regnes aksjer som eies av dennes nærstående. Med nærstående menes her personer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-5.
forbruker: fysisk skyldner i et avtaleforhold, som ikke hovedsakelig har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet
direktiv (EU) 2021/2167: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2021/2167 av 24. november 2021 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg [IX] kapittel [II] punkt [x] og med de tilpasninger som følger av vedlegg [IX], protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig.
Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som har bevilling fra Finanstilsynet.
Bevillingen skal avgrenses til å gjelde enten fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet, og det samme foretaket kan ikke ha begge typene bevillinger. Hvis inkassoforetaket ikke har Norge som hjemstat, skal bevillingen avgrenses slik at den ikke gir foretaket rett til å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende. Finanstilsynet kan angi at bevilling til fremmedinkassovirksomhet ikke gir rett til å behandle klientmidler.
Foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kan drive oppkjøpsinkassovirksomhet uten inkassobevilling.
Advokater som har norsk advokatbevilling, kan drive fremmedinkassovirksomhet uten inkassobevilling. Reglene som gjelder for fremmedinkassoforetak etter § 4, § 9, kapittel 3 og kapittel 4, gjelder tilsvarende så langt de passer. Det samme gjelder forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene, hvis ikke annet fremgår av forskriften.
Personer som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2, kan uten hinder av første ledd drive inkassovirksomhet midlertidig.
Finanstilsynet gir inkassobevilling etter søknad til et foretak når
foretaket er en juridisk person som driver næringsvirksomhet
foretaket er registrert i Foretaksregisteret
foretaket har ansatt et tilstrekkelig antall fagansvarlige, som Finanstilsynet har godkjent, og som fyller vilkårene etter § 10
styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk, jf. § 12
ledelsen samlet har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å lede foretaket på en forsvarlig måte
inkassovirksomheten drives fra et fast forretningssted innenfor EØS-området
foretaket slutter seg til en godkjent utenrettslig tvisteløsningsordning, jf. § 39
foretaket har forsvarlige rutiner som angitt i § 33 første ledd.
For å få bevilling til fremmedinkassovirksomhet må foretaket dessuten
ha stilt sikkerhet etter § 8
oppfylle krav til økonomisk stilling etter § 9
ha klientkonto, jf. § 26 andre ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 26 åttende ledd første punktum, hvis bevillingen gir rett til å behandle klientmidler.
Finanstilsynet kan sette ytterligere vilkår i bevillingen.
Foretaket skal til enhver tid oppfylle vilkår som følger av denne paragrafen, og vilkår i forskrift gitt med hjemmel i § 13 første ledd.
Et fremmedinkassoforetak skal stille sikkerhet for ansvaret det pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelse av inkassovirksomheten.
Kongen gir i forskrift regler om sikkerhetsstillelsen.
Et fremmedinkassoforetak skal
være i stand til å oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller
ha eiendeler med en verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser
ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
Finanstilsynet godkjenner etter søknad fagansvarlige i fremmedinkassoforetak dersom vedkommende
anses egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret
er godkjent prosessfullmektig etter § 11
har fullført en godkjent ettårig høyere utdanning
har bestått en inkassofaglig prøve for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak.
Finanstilsynet godkjenner etter søknad fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak dersom vedkommende
anses egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret
godtgjør å ha minst tre års arbeidserfaring med inndriving av forfalte pengekrav i løpet av de siste ti årene
har bestått en inkassofaglig prøve for prosessfullmektig som nevnt i § 11.
Fagansvarlige i fremmedinkassoforetak skal til enhver tid oppfylle vilkårene i første ledd bokstav a og b og skal hvert tredje år bestå inkassofaglig prøve etter første ledd bokstav d. Fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak skal til enhver tid oppfylle vilkårene i andre ledd bokstav a og skal hvert femte år bestå inkassofaglig prøve etter andre ledd bokstav c.
Finanstilsynet godkjenner etter søknad den som skal kunne opptre som prosessfullmektig i fremmedinkassoforetak etter konkursloven § 149 andre ledd andre punktum, tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1 andre ledd andre punktum og § 6-2 første punktum og tvisteloven § 6-7 første ledd bokstav c. Søknaden godkjennes dersom vedkommende
anses egnet og kvalifisert til å utføre alle slags inkassooppgaver i samsvar med lov, forskrifter og god inkassoskikk
godtgjør å ha minst tre års arbeidserfaring med inndriving av forfalte pengekrav i løpet av de siste ti årene
har bestått en inkassofaglig prøve for prosessfullmektiger i fremmedinkassoforetak.
Den som er godkjent prosessfullmektig etter første ledd, skal til enhver tid oppfylle vilkårene i første ledd andre punktum bokstav a og skal hvert femte år bestå inkassofaglig prøve etter første ledd andre punktum bokstav c.
Ved egnethetsvurderinger etter § 7 første ledd bokstav d, § 10 første ledd bokstav a og andre ledd bokstav a og § 11 første ledd andre punktum bokstav a skal det vurderes om personen har tilstrekkelig godt omdømme og antas å kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.
For at personen kan anses som egnet, skal han eller hun
ikke være dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at han eller hun ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte
ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene, rekonstruksjonsforhandling, gjeldsforhandling eller gjeldsordning
ikke i stilling eller ved utøvelsen av andre verv ha utvist atferd som gir grunn til å anta at han eller hun ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte
ha vært åpen og samarbeidsvillig i tidligere kontakt med tilsyns- og reguleringsmyndigheter.
Kravet i andre ledd bokstav a skal dokumenteres ved fremleggelse av uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1. Kravet i andre ledd bokstav b skal dokumenteres ved fremleggelse av bekreftelse fra Brønnøysundregistrene. Ved vurderingen etter andre ledd bokstav c skal det særlig tas hensyn til om atferden har ført til tilbakekall av en offentlig godkjenning eller reaksjoner fra tilsyn, har bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse, eller har gitt grunnlag for konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud.
Kongen kan i forskrift gi regler om vilkår for inkassobevilling, vilkår for godkjenning av fagansvarlige i inkassoforetak og vilkår for godkjenning av prosessfullmektiger etter § 11, herunder nærmere regler om
krav til utdanning for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak
krav til arbeidserfaring for fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak og for prosessfullmektiger etter § 11
krav til inkassofaglige prøver
hvilke straffbare forhold som skal avmerkes på politiattester
behandlingen av politiattester.
Kongen kan i forskrift gi regler om søknad om inkassobevilling, søknad om godkjenning av fagansvarlige i inkassoforetak og søknad om godkjenning av prosessfullmektiger etter § 11, og om betaling for behandling av søknader. Krav om betaling for behandling av søknader er tvangsgrunnlag for utlegg. Til utfylling av reglene i tjenesteloven kan Kongen i forskrift gi regler om behandlingen av søknader, herunder om frister og rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
I Generelle regler om inndrivingen
Forfalte pengekrav skal inndrives i samsvar med god inkassoskikk. Inndrivingen skal være forsvarlig og hensynsfull overfor både fordringshaveren og skyldneren, og begges interesser skal ivaretas i rimelig utstrekning.
Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder å foreta unødvendige rettslige skritt i inndrivingen.
Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette.
Går det klart frem at skyldneren søker å unndra seg sine forpliktelser, kan inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette, blant annet ved mer pågående inndriving enn ellers.
Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.
Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.
Et inkassoforetak skal være tilgjengelig for skyldnerne på telefon. Informasjon om telefonnummer og telefontider skal gis i inkassovarsler og betalingsoppfordringer og på inkassoforetakets nettsider.
Krav i eller med hjemmel i loven her om at meddelelser til skyldneren skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte.
Bare inkassoforetak kan oppsøke skyldneren fysisk i forbindelse med inndriving av forfalte pengekrav. Skyldneren skal varsles skriftlig i rimelig tid. I varselet skal det opplyses om at skyldneren kan reservere seg mot å bli oppsøkt fysisk. Skyldneren kan bare oppsøkes fysisk innenfor tidspunktene angitt i andre ledd.
Kongen kan i forskrift gi regler om kommunikasjon med skyldnere, herunder om bruk av elektronisk kommunikasjon, om hva som kan anses for en betryggende måte etter fjerde ledd, og om plikt til å kommunisere elektronisk med skyldnere. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.
Skyldneren skal på forespørsel gis generell informasjon om gangen i inndrivingen, renter, inndrivingskostnader som vil kunne påløpe, og adgangen til å fremme innsigelser mot kravet. Fordringshavere som inndriver egne pengekrav som ikke er kjøpt opp etter forfall, trenger likevel ikke å gi informasjon om hva saksgangen og inndrivingskostnadene vil gå ut på hvis kravet senere inndrives gjennom et inkassoforetak. På forespørsel skal inkassoforetak gi informasjon om adgangen til å klage på inndrivingen til foretaket og til å bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd. Inkassoforetak skal ha informasjon som angitt i første og tredje punktum lett tilgjengelig på sine nettsider.
I den enkelte saken skal skyldneren på forespørsel opplyses om fordringshaverens navn, den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt, fordringshaverens saksnummer og fakturanummer, fakturadato, hva kravet gjelder (det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste), tidspunktet da en ubetalt ytelse ble levert, hovedkravets størrelse, renteberegning, påløpte inndrivingskostnader, nedbetalinger på kravet, dekningsrekkefølge, gjenstående beløp som skal betales, og iverksatte og varslede inndrivingstiltak. Skyldneren skal på forespørsel også opplyses om kontaktinformasjon til fordringshaveren, med mindre særlige grunner tilsier at det ikke bør opplyses om dette.
Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.
Ved inngåelse av avtale om betalingsutsettelse eller avdragsbetaling skal skyldneren gis skriftlige opplysninger om nye forfallstidspunkt og hvilket beløp han eller hun skal betale ved det enkelte forfallet.
Første ledd første punktum og andre og tredje ledd gjelder ikke ved åpenbart grunnløse henvendelser.
Inkassoforetak skal besvare henvendelser fra skyldnere snarest mulig og senest innen en uke fra henvendelsen ble mottatt. Fristen på en uke gjelder ikke dersom det på grunn av henvendelsens omfang eller behov for å gjøre nærmere undersøkelser ikke er mulig å svare i tide. Dersom svar ikke kan gis innen en uke fra henvendelsen ble mottatt, skal inkassoforetaket snarest mulig og senest innen denne fristen gi skyldneren et foreløpig svar med opplysning om hvorfor det ikke er mulig å svare tidligere, om når svar kan ventes, og om hvordan skyldneren skal forholde seg til betalingsfrister i saken. Inkassoforetaket skal dessuten vurdere om inndrivingen skal stilles i bero.
Andre som inndriver forfalte pengekrav, skal besvare henvendelser fra skyldnere snarest mulig. Henvendelser bør besvares senest innen en uke fra henvendelsen ble mottatt. Dersom svar ikke kan gis innen en uke fra henvendelsen ble mottatt, bør skyldneren innen en uke gis et foreløpig svar med opplysning om hvorfor det ikke er mulig å svare tidligere, om når svar kan ventes, og om hvordan han eller hun skal forholde seg til betalingsfrister i saken. Dessuten bør det vurderes om inndrivingen skal stilles i bero.
Skyldneren plikter å erstatte kostnader til utenrettslig inndriving.
Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom regler gitt i eller med hjemmel i kapittelet her er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser for skyldneren, eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.
Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom kravet er urettmessig. Kostnadene kan heller ikke kreves erstattet dersom skyldneren har fremsatt en innsigelse mot kravet. Fremsetter skyldneren innsigelsen først etter at inndrivingen er påbegynt, men burde ha fremsatt den tidligere, kan kostnader som har påløpt etter at skyldneren burde ha fremsatt innsigelsen, kreves erstattet. Andre og tredje punktum gjelder ikke for åpenbart grunnløse innsigelser eller for kostnader som påløper etter at innsigelsen er avgjort eller trukket.
Det kan ikke kreves erstattet kostnader til behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen.
Det kan ikke kreves erstattet kostnader ved inndriving av krav som skyldneren pådro seg som mindreårig.
Dersom det i forbrukerforhold ikke er sendt regning før forfall, kan godtgjørelse for utstedelse og sending av den første regningen etter forfall bare kreves i den utstrekningen godtgjørelsen lovlig kunne vært krevd før forfall.
Kongen gir i forskrift regler om standardisert erstatning til dekning av kostnader til utenrettslig inndriving. De standardiserte erstatningsbeløpene skal fastsettes med sikte på at de skal dekke rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene som beløpet gjelder, hvis det ikke er særlig grunn til å fastsette et lavere beløp.
Erstatningsbeløpene etter forskriften kan variere etter hvilke skritt som er tatt, hvilke handlinger som er gjort i saken, hvor lang tid som er gått, kravenes størrelse, om skyldneren er forbruker, og om kravet skriver seg fra merverdiavgiftspliktig virksomhet. I forskriften kan det gis regler om form og innhold i gebyrbelagte kravbrev og om når kravbrevene kan eller skal sendes ut. Det kan gis egne kostnadsregler for inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver.
Det gis i forskriften ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso.
Det kan i forskriften gis særlige regler og fastsettes høyere erstatningsbeløp enn for annen egeninkasso
for fordringshavere som inndriver egne pengekrav under faglig ledelse av advokat
for oppkjøpsinkassoforetak
for foretak med bevilling som inndriver egne pengekrav etter tjenesteloven
for foretak som inndriver egne pengekrav etter § 48 i loven her.
Dersom det fastsettes høyere erstatningsbeløp etter bokstav a, kan det fastsettes at angitte regler for inkassoforetak i loven her skal gjelde tilsvarende så langt de passer.
Det kan i forskriften gis særlige regler for inndriving av krav eid av et foretak i samme konsern, og herunder fastsettes lavere erstatningsbeløp enn for annen fremmedinkasso.
Det gis i forskriften særlige regler for fremmedinkasso som verken er ervervsmessig eller stadig, og for advokater som i enkelttilfeller inndriver forfalte pengekrav på vegne av andre etter § 6 fjerde ledd. Det kan fastsettes lavere beløp enn for fremmedinkassoforetak.
Det kan i forskriften gis regler om adgang til å kreve erstattet dokumenterte høyere faktiske kostnader enn det som ellers følger av de fastsatte beløpene om standardisert erstatning. I forskriften kan det angis vilkår og rammer for erstatning for faktiske kostnader.
II Særlige regler om inkassoforetaks inndriving
Før et inkassoforetak kan iverksette inkassotiltak, skal inkassoforetaket etter kravets forfall ha sendt skyldneren et skriftlig inkassovarsel, og betalingsfristen i inkassovarselet skal være utløpt uten at kravet er betalt.
Inkassovarselet skal angi
at det er et inkassovarsel
skyldig beløp
ny betalingsfrist
fordringshaverens navn og den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt
hva kravet gjelder, det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste
fakturanummer og fakturadato
hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader
at inkassotiltak vil bli iverksatt ved manglende betaling
anslåtte kostnader som skyldneren kan måtte betale for utenrettslig inndriving dersom kravet ikke blir betalt innen fristen.
Det er ikke nødvendig å gi fullstendige opplysninger etter bokstav g dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Gis det ikke fullstendige opplysninger, skal det opplyses om at en fullstendig oppstilling vil bli gitt dersom skyldneren ber om det.
I inkassovarselet skal det dessuten gis kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan
ta kontakt om betalingsvanskeligheter
fremme innsigelser mot kravet
klage på inndrivingen til foretaket
bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd, hvis skyldneren antas å ha adgang til å bringe saken inn for nemnda.
Betalingsfristen skal være minst 14 dager regnet fra da inkassovarselet ble sendt. Ved beregningen av fristen gjelder domstolloven § 148 første ledd tilsvarende.
Er betalingsfristen i inkassovarselet utløpt uten at kravet er betalt, skal inkassoforetaket sende skyldneren en skriftlig oppfordring om å betale.
Betalingsoppfordringen skal angi
at det er en betalingsoppfordring
skyldig beløp
ny betalingsfrist
fordringshaverens navn og den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt
hva kravet gjelder, det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste
fakturanummer og fakturadato
hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader
hvilken rentesats som er brukt for renter som er påløpt etter forfall, og datoen det er beregnet rente fra
anslåtte kostnader som skyldneren kan måtte betale ved videre utenrettslig inndriving.
§ 20 andre ledd andre og tredje punktum gjelder tilsvarende for opplysninger etter bokstav g og h.
§ 20 tredje og fjerde ledd om generell informasjon og betalingsfrist gjelder tilsvarende for betalingsoppfordringer.
Et inkassoforetaks utenrettslige inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver skal skje samlet.
Kravene skal likevel inndrives hver for seg hvis skyldneren har bedt om det, eller hvis det ikke er praktisk mulig å avklare om de gjelder den samme skyldneren. Dessuten kan følgende krav inndrives hver for seg:
krav som har ulike tvangsgrunnlag, slik at senere tvangsfullbyrdelse av kravene blir forskjellig
krav som er rettet mot skyldneren som forbruker, og andre krav mot skyldneren
krav fra ulike helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester.
Er inkassoforetakets utenrettslige inndriving av enkelte krav stanset, er ikke regelen i første ledd til hinder for at inndrivingen av andre krav kan fortsette, hvis stansen skyldes
at kravet er begjært inndrevet rettslig
at skyldneren har fremsatt en innsigelse mot kravet, eller at andre forhold gir grunn til tvil om kravets rettmessighet
at det er inngått en avtale med skyldneren om berostillelse eller betalingsutsettelse
at skyldneren har krevd nemndsbehandling etter § 39.
Inkassoforetaket skal sende inkassovarsel etter § 20 for hvert krav. Plikten etter første ledd til å inndrive krav sammen med andre krav inntrer når betalingsfristen i inkassovarselet er utløpt. Når betalingsfristene er utløpt i alle utsendte inkassovarsler for krav som skal inndrives samlet, skal inkassoforetaket sende en felles betalingsoppfordring etter § 21.
Reglene i paragrafen her gjelder ikke for reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, eller informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om inndriving av krav med samme skyldner og fordringshaver. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.
Går det klart frem at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger det andre særlige forhold, kan reglene i §§ 20 til 22 fravikes i den utstrekningen det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.
§§ 20 til 22 gjelder ikke ved inndriving av krav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.
Inkassoforetak skal ha forsvarlige rutiner for å forebygge inndriving av urettmessige krav.
Gir innsigelser eller andre forhold grunn til tvil om rettmessigheten av et krav som drives inn, skal inndrivingen stanses mens forholdene undersøkes nærmere. Får ikke inkassoforetaket svar fra fordringshaveren innen rimelig tid på spørsmål om et kravs rettmessighet, skal inkassoforetaket frasi seg inndrivingen av kravet.
Inkassoforetaket skal ha forsvarlige, effektive og transparente rutiner for behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen fra skyldnere. En skriftlig beskrivelse av rutinene skal være offentlig tilgjengelig.
Ved behandlingen av innsigelser mot krav og klager på inndrivingen skal inkassoforetaket innhente all relevant informasjon og vurdere saken grundig og helhetlig. Inkassoforetaket skal særlig undersøke om innsigelsen eller klagen gjelder systematiske eller grunnleggende feil.
Får skyldneren ikke fullt ut medhold, skal inkassoforetaket gi et skriftlig svar med begrunnelse. Ved klage på inndrivingen skal skyldneren dessuten informeres om adgangen til å bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd, hvis skyldneren antas å ha adgang til å bringe saken inn for nemnda. Ved innsigelse mot kravet skal tvisten bringes inn til rettslig avgjørelse, hvis fordringshaveren fortsatt ønsker å inndrive kravet. Det gjelder likevel ikke hvis skyldneren innen en rimelig frist trekker innsigelsen, eller hvis skyldneren innen en rimelig frist bringer tvisten inn for et klageorgan som er godkjent etter godkjenningsloven.
Inkassoforetaket skal registrere følgende:
om det er fremsatt en innsigelse mot kravet eller klage på inndrivingen
hva innsigelsen eller klagen gjelder
fordringshaveren
kravets art
ved innsigelsesbehandling: eventuelt avtalegrunnlag
utfallet av innsigelses- eller klagebehandlingen
datoene innsigelsen eller klagen ble fremsatt og behandlet.
Med klientmidler menes i paragrafen her penger som ikke tilhører inkassoforetaket, og som skyldneren eller andre har innbetalt i en inkassosak til et fremmedinkassoforetak som har rett til å behandle klientmidler.
Inkassoforetaket skal holde klientmidler atskilt fra andre midler.
Inkassoforetaket skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren dersom det ikke er avtalt noe annet. Uansett avtale kan midler som er innbetalt på hovedkravet, ikke utbetales senere enn 14 dager etter at midlene ble mottatt på klientkontoen. Inkassoforetaket kan holde tilbake et beløp tilsvarende sitt vederlag.
Har skyldneren betalt for mye, skal det overskytende beløpet tilbakeføres snarest. Det samme gjelder hvis andre har betalt for mye på vegne av skyldneren. Urettmessig inndrevne erstatningsbeløp for inndrivingskostnader skal tilbakeføres så snart feilen er oppdaget.
Dersom en skyldner har betalt for mye på et krav og fordringshaveren har et annet krav overfor den samme skyldneren, kan inkassoforetaket motregne på vegne av fordringshaveren i den utstrekningen alminnelige motregningsregler gir hjemmel til det, i stedet for å tilbakeføre det overskytende beløpet etter fjerde ledd. Har inkassoforetaket krav fra en annen fordringshaver til inndriving mot skyldneren, kan inkassoforetaket overføre overskytende beløp til betaling på dette kravet dersom skyldneren samtykker.
Inkassoforetaket skal gi fordringshaveren skriftlige oppgaver som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassoforetaket krever for arbeid og kostnader.
Ved innbetalinger på krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, skal inkassoforetaket gi skyldneren en kvittering på papir eller annet varig medium. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende.
Kongen kan i forskrift gi regler om behandlingen av klientmidler, om rett til renter av klientmidler og om klientkonto. I forskriften kan det fastsettes at angitte regler om klientmiddelbehandling skal gjelde tilsvarende for oppkjøpsinkassoforetak.
Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til et inkassoforetak som har fått i oppdrag å inndrive kravet. Innsigelser som er fremsatt overfor inkassoforetaket, har samme virkning som om de var fremsatt overfor fordringshaveren. Nedbetalingsordninger som inkassoforetaket avtaler med skyldneren, er bindende for fordringshaveren.
Skyldneren kan oppnevne en fullmektig til å opptre på sine vegne under inndrivingen. Hvis ikke fullmektigen er advokat, skal det fremlegges skriftlig og signert fullmakt.
Inkassoforetaket skal henvende seg til fullmektigen dersom ikke noe annet følger av fullmakten.
Er skyldneren mindreårig, skal inkassoforetaket rette inndrivingen mot vergen eller vergene i stedet for mot skyldneren. Inndrivingen skal likevel rettes mot den mindreårige skyldneren selv dersom hensynet til vern av sensitive opplysninger eller andre tungtveiende hensyn tilsier det. Inkassoforetakets kommunikasjon med mindreårige skyldnere skal være særlig hensynsfull og lett forståelig.
Har en voksen skyldner verge, skal inkassoforetaket rette skriftlige henvendelser til både skyldneren og vergen. Inkassoforetaket kan velge om muntlige henvendelser skal rettes til skyldneren eller vergen dersom ikke noe annet følger av § 14 eller § 15 første ledd. Dersom skyldneren oppgir at inkassoforetaket skal henvende seg bare til vergen eller bare til skyldneren selv, skal inkassoforetaket rette seg etter dette.
Er inkassoforetaket kjent med at vergemålet ikke omfatter inkasso, skal inkassoforetaket ikke henvende seg til vergen. Er skyldnerens rettslige handleevne begrenset og begrensningen omfatter inkasso, skal inkassoforetaket henvende seg bare til vergen.
Dersom skyldneren har opprettet en fremtidsfullmakt som er i kraft og omfatter inkasso, og inkassoforetaket er kjent med dette, skal inkassoforetaket henvende seg til fullmektigen. Er det usikkert om fullmakten er i kraft eller omfatter inkasso, gjelder første ledd første punktum tilsvarende.
En avtale om inkassooppdrag mellom et fremmedinkassoforetak og en fordringshaver skal være skriftlig.
Oppdragsavtalen skal inneholde følgende:
en angivelse av oppdragets varighet
en utførlig beskrivelse av inkassotiltakene som skal utføres
størrelsen på inkassoforetakets vederlag eller angivelse av hvordan vederlaget skal beregnes
presisering av inkassoforetakets fullmakt til å representere fordringshaveren overfor skyldnere
rutiner for å forebygge inndriving av urettmessige krav
regulering av inkassoforetakets plikt til å orientere fordringshaveren om inkassosakene.
I oppdragsavtalen skal partene forplikte seg til å følge gjeldende regler, herunder god inkassoskikk og reglene om kommunikasjon med skyldnere. Inkassoforetaket skal forplikte seg til å varsle fordringshaveren før utkontraktering av inkassofaglige oppgaver.
Fordringshaveren kan ikke instruere inkassoforetaket om mer pågående tiltak enn det som er angitt i oppdragsavtalen.
Inkassoforetaket kan si opp avtalen dersom fordringshaveren i ikke ubetydelig utstrekning oversender urettmessige krav, vesentlig bryter rutiner som skal forebygge inndriving av urettmessige krav, eller oppfordrer til inndriving i strid med god inkassoskikk eller regelverket for øvrig.
Et fremmedinkassoforetak skal ikke være økonomisk involvert i krav det har til inndriving. Fremmedinkassoforetaket skal ikke yte eller formidle lån til skyldnere eller skyldneres nærstående, markedsføre lån, kjøpe eiendeler av skyldnere eller skyldneres nærstående eller kjøpe krav av fordringshavere. Fremmedinkassoforetak kan likevel kjøpe eiendeler av skyldnere eller skyldneres nærstående når kjøpet foretas på alminnelige vilkår og ikke har noen sammenheng med inkassosaken.
Styret i inkassoforetaket skal påse at det utarbeides forsvarlige rutiner for hvordan inkassovirksomheten skal utøves, og at rutinene oppdateres ved behov. Styret skal skriftlig bekrefte at dette er gjort, og bekreftelsen skal være tilgjengelig for Finanstilsynet. Rutinene skal være skriftlige og skal blant annet sikre overholdelsen av følgende:
reglene om risikostyring og internkontroll
reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere
reglene om inndriving av urettmessige krav
reglene om behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen.
Er det flere fagansvarlige i foretaket, skal styret fordele ansvaret som følger av § 34 første ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd, mellom dem.
Utøver inkassoforetaket virksomhet fra ulike forretningssteder, skal styret påse at fagansvarlige er til stede på hvert forretningssted i tilstrekkelig omfang til at pliktene etter § 34 første ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd kan ivaretas på hvert sted. Det samme gjelder der én person er fagansvarlig for flere inkassoforetak.
For inkassoforetak som ikke har styre, skal deltakerne eller medlemmene ha ansvaret som ellers ligger til styret etter paragrafen her.
Den fagansvarlige har et særlig ansvar for å påse at inkassovirksomheten utøves i samsvar med gjeldende regler. Er det flere fagansvarlige, omfatter ansvaret etter første punktum bare det ansvaret den enkelte er tildelt etter § 33 andre ledd.
En fagansvarlig har rett til å foreslå styrebehandling i saker som gjelder inkassovirksomheten. I slike saker har den fagansvarlige møte- og talerett i styret. En fagansvarlig som ikke er enig i en styrebeslutning, kan kreve sin oppfatning protokollert i styreprotokollen.
Kongen kan i forskrift gi regler om fagansvarliges plikter og rettigheter.
Et inkassoforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å utføre deler av virksomheten, forutsatt at dette skjer i et forsvarlig omfang og på en forsvarlig måte, og at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten og foretakets samlede virksomhet ikke blir vanskeliggjort. Oppgaver som er underlagt krav til bevilling, kan bare utkontrakteres til kontraktsmedhjelpere som selv har nødvendig bevilling. Kontraktsmedhjelpere kan ikke motta eller besitte klientmidler på vegne av et inkassoforetak.
Bruk av kontraktsmedhjelpere har ikke betydning for inkassoforetakets plikter og ansvar overfor fordringshavere, skyldnere, offentlige myndigheter og andre.
Ved utkontraktering av virksomhet skal det inngås en skriftlig avtale mellom inkassoforetaket og kontraktsmedhjelperen. I utkontrakteringsavtalen skal kontraktsmedhjelperen forplikte seg til å følge gjeldende regler.
Kongen kan i forskrift gi regler om bruk av kontraktsmedhjelpere.
I forbindelse med utførelsen av inkassooppdragene skal inkassoforetaket dokumentere følgende:
kommunikasjon med fordringshavere og skyldnere
oppdragsavtaler og anvisninger fra fordringshavere om kravet og inndrivingen
avtaler om utkontraktering av virksomhet og anvisninger til kontraktsmedhjelpere som utfører inkassofaglige oppgaver.
Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år fra den aktuelle oppdrags- eller utkontrakteringsavtalen opphører, eller frem til den lovbestemte foreldelsesfristen. Dokumentasjonen behøver likevel ikke oppbevares lenger enn ti år.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et inkassoforetak, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder likevel ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet. Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidsforholdet er avsluttet.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for
at fordringshaveren orienteres om inkassosaken
at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven
at det gis opplysninger til Økokrim om forhold som gir mistanke om at det foreligger hvitvasking eller terrorfinansiering
at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse
at det gis opplysninger til barnevernet om forhold som gir grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt.
En oversendelse i god tro av opplysninger som nevnt i bokstav c medfører ikke brudd på taushetsplikten og gir ikke grunnlag for straffansvar eller erstatningsansvar med mindre det foreligger grov uaktsomhet.
Et inkassoforetak kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Folkeregisteret opplysninger om foreldre, foreldreansvar, vergemål, herunder innholdet i vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.
Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer inkassoforetak, og Forbrukerrådet eller en annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og inkassoforetak.
Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje til femte ledd og §§ 40 til 43.
En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, dersom skyldneren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.
Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.
Nemndsmedlemmer og andre som utfører tjeneste eller arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder likevel ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet. Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidsforholdet er avsluttet.
Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.
En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.
Nemnda skal oversende uttalelser om overtredelser av inkassoloven til Finanstilsynet.
Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 14 kan nemnda pålegge inkassoforetaket å betale nemndas kostnader i den aktuelle saken.
Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a når tvist om et krav som nemnda har myndighet til å behandle etter § 39 første ledd, bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.
Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet etter reglene i finanstilsynsloven med forskrifter.
Reglene i finanstilsynsloven § 3-1 første, andre og fjerde ledd om opplysningsplikt for foretak under tilsyn gjelder tilsvarende for personer som er eller har vært fagansvarlige i inkassoforetak, og for foretak som har opphørt eller mistet bevillingen.
Inkassoforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om
skifte av styremedlemmer og varamedlemmer til styret
skifte av daglig leder og daglig leders stedfortreder
erverv av betydelig eierandel i foretaket
økning av betydelig eierandel i foretaket når andelen av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.
Ved skifte av fagansvarlige skal inkassoforetaket melde fra til Finanstilsynet om skiftet før det finner sted.
Finanstilsynet skal føre register over foretak som har norsk inkassobevilling, og virksomheter som driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge. Registeret skal være offentlig, bortsett fra opplysninger om fødselsnummer.
Finanstilsynet skal straks oppdatere registeret dersom
foretaket har gitt avkall på inkassobevillingen
inkassobevillingen er tilbakekalt eller tillatelsen til å drive grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge av andre grunner er falt bort
den registrerte ikke lenger driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge
foretaket ikke lenger har rett til å behandle klientmidler.
Registrerte virksomheter skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de registrerte opplysningene.
Kongen kan i forskrift gi regler om registrering av virksomheter etter denne paragrafen og om hvilke opplysninger registeret skal inneholde.
Norske inkassoforetak som ønsker å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, i en annen EØS-stat, skal gi skriftlig melding om dette til Finanstilsynet. I meldingen skal foretaket opplyse om følgende:
vertsstaten inkassoforetaket ønsker å inndrive krav i
staten hvor kreditten ble gitt, hvis inkassoforetaket er kjent med hvilken stat dette er, og det er en annen EØS-stat enn vertsstaten eller Norge
adressen til inkassoforetakets eventuelle filial i vertsstaten
identiteten og adressen til eventuell kontraktsmedhjelper for inkassofaglige oppgaver i vertsstaten
identiteten til personene som er ansvarlige for ledelsen av inndrivingen i vertsstaten
hvilke tilpasninger som eventuelt er foretatt i inkassoforetakets risikostyring og internkontroll for å sikre overholdelsen av gjeldende regler
hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre overholdelsen av vertsstatens regler om forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering, hvis foretaket vil være forpliktet etter vertsstatens lovgivning som gjennomfører direktiv (EU) 2015/849
om inkassoforetaket kan kommunisere på vertsstatens språk eller språket som kredittavtalen er skrevet på
om inkassobevillingen gjelder fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet
om bevillingen gir rett til å behandle klientmidler eller ikke.
Senest 45 arbeidsdager etter at fullstendig melding etter første ledd ble mottatt, skal Finanstilsynet oversende meldingen til de kompetente myndighetene i vertsstaten. Når mottakelsen av oversendelsen er bekreftet, skal Finanstilsynet opplyse inkassoforetaket om hvilken dato meldingen ble oversendt, og hvilken dato mottakelsen av oversendelsen ble bekreftet. Finanstilsynet skal også oversende meldingen til staten hvor kreditten ble gitt, hvis det er en annen EØS-stat enn vertsstaten eller Norge.
Inkassoforetaket kan begynne inndrivingen i vertsstaten når Finanstilsynet har opplyst om at de kompetente myndighetene i vertsstaten har bekreftet mottakelsen av meldingen. Mottar ikke inkassoforetaket noen opplysning om at de kompetente myndighetene i vertsstaten har bekreftet mottakelsen av meldingen, kan inndrivingen begynne to måneder etter at Finanstilsynet oversendte meldingen til de kompetente myndighetene i vertsstaten.
Inkassoforetaket skal melde fra til Finanstilsynet om eventuelle endringer i opplysningene som er gitt i melding etter første ledd. Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Hvis inkassobevillingen tilbakekalles, skal Finanstilsynet straks underrette de kompetente myndighetene i vertsstaten og en eventuell annen EØS-stat hvor kreditten ble gitt.
Inkassoforetak som hører hjemme på Svalbard eller Jan Mayen, kan ikke inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, i andre EØS-stater.
Kongen fastsetter i forskrift hva som skal regnes som krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, og hva som skal regnes som hjemstat og vertsstat etter direktivet.
Foretak som har bevilling fra en annen EØS-stat til å inndrive krav etter direktiv (EU) 2021/2167, har rett til å inndrive krav som er omfattet av direktivet, i Norge, innenfor rammene av bevillingen og ellers gjeldende regler. Foretaket har likevel ikke rett til å inndrive krav på Svalbard eller Jan Mayen.
Når Finanstilsynet mottar melding fra en kompetent myndighet i en annen EØS-stat om at et foretak som har bevilling i denne staten, ønsker å drive grensekryssende inndriving i Norge etter direktiv (EU) 2021/2167, skal Finanstilsynet straks bekrefte at meldingen er mottatt.
Foretaket kan begynne inndrivingen i Norge når de kompetente myndighetene i hjemstaten har opplyst om at Finanstilsynet har bekreftet mottakelsen av meldingen etter andre ledd. Mottar ikke foretaket noen opplysning om at Finanstilsynet har bekreftet mottakelsen av meldingen, kan inndrivingen begynne to måneder etter at de kompetente myndighetene i hjemstaten oversendte fullstendig melding til Finanstilsynet.
Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer, ved melding om endringer i melding etter andre ledd.
Reglene for inkassoforetak i loven her og forskrift gitt med hjemmel i loven her gjelder tilsvarende så langt de passer, for utenlandske foretak som driver grensekryssende inndriving i Norge etter direktivet. Dersom et foretak som inndriver krav i Norge etter reglene i paragrafen her, overtrer gjeldende regler, kan Finanstilsynet forby videre inndriving til den kompetente myndigheten i hjemstaten har truffet en passende avgjørelse eller foretaket har truffet nødvendige tiltak for å avhjelpe overtredelsen.
§ 47 syvende ledd gjelder tilsvarende.
Finanstilsynet kan pålegge inkassoforetak å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller finanstilsynsloven med forskrifter. Dersom et inkassoforetak har brutt gjeldende regler for inkassovirksomheten eller vilkår for inkassobevillingen, kan Finanstilsynet nedlegge forbud mot inkassovirksomheten. Pålegg etter reglene her og finanstilsynsloven § 4-1 kan også gis styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig, prosessfullmektig og eiere med betydelige eierandeler.
Finanstilsynet kan pålegge et inkassoforetak å endre styrets sammensetning eller å bytte ut daglig leder eller daglig leders stedfortreder ved overtredelser av reglene om egnethet, kunnskap og erfaring i § 7 første ledd bokstav d og e, jf. § 12. Dersom en eier med betydelig eierandel ikke er egnet etter § 7 første ledd bokstav d, jf. § 12, kan Finanstilsynet pålegge eieren å avhende eierandelen og å ikke utøve stemmerett for eierandelen. Dersom en fagansvarlig eller prosessfullmektig ikke oppfyller vilkår for sin godkjenning etter §§ 10 eller 11, jf. § 12 og forskrift gitt med hjemmel i § 13, kan Finanstilsynet gi en frist for å oppfylle vilkåret eller nedlegge forbud mot at vedkommende opptrer som fagansvarlig eller prosessfullmektig.
Finanstilsynet kan tilbakekalle en inkassobevilling etter § 7 dersom tilsynet finner det utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre fordi
vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede
foretaket ikke oppfyller vilkår gitt i bevillingen
foretaket har brutt gjeldende regler for inkassovirksomheten
foretaket har unnlatt å etterkomme pålegg fra Finanstilsynet eller
det foreligger andre særlige grunner.
Finanstilsynet kan også tilbakekalle en inkassobevilling dersom
foretaket ikke har påbegynt inkassovirksomheten innen tolv måneder etter at bevillingen ble gitt
foretaket ikke har drevet inkassovirksomhet på mer enn tolv måneder eller
inkassobevillingen er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger eller på annet urettmessig grunnlag.
Når en inkassobevilling tilbakekalles, kan Finanstilsynet oppnevne en forvalter til å sluttføre oppdrag etter loven. Kongen kan i forskrift gi regler om forvalterens rettigheter og plikter. Dersom det er nødvendig for en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag, kan Finanstilsynet i enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven her.
Finanstilsynet kan tilbakekalle godkjenningen av en fagansvarlig etter § 10 dersom tilsynet ikke lenger anser den fagansvarlige egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vilkårene for godkjenningen etter § 10, jf. § 12, ikke lenger er til stede.
Finanstilsynet kan tilbakekalle godkjenningen av en prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter § 11 dersom tilsynet ikke lenger anser prosessfullmektigen egnet og kvalifisert til å utføre alle slags inkassooppgaver i samsvar med lov, forskrifter og god inkassoskikk. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vilkårene for godkjenningen etter § 11, jf. § 12, ikke lenger er til stede.
Hvis en fagansvarlig eller en prosessfullmektig etter § 11 er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall, kan Finanstilsynet suspendere godkjenningen inntil straffesaken er avsluttet.
Finanstilsynet kan ilegge et inkassoforetak overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt
avgrensning i inkassobevillingen etter § 6 andre ledd fjerde punktum
krav om egnethet etter § 7 første ledd bokstav c og d, jf. fjerde ledd, og § 10 og § 12
kapittel 3
§§ 31 til 37
§§ 44 til 49.
Det samme gjelder ved overtredelse av påbud eller forbud gitt med hjemmel i bestemmelsene angitt i første ledd og ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene når det er fastsatt i forskriften at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen kan medføre overtredelsesgebyr.
Dersom foretaket inngår i et konsern, hefter både foretakets morselskap og morselskapet i konsernet foretaket er en del av, subsidiært for beløpet, og vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg overfor disse.
Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når Finanstilsynet gir forhåndsvarsel om eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Kongen kan i forskrift gi regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
Ved vurderingen av hvilke administrative reaksjoner som skal ilegges som følge av overtredelser av lov, forskrift, påbud, forbud eller virksomhetsvilkår, og ved individuell utmåling av overtredelsesgebyr, skal det blant annet tas hensyn til
overtredelsens grovhet og varighet
overtrederens grad av skyld
overtrederens økonomiske evne
hvor stor vinning som er oppnådd, eller tap som er unngått, ved overtredelsen
tap påført tredjeperson som følge av overtredelsen
i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet
tidligere overtredelser
enhver faktisk eller potensiell systemisk følge av overtredelsen.
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig
overtrer § 44 andre ledd, § 45, § 46 tredje ledd, § 47 fjerde ledd første punktum, § 48 femte ledd andre punktum eller § 49, eller
gjentatte ganger eller grovt overtrer bestemmelser i kapittel 3.
Det samme gjelder ved overtredelse av påbud eller forbud gitt med hjemmel i bestemmelsene angitt i første ledd, og ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene når det er fastsatt i forskriften at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.
Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bøter.
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Fra samme tid oppheves lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav.
Kongen kan gi overgangsregler.
Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. skal § 4 bokstav b lyde:
b. Fordringshaveren kan i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn erstatningsbeløpene som kan kreves etter inkassoloven § 18 eller forskrift gitt med hjemmel i inkassoloven § 19.
2. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 149 andre ledd andre punktum lyde:
Dessuten kan den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for fordringshaveren.
3. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:
§ 5-1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Dessuten kan den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for parten.
§ 6-2 første punktum skal lyde:
Den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, kan være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for parten.
4. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:
§ 6-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 21 vedlegges.
§ 6-7 første ledd bokstav c skal lyde:
c. den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11 med inkassooppdrag for saken,
Presidenten: Det voteres over § 2 andre ledd tredje punktum.
Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble med 53 mot 48 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.50)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen § 6 andre ledd, § 18 andre ledd, § 22 første ledd, § 52 fjerde ledd og forslagene nr. 2, 3, 5 og 18, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Inkassoloven § 6 andre ledd skal lyde:
Bevillingen skal avgrenses til å gjelde enten fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet. Hvis inkassoforetaket ikke har Norge som hjemstat, skal bevillingen avgrenses slik at den ikke gir foretaket rett til å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/ 2167. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende. Finanstilsynet kan angi at bevilling til fremmedinkassovirksomhet ikke gir rett til å behandle klientmidler.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Inkassoloven § 18 andre ledd skal lyde:
Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom regelen om god inkassoskikk, jf. § 14, er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser av betydning for skyldneren, dersom det er gjort bagatellmessige feil eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Inkassoloven § 52 fjerde ledd skal lyde:
Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Inkassoloven § 22 første ledd skal lyde:
Et inkassoforetaks utenrettslige inndrivning av flere krav med samme skyldner og fordringshaver skal skje samlet dersom kravene er på tilsvarende stadier i inndrivingsløpet og det ikke er fremsatt innsigelser mot kravene. Kravene kan inndrives hver for seg dersom en samlet inndriving vil føre til uforholdsmessige kostnader eller uforholdsmessig risiko for feil.»
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 71 mot 28 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.04)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen § 6 fjerde ledd og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Inkassoloven § 6 fjerde ledd skal lyde:
Advokater som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, kan i enkelttilfeller inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre uten inkassobevilling dersom de har ytet eller yter rettslig bistand til fordringshaveren i tilknytning til det samme kravet.»
Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet ble forslaget vedtatt med 52 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.43)
Presidenten: Det voteres over resten av komiteens innstilling.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Innstilling fra justiskomiteen om Straff som virker - straffegjennomføring for et tryggere Norge (Innst. 194 S (2025–2026), jf. Meld. St. 31 (2024–2025))
Debatt i sak nr. 4, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram 34 forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Finn Krokeide på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 2–9, fra Finn Krokeide på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 10 og 11, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 12, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 13–16, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 17–20, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 21–33, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 34, fra Finn Krokeide på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 23 og 27, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig gjennomgang av kulturtilbudet i fengslene, og utvide samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet for å styrke kulturtilbudet i straffegjennomføringen.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen bemanningsnorm for kriminalomsorgen, for å sikre at det aldri er flere soningsplasser i fengslene enn det som er forsvarlig ut ifra bemanningen. Bemanningsnormen skal også gjelde på hvert enkelt sikkerhetsnivå i fengselet.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.07)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21, 22, 24 og 28, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en reisestøtteordning for pårørende til innsatte, med tanke på å sikre at økonomi ikke står i veien for muligheten til å holde kontakt under soning.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan frivillige i større grad kan benyttes som en ressurs i straffegjennomføringen, og hvordan kriminalomsorgen kan øke samarbeidet med pårørende og nettverk rundt innsatte.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det er mest mulig likeverdige arbeids- og utdanningsmuligheter for innsatte uavhengig av hvilket fengsel de soner i, så langt de innsatte på soningsenheten har mulighet og evne til å delta i arbeids- og utdanningsaktiviteter.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille byggingen av nye fengselsplasser for barn i bero til det finnes bedre kunnskap om hvordan slike plasser fungerer.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.29)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at mindreårige som soner i ungdomsfengsel, ikke automatisk flyttes over til vanlige fengsler når de fyller 18 år, men at det gjøres en individuell vurdering av om det vil være best for den innsatte å flyttes eller sone ferdig straffen i ungdomsenhet.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25 og 26, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovmessig definisjon på ettervern for innsatte i norske fengsler, for å hindre tilbakefall til kriminalitet etter løslatelse.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå endringer i reglene om domstolskontroll av soningsdyktighet ved straffegjennomføring, i tråd med menneskerettslige standarder.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.09)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30–33, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i relevant regelverk for å sørge for at barn alltid skal sone dommen sin på lavest mulig sikkerhetsnivå.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som avvikler forvaringsinstituttet for barn, for å sørge for at norske lover er i samsvar med barnekonvensjonen som forbyr livsvarig fengsel for barn.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Tilsynsrådet for kriminalomsorgens nye funksjon og struktur gjennomgås eksternt, for å evaluere om endringene har fått ønskede virkninger eller om det er behov for ytterligere endringer i fremtiden. En slik gjennomgang skal gjennomføres og publiseres innen senest 2028.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Tilsynsrådet for kriminalomsorgen leverer en årlig offentlig rapport for hele sitt virke som blant annet gir informasjon om antall gjennomførte tilsyn – både varslet og uanmeldt, antall brudd på straffegjennomføringsloven og med årlige anbefalinger til eventuelle endringer som bør gjøres fra kriminalomsorgen og politisk hold. De årlige rapportene må bli liggende offentlig tilgjengelig også etter at nye versjoner er publisert.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.30)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens trenivåmodell i kriminalomsorgen.»
Forslaget fra Senterpartiet ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å ivareta de særskilte behovene unge mellom 18 og 25 år har, samt behovet for egne ungdomsteam i fengsler med innsatte i aldersgruppen 18–25 år.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.04)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre en reell desentralisert fengselsstruktur i Nordland ved å opprettholde Fauske fengsel og bevare Mosjøen fengsel, i tillegg til å bygge et nytt fengsel i tilknytning til Mosjøen.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen påse at det så raskt som mulig etableres et lavsikkerhetstilbud ved Vadsø fengsel.»
Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Senterpartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.30)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i straffegjennomføringsloven for å sørge for at domfelte som hovedregel skal plasseres i lavsikkerhetsfengsel, der plassering i høysikkerhet krever en individuell risikovurdering som tilsier at dette er hensiktsmessig.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en økt satsing på flere overgangsboliger, for å sikre en bedre overgang mellom soning og livet etterpå.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.05)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en behovsanalyse innen utgangen av 2026 for eventuell økning og bygging av plasser for psykiatriske institusjoner der mennesker som er domfelt, skal sone.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konfliktrådsloven, straffegjennomføringsloven og straffeprosessloven for å sikre at de er i tråd med FNs barnekonvensjons artikkel 3, 12 og 16 om barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, til å få vite og uttale seg før opplysninger deles og til at avgjørelser skal tas til barnets beste.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å etablere flere og mindre avdelinger for kvinner flere steder i landet, slik at også straffegjennomføringen for kvinner kan gjennomføres i tråd med nærhetsprinsippet.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.43)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre utvidet kapasitet i rusmestringsenhetene i fengslene og legge til rette for at rusavhengige som soner, skal få tilbud om avrusning.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, som oppfølging av Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge, utrede og fremme forslag om egne straffeprosessuelle regler for barn i konflikt med loven.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at ansvarlige etater har nødvendige lovhjemler og ressurser til å overvåke og følge opp kriminelle med høy risiko for tilbakefall etter endt straff.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som i større grad åpner for at personell med annen relevant sikkerhetsfaglig kompetanse og/eller erfaring, som for eksempel arrestforvarere, kan ansettes i kriminalomsorgen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i psykisk helsevernloven for å senke terskelen for bruk av tvungent psykisk helsevern for personer med alvorlige psykiske lidelser som utgjør en fare for samfunnet, slik at disse ivaretas av helsevesenet fremfor kriminalomsorgen.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fremme en forpliktende opptrappingsplan for å bygge ut tilstrekkelig antall dedikerte forvaringsplasser, slik at soning for forvaringsdømte i ordinære fengsler opphører.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle ordningen med innskjerpingsvilkår for ungdomsstraff, slik at brudd på vilkår automatisk fører til at den subsidiære straffen fullbyrdes umiddelbart.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kapasitetsutvidelsen for mindreårige domfelte og varetektsinnsatte utelukkende skjer gjennom etablering av lukkede ungdomsenheter samt at antallet plasser styrkes gjennom en forpliktende opptrappingsplan utover det som kommer frem av Meld. St. 31 (2024–2025).»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å fjerne strafferabatten for unge lovbrytere (over den kriminelle lavalder) ved grove volds-, rans- og seksuallovbrudd.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke den kriminelle lavalderen fra 15 til 14 år.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen avklare med grunneier hva kostnaden over en tiårsperiode vil være for en utvidelse av fengselskapasiteten med 10 plasser ved Vestoppland fengsel avdeling Valdres.»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 51 mot 50 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.59)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å maksimere antall utenlandske innsatte som overføres til soning i sine hjemland, inkludert opprettelse av nye bilaterale soningsavtaler med land utenfor Schengen-området.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 52 mot 48 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.17)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen igangsette en evaluering av samfunnsstraff som straffereaksjon, med sikte på videreutvikling av ordningen. I evalueringen skal det særlig vurderes hvordan ordningen benyttes overfor unge lovbrytere.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Videre var innstilt:
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i kriminalomsorgen som kan bidra til økt bruk av gjenopprettende prosess, særlig i saker som gjelder personer under den kriminelle lavalder.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Videre var innstilt:
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til etablering av desentraliserte fagskoletilbud for å øke rekrutteringen til kriminalomsorgen og for å rekruttere ansatte med annen fagkompetanse.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.28.09)
Videre var innstilt:
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kriminalomsorgens forvaltningsstruktur og organisering.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.08)
Videre var innstilt:
Meld. St. 31 (2024–2025) – Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge – vedlegges protokollen.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))
Debatt i sak nr. 5, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram 30 forslag. Det er:
forslagene nr. 1–3, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 4 og 5, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6–9, fra Bent-Joacim Bentzen på vegne av Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 10–14, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 15–22, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 23–30, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 17–22, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en uavhengig klageinstans for vedtak om isolasjon og andre særlig inngripende tiltak i kriminalomsorgen.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan plikt til forebygging av isolasjon og tvangsmiddelbruk i kriminalomsorgen kan lovreguleres. Utredningen skal inkludere plikt til å evaluere maktbruk etter hendelser som har resultert i bruk av tvang. Utredningen skal se hen til tilsvarende regler fra barneverns- og helse- og omsorgssektoren.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til hjemler for bruk av isolasjon i fengsler, tilsvarende regelverket for bruk av tvang og isolasjon i psykisk helsevern, som inkluderer krav om dokumentasjon, mulighet til å kontakte helsepersonell og advokat, en minstestandard for antall tilsyn under isolasjonen, kontrollmekanismer for å hindre mislighold, samt tydelige saksbehandlingskrav og tidsfrister.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en momentliste for forholdsmessighetsvurderinger ved bruk av isolasjon, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng i kriminalomsorgen.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovhjemmel som sikrer at isolasjon og sikkerhetscelle i kriminalomsorgen kun brukes som akutt skadeavverging i korte tidsrom med strenge forholdsregler.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel som regulerer fysiske forhold på sikkerhetscelle i fengsler.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.15)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om å presisere i straffegjennomføringsloven at kapasitets- eller bemanningsmessige forhold ved fengselet i seg selv ikke kan begrunne utelukkelse fra fellesskap.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om å presisere i straffegjennomføringsloven at helsefaglig tilsyn ved bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng skal finne sted innen en fastsatt tidsfrist etter at tiltaket er iverksatt.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.34)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–9, fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forskriftshjemmel, slik at en i forskrift kan konkretisere kravet til forebygging av isolasjon i fengsel inkludert plikt til å evaluere maktbruk etter hendelser som har resultert i bruk av tvang.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede regulering av bruk av fysisk makt ved bruk av sikkerhetscelle i fengsel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeliggjør bestemmelsene om bruk av tvangsmidler mot barn og tilsyn fra helsepersonell i kriminalomsorgen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå endringer i reglene om domstolskontroll av soningsdyktighet ved straffegjennomføring, i tråd med menneskerettslige standarder.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 78 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.52)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til å redusere maksimumstiden for hvor lenge innsatte under 18 år kan utelukkes fra fellesskapet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en forskriftshjemmel for å fastsette klare krav til utforming av sikkerhetsceller i fengsel, som i større grad enn i dag ivaretar innsattes grunnleggende behov og verdighet. Utformingen må ikke være mer inngripende enn nødvendig for formålet.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.32.00)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23–30, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 23 lyder:
«Straffegjennomføringsloven § 2 nytt andre ledd skal lyde: Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon.»
Forslag nr. 24 lyder:
Straffegjennomføringsloven § 37 skal lyde: § 37 Generelle regler for utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte En innsatt kan bare utelukkes fra fellesskap med andre innsatte når dette har hjemmel i lov. Utelukkelse skal ikke være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen. Utelukkelse skal brukes med varsomhet, slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Kriminalomsorgen skal søke å avhjelpe negative virkninger av utelukkelsen. Beslutning om utelukkelse skal treffes av enhets leder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Beslutning om utelukkelse skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, og skal nedtegnes skriftlig og begrunnes. Innsatte som er utelukket skal gis anledning til å kontakte advokat. Ved innsettelse i fengsel kan en innsatt utelukkes fra fellesskap med andre innsatte i inntil syv dager dersom det er nødvendig for å kartlegge den inn sattes behov eller sikkerhetsmessige forhold, og det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. En innsatt som gjennomfører straff i avdeling som nevnt i § 10 annet ledd kan utelukkes fra felles skap med andre innsatte dersom det av hensyn til sikkerhet, den innsatte selv eller andre innsatte er nødvendig, og det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. For innsatt i slik avdeling som ikke har fellesskap med andre innsatte, skal kriminal omsorgen kontinuerlig vurdere om det kan legges til rette for at den innsatte kan ha kontakt med én eller flere andre innsatte. For innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kriminalomsorgen kontrollere kontakt etter bestemmelsen her.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 a skal lyde: § 37 a Utelukkelse på grunn av forhold ved den innsatte Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes dersom vilkårene i § 37 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å a. hindre den innsatte i å skade seg selv, b. hindre den innsatte i å skade andre, c. hindre betydelig materiell skade, eller d. hindre den innsatte i å påvirke miljøet i fengselet på en særlig negativ måte. Dersom behovet for å utelukke den innsatte ved varer, må ny beslutning treffes senest innen syv dager, og videre senest ukentlig. Hvis utelukkelsen overstiger 14 dager, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om utelukkelsen når den har vart i mer enn 30 dager, og deretter hver fjortende dag.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 c skal lyde: § 37 c Særregler om utelukkelse av innsatte under 18 år Det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn, og hvordan dette hensynet er avveid mot øvrige hensyn. Regionalt nivå skal umiddelbart gis melding om utelukkelsen. Utelukkelse av innsatte under 18 år kan ikke overstige syv dager.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Straffegjennomføringsloven § 38 skal lyde: § 38 Generelle regler for bruk av tvangsmidler Kriminalomsorgen kan benytte tvangsmidlene nevnt i §§ 38 a til 38 d når vilkårene er oppfylt og Kriminalomsorgsdirektoratet har godkjent tvangsmiddelet til bruk i kriminalomsorgen. Tvangsmiddelet kan bare brukes når behovet klart overstiger de negative konsekvensene som tvangsbruken kan innebære for den innsatte. Et tvangsmiddel skal ikke brukes lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for tvangsbruken. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet, slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Det skal ikke brukes mer fysisk makt enn det som er strengt nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Beslutning om bruk av tvangsmiddel skal treffes av enhetsleder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Beslutningen skal nedtegnes skriftlig og begrunnes.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 38 a skal lyde: § 38 a Bruk av håndjern, transportjern, ledsager belte, strips eller spyttbeskytter Håndjern, transportjern, ledsagerbelte, strips eller spyttbeskytter, eller en kombinasjon av disse, kan brukes når vilkårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å a. hindre alvorlig angrep eller skade på person, b. hindre andre fysiske angrep på person, når angrepet er egnet til å skape frykt, smerte eller annet betydelig ubehag, c. hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig materiell skade, d. hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter, eller e. hindre rømning fra fengsel, annet oppholdssted, eller under transport. Tvangsmidlene nevnt i første ledd kan bare brukes under tilsyn.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 38 d skal lyde: § 38 d Bruk av sikkerhetsseng En innsatt kan plasseres i sikkerhetsseng når vil kårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å avverge en overhengende fare for at den inn satte påfører seg selv alvorlig skade. Sikkerhetsseng kan bare brukes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal straks varsles om bruk av sikkerhetsseng, og anmodes om tilsyn og oppfølging av den innsatte. Kriminalomsorgen skal føre kontinuerlig tilsyn med innsatte i sikkerhetsseng, og sørge for at opp holdet gjennomføres på mest mulig skånsom måte. Negative virkninger skal søkes avhjulpet. Innsatte i sikkerhetsseng skal gis anledning til å kontakte advokat. Beslutning om bruk av sikkerhetsseng skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak. Dersom behovet for å bruke sikkerhetsseng vedvarer, må ny beslutning treffes senest innen 12 timer, og videre senest hver nye tolvte time. Hvis brukstiden overstiger 12 timer, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen. Regionalt nivå skal umiddelbart gis melding om bruk av sikkerhetsseng. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om bruk som overstiger 72 timer.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 38 e skal lyde: § 38 e Særregler for bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år Tvangsmidler kan bare brukes overfor innsatte under 18 år når vilkårene i §§ 38 til 38 c er oppfylt, og bruken er tvingende nødvendig for å oppnå for målet. Innsatte under 18 år som er plassert i sikkerhetscelle, skal ha kontinuerlig tilsyn fra kriminalomsorgen. Hvis bruken av sikkerhetscelle overstiger 24 timer, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om bruk av sikkerhetscelle som overstiger 72 timer.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 30 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.32.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 a første ledd bokstav e skal lyde:
e. ivareta ekstraordinære ordensmessige hensyn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 a første ledd bokstav f skal lyde:
f. hindre utbredelse av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.01)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff gjøres følgende endringer:
Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte. Kriminalomsorgen skal forebygge, og avhjelpe negative virkninger av, isolasjon.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.27)
Videre var innstilt:
Nåværende andre ledd blir tredje ledd.
Nåværende tredje ledd oppheves.
Innsatte i fengsel har rett til helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2.
Regionalt nivå treffer avgjørelse i alle saker etter § 11, § 37 a annet ledd annet punktum,§ 38 c femte ledd tredje punktum, § 38 d femte ledd tredje punktum, § 44 annet ledd og § 58 annet ledd.
e. Ved beslutning om utelukkelse fra fellesskapet etter §§ 37, 37 a eller 37 b, og ved beslutning om sikkerhetscelle etter § 38 c eller sikkerhetsseng etter § 38 d, løper klagefristen først fra det tidspunktet utelukkelsen eller tvangsmiddelbruken opphører.
Kriminalomsorgen skal sikre at innsatte daglig har tilgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak og i fritiden. Tilbudt tid utenfor cellen skal normalt tilsvare åtte timer eller mer per dag og aldri mindre enn fire timer per dag. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder bare så langt ikke annet er bestemt i medhold av lov, eller dersom den innsatte selv velger å avstå fra fellesskap.
Innsatte som ikke deltar i ordinært fellesskap etter første ledd tredje punktum, skal daglig tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer. Innsatte under 18 år skal til enhver tid ha tilgang til meningsfull kontakt med andre personer.
Innsatte skal være i enerom om natten hvis ikke helsemessige forhold er til hinder for det eller Kriminalomsorgsdirektoratet har åpnet for at innsatte skal dele celle.
Innsatte skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft i minst én time hver dag. Innsatte under 18 år skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft i minst to timer hver dag.
Dersom særlige sikkerhetsmessige hensyn eller ekstraordinære omstendigheter er til hinder for opphold i friluft, skal den innsatte om mulig få tilbud om å utøve fysisk aktivitet utenfor cellen.
En innsatt kan bare utelukkes fra fellesskap med andre innsatte når dette har hjemmel i lov og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Behovet for utelukkelse må klart overstige de negative konsekvensene utelukkelsen kan innebære for den innsatte.
Utelukkelse skal ikke være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen. Utelukkelse skal brukes med varsomhet, slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Kriminalomsorgen skal søke å avhjelpe negative virkninger av utelukkelsen.
Beslutning om utelukkelse skal treffes av enhetsleder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Beslutning om utelukkelse skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, og skal nedtegnes skriftlig og begrunnes.
Innsatte som er utelukket, skal gis anledning til å kontakte advokat.
Ved innsettelse i fengsel kan en innsatt utelukkes fra fellesskap med andre innsatte i inntil syv dager dersom det er nødvendig for å kartlegge den innsattes behov eller sikkerhetsmessige forhold og det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep.
En innsatt som gjennomfører straff i avdeling som nevnt i § 10 annet ledd, kan utelukkes fra fellesskap med andre innsatte dersom det av hensyn til sikkerhet, den innsatte selv eller andre innsatte er nødvendig og det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. For innsatt i slik avdeling som ikke har fellesskap med andre innsatte, skal kriminalomsorgen kontinuerlig vurdere om det kan legges til rette for at den innsatte kan ha kontakt med én eller flere andre innsatte. For innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kriminalomsorgen kontrollere kontakt etter bestemmelsen her.
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes dersom vilkårene i § 37 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å
a. hindre den innsatte i å skade seg selv,
b. hindre den innsatte i å skade andre,
c. hindre betydelig materiell skade eller
d. hindre den innsatte i å påvirke miljøet i fengselet på en særlig negativ måte.
Dersom behovet for å utelukke den innsatte vedvarer, må ny beslutning treffes senest innen syv dager og videre senest ukentlig. Hvis utelukkelsen overstiger 14 dager, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om utelukkelsen når den har vart i mer enn 30 dager, og deretter hver fjortende dag.
Utelukkelse på grunn av forhold ved den innsatte kan ikke overstige seks måneder.
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes dersom vilkårene i § 37 er oppfylt og akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold gjør det strengt nødvendig.
Regionalt nivå skal gis melding om utelukkelsen dersom den overstiger ett døgn.
Utelukkelse på grunn av forhold ved fengselet kan ikke overstige syv dager.
Før beslutning om utelukkelse av en innsatt under 18 år treffes, skal kriminalomsorgen så vidt mulig innhente informasjon fra tverretatlig team og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn, og hvordan dette hensynet er avveid mot øvrige hensyn.
Regionalt nivå skal umiddelbart gis melding om utelukkelsen.
Utelukkelse av innsatte under 18 år kan ikke overstige syv dager.
Dersom en innsatt selv velger å avstå fra fellesskapet med andre innsatte, skal dette registreres.
Regionalt nivå skal gis melding dersom en innsatt selv velger å avstå fra fellesskapet i mer enn 14 dager. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding dersom situasjonen vedvarer i mer enn 30 dager, og deretter hver fjortende dag.
Innsatte som er utelukket, eller som selv velger å avstå fra fellesskapet, skal ha tilsyn fra kriminalomsorgen flere ganger per døgn. Innsatte under 18 år skal i tillegg kunne kontakte kriminalomsorgens personale til enhver tid og få umiddelbar respons.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal uten ugrunnet opphold varsles om innsatte som er utelukket, eller som selv velger å avstå fra fellesskapet, og anmodes om tilsyn og oppfølging av den innsatte.
For innsatte som har vært utelukket i mer enn syv dager, eller som selv velger å avstå fra fellesskapet i mer enn syv dager, skal det utarbeides en plan for tilbakeføring til fellesskapet.
Kriminalomsorgen kan benytte tvangsmidlene nevnt i §§ 38 a til 38 d når vilkårene er oppfylt og Kriminalomsorgsdirektoratet har godkjent tvangsmiddelet til bruk i kriminalomsorgen.
Et tvangsmiddel kan bare brukes når mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Tvangsmiddelet kan bare brukes når behovet klart overstiger de negative konsekvensene som tvangsbruken kan innebære for den innsatte.
Et tvangsmiddel skal ikke brukes lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for tvangsbruken. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet, slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Det skal ikke brukes mer fysisk makt enn det som er strengt nødvendig for å gjennomføre tiltaket.
Beslutning om bruk av tvangsmiddel skal treffes av enhetsleder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Beslutningen skal nedtegnes skriftlig og begrunnes.
Håndjern, transportjern, ledsagerbelte, strips eller spyttbeskytter, eller en kombinasjon av disse, kan brukes når vilkårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å
a. hindre alvorlig angrep eller skade på person,
b. hindre andre fysiske angrep på person når angrepet er egnet til å skape frykt, smerte eller annet betydelig ubehag,
c. hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig materiell skade,
d. hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter eller
e. hindre rømning fra fengsel, annet oppholdssted eller under transport.
Spyttbeskytter kan likevel ikke brukes overfor innsatte under 18 år.
Tvangsmidlene nevnt i første ledd kan bare brukes under tilsyn.
Skjold, kølle eller gass, eller en kombinasjon av disse, kan brukes når vilkårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å
a. hindre alvorlig angrep eller skade på person,
b. stanse alvorlige opptøyer eller uroligheter,
c. hindre rømning fra fengsel, annet oppholdssted eller under transport eller
d. sikre adgang til sperret eller forskanset rom.
En innsatt kan plasseres i sikkerhetscelle når vilkårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å
a. avverge alvorlig angrep eller skade på person,
b. avverge at den innsatte påfører seg selv alvorlig skade, eller
c. avverge betydelig materiell skade.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal straks varsles om bruk av sikkerhetscelle og anmodes om tilsyn og oppfølging av den innsatte.
Innsatte på sikkerhetscelle skal ha tilsyn fra kriminalomsorgen så ofte som forholdene tilsier, og minst én gang i timen. Negative virkninger av bruk av sikkerhetscelle skal søkes avhjulpet.
Innsatte i sikkerhetscelle skal gis anledning til å kontakte advokat.
Beslutning om bruk av sikkerhetscelle skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak. Dersom behovet for å bruke sikkerhetscelle vedvarer, må ny beslutning treffes senest innen 24 timer og videre senest hvert nye døgn. Hvis brukstiden overstiger 48 timer, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen.
Regionalt nivå skal umiddelbart gis melding om bruk av sikkerhetscelle. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om bruk som overstiger seks døgn.
En innsatt kan plasseres i sikkerhetsseng når vilkårene i § 38 er oppfylt og dette er strengt nødvendig for å avverge en overhengende fare for at den innsatte påfører seg selv alvorlig skade. Sikkerhetsseng kan bare brukes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Sikkerhetsseng kan ikke brukes overfor innsatte under 18 år.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal straks varsles om bruk av sikkerhetsseng og anmodes om tilsyn og oppfølging av den innsatte.
Kriminalomsorgen skal føre kontinuerlig tilsyn med innsatte i sikkerhetsseng og sørge for at oppholdet gjennomføres på mest mulig skånsom måte. Negative virkninger skal søkes avhjulpet.
Innsatte i sikkerhetsseng skal gis anledning til å kontakte advokat.
Beslutning om bruk av sikkerhetsseng skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak. Dersom behovet for å bruke sikkerhetsseng vedvarer, må ny beslutning treffes senest innen 12 timer og videre senest hver nye tolvte time. Hvis brukstiden overstiger 12 timer, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen.
Regionalt nivå skal umiddelbart gis melding om bruk av sikkerhetsseng. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om bruk som overstiger 72 timer.
Tvangsmidler kan bare brukes overfor innsatte under 18 år når vilkårene i §§ 38 til 38 c er oppfylt og bruken er tvingende nødvendig for å oppnå formålet.
Før beslutning om bruk av et tvangsmiddel overfor en innsatt under 18 år treffes, skal kriminalomsorgen så vidt mulig innhente informasjon fra tverretatlig team og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn, og hvordan dette hensynet er avveid mot øvrige hensyn.
Innsatte under 18 år som er plassert i sikkerhetscelle, skal ha kontinuerlig tilsyn fra kriminalomsorgen. Hvis bruken av sikkerhetscelle overstiger 24 timer, overtar regionalt nivå beslutningskompetansen. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om bruk av sikkerhetscelle som overstiger 72 timer.
§ 39 oppheves.
§ 40 andre ledd nåværende bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir bokstav d.
Tap av en begunstigelse kan besluttes i tillegg til en reaksjon etter annet ledd bokstavene a, b og d.
II
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester skal § 3-9 nytt andre og tredje ledd lyde:
Innsatte i sikkerhetscelle skal ha tilsyn av helsepersonell minst én gang per døgn.
Innsatte i sikkerhetsseng skal ha tilsyn av helsepersonell snarest mulig etter at tiltaket er iverksatt, og videre minst én gang per døgn.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd nr. 9 og 10 lyde:
9. for innsatte som er eller har vært utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven §§ 37, 37 a eller 37 b i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn.
10. for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38 c eller § 38 d, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Presidenten: Det voteres over A I § 17 andre ledd, ny § 38 første ledd andre punktum, ny § 38 d første ledd tredje punktum.
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 72 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.02)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling A I § 37 a første ledd bokstav d og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 a første ledd bokstav d skal lyde:
d. hindre den innsatte i å påvirke miljøet i fengselet på en særlig negativ måte, herunder for å hindre spredning av narkotika og alkohol mellom innsatte.»
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 70 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.29)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling A I ny § 37 b første ledd og forslag nr. 12, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 b første ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes dersom vilkårene i § 37 er oppfylt og akutte bygningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold gjør det strengt nødvendig.»
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 80 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.01)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling A I ny § 37 c tredje ledd og forslag nr. 13, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 c tredje ledd skal lyde:
Utelukkelse av innsatte under 18 år kan ikke overstige 24 timer.»
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 79 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14 fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven ny § 37 c fjerde ledd skal lyde:
Innsatte under 18 år kan ikke utelukkes på grunn av forhold ved fengselet.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 22 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.52)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling A I § 17 første ledd og forslag nr. 15, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven § 17 første ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen skal sikre at innsatte daglig har tilgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak, og i fritiden. Tilbudt tid utenfor cellen skal tilsvare åtte timer eller mer per dag. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder bare så langt ikke annet er bestemt i medhold av lov, eller dersom den innsatte selv velger å avstå fra fellesskap.»
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Rødt har varslet støtte til tilrådingen.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 89 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.36.37)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling A I § 22 første ledd og forslag nr. 16, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven § 22 første ledd skal lyde:
Innsatte skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft i minst to timer hver dag.»
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 82 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.37.06)
Presidenten: Det voteres over resten av A, resten av I samt øvrige romertall.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
Stortinget ber regjeringen sikre at det gis retningslinjer som presiserer at opphold på sikkerhetscelle i fengsler for å forhindre selvmord og selvskading, kun kan brukes som akutt skadeavverging i korte tidsrom med strenge forholdsregler.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.10)1
Presidenten: Sak nr. 6 var interpellasjon.
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 7, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten har Bjørnar Laabak satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026, med en plan for å avvikle supplerende stønad for personer med kort botid i Norge».
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 30 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.45)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om endringer i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (presisering av reglene om behovsprøving)
I
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg skal § 10 nytt fjerde ledd lyde:
Retten til stønad fell bort dersom inntektsgrunnlaget etter § 6 i løpet av stønadsperioden tilsvarar eller er høgare enn full supplerande stønad etter § 5. Det same gjeld dersom stønadstakaren eller ektemaken får formue over grensa nemnd i § 8 første ledd.
II
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet og Høyre.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 stemmer mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.37)
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Simen Velle på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2–4, fra Simen Velle på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 5, fra Monica Molvær på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringa avslutte forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid med, og som norske tryggleikstenester meiner kan utgjere ein særleg etterretningstrussel mot Noreg.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar søkjarar frå risikoland til alle stillingar innan sensitive teknologiar og til stillingar som krev tryggleiksklarering.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar studentar frå risikoland frå studiar innan sensitive teknologiar.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 30 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 46 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet i lys av det skjerpede sikkerhetspolitiske trusselbildet, herunder vurdere om det er behov for å endre sikkerhetsloven, stramme inn på kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde og ytterligere begrense søkere fra risikoland til stillinger innen sensitive teknologier i universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 57 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.57)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:121 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene – vedtas ikke.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til tilrådingen.
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 stemmer mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.46)
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Anne Grethe Hauan, Sebastian Saltrø Ytrevik, Bård Hoksrud og Simen Velle om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy (Innst. 179 S (2025–2026), jf. Dokument 8:122 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Vebjørn Gorseth på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 2 og 3, fra Lill Harriet Sandaune på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at studentene fra Pilot Flight Academy får beholde status som studenter også ved bytte til alternativt studiested.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å øke lånerammen i Lånekassen for studentene ved Pilot Flight Academy inntil de får gjennomført et tilsvarende studium innenfor normert tid.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.22)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen påse at studentene som var i utdanning ved Pilot Flight Academy da skolen gikk konkurs, kan utsette sin nedbetaling i tolv måneder fra Pilot Flight Academy begjærte oppbud, uten at det løper renter på lånet og uten at det brukes av de eksisterende rettighetene til betalingsutsettelse i Lånekassen. Det bes også om at regjeringen arbeider videre med innrammingen av private fagskoler for å sikre studentene bedre.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble vedtatt med 65 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.44)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig og ekstraordinær ordning slik at studenter fra Pilot Flight Academy som vil fullføre utdanningen sin på Approved Training Organisations (ATO) som er godkjent av European Union Aviation Safety Agency (EASA), men som ikke er NOKUT-akkreditert, fortsatt har rett på utdanningsstøtte. Utdanningen må fullføres på normert tid.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for å øke lånerammen i Lånekassen for studentene ved Pilot Flight Academy med mål om at flere får gjennomført et tilsvarende studium innenfor normert tid.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.11)
Videre var innstilt:
Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for godkjente private utdanningstilbud som gir rett til studiefinansiering, med sikte på å styrke studentenes rettssikkerhet dersom institusjonen går konkurs. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.40)
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 10, tirsdag 14. april
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 3, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 4, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 5, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
forslag nr. 6, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 7 og 8, fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 9, fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 10, fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa innføre timeplanfesta frileik på 1. trinn.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.01)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag som sikrar seksåringane eit tilbod basert på førskulepedagogikk og eit skuleår med aktivitet og leik på born sine premissar.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringa setje i gang eit prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervising skal unngåast i 1. klasse.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.30)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det lages en veileder til skoleeiere for hvordan klasserom kan utformes for å tilpasse seg seksåringenes behov for andre klasserom enn eldre barn.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa sikre at alle grunnskuleelevar får fysisk aktivitet minst éin skuletime kvar dag innanfor dagens timetal.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan grunnskolen kan organiseres mer helhetlig for å gi rom for lek, uten å øke presset på ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan natur og nærmiljø i større grad kan tas i bruk som læringsarena i grunnskolen, for å bidra til mer variert opplæring og økt fysisk aktivitet.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.47.03)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:100 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen – vedtas ikke.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.47.38)
Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 2–7 samt sak nr. 15 på dagens kart.
Sak nr. 1 var redegjørelse.
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 2, fra Haagen Poppe på vegne av Høyre
Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, og hvorvidt det er mulig å etablere et nordisk samarbeid på feltet.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, for eksempel gjennom åpne og strømmede møter.»
Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble vedtatt med 56 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.43)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:87 S (2025–2026) – Representantforslag fra Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at 51 representanter hadde stemt for innstillingen og 50 representanter hadde stemt mot.
(Voteringsutskrift kl. 15.49.11)
Presidenten: Vi tar voteringen på nytt.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 51 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.19)
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 4–14, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 15, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 16, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt
Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.»
Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å styrke markedsadgangen for små produsenter og lokalt foredlede produkter, herunder vurdere regulatoriske grep som fremmer korte verdikjeder mellom produsent og forbruker.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.37)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 6–11, 13 og 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig og uavhengig prisportal for matvarer i Norge med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering fra dagligvarekjedene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et norsk offentlig utvalg som skal utrede ulike modeller for å redusere markedsmakten til dagligvarekjedene, inkludert eierskapsbegrensninger i grossistleddet i verdikjeden. Utvalget bør vurdere hvordan Konkurranseloven bør endres for å redusere maktkonsentrasjonen i norsk dagligvarebransje.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister lik tilgang til ytelser og motytelser som bonuser, rabatter og rabattordninger, markedsføring- og kampanjestøtte eller økonomiske ytelser for kjøp av tjenester.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal operere med transparente vilkår overfor dagligvarekjeder og grossister, slik at det kan tas informerte beslutninger om innkjøp.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er hensiktsmessig å opprette et offentlig alternativ til dagligvarekjedene for å gi forbrukerne lavere priser på basisvarer, sikre at bønder og produsenter får bedre betalt, gi småskalaprodusenter en ny vei inn i butikkhyllene, og styrke norsk matberedskap ved å prioritere norske råvarer.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ilegge forbud mot skjulte prisøkninger i dagligvarebransjen i form av krympflasjon.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre fordelsprogrammene mer oversiktlige og sosialt rettferdige.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres et forbud mot at dagligvarekjeder videreselger informasjon om kundene sine til tredjeparter.»
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av krav til prisrapportering og annet relevant regelverk på en effektiv måte.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak mot villedende tilbud i dagligvarebransjen, herunder å utvide tidsperioden for laveste førpris.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje som helhetlig vurderer konkurransesituasjonen, markedskonsentrasjonen og virkemiddelbehovet for å bedre konkurransen i markedet.»
Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.29)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre en utfyllende forskrift for dagligvarebransjen til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som dagligvarekjeder med 30 pst. markedsandel eller mer.»
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene, med mål om en balansert og sunn konkurranse.»
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.00)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:89 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje – vedtas ikke.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.30)
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 3, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre
forslag nr. 4, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide mandatet til Nysnø Klimainvesteringer AS til også å omfatte investeringer i oppstartsbedrifter innen forsvar og beredskap.»
Forslaget fra Senterpartiet ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.07)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke mandatet til Nysnø Klimainvesteringer slik at selskapet i større grad bidrar til å utløse investeringer med høy dokumentert klimaeffekt. Det forutsettes at staten stiller tydelige krav for å sikre at fellesskapet får en rimelig andel av verdiskapingen, og at investeringene ikke ville blitt gjennomført uten Nysnøs medvirkning. Stortinget ber videre regjeringen vurdere å åpne for noe høyere risikotaking innenfor mandatet for å korrigere markedssvikt samt stille krav om at Nysnø aktivt bidrar til kunnskapsdeling og økte nasjonale og samfunnsøkonomiske ringvirkninger.»
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2026 foreta en utredning av organisering og resultater for Investinor, Siva, Nysnø og øvrige statlige investeringsordninger og vurdere ressursbruken opp mot andre tiltak som kan øke tilgangen på risikokapital og skape bedre rammevilkår for næringslivet, herunder skattelette.»
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.36)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av selskapet Nysnø Klimainvesteringer AS som blant annet skal ta for seg om målsettingene ved opprettelsen av selskapet er oppnådd, hvor mye klimautslippskutt Nysnø har bidratt til, og om de eventuelle gevinstene selskapet har oppnådd, forsvarer de offentlige investeringene i selskapet. Stortinget ber regjeringen rapportere tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027.»
Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.51)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle selskapet Nysnø Klimainvesteringer AS.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.06)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:109 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø – vedtas ikke.
Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 6 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.29)
Presidenten: Sak nr. 5 var interpellasjon.
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om terskelverdier for revisjon av stiftelser (Innst. 165 S (2025–2026), jf. Dokument 8:78 S (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen innføre terskelverdier for revisjon av stiftelser, som i hovedsak samsvarer med fritakene som gjelder for små selskaper, med sikte på innføring i løpet av våren 2027.
Stortinget ber regjeringen vurdere og foreslå forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon med særlig fokus på revisjon av stiftelser.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Tom Staahle satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt over de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dagens omfang av kinesisk eierskap i Norge og en analyse av effektene av økt eierskap som følge av redusert kildeskatt på utbytte.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 60 mot 41 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.20)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget samtykker i å sette i kraft skatteavtalen mellom Norge og Kina, undertegnet 12. mai 2023.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.43)