Silje Hjemdal (FrP) [10:42:54] (ordfører for saken): I dag skal vi behandle et representantforslag fra Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren. Komiteen har hatt et konstruktivt samarbeid i saken. Vi viser også til uttalelsen som ble gitt fra bl.a. Kultur- og likestillingsdepartementet, men også de fire høringsinnspillene som ble levert.

Jeg har lyst til å understreke at dette forslaget tar opp i seg en rekke problemstillinger som har vært debattert det siste året. Her har partiene har ulike tilnærminger, som jeg tenker det er naturlig at partiene selv redegjør for.

Når det er sagt, har jeg lyst til å understreke noen særdeles viktige punkter for Fremskrittspartiet. Det er at legitimiteten til ordninger nettopp på kulturfeltet er helt avhengig av at man har en mulighet til å kunne ettergå de avgjørelsene som tas. Tilliten til bl.a. Kulturrådet har fått seg en kraftig ripe – om ikke flere riper – i lakken de siste årene, og det har ført til at flere har engasjert seg i debatten. Det var jo veldig gledelig, for her har Fremskrittspartiet stått ganske alene gjennom mange år i å borre i ting som man har syntes har vært uheldig. Det har vi også påpekt flere ganger, bl.a. med at vi har ønsket en ekstern gransking av Kulturrådet. Vi har også vært veldig tydelige i Fremskrittspartiet på at det etter hvert er ganske lenge siden Riksrevisjonen sist hadde en gjennomgang av praksisen her – det var faktisk i 2013 – og flere av oppfølgingsforslagene som blir gitt der, kan vi ikke se at har blitt gjennomført.

Det er gledelig at debatten endelig er her, og at flere har meldt seg på. Jeg gleder meg til å høre innleggene fra de andre partiene, men først og fremst ønsker jeg å ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet er en del av, og det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, for eksempel gjennom åpne og strømmede møter.»

Bente Estil (A) [10:46:07] (komiteens leder): Kulturrådet og deres ulike støtteordninger er viktige for kulturlivet i hele landet. De sikrer armlengdes avstand, faglig kvalitet og langsiktig utvikling. Midlene er på mange måter en livsnerve for kunst og kultur som ellers ikke ville hatt mulighet til å oppstå, særlig utenfor de store byene. Gjennom støtte til kunstnere, institusjoner og prosjekter bidrar Kulturrådet til at det faktisk skjer noe i hele landet, og at kulturell verdiskaping, nyskaping og kulturelt mangfold kan utvikles lokalt, uavhengig av marked og kommersielt press.

Arbeiderpartiet er opptatt av åpenhet i beslutningsprosesser og et reelt mangfold, både blant dem som fordeler midlene fra Kulturfondet, og bl.a. dem som mottar støtte. Vi er opptatt av at fellesskapets midler skal forvaltes på en måte som befolkningen har tillit til.

Kulturrådet har fått kritikk for å ikke begrense utvalgsmedlemmene adgang til selv å søke tilskudd. Det er en bekymring som er helt forståelig, men da er det godt å se at statsråden har tatt grep. Det er innført skjerpede krav til oppfølging av rapporter og søknader om utsettelse. Både Kulturdirektoratet og Kulturrådet har blitt bedt om å forbedre regler og retningslinjer, og i januar ble det lyst ut et eksternt og uavhengig utredningsoppdrag for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for framtidige endringer. Det viser at dette er tatt på alvor. I mellomtiden har også Kulturrådet selv tatt grep med at utvalgsmedlemmer som har søkt tilskudd fra eget utvalg, må fratre all saksbehandling i den søknadsrunden der deres søknad behandles. Det er et konkret og helt riktig tiltak.

Når det gjelder åpenhet: Hovedregelen er at Kulturrådets møter er offentlige, og at alle vedtak skal begrunnes. Møtene lukkes når det er taushetsplikt som gjelder i saksforberedende diskusjoner, eller når det utøves kunst- og kulturfaglig skjønn. Til spørsmålet om å åpne for nordiske utvalgsmedlemmer: Det er ingenting i dagens regelverk som krever norsk statsborgerskap eller norsk bostedsadresse. Det er altså allerede mulig å inkludere medlemmer fra andre nordiske land.

Samlet sett mener Arbeiderpartiet at prosessene rundt Kulturrådet er under god utvikling, at konkrete tiltak allerede er innført, og at en ekstern utredning er på vei. På den bakgrunn er Arbeiderpartiet med på flertallets innstilling fra komiteen om at forslaget ikke skal vedtas.

Haagen Poppe (H) [10:49:09]: Prinsippet om armlengdes avstand er nærmest som en bibel eller grunnlov å regne innen norsk kulturpolitikk – et prinsipp som innebærer at politikere ikke skal, uansett hvor mye de måtte ville det, diktere hvilke teateroppsetninger som skal få penger, eller hvilke malerier som skal henge i våre gallerier. Disse tildelingene og vurderingene skal foretas av likemenn: kunstnere med faglig tyngde og kompetanse. Kulturrådet spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom forvaltningen av Norsk kulturfond fordeles årlig over en milliard kroner til kunst- og kulturprosjekter over hele landet.

Rådets uavhengighet og prinsippet om armlengdes avstand til politiske myndigheter er for Høyre grunnleggende og skal ligge fast. Men uavhengighet er ikke nok. Uavhengigheten må også oppleves som legitim, og det blir den ikke dersom miljøene som tildeler, blir for snevre og oppleves som for lite reelt mangfoldige.

De siste årene har det blitt avdekket svakheter ved Kulturrådets tildelingsprosesser. At det har vært mulig å sitte i fagutvalg samtidig som man selv søker og mottar støtte, er uheldig. Selv om det ikke nødvendigvis innebærer klare regelbrudd, har det rokket ved tilliten til systemet. I små fagmiljøer, slik vi ofte har i Norge, er risikoen stor for rolleblanding. Kameraderi er reelt – eller oppleves i det minste som reelt, og det er et like stort problem.

Det er positivt at statsråden og Kulturrådet selv har tatt grep og endret praksis, og statsråden skal ha honnør for å ha tatt affære. Det er likevel ikke tilstrekkelig, slik Høyre opplever det. Vi trenger en bredere gjennomgang av hvordan midlene fordeles, med mål om større åpenhet, bedre representasjon og økt reelt mangfold, både blant dem som vurderer, og blant dem som mottar støtte. Da mener vi at vi må øke tilfanget av aktuelle kandidater som kan sitte i disse fagrådene. Ja, det kan selvfølgelig også løses innenfor Norges grenser, men forslaget om økt nordisk samarbeid om kunst- og kulturtildelinger ville vært et columbi egg: styrking av et nordisk fellesskap og med mindre risiko for hendelser som følger av små, tette fagmiljøer.

Jeg håper at et flertall i denne sal ikke legger disse ideene i skuffen og slipper denne problematikken ut av syne. Det er politikkens rolle å rydde opp i systemer for å sikre et reelt mangfold innen kunst og kultur.

Herved fremmer jeg Høyres forslag i saken.

Siren Julianne Jensen (MDG) [10:52:27]: Forslaget vi behandlar i dag, spring ut frå eit tydeleg behov for meir openheit rundt tildelingar i Kulturrådet. Det er verdt å merke seg at alle høyringsinstansar som har uttalt seg i saka, støttar intensjonen om auka transparens i avgjerdsprosessane.

Ein ber i forslaget regjeringa greie ut korleis det kan bli betre innsyn i fagutvala si behandling av søknadene. For oss er opne og etterprøvbare avgjerdsprosessar ein føresetnad for tillit. Når makt blir konsentrert i lukka rom over tid, blir legitimiteten svekt, uansett kor gode intensjonane måtte vere. Meir innsyn handlar difor ikkje om mistillit til fagleg skjøn, men om å sikre at fellesskapet sine ordningar toler ljoset frå offentlegheita.

I den samanheng blei det for ein kunstnar eg kjenner, forbløffande å lese at det heilt inntil nyleg har vore mogleg å søkje støtte samtidig som ein sit i fagutval. Vedkomande hadde blitt spurt om å delta i slike utval, men takka nei, nettopp fordi ein ønskte å søkje. At dette no blir slått fast som uakseptabelt, er etter mitt syn både nødvendig og overmodent, i tråd med korleis vi tenkjer at det er og burde vere.

Høyringsinnspela ber preg av at fleire aktørar opplever seg forfordelte. Dette kjem særleg tydeleg til uttrykk i innspelet frå Forfatterforbundet. Kanskje er det ikkje forbausande, gjeve at Den norske Forfatterforening over lang tid har hatt betydeleg innflytelse både på kva for forfattarar som blir tildelt støtte, og på definisjonen av kva som blir rekna som litterær kvalitet. Forfatterforbundet blei danna i 2018 som ein reaksjon på dette opplevde monopolet.

For oss er det avgjerande at kulturpolitikken ikkje favoriserer smale normer eller etablerte miljø på kostnad av breidde og mangfald. Når fleire aktørar over tid opplever systematisk skeivheit i tildelinga, må ein ta det på alvor. Kvaliteten i kunsten rommar langt meir enn trendar, han rommar variasjon, motstand og ulike uttrykk. For oss er fagleg uavhengigheit ein grunnmur i kulturpolitikken. Nettopp difor må prosessane rundt vere så ryddige og opne at det ikkje gjev rom for mistanke om politisk eller personleg favorisering.

Samla sett teiknar det seg eit bilde av visse uttrykk og trendar som synest å falle i betre smak hos løyvande fagutval enn andre, utan at kvaliteten nødvendigvis blir vurdert i heile si breidde og variasjon. Det er ei utfordring vi ikkje bør lukke augo for.

Til slutt vil eg seie noko om tilleggsforslaget om nordisk samarbeid. For oss er samarbeid og utveksling på tvers av landegrenser ein verdi i seg sjølv. Eit nordisk samarbeid om fagutval føreset at det er gjensidig, og at det kan styrkje habilitet, gje nye perspektiv og leggje til rette for nye kunstnariske og kulturelle samarbeid på tvers av Norden. Slik kan vi bidra til både kvalitetsheving og større mangfald. Difor røystar MDG for forslaga i denne saka.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:55:51]: Kulturen er en grunnpilar i demokratiet vårt, og forvaltningen av offentlige kulturmidler må ha høy legitimitet og bred tillit. Ja, legitimiteten til slike ordninger avgjøres av åpenhet og transparente prosesser.

Det har over tid vært debatt om Kulturrådets tildelinger, og jeg mener at det er god grunn til at flere har vært kritiske. Kristelig Folkeparti er også kritiske til det som er kommet fram i debatten. Kulturrådet forvalter betydelige ressurser på vegne av fellesskapet, og da er det helt avgjørende at deres habilitet og prosesser ivaretas på en god måte. Det har ikke vært gjort i tilstrekkelig grad fra rådets side.

De sakene vi har sett høsten 2025, har svekket tilliten til Kulturrådet og til dets tildelinger. I Kulturrådet har det vært mulig både å sitte i fagutvalg og å selv søke og motta midler. Dette er uheldig og sterkt beklagelig.

KrF deler forslagsstillerne fra Høyres ønske om økt åpenhet og styrket tillit. Det er nødvendig, og det er positivt at Kulturrådet nå selv har tatt initiativ til ny praksis. Dette innebærer at man ikke kan sitte i fagutvalg i samme periode som man selv er mottaker.

Samtidig som KrF deler Høyres intensjon med forslaget, mener vi at det ikke er behov for ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Det er iverksatt tiltak, og en ekstern utredning er bestilt. Dette får vi ha tillit til at gir nødvendige oppklaringer og opprydning. Derfor er det klokt å avvente den eksterne utredningen som nå pågår, før eventuelle nye og mer inngripende grep vurderes, og derfor vil KrF i dag stemme imot Høyres forslag.

Kunst- og kulturpolitikken skal gi både amatører og profesjonelle muligheten til å utvikle sine skapende evner, og gi flest mulig av alle oss andre varierte kulturopplevelser. Å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap, og i KrFs kulturpolitikk står kvalitet, bredde og frivillighet helt sentralt. Kulturen skal bygges nedenfra. Vi ønsker skapende kunstnere, frivillighet som vokser, og sterke lokalsamfunn.

Vi mennesker trenger noe å leve av, men også noe å leve for, og kulturen gir oss nettopp dette. Derfor må midlene fellesskapet bevilger til dette formålet, forvaltes med integritet og ansvar, og nettopp det forventer jeg og KrF at skjer framover.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:58:39]: Representanter fra Høyre har bedt Stortinget ta stilling til om regjeringen skal utrede og legge fram forslag til hvordan medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, og hvorvidt det er mulig å etablere et nordisk samarbeid på feltet. De ber også Stortinget ta stilling til om regjeringen skal utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, f.eks. gjennom åpne og strømmede møter. Representantforslaget er forankret i et ønske om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren.

Kulturrådet har siden 1965 forvaltet Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra oss politikere. Rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd. Kulturrådet behandler rundt 10 000 søknader og påmeldte boktitler årlig.

Det har vært noen saker i høst hvor det etterlatte inntrykket er at man har bevilget midler til seg selv. Jeg har forståelse for at noen reagerer når personer som får midler fra staten, også har verv i organisasjonen som tildeler midlene, selv om habilitetsreglene er fulgt.

At offentligheten har tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte, er noe jeg tar på stort alvor. Dette handler om tilliten til Kulturrådet og legitimiteten til ordningene de forvalter. Derfor ba jeg Kulturrådet og Kulturdirektoratet allerede i høst om å gjennomgå sine rutiner, og det er de godt i gang med. Jeg følger saken tett.

Når det gjelder representantenes forslag, er det allerede mulig å ha medlemmer fra andre nordiske land i Kulturrådets fagutvalg. Åpenhet om bevilgningene er viktig, og derfor ligger også alle Kulturrådets vedtak åpent tilgjengelig på Kulturdirektoratets nettsider.

Det stemmer at fagutvalgenes møter, hvor utvalgene gjennom kollegiale diskusjoner prioriterer mellom søknadene, er lukkede. Dette er ikke unikt for Kulturrådet. For eksempel foregår også Stortingets fagkomiteers møter bak lukkede dører. Man har behov for å kunne diskutere fritt før man kommer fram til en konklusjon. Som for komitémøtene skriver også Kulturrådet protokoll om tilstedeværelse og hvilke beslutninger som ble tatt i hvert enkelt møte.

Fagfellevurderinger er et godt og gjennomprøvd system som har fungert i Norsk kulturfond siden 1965. Det betyr ikke at det ikke er forbedringspotensial i 2026.

Jeg setter pris på forslagsstillernes engasjement om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren. Kulturrådet og Kulturdirektoratet er etter pålegg fra meg allerede godt i gang med å gjennomgå sine rutiner, og jeg følger saken tett.

Morgan Langfeldt (FrP) [11:08:28]: Norge bruker over 1 mrd. kr i året på kunst og kultur gjennom Kulturrådet. Det er fellesskapets penger, og da skal man kunne stole på at de brukes rettferdig, åpent og på et faglig grunnlag – ikke etter vennskap og interne nettverk. Dette er svært viktig for tilliten til systemet.

Kulturlivet skal være fritt og uavhengig, og en armlengdes avstand mellom politikere og kunsten er et helt sentralt prinsipp, men også en armlengdes avstand mellom dem som tildeler, og dem som mottar. Det må ikke bety at kulturbyråkratiet kan operere uten åpenhet, ansvar og innsyn. Når personer har sittet i fagutvalg som tildeles støtte, samtidig som de selv søker og mottar midler, er det ikke rart folk reagerer. Dette har vi vært igjennom i en rekke saker. Det svekker tilliten, og det undergraver troverdigheten til hele systemet. Det er vi alle enige om nå.

Norge har små kunstmiljøer. Nettopp derfor må vi ha klare regler og tydelige grenser. Kunstnere og kulturaktører skal vite at de blir behandlet likt, og folk flest skal vite at pengene brukes på en ryddig måte. Det er positivt at Kulturrådet selv har tatt grep, og at man nå ikke kan være både dommer og deltaker i samme periode, men FrP ønsker at vi går lenger. Vi trenger et system som tåler offentlighetens lys på en enda bedre måte.

Derfor støtter vi intensjonen om åpne tildelingsmøter. Det betyr ikke at alle detaljer skal kringkastes, men at beslutningsprosessen skal være forståelig og etterprøvbar. Åpenhet skaper tillit. Hemmelighold skaper det motsatte.

Vi mener også at nordisk samarbeid på feltet kan være med og styrke kvaliteten og gir mer mangfold i vurderingene. Når vi henter inn ekspertise og perspektiver fra våre naboland, reduserer vi risikoen for mistanke om kameraderi og får et bedre grunnlag for faglig sterke, uavhengige beslutninger. Men det holder ikke at det er en mulighet. Det må faktisk gjennomføres.

Et fritt kulturliv forutsetter tillit, tillit forutsetter åpenhet, og åpenhet krever ansvar. FrP mener vi må styrke legitimiteten til Kulturrådets arbeid ytterligere ved å kreve mer innsyn, klarere regler og enda større mangfold i hvem som både tildeler og mottar. Vi opplever at statsråden nå kommer oss i møte, men vi vil gjerne lenger. Kunsten skal være fri, men pengene skal forvaltes med åpenhet og respekt fra skattebetalerne. Da får vi et kulturliv som både folk og kunstnere har tillit til.

Statsråden sier at det er gjennomført tiltak som skal gjenopprette tilliten. Det betyr at statsråden ser at tilliten har vært for dårlig. Det er bra.