Tor André Johnsen (FrP) [11:12:27]: Jeg holder dette innlegget på vegne av Bengt Rune Strifeldt, som er saksordfører i saken, og som dessverre er på reise med delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.

Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er enig i at dagligvaremarkedet er preget av høy konsentrasjon og manglende tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like vilkår, og at det er en reell etableringshindring. Vi er også enig i at regjeringen bør se nærmere på hvordan slik tilgang kan reguleres gjennom lov om god handelsskikk. Det er et fornuftig grep som kan bidra til mer reell konkurranse uten å gripe unødvendig inn i markedet.

Fremskrittspartiet mener imidlertid at forslagene som fremmes i denne saken, i for stor grad peker i feil retning. Matprisene har steget, og det merkes for vanlige folk, men svaret på høye matpriser er ikke mer regulering og mer byråkrati – det er mer konkurranse. Fremskrittspartiet er bekymret for at flere av de tiltakene som skisseres i denne saken, vil gi stikk motsatt effekt, nemlig mer byråkrati, økte priser og mindre konkurranse.

La oss ta egne merkevarer som et eksempel: Samfunnsøkonomisk Analyse slo i 2023 fast at egne merkevarer har økt produktmangfoldet og bidratt til økt priskonkurranse. Å innføre begrensninger på dette vil, etter Fremskrittspartiets syn, gi høyere priser og dårligere vareutvalg. Det er det forbrukeren som taper på, og det ønsker ikke vi å støtte.

Fremskrittspartiet vil også advare mot å innføre uprøvde og inngripende reguleringer som vi ikke kjenner konsekvensene av. Konkurransetilsynet uttalte så sent som i mars i år at en rekke av de foreslåtte tiltakene i grossist- og dagligvaremarkedet er blitt vurdert av fagfolk uten å ha blitt anbefalt innført, og at konkurransesituasjonen sannsynligvis er bedre enn tidligere antatt. Eksisterende virkemidler i konkurranseloven og lov om god handelsskikk gir etter Fremskrittspartiets vurdering et godt rammeverk.

Det vi trenger, er innovasjon. Vi trenger nyetableringer og reell konkurranse i hele verdikjeden – ikke reguleringer som vil bidra til å hemme markedets evne til å fungere til det beste for forbrukerne.

Rune Støstad (A) [11:15:11]: Norsk dagligvarebransje står i en krevende konkurransesituasjon, der aktørene er få og markedsmakten er konsentrert. Prisveksten i dagligvarebransjen har over tid vært vesentlig høyere enn prisveksten på varer og tjenester i samfunnet for øvrig. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at konkurransesituasjonen må bedres, slik at norske forbrukere får et best mulig utvalg, til riktigst mulig pris.

Situasjonen i dagligvarebransjen er høyt oppe på dagsordenen i Arbeiderparti-regjeringen. I 2023 lanserte vi en tipunktsplan for dagligvarebransjen, som vi har både fornyet og forsterket siden den gangen. Gjennom det arbeidet har det blitt gjort undersøkelser og utarbeidet rapporter for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan styre konkurransen i en bransje vi alle er avhengig av at fungerer som den skal. De siste rapportene, bl.a. om kjedenes fordelsprogram og funksjonsmessig og regnskapsmessig skille, er ferdige dette halvåret.

Samtidig som det arbeidet har pågått, har vi innført et markedsetterforskningsverktøy som gir Konkurransetilsynet større muskler og handlingsrom i møte med bransjer med konkurranseproblemer. Konkurranselovutvalget har kommet med forslag til revidert konkurranselov, og – kanskje viktigst – det pågår nå et omfattende arbeid med og en revidering av lov om god handelsskikk, som vi tar sikte på å behandle i Stortinget i løpet av året.

Regulering av tilgangen til grossisttjenester er også noe som det er naturlig å behandle i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk, slik at ingen aktører kan bruke markedsmakten sin til effektivt å hindre konkurransedyktige nyetableringer.

Selv om Arbeiderpartiet også er utålmodig på vegne av norske forbrukere, er vi opptatt av at tiltakene som gjennomføres, skal ha effekt. Ett tiltak alene kan ikke løse utfordringene i bransjen. Flere tiltak må virke samtidig, og de må virke over tid for å ha effekt.

Forslagene som fremmes i dag, er interessante, men vi mener at det bedre med en samlet prosess i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk enn å behandle tiltak stykkevis og delt gjennom perioden. Det er viktig for å skape forutsigbarhet for politikken vi gjennomfører i denne salen.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å reise denne viktige debatten. Arbeiderpartiets mål er enkelt: Når man handler i matbutikken, skal man møte et best mulig utvalg til en riktigst mulig pris. Vi ser fram til å jobbe mot det tydelige målet også i fortsettelsen, til beste for forbrukeren.

Erlend Larsen (H) [11:18:19]: Vi nordmenn bruker mye av inntektene våre til mat. Det har vært en høy prisutvikling på mat de siste årene, men prisstigningen er om lag lik prisveksten på mat i land vi sammenligner oss med. Krigen i Ukraina påvirker norske matpriser og bidrar til prisstigningen vi har sett de siste fire årene. Ser vi på prisutviklingen på mat opp mot lønnsutviklingen, har andelen av lønnen vi bruker på mat, gått betydelig ned gjennom mange år. Det viser at konkurranse virker.

At det bare er igjen tre kjeder, og at de kontrollerer 95 pst. av matmarkedet, gjør at vi skal være spesielt oppmerksomme på prisutviklingen, ikke minst sett i sammenheng med at vi bruker veldig mye av fellesskapets penger på å holde matprisene nede gjennom overføringer til landbruket. Konkurransen i det norske dagligvaremarkedet har over tid vært gjenstand for omfattende politisk oppmerksomhet. Det er veldig bra.

Flere utredninger, herunder rapporter fra Konkurransetilsynet, NOU-er og analyser fra eksterne miljøer, har pekt på at markedet er preget av høy konsentrasjon og betydelige etableringsbarrierer. Etableringsbarrierene er kanskje en av de største hindrene for en sunn framtid for dagligvarebransjen. Vi kunne med fordel fått flere dagligvarekjeder, noe som hadde åpnet for flere underleverandører, grossister og andre distribusjonsløsninger og bedre konkurranse i markedet, med bedre priser og bedre utvalg for kunden, som en god fortjeneste.

Forbrukerne fortjener et bredt utvalg av varer til riktig pris. Skal vi få til det, må vi ha sunn konkurranse, basert på rettferdige og like konkurransevilkår. Menon Economics-rapporten fra 2024, som ble skrevet på bestilling fra regjeringen, peker bl.a. på importvernet, og at det er en viktig hindring for etablering av nye detaljister og grossister, ettersom importvernet gjør det utfordrende for en utenlandsk konkurrent å ta med seg egne varer fra utlandet. Det gjør det også mer utfordrende for nye detaljister uten egen grossisttjeneste å finne alternativer til de integrerte grossistene, står det i Menon Economics-rapporten.

Rødt har mange forslag som ved første øyekast kan se gode ut, men som vil ha negative konsekvenser. Høyre mener at flere av forslagene vil svekke investeringsviljen i bransjen og bidra til økte priser og økt byråkrati. Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, er komplekse. Vi i Høyre er imot å innføre tiltak og reguleringer som både er uprøvde og inngripende, og hvor konsekvensene er ukjente. Vi mener man må prioritere tiltak som sørger for innovasjon, effektivisering og nyetableringer i alle deler av verdikjeden. Høyre vil altså stemme imot alle forslagene fra Rødt.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:21:11]: Den norske daglegvaremarknaden er i dag prega av ekstrem konsentrasjon av eigarskap og makt, der tre paraplykjeder kontrollerer det aller meste av marknaden, samtidig som dei i aukande grad opererer med eigne merkevarer og har bygd opp kontroll over sentrale delar av verdikjeda. Når desse same aktørane er både kunde, konkurrent og portvakt, blir prisane haldne kunstig høge, utvalet i butikkane blir redusert, og ein stadig mindre del av verdiskapinga tilkjem bøndene og uavhengige matprodusentar.

Det er fyrst og fremst denne monopolsituasjonen det er nødvendig å gjera noko med. Særleg er kontrollen dei store kjedene har over grossistleddet, problematisk. Når dei same aktørane eig både butikkane og infrastrukturen som fraktar maten fram til butikkhyllene, blir dei gjevne ei makt som gjer det mogleg å stengja konkurrentar ute, pressa leverandørar på vilkår og halda prisane kunstig høge. Grossistleddet fungerer i praksis som eit lukka system der åtgangen blir styrt av kjedene sjølve. Når marknadsmakta blir for stor, bør myndigheitene setja tydelege rammer for å sikra reell konkurranse.

Konkurranselovgjevinga av i dag er i liten grad tilpassa marknadstypar der vertikal integrasjon og sterk kjøparmakt spelar ei avgjerande rolle for konkurransedynamikken. Det er etter SVs meining difor heilt nødvendig å gjennomgå lovverket med sikte på å redusera maktkonsentrasjonen og sikra reell konkurranse.

SV meiner at regjeringa bør setja ned eit lovutval som kan vurdera korleis konkurranselova bør moderniserast, kva slags reguleringar som manglar, og korleis myndigheitene i praksis kan få til oppsplitting eller eigarskapsavgrensingar. Fram til meir strukturelle tiltak eventuelt blir gjennomførte, meiner SV at auka openheit om prisar kan vera eit viktig verkemiddel, og at det difor bør bli stilt krav til prisrapportering og etablert ein offentleg prisportal for matvarer i Noreg.

Erfaringar frå andre land viser at når prisar blir enklare å samanlikna, aukar konkurransepresset òg i daglegvarebransjen, og både Forbrukarrådet og Konkurransetilsynet har peika på at ein prisportal kan fungera, gjeve riktige rammer.

Eg merkar meg at høgresida er sterke motstandarar av å gjera noko med denne monopolsituasjonen som me har i daglegvarebransjen. Det er jo å beklaga, men å merka seg. SV fremjar saman med andre parti i dag ei rekkje forslag som vil vera til det beste for alle andre, og eg tek opp dei forslaga.

Geir Pollestad (Sp) [11:24:37]: Det som er viktig for Senterpartiet i denne saka, er at me skal ha eit godt butikktilbod i heile landet, med mest mogleg like prisar og eit likeverdig tilbod i heile Noreg. Me ønskjer òg butikkar som prioriterer å selja norske varer, og som bidreg til at me skal klara å auka sjølvforsyninga av norsk mat. Senterpartiet er òg oppteke av god konkurranse. Det handlar om pris, og det handlar om tilbodet til kundane. Senterpartiet er samtidig oppteke av fordeling av pengane i verdikjeda for mat. Kort oppsummert: Me synest i dag at dei som eig kjedene, stikk av med for mykje av pengane, og at dei som produserer maten, får for lite.

Eg vil no gå inn på nokre av forslaga. Senterpartiet har tenkt slik: Er det ikkje no lurt at me får ei stortingsmelding og får diskutert dette på eit fagleg grunnlag i si fulle breidde? Me stemmer difor for ei stortingsmelding i dag. Eg registrerer at Arbeidarpartiet er redd for at dette kan koma i vegen for arbeidet med bl.a. lov om god handelsskikk. Det er det jo heilt opp til regjeringa å bestemma – om det skal koma i vegen for det eller ikkje.

Senterpartiet stemmer òg for eit forslag om å avgrensa det som er eigne merkevarer. Me meiner det vert brukt bevisst av kjedene for å pressa ut merkevarene. Eg registrerer kva syn representanten Johnsen og FrP har på dette. EMV er mangfald, seier Johnsen. Det får meg til å tenkja at dei i FrP har eit litt rart syn på mangfald. Det vert vist til ein rapport. Då tenkjer eg: Viss FrP vil det, seier ein det står i ein rapport, og at det difor er sant. Eg meiner me må gjera ei breiare vurdering av det, og at det er djupt problematiske sider med det store omfanget av EMV.

Det er òg eit forslag som Senterpartiet stemmer imot, og det er det som gjeld ein offentleg prisportal. Me har jo nettopp gledd oss over at Konkurransetilsynet har sagt nei til prisjegerane og har gjeve milliardar av kroner i bot. Så vil altså SV og Raudt ha ei statleg finansiert prisejegerordning som gjer at kjedene skal sleppa å gå inn i butikkane til kvarandre. Dei kan berre trykka på ein tast, og så får dei vita akkurat kva dei andre vil ha for varene. Det vil svekkja konkurransen.

Senterpartiet stemmer i dag for dei forslaga eg har nemnt. Me meiner denne saka ikkje er i mål, og me har forventningar til at regjeringa fortløpande kjem med nye tiltak for å styrkja konkurransen i daglegvaresektoren.

Geir Jørgensen (R) [11:27:55]: Det hjelper lite at det er tverrpolitisk enighet om situasjonsforståelsen i det norske dagligvaremarkedet. Det rapporteres fra høyre til venstre og alt imellom at situasjonen er usunn, og at den går ut over kundene og også ut over produsentene. I midten av dette har vi altså NorgesGruppen, Coop Norge og Reitan. De kontrollerer så godt som hele markedet, og stordriftsfordelene og de enorme mengdene kapital som er investert i leverandør-, grossist- og distribusjonsleddet, gir disse aktørene mulighet til full dominering i hele verdikjeden – fra jord til bord.

Vi er altså i sluttfasen av den konkurransen som særlig høyresiden ideologisk så ofte henger seg på og fremmer. Den siste lokale kjøpmannen er allerede utkonkurrert. Dørene er stengt. Det er lagt ned. Det er en overetablering av dagligvarebutikker i de sentrale områdene og butikkdød i distriktene. Det er noen av konsekvensene av den såkalte konkurransen som har virket, og som nå har sluttet å virke totalt. Her sitter altså oligarker og deler markedet mellom seg. Med alle privilegiene de har i sine posisjoner, kan de diktere betingelsene for alle i hele verdikjeden, helt fra bonden som setter frøet i jorda, til kunden – oss alle sammen – som er avhengig av å ha mat på bordet.

Når vi nå ser på de 15 forslagene, kommer ingen av dem til å få flertall. Da Rødt hadde disse forslagene oppe i Stortinget i forrige sesjon i sin fulle bredde – 43 forslag, alt fra de helt moderate som alle egentlig kunne slutte seg til, til litt mer radikale og inngripende forslag – gikk ingen av dem igjennom. Det var en total berøringsangst for å ta de nødvendige grepene som er helt avgjørende for at vi skal få en rettferdig og god dagligvarehandel i Norge. Det er jo også av strategisk interesse at dette fungerer, slik verden ser ut.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Une Bastholm (MDG) [11:30:35]: Vi får vel være enige om at denne saken handler om noe helt grunnleggende i samfunnet vårt – tilliten til matmarkedet, reell konkurranse i matmarkedet, matberedskap og folks mulighet til å ta informerte valg i butikken.

Veldig mange forbrukere ønsker informasjon om hva som faktisk ligger bak produktene vi kjøper, og for Miljøpartiet De Grønne er dette et selvstendig og viktig poeng. Et velfungerende marked forutsetter åpenhet også for den enkelte forbruker.

Miljøpartiet De Grønne er derfor med på flere forslag i denne saken som handler om å sikre åpenhet og forbrukermakt med reell konkurranse og mangfold, selv om det også er en rekke konkrete forslag og litt detaljerte forslag som vi ikke støtter, fordi de enten sparker inn åpne dører eller bør behandles i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk.

I dag er f.eks. terskelen for å definere dominerende stilling høy og uklar i praksis. Samtidig vet vi at tre aktører kontrollerer det aller meste av markedet og grossisttilgangen. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det er fornuftig å tydeliggjøre dette mer, gjøre spillereglene klarere og gjøre det lettere å gripe inn når konkurransen ikke fungerer.

Så til dette med egne merkevarer: Dette er en produktkategori og en strategi som har vokst veldig, og det er nå mange produkter med egne merkevarer eid av kjedene i butikkhyllene. Det er lett å se hvorfor: Det kan gi lavere priser, men samtidig gir det dagligvarekjedene enda mer kontroll over hele verdikjeden fra produksjon til hylleplassering og prising. Det kan presse ut uavhengige produsenter, svekke mangfoldet og gjøre det vanskeligere for forbrukerne å vite hvem som står bak produktene.

I de siste ukene har vi sett medieoppslag som avdekker f.eks. manglende åpenhet i verdikjeden, bl.a. om hvordan oppdrettslaks i norske butikkhyller – og i eksporten vår, kan vi legge til – har russiske fôrråvarer som forbrukere åpenbart reagerer på, men det har vært skjult. Det at de avsløringene fikk så raske konsekvenser hos de aktørene som var involvert, mener jeg viser veldig tydelig at dette var noe man var klar over at forbrukerne ikke ønsket seg. Hadde det vært åpenhet i bunnen, hadde kanskje ikke russiske fôrråvarer vært brukt i så stor grad av denne oppdrettsprodusenten. Det er et ganske godt eksempel på hvordan det at det er så vanskelig for forbrukerne å vite hvor produktene kommer fra, gjør at det også er vanskelig for aktørene i dagligvarebransjen å ha kontroll i sine verdikjeder.

Jeg vil da hoppe til vårt eget forslag, fra Miljøpartiet De Grønne, som handler om å styrke lokale matsystemer. Det tenker jeg er veldig viktig i vår tid, hvor vi trenger mer matberedskap.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:33:58]: De høye matprisene er selvfølgelig noe folk kjenner på hver eneste dag. Høye matpriser skjer samtidig som annen kostnadsøkning kommer, som økte energipriser og rentekostnader, og det er selvfølgelig også høyt på regjeringens dagsorden. Det å ha en politikk som også utjevner forskjeller, handler også om helhet i politikken. Både matvareprisene og konkurransen i dagligvarebransjen står og har hele tiden stått høyt på regjeringens agenda.

Dette er en bransje som domineres av få, store aktører, og det er vanskelig for nye aktører å faktisk etablere seg. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg sammenlignet med andre land. Jeg deler derfor den bekymringen man har her i salen og i komiteen om at konkurransen ikke er så god som den bør være.

Derfor har man fra regjeringens side gjort flere tiltak for å styrke konkurransen innenfor bransjen. I 2023 la vi fram en tipunktsplan for bedre konkurranse, og de tiltakene er gjennomført. Blant annet har Konkurransetilsynet fått økte bevilgninger og flere verktøy. I fjor la vi fram enda flere tiltak for å bedre konkurransen. Det handler bl.a. om god prisinformasjon til forbrukerne, sånn at det skal bli enklere for dem som handler og går i butikken, å forstå prisene, og om god handelsskikk i dagligvarebransjen, som bl.a. handler om å gjøre det enklere for mindre aktører å etablere seg.

Flere av representantenes forslag er ivaretatt gjennom eksisterende regelverk eller endringer som regjeringen enten har innført eller jobber med nå. Innføringen av markedsetterforskning gir bl.a. Konkurransetilsynet muligheten til å pålegge aktører med sterk markedsstilling plikter for å motvirke forhold som begrenser konkurransen, om det er nødvendig.

Videre har vi bedt Forbrukertilsynet prioritere tilsynet med prismarkedsføring i dagligvaremarkedet.

Jeg er, i likhet med representantene, opptatt av spørsmålet om manglende tilgang til grossisttjenester kan føre til en svakere konkurranse i dagligvarebransjen. Vi ba derfor om innspill på om loven bør regulere tilgang på grossisttjenester, og nå vurderer vi selvfølgelig de innspillene og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Det sentrale spørsmålet er om regulering vil bidra til bedre konkurranse, og hvordan det i så fall må innrettes.

Bredden og omfanget i regjeringens tiltak – og også forslag som er kommet her i salen – viser at konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse. Det er ingen kvikkfiks på å fikse opp i denne konkurransesituasjonen. Da er det viktig at vi ikke innfører forhastede tiltak eller tiltak som kan få en annen effekt enn den vi faktisk ønsker. Det ville være svært uheldig i den tiden vi er i. Vi fortsetter dette arbeidet med full styrke.

Mímir Kristjánsson (R) [11:50:14]: Jeg har med en aldri så liten quiz, og det er:

Hvilket parti er det egentlig som står bak disse setningene: De tre dominerende dagligvarekjedene kontrollerer 95 pst. av butikkene, har fullintegrert grossist- og distribusjonstjenester, og tar i stadig økende grad kontroll over leverandørleddet. Integrasjonen gir mindre åpenhet, dårligere konkurranse og gjør det vanskeligere for nye aktører å komme inn i markedet. Og de fortsetter: Manglende tilgang til grossisttjenester på like konkurransevilkår har blitt pekt på flere ganger som en av de viktigste etableringsbarrierene i dagligvaremarkedet.

Man skulle jo tro at dette var skrevet av Rødt, eller av SV, MDG eller Senterpartiet, eller et av de andre partiene som i alle fall prøver å foreslå noe her i dag, men dette er altså ført i pennen av Fremskrittspartiet. Det er en problembeskrivelse her som forteller om en tilnærmet monopolsituasjon i det norske dagligvaremarkedet, om store etableringshindringer, dårligere konkurranse, mindre åpenhet, og likevel er det altså ikke et en eneste forslag fra Fremskrittspartiet i denne saken om å gjøre noe med dette.

Det fremmes til sammen 16 forslag her. Jeg skjønner at noen av dem er radikale. Jeg hadde aldri håpet å få med Fremskrittspartiet på å utrede offentlige alternativer til dagligvarebutikker, som de nå er i ferd med å få i New York, men noen av forslagene er ganske moderate, som å styrke Konkurransetilsynet, men heller ikke det kan man være med på. Og ikke bare kan man ikke være med på noe noen andre foreslår – man har heller ikke et eneste eget forslag.

Min partikollega representanten Jørgensen viste til forrige gang Rødt fremmet forslag om dette. I den saken var det 43 forslag til behandling, og det eneste Fremskrittspartiet den gangen kunne støtte, var at man skulle ha en kartlegging. Det har blitt gjort mye gjøn med regjeringens behov for «å følge situasjonen nøye» de siste årene, men FrP har jo et voldsomt behov for å følge situasjonen nøye i dagligvaremarkedet uten å gjøre noe som helst, der man følger en klassisk se-men-ikke-røre-metode.

Det aller merkeligste er at dette er et parti som – sammen med Høyre – tilsynelatende er tilhenger av fri markedsøkonomi og konkurranse, men som altså motsetter seg hvert eneste forsøk på å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet, på å etablere det de selv mener er en problematisk maktkonsentrasjon i dagligvaremarkedet. Man motsetter seg altså alle forsøk på å gjøre noe med det. I mine øyne viser det at de store dagligvarekjedene ikke bare har markedsmakt; de har også betydelig politisk makt. Og det er den politiske makten og det at disse partiene holder sin hånd over de store dagligvarekjedene, her i salen, som gjør at norske forbrukere må betale mer for maten, og at alle andre i den verdikjeden blir avspist med en dårlig deal.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:53:28]: Min kollega fra Rødt angriper FrP for at vi ikke vil være med på tiltak som fremmes, tiltak som i stor grad er ganske inngripende, og som går på styring, planøkonomi og annet som FrP er veldig imot. Vi ønsker et helt annet system for Norge. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, vi ønsker å redusere statens inngrep, og vi ønsker å muliggjøre konkurranse. Så grunnen til at vi ikke gå inn for forslagene som kommer her, er jo at vi ønsker et annet system. Vi ønsker ikke et statlig inngrep her og der, vi ønsker ikke å diktere og rett og slett – sånn som enkelte andre partier ønsker – å konfiskere penger og så dele dem tilbake. Vi vil ha en ny modell. Vi vil ha en modell der det er mer frihet for enkeltmennesket, og der det er lavere skatter og avgifter, redusert matmoms og tiltak som ville gjort at folk hadde hatt mer å rutte med, og matvareprisene hadde vært lavere.