Isak Veierud Busch (A) [11:23:39] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for godt og kollegialt samarbeid i en sak som innebærer både et stort alvor og godt med engasjement, også utenfor Stortingets vegger. Det er gjennomført skriftlig høring i saken, og jeg vil også takke dem som har kommet med høringsinnspill til oss.

I denne saken er det et flertall i komiteen som anbefaler Stortinget å avvise forslaget, om enn med noe ulik begrunnelse. Jeg er sikker på at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn gjennom debatten, og jeg vil derfor nå redegjøre for Arbeiderpartiets syn.

I merknadene til saken viser Arbeiderpartiet til at regjeringen allerede har sendt på høring et forslag om å gjøre justeringer i den midlertidige kollektive beskyttelsen for fordrevne fra Ukraina. Dette innebærer at ukrainske menn mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge basert på en gruppevurdering. De skal selvsagt kunne søke asyl etter ordinære regler. Endringer i denne ordningen har regjeringen også gjort tidligere, da det f.eks. ble gjort en vurdering knyttet til trygge oblaster.

Regjeringen har også i denne saken gjort noe den tidvis blir gjort litt narr av for – det så vi eksempler på tidligere i dag også – nemlig fulgt saken tett, og samtidig varslet at man har vært forberedt på å gjøre endringer når behov for det melder seg. I en del saker er det faktisk et poeng at man følger saken tett – og agerer når det kommer behov for justering av kurs. Akkurat det er det som har skjedd i denne saken.

Arbeiderpartiet mener det er riktig at vi fører en flyktningpolitikk i stort som ikke skiller seg vesentlig fra resten av Europa, og at kursen justeres når man ser at det er nødvendig, f.eks. ved store skjevheter i ankomsttall sammenlignet med andre land.

Så er det også slik at spørsmål som berører den midlertidige kollektive beskyttelsen for ukrainere, har flere dimensjoner enn den rent innvandringspolitiske, for å bruke et slikt begrep. Det har også i seg noen utenrikspolitiske dimensjoner. Det løpende utenrikspolitiske arbeidet er en ikke ubetydelig del av regjeringens arbeid og ansvarsområde, og særlig i urolige tider som nå mener jeg det er riktig at regjeringen må kunne snu seg raskt og gjøre selvstendige vurderinger når situasjonen krever det, og timingen er riktig.

La meg avslutte med å si at vår støtte til Ukrainas forsvarskamp ligger fast, og vi skal fortsette å vise solidaritet og ta vår del av ansvaret for særlig sårbare grupper av ukrainske fordrevne.

Erlend Wiborg (FrP) [11:26:26]: Jeg begynner med å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Fremskrittspartiet har vært krystallklare helt siden Russland startet sitt brutale og folkerettsstridige fullskalaangrep på Ukraina i 2022 – selv om krigen startet i 2014. Vi har vært krystallklare på at Fremskrittspartiet støtter Ukrainas frihetskamp. Vi støtter militær hjelp til Ukraina, vi støtter humanitær hjelp til Ukraina, vi støtter økonomisk og politisk støtte, og vi støtter også at Norge skal være en trygg frihavn for ukrainske flyktninger. Det er ingen tvil om hvor Fremskrittspartiet står i denne saken.

Samtidig må vi være ærlige på én ting: Skal Ukraina vinne krigen, trenger de også soldater. Det sier ukrainske myndigheter selv. Derfor oppstår det åpenbart et dilemma når stridsdyktige menn fra Ukraina får kollektiv beskyttelse i Norge. For hver stridsdyktig ukrainer som oppholder seg i Norge, øker belastningen på de soldatene som faktisk står ved fronten.

Norge har heller ikke ubegrenset kapasitet til å å ta imot flyktninger. Derfor må vi prioritere. Fremskrittspartiet mener at det er helt rimelig at vi prioriterer kvinner, barn, eldre og syke. De trenger beskyttelse, men stridsdyktige menn har også en rolle å spille i forsvaret av sitt eget land. Dette er ikke et uttrykk for manglende støtte til Ukraina. Tvert imot, dette handler om å føre en politikk som faktisk styrker Ukrainas evne til å forsvare seg. Dette er noe Fremskrittspartiet har vært tydelige på i lang tid. Regjeringen har derimot vært imot og kritisert oss i Fremskrittspartiet for vårt syn.

Men så har noe merkelig skjedd. Den dagen kommunal- og forvaltningskomiteen skulle avgi innstilling, snudde regjeringen. Plutselig sier regjeringen at de deler Fremskrittspartiets bekymring og syn, og at de nå vil sende saken på høring. Allikevel stemmer de imot forslaget i dag. Det er vanskelig å forstå logikken i det, for hvis regjeringen mener at dette er et reelt problem, burde de også støttet forslaget. Hvis de ikke mener at det er et problem, burde de også si det ærlig. Å hevde at man er enig i problemstillingen samtidig som man stemmer imot, fremstår mest av alt som politisk tåkelegging for å unngå at man må innrømme at man har tatt feil i flere år.

Fremskrittspartiet mener at Norge skal stå skulder ved skulder med Ukraina, men vi mener også at politikken må henge sammen. Hvis vi virkelig ønsker at Ukraina skal vinne denne krigen, kan vi ikke samtidig føre en politikk som gjør det lettere for stridsdyktige menn å være langt unna fronten og andre hjelpefunksjoner som det ukrainske samfunnet sårt trenger.

Tage Pettersen (H) [11:29:59]: Ukraina kjemper for sin overlevelse. Ukrainas kamp er vår kamp, og deres seier er helt avgjørende for sikkerheten i både Norge og resten av Europa. Vi må gi Ukraina det de trenger for å vinne, ikke bare det de trenger for å overleve.

For Høyre er det viktig å følge flere spor i vår Ukraina-politikk. Det handler om en tydelig og forutsigbar økonomisk støtte, en offensiv militær støtte, å bidra til et internasjonalt samarbeid som gir Ukraina varige garantier for egen sikkerhet, en kraftsatsing for gjenoppbygging når vi kommer dit – i sum et Nansen-program med forutsigbarhet.

I denne situasjonen er det selvfølgelig avgjørende at Norge også er tydelig. Derfor mener Høyre det nå er riktig å vurdere om ukrainske menn mellom 18 og 60 år ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. De kan selvfølgelig fortsatt søke asyl etter ordinære regler, men den automatiske gruppebeskyttelsen bør ikke lenger gjelde denne gruppen. Dette er en nødvendig tilpasning. Ordningen med kollektiv beskyttelse ble innført i en akutt situasjon for å gi rask hjelp til mennesker på flukt fra krig, men situasjonen har endret seg.

Høyre støtter derfor regjeringen, som har sendt på høring et forslag om nettopp dette. Fra Høyres side er vi også svært opptatt av at regjeringen i det videre arbeidet fører en tett dialog med selvfølgelig ukrainske, men også med øvrige europeiske myndigheter i spørsmål knyttet til beskyttelse for ulike grupper av ukrainere.

Alle land trenger sine borgere. Ukrainas mobiliseringslovgivning reflekterer dette, og vi bør ikke ha en ordning som i praksis undergraver en nasjons evne til å kunne forsvare seg selv. I september kom over 700 ukrainske menn mellom 18 og 22 år til Norge i løpet av en måned, men likevel brukte regjeringen måneder på å handle – før de nå nylig varslet at de vil sende en innstramming på høring. I en tid der sikkerhetssituasjonen i Europa krever rask og tydelig politikk, er ikke dette godt nok.

Høyre mener regjeringen må føre en tettere dialog med ukrainske og europeiske myndigheter om nettopp disse spørsmålene. Norges politikk på dette området bør ikke utformes i et vakuum, men koordineres med våre allierte og med Ukraina selv. Beskyttelsesordninger, mobiliseringspolitikk og byrdefordeling i Europa henger nøye sammen.

Denne saken handler til syvende og sist om troverdighet. Vi kan ikke si at vi støtter Ukrainas kamp for frihet og samtidig opprettholde ordninger som svekker deres egen evne til å føre den kampen.

Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, fordi det er viktig å ramme inn en ordning, noe jeg håper og tror regjeringen vil gjøre med det de nå har sendt på høring, og derfor velger vi i dag å stemme imot forslaget som er fremmet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:33:00]: I dag behandler vi et representantforslag om å nekte stridsdyktige ukrainske menn adgang til ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og det er et forslag SV ikke kan støtte. La meg være helt tydelig: Norge skal stå opp for Ukraina i kampen mot Russlands brutale angrepskrig, men nettopp derfor må vi også stå opp for de rettsstatlige prinsippene som – rett og slett – skiller oss fra Putins regime.

Forslagsstillerne peker på økningen av ukrainske menn i alderen 18–22 år etter at ukrainske myndigheter selv har opphevet utreiseforbudet. Men nettopp dette understreker også poenget: Det er Ukraina som skal avgjøre hvem som får reise ut av sitt land. Det skal jo ikke Norge gjøre. Det ville være både prinsipielt galt og utenrikspolitisk uklokt om Norge skulle begynne å overprøve ukrainske myndigheters egne vurderinger og regulering av mobilisering og utreise. Flere europeiske land som har tatt imot svært mange ukrainere – ja, mange flere enn vi har gjort i Norge – har ikke innført en slik begrensning. Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker jo å gå enda lenger i dette forslaget enn hva regjeringen selv har sendt ut på høring. Det betyr at Norge med dette representantforslaget faktisk kan legge seg på en strengere linje enn land som har tatt imot et langt større antall flyktninger. SV mener at Norge ikke bør være ledende i Europa på å snevre inn rettigheter for folk på flukt.

Jeg vil også advare mot retorikken som pågår rundt at unge menn unndrar seg verneplikt. Det er en svært alvorlig påstand, og den treffer en gruppe som allerede befinner seg i en svært utsatt situasjon. Å flykte fra krig gjør ingen mindre verdige til å få beskyttelse. Å flykte fra krig handler om at man flykter fra bomber, ikke fra ansvar.

Ordningen med kollektiv beskyttelse er også en humanitær ordning. Den er laget for å sikre rask, forutsigbar beskyttelse nettopp i situasjoner der det ikke er mulig å gjøre individuelle vurderinger. Å innføre krav som i praksis innebærer en individuell saksbehandling, som vurdering av stridsdyktighet, bryter med hele hensikten og vil gjøre ordningen mindre effektiv.

Jeg vil gjenta: SV står fast på at Norge skal bidra til Ukraina militært, økonomisk og humanitært, men vi må gjøre det på en måte som holder fast ved prinsippet om beskyttelse for dem som trenger det. Å avskjære unge menn fra kollektiv beskyttelse vil ikke styrke Ukrainas forsvarsevne. Det vil først og fremst svekke rettssikkerhet, føre til vilkårlig vurdering og sende et signal om at Norge prioriterer å drive migrasjonskontroll på vegne av et annet land. Det er ikke vår oppgave. Vår oppgave er å gi beskyttelse til dem som trenger det.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:36:24]: Senterpartiet mener at Norge skal stille opp for Ukraina og Ukrainas frihetskamp, av både moralske og sikkerhetsmessige hensyn. Det som foregår i Ukraina nå, er sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og bistandspolitikk. Det er en situasjon som vil prege Europa i mange generasjoner. Det er slik at Ukraina slåss – i stedet for oss – en kamp mot et russisk regime som vi har definert som en trussel mot oss i mange, mange tiår.

Norge har tatt imot nesten 100 000 ukrainere, og norske kommuner og lokalsamfunn har deltatt i et krevende krafttak for å få dette til. Tusenvis av mennesker har bidratt og bidrar for å sikre at de som kommer, tas imot på en best mulig måte – i både by og bygd over hele Norge. Det er en mobilisering for ukrainere, og den ligger i hjerteroten til veldig mange nordmenn. Solidaritet med flyktninger er viktig, og det er riktig. Samtidig kommer ikke et slikt krafttak uten konsekvenser, bl.a. for både boligmarked, kapasitet innen helse- og utdanningstilbud, stabilitet i lokalsamfunnet og mulighet for integrering. De to tingene må vi diskutere sammen, både her på Stortinget og ute i kommunene og lokalsamfunnene.

Ukrainske menn skal fortsatt ha mulighet til å søke asyl på vanlige vilkår. I Senterpartiets alternative budsjett for 2026 foreslo vi at ukrainske menn ikke skal være omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse – og det er den kollektive beskyttelsen vi snakker om. Ukraina er i en situasjon hvor de fører en kamp. De trenger sine krigere i den kampen, og de trenger også beskyttelse for dem som har det behovet. Den individuelle vurderingen mener vi er rett, og det foreslo vi for mange måneder siden, da vi fremmet dette i vårt alternative statsbudsjett.

Regjeringen har sendt ut på høring et forslag om at ukrainske menn mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse. Det innebærer at disse ikke lenger vil få midlertidig oppholdstillatelse basert på en gruppevurdering, og de kan i stedet søke asyl etter ordinære regler. For oss i Senterpartiet er det viktig at regjeringen gjør nødvendige tilpasninger i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse når situasjonen tilsier det, og at denne innstrammingen ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Vi støtter FrP i denne saken og har et forslag sammen med dem, for vi mener at det må være et påtrykk i det viktige arbeidet som også regjeringen har signalisert.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:39:45]: I denne saken har vi til behandling et forslag fra FrP som kommer til å bli nedstemt i Stortinget i dag, men som likevel blir gjennomført, fordi regjeringen har sendt et tilsvarende forslag på høring. Jeg håper virkelig at dette ikke blir et mønster som kommer til å gjenta seg når det gjelder spørsmålet om flyktninger, for jeg tror og håper det tross alt er ganske stor forskjell på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i synet på Norges plass i verden og på det å være med og ta en del av ansvaret for mennesker på flukt fra krig og konflikt.

Jeg vil også uttrykke undring over FrPs holdning i dette spørsmålet, all den tid det fortsatt står følgende på deres nettside om krigen i Ukraina:

«Fremskrittspartiet har lang tradisjon for å fronte at flyktninger skal hjelpes, og at den beste hjelpen gis i nærområdene. FrP mener også at det er nærområdene som bør ta den største byrden når det gjelder mottak av flyktninger. Nå har det brutt ut krig i Europa, og Europa er vårt nærområde.»

Jeg skal ikke si meg enig i hele resonnementet, men jeg er enig i det siste: Det er krig i Europa, og Europa er vårt nærområde.

I Rødt mener vi at denne innstrammingen ikke er nødvendig, og at den er med på ytterligere å uthule prinsippet om kollektiv beskyttelse. Ja, det har vært en økning i menn som har kommet fra Ukraina, men det henger sammen med at Ukraina i fjor høst endret sin politikk og opphevet utreiseforbudet for menn mellom 18 og 22 år. Som statsråden skrev i uttalelsen om dette forslaget før jul, har ikke Norge i denne situasjonen mottatt flere flyktninger enn andre land – men her leder altså Norge an i konkurransen om å være strengest mot flyktninger. Andre europeiske land som har tatt imot mange ukrainske flyktninger, som Polen, Tsjekkia og Tyskland, har ikke innført en slik begrensning som regjeringen nå har signalisert.

Også henvisningen til Danmark er interessant. Danmark kommer nå etter med en geografisk begrensning på det man anser som trygge områder, og følger her etter Norges innstramming, som kom for et år siden. De innfører restriksjoner for menn, men følger i større grad Ukrainas politikk når det gjelder alder, og lar restriksjonen være fra 23 til 60 år. Spørsmålet er altså: Er det nødvendig at Norge skal være absolutt strengest i klassen?

Vår solidaritet handler både om å støtte Ukrainas motstandskamp mot Russland og om å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra bomberegn og daglige droneangrep. Dette har hatt bred støtte i det politiske Norge. Jeg er skeptisk til denne innstrammingen, slik Rødt har vært til tidligere innstramminger i kollektiv beskyttelse, og frykter at det kan medføre utilsiktede konsekvenser som i verste fall bryter med våre internasjonale forpliktelser om å beskytte mennesker på flukt.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [11:42:33]: La meg først være veldig tydelig på KrFs vegne: Vi står urokkelig med det ukrainske folket i deres kamp for fred, frihet og demokrati. Da Russland innledet fullskalainvasjonen 24. februar 2022, var vi også tidlig ute med å ta til orde for at Norge skulle gi ukrainske flyktninger midlertidig kollektiv beskyttelse. Det står vi ved.

Omfanget og de menneskelige kostnadene av krigen er fortsatt enorme. Hver dag mister hundrevis av soldater livet langs fronten, og denne vinteren har Russland intensivert drone- og missilangrepene mot ukrainske byer og energiinfrastruktur. 2025 var også det året så langt i krigen med de største sivile tapene.

Det viktigste vi gjør for Ukraina, er den militære, sivile og humanitære støtten, og behovene her er fortsatt enorme. Ifølge FN har 10,8 millioner ukrainere behov for humanitær hjelp i 2026.

Samtidig som vi skal fortsette å ta vare på ukrainerne som har søkt beskyttelse i Norge, støtter vi at regelverket for den midlertidige kollektive beskyttelsen kontinuerlig bør vurderes i lys av praksis i andre land og også utviklingen på bakken i Ukraina. Mottakssystemet i norske kommuner er under betydelig press, og det må vi også ta på alvor. KrF støtter derfor at det blir innført innstramminger i den midlertidige kollektive beskyttelsen for ukrainske menn som ikke har lovlig unntak fra militærtjenesten etter ukrainsk lov. Det betyr at vi fortsatt mener at menn under mobiliseringsalderen på 25 år bør kunne søke, og få, beskyttelse, og at andre lovlige unntak, som særlige omsorgsbehov og funksjonshemminger, skal gjelde. Det er også viktig å understreke at endringene bare skal gjelde nye søkere, ikke de som allerede har fått beskyttelse i Norge.

Det vil ikke være rimelig å nekte opphold for ukrainske menn som har tatt seg lovlig ut av Ukraina med de mange gyldige unntakene fra militærtjeneste som faktisk eksisterer. Dette opplever jeg også er i tråd med signalene som ukrainske myndigheter har gitt i dette spørsmålet, senest da utenriks- og forsvarskomiteen var i Kyiv for tre uker siden.

Til slutt vil jeg minne om, og jeg mener det er rimelig å reflektere over det i denne salen når vi diskuterer denne saken, at innstrammingen vil bidra til at enda flere ukrainske familier vil bli splittet, så lenge regjeringens forbud mot kortvarige hjemreiser blir opprettholdt. KrF mener at denne regelen bør fjernes. Den motvirker også aktivt målet om frivillig retur etter krigen.

Til slutt en stemmeforklaring: KrF vil ikke støtte mindretallsforslaget i saken, men er positiv til regjeringens prosess mot innstramming, og mener den bør bli rammet inn i tråd med de linjene jeg nettopp har vært inne på i mitt innlegg.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:45:39]: Innvandringen til Norge skal være kontrollert, bærekraftig og rettferdig. Arbeiderparti-regjeringen har flere ganger strammet inn ordningen med kollektiv beskyttelse for å holde kontroll på ankomstnivået. Som det er referert til av flere, sendte vi nylig på høring et forslag som i stor grad tilsvarer det som debatteres i dag. Vi har fortløpende vurdert dette tiltaket, og nå mener vi at tiden er inne.

Regjeringens forslag innebærer at ukrainske menn mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse. De kan i stedet søke asyl etter ordinære regler.

Regjeringens forslag ivaretar, slik som jeg forstår det, intensjonene med representantforslaget. Regjeringens forslag er i tillegg innrettet på en måte som gjør det lettere å praktisere reglene for utlendingsforvaltningen. Valget av saksbehandlingsspor – kollektiv beskyttelse eller individuell asylsaksbehandling – må bygge på objektive vilkår som kjønn og alder.

Regjeringen mener at det nå er nødvendig å stramme inn. Høsten 2025 var ankomstnivået høyt, og det kan stige igjen. Danske myndigheter sendte nylig på høring et forslag om innstramminger i deres særlov om fordrevne fra Ukraina, som vil kunne føre til at flere kommer til Norge.

Jeg vil avslutningsvis understreke at Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsatt pågår, og vår støtte til Ukraina ligger fast. Norge er blant de største bidragsyterne både militært, sivilt og humanitært. Samtidig er det avgjørende for Ukraina å få sin befolkning tilbake. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at fordrevne fra Ukraina er i Norge midlertidig og skal reise hjem.