Farukh Qureshi (A) [12:15:14] (ordfører for saken): Ansatte er politiets viktigste ressurs. Det er menneskene og kompetansen deres som gjør at politiet lykkes i å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiutdannede utgjør grunnstammen i politiet. Arbeiderpartiet ønsker et robust politi med de forutsetningene og den kompetansen som trengs for å møte både dagens og morgendagens kriminalitet. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet politiet. Aldri før har det vært flere ansatte i norsk politi. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i 2021, har politiets budsjetter blitt økt med over 30 pst. Det handler om noe grunnleggende: trygghet for folk i hele landet.

Fremskrittspartiet snakker gjerne om behovet for flere politifolk, men det er verdt å minne om hva de gjorde da de selv hadde ansvaret. Da de hadde justisministeren, kuttet de opptaket ved Politihøgskolen fra 720 studieplasser til 400 studieplasser. Vi advarte mot det den gangen. Vi visste at det ville få konsekvenser for politiet i årene etter. Derfor er det litt spesielt å høre Fremskrittspartiet etterlyse flere politifolk i dag. Det er enkelt å være offensiv i opposisjon, men det er hva man gjør i posisjon som faktisk betyr noe.

Da Arbeiderpartiet kom i posisjon, sammen med Senterpartiet, gjorde vi det motsatte. Vi økte opptaket ved Politihøgskolen – senest i år, med nærmere 50 nye studieplasser. Vi har også etablert et nytt etterforskningsstudium. Det skal styrke politiets evne til å håndtere stadig mer kompleks kriminalitet. Over 1 900 søkere viser hvor stort rekrutteringsgrunnlaget faktisk er. Forskjellen er tydelig: Fremskrittspartiet kuttet i utdanningen av politi. Vi bygger den opp igjen, i bredden og i dybden.

Vi ser også at satsingene våre virker. Gjennom gjengpakke 1 og 2 har vi styrket arbeidet mot kriminelle nettverk. Senest i går besøkte vi Kripos, og budskapet derfra var tydelig. Denne satsingen gjør en forskjell i kampen mot kriminelle miljøer.

Fremskrittspartiet er opptatt av et bestemt måltall, 3 politi per 1000 innbygger. Måltall kan få en til å framstå som handlekraftig, men for oss handler det om å være handlekraftig – og prioritere det som faktisk virker. Vi har også tillit til politiet og partene i etaten. De kjenner behovene best, og derfor mener vi de må få prioritere ressursene der hvor de trengs mest. Vi er ikke for detaljstyring av politiet. Hvis målet bare er å oppfylle et politisk måltall, kan man fort havne i en situasjon hvor politiet egentlig trenger en økonom eller jurist, men likevel må ansette en politiutdannet for å oppfylle tallet.

Kriminaliteten har blitt mer kompleks, og det er digitalisering og ny teknologi. Det stiller nye krav til kompetansen i politiet. For oss handler det om én ting: å sikre Norge et best mulig politi – et politi som har kompetansen og ressursene som trengs for å forebygge og bekjempe både dagens og morgensdagens kriminalitet.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:18:39]: Norge er ett av bare tre land i Europa som har under to politifolk per tusen innbyggere. Norge gir Hellas, Kypros og Kroatia flere hundre millioner via EØS-midler, og de er alle land med over fem politifolk per tusen innbyggere.

Selv om antall politi ikke alene forklarer hvor trygt et land er, forklarer det hvor villig myndighetene er til å trygge egne borgere. I Norge går henleggelsesprosenten opp og oppklaringsprosenten ned, mens politiet selv roper etter flere medarbeidere. Noe må gjøres.

Nok ressurser til bekjempelse av kriminalitet på nett og organisert, grenseoverskridende kriminalitet er viktig, men det er også viktig å håndtere hverdagskriminalitet, der polititjenestepersoner bistår med fysisk oppmøte når noen utsettes for innbrudd, vold eller annen ugjerning. Det at man ikke har nok ressurser til å kunne sende politi til et åsted, rokker ved tryggheten og rettsfølelsen.

Det er viktig at Norge har større ambisjoner om trygghet, og Fremskrittspartiet ber derfor om at regjeringen kommer tilbake med en plan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per tusen innbyggere.

Norge er et land med store avstander, men med flere politifolk blir responstiden bedre, og synlig politi i lokalsamfunn vil øke trygghetsfølelsen og bedre kontakten mellom politi og publikum. Flere politifolk vil bedre beredskapen ved kriser. Inntil krig erklæres, er det som kjent politiet og «den blå linjen» som ivaretar Norge ved f.eks. terrorhendelser, naturkatastrofer og store ulykker.

Snittet for politidekningen i europeiske land er ca. 3,5 politifolk per 1 000 innbyggere. La oss i hvert fall nærme oss dette med FrPs forslag, i stedet for å bli en frihavn for kriminelle. Med flere politifolk blir det mer kapasitet til etterforskning, slik at saker ikke blir henlagt på grunn av kapasitet, og slik at den synkende oppklaringsprosenten vi har sett under Ap-regjeringen, kan endre retning.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Mari Holm Lønseth (H) [12:21:25]: Kriminaliteten har økt og blitt mer alvorlig. Det er mer vold, og volden er mer brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større. Ungdom rekrutteres av kyniske kriminelle gjennom sosiale medier, og man ser også kriminalitet i skolegårder og på skoler. Kriminelle gjenger er som gift for samfunnet vårt, som både skaper utrygghet, bryter ned tilliten i samfunnet og utnytter barn og unge.

Realiteten er at politiet ikke har kapasitet til å håndtere denne kriminaliteten. Flere saker blir henlagt, og færre blir oppklart. Forebyggende enheter er lagt ned, og det er færre politifolk i gatene nå enn hva det var for bare noen få år siden. Elleve av tolv politidistrikt sier også at de er dårligere rustet til å håndtere ungdomskriminaliteten nå enn før. Det er den ganske enkle, men også brutale dommen etter Arbeiderpartiets snart fem år i regjering.

Det er helt nødvendig at vi endrer kurs, og for Høyre er det viktig at vi prioriterer flere politifolk, en modernisering av politiet som gjør dem bedre rustet til å avdekke og bekjempe kriminalitet, og raskt øker opptaket til Politihøgskolen.

Arbeiderpartiets representant, som var oppe her tidligere, snakket mye om hva opptaket var på Politihøgskolen da Høyre styrte. Da vil jeg for det første si: Nå har Arbeiderpartiet snart styrt i fem år. Det tar tre år å utdanne nye politifolk. Det på tide man også tar ansvar selv framfor å skylde på andre partier. For det andre nådde Høyre målet om to politifolk per tusen innbyggere, og vi sørget for at det ble ansatt over 2 500 flere politifolk.

En av de store utfordringene som har vært i politiet etter at Arbeiderpartiet tok over, også sammen med Senterpartiet, er at man ikke har sørget for en stabil styring av politiet, særlig i de årene det plutselig var veldig høy prisvekst, som også har ført til at vi nå ser at det er flere politifolk enn før som slutter i politiet. Hadde ikke alle disse politifolkene sluttet, hadde vi ikke hatt like store utfordringer som vi har nå.

Hvis Arbeiderpartiet mener alvor med at det trengs flere politifolk i gatene, er det bare å stemme for forslaget som ligger her i dag, om å øke opptaket på Politihøgskolen til det maksimale. Sannheten er jo at man kommer med flere unnskyldninger for hvorfor man ikke kan stemme for det forslaget, bl.a. handler det om at det er en annen type kriminalitet enn før. Men realiteten er altså at selv om vi trenger flere andre yrkesgrupper inn i politiet, trenger vi også flere politifolk med politibakgrunn for å drive bedre etterforskning, og dermed også få bedre forutsetninger for å håndtere dagens kriminalitetsbilde.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:24:18]: Det er et paradoks at vi i dag diskuterer denne saken fra FrP, når vi samtidig vet at Høyre og FrP i regjering selv vedtok å redusere antallet studieplasser på Politihøgskolen fra 720 til 400. Dette har hatt en direkte konsekvens på rekrutteringen til politiet. De rød-grønne partiene har etter 2021 snudd denne utviklingen. Det er etablert flere politihøyskoler, og antall studieplasser er på god vei oppover igjen. Det tar tid å bygge opp kompetanse, men vi er nå på rett kurs igjen.

I perioden Senterpartiet hadde ledelsen av Justisdepartementet, ved Emilie Enger Mehl, ble politibudsjettet styrket med 26 pst., altså 5,4 mrd. kr. Vi kjenner alle til at det er enkelt å mene ting i opposisjon, men det er noe annet reelt sett å prioritere det. For eksempel ble det brukt 27 mrd. kr på politi i 2024, mens det i 2019, da høyresiden og FrP ledet departementet, ble brukt 22 mrd. kr. på politiet.

Når det angår forslaget om lokalisering av Politihøgskolen, er det forsiktig sagt litt forvirrende hva FrP egentlig mener. Det virker som det viktigste for FrP nå er å støtte Arbeiderparti-regjeringen i at Politihøgskolen fortsatt skal ligge i Oslo – og for FrPs vedkommende helst på Majorstua, selv med de begrensede mulighetene som der ligger, med trang tomt og høy kvadratmeterpris.

Akkurat nå framstår Fremskrittspartiet som Arbeiderpartiets sterkeste våpendrager i dette spørsmålet. Senterpartiet mener at en ny lokalisering av Politihøgskolen fra Majorstua til Moss, Stavern eller Kongsvinger vil framstå som det mest framtidsrettede, slik vi tidligere har foreslått.

Jeg blir litt bekymret for framtiden og hva dette skal munne ut i, når vi vet hva som inngår i den utredningen som er bestilt fra regjeringen. Arbeiderpartiet har altså bedt om en vurdering av om hele eller deler av politiutdanningen skal legges inn under andre universiteter eller høyskoler. Hva vil regjeringen med politiutdanningen i Norge?

For Senterpartiet er det avgjørende at politiutdanningen er praksisnær og innrettet mot politiets samfunnsoppdrag, og ikke akademiseres inn under et universitet. Jeg håper ikke regjeringen og FrP vil føre Politihøgskolens prekære behov ut i en ørkenvandring rundt omkring i Oslo.

Hans Edvard Askjer (KrF) [12:26:37]: Det er noe grunnleggende galt når kriminaliteten øker, men politiet svekkes – når organisert kriminalitet får rotfeste i landet vårt, men regjeringen reduserer bemanningen, og når folk ber om trygghet, og regjeringen leverer utredninger.

Regjeringen Støre har redusert antall politiårsverk i politidistriktene siden de tok over. Samtidig har vi en dokumentert økning i grov ungdomskriminalitet, og svenske kriminelle nettverk er nå etablert i alle politidistrikter. Kripos-sjefen omtaler organisert kriminalitet som den største trusselen mot Norge. Dette skulle ha vært alarmklokkene som fikk regjeringen til å handle, men mens vi står i en situasjon der kriminelle nettverk vokser i styrke, valgte regjeringen å redusere politiets nærvær. Dette er ikke bare manglende prioritering, det er politisk ansvarsfraskrivelse.

Når regjeringen svekker politiet, svekker de tryggheten. Når de svekker tryggheten, svekker de tilliten, og når tilliten svekkes, svekker det hele rettsstaten. Det finnes ressurser, men regjeringen bruker dem ikke. Hundrevis av unge mennesker står klare til å bli politifolk. De består testene, de er motiverte, og de vil bidra, men regjeringen sier: Nei, vi har ikke plass.

Når vi vet at kriminaliteten øker både på gaten og på nettet, og når vi vet at politiet mangler kapasitet, er det en politisk unnlatelsessynd ikke å øke antall studieplasser kraftig. Det er et spørsmål om vilje til å prioritere politi i en tid da tryggheten er presset.

Trygghet er et grunnleggende samfunnsoppdrag, og akkurat nå svikter regjeringen det oppdraget. Kriminaliteten endrer seg. Den blir mer alvorlig, den blir mer kompleks, og den blir mer internasjonal. Regjeringen svarer med mindre politi, færre mål og langsomme prosesser.

KrF støtter en opptrappingsplan for politiet – fordi situasjonen krever det. Vi trenger flere politifolk ute i gatene, flere etterforskere på nettet og flere som kan bryte opp de kriminelle nettverkene som nå opererer i alle politidistrikter. Det er virkeligheten slik politiet selv beskriver den.

Trygghet kommer ikke av seg selv, den kommer av politiske valg. Regjeringen har valgt feil. De har valgt kutt, de har valgt passivitet, og de har valgt å overse en trygghetskrise som vokser. KrF velger noe annet: Vi velger trygghet, vi velger beredskap, og vi velger et politi som har muskler nok til å møte trusselbildet – ikke bare snakke om det.

Norge fortjener et politi som er til stede når folk trenger det, ikke et politi som sliter fordi regjeringen ikke tar ansvar.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:29:55]: Det har aldri vært flere på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet enn det er nå. Det er over 900 flere ansatte i politiet siden regjeringsskiftet i 2021.

Regjeringen har også gjort betydelige grep for å øke antallet som utdanner seg til å bli politi. Med den planlagte økningen i opptaket i år vil det være 149 flere studieplasser til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen sammenlignet med høsten 2021. Dette utgjør en økning på 37 pst. Den planlagte økningen i år inkluderer et nytt kull med 24 studieplasser til den samlingsbaserte politiutdanningen i Alta og 25 ekstra studieplasser ved Politihøgskolen i Oslo.

Flere kriminalitetsformer har blitt mer komplekse, og den digitale utviklingen gjør oss mer sårbare. Det stiller nye krav til kompetanse for dem som skal etterforske. Det vil noen ganger kreve kompetanse som ikke finnes i den tradisjonelle politiutdanningen. På denne bakgrunn har jeg gitt Politidirektoratet i oppdrag å opprette et årsstudium i etterforskning for personer som ikke har bachelorgrad i politiutdanningen. Studiet starter opp i høst og vil ha 60 studieplasser.

La det likevel ikke være noen tvil: Politifaget og politiutdanningen skal stå sterkt i norsk politi også i framtiden. Sivile skal ikke overta posisjonen til politiutdannede, men med tverrfaglig kunnskap og forskningsbasert opplæring kan sivile bidra til et tryggere Norge.

Det er avgjørende at utviklingen av politiet bygger på kunnskap om hva etaten faktisk trenger, enten det gjelder flere politifolk, teknologi, utstyr eller andre ressurser. For å få mest mulig politikraft ut av politiets ressurser, oppgaver og budsjett, er det nødvendig å vurdere hvordan disse kan brukes så effektivt som mulig.

Regjeringen har derfor nedsatt et politirolleutvalg som skal vurdere hvilket politi Norge trenger i framtiden. Blant annet skal politirolleutvalget vurdere eventuelle endringsbehov i systemet for rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. februar 2027. Dette vil være et viktig grunnlag for en langsiktig plan for politiet.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:48:25]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært veldig opptatt av hva FrP og Høyre gjorde da vi satt i regjering. For å gjøre det klinkende klart: Da vi satt i regjering, styrket vi politiet betraktelig. I de årene FrP hadde en hånd på rattet, økte antallet årsverk i politiet med politibakgrunn med over 2 500. Etter regjeringsskiftet og med nåværende regjering har antallet gått ned med rundt 150. Vi satte oss et mål om at vi skulle ha to politifolk per 1 000 innbyggere, og vi nådde det målet. Det blir jo meningsløst for dagens situasjon å diskutere hvor høyt opptaket på Politihøgskolen var for mange år siden, for situasjonen har endret seg mye fra den gangen, da vi sto med for mange utdannede i forhold til det det var behov for, til den situasjonen vi står i nå, med økt ungdomskriminalitet, økt gjengkriminalitet og en helt forandret sikkerhetssituasjon. Regjeringen har ikke fulgt med og endret opptaket i tråd med det behovet som har endret seg.

Det er urovekkende å se på at regjeringen er mer opptatt av å utrede enn å handle. Nå har vi akkurat fått høre at regjeringen skal utrede å innlemme Politihøgskolen i universitetet. Det er helt feil vei å gå. Politiet trenger mer muskler, og de trenger mer handlekraft, ikke mer akademisering. Regjeringen forstår ikke den situasjonen vi står i, og den situasjonen politiet står i. Når vi nå ønsker et langsiktig mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere, er jo det noe vi får støtte for når vi er ute og besøker organisasjoner og politi rundt omkring. Behovet er der. Det vi ber om nå, er at man skal lage en plan for hvordan det kan gjennomføres uten at det går på bekostning av det politiet trenger. Saken i dag er jo at den satsingen på sivile, som sikkert er vel og bra, går på bekostning av satsingen på nok politikraft, stikk i strid med det justisministeren sier.

FrP ønsker ikke en lokaliseringsdebatt, sånn Senterpartiet ønsker. Vi ønsker ikke å bruke Politihøgskolen som en lokaliseringsstrid med mål om bare å flytte Politihøgskolen ut Oslo for å flytte den. Det kommer det ingenting godt ut av. Det er også litt av bakgrunnen for at vi fremmet dette forslaget. Oslo trenger en politiskole, det har med rekruttering og trygghet å gjøre, og vi ønsker å slå fast at sånn skal det være.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:51:36]: Fremskrittspartiet vil at Norge skal ha et moderne, handlekraftig og ansvarlig politi. Politiet skal ha nok utstyr og personellressurser til å møte kriminalitet med kompetanse og slagkraft. Det var enighet blant politikerne etter 22. juli-terroren, men det er åpenbart lenge siden, og for enkelte partier er det langt fra ord til handling.

Politiets kapasitet i form av ansatte må økes betydelig for å gi forutsigbarhet for å kunne levere på samfunnsoppdraget om å sikre folks trygghet. Det har snart gått to år siden Stortinget i juni 2024 vedtok en langtidsplan etter modell fra Forsvaret, men ikke noe er gjort, og politiets operative evne til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser er svekket.

Lengden for Politihøgskolens grunnutdanning er tre år, og det er derfor nødvendig at regjeringen planlegger behovet for bemanningstall tre år fram i tid. Derfor er det, som Høyre-representanten nevnte fra talerstolen, vanskelig å se at Arbeiderpartiet kan skylde på vurderinger som ble tatt av en annen regjering for snart sju år siden, for dagens voksende utfordringer. Her må regjeringen selv ta ansvar.

Fremskrittspartiet skal hjelpe til med forslag, bl.a. om at antallet studieplasser ved eksisterende politiutdanninger snarest må utvides maksimalt. Jeg gikk selv i r-klassen på Politihøgskolen på Majorstua og vet at det er mulig. Siden politiutdanningen er en høyskoleutdanning og ingen etatskole, vil det si at det ikke er et krav om at ferdig utdannede begynner i jobb i politiet. Derfor må regjeringen i tillegg sørge for at nyutdannet personell tilbys stillinger innen politiet, men også nok innen påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Det er viktig å se helheten, men det er også viktig å se at man må gjøre mer i hele sektoren, og også å gjøre det.

Farukh Qureshi (A) [12:54:09]: Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet og for debatten i denne saken.

Det er verdt å merke seg at komiteen er enige om at politiet har en avgjørende rolle i å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet og ivareta tryggheten og beredskapen i hele landet. Det vi derimot er uenig om, er veien til dette målet. For Arbeiderpartiet handler dette om et politi som har riktig kompetanse, som har riktige ressurser og riktig prioritering.

Jeg skal tillate meg å kommentere noe om Politihøgskolen. La det ikke være tvil: Politifaget og politiutdanningen skal stå sterkt også i framtiden. Arbeiderpartiet har ikke en intensjon om å ta Politihøgskolen ut av politietaten. Utredningen er en del av statens prosjektmodell, siden dette kommer på over 1 mrd. kr.

Jeg vil også si at denne debatten på mange måter har vært forutsigbar. Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatt argumenter vi har hørt mange ganger før. Ja, det er lenge siden sist de satt i regjering, men de sier at situasjonen var en annen da. Egentlig er begge poeng ganske irrelevante, for de valgene de tok i posisjon, får også konsekvenser nå.

Jeg skal bare komme med et lite eksempel: Da Fremskrittspartiet satt med ansvaret, fikk vi se hva som skjer når man prioriterer feil. I Oslo fikk en guttegjeng etablere seg og utvikle seg til det som etter hvert ble omtalt som et av landets tøffeste kriminelle miljøer. Det miljøet opererer fortsatt den dag i dag. Og la oss være ærlige om at det måtte avisoppslag til før det ble reagert. Selv da kom det så lite midler at det i realiteten ikke gjorde særlig forskjell.

Fremskrittspartiet hovedprosjekt sammen med Høyre i justispolitikken var nærpolitireformen. Den inneholdt mange viktige grep, men i gjennomføringen mistet man samtidig fokus på noe helt avgjørende: arbeidet mot kriminelle miljøer og nettverk. Jeg tillater meg å sitere fra boken Bakmannen:

«Da politiet skulle reformeres, ble organisert kriminalitet nesten glemt. Det fikk konsekvenser.»

Det var til tross for at politiet selv hadde beskrevet organisert kriminalitet som en trussel mot det norske samfunnet. Resultatet i dag er at vi må håndtere konsekvensene av det.

Kriminaliteten har endret seg. Den er mer sammensatt, og den er mer kompleks. Målet til Arbeiderpartiet er enkelt: å sikre Norge et politi som er best mulig rustet til både å møte dagens og morgendagens kriminalitet, et politi som har riktig kompetanse, riktige ressurser og riktig prioritering, slik at de kan gjøre det som er politiets viktigste oppgave, å forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for folk i hele landet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:57:18]: Jeg tolker representanten Engen-Helgheims innlegg som at han ikke ønsker noen ørkenvandring for Politihøgskolen i Oslo. Det setter jeg for så vidt pris på, og så håper jeg ikke at det er der vi ender opp.

Når vi diskuterer Politihøgskolen i eller utenfor Oslo, handler det bl.a. om å frigjøre midler til nettopp politiet. Når man bygger dyrere enn nødvendig, går det ut over noe annet, f.eks. politiet. Fremskrittspartiet framskriver egentlig et paradoks for seg selv. Det er nettopp derfor vi ønsker å utrede alternativer utenfor Oslo, og fremmet det i forbindelse med trontalen, med bl.a. støtte fra Høyre. Fremskrittspartiet stemte dessverre imot.