Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:58:53] (ordfører for saken): Jeg vil først og fremst takke justiskomiteen for samarbeidet i saken om et vanskelig, men også viktig tema. Jeg vil takke for alle innspill og ønsker å takke forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Farahmand, Kierulf, Molberg og Wilhelmsen Trøen. Flere saker den siste tiden har aktualisert dette temaet.

Nå tar jeg av meg saksordførerhatten og tar på FrP-hatten. For å fortsette den billedlige beskrivelsen tar jeg heller ikke på silkehansker når jeg sier: Velkommen etter!

Dette forslaget er i tråd med Fremskrittspartiets alternative forslag da saken ble behandlet våren 2025. Fremskrittspartiet foreslo at strafferammene ikke skulle reduseres og at straffeansvar ikke skulle foreldes. Anvendelse av den nye loven gjør det i praksis vanskelig å opprettholde prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt.

En sak som har vært mye omtalt om en kommuneoverlege, viser i praksis at de foreslåtte nedjusteringene av strafferammen som ble behandlet våren 2025, faktisk innebar en nedjustering av straffenivået, selv om det ble påstått det motsatte. I tingretten ble domfelte idømt 21 års fengsel, som ble anket til lagmannsretten. Så ble loven endret, og straffen ble redusert til fengsel i 16 år.

Fremskrittspartiet mener da – og nå – at det var et svært uheldig signal fra lovgiveren å redusere strafferammene for seksuallovbrudd. Vi setter derfor pris på at andre partier, som Høyre, nå er enig i dette.

Even H. Eriksen (A) [13:01:04]: Takk til saksordføreren og til komiteen for samarbeidet i saken.

Voldtekt er et av de mest alvorlige lovbruddene et menneske kan utsettes for. Derfor er det avgjørende at lovverket vårt gir et sterkt vern for dem som utsettes for overgrep, samtidig som man ivaretar grunnleggende rettssikkerhet i straffesaker.

Representantforslaget vi behandler i dag, tar til orde for å endre strafferammen for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt samt å utvide unntaket fra foreldelsesreglene. Arbeiderpartiet støtter ikke disse forslagene.

Bakgrunnen er ganske enkel: Stortinget vedtok så sent som i fjor omfattende endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. En av de viktigste endringene var innføringen av samtykkebestemmelsen. Det innebærer at seksuell omgang uten samtykke nå tydelig omfattes av voldtektsbestemmelsen. Det var en historisk og etterlengtet styrking av vernet mot seksuelle overgrep.

I den samme behandlingen ble enkelte strafferammer justert. Formålet var på ingen måte å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker, men å gjøre strafferammene mer realistiske og bedre tilpasset hvordan straffer faktisk utmåles i domstolene våre. Dette ble også tydelig understreket i lovarbeidet og i Stortingets behandling av saken.

Arbeiderpartiet mener at det vil være lite hensiktsmessig å endre de samme bestemmelsene igjen, kort tid etter at endringene har trådt i kraft. På strafferettens område er det viktig med forutsigbarhet. Hyppige endringer i regelverket kan skape usikkerhet og gjøre det vanskeligere å evaluere effekten av endringer som allerede er vedtatt.

Når det gjelder foreldelsesreglene, bygger disse på en avveining mellom flere hensyn. Den klare hovedregelen i norsk strafferett er at straffansvar foreldes – det er det gode grunner til. Samtidig har vi allerede viktige unntak: Grove voldtekter og voldtekter mot personer under 18 år er fortsatt unntatt fra foreldelse. Arbeiderpartiet mener at den avveiningen som Stortinget tok stilling til i fjor, fortsatt står seg godt i dag.

Voldtekt er fullstendig uakseptabelt og skal slås hardt ned på. Det handler om forebygging, bedre oppfølging av utsatte, styrking av politiets arbeid og et lovverk som gir både rettferdighet og rettssikkerhet. Stortinget har nylig vedtatt endringer i seksuallovbruddskapittelet i straffeloven for å styrke rettsvernet for dem som blir utsatt for seksuelle overgrep. Arbeiderpartiet står fortsatt ved de vurderingene som ble gjort i fjor, og støtter derfor ikke tilrådningen fra komiteen eller noen av forslagene som er fremmet i saken.

Helene Røsholt (H) [13:04:02]: Voldtekt er et av de mest alvorlige, integritetskrenkende lovbruddene vi har. Konsekvensene for den som utsettes for det, kan være dype og langvarige – ofte livsvarige. Mange lever med ettervirkninger i form av traumer, psykiske helseutfordringer og redusert tillit til andre mennesker. Nettopp derfor må også lovgivningen vår reflektere alvoret i disse handlingene.

Da Stortinget behandlet samtykkeloven, ble strafferammene for flere alvorlige seksuallovbrudd redusert. Blant annet ble maksstraffen for grov voldtekt senket fra 21 år til 15 år. Selv om intensjonen ikke var å senke det faktiske straffenivået, vet vi at strafferammene i loven har betydning. De setter rammene for domstolenes handlingsrom i de alvorligste sakene.

Vi har allerede sett eksempler på saker hvor dette får praktiske konsekvenser. I en mye omtalt sak ble en dom på 21 års fengsel i tingretten redusert til 16 år i lagmannsretten etter endringene i strafferammene. Slike saker illustrerer at rammene vi fastsetter i loven, faktisk påvirker hvilke reaksjoner samfunnet kan gi i de groveste tilfellene.

For Høyre er det viktig at lovverket gir rom for at de mest alvorlige voldtektene kan møtes med straff som står i forhold til lovbruddets grovhet. Derfor foreslår vi å gjeninnføre en maksstraff på 21 år for grov voldtekt og 10 år for særlig grove tilfeller av grov uaktsom voldtekt. Det gir et mer nyansert straffesystem, der minstestraffene fortsatt kan være fleksible, men hvor domstolene samtidig har mulighet til å reagere svært strengt når alvorlighetsgraden tilsier det.

Det finnes dessverre saker som viser hvorfor dette handlingsrommet er nødvendig. Vi kjenner til saker med gjentatte overgrep over tid med voldtekt begått av flere i fellesskap eller voldtekter hvor offeret har vært særlig sårbart f.eks. på grunn av rus, alder eller maktforhold. I slike tilfeller må loven gi domstolene mulighet til å reagere med de strengeste straffene samfunnet har til rådighet.

Samtidig vet vi at mange voldtektsofre bruker lang tid før de klarer å anmelde. Traumer, skam, skyldfølelse og frykt gjør at slike saker ofte først kommer fram etter mange år. For noen kan det ta et tiår eller mer før de er i stand til å fortelle hva som har skjedd. Derfor mener Høyre at for de mest alvorlige voldtektene bør det ikke være foreldelse. Når vi vet at nettopp de groveste overgrepene kan sette så dype spor, bør ikke tiden alene være det som hindrer at saken kan etterforskes og eventuelt straffeforfølges.

Dette handler om rettsvernet til ofrene og om tilliten til rettssystemet. Samtidig ligger rettssikkerheten fast. Det er fortsatt domstolene som med strenge beviskrav avgjør skyldspørsmålet i hver enkelt sak. Å fjerne foreldelsesfristen innebærer ikke at noen dømmes lettere, men at de mest alvorlige forbrytelsene fortsatt kan prøves for retten også når det har gått lang tid. For Høyre er dette et klart prinsipp – voldtekt er et svært alvorlig lovbrudd, og lovverket må gi rom for at straffen står i forhold til handlingens grovhet.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:07:22]: Flere voldtektssaker foreldes før de kommer til domstolene. Med det forslaget vi behandler i dag, er det mulig å få flere unntak, slik at det kan åpnes flere saker og at flere saker nå kan etterforskes og pådømmes selv etter lang tid.

Hvorfor er dette så viktig? Voldtekt er blant de mest alvorlige krenkelsene et menneske kan utsettes for. Samtidig vet vi at mange som har vært utsatt for voldtekt, bruker lang tid før de klarer å fortelle om hva som har skjedd. Skam, frykt, traumer og maktforhold gjør at mange bærer på historien sin i årevis før de faktisk orker å gå til politiet.

Det gjelder særlig for dem som ble utsatt for det som unge, dem som ble utsatt for det av noen de kanskje kjente eller faktisk sto i et avhengighetsforhold til, og dem som først i voksen alder klarer å forstå og sette ord på det de opplevde. Når noen endelig finner mot til å fortelle, må ikke samfunnet møte dem med at det er for sent.

Straffeloven § 91 handler om hvilke forbrytelser som er så alvorlige at straffansvaret aldri foreldes. I dag gjelder det bl.a. drap og enkelte av de mest alvorlige lovbruddene i straffeloven. Spørsmålet vi må stille oss er derfor ganske enkelt: Skal virkelig voldtekt være en forbrytelse hvor tiden kan løpe fra rettferdigheten? SV mener at det må den ikke. For altfor mange overgrepsutsatte forsvinner jo ikke konsekvensene med tiden. Tvert imot, det kan ta mange år å forstå hva man faktisk har vært utsatt for og enda lengre tid for å klare å fortelle det til noen andre. Derfor er de endringene som nå foreslås om foreldelse i § 91, uendelig viktige. Det handler om dem som endelig våger å fortelle, men som i dag risikerer å få høre at saken deres ikke kan behandles fordi tiden har gått.

Å forlenge foreldelsesfristen for voldtekt handler derfor ikke bare om straff. Det handler om anerkjennelse fra og tillit til vårt rettssystem. Det handler om å slå fast at noen handlinger er så alvorlige at tiden ikke skal kunne viske dem bort.

SV vil stemme for å endre straffeloven § 91, slik at straffansvaret for langt flere voldtektssaker ikke kan foreldes. Og vi viser også til behovet for bedre etterforskningskapasitet, raskere saksbehandling og økt kompetanse om seksuallovbrudd.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [13:10:40]: Voldtekt og seksuelle overgrep er svært alvorlig kriminalitet og skal straffeforfølges deretter.

Det er under et år siden Stortinget vedtok en helhetlig revisjon av straffelovens kapittel 26, om seksuallovbrudd. Det er grunn til å minne om at lovendringene var grundig utredet av Straffelovrådet i NOU 2022: 21, og det var bred enighet både i høringen og i Stortingets behandling av proposisjonen når det gjaldt endringene av strafferammer, fjerning av minstestraffer og normalstraffer.

Når det gjelder endringene i strafferammene, som forslagsstillerne delvis tar til orde for å reversere, må jeg gjenta det som tidligere er understreket, at endringen i strafferammene ikke var for å redusere straffenivået. Formålet med endringene var å gjøre strafferammene mer realistiske.

Da Stortinget behandlet endringene av straffeloven i fjor vår, ble det samtidig besluttet å iverksette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en evaluering av hvordan loven fungerer, etter at den har vært i kraft en tid.

Dette arbeidet er vel knapt påbegynt, og Senterpartiet mener vi må la arbeidet fullføres. Innenfor strafferettens område er det viktig med forutsigbarhet, og vi bør være varsomme med å gjøre hastige endringer. Dette er også begrunnelsen for at Senterpartiet ikke gjentar vårt forslag fra i fjor om unntak fra foreldelse eller støtter Høyres forslag i denne saken.

Voldtekt er et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem som ikke i tilstrekkelig grad har vært prioritert av myndighetene. I 2023 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress en undersøkelse. Der svarte 22 pst. av kvinnene og 3 pst. av mennene at de har opplevd voldtekt enten ved makt og tvang eller som sovevoldtekt. Bare én av ti voldtektssaker ender med domfellelse.

Jeg må påpeke at dette er kjernen i tematikken vi i dag diskuterer. At de fleste voldtekter ikke anmeldes, og at et fåtall av dem som blir anmeldt, dømmes, er et problem. Jeg ser derfor fram til at det gjennomføres et grundig arbeid med den pågående følgeforskningen, og at Stortinget så får en sak fra regjeringen til behandling.

Seher Aydar (R) [13:13:03]: For fire dager siden var Oslos gater fylt av nesten 7 000 personer som alle sammen krever det samme: Stans all vold mot kvinner! Denne kampen har våre mødre, bestemødre og generasjoner før oss kjempet, og den kampen kjemper vi fremdeles.

Voldtekt er et alvorlig folkehelse- og samfunnsproblem. Det er noe av det mest krenkende et menneske kan utsettes for. Det rammer mange i samfunnet vårt. Én av fem av oss kvinner opplever en voldtekt i løpet av livet. Det er ganske mange av oss. Voldtekt ødelegger liv, helse, trygghet og familier hvert år. Samfunnet må derfor reagere hardt, med strenge straffer for denne typen forbrytelser.

I fjor ble flere av straffelovens bestemmelser om voldtekt endret. Samtykkeloven ble innført – endelig. Minstestraffen ble fjernet, for at man skulle ta bort et hinder for å få dømt personer i voldtektssaker. Samtidig foreslo regjeringen – og fikk bred støtte og flertall for – å redusere maksstraffen for grove voldtekter. Nå innser Rødt at dette var en dårlig idé. Derfor stemmer vi for å øke strafferammen for grove voldtekter, tilbake til det nivået den var på.

Ved å øke strafferammen for grove voldtekter sendes det et tydelig signal ut i samfunnet om alvoret i disse forbrytelsene. I tillegg håper vi at det kan føre til flere og strengere dommer, et større mulighetsrom for domstolene, og at færre skal oppleve å møte igjen personen som har voldtatt dem, på gata noen måneder eller få år etter.

Kampen for et samfunn der alle kan leve livet sitt i frihet fra vold, er ikke over. Det vet vi alle veldig godt. Vi er ikke i mål, men i dag mener vi at vi i det minste tar et steg i riktig retning. Vi fortsetter å kjempe kampen mot vold og voldtekt videre – i dag og i morgen, når det gjelder både forebygging og å sikre rettssikkerhet for kvinner.

Hans Edvard Askjer (KrF) [13:15:43]: Voldtekt skal ikke foreldes, og straffen må opp igjen.

Voldtekt er ikke bare et angrep på kroppen, det er et angrep på et menneskes verdighet, trygghet og identitet. For dem som rammes, varer overgrepet langt utover den natten det skjedde. Jeg har møtt mennesker som sier: Jeg venter på å bli meg selv igjen, jeg kjenner ikke kroppen min lenger. Dette er ord vi ikke skal ta lett på. Det er ord vi ikke kan sette en tidsfrist på.

I denne saken pekes det tydelig på at voldtekt er så alvorlig at det bør behandles på samme måte som drap og grove overgrep mot barn når det gjelder foreldelse. Regjeringens egen gjennomgang i Prop. 132 L for 2024 –2025 viser også at fullbyrdet voldtekt allerede tidligere ble ansett så alvorlig at det ble unntatt foreldelse.

For ofrene er det enda enklere: Overgrepet foreldes aldri. Traumene forsvinner ikke fordi det har gått 10 år, 15 år, 20 år. Når staten gir en tidsfrist for å søke rettferdighet, er det ikke overgriperen vi straffer. Det er den som allerede ble straffet, på det mest brutale vis.

Da Stortinget i 2025 senket strafferammen for grov voldtekt fra 21 til 15 år, fjernet vi samtidig domstolenes mulighet til å reagere med den tyngden de mest brutale sakene fortjener. I dette forslaget understrekes det at dette har åpnet et gap der flere alvorlige overgrep ikke lenger faller inn under de strengeste straffebestemmelsene.

Hvordan kan vi si til et menneske som er blitt knust, truet, kontrollert og fratatt sin egen kropp, at samfunnet reagerer mildere nå enn før? KrF mener dette går i feil retning. Strafferammen må opp igjen til 21 år – ikke fordi straff løser alt, men fordi straffens alvor sender et signal: Vi ser deg. Vi tror deg. Vi tar dette på det største alvor.

Dette handler ikke om paragrafer, det handler om mennesker. Det handler om kvinner og menn som bærer en smerte vi ikke fullt ut kan fatte. Det handler om at staten aldri skal si at det er for sent.

KrF står derfor fast ved to prinsipp: Ingen foreldelsesfrist for voldtekt, og strafferammen for grov voldtekt må tilbake til 21 år. Dette gjør vi fordi vi skylder ofrene rettferdighet, vi skylder dem verdighet, og vi skylder dem at denne salen står på deres side – ikke i det øyeblikket overgrepet skjedde, men i årene, tiårene og livet som følger etter et slikt overgrep.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:19:00]: Det er viktig for denne regjeringen at seksuallovbrudd har et straffenivå som er i samsvar med alvoret i saken og allmennhetens rettsfølelse, og at domstolene kan ilegge en passende og tilstrekkelig streng straff i den enkelte sak. Etter min mening gir de gjeldende strafferammene for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt det nødvendige handlingsrommet. Jeg finner grunn til å nevne særskilt at domstolene fremdeles har adgang til å idømme en fengselsstraff på inntil 21 år i saker der gjerningspersonen har begått flere voldtekter hvis en eller flere av dem er grove.

Da Stortinget vedtok det som ble kalt samtykkeloven i juni i fjor, sluttet et bredt flertall seg til regjeringens forslag om å senke enkelte strafferammer som framstod som urealistisk høye sammenlignet med det etablerte straffenivået. I lovproposisjonen understreket departementet at formålet ikke var å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker.

Representantforslaget og komitéinnstillingen etterlater tvil om intensjonen med lovforslaget som behandles i dag. Å endre strafferammen kun av symbolske grunner, mener jeg bryter med målet om realistiske strafferammer. Strafferetten bør ikke brukes til en slik form for symbolpolitikk. Hvis formålet derimot er et ønske om å signalisere at straffenivået skal heves sammenlignet med dagens straffenivå, mener jeg det bør skje på grunnlag av et grundig lovarbeid.

Når det gjelder forslaget om å unnta alle overtredelser av straffeloven § 291 andre ledd fra foreldelse, er det viktig å huske på at den klare hovedregelen er at straffansvar foreldes. Det skyldes bl.a. at straffens preventive effekt avtar med tiden. I tillegg blir bevisene gjerne mer usikre etter hvert som tiden går. En vanskelig bevissituasjon reduserer politiets og påtalemyndighetens mulighet for å oppklare eldre saker, og det er et spørsmål om det er riktig ressursbruk å etterforske eldre straffesaker utover de aller mest alvorlige, ettersom det vil gå på bekostning av nyere saker.

Etter mitt syn er det derfor gode grunner til at straffansvaret for grov voldtekt og voldtekt av barn under 14 år ikke foreldes. Det samme gjelder voldtekt etter § 291 andre ledd, hvis fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet. Før foreldelsesreglene endres slik at det sistnevnte unntaket også omfatter fornærmede over 18 år, må hensynene for og mot foreldelse veies mot hverandre, etter min mening.

Mari Holm Lønseth (H) [13:32:30]: Jeg har forståelse for at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har ment at straffenivået generelt skulle økes. Og bare for å klargjøre det, siden justisministeren også er inne på det i sitt innlegg: Med dette forslaget tar heller ikke vi til orde for en generell endring i straffenivået, selv om justisministeren mener at vi etterlater tvil om det. Jeg mener at det i realiteten finnes tilfeller hvor voldtektene er så alvorlige at det burde være mulig å dømme til 21 års fengsel, selv uten de forutsetningene som justisministeren også er inne på, at det er mulig å gjøre det i dag. At det gjelder de aller færreste voldtekter, mener jeg ikke er noen grunn til at man ikke skal ha en så vid strafferamme som Stortinget til i dag har vedtatt. Etter mitt syn er det bra hvis domstolene også får mer fleksibilitet til å fastsette straff som er i samsvar med grovheten og alvoret i det som blir begått.

Jeg må si jeg også reagerer litt på at det blir tatt opp at dette er et symbolsk forslag fra Høyre. Dette er ikke symbolsk. Det handler rett og slett om å gjenopprette noe av rettferdigheten for de ofrene eller det offeret som har blitt utsatt for en svært grov voldtekt, og hvor den som er gjerningspersonen, bør dømmes til 21 års fengsel for det. At man skal ha muligheten til det, er egentlig det vi tar til orde for. Det er ikke symbolikk, det handler om mennesker.

Så vil jeg si at det er tydelig også for Høyre at den loven som ble vedtatt i vår, ga noen feil utslag. Det retter vi opp i nå og håper at Stortinget blir med oss på det. Det er igangsatt et forskningsprosjekt som knytter seg til dette, og det er veldig mye som det er viktig å forske på, f.eks. på voldtektsområdet. At man har innført en ny samtykkebestemmelse, gleder jeg meg også til å følge utviklingen av. Men at det åpnes for en litt videre strafferamme, kan ikke ha betydning for det forskningsprosjektet nå. Det synes jeg rett og slett er et dårlig argument for å stemme imot en utvidet strafferamme.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [13:34:53]: Fremskrittspartiet fastholder at innføring av foreldelse for voldtekt var svært uheldig av flere grunner, som at personer utsatt for ufrivillig sex eller overgrep ofte kan bruke lang tid på en anmeldelse. Det kan også gå lang tid fra spormateriale kan knyttes til en gjerningsmann. I en rettssak som foregår akkurat nå, ikke langt herfra, har overgrep blitt avdekket på grunn av filming med telefon – ifølge media, som følger saken. Uten å utdype denne saken videre, selv om den er aktuell, har vi i Norge også flere andre saker som er rettskraftige.

Vi har dessverre flere rettskraftige saker hvor grusomme handlinger har blitt avdekket uten at offeret var klar over det. I Frankrike ble Gisèle Pelicot dopet ned av sin egen ektemann og voldtatt av over 50 menn gjennom mange år. Gisèle har gitt ofre for grusomme og uforståelige handlinger en modig stemme. Jeg håper virkelig ikke at dette skjer i Norge. Men dersom det gjør det, ønsker jeg å gi ofrene mulighet til å kunne rettsforfølge de straffbare handlingene som har skjedd, uavhengig av når man har blitt bevisst den uønskede handlingen, og uavhengig av når ofrene er mentalt klare. Derfor er Fremskrittspartiet imot foreldelsesfrist i slike saker og støtter dem som har fremmet det forslaget.

Som saksordfører vil jeg takke for samarbeidet i komiteen og også for debatten her i salen.