Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med resterende saker fra Stortingets møte den 5. mars, dagsorden nr. 52.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 5, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en lovendring som kan sikre at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på lik linje med det som gis i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:44 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble innstillingen vedtatt med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.18)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 6, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Rikard Spets på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre
forslag nr. 3, fra Mani Hussaini på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at viktige småkraftprosjekter også gis prioritet i NVEs saksbehandling, men slik at dette ikke forsinker konsesjonsbehandling av større prosjekter.»
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 38 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.15)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:31 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft – vedtas ikke.
Presidenten: Det blir votert alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner hvor disse effektivt kan styrke kraftbalansen.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre ble forslagene vedtatt med 54 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.13)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 7, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Sofie Marhaug på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med kriterier som stiller krav om samfunnsnytte, om åpenhet om eierskap til datasenteret og kundene og om utnyttelse av spillvarmen.
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.14)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede et konsesjonssystem for datasentre, herunder utforming og virkninger, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 77 mot 25 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre skal håndteres, herunder utrede innføring av et nasjonalt konsesjonssystem, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 62 mot 40 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.58)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.
Presidenten: Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at det ble avgitt 88 stemmer for komiteens innstilling og 2 stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.40)
Flere (fra salen): President! Jeg fikk ikke stemt.
Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 97 mot 2 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.15)
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, torsdag 5. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester.
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så lenge lokale kirker har ønske om å invitere.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.01)
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025-2026), jf. Dokument 8:98 S (2025-2026))
Debatt i sak nr. 9, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten har Sunniva Holmås Eidsvoll satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen godkjenne Oslo kommunes søknad om to års videre drift av IB-linjen på Manglerud før den må avvikles, slik at elever som allerede har begynt på linjen kan fullføre skoleløpet, søke andre tilbud eller få nødvendig tid til å forberede seg på å gå i ordinær grunnskole.»
Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 11 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i opplæringslova, slik at International Baccalaureate (IB) kan tilbys i offentlige grunnskoler.
Stortinget ber regjeringen sikre at IB-linjene ved Manglerud skole og Blindern videregående skole videreføres også etter 1. august 2026, inntil nødvendige lovendringer er gjennomført for at tilbudet skal kunne gjøres permanent.
Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.13)
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Presidenten: Under debatten har Mathilde Tybring-Gjedde satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter, i tråd med stortingsflertallets innst, 510 L (2024–2025) og Stortingets vedtak av 14. oktober 2025. Søknadsordningen skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader til AFP.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt med 58 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.02)
Presidenten: Presidenten vil foreslå at kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren – Redegjørelsen holdt i Stortingets møte den 26. februar 2026 – vedlegges protokollen.
Presidentens forslag ble enstemmig vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.28)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe, Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther og Joel Ystebø om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864 (Innst. 107 S (2025–2026), jf. Dokument 8:72 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 11, torsdag 5. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U-864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.
Stortinget ber regjeringen bestille en tilleggsutredning fra Kystverket om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverket har ferdigstilt de pågående undersøkelsene og levert rapport med sine funn og anbefalinger. Utredningene skal kvalitetssikres.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 12, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslagene nr. 2 og 3, fra Oda Indgaard på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2027 om å vurdere hvilke veiprosjekter som kan nedskaleres for å prioritere midler til drift og vedlikehold i samferdselssektoren.»
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen revurdere indikatorene i Bane Nors rapporteringskrav med sikte på at det ikke bør gi bedre resultatoppnåelse å kutte i rutetilbudet eller kansellere avganger selv om dette isolert sett gjør at det blir færre forsinkede avganger.»
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 56 stemmer for og 41 stemmer imot forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.48)
Presidenten: Flere i salen har sagt at det ble feil i voteringsresultatet, så vi tar voteringen på nytt.
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 65 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det statlig eide Bane NOR følger målene i byvekstavtalene staten har inngått med de største byområdene, og sikrer at store endringer i rutetilbudet skjer i dialog og forståelse med berørte kommuner og reisende, herunder tilbudet på Svingen stasjon i Lillestrøm kommune.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 67 mot 35 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.06)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen instruere Bane NOR vedrørende rutetilbudet ved Svingen stasjon slik at tilbudet til de togreisende kommer opp på samme nivå som før ruteendringen som ble gjennomført i desember 2025.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.50)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 5. mars
Presidenten: Under debatten har Trond Helleland satt fram et forslag på vegne av Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere innfasing av for eksempel eLoran, nye radarer for radarveiledning eller andre systemer som vil sikre redundans for luftfarten.»
Presidenten gjør oppmerksom på at ved en inkurie i innstillingen står dette forslaget oppført som bare fra Høyre, men det skal altså være fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.40)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader, både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for. Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette arbeidet.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Arbeiderpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.37)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon av statens eierstyring (Innst. 114 S (2025–2026), jf. Dokument 3:2 (2025–2026))
Debatt i sak nr. 14, torsdag 5. mars
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 3:2 (2025–2026) – om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon av statens eierstyring – vedlegges protokollen.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–7 samt nr. 12 på dagens kart.
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og omfatter lovvedtak 30.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår (Innst. 162 S (2025–2026), jf. Prop. 28 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 161 L (2025–2026), jf. Prop. 28 LS (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 2, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«NIS-loven § 8 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i skipsarbeidsloven § 3-2 første ledd annet punktum og tredje ledd, §§ 3-3 til 3-8, § 4-2 tredje ledd, § 4-6 første ledd bokstav a, § 5-2 første ledd annet punktum og annet og tredje ledd, § 5-3 annet ledd og tredje ledd bokstav a til d, § 5-4, § 5-6 annet ledd, § 5-7, § 5-9, § 5-10, § 5-12, § 5 A-2, §§ 6-1 til 6-3, § 7-2, § 7-3, §§ 7-5 til 7-12, § 8-4 og § 11-2 kan fravikes i tariffavtale.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.36)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Skipsarbeidsloven ny §§ 4-5 a og 5-9 a skal lyde:
§ 4-5 a Rett til lønn under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran
Arbeidsavtalen skal fortsatt gjelde hvis arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Arbeidstakeren som holdes i fangenskap på eller utenfor skipet, som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, har i denne perioden krav på lønn og øvrige rettigheter i arbeidsforholdet så lenge arbeidsforholdet består, jf. § 5-9 a.
§ 5-9 a Vern mot opphør av arbeidsforhold ved fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran
Arbeidsforholdet skal fortsette så lenge arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Det kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren har blitt løslatt og fått fri hjemreise. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsavtalen utløper eller er sagt opp av en av partene.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58 mot 44 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.57)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår)
I
I lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip gjøres følgende endringer:
(1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. Dersom det ikke fremgår av arbeidsavtalen at arbeidsforholdet er midlertidig, jf. § 3-4 første ledd, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Dersom stillingsomfanget ikke fremgår av arbeidsavtalen, skal arbeidstakerens påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
(1) Prøvetid på inntil seks måneder kan avtales skriftlig. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.
(2) Har arbeidstakeren vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden og dette ikke skyldes arbeidsgiveren, kan prøvetiden etter første ledd forlenges med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje dersom arbeidsgiver har orientert arbeidstaker skriftlig både om adgangen til forlengelse ved ansettelsen og om forlengelsen innen utløpet av prøveperioden.
(3) Det kan ikke avtales ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet stillingen arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse kan ny prøvetid likevel avtales dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder.
Arbeidsavtalen skal fortsatt gjelde hvis arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Arbeidstakeren har krav på lønn og øvrige rettigheter i arbeidsforholdet så lenge arbeidsforholdet består, jf. § 5-9 a.
Arbeidsforholdet skal fortsette dersom arbeidstakeren holdes i fangenskap på eller utenfor skipet som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet. Det kan ikke bringes til opphør før arbeidstakeren har blitt løslatt og fått fri hjemreise. Dette gjelder også hvis arbeidsavtalens gyldighetsperiode er utløpt eller det er meldt oppsigelse av arbeidsavtalen i forkant av eller under fangenskapet.
II
I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister skal § 8 første ledd lyde:
Bestemmelsene i skipsarbeidsloven §§ 3-3 til 3-8, § 4-2 tredje ledd, § 4-6 første ledd bokstav a, § 5-2 første ledd annet punktum og annet og tredje ledd, § 5-3 annet ledd og tredje ledd bokstav a til d, § 5-4, § 5-6 annet ledd, § 5-7, § 5-9, § 5-10, § 5-12, § 5 A-2, §§ 6-1 til 6-3, § 7-2, § 7-3, §§ 7-5 til 7-12, § 8-4 og § 11-2 kan fravikes i tariffavtale.
III
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsregler.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Isak Veierud Busch på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 2–5, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 6, fra Tage Pettersen på vegne av Høyre og Senterpartiet
forslag nr. 7 og 8, fra Tage Pettersen på vegne av Høyre
forslag nr. 9, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sørger for spredt bosetting av flyktninger også etter endt introduksjonsprogram.»
Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Høyre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i områder hvor innvandrere utgjør mer enn 25 pst. av befolkningen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med dårlige integreringsresultater og manglende arbeidsmarked om å bosette flyktninger.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Forslagene fra Høyre ble med 84 mot 18 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.52)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det ved sekundærbosetting av familier med barn som har gjennomført mer enn ett år i norsk skole eller barnehage, skal foretas en vurdering av barnets beste før flytting kan gi rett til sosiale ytelser i ny kommune.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 78 mot 24 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.14)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. Dette skal også gjelde på bydelsnivå i større kommuner.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med over 15 pst. ikke-vestlige innvandrere om bosetting, og at disse kommunene ikke kan gis integreringstilskudd.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette som krav at kommuner med dårlige integreringsresultater og få muligheter på arbeidsmarkedet ikke skal kunne bosette flyktninger.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærbosetting, slik at flyktninger må bo i første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 28 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sørger for at flyktninger blir boende lenger i bostedskommunen.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 53 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.58)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:48 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for bosetting og sekundærbosetting av innvandrere – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.31)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina (Innst. 151 S (2025–2026), jf. Dokument 8:49 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre reglene for kollektiv beskyttelse slik at stridsdyktige ukrainske menn ikke skal kunne søke om kollektiv beskyttelse.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Dokument 8:49 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble innstillingen vedtatt med 68 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.23.36)
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon) (Innst. 142 L (2025-2026), jf. Prop. 10 L (2025-2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Bent-Joachim Bentzen på vegne av Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Bent-Joachim Bentzen på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en nærmere vurdering av behovet for å utvide hjemmelsgrunnlaget i sikkerhetsloven ved autorisasjon for nivå BEGRENSET til å gjelde innhenting av opplysninger om ektefelle, samboer eller partner».
Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en klageadgang ved negativ avgjørelse om autorisasjon for nivå BEGRENSET og komme tilbake til Stortinget med forslag til regulering av dette.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Forslaget fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 27 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.42)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
om endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon)
I
I lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet gjøres følgende endringer:
Kongen kan gi forskrift om autorisasjon, krav til egenopplysninger ved autorisasjon, autorisasjonsansvarliges plikter og virksomhetens plikt til å holde sikkerhetsmyndigheten orientert om hvilke personer som er autorisert.
En person som skal autoriseres, skal opplyse den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan være av betydning for om personen er sikkerhetsmessig skikket.
En person som er klarert eller autorisert, skal umiddelbart varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan være av betydning for om personen er sikkerhetsmessig skikket.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 3, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at en av politiutdanningslokasjonene skal være i Oslo, og utrede muligheten for å utbedre og utvikle Politihøgskolens studiested på Majorstuen, fremfor å bygge nytt.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en gjennomføringsplan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede nye lokasjoner for politiutdanning som vil være hensiktsmessig for å nå et langsiktig mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere, herunder vurdere utvidelser i Stavern og på Kongsvinger samt ny lokasjon i Moss og på Vestlandet. En utredning bør være basert på en konkurranse der det beste faglige og økonomiske alternativet skal velges.»
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 31 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.05)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvides antall studieplasser ved eksisterende politiutdanninger maksimalt.
Presidenten: Venstre har varslet støtte til innstillingen.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Komiteens innstilling ble med 54 mot 48 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.49)