Tom Einar Karlsen (A) [18:54:10] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteen og alle rådgiverne for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken, om piggdekkgebyr. I dette representantforslaget fremmes det forslag om å oppheve forskriften om piggdekkgebyr og endre veitrafikklovens § 13, der piggdekkforskriften er hjemlet. Saken har vært behandlet på vanlig vis. Statsråden har uttalt seg i brev av 27. november 2025, og dokumentene til saken, med ett mottatt høringsinnspill, er publisert på stortinget.no.

Komiteen har merket seg at statsråden ikke støtter forslaget. Komiteen har også merket seg at man i høringen fikk ett høringsinnspill som er positiv til forslaget. Med det viser jeg til komiteens innstilling, og jeg går så over til å redegjøre kort for Arbeiderpartiets syn i saken.

I forbindelse med dette forslaget argumenteres det med trafikksikkerhet, men Arbeiderpartiet kan ikke se at trafikksikkerheten har vært nevneverdig dårligere i de tre byene man har tatt i bruk piggdekkgebyr for å redusere svevestøv. Samtidig ser det ut til at luftkvaliteten er blitt bedre. For Arbeiderpartiet er det viktig at samferdselspolitikken greier å ivareta både god trafikksikkerhet og behovet for god luftkvalitet. Det ser det ut til at vi greier rimelig bra med dagens ordning. Vi tror også at de kommunene som har problemer med svevestøv og dårlig luftkvalitet, er de nærmeste til å vurdere hvilke tiltak som passer best i sine lokalmiljø. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslagene om å endre veitrafikklovens § 13.

Mats Henriksen (FrP) [18:56:14]: Denne saken handler om noe så grunnleggende som trafikksikkerhet, sunn fornuft og tillit til at folk selv kan ta gode valg for egen og andres sikkerhet. I dag har vi en ordning hvor bilistene i landets største byer må betale ekstra hvis de velger piggdekk. Ordningen gjelder ikke bare innbyggerne i byene. Den rammer også folk som må passere byene på vei fra A til B.

Piggdekk er ikke et luksusvalg. For mange er det et sikkerhetsutvalg. Piggdekk bidrar til bedre veigrep på is og glatt føre. De bryter opp snø og is og bidrar til at veiene raskere blir bare, noe som kommer alle trafikantene til gode, også dem som kjører med piggfrie dekk. Fremskrittspartiet mener at det er dypt problematisk at politikere og byråkrater gjennom avgifter forsøker å styre hvilke vinterdekk folk skal bruke. Valg av vinterdekk bør være et spørsmål om sikkerhet og kjøreforhold.

Flertallet i komiteen viser til miljø- og luftkvalitetshensyn som begrunnelse for gebyret. Det er legitime hensyn, men virkemidlene må være riktig. Svevestøv kan reduseres gjennom flere tiltak, bl.a. renhold og vasking av veier. Sånne tiltak retter seg mot selve problemet, i stedet for å straffe enkeltgrupper av trafikanter. Det er òg viktig å huske at piggdekk kan bidra til å redusere behovet for veisalt, noe som i seg selv skaper slitasje, miljøbelastning og kostnader for både kjøretøy og infrastruktur.

Fremskrittspartiet mener det er prinsipielt galt at kommuner kan ilegge gebyr på gjennomgangstrafikk på statlige veier. Når familier må betale for å passere en kommune på vei mellom to andre kommuner, utfordrer det både rettferdigheten og forutsigbarheten.

I Norge har vi ikke et påbud om bestemte vinterdekk. Lovverket bygger på et viktig prinsipp: at sjåføren har ansvar for å sikre tilstrekkelig veigrep ut fra forholdene. Det er et klokt prinsipp. Det gir rom for skjønn, ansvar og tilpassing i et land med store klimatiske forskjeller. Fremskrittspartiet mener at praksisen med å økonomisk straffe dem som velger det de selv vurderer som de tryggeste vinterdekkene, må ta slutt. FrP mener at bilister som velger trafikksikre dekk, ikke skal straffes.

Vi må framheve tiltak som øker trafikksikkerheten på norske veier. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å oppheve ordningen med piggdekkgebyr, og med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Jeg vil også varsle sekundær støtte til Senterpartiets forslag, som fremdeles ikke er tatt opp i salen, men som jeg går ut ifra at representanten Lien tar opp når han er her oppe etterpå.

Geir Inge Lien (Sp) [18:59:34]: Å avvikle ordninga med piggdekkgebyr handlar om spesielt tre viktige omsyn: folkehelse, kommunalt sjølvstyre og næringslivets behov for framkomelegheit.

Senterpartiet meiner på generelt grunnlag at ordninga med piggdekkgebyr er legitimert av omsynet til folkehelse og det kommunale sjølvstyret. Svevestøv og støy utfordrar luftkvalitet og folkehelse. Sjølv om luftkvaliteten har vorte betre dei siste åra, er det periodar, spesielt om vinteren, der luftutfordringane er eit problem. Kommunane har eit ansvar for å sikre god luftkvalitet, og piggdekkgebyret er eitt av fleire verkemiddel for å redusere belastninga på folkehelsa.

Senterpartiet lyttar til høyringsinnspela og erfaringane frå dei som faktisk er på vegen kvar dag. Næringstransporten har ein heilt annan situasjon enn privatbilistar. For mange av dei er piggdekk ikkje eit val, men ei forsikring om at dei får løyst oppdraga sine uansett vêrforhold. Det er ikkje rimeleg at handverkarar, drosjen eller leverandørar skal skifte dekk kvar gong det er krevjande køyreforhold. Her må politikken verke rimeleg og gjennomførbar. Difor føreslår Senterpartiet å unnta næringstrafikk frå piggdekkgebyr. Slik ivaretek vi både næringslivets behov, trafikksikkerheita og omsynet til framkomelegheit utan å undergrave kommunens moglegheit til å sikre betre luftkvalitet.

Eg ser at Høgre i sine merknader peikar på at kommunane vil tape pengar på ei eventuell avvikling av piggdekkgebyr. Dette meiner Senterpartiet ikkje er eit relevant argument. Bilistane har nok av krav på seg med skattar og avgifter, og kommunane kan ikkje budsjettere med ei slik innkrevjing.

Senterpartiet står fast ved at helse, tryggleik og lokalt sjølvstyre må vege tungt, men òg at staten skal sørgje for at regelverket ikkje rammar det som held Noreg i gang. Eg tek dermed opp Senterpartiets forslag i saka.

Oda Indgaard (MDG) [19:02:25]: Dette forslaget handler ikke om trafikksikkerhet. Det handler om hvem vi skal prioritere i byene våre. Forslaget om å fjerne piggdekkgebyret viser en politikk hvor hensynet til bilistene settes foran de svakeste gruppene i samfunnet: unger, eldre og personer med nedsatt immunforsvar, hjerteproblemer og luftveisplager. I Norge er luftforurensingen i perioder på vinteren fremdeles så høy at det utgjør en alvorlig helserisiko, med mulige effekter på luftveiene, nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet og stoffskifte, ifølge Folkehelseinstituttet.

Langvarig økte nivåer av svevestøv øker risikoen for sykdom og død, og den sammenhengen er funnet selv med veldig lave konsentrasjoner av svevestøv. På kalde dager er det et velkjent fenomen med dårlig luft i byene våre. Unger og astmatikere anbefales til tider å ikke oppholde seg ute. Det å redusere piggdekkbruk på plasser med dårlig luftkvalitet er et avgjørende virkemiddel for å redusere de alvorlige helse- og miljøskadene som følger av høye konsentrasjoner av svevestøv.

Norsk institutt for luftforskning viser at piggdekk river opp asfalten rundt 20 ganger mer enn det piggfrie dekk gjør. Ifølge Statens vegvesen sliter en personbil med nye piggdekk løs opp mot 50 kg asfalt i løpet av en vinter. For alle som er opptatt av å ta vare på det vi har og unngå sløsing, bør det være et argument å lytte til. Til representanten Henriksen kan jeg si at jeg tviler på at den asfalten som er kilden til mye av dette svevestøvet, er hensiktsmessig å vaske bort.

Som jeg har nevnt, er unger i storbyene særlig utsatt fordi konsentrasjonene av svevestøv her er høyere enn ellers i landet. Småunger har ikke ferdig utviklede luftveier, og forurensing kan påvirke utviklingen av organene. Unger med astma er spesielt følsomme og har ifølge Folkehelseinstituttet større risiko for å få kols i voksen alder. Samtidig er unger mer eksponert for luftforurensing fordi de oppholder seg mer utendørs og nærmere bakken enn voksne. Det er også de som har nytte av at vi har gode reguleringer på piggdekk. Det er kun tre byer som har valgt å benytte seg av muligheten, men den muligheten er det viktig at de får ha, for det lokale selvstyret.

Gjennom årevis av målrettet innsats har nivåene på svevestøv blitt redusert og luftkvaliteten blitt bedre, uten at det finnes holdepunkter for at trafikksikkerheten har blitt dårligere etter innføring av piggdekkgebyret. Selv om jeg har fått mine første grå hår i løpet av høsten som var, husker jeg faktisk veldig godt da jeg som student i Bergen, for ikke så mange år siden, opplevde at bilister bare fikk lov til å kjøre annenhver dag på grunn av oddetalls- og partallskjøring fordi luften var så dårlig. La oss ikke gå tilbake i tid.

Det er ikke en privatsak å forurense luften vi alle puster inn. Samtidig er det for inngripende å forby piggdekk helt. Det finnes helt reelle årsaker til at enkelte har piggdekk på bilen, og da er et gebyr en effektiv måte å begrense den piggdekkbruken til dem som faktisk har behov.

Det er ikke en frihet en har, om ens holdninger fører til tidlig død eller skade for andre. Vi som samfunn har et ansvar for å regulere det. Ved å fortsette å la kommunene ta i bruk en bred variasjon av verktøy for å redusere mengden svevestøv er det håp om at både unger og voksne kan leve et godt liv i byene våre i framtiden.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:05:47]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen tilrår å ikke vedta representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Piggdekkforskriften og piggdekkgebyret er et kommunalt virkemiddel og verktøy for å bedre lokal luftkvalitet. Det er en ordning som er treffsikker, og det er et effektivt virkemiddel.

Lokal luftkvalitet har generelt blitt bedre i Norge de siste årene. Det skyldes at det har vært gjort et målrettet arbeid. Likevel er det fortsatt høye nivåer av svevestøv i enkelte kommuner. Det er derfor viktig at kommunene som forurensingsmyndighet har tilstrekkelig med virkemidler i sin verktøykasse, nettopp for å sikre befolkningen ren og bedre luft.

Dette er også et tema vi ser aktualiserer seg. Den siste tiden har vi sett at det har vært høyere nivå på svevestøv og luftforurensing i de største byene våre, og på slike dager er det viktig at kommunene har tilstrekkelig mange og effektive virkemidler for å håndtere situasjonen. Det skal være helsemessig trygt for alle å ferdes i våre gater, og komitéflertallets tilråding er derfor viktig.

Jeg har merket meg at forslagsstillerne i hovedsak begrunner sitt forslag med trafikksikkerhet. La meg knytte tre korte kommentarer til den begrunnelsen.

Dagens piggdekkordning balanserer mellom hensynet til miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Det er ikke forbudt å bruke piggdekk i kommuner som har innført ordningen, men i henhold til forurenser-betaler-prinsippet er det slik at de som kjører med piggdekk, betaler en begrenset kompensasjon for forurensingen det medfører. Vask av veier og andre driftstiltak er viktige virkemidler, men slik vask utføres allerede på en god måte i dag. Poenget er imidlertid ikke enten-eller, men både-og, siden det er en kombinasjon av tiltak som sikrer bedre luftkvalitet.

Jeg vil kort kommentere at forslaget om å unnta næringstrafikk fra piggdekkordningen bryter med prinsippet om at forurenser skal betale. Slik sett er heller ikke jeg enig i det forslaget.

Bård Hoksrud (FrP) [19:13:47]: Dette begynner å bli en litt interessant debatt. Da jeg hørte på representanten fra MDG, sa hun at det finnes grunner til at man må kjøre bil med piggdekk, men da får man bare betale. Det er jeg ikke overrasket over når det gjelder MDG, for bilistene er jo nesten på grensen til styggedom – hadde jeg tenkt å si, og det er vel lov, det er ikke noe veldig ufint – og bilen er liksom fienden til MDG, og spesielt i byområdene. At de gjerne kan tenke seg å flå bilistene med enda mer avgifter, er ikke overraskende. Men jeg har lyst å utfordre litt, for det er morsomt når man nå argumenterer som man gjør. Jeg synes det er interessant å se den rapporten som har kommet i Drammen, hvor elbusser og elbiler som sliter mer på veibanen, nå er blitt en stor utfordring for veinettet. Når representanten var opptatt av en bil som ødelegger for 50 kg asfalt med pigger, kunne det vært interessant å høre hva representanten mener om det.

Jeg bare registrerer at de andre partiene er opptatt av kommunene som får redusert inntektene sine hvis man fjerner piggdekkgebyret. Jeg mener at man totalt underkommuniserer og ikke er villig til å se hva dette handler om, nemlig trafikksikkerhet. Fagfolk sier klart og tydelig at en del av dagene på vinterføre i bl.a. Oslo og områdene rundt, burde ca. 20 pst. hatt piggdekk, for å sørge for framkommeligheten også for andre bilister, de som da velger ikke å ha piggdekk. Men jeg vet jo at i denne salen og med den regjeringen vi har, er man veldig glad i at bilistene skal bare få nye avgifter og måtte betale enda mer. Det er Fremskrittspartiet veldig skeptisk til, og vi mener at det finnes gode faglige begrunnelser for hvorfor man bør si nei til dette.

Man skal ta hensyn til astmatikere og andre. Det er viktig. Derfor mener jeg også at det er gode argumenter rundt det. Man tror liksom at i det øyeblikket man fjerner en avgift, begynner alle å kjøre med piggdekk. Det er jo ikke sånn verden fungerer. De som kjører med piggdekk, gjør det fordi de er avhengig av å ha en bil og bor på et sted som gjør at man er avhengig av piggdekk. Jeg kjører selv uten piggdekk, og jeg kommer ikke til å skifte til piggdekk hvis piggdekkavgiften skulle bli borte, for jeg synes det er veldig greit å kjøre med bil uten pigger. Det er i hvert fall veldig deilig når du kjører på en motorvei, hvor det bråker ganske mye hvis man setter på disse piggdekkene. Men jeg vet at det er mange partier i denne salen her som er kjempeglade hvis man kan sørge for å finne noen nye avgiftskuer, og bilistene er ofte en av disse.

Oda Indgaard (MDG) [19:17:04]: Jeg kan ikke dy meg: Når jeg observerer at representanten Hoksrud mener å vite min følelsesmessige kobling til bil, må jeg informere om at det absolutt ikke er noe hat ute og går der.

Det er faktisk sånn at når man legger på et gebyr, gir det en oppmerksomhet rundt hva den negative konsekvensen av å bruke piggdekk er, og det gjør kanskje at man tenker seg om en ekstra gang.

Det er ikke snakk om at dette er å flå bilistene. Det koster 35 kr dagen, eller 1 400 kr i løpet av en vinter. Det er penger det er snakk om, men det er likevel ikke den mengden som gjør at det ikke er verdt å tenke på hva vi får igjen for det. Vi får igjen betraktelig mange flere dager hvor det er trygt for ungene våre å være ute og leke på skolen eller i barnehagen, og hvor eldre som sliter med luftveissykdommer, kan trygt gå til butikken eller bevege seg utendørs på andre måter uten å være redd for å bli dårlig. Det mener jeg er verdt å hegne om, og det mener jeg det er verdt å sikre nok tiltak for, for å bevare den luften vi har.

Jeg vil tilbake til Bergen: Det er heller ikke noe særlig hvis vi skal gå tilbake til en tid da det var så dårlig luft at man bare kunne bruke bilen – de som trengte å bruke bilen – annenhver dag. Det skaper utrolig uforutsigbarhet blant dem som har det behovet. Da er det betraktelig bedre at vi klarer å sikre den luften på en bedre måte, noe som piggdekkgebyr og andre tiltak som vi skal diskutere senere i dag, kan hjelpe til med.