Oda Indgaard (MDG) [19:19:39] (ordfører for saken): Som saksordfører skal jeg først si noe generelt om saken. Dette dreier seg om Steinberg stasjon, som nå har mistet 13 stopp i døgnet. Denne saken har engasjert noe voldsomt i lokalsamfunnet Steinberg, og selv om saken kun omhandler reduksjon i antall stopp, oppleves det for pendlere og andre som har lagt opp hverdagen sin etter et togtilbud, som et veldig inngripende tiltak. I Buskerud er det heller ikke takstsamarbeid mellom byene og den fylkeskommunale transporten, og dermed er det ikke reell byttemulighet mellom ulike transportformer for dem som kjøper månedskort.

Steinberg stasjon betjener et område med småhusbebyggelse og desentralisert bosetning, der mange har valgt å bosette seg nettopp fordi det er gode forbindelser både østover og vestover. En systematisk nedbygging av tilbudet vil gjøre at de resterende avgangene blir mindre attraktive, og gi en selvforsterkende negativ effekt. Det blir mer krevende å benytte toget for pendling om man f.eks. har tidsnød og må hente i barnehagen, når antallet avganger reduseres.

Vi i Miljøpartiet De Grønne vil gjøre jernbanen til et mer attraktivt transportalternativ som oppleves å være tilgjengelig når man trenger det. Et godt utbygd og stabilt stasjonsnett er en viktig forutsetning for det. Det å svekke de tilbudene er å gå i helt feil retning og gjør at folk ikke lenger opplever det som attraktivt å velge togtransport.

Steinberg er dessverre ikke den eneste stasjonen som er rammet. Fra 14. desember forsvant 90 pst. av avgangene fra Svingen stasjon på Kongsvingerbanen. Tilbudet oppleves allerede som begrenset utenfor rushtid, og pendlerne på både Steinberg og Svingen blir pålagt en uforholdsmessig stor byrde for forsinkelser som i stor grad skyldes mangel på oppgraderinger av flaskehalser på tognettet vårt i tide. En utvikling med stadig dårligere og mindre forutsigbart kollektivtilbud gjør det krevende å nå nullvekstmålet i byene, i en tid da biltrafikken er på vei opp. Buss er ikke et realistisk alternativ til tog for mange pendlere, for det medfører veldig mye lengre reisetid og en kraftig økning i kostnader.

Til slutt vil jeg takke alle komiteens medlemmer for samarbeidet i denne saken.

Anniken Refseth (A) [19:22:33]: Jeg viser til Dokument 8:40 S for 2025–2026, om å bevare og videreutvikle Steinberg stasjon.

Bane NOR skal sørge for at ruteplanen er et realistisk verktøy for å levere punktlige tog til de reisende. Det å kutte enkelte stopp på utsatte strekninger er et virkemiddel som gir flere punktlige tog til flere passasjerer. Ruteplanen er kontrakten vår med folket. Det er den folk innretter livene sine etter: hvor de skal bo, hvordan de skal komme seg til jobb og skole, og hvordan hverdagen skal gå opp. Spesielt inn mot de store byene er toget helt avgjørende. Da må togene gå når de skal, og ikke bare stå oppført i en tabell.

Punktlighet er ikke et tilleggsmål. Det er selve forutsetningen for tillit til jernbanen. For å bedre punktligheten har Bane NOR gjort faglige grep. Ett av dem er å redusere antall stopp på enkelte avganger ved Steinberg stasjon. Det er ikke et lett valg, men det er et nødvendig valg, og viktigst: Det virker. Vi ser allerede forbedringer i punktligheten på linje R12.

Vi kan selvfølgelig velge å detaljstyre ruteplanene politisk – leke ruteplanleggere her i salen – men da gjør vi to ting samtidig: Vi setter til side målet om bedre punktlighet, og vi tar tilbake en oppgave vi bevisst har lagt til fagmiljøene. Vår rolle er ikke å bestemme hvert stopp. Vår rolle her er å sette mål og retning og la fagfolkene levere.

Ja, dette handler om prioriteringer. Vi må tørre å stå i at et noen får et litt redusert tilbud når det betyr at flere får et mer pålitelig togtilbud. Bane NORs analyser viser at stopp på Steinberg bidrar til forsinkelser som forplanter seg videre i et tett sammenkoblet jernbanenett, også til regiontog, fjerntog og godstog på Sørlandsbanen. Små forsinkelser får store konsekvenser.

Antall daglige stopp er redusert fra 43 til 30. I rushtiden stopper fortsatt sju av ti tog på Steinberg. De fleste reisende har fortsatt et rimelig godt tilbud, og det finnes i tillegg et parallelt busstilbud til Drammen med god frekvens.

Det andre forslaget gjelder parkeringsplasser. Også her er ansvarsforholdene klare. Pendlerparkering ligger til Bane NORs styre. Staten skal være varsom med å gripe inn i enkeltsaker.

Et godt jernbanetilbud handler både om lokal tilgjengelighet og om helheten i systemet. I denne saken må vi respektere faglige vurderinger, tydelige ansvarsgrenser og behovet for bedre punktlighet. Det er til beste for flertallet av de reisende, og for tilliten til jernbanen.

Bård Hoksrud (FrP) [19:25:45] (komiteens leder): Politikk handler først og fremst om folks hverdag, om den småbarnsfamilien som må rekke jobb og barnehage, om lærlingen som tar toget til skolen, om pendleren som har valgt å bosette seg nær en stasjon, nettopp fordi en ønsker å bruke toget. Når folk tar sånne valg, forventer de noe helt grunnleggende: at toget faktisk stopper på stasjonen. Det burde vært selvsagt.

For Fremskrittspartiet handler dette om trygghet og frihet i praksis – trygghet for at tilbudet en planlegger livet sitt rundt, faktisk består, og frihet til å velge mellom flere ulike transportmidler og med det skape seg en praktisk hverdag. Når stasjonstilbud fjernes og togtilbudet med det svekkes, tar man bort nettopp denne friheten og gjør samtidig toget til et mindre attraktivt og praktisk transportmiddel. Det er dårlig politikk.

Fremskrittspartiet har gjennom mange år vært det partiet som klarest og tydeligst har stått opp for Steinberg stasjon. Vi tok kampen da vi satt i regjering, og vi tar den fortsatt. For oss er ikke dette symbolpolitikk, det er praktisk samferdselspolitikk. Skal vi få flere til å bruke tog, må vi sørge for at togene går når folk trenger dem, sørge for at de stopper der folk bor, og sørge for at infrastrukturen faktisk vedlikeholdes. Derfor har FrP også foreslått økte bevilgninger til vedlikehold av jernbanenettet, sånn at vi kan opprettholde tilbud som bl.a. Steinberg stasjon. Det hjelper lite å bygge nytt hvis vi lar det eksisterende forfalle.

Vi er også tydelige på noe annet: Dette er ikke et enten-eller. Norge trenger både bedre jernbane og bedre veier. Folk har ulike behov. Noen tar tog, noen kjører bil, mange gjør begge deler. FrP er partiet som tar folks faktiske hverdag på alvor, ikke har ideologiske skylapper. Det er nettopp derfor vi står her i dag. Å rasere tilbudet ved Steinberg stasjon sender feil signal. Å styrke stasjonen sender riktig signal: at vi satser på pendlerne, at vi satser på nærmiljøet, at vi satser på trygge, frie og forutsigbare reisevalg.

Fremskrittspartiet vil derfor være krystallklart: Vi støtter å opprettholde og videreutvikle tilbudet ved Steinberg stasjon. Et godt utbygd stasjonsnett er en forutsetning for at toget skal være et attraktivt transportmiddel i hverdagen til folk. Jernbanens problem er ikke stasjonsnettet eller passasjerene, det er gammel infrastruktur og et elendig vedlikehold av både spor og materiell.

Det er ikke til å forstå at regjeringen velger å trappe ned stasjonstilbudet og samtidig trappe opp vedlikeholdsetterslepet. I 2026 skal vedlikeholdsetterslepet øke med 2 mrd. kr. Denne politikken gjør definitivt ikke jernbanen bedre. For togkundene vil situasjonen bare bli verre. Skal folk velge toget, må toget stoppe i nærheten av der de bor.

Samferdselspolitikk handler ikke om systemer, det handler om mennesker og hvordan deres hverdag skal fungere. Derfor ønsker jeg å anbefale innstillingen Fremskrittspartiet står bak. Til MDG: Det er ikke ofte vi er enige, men her er vi virkelig enige.

Trond Helleland (H) [19:28:57]: I Bane NOR har de ansvar for å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet. Dette følger av jernbaneforskriften. Det er litt vanskelig for oss her på Stortinget å overprøve rutemønsteret på de enkelte stasjonene.

Det har vært og er et voldsomt engasjement hos dem som bor i Steinberg, mellom Mjøndalen og Hokksund, for å opprettholde stoppmønsteret. Det skjønner jeg, jeg skjønner det veldig godt. Det som er kritikkverdig, er at det overhodet ikke har vært noen form for dialog med verken kommune, fylke eller beboere. Det er her jeg mener at Stortinget må si tydelig fra – og det gjør også flertallet – om at en må ha en dialog på et helt annet nivå.

I Nedre Buskerud er mange av oss kjent med at en baler litt med denne Buskerudbyen og Buskerudbypakken. En av grunnene til at dette er vanskelig, er at jernbanen ikke oppleves som en aktør som deltar i det arbeidet for å bedre kollektivtilgangen for Buskeruds befolkning. Jernbanen kjører inn tusenvis av pendlere mellom Drammen og Oslo eller mellom Kongsberg og Oslo, men utallige forsøk på å få Bane NOR i tale for at de blir en aktiv del av det arbeidet, viser seg vanskelig.

Det synes så godt når vi nå – staten, Stortinget – har bevilget, bygd og åpnet et nytt sjukehus i Drammen, til 18 mrd. kr. Det har vært kjent i mange år at det skulle åpne, og når det åpner, er det to tog som stopper på Brakerøya stasjon. De starter på Drammen stasjon, som ligger et par kilometer unna. Ingen andre tog fra Buskerud – om det er Bergensbanen, om det er Kongsberg–Eidsvoll, Sørlandsbanen, Vestfoldbanen eller andre – stopper på Brakerøya stasjon.

Det kunne ha gått av og på tusenvis av passasjerer der hver dag. Det er mange tusen ansatte på det sjukehuset, det er mange pasienter som skal inn og ut. Dette er dårlig samfunnsplanlegging. I stad snakket vi om droner og silotenking. Her er det også silotenking. Det er dårlig samfunnsplanlegging. Staten bevilger 18 mrd. kr til et sjukehus, men toget stopper ikke der – på tross av at stasjonen er bygd for at en skal kunne gå tørrskodd inn på sjukehuset.

Både Steinberg og Brakerøya fortjener en bedre behandling, og da må det være dialog med lokalsamfunnet.

Geir Inge Lien (Sp) [19:32:17]: Rutekutt ved Steinberg stasjon er eit tydeleg eksempel på ein praksis i jernbaneforvaltninga som ikkje er berekraftig for lokalsamfunnet langs sporet. Stasjonen betener eit område med spreidd busetjing, der mange familiar har valt å leve sine liv fordi stasjonen gjev gode forbindelsar både aust- og vestover. Rutekutt for dei reisande vert opplevd som eit svik frå samfunnet.

Steinberg stasjon er eit eksempel på den ukulturen som råder i Bane NOR. Mindre stasjonar vert kutta i ruteplanen for å oppretthalde punktlegheita mellom dei større stasjonane. Bane NOR Eiendom nektar å utvikle stasjonane ved å ikkje leggje til rette for fleire parkeringsplassar. Det er faktisk 300 reisende, som utgjer 16 pst. av dei som bur på Steinberg, som brukar stasjonen. Med fleire parkeringsplassar, slik Senterpartiet føreslår, kunne andelen kanskje vore endå høgare. Dette er departementsstyrt sentralisering i praksis, og forsterka av ein minister som gøymer seg bak ansiktslaus byråkrati. 300 reisande er ikkje eit lite tal. For Senterpartiet er dette heilt klart ei politisk prioritering som Stortinget definitivt skal kunne meine noko om.

I haust var eg på besøk på Steinberg og møtte flotte, engasjerte representantar frå velforeininga og andre som er opptatt av å ha godt kollektivtilbod langs heile sporet. Eg vil rose dei for innsatsen. Forslaget om å gjenopprette rutefrekvensen til det nivået det låg på før jul i fjor, ser heldigvis ut til å få eit fleirtal i denne salen på tysdag. Det viser at det nyttar å engasjere seg.

Steinberg stasjon er ikkje aleine om å bli kutta i punktlegheitas navn. For oss i Senterpartiet er det viktig at toget stoppar der det bur folk, og tek på folk.

Remi Sølvberg (R) [19:35:02]: Stasjoner etableres der hvor folk bor, og stasjoner skaper også steder der folk vil være, og der folk vil bo. Historien om Steinberg stasjon er også en slik historie. Det er mye mer enn et punkt på et jernbanekart. Det er livsnerven i lokalsamfunnet – for pendlere, elever, unge, eldre og folk uten bil. Likevel føles det i debatten som om stasjonen behandles som en utfordring, fordi togstoppet står i veien for Bane NORs mål om punktlighet. Som politiker fra Rødt er jeg redd for at dette blir et feilspor i jernbanepolitikken. Når systemets egne måltall blir viktigere enn menneskene det er ment å tjene, da har vi mistet retning.

Bane NORs argumenterer om at det gir bedre punktlighet med færre stopp, ja, det forstår jeg. Mer luft i ruteplanen og fleksibilitet gir færre sjanser for følgefeil. Men punktlighet for hvem? Et tog som er presist, men som ikke stopper der folk bor, er ikke et fullgodt kollektivtilbud. Da er det bare effektiv transport for de færre og ikke et fellesgode for de mange. Steinberg stasjon gjør det mulig for folk å bo og jobbe i distriktet uten å være avhengig av bil. Det er viktig. Å fjerne eller svekke stopp rammer folk i hverdagen, og det rammer ofte dem som ikke har andre alternativer.

Rødt mener at jernbanen er samfunnskritisk infrastruktur, og skal banen bli mer pålitelig og punktlig, må vi prioritere vedlikehold, flere krysningsspor, bedre ruteplanlegging, og ikke bygge ned stasjoner eller redusere stoppene der folk faktisk bor, og der de reiser fra. Skal punktlighet være et mål i seg selv, eller er det et virkemiddel som gir folk tillit til en tilgjengelig og rettferdig kollektivtransport?

Vi trenger en satsing – mer dobbeltspor, styrke vedlikeholdet, flere kryssingsmuligheter og realistiske rutetider, som gir både stabil drift og nødvendige stopp. Da er ikke problemet Steinberg stasjon; problemet er manglende politisk vilje til å prioritere fellesskapsløsningene framfor markedslogikk. Heldigvis eier vi jernbanen, og heldigvis har vi et styringsflertall som ønsker å sikre politikk slik at vi kan utjevne forskjeller, og ikke forsterke dem.

Derfor sier Rødt: Punktlighet er viktig, men rettferdighet og tilgjengelighet er enda viktigere. Vi kan ikke la måltallene vinne over et lokalt engasjement – og det har vært stort. Toget skal stoppe der folk bor. Steinberg stasjon må bestå, og den må prioriteres. Folket skal ha sitt tog.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [19:38:20]: Steinberg stasjon er et lite stopp på kartet, men en stor del av hverdagen for veldig mange på tettstedet Steinberg med ca. 2 000 innbyggere i Drammensregionen. Over 80 000 reiser i året – mer enn 350 hver arbeidsdag – skjer på denne stasjonen. For mange familier er dette ikke bare et tilbud, men et nødvendig bindeledd for å få arbeid, studier og hverdagslogistikk til å gå opp.

Steinberg har faktisk en av de høyeste andelene kollektivreisende i regionen med ca.18 pst. daglige reiser. Når Bane NOR nå kutter fra 43 til 30 togstopp i døgnet, rammer det dem som gjør alt riktig. Det blir færre muligheter i rushtiden, og i skoleferier blir tilbudet enda dårligere. Dette er et alvorlig slag mot et lokalsamfunn som allerede har tilpasset seg en hverdag med tog, og som i stor grad har valgt bort bilen.

Prosessen bak dette vedtaket har ikke vært god nok. Buskerud fylkeskommune ble ikke involvert før høringsfristen var ute. Det bryter med grunnleggende prinsipper om medvirkning og samordning mellom statlige etater og lokaldemokratiske nivåer, og det skaper tvil om hvorvidt Bane NOR faktisk har hjemmel til å endre stoppmønsteret når trafikkavtalen mellom Vy og Jernbanedirektoratet har Steinberg inne i grunnruten. Slike uklarheter burde ikke få stå uprøvd.

Argumentet om punktlighet holder heller ikke mål. Punktlighetsproblemene oppstår i Oslo-navet – ikke mellom Drammen og Kongsberg. Oppgraderingene i Drammen og på Gulskogen har gjort strekningen mer robust, så å kutte et velfungerende stopp med høy reisefrekvens på denne strekningen framstår som et tiltak uten faglig tyngde. Derimot vet vi at dette kuttet vil øke bilbruken. Det går rett i strid med nullvekstmålet, og det vil påføre fylkeskommunen behov for dyrere buss- og parkeringsløsninger. Når vi har et lokalsamfunn som faktisk velger toget, burde staten svare ved å styrke tilbudet – ikke svekke det.

KrF støtter derfor forslagene om å beholde dagens stoppmønster ved Steinberg. Vi støtter også å legge til rette for flere pendlerparkeringsplasser, fordi for mange er bilen til stasjonen en nødvendig del av reisen. Vi støtter også det tredje forslaget, om at endringer i stoppmønstre skal drøftes med lokalsamfunnet, kommuner og fylkeskommuner. Det skulle være en selvfølge.

Dette handler om forutsigbarhet, det handler om lokaldemokrati, og det handler om tillit til at staten styrker gode kollektivløsninger framfor å svekke dem.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:41:14]: Jeg er glad for at det er stort engasjement i Stortinget for jernbanen. Jeg deler det engasjementet, og jeg følger tett opp arbeidet med å bedre både punktlighet og togtilbud.

Det kjøres svært mange avganger i Norge, og det er tett mellom togene. Jernbanen er et komplekst system, og små justeringer som å kutte enkelte stopp kan få store positive ringvirkninger. Bedre punktlighet er som kjent noe som særlig togpassasjerene er opptatt av, men også denne salen. Jeg har stått mange ganger i denne salen og svart om punktlighet, og Stortinget er enig i disse punktlighetsmålene.

Endringene som Bane NOR gjorde i ruteplanen for 2026, er nettopp for å bedre punktligheten for de store reisestrømmene på Østlandet og Sørlandsbanen. Bane NOR forventet 20 pst. reduksjon i forsinkede tog på linje R12 og reduserte følgeforsinkelser for tog på andre, tilstøtende linjer. Statistikken hittil viser enda bedre resultater.

Togpendlerne fra Stenberg har fortsatt et godt togtilbud. Det er viktig å holde fast ved. Syv av ti rushtidstog stopper på stasjonen.

Både Bane NOR, departementet og Stortinget må ta hensyn til regelverket som gjelder, og som følger av regler i EØS-avtalen. Bane NOR plikter som infrastrukturforvalter å fordele kapasitet på en uavhengig måte for å oppnå størst mulig nytte av den knappe kapasiteten. Departementet har ikke myndighet til å overprøve infrastrukturforvalters tildeling av ruteleier eller diktere hvordan kapasiteten fordeles. Det er heller ikke egentlig mulig å endre regelverket, da det vil være i strid med EØS-avtalen. Det innebærer at et togselskap som har en avtale med staten, kun plikter å levere det togtilbudet selskapet får tildelt kapasitet til. Staten kan altså ikke forhåndsreservere kapasitet gjennom sine avtaler.

Før rutetildeling gjøres, bør endringer i ruteplanene skje i dialog med fylkeskommunene og lokale interesser for å se hele kollektivtilbudet i sammenheng, så jeg gir representanten rett i at der er det et forbedringspotensial. Det bør vi gjøre bedre neste gang.

Ved en del stasjoner tilbyr Bane NOR parkeringsplass for pendlere. Tilbud om pendlerparkering er et virkemiddel for at flere skal velge toget. Samtidig viser tallene til Bane NOR at mange av dem som bruker pendlerparkering, bor nær stasjonene. Bane NOR bruker derfor flere steder betaling som virkemiddel for å bidra til at de som har større behov for parkeringsplass, får tilgang til dette.

Morten Wold (FrP) [19:55:05]: I dag står vi her igjen og kjemper for Steinberg stasjon i Drammen kommune i Buskerud – nok en gang. At forkjemperne for stasjonen ikke har gitt opp for lengst, er beundringsverdig, for igjen, nok en gang, opplever vi at stasjonen forsøkes pint til døde når Arbeiderpartiet styrer Samferdselsdepartementet.

For 13 år siden skulle stasjonen legges ned, men ble reddet i siste liten – bl.a. takket være at det lille lokalsamfunnet på Steinberg ikke ga seg uten kamp. Stille og målrettet jobbet aksjonsgruppen for Steinberg stasjon, under kyndig ledelse av solide Olav Gåserød, for nytt liv på stasjonen. Flere av oss lokale stortingspolitikere støttet opp, og det var en stor dag da daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet tre år senere kunne erklære stasjonen for rehabilitert og klar for økt trafikk.

Nå er stasjonens eksistens igjen truet. Statsråden sitter stille og ser på at Bane NOR – uten å informere en eneste sjel – eklatant fjerner 13 avganger i rushtiden fra stasjonen. Mange av de mer enn 350 personene, altså ca. 18 pst. av Steinbergs befolkning, som daglig bruker toget, kan nå velge: ta toget og komme en time for tidlig på jobb eller ta toget og komme en time for sent på jobb.

Mange velger da bilen. Folk har flyttet til et voksende lokalsamfunn nettopp fordi togtilbudet har vært godt, og det har vært lett å pendle til Kongsberg, Drammen og Oslo. Nå vanskeliggjøres det, og da er det slik at med færre togavganger blir det færre reisende – som igjen gir Arbeiderpartiet og Bane NOR vann på mølla ved neste korsvei. Trafikken på Steinberg vil gå ned. Er det da kanskje ikke grunnlag for å opprettholde stasjonen? Blir det en ny kamp i neste runde mot ytterligere reduksjon i tilbudet, og på sikt nok en kamp mot nedleggingsspøkelset?

Fremskrittspartiet vil at togtilbudet skal reverseres og bringes tilbake til slik det var, når ny togrute skal implementeres i desember, og vi ønsker at regjeringen skal sørge for videre utvikling av Steinberg stasjon ved å legge til rette for flere parkeringsplasser for pendlere ved stasjonen – noe det er god plass og mulighet til.

La oss gi befolkningen på Steinberg tilbake fullskalatilbudet de hadde på jernbanen frem til Bane NORs hemmeligholdte reduksjoner trådte i kraft. Før i tiden sa vi gjerne: «Det går alltid et tog.» Det er en sannhet med modifikasjoner i dag, men nå har vi sjansen til å sørge for at uttrykket igjen kan brukes om togtilbudet fra og til Steinberg stasjon – om det er politisk vilje til det. La meg forsikre: Det skal ikke stå på Fremskrittspartiet.

Anniken Refseth (A) [19:57:52]: Jeg har et stort jernbanehjerte. La det ikke være noen tvil om det. Jeg har tidligere jobbet som ruteplanlegger i NSB, og som førstereis på Stortinget og i transportkomiteen er den aller største overraskelsen av alle at jeg igjen har havnet på ruteplankontoret og nå studerer grafiske togruter. Det er ganske detaljert, men det er én ting jeg vil trekke fram: Et ruteplankontor er et litt typisk nei-kontor. Det skal jeg prøve å forklare.

Det er litt som jeg sa i stad: Ruteplanen er kontrakten med kundene. Den bestemmer når toget skal gå, og den planlegger vi hverdagen vår etter. Vi må kunne stole på at toget faktisk går når det skal. Her kommer jeg tilbake til dette nei-kontoret, for ønskene er mange: flere avganger, flere stopp og nye tilbud – og representanten fra Rødt ønsker seg mer luft i ruteplanen. Jeg er helt enig, men det klarer vi ikke. Det er overoppfylt. Ruteplanen er overoppfylt.

Steinberg har fått redusert et visst antall stopp på enkelte avganger. Det gir positive resultater. Så kan vi velge å detaljstyre politisk, som jeg sa i stad, og vi kan leke ruteplanleggere. Dette er et ordentlig fag, folkens. Vi skal ikke leke ruteplanleggere, og vi skal ikke ta tilbake en oppgave vi har gitt til Bane NOR. Vi må tenke strategisk. Vi skal vite hvilke strekninger som skal prioriteres. Vi skal ha kontroll på hvilket behov som er viktigst, og så la fagfolkene finne løsningene.

Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet også er opptatt av dialog og informasjon. Det er sånn at toget eies litt av oss alle. Det snirkler seg rundt gjennom kommunene våre, og det stopper på stasjonene våre. Alle vil ha tog i sin kommune, men det som er best lokalt, er ikke alltid best for helheten. Arbeiderpartiet tar ansvar. Vi står i at 300 reisende på Steinberg får noe redusert tilbud, for at 28 500 andre på samme strekning skal få tog som faktisk går når de skal. Det er et politisk valg, men det er også et ærlig valg.

Passasjertallene viser at det i snitt går ut over 14 påstigende i morgenrushet og 9 avstigende i ettermiddagsrushet. Alternativet er å love mer enn vi kan levere, svekke punktligheten og undergrave tilliten til hele togtilbudet. Det er ikke solidaritet. Det er uansvarlighet. Vi må prioritere.

Oda Indgaard (MDG) [20:01:05]: Representantene fra Fremskrittspartiet snakker om at det må være mulig å satse på både tog og vei. Dessverre er det sånn at politikken til både forrige regjering, hvor FrP og Høyre var med, og nåværende regjering ikke har evnet nok å planlegge for de målene politikerne har satt knyttet til nullvekstmål.

Det er ikke Steinberg stasjon eller andre stasjonstilbud isolert sett som er utfordringen for togets punktlighet, det er heller underinvestering, elendig vedlikehold og utdatert infrastruktur mange plasser. Brakerøya stasjon ved nye Drammen sykehus, som representanten Helleland var inne på, er et godt eksempel på hvor dårlig det går når man ikke klarer å planlegge store løft i ulike sektorer på samme tid. Over tid, med vekslende regjeringer og gjennom en massiv oppsplitting av ansvarsområdet – det må jeg også si – har ikke sektoren evnet å planlegge for å sikre det investeringsnivået som trengs for å nå nullvekstmålet for biltrafikk og/eller nye utbyggingsmønstre.

Jeg må si at jeg er utrolig skuffet over alle dem som har vært med på å få oss inn i dette sølet, men mest på vegne av de reisende, som nå opplever et dårligere tilbud enn det de burde ha. Det svekker tilliten til at vi politikere faktisk kommer til å gjøre de tiltakene som trengs for å nå de målene vi har besluttet, og det svekker også hver enkelts motivasjon til å legge om rutinene i hverdagen. Som representanten Hoksrud var inne på: Det er veldig vanskelig å skape nye rutiner, men når man først får dem brutt, er det vanskelig å gå tilbake igjen, for de gode vanene kan fort bli ødelagt.

Jeg er veldig lei meg for at vi har havnet i en situasjon der vi må gripe inn med detaljstyring, men når togene slutter å stoppe for å ta på de passasjerene de faktisk går der for, da sier det meg at det er på tide å stille spørsmål ved om målene for punktlighet faktisk er de riktige målene. Når folk ikke opplever forutsigbarhet i et tilbud over tid, er det da et pålitelig tilbud? Slik situasjonen er nå, går punktlighetstallene opp hvis tog kanselleres, eller hvis de bare tas ut av rutetabellen. Er det det som er den påliteligheten vi vil kjempe for på jernbanen? Jeg er glad for at vi klarer å redde Steinberg nå, men jeg er bekymret for hvordan vi skal kunne ha gode tilbud for reisende framover hvis vi ikke evner å øke investeringsgraden og klarer å sikre et tilbud for dem som trenger det.

Bård Hoksrud (FrP) [20:04:09]: Statsråd med portefølje, men åpenbart uten ansvar, for det er Bane NOR som skal bestemme hvordan rutetilbudet skal være, og det betyr at man da ikke kan gjøre noe med dette. Det var det statsråden sa tidligere i dag.

Statsråden sa videre at det ikke er så farlig, for det gjaldt ikke så mange, og det var mange andre som kom bedre ut. Noe av utfordringen er at man har en regjering som på samferdselsområdet ikke tar innover seg de enorme utfordringene som er der. Vi har to år etter hverandre hatt en trontale hvor ordene samferdsel, veier eller jernbane altså ikke er nevnt en eneste gang.

Noen sier at vi ikke skal være ruteplankontor. Nei, det skal vi ikke være, men vi skal være ombudsmenn og -kvinner for befolkningen vår. Det er i hvert fall Fremskrittspartiet, og det er en rolle vi mener er viktig å ta på alvor. Derfor er vi glad for det forslaget Senterpartiet har. Jeg tror at man undervurderer hva det betyr for folk hvis man begynner å redusere tilbudet. Det skaper en utrygghet, det skaper en usikkerhet, og det betyr altså at man velger å finne andre måter å reise på og andre steder å reise fra.

Som telemarking fra Grenland var det en periode man nesten var imponert over folk som kloret seg fast i jernbanen for faktisk å kunne bruke den til å komme seg til Oslo fra Porsgrunn. Vi ser det nå også i fylket mitt, med Sørlandsbanen. Det er rimelig imponerende hvordan folk som er på Sørlandsbanen og skal reise fra Bø, Kristiansand eller andre steder, klamrer seg fast.

Det er også spesielt å høre på representanten fra MDG. Jeg sendte jo ut en litt hyggelig hilsen i stad, men nå får jeg ta det tilbake igjen. Det var altså sånn at da Fremskrittspartiet og Høyre satt i regjering, skjedde det ganske mye på samferdsel, og det skjedde mye på både vei og jernbane. Vi gikk fra et par hundre millioner kroner – mener jeg det var – på planlegging på jernbane til over et par milliarder kroner. Når MDG står her og er litt breiale, er det morsomt å spørre: Hvor mye ekstra klarte MDG å få inn i budsjettet for 2026? Jo, ikke en eneste krone, ikke én eneste ekstra krone. Da bør man kanskje være litt mer ydmyke når man står på denne talerstolen og kritiserer noen som nesten doblet samferdselsbudsjettet og brukte mye, mye mer penger på både vei og jernbane da man satt i regjering.

Geir Inge Lien (Sp) [20:07:13]: Dette er ei utruleg viktig sak for dei det gjeld. Vi ser det er fleire stasjonar som vert truga med det same, med færre stopp. Når dei ville leggje ned ei ferjerute, ei hurtigbåtrute eller ei bussrute der eg kjem frå, sette ein avgangane til tider då folk ikkje brukte det, og i tillegg tok ein ned stoppmønsteret. Det førte til at det på sikt vart nedlagt.

Det kan ikkje vi i Senterpartiet vere med på. For oss er det utruleg viktig at innbyggjarane rundt Steinberg skal vere trygge på at dei skal kunne kome seg til og frå. Over 300 reisande per dag er eit høgt tal, og vi ønskjer at dei skal kunne nytte seg av det tilbodet dei hadde før jul. Då vert eg veldig forundra når statsråden seier at det er EØS-avtalen som legg ei klam hand rundt dette – at det er byråkratiet som til kvar tid skal bestemme, utan at folk og kommunar i tilstrekkeleg grad har vorte høyrde i denne saka. Eg må seie at eg er skuffa over dei svara vi har fått frå statsråden, og meiner at det er denne salen som bestemmer kva som skal skje. Ikkje ei sak er for lita og ikkje ei er for stor – og dette er ei viktig sak for folk og for dei som ferdast på bana.

Eg har i tillegg ei stemmeforklaring. Då eg høyrde innlegget til representanten Trond Helleland, synest eg han hadde mange gode argument, og fordi vi i neste runde skal kunne høyre på folk, ønskjer vi å gå inn i forslag til vedtak II. Både det som går på Steinberg og Brakerøya er viktig, og at folk vert høyrde. Så Senterpartiet vil òg støtte det. Eg håpar vi no kan greie å snu dette, så folk på Steinberg og andre stasjonar skal ha moglegheit til å gå på og av toga etter det mønsteret som har vore før.

Remi Sølvberg (R) [20:09:31]: Det har vært sagt mye bra i denne saken. Det har også vært nevnt at involveringen har vært for dårlig. Dem dette gjelder, har ikke fått lov til å uttale seg på en ordentlig måte. Nå kan det se ut til at heller ikke vår involvering vil føre fram. Det synes jeg er trist. Vi hører altså at handlingsrommet og de avtalene som er gjort med Brussel, og de kontrakter som finnes, står over selve folkestyret.

Stortinget må jo kunne påvirke hvordan Bane NOR og jernbanetjenestene organiseres. Det håper jeg virkelig. Jeg skjønner at Bane NOR er den som tildeler ruteleie, og jeg forstår at vi ikke kan instruere Bane NOR og tog til å gjøre det umulige, men her er det altså et tilbud som tas bort. Da mener jeg virkelig at statsråden bør følge opp stortingsvedtaket – hvis det gjøres på den måten vi tenker at det skal gjøres i voteringen på tirsdag.

Vi i Norge må kunne styre over egen politikk. I denne saken er det harde prioriteringer. Vi ønsker å ha tog som går punktlig, men toget må også stoppe for folk der folk bor, og da er det trist at de som bor på disse stasjonene, ikke har blitt hørt på en ordentlig måte.

Det er heller ikke første gang vi tar tilbake rutetilbud. Det har vi gjort før. Lønsdal på Nordlandsbanen, Kvål, Ler, Lundamo og Sparbu på Trønderbanen, Nordagutu, Lunde og Neslandsvatn på Sørlandsbanen, og nå Steinberg og Svingen – det er en rekke stasjoner som på de ti siste årene har mistet sitt rutetilbud eller deler av det. Dette mener jeg tegner et feil mønster. Også fem stasjoner har blitt nedlagt. Vi må tenke over hva vi gjør, og jeg mener at det er denne sal som skal vise retning for hvilken vei vi ønsker at toget skal gå, og at det skal stoppe der hvor folk går på.

Oda Indgaard (MDG) [20:12:14]: Jeg skjønner at representanten Hoksrud vil skryte av alle pengene som har vært brukt på samferdsel, men det var jo hele poenget mitt med innlegget at man hadde 2 mrd. kr til planlegging, men likevel ble det ikke gjort nødvendige flaskehalsforbedringer og andre helt nødvendige utbedringer for å sikre det tilbudet som er nå. Det tar lang tid i jernbanen. Dette er delt ansvar over lang, lang tid. Det er ikke sånn at alt som glitrer og er nytt, er det vi trenger her. Det er vedlikehold, det er utbedringer, og det er nøysom planlegging for å sikre nullvekstmål. Sånn er det rett og slett. Det er kanskje ikke så kult som å sette i gang nye prosjekter, men sånn er det. Når man da pøser på med penger både på vei og bane, alle skal velge selv, og nullvekstmål tror man ikke på, blir det veldig dyrt. Da er det lett å skryte av store bevilgninger, men vi står nå likevel her uten godt nok tilbud til dem som trenger det.

Bård Hoksrud (FrP) [20:13:32]: Jeg skal være kjapp, for nå drar jeg det ut, skjønner jeg. Til foregående taler: Forskjellen er jo at det skjedde ting både på vedlikehold og investering. Jeg skjønner at representanten ikke ville svare på hvor mye ekstra penger som kom i statsbudsjettet i 2026 fra MDG, for det var jo null.

Men det var egentlig en stemmeforklaring som var poenget mitt nå. Grunnen til at vi ikke støtter II, er at vi mener at det er en forutsetning – og statsråden har også sagt det fra talerstolen – at det må være god dialog mellom lokale myndigheter og de aktuelle aktørene, de som bor på Steinberg, på stasjonene og i Buskerud – fylkeskommunen, osv. Derfor ser ikke vi noe stort behov for å støtte forslaget, for vi forutsetter at sånn skal det være.