Ragnhild Bergheim (A) [13:28:37] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Gode og effektive rehabiliteringstjenester er viktig for den enkelte og for samfunnet. Målrettet og god rehabilitering skal hjelpe folk til å mestre hverdagen med den funksjonen man har, og gjennom arbeidsrettet rehabilitering er målet å kunne fortsette i arbeidslivet selv om kroppen eller psyken ikke spiller helt på lag.

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten ble behandlet av Stortinget i mai 2024. Bakgrunnen for undersøkelsen var at rehabilitering, sammen med habilitering, i mange år har vært pekt på som et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Rehabiliteringsfeltet er et fagområde med mange ulike aktører, og de regionale helseforetakene skal sørge for at pasienter som har behov for spesialisert rehabilitering, får det. Det gjør de i hovedsak ved å gi slik rehabilitering i egne sykehus eller ved å inngå avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusiv ideelle.

Riksrevisjonens undersøkelse viste dessverre også at helseforetakenes tilbud innenfor spesialisert rehabilitering er ulike. For Arbeiderpartiet er det viktig å skaffe flere rehabiliteringsplasser med god kvalitet, og at variasjonen i tilbud mellom helseregionene reduseres. Folk som trenger det, skal få et godt rehabiliteringstilbud, enten rehabiliteringen gis poliklinisk som dagtilbud med overnatting eller som døgnplass.

Det er nå gjennomført anbudsrunder i Helse Midt-Norge og Helse sør-øst. Helse sør-øst har akkurat gjennomført en konkurranse der anskaffelsen har en økonomisk ramme på 1,2 mrd. kr. Det er gitt tilsagn på hele rammen, og det er inngått kontrakter på ca. halvparten av summen. Helse Midt-Norge har hatt en anbudsutlysning på ca. 380 mill. kr. Her er det gitt tilsagn, men kontrakter er foreløpig ikke signert.

Jeg har forståelse for at det kan være ulike meninger rundt bruk av anbud og hvilke anbudskriterier som legges til grunn, men for Arbeiderpartiet er forutsigbarhet og ryddige forhold viktig, overfor både ideelle, privat næringsliv og det offentlige, og når det offentlige skal kjøpe tjenester av private tilbydere. Inngåtte avtaler skal holdes, og vi må ikke forkludre lovlige anbudsprosesser som allerede er i mål eller i ferd med å komme i mål.

Til slutt: Jeg er glad for at en enstemmig komité har stilt seg bak forslaget om at det skal utarbeides en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet som Stortinget skal få til behandling innen utgangen av 2027. Dette blir viktig for å avklare mål og tiltak på dette viktige området.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:31:34]: Tilbudet om habilitering generelt, og arbeidsrettet rehabilitering spesielt, er under sterkt press under denne regjeringen. Tilbudet varierer stort fra region til region, og de som jobber i tjenesten, har en stor arbeidsbelastning og opplever uforutsigbarhet. For mange pasienter er virkeligheten at det bare ikke er kapasitet til dem. Det er ikke mangel på fagmiljøer, pasientorganisasjoner og samfunnsengasjerte mennesker som har gitt tydelig beskjed. Dette tilbudet bærer seg ikke lenger.

Samtidig har Arbeiderparti-regjeringen sittet stille og latt situasjonen utvikle seg til et kritisk punkt. Innsparinger og dårlig økonomi setter sitt preg på tjenesten. Den siste utviklingen med anbud i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge lå an til å rasere gode og veletablerte rehabiliteringstilbud med lang erfaring og gode fagmiljøer. Det er oppsiktsvekkende at statsråden har latt dette skje uten å gripe inn.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Stortinget nå må gå til det skrittet å sette ned foten og stoppe denne anbudsprosessen, og det er vi glade for at vi har flertall for å gjøre i denne saken.

Vi må nå se på veien videre. Pasienter må få trygghet for at de får det tilbudet de trenger, når de trenger det, ikke minst for at flere som i dag står utenfor arbeidslivet, kan bli bedre og komme tilbake i arbeid. Vi trenger alle som en. Da må vi få på plass flere døgnplasser og bygge kapasiteten. Det er Fremskrittspartiet glade for at vi også kan stadfeste med dagens vedtak.

Dyktige fagpersoner må få en trygghet rundt arbeidet sitt, og rammer som gjør dem i stand til å yte gode tjenester. Det må bli slutt på usikkerhet, kutt og nedprioritering av et så viktig felt for innbyggernes helse, også for å sikre at ikke mennesker unødig faller utenfor arbeidslivet på grunn av mangel på rehabilitering.

Det er oppsiktsvekkende at en tjeneste med så stor samfunnsnytte har blitt nedprioritert og neglisjert av sittende regjering. De vedtakene vi nå skal gjøre, setter oss på rett spor for pasienter som trenger tilbud, for gode fagfolk til å kunne gjøre jobben sin og for en fornuftig prioritering av samfunnets ressurser.

M argret Hagerup (H) [13:34:38]: Arbeidsrettet rehabilitering har dokumentert effekt. Det er ingen tvil om at når helse og arbeid kobles tettere sammen, kan flere komme tilbake i jobb. Det er bra for den enkelte, det er bra for arbeidslivet, og det er bra for samfunnet. Derfor er Høyre opptatt av å styrke rehabiliteringstilbudet, sikre tilstrekkelig kapasitet og sørge for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Det siste året har rehabiliteringsfeltet vært preget av stor uro. Vi har gjentatte ganger utfordret helseministeren på ansvaret han har for å sikre gode rehabiliteringstjenester, og Riksrevisjonen har vært tydelig i sin kritikk. Likevel har nødvendige grep uteblitt, til tross for at vi har advart om konsekvensene. Helseministeren har ikke tatt ansvar.

Resultatet er politisk og økonomisk uforutsigbarhet som nå rammer både pasienter og fagmiljø. Som lovgivere har vi et tungt ansvar for å forvalte tilliten vi er gitt, og vi må sikre forutsigbarhet. I energipolitikken har vi de siste dagene sett en dragkamp om Melkøya, hvor flere partier har tatt til orde for å endre spillereglene midtveis. Det rokker ved stabiliteten og forutsigbarheten. Nå ser vi det samme skje i helsepolitikken.

Når et flertall i komiteen foreslår å annullere pågående anbudsrunder, rokker det ved den grunnleggende tilliten til systemet. Aktørene i helsefeltet må kunne stole på at forutsetningene ikke endres underveis. Hvordan skal vi ellers sikre at de investerer, utvikler tjenester og bygger kompetanse til beste for pasientene?

La meg være tydelig: Høyre er kritisk til at pris vektlegges for tungt i dagens anbud. Vi er bekymret for fagmiljøer som bygges ned, og vi er bekymret for manglende kvalitetssikring. Vi er åpne for å se på endringer i anbud i framtiden, men det må skje på en ryddig og forsvarlig måte, ikke gjennom hastetiltak midt i pågående prosesser.

De siste dagene har vist hva uforutsigbarhet betyr i praksis. Aktører som har vunnet anbud, og aktører som har planlagt for nedleggelse, står i ekstremt krevende situasjoner. Forslaget om å annullere prosessene, er verken utredet, hørt eller varslet. Hvem i denne sal er det som har oversikt over konsekvensene av dette?

Regjeringen må ta ansvar for det kaoset som har oppstått, men det er verdt å minne om at Senterpartiet selv har vært med på å legge grunnlaget for anbudene som nå kritiseres. Det Senterpartiet nå er med på, er ikke ansvarlig helsepolitikk. Det er rykk og napp-politikk, og det er de mest sårbare pasientene som betaler prisen.

Høyre vil ha et rehabiliteringsfelt som bygger opp, ikke river ned, med tydelige kvalitetskrav, langsiktige avtaler og trygghet for kompetansemiljøene. Målet må være klart: flere i arbeid, færre på passive ytelser og mindre utenforskap – ikke mer usikkerhet. Det bidrar verken regjeringen eller de andre partiene i denne salen til i dag.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Kathy Lie (SV) [13:37:58]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å sette rehabilitering på dagsordenen. Over tid har vi sett og hørt både fra pasienter og fra dem som jobber med rehabilitering, at det er for lite kapasitet i rehabiliteringen. Det er lange ventetider, og mange opplever at de får tildelt for lite tid til faktisk å bli godt rehabilitert. Særlig har det blitt kritisert at det i det siste har skjedd en vridning fra døgn- til dagbehandling. Vi vet at god arbeidsrettet rehabilitering er av avgjørende betydning for at folk skal komme seg tilbake til et godt liv og tilbake til arbeid etter sykdom og skade.

Jeg har en skikkelig sprek og tøff mamma, men for et par år siden måtte hun få kneprotese – først på det ene kneet og så på det andre. Da var hun så heldig å få komme på rehabilitering med døgnopphold på Godthaab. Det var avgjørende for at hun i dag fortsatt kan klare seg alene i egen bolig, og i sommer klarte hun faktisk å gå over en mil i fjellet.

Hvorfor forteller jeg dette. Jo, fordi man kanskje tenker at dette med døgnrehabilitering bare er viktig for dem som bor i distriktene og har lang reisevei, men mamma bor midt i Oslo. Likevel hadde det vært umulig for henne å reise kollektivt til rehabilitering. Når man ikke engang får på seg sko eller får handlet mat til seg selv, sier det seg selv.

Vi er glade for at hele komiteen står sammen om at vi i løpet av 2027 skal få en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet hvor også behovet for flere døgnplasser skal vurderes. Vi er enige om målet: likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Nå er jo min mor en eldre dame som ikke skal tilbake til arbeid, men mange skal det. Derfor er det viktig å satse på arbeidsrettet rehabilitering også for de unge. Vi mener det ikke er noen tvil om at det trengs flere døgnplasser. Derfor ber vi regjeringen sørge for en opptrapping med etablering av flere døgnplasser. Vi mener også at det i dag er altfor varierende standard og kvalitet i rehabiliteringsfeltet, og at vi trenger en nasjonal standard.

Mange har vært frustrert over den siste anbudsrunden innen rehabilitering. Flere godt etablerte fagmiljøer har ikke fått forlenget sine anbud, og flere av dem som har blitt tildelt anbud, har fått anbud som medfører omlegging av drift og tilbud. De fleste har fått denne dreiningen fra døgn- til dagopphold. Det medfører mindre penger inn, men samtidig behov for bemanning og andre døgnbaserte utgifter. I denne anbudsrunden har også pris blitt vektet mye høyere enn kvalitet, og det framstår klart som at alt som er gjort her, er tiltak for å spare penger. Vi mener det er behov for å rydde opp i det.

Vi er med på å fremme et forslag i denne saken om å stanse utrullingen av de anbudene som ennå ikke er kontraktsfestet, forlenge avtalene med dem som driver i dag, og gå tilbake til tegnebrettet og utlyse nye anbud etter at man har definert kvalitetskravene på nytt. Dette har fått massiv støtte i fagmiljøene, og mange er veldig glade for dette forslaget.

I dag handler ikke dette om ideologi knyttet til om det er private eller offentlige som driver, det handler om at tap av disse anbudene vil medføre at tilbud forsvinner, og at mange blir arbeidsledige.

Jeg tar opp forslaget SV er en del av.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:47:57]: Fagfolk opplever gong på gong at økonomi og rare måltal blir prioriterte framfor pasientane våre og faget vårt. Eg er ikkje på noko vis nokon ekspert i rehabilitering, men eg har snakka med legekollegaer som kjenner feltet godt. Eg har snakka med mange andre, og eg har også prøvd å finne dei som synest at dette har vore ein god prosess og er godt fornøgde. Eg har slite med å finne dei. Det er mogleg dei finst, men eg har ikkje klart å finne dei.

Vi opplever som sagt at fag og pasientar blir prioriterte ned og ofra på økonomiens alter litt for ofte. Vi fagfolk spring stadig raskare, har ineffektive støttesystem og bruker uforholdsmessig mykje tid på anna enn å vere klinikarar. Det er ei utbreidd oppfatning at fag blir nedprioritert, medan økonomi og tanketomme måltal blir sette i høgsetet. Det er på tide å la fagfolk få tillit til å gjere jobben og få nødvendig støtte til det. Vi treng effektive journalsystem, administrativt personale som legg til rette i staden for å lage hindringar eller dytte arbeid over på sjukepleiarar og legar. I dette biletet er det trist å sjå korleis anboda i Trøndelag og Helse sør-øst føyer seg inn i rekka. Rehabiliteringa har måtta stå med lua i handa i mange år, og dette gjer det ikkje betre.

Eg høyrer frå mange frivillige at dei slit, til og med dei som får anboda, med å klare å få økonomi i det, så dei blir avhengige av midlar utanfrå – det er ikkje ein god trend. Det er verkeleg synd at føretaka ikkje klarar å ha god dialog med aktørane og fagfolka. Det er ille at føretaka ikkje klarar å få til ein transparent anbodsprosess der fagfolka får vist fram den kvaliteten dei tilbyr, eller får fullt innsyn i kva for kvalitetskrav dei skal levere på. Det er katastrofalt at føretaka ikkje er i stand til å ivareta det faglege og pasientane i prosessen. Eg har sjeldan fått så mange godt grunngjevne innvendingar, og eg har som sagt prøvd å finne motargument. Dei er der, men dessverre er dei svake.

Vi skulle helst ikkje vore her i dag, vi skulle ha funne ei løysing for lenge sidan. Det er eg den første til å innrømme. Og eg anerkjenner også at det er argument mot i saka. Det er ikkje det det går på. Men vi treng verkeleg meir kapasitet, spesielt på døgnplassar. Sjølv om det var riktig å ha meir døgn til dag, så treng vi òg fleire døgnplassar. No er tida inne for å stå opp for rehabiliteringa, for dei dyktige fagfolka og aller mest for pasientane. Difor fremjar eg forslaget eg har tatt opp, på vegner av FrP, SV, Raudt, Senterpartiet, MDG, KrF og Venstre, der vi krev nye og betre vilkår for rehabiliteringa der kontraktar ikkje er inngåtte, og at vi i tillegg får ein god fagleg standard for det heile.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:51:09]: Altfor mange står utenfor arbeidslivet. Det er mennesker som har kompetanse, de har ressurser, de vil bidra. Men veien tilbake eller inn i arbeidslivet er kanskje for lang, og det er store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader ved et så stort utenforskap som vi har i dag. I det arbeidet er nettopp rehabilitering veldig viktig og må styrkes.

Over tid har det vært en dreining fra opphold i døgnbehandling til arbeidsrettet rehabilitering i kommunene og til dagbehandling med overnatting, uten at kommunene er rigget for dette. Helse sør-øst inngikk for kort tid siden avtaler om spesialisert rehabilitering med flere private og ideelle aktører, med om lag 1,2 mrd. kr som ramme. Det innebar også en betydelig reduksjon i antall døgnplasser til fordel for dagopphold. Et konkret eksempel er Unicare Steffensrud i Innlandet, som etter å ha drevet i over 60 år og med veldig gode kunnskaper, lå an til å miste sin avtale. Ansatte der forteller om kreftpasienter som tidligere har hatt behov for døgnbasert rehabilitering, som kun ville fått tilbud om dagopphold lokalisert i Oslo eller på Sørlandet. I en situasjon med døgnbehandling med overnatting må pasientene altså være selvhjulpne om natten og reise hjem i helger, og flere beskriver dette som uforsvarlig for mennesker i en svært sårbar fase etter en alvorlig sykdom.

Det er også flere veldig gode aktører som fikk tilslag i dette anbudet, som også har rigget seg til å levere på nye krav, som Eiken rehabiliteringssenter i Hægebostad. Derfor er det også viktig at det løse forslaget slår fast at anskaffelser der kontrakten er inngått, ikke avlyses. Det må også gjøres en god oppfølging av de ulike aktørene som har fått tilslag. Det er ikke lett å gripe inn i en prosess som dette, og det bør absolutt ikke være en vane fra Stortingets side å gripe inn, men i denne saken er det altså helt nødvendig. Det er nødvendig for å sikre kunnskapsmiljøene, for å sikre de pasienttilbudene som er gode, som pasientene trenger, og ikke minst for å få framlagt en god sak og riktige kvalitetskrav for Stortinget. Økonomi skal ikke gå over kvalitet.