Tom Einar Karlsen (A) [20:29:06]: Jeg vil på vegne av saksordføreren starte med å takke for samarbeidet i komiteen om behandlingen av denne saken. Saken vi behandler, har sitt utgangspunkt i et representantforslag fra Høyre om å starte arbeidet med en reguleringsplan for å etablere helårsvei over rv. 7 på Hardangervidda. Videre ber man regjeringen gi Statens vegvesen i oppdrag å starte dette arbeidet så raskt som mulig.

Komiteen har behandlet saken på ordinært vis. Samferdselsministeren har gitt sine vurderinger i brev av 12. desember 2025, og skriftlige innspill fra berørte parter er som vanlig gjort tilgjengelig på stortinget.no.

Komiteen viser til at rv. 7 over Hardangervidda er en viktig øst–vest-forbindelse, men også en svært værutsatt fjellovergang. Forslaget som foreligger, peker særlig på behovet for en tryggere og mer forutsigbar helårsforbindelse, bl.a. gjennom tunnel under Dyranut eller andre tilsvarende løsninger. Samtidig peker statsråden i sitt svarbrev på at Statens vegvesens planportefølje er fastsatt gjennom Nasjonal transportplan, sånn som den ble behandlet i forbindelse med Meld. St. 14 for 2023–2024 og Innst. 439 S for 2023–2024.

Videre står det i innstillingen at tunnelprosjektet på rv. 7 over Hardangervidda i dag ikke ligger inne i denne porteføljen, og Vegvesenet har derfor fått klare føringer om å tilpasse planlegging og ressursbruk til den gjeldende innfasingen av NTP. Komiteen merker seg også statsrådens presisering om at prosjektet vil bli vurdert på nytt i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Dette er en sak som berører både framkommelighet, beredskap, næringsliv og trygghet på tvers av landsdelene. Komiteens merknader og statsrådens svar gjenspeiler at det finnes et klart ønske om å forbedre situasjonen på Hardangervidda, men også at prosessen bør følge de etablerte rammeverkene i Nasjonal transportplan.

Jeg viser med det til komiteens merknader og anbefalinger i innstillingen og ser fram til debatten.

Bård Hoksrud (FrP) [20:31:30]: La meg starte med å rydde én ting av veien: Dette er ikke en debatt om å sette rv. 7 opp mot rv. 52, E16, E134 eller Strynefjellet, som enkelte prøver å gjøre dette til. Det handler ikke om det i det hele tatt. Det er totalt feil spor. Fremskrittspartiet driver ikke med «trasékrig», vi driver med framkommelighet. Det handler mye mer om det praktiske, og om at folk og næringsliv skal komme seg fram hele året. Hardangervidda er en viktig strekning over fjellet for deler av Østlandet og Vestlandet.

For mange er dette en naturlig vei mellom arbeid og familie og for handel og transport av varer, men vi vet også hvordan virkeligheten er: stengte veier, kolonnekjøring, timer med venting og uforutsigbar transport, særlig på vinterstid. Sånn kan vi ikke ha det i et moderne land. Derfor mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å planlegge for mer robuste løsninger.

Tunneler handler ikke om prestisjeprosjekter, det handler om trygghet, framkommelighet og beredskap. Det betyr færre stengninger, tryggere vintertrafikk, mer forutsigbarhet for næringslivet og mindre sårbarhet når været slår om.

Fremskrittspartiet har vist før at vi mener alvor i samferdselspolitikken. Da vi satt i regjering, doblet vi nesten samferdselsbudsjettene. Vi prioriterte vei, jernbane, luftfart og sjøtransport samtidig. Vi satte ikke prosjekter opp mot hverandre, for vi ville bygge landet.

Det er akkurat det samme prinsippet som gjelder her: Det er ikke enten-eller – det er ikke Hardangervidda mot andre fjelloverganger. Norge trenger flere gode forbindelser, ikke færre. Når spørsmålet er om vi skal starte reguleringsarbeidet for tunneler på Hardangervidda, er svaret fra Fremskrittspartiet klart: Ja, selvfølgelig skal vi det. Hvis vi vet at en strekning jevnlig skaper problemer, løser vi problemet – vi utreder det ikke i nye ti år. Folk forventer handling, ikke mer venting. Derfor står Fremskrittspartiet bak det forslaget vi er med på i innstillingen.

Senterpartiet har kommet med noen forslag som vi synes er litt lite tydelige, men jeg skjønner at det er et behov for å prøve å finne på noe, så vi skal vurdere og se på det fram mot tirsdag. Utgangspunktet vårt er imidlertid at vi mener at Senterpartiet heller burde støtte komiteens tilråding, fra Fremskrittspartiet og Høyre, som egentlig er det de mener, men som de kanskje ikke helt vil stemme for akkurat nå. Det hadde vært bra om de gjorde det, for da ville vi kanskje nesten fått et flertall for det i Stortinget.

Trond Helleland (H) [20:34:18]: Representanten Hoksrud mente at Senterpartiet hadde funnet på noe, men jeg må si at jeg synes de har funnet på ganske brukbare forslag, så vi kommer til å støtte dem. Motytelsen er å få støtte til vårt forslag – men vi får se på det.

Rv. 7 er en av hovedveisambandene mellom Østlandet og Vestlandet, og det ble jo pekt ut til å være et hovedsamband for persontrafikk og reiseliv. Det er mange partier som har hatt omsut for rv. 7 og veien over vidda. Så er det noen som er veldig opptatt av å skape denne krigen mellom ulike øst–vest-samband, og det er jeg veldig imot. E134 har jeg et nært forhold til. Den går i tunnel under huset mitt. Den slutter nå i Akershus, men den sluttet tidligere ved motorveibrua i Drammen, og den begynner i Haugesund. Det er et viktig samband. Høyre har støttet alle forslag om utbedring av E134, men vi synes det har vært litt puslete behandling av rv. 7. Nå er Vegpakke Hallingdal i gang. En har forlenget bompengeinnkrevingen for strekningen Sokna–Ørgenvika. Det er litt dårlig med statlige bidrag der, men det vil vel komme etter hvert, kanskje.

Hovedpoenget nå er villreinen på Hardangervidda og en tunnel under Dyranut. Villreinen i Nordfjella, Ålingsfjella og andre fine plasser ble dessverre rammet av skrantesyke og har blitt skutt ned, altså avlivet, rett og slett. Sånn sett fungerer rv. 7 som en barriere som har vært nødvendig, men når vi nå ønsker å få i gang et reguleringsplanarbeid, som jeg vet at nabokommunene rundt vidda kan være villig til å bidra til å betale for, mener jeg at det ikke går på tvers av Nasjonal transportplan. I forbindelse med Nasjonal transportplan har både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Venstre vært med på merknader som peker på nettopp det med villreinen, og at det er viktig å finne løsninger for det, med miljøtunneler. Det er riktignok ikke vedtak, men det er ganske klare merknader. Så jeg håper at det nå er mulig å få til en slik utredning og begynne planarbeidet. Vi vet at innen det planarbeidet er fullført og veien er bygd, bør villreinstammen være friskmeldt. Vi kan da få en bedre utveksling av gener mellom nord og sør på vidda.

Jeg vil avslutte med å si at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, lagde Hurdalsplattformen Det er ikke alt der som jeg enig i, men det var i hvert fall ett veldig godt punkt: «Regjeringen vil prioritere opprusting av de gjennomgående stamveiene nord–sør og øst–vest høyt.» Da gjenstår det litt når det gjelder «øst–vest».

Reidar Sand (SV) [20:37:30]: Villreinen har lenge vært presset. Det er ingen tvil om at det trengs tiltak som kan bedre situasjonen for reinen. SV kommer derfor til å støtte forslaget om å kartlegge helhetlige tiltak som kan bedre villreinens kår. For SV er det viktig at vi ser helheten i dette, og ikke starter med løse enkelttiltak.

Det er vanskelig å støtte forslaget om å starte arbeidet med reguleringsplanen nå. Vi vet at dette vil få budsjettkonsekvenser, men det er ikke sagt noe om hva som skal kuttes hvis dette blir vedtatt.

Det blir sagt at ulike ting ikke skal settes opp mot hverandre, men det er ikke sagt noe om hvilke andre sektorer det skal være kutt i for at samferdselspotten skal økes.

Det blir pekt på at dette er en viktig øst–vest-forbindelse, men hvis det da er et annet øst–vest-prosjekt som blir kuttet, blir ikke totalen bedre.

Det blir pekt på at dette er en vei som er mye stengt om vinteren, men det er flere fjelloverganger som trenger oppgraderinger for å ha mindre nedetid, og hvis det blir kuttet i det, blir ikke totalen bedre. Det blir også pekt på bedring for villreinen, men hvis et annet prosjekt i et villreinområde blir kuttet, blir ikke totalen bedre.

Jeg kan komme med mange forslag til veiprosjektet som kan kuttes, noe som ville spare både natur og penger, og som ville frigjøre økonomiske midler til dette, men det har jeg forstått av tidligere debatter at verken Høyre, Arbeiderpartiet eller FrP kommer til å støtte.

Argumenter om øst–vest-forbindelse, mindre vinterstenging og bedring for villreinen er gode, og de blir viktige med tanke på Nasjonal transportplan. SV er positive til å legge mer vekt på villreinens behov og naturen generelt når NTP blir diskutert, men vi kommer ikke til å støtte en oppstart av denne reguleringsplanen nå.

Geir Inge Lien (Sp) [20:39:52]: Dette er ei viktig sak. Dette vedkjem både viktige samferdselsomsyn og eit av våre største naturforvaltingsansvar, nemleg villreinbestanden vår. Senterpartiet er positiv til tiltak som kan betre villreinens levevilkår. Hardangervidda er Europas største villreinområde, og Noreg har eit særleg ansvar for å sikre at forvaltninga er kunnskapsbasert og heilskapleg. Samtidig er rv. 7 ein viktig forbindelse for både lokalsamfunn, reiseliv og persontransport, og det er legitimt å ønske betre regularitet og føreseielegheit.

Samtidig meiner Senterpartiet at forslaget som ligg til behandling i dag, og som startar reguleringsplanarbeidet for tunnelar, kjem for tidleg. Prosjektet er ikkje prioritert i gjeldande Nasjonal transportplan, og det føreligg ikkje eit tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag når det gjeld kostnader, konsekvensar og prioriteringar opp mot andre prosjekt.

Vi må prioritere hardare framover, og eg kan ikkje sjå at Høgre har forklart kva andre prosjekt som skal bakover i køen, om vi skal styre prosjektrekkefølga etter representantforslaget. I tillegg er situasjonen for villreinen samansett. Risikoen for spreiing av skrantesjuke gjer at dagens veg òg fungerer som ei barriere inntil vidare.

Senterpartiet støttar difor Miljøpartiet Dei Grøne sitt forslag om å kartleggje heilskaplege tiltak som kan betre villreinens kår. Vi vil at dette skal takast med som ein del av avgjerdsgrunnlaget ved neste behandling av Nasjonal transportplan. Det gjev rom for grundigare vurderingar, betre prioriteringar og større føreseielegheit.

Senterpartiet har i dag fremja to lause forslag, som òg skal inn, og det at Senterpartiet no stemmer imot forslaga, handlar ikkje om å seie nei til miljøtunnelar over Hardangervidda eller å seie nei til omsynet til villreinen. Det handlar om å ta dei rette avgjerdene på rett grunnlag og i rett samanheng.

Dermed fremjar eg dei forslaga Senterpartiet er en del av.

Remi Sølvberg (R) [20:42:46]: Hardangervidda er ikke bare en transportkorridor, det er natur, villmark, et vakkert stykke Norge, og ikke minst er det leveområdene til den største gjenværende villreinstammen i Europa. Villreinen er en rødlistet art, der Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinstammen. Derfor må villreinen komme først når vi diskuterer samferdsel over vidda.

Rødt har vært og er villreinspartiet på Stortinget. I det nye arbeidsprogrammet vårt slår vi fast at villreinens interesser skal komme først, og at menneskelig aktivitet som truer leveområdene, må begrenses kraftig, og at Bernkonvensjonen skal respekteres og håndheves. Dette er mer enn festtaler – det er politikk som vi faktisk må stå opp for, også når det koster noe.

Rødt støtter intensjonen om en miljøtunell under Hardangervidda, både i sør og i nord. En miljøtunnel under Dyranut på rv. 7 vil være et viktig tiltak for å fjerne en av de største barrierene i villreinens leveområder. Samtidig er det helt avgjørende at en lang miljøtunnel fra Røldal til Vågslid på E134 blir prioritert, finansiert og bygget ferdig. Denne strekningen er vedtatt i Nasjonal transportplan som hovedtrasé mellom Sør-Vestlandet og Østlandet og er minst like viktig, både for villreinen og for Hardangervidda.

Ja takk, gjerne begge deler, men vi må ha prioriteringene, og de prioriteringene ligger i NTP. Og det er kanskje noe av problemet i representantforslaget fra Høyre. Det er også alvorlig at det mangler en troverdighet, for de samme miljøene og de samme partiene som snakker varmt om villreinen, har tidligere godkjent utbygginger midt i villreinsområdet, slik som Eidfjord Resort, vest for Dyranut. Man kan ikke både bygge ned villreinens leveområder og samtidig late som om man er villreinens beste venn. Dette er voldsomme anlegg og voldsomt skadelig for reinen.

Rødt mener at veien videre må være helhetlig og kunnskapsbasert. Derfor har vi, sammen med Senterpartiet og MDG, foreslått at Stortinget ber regjeringen kartlegge samlede tiltak som skal bedre villreinens kår. Det haster å snu den negative utviklingen for villreinen, men hastverk kan ikke bli dårlig politikk. Rødt sier ja til miljøtuneller, men nei til symbolpolitikk med en splittelse mellom prosjekter. Vi kan ikke sette naturvern opp mot naturvern.

Rødt støtter også de to løse forslagene fra Senterpartiet.

Oda Indgaard (MDG) [20:45:56]: Jeg drømmer om et gigantisk naturrestaureringsprosjekt over Hardangervidda som setter villreinen i førersetet. I Norge forvalter vi nå 90 pst. av den gjenværende europeiske villreinstammen, noe som gir oss et unikt internasjonalt ansvar for å hindre at denne arten dør ut. For en sårbar, nær truet art på rødlisten er alle tiltak for å få til dette viktige. Villreinen er et symbol på norsk naturarv, men for å overleve krever den store inngrepsfrie områder uten for mye menneskelig trafikk. Vår moderne måte å leve på, å forvalte på og bruke areal på gjør denne arten særlig sårbar.

Hadde dette forslaget vært en garanti for at et slikt restaureringsprosjekt skulle bli realisert, hadde jeg og Miljøpartiet De Grønne jublende glade gitt vår tilslutning. Dessverre er ikke virkeligheten så enkel. Vi vet at tunnelbygging ofte kommer med økt veikapasitet. Med økt veikapasitet kommer økt trafikk på den øvrige strekningen. Skal en fullstendig naturrestaurering skje, vil det kreve fjerning av gammel vei. Som representanten før meg nevnte, har mange av dem som ivrer for ny tunnel, i andre sammenhenger ivret for gondoler opp til Hardangervidda eller andre tiltak som tilrettelegger bedre for mer turisme. Det er det motsatte av det villreinen trenger. Det er ikke i villreinens beste interesse, og det er derfor vi i MDG, sammen med Rødt og Senterpartiet, heller fremmer et forslag om at alle tiltak for å redde villreinen må samles og inngå i beslutningsgrunnlaget for neste NTP.

Jeg skulle gjerne sett at tiltakene ble satt i gang allerede nå, men det er jo ikke sånn at det er uendelig med penger, eller at det ikke finnes en prioritering, som enkelte representanter later til å tro. En helhetlig plan som basis for neste NTP vil være sårt tiltrengt. Er det vilje til kraftfulle tiltak da, forventer jeg at vi kan komme kjapt i gang med dem. Jeg forventer derfor at alle partier som virkelig ønsker å redde villreinen, vil vise det ved å stemme for dette alternative forslaget, om så subsidiært. Jeg synes at Senterpartiets forslag også virker spennende i så henseende.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:48:47]: Høyfjellsovergangen over Hardangervidda er på om lag 42 kilometer. Det høyeste punktet er 1 251 moh., og det er en utfordring med oppetid på veien vinterstid. I Nasjonal transportplan 2025–2036 er rv. 7 omtalt som den korteste veien mellom Oslo og Bergen, og veien er mye brukt for persontrafikk og reiseliv. Konseptvalgutredningen for rv. 7 Hardangervidda ble ferdig i 2015. Sentralt i utredningen var vinterregularitet og situasjonen for villreinen. Ekstern kvalitetssikring ble gjennomført i 2018. Med bakgrunn i samfunnsøkonomisk lønnsomhet tilrådde ekstern kvalitetssikrer nullalternativet. Samferdselsdepartementet fastsatte i 2022 konseptvalg for strekningen og la til grunn nullalternativet for rv. 7 over Hardangervidda.

Jeg deler representantenes bekymring for villreinen på Hardangervidda. Som jeg opplyste i mitt skriftlige svar til transport- og kommunikasjonskomiteen, er det på grunn av fare for skrantesyke på villrein ønskelig med trafikk på rv. 7. Når spredningsfaren for skrantesyke har gått ned, kan tiltak med barrierer fra veitrafikken vurderes.

Planporteføljen til Statens vegvesen er fastsatt i Nasjonal transportplan 2025–2036 og Stortingets behandling av denne. I tildelingsbrevet til Statens vegvesen er det gitt føringer om at det ikke skal brukes unødige ressurser på planlegging. Det innebærer at planleggingsaktiviteten skal tilpasses den til enhver tid gjeldende innfasing av NTP. Som representantene er kjent med, er ikke tunnel under Dyranut i Statens vegvesens planportefølje. I stedet er det lagt opp til punktvis utbedring kombinert med vedlikehold. Hvis regjeringen skal gi Statens vegvesen i oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplan for rv. 7 Hardangervidda, vil jo det bryte med prinsippet i NTP, og det vil også ha økonomiske konsekvenser i 2026. Når det gjelder eventuelle større tiltak over vidda, må vi da vurdere det – slik vi diskuterte i en tidligere sak her i dag – i arbeidet inn mot den nye nasjonale transportplanen.

Solveig Vestenfor (A) [20:51:33]: Endeleg! Som tidlegare ordførar vert ein iblant møtt av saker ein kjenner godt, og engasjerer seg i. Eg har jobba mykje med CWD, med tiltaksplan og reetablering av villrein i høgfjella mellom Hol, Hardanger og Sogn, men òg med beredskap og samferdsel, ikkje minst forbetring av vinterregularitet langs rv. 7. Ein tunnel under Dyranut ville forbetra regulariteten med 70 pst.

Oppstart av reguleringsplan for tunnelar på Hardangervidda kjem frå transportkomiteen, men fagansvaret for villreinen ligg i energi- og miljøkomiteen. Saka er difor overgripande, og ho vil ha konsekvensar for villreinen sine levekår i åra framover. Villreinmeldinga og Tiltaksplanen for villrein på Hardangervidda, understrekar dette. Difor hastar det, og framdrifta for arbeidet er relevant.

Villreinnemnda i området skriv i høyringsinnspelet sitt:

«En miljøtunnel under Dyranut vil være et konkret og effektivt tiltak som gir villreinen bedre mulighet til å bruke større deler av sitt leveområde. Ved å legge veien i tunnel fjernes en stor del av den fysiske og visuelle barrieren, og det frigjøres areal som kan tilbakeføres til naturen. Dette vil bidra til å styrke områdets kvalitet i tråd med nasjonale målsettinger.»

Transport- og reiselivsnæring, beredskapsansvarlege og folkevalde frå begge sider av fjellet, innbyggjarar og villreinforkjemparar har gjennom ei årrekkje kjempa for tunnelar på Hardangervidda. Alt i 2015 tilrådde NINA, i rapport 1121 Veger og villrein, at det for villreinen sin del burde byggjast tunnel der.

Stamma på vidda utgjer 90 pst. av villreinen i Europa, og Noreg har eit internasjonalt ansvar for å verne om han, spesielt etter den harde nedskytinga i forbindelse med CWD, som no har gjort at villreinen er ein raudlista art. Dyret treng frodige beite og tilgang til områda nord for rv. 7, for der er det kaldare, der er det lite ferdsel, og der er det store, urørte beiteområde.

Rv. 7 har vore ein god barriere i åra me har hatt skrantesjuke, men no når det ikkje er avdekt nye smitta dyr, treng villreinen fri ferdsel og tilgang til nordsida av vidda. Og det hastar. Realisering av prosjekt som dette krev koordinering. Ut frå det internasjonale ansvaret, ansvar for vinterregularitet og for beredskap er det viktig å sjå denne saka i eit heilskapleg perspektiv. Det må bety noko framover for både prioritering og planlegging av ny NTP.

Tom Einar Karlsen (A) [20:54:50]: I en tid med begrensede ressurser, der vi muligens, for ikke å si sannsynligvis, kan måtte prioritere opp prosjekter som ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i neste runde, er det svært viktig at vi har gode prosesser som ivaretar helheten. Det gjelder også spørsmålet om rv. 7 over Hardangervidda.

Det finnes mange prosjekter rundt om i landet som det er sterke ønsker om å løfte fram, og det av ulike gode og noen mindre gode årsaker. Nettopp derfor er prioritering så viktig. Alle tiltak må vurderes innenfor en helhetlig økonomisk ramme, slik at vi sørger for at prosjektene som faktisk blir prioritert, også kan gjennomføres innenfor en realistisk tidsramme.

Når det gjelder rv. 7 under Hardangervidda, handler diskusjonen også om mer enn å få på plass en tryggere helårsvei. Det bærer også dagens debatt preg av. Hardangervidda er leveområde for den utrydningstruede villreinstammen, og her står, som vi har hørt, flere hensyn mot hverandre. På den ene siden har det vært påvist behov for et større og mer sammenhengende beiteområde for å sikre villreinens overlevelse, og på den andre siden er det i dagens situasjon kanskje formålstjenlig å beholde trafikken på dagens trasé, nettopp for å begrense spredning av skrantesjuken. Alle disse faktorene har vært vurdert i det arbeidet som ligger til grunn for Nasjonal transportplan 2025–2036, og da Stortinget behandlet den planen, var det ikke rom for å prioritere den typen tiltak på rv. 7 innenfor den rammen som ble vedtatt.

Nå kan det tenkes at hensynet til villreinstammen veier tyngre i dag enn det gjorde forrige gang vi så på dette, men jeg er litt usikker på om transport- og kommunikasjonskomiteen er rette instans for å vurdere det. Det er kanskje mer naturlig at et slikt initiativ kommer fra klima- og miljøministeren eller fra energi- og miljøkomiteen om så er tilfellet, eller fra andre som har den typen lokalkompetanse som vi hørte i forrige innlegg at forrige taler åpenbart hadde.

Uansett er det viktig at vi i transportkomiteen holder fast på prinsippene for planlegging og prioritering i sektoren, for et prematurt oppstartsarbeid med reguleringsplan vil ha økonomiske konsekvenser allerede i 2026 og kanskje legge føringer inn mot neste rullering av NTP. Det understreker behovet for å følge de prosessene vi har etablert, slik at nye prosjekter vurderes ut fra et oppdatert og helhetlig grunnlag når neste nasjonale transportplan skal vurderes.