Stortinget - Møte torsdag den 8. januar 2026 (under arbeid)

Dato: 08.01.2026
President: Ove Trellevik
Dokumenter: (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 4 [16:19:34]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, for også en taletid på inntil 3 minutter.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne tilrår at representantforslaget om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand ikke vedtas. Stortinget behandlet et identisk forslag for ganske nøyaktig ett år siden, den 7. januar 2025. Det ble heller ikke vedtatt.

Det er likevel viktig å påpeke at flertallets tilråding om å ikke vedta representantforslaget ikke innebærer at finansieringsopplegget for prosjektet ikke skal vurderes. Alle partiene er egentlig enige om behovet for en ny vurdering, og statsråden tok initiativ til akkurat det før representantforslaget ble fremmet. Det hele dreier seg om å gjøre ting i riktig rekkefølge og samtidig sørge for muligheten for lokal påvirkning og behandling.

De ulike partiene vil selv argumentere for sine standpunkter, og jeg vil komme tilbake til Arbeiderpartiets vurdering av saken ved en senere anledning.

Bård Hoksrud (FrP) [] (komiteens leder): Når politikk møter praksis, kan vi raskt se hvorfor politikere bør ha litt mindre makt – verden er mye mer avansert enn slik den ser ut på et skrivebord. Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet fremmer dette representantforslaget.

Det er faktisk så gærent at bompenger på strekningen mellom Mandal og Kristiansand nå direkte undergraver hele formålet med veiprosjektet. Den nye veien ble bygd av to hovedgrunner: For det første for å sikre bedre framkommelighet, kortere reisetid og bedre flyt i trafikken for pendlere, næringsliv og beredskap. For det andre, som er minst like viktig: Det er en vesentlig bedre trafikksikkerhet. Ulykkene på strekningen har vært mange, og de har kostet mange mennesker livet.

Dette har vi faktisk lyktes med. Vi har en moderne vei med en fantastisk standard, som har tatt bort faren for møteulykker, bedret sideterrenget og bidratt til langt bedre flyt og til at folk kommer raskere fram. Alt dette sørger for at risikoen og faren for at det skal skje alvorlige ulykker i framtiden, vil være totalt fraværende sammenliknet med hvordan det var på den gamle europaveien.

So far, so good. Det som er paradoksalt, er at bilistene likevel velger bort den nye, trygge veien. Hva er årsaken til det? Jo, det er bompengene. Det er faktisk så gærent at en tur–retur-tur med bompenger koster opp mot 300 kr. Da er det ikke overraskende at folk som må bruke veien hver eneste dag, styrer unna.

Dette er faktisk kjempealvorlig, for trafikken fører trafikk tilbake på den gamle veien, som er mye mindre trafikksikker. Det er så gærent at det halve kunne vært nok. Man skulle trodd at samferdselsministeren var interessert i å redusere risikoen for ulykker.

Når vi er der vi nå er på Sørlandet, da tyder det meste på at samferdselspolitikken har slått feil. Når staten investerer milliarder i en ny og trygg vei, må staten også sørge for at folk har råd til å bruke den, ellers risikerer vi at bomstasjonene styrer trafikken bort fra den tryggeste løsningen og over på gammeldagse og til tider livsfarlig veier. Fremskrittspartiet mener at trafikksikkerhet ikke skal være et spørsmål om betalingsevne. Trygge og effektive veier skal være det naturlige valget, ikke et dyrt alternativ.

Derfor tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Jeg vil vise til forslag nr. 6, som vi vet at flere partier kunne tenke seg å støtte. Vi vil endre forslagsteksten knyttet til innføringsfasen: 1. april 2026 endres til 1. august 2026.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anne Kristine Linnestad (H) []: E39 Mandal–Kristiansand er et godt veiprosjekt som leverer på det aller viktigste: trygghet og framkommelighet. Den nye firefeltsveien har halvert reisetiden, økt kapasiteten og erstattet en trasé som var preget av alvorlige ulykker. Likevel får vi ikke full effekt når bomtakstene blir så høye at mange velger gamleveien.

Siden åpningen er takstene økt med over 30 pst. I dag koster det 127 kr for personbil og 381 kr for lastebil å kjøre hele strekningen én vei. Resultatet er at trafikken på ny vei blir langt mindre enn den burde ha vært. Det svekker samfunnsnytten, øker risikoen for ulykker på sideveiene og rammer både pendlere og næringsliv. For mange pendlere kan bomregningen nærme seg 50 000 kr i året. Konsekvensene av dette kan bli at arbeidsplasser vest for Kristiansand blir mindre attraktive, og at bedriftene kan bli tvunget til å bruke dyrere og mindre effektive transportløsninger.

Høyre mener det er uansvarlig å vente til 2027 med å justere bompengeopplegget. Vi må gjøre justeringer som får det meste av trafikken over på den trygge, effektive veien – der den skal være – nå.

Vi står på nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, og derfor vil Høyre fortsette å prioritere møtefrie hovedveier, vedlikehold og fornying av infrastrukturen samt styrket kontrollvirksomhet og bruk av teknologi for å forebygge ulykker.

I tillegg vil vi bruke de virkemidlene vi har for å redusere bompresset der det gir mest effekt. Programmet vårt er tydelig på at vi vil åpne for lengre nedbetalingstid på bompengeprosjekter for å redusere bompengebelastningen på enkelte prosjekter. For E39 Mandal–Kristiansand betyr det å forlenge nedbetalingstiden lavere takster for privatbiler og nyttetransport, og at mer av trafikken benytter den nye veien. Det gir mer sikkerhet for folk, bedre flyt for næringslivet og større samfunnsnytte totalt sett av en vei som faktisk er bygget for å brukes.

På den bakgrunn støtter Høyre forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, slik det ble referert fra forrige taler, representanten Hoksrud, rett før meg. Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Høyre.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Inge Lien (Sp) []: Når vi krev inn bompengar, må folk kunne oppleve at pengane dei betaler inn, faktisk går til betre vegar. E39 Mandal–Kristiansand har dessverre vorte eit eksempel på at utbyggingsmodellane til Nye vegar har svakheiter. Vi ser at mange vel den gamle vegen framfor den nye. Det svekkjer både trafikktryggleiken og samfunnsnytten. Difor meiner vi det er heilt nødvendig å finne løysingar som gjer at fleire vel den nye vegen.

Først må eg minne om at bompengefinansieringa av E39 Mandal–Kristiansand vart føreslått og Framstegspartiet sin eigen dåverande samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, og fekk støtte i komiteen, der Framstegspartiet sjølv hadde saksordføraren. Det er altså FrP som har lagt grunnlaget for bompengebelastninga som er i dag. Det er det viktig å ha med seg når vi no diskuterer kven som har ansvaret for situasjonen.

Problemstillinga i Agder er ikkje unik. Fleire plassar i landet betalar folk for vegar som ikkje er ferdige, eller som har vorte så dyre at folk vel ikkje å bruke dei. Senterpartiet føreslår difor ei generell opning for 30 års innkrevjingstid på bompengeprosjekt der det er lokalpolitisk tilslutning. Det ville redusere kostnadene per bilist, auke trafikkgrunnlaget og bidra til at inntektene kjem nærmare det som opphavleg vart føresett. Forslaget vårt gjev meir fleksibilitet i heile landet, ikkje berre i Agder.

Forslaget vårt ser dessverre ikkje ut til å få fleirtal her i dag, og eg varslar difor subsidiær støtte frå Senterpartiet til forslaget frå Høgre. Sjølv om det er Framstegspartiet som har sett befolkninga i Agder i den situasjonen, er det regjeringa sitt ansvar å løyse dagens utfordringar så raskt som mogleg. Difor støttar me òg subsidiært forslag nr. 6, frå FrP.

Eg håpar at Stortinget kan huske at dette er det andre bompengeprosjektet på kort tid som vi må rydde opp i etter Framstegspartiet. Det er økonomien og kvardagen til folk vi snakkar om.

Senterpartiets står for ei ansvarleg linje. Vi vil sikre føreseielegheit, men òg fleksibilitet der det trengst. Vi vil ha løysingar som gjer at folk faktisk brukar vegane vi byggjer, og håpar at Stortinget kan sende marsjordre til regjeringa om å finne løysingar for innbyggjarane og næringslivet i Agder.

Eg tek dermed opp forslaget Senterpartiet er med på i saka.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Oda Indgaard (MDG) []: Denne saken handler ikke bare om bompenger på en konkret veistrekning, den handler om hvordan samferdselspolitikk vi fører, hvilke valg vi tar, og som vi gjør igjen og igjen i denne salen – selv om dette først blir problematisert når kostnadene ved disse valgene blir tydelig for hver enkelt i etterkant. Det er helt riktig som representanten Lien sier, og det er for så vidt noe jeg også er enig med representanten Hoksrud i, at dette prosjektet illustrerer en feilet samferdselspolitikk. Men problemet er bare at den politikken er Fremskrittspartiet og representanten Hoksruds politikk. Bompengenivået er det samme som det var da utbyggingen ble vedtatt i denne salen, og situasjonen var altså helt forutsigbar.

Når bompengene blir høye, slik vi ser på E39 Mandal–Kristiansand, er det et resultat av politiske prioriteringer. Store, kostbare motorveier finansieres gjennom bompenger, samtidig som rimelige mer arealeffektive og klimavennlige løsninger nedprioriteres totalt.

MDG deler bekymringen for at høye bompenger rammer hardt, og at de kan føre til uønsket omkjøring på lokale veier med dårlig trafikksikkerhet og større belastning for lokalsamfunn. Det er et reelt problem, og det må tas på alvor. Samtidig mener vi løsningen ikke kan være å fortsette den samme politikken med staten som regningsbetaler hver gang bompengebelastningen blir politisk krevende. Det løser ikke de strukturelle problemene i samferdselspolitikken, det skyver dem bare foran oss. Det minsker handlingsrommet til faktisk å gjøre reelle endringer som gjør at folk får alternativ til bilen.

Høye bompenger er i denne saken som så ofte før, et symptom på feil prioriteringer i utbyggingsfasen. Når prosjektene blir større og bredere og hastigheten skal gå opp, blir de dyrere enn nødvendig, og regningen blir til slutt sendt til trafikantene. Dagens samferdselspolitikk er preget av særinteresser og tendenser til stormannsgalskap når det kommer til motorveiutbygging. Vi trenger en ny samferdselspolitikk som prioriterer vedlikehold og utbedring av vei og bane vi allerede har – som også NHO tydelig tok til orde for i gårsdagens årskonferanse – framfor stadig nye motorveier, som satser på kollektivtilbud framfor bil, og som reduserer trafikkmengden og utslippene istedenfor å flytte dem.

I denne saken har MDG derfor ikke sluttet seg til forslagene om generelt bompengekutt eller forlenget innkrevingstid. Slike grep kan gi midlertidig lettelse, men de adresserer ikke årsaken til problemene. I denne saken bør regjeringen og lokale myndigheter heller se på tiltak som reduserer omkjøring og belastning på lokale veier, slik som f.eks. redusert hastighet på de veiene.

Hvis vi mener alvor med nullvekstmål for byene og gjør det enklere for folk å reise grønt, rimelig og trygt, trenger vi et paradigmeskifte i samferdselspolitikken – hvor de store motorveienes tid må tilhøre fortiden, og vi heller planlegger helhetlig med klima, natur og lokalsamfunn som reelle premisser. Med det tar jeg opp MDGs forslag.

Presidenten []: Representanten Oda Indgaard har tatt opp det forslaget hun viste til.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Vi står i en situasjon der bompengebelastningen på E39 mellom Kristiansand og Mandal har blitt så høy at bilistene velger vekk den nye, trygge veien og heller kjører på den gamle, smalere og mer utrygge traseen. Det er ikke slik det skal være. Når vi nå har investert milliarder i en vei for å gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet, må vi sørge for at folk faktisk bruker den.

I dag betaler en bilist opptil 134 kr én vei uten AutoPASS. Selv med AutoPASS er prisen over hundrelappen for bensin- og dieselbiler. Bompengebelastningen betyr at en pendler kan betale rundt 50 000 kr i året. For mange pendlere og familier er dette en uholdbar situasjon. Frustrasjonen er stor, og mange sier nå: Vi har ikke råd til å bruke den nye veien. Det presser trafikken tilbake på gamleveien, og det er både farlig og ufornuftig.

I KrF har vi diskutert flere løsninger. KrF mener det er urealistisk å tro at dagens budsjettflertall vil bevilge ekstra milliarder til dette prosjektet. Derfor støtter vi forslag om å forlenge nedbetalingstiden på lånet. Det er en praktisk og realistisk løsning som vil gi lavere bompenger for bilistene og for nyttetransporten. Det fungerer som et huslån, man betaler det over flere år. Da blir belastningen mindre hvert år.

Dette er ikke perfekt, men det er et tiltak som faktisk vil merkes. Det vil bidra til at flere velger den nye veien, og det vil også styrke trafikksikkerheten. Vi kan ikke akseptere enda en vinter med dagens priser. Folk er utålmodige, og det har de god grunn til å være.

Vi må ta grep nå. KrF vil stemme for Høyres forslag om lengre nedbetalingstid, og vi håper Stortinget kan samle seg om en løsning som gir lavere bompenger og bedre bruk av den veien vi har investert så mye i.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg begynner med det viktigste: Et felles utgangspunkt for alle bompengeprosjekter er at beslutningen baserer seg på lokale initiativ og lokale vedtak. Det er også tilfellet for E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest.

Stortinget har behandlet prosjektet i flere omganger og har sluttet seg til gjeldende bompengeopplegg. Første gang var i 2017, da, som det allerede har vært nevnt her, dette ble fremmet av en av mine forgjengere, Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet, hvor Stortinget behandlet oppstart, utbygging og finansiering av strekningen, og så igjen i 2023, da Stortinget fattet vedtak om endringer i utbygging og bompengeopplegg på strekningen. Det må understrekes at dagens bompengeopplegg er i tråd med innholdet i Prop. 89 S for 2022–2023.

Jeg deler representantenes bekymring for trafikklekkasje til gamle E39, som nå har vesentlig dårligere standard enn ny vei. Som jeg også har kommunisert i mitt skriftlige svar til transport- og kommunikasjonskomiteen, er jeg enig med representantene i at det kan være en utfordring for trafikksikkerheten over tid. Det er også viktig å ha med seg at nye beregninger utført av bompengeselskapet har vist at økonomien i prosjektet er svakere enn først antatt. Derfor har jeg satt i gang et arbeid der Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, Nye veier og bompengeselskapene sammen gjennomgår bompengeopplegget på strekningen. Samferdselsdepartementet mottok før jul svar på det arbeidet, og departementet vil prioritere oppfølging av rapporten.

Jeg mener det er viktig at dette arbeidet fullføres før Stortinget eventuelt tar stilling til nye tiltak på strekningen. Jeg vil igjen minne om at alle bompengeopplegg bygger på lokalpolitiske vedtak, og dersom arbeidet tilsier behov for ny sak til Stortinget, vil jeg komme tilbake med det på egnet tidspunkt.

Å åpne for omkamper og endringer i bompengeprosjekter i ettertid bidrar til å skape uheldige virkninger, og ikke minst gi folk forventninger vi ikke kan innfri. Det vil over tid danne grunnlag for en uheldig og uhåndterbar styring av veisektoren. Jeg er derfor glad for å se at forslagene om å endre bompengeopplegget på dette tidspunktet ikke har tilslutning i komiteen – men jeg er litt usikker nå. Prioriteringene i veisektoren er forankret i transportplaner og godt funderte lokale vedtak regionalt og nasjonalt, og vi er tjent med å ivareta forutsigbarhet og prioriteringer som Stortinget og lokale myndigheter slutter opp om.

Så bare en kommentar til forslaget som foreligger, forslag nummer 6. Hvis jeg har forstått det riktig, vil jo det være noe som en garantistiller må forholde seg til. Det vil da svekke inntektene i et bompengeprosjekt, og det er fylkeskommunen som her er garantister.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var interessant, det siste statsråden sa. Jeg har lyst til å utfordre litt på det. Ser statsråden at hvis man får ned prisen, betyr det at flere vil bruke den nye veien? Kanskje går ikke inntektene nødvendigvis ned totalt sett, for istedenfor at det er færre som kjører på den ene veien, får man flyttet over noen av dem som ikke betaler bompenger. Ser statsråden at det kan være en sammenheng hvis prisen går ned, fordi det betyr at flere har råd, og at det kan være positivt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har vært forsøkt litt ulike ordninger med ulike bompengeprosjekter å sette ned priser, og det har vært litt ulike erfaringer. Det ble forsøkt med Ryfast. Det var ikke bærekraftig. Her er det slik at prisene har vært satt opp, og det har gitt økte inntekter til prosjektet, men det har også gitt noen avvisningseffekter, så det er noen dilemmaer. Man kan ikke være hundre prosent sikker på effektene på forhånd, men det er ikke gitt at det blir sånn som jeg hører at representanten håper på.

Bård Hoksrud (FrP) []: Sist helg var statsråden på minnemarkering i Vestfold – Lys til ettertanke. I fjor mistet over hundre mennesker livet i trafikken. Når det gjelder konsekvensene av den nye veien, ser vi altså at det er færre bilister som velger å bruke den nye, trafikksikre veien, mens flere velger den ulykkesutsatte strekningen. Kan statsråden være tilfreds med eller akseptere at den trygge, gode veien har blitt så dyr at man velger å ikke bruke den lenger fordi man ikke har råd?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette bompengeopplegget baserer seg på lokalpolitiske vedtak, og det har også vært fremmet av Fremskrittspartiet ved statsråd Ketil Solvik-Olsen i sin tid. Vi vet jo at det høstes erfaringer i etterkant av bompengeprosjekter, når de kommer.

For å svare konkret på det representanten spør om, er svaret på det nei. Det er nettopp derfor jeg har satt i gang og tatt initiativ til å se på hvordan vi kan sørge for at vi får trafikken over på ny vei.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg opplever at statsråden ikke vil handle nå, men det er jo som vi er vant med fra Arbeiderpartiet og har opplevd de fire siste årene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, at man venter og ser og følger situasjonen nøye. Realitetene nå er altså at avvisningen er svært høy. Det har vært utsettelser i noen av prosjektene med to til fem år, og det er jo ikke på grunn av det vi i Fremskrittspartiet gjorde på veien i 2017. Det er fordi denne regjeringen ikke sørger for at man følger opp på en god nok måte og får satt i gang prosjektene i tråd med det som var forutsetningene. Det er bl.a. fordi Nye veier reelt sett har fått nesten en milliard kroner mindre til å bygge ut de prosjektene man har hatt som forutsetning å bygge ut.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi finansierer Nye veier på eksakt samme måte som den foregående regjeringen, så den kritikken mener jeg ikke treffer.

Det prosjektet vi snakker om her, er selvfølgelig et prosjekt som er etterlengtet og ønsket, og som Stortinget stiller seg bak. Det er et prosjekt som er til gagn for næringslivet og befolkningen i området. Det er et prosjekt som rett og slett bidrar til trafikksikkerhet, men da må vi jo sørge for at vi får trafikantene over på den nye veien. Jeg har tatt et selvstendig initiativ i denne saken, før Stortinget fremmet forslag om det. Jeg har nettopp fått en rapport fra Vegvesenet. Den er så vidt kommet inn i departementet, og så forventer altså representanten at jeg skal stå her klar med svaret, før jeg har fått saksbehandlet det. Det synes jeg ikke er helt fair.

Oda Indgaard (MDG) []: Statsråden beskriver en situasjon med en bompengebelastning som er som forventet, men med lavere lønnsomhet, noe jeg tolker at er som følge av færre bilister enn forventet. Over tid har samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger blitt gjort positive ved å ha svært høye trafikkvekstmål på en del nye motorveistrekninger, noe som ikke har vært i tråd med nullvekstmålene der de har vært gjeldende.

Innebærer den jobben for å se på lønnsomheten som statsråden beskriver, også en jobb for å sikre at man får riktige framtidige trafikkvekstforventninger i framtidige – og nåværende – utbyggingsprosjekter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er en lik modell for alle veiprosjekter: Vi beregner trafikken 20 år fram i tid for å se hvordan veksten er. Det er helt likt for alle, og vi er jo alle tjent med at vi treffer på de beregningene.

Denne problemstillingen handler etter min vurdering imidlertid om noe annet, nemlig om hvordan vi sørger for at man ikke får for mye lekkasje. Det er det som ikke er bærekraftig, altså at det er for mange som velger den gamle veien. Det er vi nødt til å se på, og jeg oppfatter at det er enighet i Stortinget om at vi må se på hvordan vi skal lykkes med det.

Vi har selvfølgelig gjort et stykke arbeid på det. Vi har bedt Vegvesenet se på det, og dette må skje i samarbeid med fylkeskommunen, som er garantistiller, og det er et viktig poeng i denne saken.

Oda Indgaard (MDG) []: Takk for det svaret og for utdypingen.

Nå er det sånn at også Kristiansand har et nullvekstmål, og alle tiltak som gjør det lettere å øke kapasiteten, eller som gjør det billigere å kjøre inn, vil nødvendigvis utfordre disse nullvekstmålene. Hva tenker statsråden kan være mulige konsekvenser for de byene som får enten lavere bompenger eller kapasitetsøkende motorveier inn, og som dermed ikke når nullvekstmålene, når man tenker på bevilgninger til byvekstavtalene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil ikke spekulere i det, men vi har en veldig utvetydig klar forventning til at byene når nullvekstmålene sine, og gitt at man får større trafikkmengder inn på ett grunnlag, må man jo regulere på et annet vis for å sørge for at man når nullvekstmålene. Det gjelder egentlig alle byer. Det finnes også eksempler på at byene våre har gode innfartsveier, men likevel klarer å nå nullvekstmålene. Altså vil jeg ikke si at det er et én-til-én-forhold i den problemstillingen som representanten her trekker opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kai Steffen Østensen (A) []: E39 mellom Mandal og Kristiansand er hovedfartsåren vestover i mitt hjemfylke. Det er veien jeg bruker hver gang jeg reiser hjem til Farsund. Det er veien jeg bruker når jeg besøker verdensledende bedrifter innenfor prosessindustrien. Det er veien som binder sammen gamle Vest-Agder for næringsliv og lokalbefolkning, men også for gjennomreisende, turister og tungtransport. Veien er viktig, og utbygging av firefelts motorvei løfter regionen jeg representerer. Det gir trafikksikkerhet, bedre beredskap og bedre levekår. Det er en vei Arbeiderpartiet har arbeidet for og stemt for, fortsetter å bygge ut og forsvarer behovet for.

Når jeg følger lokalmedia i denne saken, som åpenbart skriver mye om utfordringene med den høye bompengebelastningen, må jeg si at jeg reagerer på hvordan Fremskrittspartiet prøver å tegne en historiefortelling om at det er på Arbeiderpartiets vakt utfordringene med veien kom. Det finnes ingen tvil om at denne veiens bompengeopplegg bygger på det samme grunnlaget som da Fremskrittspartiets daværende samferdselsminister la fram sak om veien i denne salen, tilbake i tid.

Det finnes heller ingen tvil om at denne prosessen prioriteres av Arbeiderpartiets samferdselsminister. Det hører vi også fra denne talerstolen. Det er jo ikke et representantforslag fra Fremskrittspartiet som gjør at det er satt i gang en nødvendig prosess. Det er statsråden som har tatt initiativ til å få orden på det som bygger på den borgerlige regjeringens proposisjon. Det skjer etter at et tverrpolitisk samarbeid i Agder har løftet saken – med et tydelig Arbeiderparti i en samlet region. Forslagene som ligger inne fra Fremskrittspartiet, innebærer større risiko for fylkeskommunen uten utredning, fordi fylket har garantistansvaret. Potensielt gjør Stortinget nå vedtak som øker denne risikoen, uten at fylket er med i prosessen, uten at det er utredet, og uten at det er en del av den prosessen statsråden har initiert.

Jeg vil også ha ned bompengebelastningen, sånn at folk som bruker veien, bruker den nye. Forholdene er endret. Det slår også rapporten fra Statens vegvesen fast. Det er behov for å revidere prosjektet. Det vet vi som bor der, det vet vi som lever i Agder, og det vet vi som kjører bil på E39.

Statsråden er tydelig på at han skal følge opp rapporten, sånn at prosessen kan kjøres videre. Jeg registrerer at flere av partiene er enig med Arbeiderpartiet i at det forslaget Fremskrittspartiet primært har foreslått, ikke bør stemmes fram.

Jeg ser fram til fortsatt å arbeide for mer trafikksikker vei i Agder, og jeg er glad for at flertallet på Stortinget er opptatt av at vi skal ha en firefelts motorvei gjennom Agder.

Alf Erik Andersen (FrP) []: Først har jeg lyst til å si til de representantene som bruker tiden i innleggene sine på å peke på Fremskrittspartiet i regjering: Ja, vi satt i regjering da veien ble vedtatt. Det er vi stolt av. Ja, vi hadde samferdselsministeren i regjering, men det som er en realitet, er at i regjering er det forhandlinger, og vi nådde ikke opp overfor våre samarbeidspartnere med det som er vår primærpolitikk.

Klokken 11.28 i dag fikk politiet et varsel om nok en ulykke på gammel E39 – én person til sykehus og stengt vei. Det er tragisk, og det går inn i statistikken. Det er noe jeg vil komme tilbake til i mitt neste innlegg.

På E39 mellom Kristiansand og Mandal har det altså vært svært høy bompengetakst – langt høyere enn det som lå til grunn for de lokalpolitiske vedtak som representanten Indgaard og statsråd Nygård viser til. Nå er vi utålmodige.

Sist jeg kjørte fra Mandal til Kristiansand sentrum, faktisk på ny vei, var det en samlet takst på 163 kr én vei. For en tungbil er det nå på mellom 800 og 900 kr tur-retur, noe som gir en kostnad på opp mot 200 000 kr årlig for tungbilpasseringer. Det er helt vanvittig. Noen må også betale den regningen. Til sjuende og sist blir det forbrukere og innbyggere. Når vi i tillegg vil få en belastning gjennom bypakkebommer i Kristiansand, ser vi at de som bor sånn at de ikke kan bruke kollektivtransport som et alternativ, eller er avhengig av bil og jobber i et lavlønnsyrke, nærmest ikke har råd til å gå på jobb lenger.

I går startet også vinteren på Sørlandet. Jeg fikk melding fra en lastebilsjåfør som var på vei fra Østlandet til Klepp i Rogaland. Han kunne melde om en nesten bilfri ny E39, mens trafikken gikk tett på gammel vei.

For knapt tre uker siden kom det brev fra Vegdirektoratet, som bl.a. foreslår sideveisbom. Dette forslaget er Fremskrittspartiet svært kritisk til. Vi vil ikke åpne for en presedens der sideveisbom skal være pisken. Selv om man belastes kun ved kjøring gjennom to sideveisbommer, vil det likevel ramme interntrafikken.

Det som kanskje er det mest interessante i brevet, er at det pekes på at veiprosjektene videre vestover er blitt utsatt i to til seks år. Hvorfor er de det? Som Fremskrittspartiet flere ganger har påpekt, er det som et resultat av manglende satsing på samferdsel fra dagens regjering. Nye veier er siden 2021 avspist med nærmere 1,1 mrd. kr årlig, og derfor har de ikke klart å fordele bompengebelastningen utover flere strekninger og flere kilometer. Straffen for regjeringens manglende satsing på samferdsel er da et forslag om sideveisbom. Det blir for meg, Fremskrittspartiet, innbyggere og næringsliv helt uakseptabelt.

Amalie Gunnufsen (H) []: La meg begynne med å takke forslagsstillerne for å løfte denne saken, som er veldig viktig for veldig mange mennesker. Nivået på skatter og avgifter former hvordan folk lever livet sitt, og hvilke valg vi tar i hverdagen – og det er denne saken et veldig trist eksempel på. Når det for en personbil koster 134 kr én vei mellom Kristiansand og Mandal, og når kostnadene kan komme opp i 50 000 kr i året for en pendler, er en kommet galt av sted. Jeg har stor forståelse for at folk velger den lengre og farligere veien, men det er veldig synd.

Da samferdselsministeren tidlig i valgkampen gikk ut og sa at han ville vurdere bompengeopplegget på nytt, ga det mange et stort håp om bedring. Dessverre gikk det vår, sommer, høst og vinter med farlig føre før vi fikk se Vegvesenets råd. Og jeg må si at brevet fra Vegvesenet ikke gir grunn til optimisme – sideveisbommer kan ikke være løsningen. Den prinsipielle kontrakten om bompenger handler om at man skal finansiere veien som blir bygd.

Det er ikke god samfunnsøkonomi å bygge dyre, fine veier om veiene ikke blir brukt. Dette er kjempeviktig for næringslivet i regionen, men aller viktigst er det for trafikksikkerheten. For alle dem som er avhengig av veien og bilen for å få seg og sine trygt fram og raskt hjem, er vi nødt til å gjøre det billigere å velge den trygge veien. Da må vi bruke et virkemiddel vi vet fungerer, og det er pris.

Det er i realiteten to måter å gjøre det på. Den første er å bevilge penger over statsbudsjettet og sanere gjeld. Det kan vi selvfølgelig håpe at Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene vil gjøre, men enn så lenge forblir det bare et håp, for en lei konsekvens av det å være i opposisjon, er som kjent at man ikke kan bestemme hvordan pengene skal fordeles over statsbudsjettet. Den alternative løsningen er å forlenge nedbetalingstiden.

Vi har stor tro på at effekten av lavere pris vil være at flere velger den nye veien. Vi vet fra tidligere prosjekt at Statens vegvesen også i noen tilfeller undervurderer hvor mange som bruker ny vei. Hvis man reduserer takstene vesentlig, i kombinasjon med at mer av veien fullføres, er det grunn til å tro at gjelden kan betales ned raskere enn det vi forventer. Men nå er vi nødt til å få beregnet effekten av en lavere pris.

Helt til slutt: Når samferdselsministeren nå er nødt til å sitte og høre på meg, har jeg lyst til å si at hadde Nye veier blitt kompensert for pris- og lønnsvekst, hadde prosjektet hatt bedre progresjon, og da ville folk fått enda bedre effekt av å velge den nye veien.

Jeg håper at mine gode kollegaer ser at dette haster, og at Stortinget kan finne nye veier til samarbeid.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Denne saken handler om et næringsliv og et folk som må betale altfor mye for å kjøre på den nye E39 mellom Mandal og Kristiansand. Veien som skulle gjøre hverdagen enklere, har istedenfor blitt et eksempel på hvordan dagens bompengeordning skaper utfordringer for både trafikksikkerheten og samfunnsnytten.

Byggingen av ny E39 gir en moderne firefelts vei som halverer reisetiden og øker sikkerheten, men dagens høye bomtakster gjør at nesten halvparten av trafikantene velger den gamle sideveien. Dette svekker hele prosjektets nytteverdi, og det svekker også trafikksikkerheten og næringslivets konkurransekraft.

Vi i Fremskrittspartiet har derfor fremmet et forslag om å redusere bompengebelastningen på denne strekningen. Vi mener staten må ta et større ansvar for finansiering av prosjektet, slik vi f.eks. gjorde i forbindelse med Ryfast. Når Stortinget allerede har satt av midler for å redusere bompengene i andre prosjekter, finnes det ingen grunn til at folk i Agder skal behandles annerledes.

Fremskrittspartiet har alltid vært tydelig på at bompenger er en usosial finansieringsform. Vi har aldri hatt tro på at man skal bygge infrastruktur basert på folks personlige kredittkort. Staten har råd til å ta en større del av regningen, og det er på tide at det skjer. Vi registrerer at regjeringspartiene mener de jobber med saken, men det hjelper lite for bilistene, som betaler hver eneste dag. Det trengs handling nå, ikke om to år. Folk er lei av at gode prosjekter blir stående på vent, mens regningen blir lagt på bilistene.

Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe mot bompenger. Vi vil kjempe for at ny E39 ferdigstilles så fort som mulig, og vi vil kjempe for at veien blir ferdigstilt helt til Stavanger.

Det har i salen i dag flere ganger blitt henvist til Ketil Solvik-Olsen. Jeg skulle ønske at man heller hadde videreført politikken han kjempet for, nemlig det å bygge landet. Ketil var tydelig på at han ville ha mer vei og mindre bompenger. Da Fremskrittspartiet satt ved roret, ble veibudsjettet kraftig økt, mens bompengeandelen ble redusert. Det er dobbelt bra. Dagens regjering har kuttet veibudsjettene og økt bompengene, og det er dobbelt feil.

Alf Erik Andersen (FrP) []: Denne saken handler også om at vi i Agder sier at E39 skal danne grunnlag for et felles bo- og arbeidsmarked, men med disse bomkostnadene snakker vi altså om en årlig kostnad på 50 000–60 000 kr for en pendler. Det betyr fort at en pendler må tjene nærmere 100 000 kr ekstra årlig for å dekke inn bomkostnadene, noe som åpenbart er en uholdbar situasjon for en arbeidsgiver. Det innbyr ikke til kompetanseutveksling i næringslivet. Umoe Mandal, som er en stor lokal bedrift, og som leverer og skal levere mer materiell til Forsvaret, signaliserer at de vil trenge 200 nye ansatte. Det er gledelig, men direktøren i Umoe ser på disse bomkostnadene som er en stor utfordring med hensyn til å rekruttere nok folk.

Altfor mange velger den gamle veien – naturlig nok – men det er en svært trafikkfarlig vei, med historisk mange dødsulykker og hardt skadde. Fremskrittspartiet fremmer derfor to løse forslag som vi håper Stortinget kan samle seg om. Når det faller litt snø, slik det gjør nå, ser vi fort overskrifter om kaos på veiene, og jeg refererte til dagens ulykke. Den gamle veien opplever fort stenging, da vogntog ofte står fast i bakkene, og biler kjører i grøfta. Det vil utgjøre en risiko ved at utrykningskjøretøy ikke kommer fram til hendelser som krever at de må kjøre gammel vei for å komme fram til dit hendelsen er. I tillegg gir det hjemmehjelpen utfordringer med å komme fram til brukerne.

Uansett hvordan det går i denne debatten, mener vi at det på vinterhalvåret må legges til rette for at flere bruker den nye veien. Derfor fremmer vi forslag om en årlig halvering av bompengetakstene i perioden fra 1. desember til 31. mars.

Det som er ganske utrolig i dette tilfellet, er at det i februar 2024 ble en økning i prisen – og vet dere hva grunnen var? Det var for mange som valgte bort ny vei og kjørte på den gamle veien. Tenkte man da at hvis man skrudde opp prisen, ville flere velge den nye veien? Åpenbart ikke. Nei, man tenkte rett og slett at de som velger ikke å kjøre den gamle dødsveien, må straffes med høyere bompengebelastning på den nye. Hva slags markedsøkonomer det er som kan finne på noe slikt, er jeg litt usikker på.

Vi fremmer også et forslag om en prøveperiode på 12 måneder med halvering av bompengetakstene. Da vil regjeringen kunne ta denne prøveperioden med seg videre i sitt arbeid med en helhetlig sak. Vi håper på flertall for det i dag.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg også varsle at vi vil støtte Høyres forslag i saken, og at vi ser fram til voteringen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Den gamle veien kjørte jeg ganske mye da jeg var i militæret. Jeg har kjørt den mange ganger etterpå også, og den var like dårlig nesten helt fram til Fremskrittspartiet kom i regjering, for da skjedde det faktisk noe, og da ble det utbygging av veien.

Det er så morsomt å høre på Arbeiderpartiet, for man må liksom bruke noe som skjedde for åtte år siden. Representanten Østensen sier at det var forutsetningene som ble vedtatt i forbindelse med proposisjonen fra 2017 som lå til grunn, og derfor var det FrP som måtte ta ansvar for det som skjedde, men så sier han at forholdene har endret seg, og derfor må vi se på endringene. Da bør representanten fra Arbeiderpartiet gå tilbake til finansdebatten og samferdselsdebatten i Stortinget, for da foreslo nemlig Fremskrittspartiet 270 mill. kr ekstra for å redusere bompengebelastningen, fordi vi så konsekvensene – hva det betyr for folk som ikke har råd til å bruke den nye veien, og som må bruke den gamle veien, som representanten Østensen tydeligvis synes det er helt greit at man skal fortsette å betale en så skyhøy bompengeavgift på.

Forskjellen når det gjelder Fremskrittspartiet, er at vi satt i regjering og kjempet for å fjerne bompenger og redusere bompenger. Men det er klart at når vi er det eneste partiet i denne salen som egentlig mener at bompenger er gærent – ja, da var det faktisk ganske deilig å være statssekretær i en periode og reise rundt og fjerne bomstasjoner som var satt opp av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, osv. rundt omkring i landet. I Telemark var det fantastisk deilig – og det må jeg minne Senterpartiet og Arbeiderpartiet om når dere er så opptatt av å fortelle hva vi liksom ikke fikk til i regjering. Jeg reiste opp til Seljord – mellom Seljord og Vinje – sammen med Ketil Solvik-Olsen og fjernet bomstasjoner som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de rød-grønne partiene hadde stemt for – og egentlig hadde alle partiene stemt for det, med unntak av Fremskrittspartiet, fordi vi faktisk satt i regjering og gjorde en forskjell.

Og til MDG: stormannsgalskap. Dette er ikke noe stormannsgalskap. Det handler om å sørge for mest mulig trygge og gode veier for befolkningen i Norge. I motsetning til MDG, som ønsker oss tilbake til steinalderen, ønsker Fremskrittspartiet at vi skal se framover. Vi skal sørge for å bygge veier, vi skal sørge for å ha trygge veier, vi skal sørge for at folk raskt og effektivt skal kunne flytte seg rundt i dette landet, og vi skal bygge større arbeidsmarkedsregioner. Det er nettopp det det handler om i Vest-Agder nå. Så denne debatten er jammen meg litt rar.

Det handler altså om at vi nå går et stykke for å prøve å finne en god løsning, som ikke er vår primærløsning, men som faktisk er å rydde opp i noen av de utfordringene som vanlige folk står i hver eneste dag. Jeg håper at Arbeiderpartiet og andre tenker seg om en gang til og stemmer for forslag nr. 6, som vil bety noe for alle de menneskene som er avhengige av veien, og som nå kjører på den gamle, utrygge veien, som jeg også har stått på når det har vært ulykker tidligere. Og i og med at statsråden var der på søndag, i Vestfold, burde han være enig og støtte det forslaget.

J one Blikra (A) []: Det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne, for når man hører på Fremskrittspartiet i denne saken, virker det som at man ikke har fått med seg at det har skjedd noe som helst. Man snakker mest om snøen som falt i pavens skjegg i fjor. Det som er forunderlig, er at man etterlyser at noen skal gjøre noe i forhold til situasjonen som har oppstått knyttet til E39. Her har statsråden tatt et initiativ – før dette representantforslaget ble levert til Stortinget.

Det som virkelig bekymrer meg, er at det her fremmes forslag som direkte påvirker Agder fylkeskommune og Agder fylkestings ansvar som garantist. Når vi er kommet så langt at man i denne salen fremmer forslag – uten å ha økonomisk ansvar – på vegne av en fylkeskommune som sitter med den økonomiske risikoen, da må man faktisk stille spørsmålet: På hvilket nivå skal slike saker faktisk behandles?

Mange av forslagene er gode, men jeg er bekymret når man får løse forslag i denne salen og voterer, som får direkte økonomiske konsekvenser for prosjektet for en garantist i Agder, fylkeskommunen i Agder – uten at man har utredet konsekvensene, både økonomisk og for selve prosjektet. Jeg vil rett og slett advare mot – i en så viktig sak for regionen, som på lokalpolitisk initiativ er fremmet til regjering og til storting – at vi nå går rett inn i hele sikringen av prosjektet. Hva betyr det at vi fatter slike vedtak, når den det gjelder, ikke er til stede, og den det gjelder, ikke engang nå har fått uttalt seg? At Fremskrittspartiets representanter i fylkestinget og Arbeiderpartiets representanter i fylkestinget i Agder nå skal sitte og høre på at vi pålegger dem økonomiske forpliktelser og risikoer, der de sitter med garantiansvaret, det synes jeg man må tenke seg om før man gjør i slike typer saker.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da kan jeg fortsette der representanten Blikra slapp taket i saken.

Det er mange måter å framstå handlekraftig på, men her er det et faktum at det pågår en saksbehandling, det pågår en prosess, etter at jeg har bedt om en rapport fra Statens vegvesen. Den rapporten må faglig behandles hos meg og hos fylkeskommunen. Så går man rett inn og avskjærer – uten utredning. Jeg synes det er en veldig risikofylt måte å saksbehandle på.

I denne debatten og i slike debatter gjentas det veldig ofte at det ikke bevilges noen penger til vei under Arbeiderpartiet, og at det ikke skjer noe. Jeg synes det er fair at man her kan si at man vil bruke mer penger på vei enn Arbeiderpartiet, men det er faktisk sånn at veibudsjettet vokser betydelig i det som nå har nylig blitt vedtatt, og det pågår veiprosjekter rundt omkring i hele landet. Det er mange store prosjekter. På vår vakt har vi startet opp det største samferdselsprosjektet i moderne tid, Arna–Stanghelle. Det skal bygges på Oslofjordforbindelsen, og det bygges på Sørfoldtunnelene – bare for å nevne noen konkrete eksempler.

Dette med bompenger er interessant: Jeg tenker at politikere som regel bør vurderes på det man gjør. Fremskrittspartiet lovte jo foran valget i 2013 at man skulle fjerne alle bompenger, og så satte man bompengerekord. I Nasjonal transportplan, som en av mine forgjengere la fram, Ketil Solvik-Olsen, ble det lagt opp til å bruke 163 mrd. kr i bompenger i tolvårsperioden. Knut Arild Hareide la seg på et litt lavere nivå, men jeg la meg da på 100 mrd. kr, så det var betydelig lavere enn Fremskrittspartiet gjorde på sin vakt i regjering. Så sier Fremskrittspartiet: Ja, men det var fordi vi bygde så mye mer vei. Ja, ja, men det er ikke et spesielt prinsipielt standpunkt. Man kan i hvert fall ikke stå her og si at man er prinsipielt mot bompenger. Man har vært i hvert fall vist med regjeringsmakt at man er mer enn villig til å bruke bompenger for å bygge veier i Norge.

Det sies en del om prisene. Alle skjønner jo at det her er en diskusjon om prisene, og det er derfor vi har satt i gang denne prosessen, men de prisene som er der nå, er i tråd med de lokalpolitiske vedtak som er fattet. De er i tråd med det som Stortinget har sluttet seg til. Det må man også forholde seg til.

Nå har jeg fått en rapport som gjør at jeg er i stand til å gjøre vurderinger av hvordan en skal håndtere dette, og det ville vært den fornuftige måten å gå videre i saken. For jeg tror vi alle er interessert i at den nye veien tas i bruk, og at vi sørger for å få trafikantene over på den nye, istedenfor å bruke den gamle veien, som ikke er så trafikksikker.

Kai Steffen Østensen (A) []: Jeg opplever at representanten Hoksrud inviterte meg til dans, og da hopper jeg selvfølgelig på. Vi kan godt diskutere hva som ligger i det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet. Hvis vi tar utgangspunkt i at den veien vi diskuterer, er viktig for bl.a. næringslivet i Agder, er jeg veldig glad for at FrPs alternative budsjett ikke ble vedtatt, for man skrotlegger hele virkemiddelapparatet til det samme næringslivet. Hvis vi skal snakke om helheten i politikken, mener jeg også Hoksrud må ta inn over seg hva de faktisk legger til grunn i sitt alternative statsbudsjett.

Det er interessant, for hver gang Fremskrittspartiet har vært på talerstolen i denne debatten – for så vidt også i fylkestinget i Agder, da jeg satt der sammen med noen av representantene i denne salen – er det alltid en tilbakevendende diskusjon om at det Fremskrittspartiet en gang gjorde da man hadde makt selv, kan man ikke tas til inntekt for fordi man ikke egentlig var enig i det. La oss nå være helt riktig på historikken. Det var vel om lag 62 proposisjoner som ble lagt fram av en FrP-statsråd i Samferdselsdepartementet, som handlet om bompengefinansierte veiutbygginger. Man kan ikke i det ene øyeblikket si at man er for det, og i det andre øyeblikket være mot det og ikke ta ansvar for helheten. Skal vi ha ansvar for veiutbygging, må man sørge for faktisk å ta ansvar for den politikken man har lagt fram. Jeg minner om at Bård Hoksruds parti har lagt fram over 60 proposisjoner.

Det er også interessant når vi diskuterer veiutbygging, for det handler jo om en helhet. La meg understreke den helheten som Nasjonal transportplan faktisk utgjør. Hadde Hoksrud vært opptatt av at den skulle se helhetlig ut, hadde man jo sørget for at de forslagene man får flertall for, fikses med finansiering. Da NTP-en ble vedtatt i forrige runde, var det en av utfordringene. Jeg mener at NTP-en for Agder er veldig god fordi den ivaretar de viktige veiutbyggingsprosjektene som Agder har bedt om, og som jeg opplever at hele den regionen jeg representerer, står bak. Med FrPs måte å drive politikk på setter man nå noe av dette i fare – en høyere risiko.

La meg avslutte med risiko, for jeg mener statsråden og min gode partikollega Blikra har pekt på noe vesentlig, dvs. den risikoen man nå potensielt gir til fylkeskommunen ved å kunne øke det som vi ikke helt vet hvordan kommer til å bli, når garantiansvaret ligger hos Agder fylkeskommune. Selv om jeg er ihuga forkjemper for at vi skal få ned bompengebelastningen på den samme veien jeg bruker for å reise hjem til juleferie, må vi gjøre det innenfor de prosessene som sørger for at vi har helhet og ikke minst tar ned risiko. Jeg mener statsrådens initiativ er den beste løsningen for å få til det, og jeg er bekymret for hvordan et forslag som det Fremskrittspartiet har lagt fram, eventuelt kan påvirke fylkeskommunens garanti. Vi får håpe og se hvordan dette lander. Det viktigste for meg er at vi tar vare på innbyggerne våre, og at innbyggerne bruker den nye veien.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var morsomt å høre på foregående representant, for han pratet ikke mye om det dette handler om – hverdagen til vanlige folk i Vest-Agder som bruker denne veien hver eneste dag. Når man er opptatt av hva som foreslås i budsjettene, må jeg minne om at regjeringen i budsjettforliket holdt på å rasere leverandørindustrien og i praksis nedlegge Norwegian Energy Partners. Heldigvis ble det ryddet opp i Stortinget.

Den nye veien mellom Mandal og Kristiansand ble bygd for bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. I dag ser vi at høye bompengetakster fører til det motsatte. Trafikk flyttes til en dårligere og farligere vei. Det synes Arbeiderpartiet er greit. Man skal vente og se hva man skal gjøre med det. Fremskrittspartiet gjør ikke det. Vi er veldig klar og tydelig. Vi la inn 270 mill. kr fordi vi vil gjøre noe med denne veien – i motsetning til Arbeiderparti-regjeringen og representanten Østensen, som synes det er helt greit at man fortsatt skal vente, vurdere og se, som denne regjeringen har vært kjent for i fire år.

Jeg vil også si at vi kommer til å støtte Høyres forslag nr. 2. Jeg tror ikke det ble sagt, men det er greit å si det, selv om det er subsidiært.

Amalie Gunnufsen (H) []: Jeg har også et behov for å kommentere noen av Østensens påstander. I april, da statsråden sa at han ville vurdere bompengeopplegget på nytt, var vi veldig mange som ble veldig glad, og som tenkte at dette kanskje var siste kapittel i historien om de høye bompengene på E39 mellom Kristiansand og Mandal. Men jeg mener at den prosessen har tatt for lang tid. Vi har vært gjennom fire årstider innen rådet fra Statens vegvesen til samferdselsministeren er på plass. Nå er vinterføret her, og det er nok en vinter der trafikantene på E39 er nødt til å velge mellom å betale veldig høye bompenger og en farlig vei.

Sideveisbommer er et råd som samferdselsministeren har fått. Jeg vet at han ikke har tatt stilling til det, men når det gjelder det faglige rådet, sier det seg jo selv at en vil klare å flytte trafikk ved sideveisbom. Men sideveisbom er jo et prinsipielt spørsmål også, ikke bare et matematisk, og da skal man jo spørre om det er prinsipielt rett at man må betale bompenger uten at man betaler for bygging av ny vei.

Jeg mener at både fylkeskommunen i Agder og vi vil være tjent med å få målt effekten av lavere pris. Den eneste justeringen man har gjort i denne saken til nå, har vært å øke prisen, så ved å få igjennom disse forslagene vil vi kunne måle effekten av lavere pris og kanskje deretter justere bompengeopplegget.

Jone Blikra (A) []: Jeg vil bare takke for debatten og også konstatere at argumentasjonen går litt på repeat. Vi er veldig klar over at Fremskrittspartiet er mot bompenger i opposisjon, men for i posisjon, så lenge de ikke har over 50 pst., som de sier, og det er det vel ingen partier som har hatt siden Gerhardsen. Så det er for så vidt greit.

Bare en påminnelse: Jeg håper at representantene, i hvert fall Agder-representantene, i tiden fram til votering – jeg føler som ordfører for saken litt ansvar for det fram til votering på tirsdag – sjekker litt ut med Agder knyttet til hvilke konsekvenser det vil ha for Agder fylkeskommune når det gjelder garantiansvaret og prosjektet, før man går for løse forslag i salen som direkte påvirker en situasjon for en fylkeskommune.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Innlegg er under arbeid)

Forrige kapittel