Stortinget - Møte torsdag den 8. januar 2026 *

Dato: 08.01.2026
President: Ove Trellevik
Dokumenter: (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [14:19:31]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Vi behandler her i dag representantforslag om å gi kommunene bedre muligheter til å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau. Bakgrunnen er velkjent. Elektriske sparkesykler har på kort tid blitt en del av hverdagen i mange byer, men de har også skapt betydelige utfordringer, særlig for fotgjengere. Komiteen er samstemt om at ulykkesutviklingen er bekymringsfull, og at det er behov for tiltak som styrker trafikksikkerheten. Samtidig er det bred enighet om at dette må skje innenfor et tydelig og nasjonalt regelverk som også gir kommunene reelle og praktiske virkemidler.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke hele komiteen for et godt samarbeid der vi har spilt hverandre gode. Fra vår side har vi initiert individuelle møter med hvert eneste parti, også de som ikke er representert i komiteen, herunder forslagsstiller. Vi har tolket hverandre i beste mening og har prøvd å finne de beste løsningene for å styrke den kommunale verktøykassen.

Samferdselsministeren har vært framoverlent og har satt i gang en rekke arbeid som bygger opp under dette, bl.a. gjennom skilting som gjør det mulig for kommunene å forby kjøring på fortau på bestemte strekninger og i soner, og arbeid knyttet til aldersgrense.

For Arbeiderpartiet er utgangspunktet klart: Fotgjengernes trygghet skal alltid komme først i byrommet. Vi mener kommunene må ha tydelige, forståelige og håndhevbare virkemidler for å håndtere lokale utfordringer knyttet til elsparkesykler. Det gjelder særlig områder med mange gående, der konfliktnivået er høyt og konsekvensene av ulykker kan være alvorlige. Derfor står Arbeiderpartiet – sammen med Senterpartiet, Rødt og MDG – bak forslag om å gi kommunene tydelig hjemmel til å innføre skiltede forbud mot kjøring med elsparkesykkel på fortau. Vi mener lokal skilting er avgjørende for at reglene skal bli forstått, etterlevd og håndhevet.

Samtidig er dette ikke en enkeltsak, men en del av en større trafikksikkerhetsutfordring. Vi støtter derfor arbeidet med økt kontroll, bedre opplæring av brukere, vurdering av høyere aldersgrense og oppfølging av evalueringen av utleieloven, inkludert spørsmål om gategrunnleie. Dette handler ikke om å være mot nye mobilitetsformer, men om å ta ansvar for hvordan de skal brukes. Byrommet skal være trygt for alle, også for dem som ikke har valgt hjul.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i denne saken.

Presidenten []: Representanten Kamzy Gunaratnam har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Marit Vea (V) []: Elsparkesykler gjør hverdagen enklere for mange. Samtidig har det vært en kilde til frustrasjon og konflikt, spesielt blant fotgjengere. Det var derfor Venstre fremmet dette forslaget, der vi ber regjeringen om å gi kommunene adgang til å regulere bruken av elsparkesykler på en bedre og tydeligere måte.

Både som Oslo-politiker og som stortingsrepresentant er jeg veldig glad for at et bredt flertall i Stortinget ser ut til å støtte Venstres intensjon. Vi sier ja til sparkesykler, men vi må ha mindre konflikt, gjøre fortauene tryggere og få ned ulykkestallene.

I Oslo har vi nå erfaringer som viser at elsparkesykler brukes av veldig, veldig mange. I fjor ble det gjennomført rundt 20 millioner reiser bare med elsparkesyklene som er til utleie. Vi vet at elsparkesyklene blir brukt til korte reiser i sentrum, men også til lengre reiser utenfor sentrum. Det gjør det enklere å komme seg til nærmeste kollektivknutepunkt, og det erstatter også bilreiser. De aller, aller fleste av disse reisene gjennomføres av hensynsfulle folk som både følger trafikkreglene og tar hensyn til andre trafikanter og fotgjengere.

Samtidig har det vært for mange ulykker og konflikter. De fleste ulykkene er ulykker der kun elsparkesyklisten er involvert, men de kan likevel få alvorlige konsekvenser i form av varige skader. At svært unge mennesker, også barn, er overrepresentert i ulykkesstatistikken, gjør det helt nødvendig at både staten og kommunene får muligheten til å regulere elsparkesykler tydeligere. Vi må klare – ved hjelp av bedre opplæring, tydeligere regler og bedre sykkelveier – å gi folk friheten til å benytte elsparkesykler, men det skal ikke gå på bekostning av fotgjengere, barn, eldre eller andre som ferdes til fots, i rullestol eller med barnevogn i gater og på fortau. Det er den balansen vi må finne.

Venstre støtter de alternative forslagene som er fremmet av komiteen, og også forslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet, MDG og Senterpartiet. Det er helt nødvendig at adgangen til å forby kjøring med elsparkesykkel på fortau tydeliggjøres. Kommuner må også ha mulighet til å skilte i soner, slik at vi unngår en skiltjungel, der én og én gatestubb får sitt eget skilt.

Det er ikke gitt at en aldersgrense på 15 år er det mest treffsikre tiltaket for å få ned ulykkestallene, men jeg er likevel glad for at et flertall slutter seg til at regjeringen skal vurdere dette, i tillegg til at opplæringen skal forbedres. Politiet må også følge opp med mer håndheving, for i dag brytes reglene uten at det finnes noen særlig risiko for konsekvenser.

Disse forslagene vil ikke trylle bort alle konflikter knyttet til elsparkesykler, men de er et viktig skritt i riktig retning, og så er det nå opp til både staten og kommunene å forvalte reglene på en god og effektiv måte.

Lise Selnes hadde her overtatt presidentplassen.

Mats Henriksen (FrP) []: Elsparkesykler er kommet for å bli. De er praktiske for mange og kan være et godt supplement i bytransporten. Samtidig betyr ikke det at vi skal lukke øynene for de utfordringene som følger med.

Vi må anerkjenne ulykkesstatistikken. Vi må også erkjenne at elsparkesykler kan oppleves som utrygge for eldre, synshemmede og andre sårbare grupper særlig når det rapporteres om høy fart, hensynsløs kjøring og hensatte sparkesykler som hindrer framkommelighet. Dette er reelle utfordringer som skal tas på alvor. Samtidig er det viktig å sette disse utfordringene i riktig kontekst. Elsparkesykkel har på kort tid blitt et veldig populært framkomstmiddel. Hadde vi sett et tilsvarende volum av reiser med sykkel som vi nå ser med elsparkesykkel, ville vi trolig hatt mange av de samme diskusjonene. Utfordringen er i stor grad omfanget av bruken, ikke elsparkesykkelen i seg selv.

Selv om Fremskrittspartiet anerkjenner disse utfordringene, mener vi at kommunene allerede har tilstrekkelig hjemmel til å håndtere dem innenfor eksisterende regelverk. Bruken av elsparkesykkel har på få år blitt betydelig regulert, og vi ser at kommunene i stadig større grad praktiserer regelverket tydeligere.

Det overrasker meg ikke at Arbeiderpartiet tar til orde for ytterligere regulering. Samtidig mener Fremskrittspartiet at dette er feil medisin for det problemet vi faktisk står overfor. Statsrådens eget svar dokumenterer at kommunene allerede har hjemmel og handlingsrom til å ivareta fotgjengernes sikkerhet, men at dette ikke utnyttes fullt ut. Derfor mener Fremskrittspartiet at svaret ikke er flere nasjonale regler, men at regjeringen tydeliggjør hvilket handlingsrom kommunene faktisk har innenfor gjeldende regelverk.

Fremskrittspartiet er samtidig tilfreds med at det er enstemmighet i komiteen om behovet for å heve kompetansen blant brukerne av elsparkesykkel, og om å se nærmere på hvordan håndhevingen av eksisterende regelverk kan styrkes. Regelverk har liten verdi dersom det ikke håndheves i praksis. Dette er tiltak Fremskrittspartiet mener kan bidra til å redusere antall uønskede hendelser til beste både for brukere av elsparkesykkel og for myke trafikanter rundt dem.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Elsparkesykkelen er et raskt, fleksibelt og miljøvennlig transportmiddel, som gjør hverdagen enklere for mange. Men det kan ikke gå ut over tryggheten til andre trafikanter. Høyre er derfor alvorlig bekymret for den ulykkesutviklingen vi har sett, og skadestatistikken for barn tilsier at vi kanskje bør vurdere en høyere aldersgrense enn dagens 12 år for å beskytte barn og unge, men vi vil ikke foreslå 15 år som en mulig ny aldersgrense i første omgang. Vi mener mer informasjon om trafikkregler og mulighet for mer kompetanse om bruk av elsparkesykkel må prøves først.

Høyre ga barn mulighet for å sykle til skolen når foreldrene mener at de er modne for det.

På Trygg Trafikks hjemmesider står det:

  • Start tidlig med grunnleggende trafikkregler – husk hjelm til store og små – øv sammen med barna. Ved å starte tidlig er det lettere å skape god atferd og forståelse for konsekvensene av egne handlinger.

  • Grunnleggende trafikkregler og god sykkelerfaring gjør også at barna er bedre forberedt i trafikken den dagen de skal ta førerkortet.

– Dette mener vi er direkte overførbart også til barn og unges bruk av elsparkesykkel.

Valgfag trafikk er et tilbud til elever i ungdomsskolen. Valgfaget inneholder alle komponentene i trafikalt grunnkurs med unntak av mørkekjøring. Kanskje bruk av elsparkesykkel kan inngå som en del av dette? Høyre skal ikke pålegge skolen flere oppgaver, men dette kan kanskje innarbeides i eksisterende opplæringsopplegg. Nøkkelen ligger ikke i stadig nye nasjonale regler, men i å bruke verktøyene som allerede finnes og å håndheve dem.

Det finnes allerede skiltforskrifter kommunene kan bruke mer aktivt. Tas disse hjemlene i bruk, med klare skilt og soner som gir forutsigbarhet for alle, mener vi dette kan redusere behovet for nye, overlappende nasjonale regler. Samtidig må Statens vegvesen og politiet intensivere kontroller av fart, rus og ulovlig trimmede elsparkesykler. Salg av ulovlige kjøretøy som ikke kan forsikres, må selvsagt stoppes.

Jeg går ofte gjennom Oslo sentrum, og det er ikke barn under 15 år som er den største utfordringen for trafikksikkerheten. Det er dessverre oftest menn i aldersgruppen unge voksne og opp mot midten av 40-årene, som gjerne med hvite propper i ørene suser over gaten, gjerne på rødt lys og kjører i høy fart mellom fotgjengere i gågater, og som ikke minst også kjører i høy fart mot ordinær kjøreretning.

Målet vårt er at det skal være tryggest mulig for alle å ferdes i trafikken. Vi skal ikke gjøre hverdagen vanskeligere for verken unge som skal til og fra skoler og fritidsaktiviteter eller for voksne som skal til og fra jobb. For mange er nettopp elsparkesykkel den raskeste, mest fleksible og miljøvennlige transporten som gjør hverdagen enklere.

Geir Inge Lien (Sp) []: Elsparkesyklar har på kort tid vorte eit populært transportmiddel. Det gjev fleksibilitet, og det kan redusere bilbruk. Dette er fordelar vi skal ta vare på, men samtidig må vi erkjenne at dagens situasjon skaper store utfordringar for andre trafikantar, spesielt for fotgjengarar.

Ulykkesstatistikken er bekymringsfull. Vi ser at køyring og parkering på fortau utgjer ein reell tryggleiksrisiko. Transportøkonomisk institutt har dokumentert at heile 65 pst. av personar med nedsett funksjonsevne føler seg utrygg i møte med elsparkesyklar på fortau. For mange eldre og for folk med bevegelsesutfordringar betyr det at dei unngår å bruke byrommet. Nokre vel til og med å bruke bil framfor å gå.

Forslaga vi er ein del av, handlar om å gje kommunane ei tydeleg løyve til å regulere bruk av elsparkesyklar på fortau. I dag finst det moglegheiter, men dei er uklare og lite praktiske. Når statsråden sjølv erkjenner at det ikkje finst eit normert skilt for forbod berre på fortau, og at kommunane ikkje har teke i bruk dagens ordning, viser det at det er eit behov for ei tydelegare regulering.

Kommunane må kunne prioritere tryggleiken til fotgjengarane, særleg i sentrumsområde med høgt konfliktnivå. Vi meiner òg at det er rimeleg at kommunane får lov til å krevje betaling frå utleigeaktørar for bruk av offentlege areal – på lik linje med andre næringsaktørar.

Til slutt: Aldersgrensa i dag er 12 år. Skadestatistikken viser at mange ungar skadar seg og har lite erfaring som trafikantar. Å vurdere å auke aldersgrensa til 15 år er eit viktig grep for å beskytte ungar og unge folk. Det er ikkje eit angrep på elsparkesykkelen som transportmiddel; det er ein nødvendig balanse mellom fridom og ansvar. Vi ønskjer framleis å ha elsparkesyklar i Noreg, men vi skal sikre at alle kan ferdast trygt på gateplan.

Oda Indgaard (MDG) []: Denne saken handler om den grunnleggende rettigheten om at folk skal få lov til å trives der de bor, og om å klare å skape trygge rom for alle som ferdes, enten de går, sykler, triller, kjører kollektivt eller velger elsparkesykkel.

De siste årene har vi sett en formidabel vekst i bruken av elsparkesykler. Det er noe som kan være praktisk ved korte turer i byen, det kan være et positivt bidrag til overgangen fra bilbruk, og det er noe som gir reduserte klimagassutslipp og mindre luftforurensing. Samtidig ser vi dessverre at altfor mange opplever konflikt og farlige situasjoner i møte med disse kjøretøyene.

Høyre og Fremskrittspartiet har i transport- og kommunikasjonskomiteen foreslått at regjeringen tydeliggjør kommunenes handlingsrom innenfor gjeldende lovverk. Det er et steg i riktig retning, men det er for svakt. Flere kommuner har tydelig signalisert at det mangler praktiske og juridiske hjemler for å beskytte fotgjengere i sentrumsgater og på fortau, der konfliktnivået er høyt. Derfor støtter vi i MDG forslaget om at kommunene må få klar hjemmel til å innføre skiltet forbud mot kjøring med elsparkesykkel på fortau når det er nødvendig for å ivareta myke trafikanters sikkerhet.

Dette handler ikke om å forby elsparkesykler. Det handler om å balansere rettigheter og ansvar og sikre at byrommet er tilgjengelig for alle: voksne, unger, eldre med rullatorer, bevegelseshemmede – de som ofte føler seg utrygge i møte med kjørende elsparkesykler.

I tillegg er det en kjensgjerning at altfor mange, helt unødvendig, har skadet seg alvorlig i forbindelse med bruk av elsparkesykler. Strammere regulering med tanke på opplæring og aldersgrense er derfor helt nødvendig. Syklene akselererer raskt og styrer raskt, og det er utfordrende for unger å operere dem uten tilstrekkelig trafikkopplæring.

Vedtakene vil gi virkemidler til å skape trygghet for de mest sårbare rundt oss og trygghet for at alle skal kunne ferdes fritt i sine egne gater, enten de går, sykler, trille eller kombinerer ulike grønne transportformer.

Vi i MDG ønsker at elsparkesykler skal være en del av tilbudet for bærekraftig mobilitet, men det må skje på måter som ikke undergraver tryggheten for dem som går og ferdes i byrommet. Derfor er det nødvendig å gi kommunene flere verktøy for bruk og regulering av sparkesykler, særlig på fortau, og jeg er glad for at det finnes en bred enighet på Stortinget om dette.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Elektriske sparkesykler har blitt en del av hverdagen i mange norske byer. De gir fleksibilitet og er et miljøvennlig transportalternativ. Men vi må også erkjenne at dagens situasjon skaper store utfordringer, spesielt for fotgjengere, eldre og personer med funksjonsnedsettelser.

Ulykkesstatistikken er bekymringsfull, og konfliktnivået på fortauene er høyt. Fortauene skal først og fremst være trygge for gående. Når 65 pst. av bevegelseshemmede føler seg utrygge i møte med elsparkesykler, og når halvparten opplever parkerte sparkesykler som et hinder, har vi et problem. Dette handler om trafikksikkerhet, men også om tilgjengelighet og likeverd.

Jeg har snakket med Kristelig Folkepartis representanter i Oslo og Kristiansand, og signalene de sender til meg, er at det må strammes inn. Kommunene trenger verktøy for å regulere bruken av elsparkesykler på fortau, og vi må sørge for at regelverket er klart og praktisk.

KrF støtter alle de seks forslagene som ligger på bordet.

  1. Vi mener det er helt nødvendig å heve kompetansen hos brukerne. Mange kjenner ikke reglene, og det øker risikoen.

  2. Vi må styrke håndhevingen av regelverket. Det hjelper lite med gode regler hvis de ikke følges.

  3. Vi må tydeliggjøre kommunenes handlingsrom. Kommunene må kunne ivareta fotgjengernes sikkerhet.

  4. Vi må gi kommunene hjemmel til å skilte forbud mot kjøring på fortau, spesielt i sentrumsområder med høyt konfliktnivå.

  5. Vi må vurdere høyere aldersgrense. Dagens grense på 12 år er for lav, og vi

må beskytte barn og unge.

  1. Vi må følge opp evalueringen av loven om utleie og vurdere gategrunnsleie. Det er rimelig at kommersielle aktører betaler for bruk av fellesskapets arealer.

Dette er ikke et spørsmål om å forby elsparkesykler. Det er et spørsmål om å regulere bruken på en måte som sikrer trygghet og framkommelighet for alle. Vi må ta hensyn til de mest sårbare trafikantene og sørge for at regelverket er tydelig, håndheves effektivt og gir rom for lokale tilpasninger.

KrF vil stemme for forslagene og bidra til et bredt flertall for en regulering som gjør byene våre tryggere og mer tilgjengelige.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg begynne med å si at i likhet med andre talere her mener jeg at elsparkesykkel er et veldig godt mobilitetstiltak i byene våre. Det fungerer godt, det er mange som bruker det, og det er stor nytte knyttet til det. La meg imidlertid også understreke at jeg ser kommunenes behov for å få effektive virkemidler for å håndtere økende ulykkestall og utfordringer knyttet til bruken av elsparkesykler, særlig i byområdene våre.

Statens vegvesen har nå, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, innført et normert underskilt som kommunene kan benytte på enkeltstrekninger og i soner. Det vil gjøre det enklere å skilte forbud mot kjøring med elsparkesykkel på fortau.

Ulykkesutviklingen knyttet til bruken av elsparkesykler er nå igjen blitt foruroligende. Ifølge skadestatistikken fra Oslo er det mange av ulykkene som involverer barn. Jeg har derfor bedt Statens vegvesen vurdere om det da kan være formålstjenlig å heve aldersgrensen.

Vi vet alle at klare regler og strenge sanksjoner ved brudd på disse reglene ikke er til stor hjelp om ikke regelverket også håndheves. Derfor er det behov for å øke kontrollene. Jeg har bedt Statens vegvesen utarbeide og følge opp en plan med konkrete mål for økt kontrollinnsats av de forholdene som Vegvesenet selv kan kontrollere. Planen skal også inneholde initiativ overfor politiet, med sikte på å gjennomføre konkrete felleskontroller i løpet av 2026.

Vi ser dessverre også økende bruk av elsparkesykler med ulovlig høy fart, som har spesielt høy ulykkesrisiko. Vi vil derfor vurdere mulighetene for å hindre salg av slike ulovlige elsparkesykler.

Vegvesenet vil også gjennomgå ulykkesstatistikken og oppdatere kunnskapsgrunnlaget knyttet til kjøring på fortau og vurdere behovet for ytterligere tiltak.

Det er i tillegg planlagt tiltak fra flere aktører for å øke kompetansen til brukerne av elsparkesykler, som flere har vært inne på her i debatten. Videre ser jeg at det er grunn til å følge opp forslaget fra evalueringen av loven om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn, og særlig da vurdere nærmere muligheten for såkalt gategrunnsleie.

Samlet sett er jeg enig i de forslagene som fremmes i innstillingen fra komiteen, både forslagene fra flertallet i komiteen og de tre mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og MDG. Jeg er, som nevnt, allerede i gang med oppfølgingen av disse.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg er glad for de tiltakene som statsråden nevner at han både har igangsatt og eventuelt vil gi mulighet til kommunene å igangsette. Det som bekymrer meg noe, og det som er grunnen til at Høyre nå ikke går inn for et forslag som setter f.eks. en 15 års aldersgrense, er at vi ikke helt vet konsekvensene. Vi vet jo at det da blir eldre førere, men vi kan ikke ha nasjonale regler og lover som baserer seg på storbyenes og litt mindre byers behov for å regulere. Man skal ikke så veldig langt utenfor Oslo sentrum – ikke lenger enn til min egen kommune – før det er ca. 6 km mellom Ski sentrum og Krogstad. Hvis vi setter en aldersgrense på 15 år, vil det si at barn som har begynt på ungdomsskolen, ikke kan bruke en elektrisk sparkesykkel for å komme seg inn på en trygg gang- og sykkelvei til Ski sentrum for å delta i fritidsaktiviteter.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg oppfattet ikke helt spørsmålet, men hvis vi går videre i den retningen som representanten begynte på, er det klart at det er elementer ved å gjøre endringer i aldersgrense som også kan være i den retningen, ikke sant. Derfor var det jo slik at på det tidspunktet vi satte 12 års aldersgrense, vurderte vi også de perspektivene som representanten er opptatt av. Men det vi nå ser, er en betydelig økning i ulykker hos denne aldersgruppen, altså de som 12 til 16 år. Derfor mener jeg det er riktig å se på det. Jeg sier ikke at vi skal, men jeg sier at vi må vurdere det, for det kan godt hende at det er et riktig grep. Det er selvfølgelig komplisert, for det vil alltid være sånn at ulykkesstatistikken viser en opphopning av ulykker der hvor det er stor bruk. Vi kan nesten ikke lage regler for aldersgrenser som er geografisk orientert. Det tror jeg representanten er enig med meg i.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Ja, det er akkurat det jeg er enig i, og da mener jeg at vi må ha en konsekvensvurdering av å sette en nasjonal grense på 15 år, dersom det viser seg å være svært hemmende for litt mer grisgrendte strøk enn de sentrale strøkene. Det er egentlig et veldig godt tidspunkt akkurat nå for å fortelle kommunene at nå kommer det nye underskilt, og at de nå kan ta i bruk reglene, både de som er der fra før, og vurdere å bruke de nye, for snøen ligger stort sett overalt, og det er mindre bruk av elsparkesykler, bortsett fra midt i Oslo sentrum. Så jeg har egentlig ikke noe spørsmål og vil bare takke for at statsråden var så kjapp til å ta i bruk den muligheten han har, for å sørge for at våre unger skal gå en trygg framtid i møte. Men statsråden kan få lov til å drodle litt rundt eldre, særlig menn, i Oslo sentrum, i full fart gjennom både fotgjengerfelt og det som måtte være – mot kjøreretningen, f.eks.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som voksen mann på 53 år kan jeg innrømme at vi har et «manneproblem» knyttet til trafikkatferd. Det ser vi jo også av totaltallene: 80 pst. av dødsulykkene er knyttet til menn. Vi ser det gjennomgående i en del ulykkesstatistikk. Men det vi snakker om her nå, er jo barn. Det jeg tror vi lett kan være enige om, er at når det gjelder barns atferd i trafikken og barns modenhet knyttet til å lese trafikkbildet, er det litt forskjell på å sette seg på en sykkel og å sette seg på en elsparkesykkel, som har en annen hastighet og et annet skadepotensial. Det er noe med barns umodenhet som jeg mener at vi i hvert fall må gjøre en grundig vurdering av, for vi skylder barna å sørge for at de har en så trafikksikker hverdag som overhodet mulig.

Oda Indgaard (MDG) []: Jeg er veldig glad for at statsråden allerede har tatt grep knyttet til flere kontroller for å sikre at reglene på dette feltet blir fulgt. Politiet har mange viktige oppgaver, så jeg har jo forståelse for at denne typen lovbrudd ikke alltid blir prioritert, selv om det er svært uheldig, også for dem som blir skadet av uvettig bruk.

Hva tenker statsråden om å åpne for at andre offentlig ansatte kan ta noen av disse mindre kontrolloppgavene, en bybetjent, f.eks., for slik å kunne øke politiets kapasitet knyttet til mer alvorlige lovbrudd i trafikken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er noe skeptisk til det. Det å håndheve loven vår er det offentlige tjenestemenn, primært i regi av politiet, som gjør. Det jeg har sagt, er at Vegvesenet kan følge opp deler av dette, for de har hjemmel til det. Så det å understreke tydelig overfor Vegvesenet at de må øke kontrollinnsatsen på dette, er det enkleste for meg å gjøre. Jeg må også ha dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og politiet om å få til samordnede kontroller. På det tidspunktet vi, fra regjeringen og Stortingets side, innførte strammere regler for promillekjøring, ble det gjort noen veldig grundige felleskontroller, særlig her i Oslo. Det hadde en veldig preventiv effekt. Så vi vet at den type kontroller kan bidra til at vi får riktig atferd. Det mener jeg vi må utforske videre.

Marit Vea (V) []: Takk til statsråden for at forslaget fra Venstre er blitt tatt imot på en seriøs og god måte, slik jeg oppfatter det. Takk også for det gode samarbeidet her på Stortinget som har fått fram noen gode forslag, som vi har fått et flertall for.

Jeg har lyst til å løfte en konkret problemstilling. Nå blir det adgang for kommunene til å skilte, og jeg er opptatt av at det skal være adgang til å skilte mer enn ett og ett fortau. For det som er problemet med den reguleringen som har vært, er at man har hatt adgang til å sette opp et skilt på en bitte liten strekning. Det er veldig lite hensiktsmessig, og spesielt hvis vi snakker om framkommelighet. Så jeg har bare behov for å få en forsikring om at det vil bli mulighet til å skilte på en hensiktsmessig måte, der færre skilt kan dekke et større område.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er et fagspørsmål som går langt inn i Vegvesenets manualer og slikt, men man må jo sørge for å få fornuftig bruk av dette. Det kan jo ikke være sånn at det skal være skilt på enhver veistump, for å si det sånn, så vi må finne et balansepunkt her. Vi kan heller ikke gå i retning av å lage lokale vedtekter med f.eks. forbud i en by, for skilting må til for at man skal få riktig atferd. Men man kan kanskje tenke seg soner som kan være omfattet av forbud. Og nå vil man da få underskilt på plass, noe som gjør at man kan bruke det verktøyet. Jeg ser dilemmaene hvis man skulle få et skilt på hvert hjørne, men skilting er jo det som faktisk må til for å endre atferden til trafikanter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at utviklingen i antallet ulykker med elsparkesykler er bekymringsfull, og noe vi må ta på alvor. Det er klart at når mennesker blir skadet i trafikken, skal vi ta det skikkelig på alvor. Nettopp derfor er Fremskrittspartiet opptatt av å finne treffsikre tiltak som faktisk virker, ikke løsninger som først og fremst ser mest handlekraftig ut på papiret.

Så er jeg glad når statsråden faktisk svarer opp noen av disse spørsmålene. Jeg ble litt overrasket over at Venstre, som jeg trodde var et parti som var opptatt av frihet, altså har blitt et formynderparti som ønsker mest mulig styring. MDG ønsker at vi skal sørge for at enda flere skal kontrollere. Jeg ønsker ikke at flere skal kontrollere, men jeg ønsker at de som har ansvaret, faktisk skal ta det. Det er altså slik at politiet kan stå der, og man har sett politiet stå og se på noen som kommer kjørende med en elsparkesykkel, og som bryter omtrent alle trafikkreglene. Da burde man gripe inn, det er det man faktisk skal gjøre. Jeg er sikker på at hvis man gjør det, kommer dette til å ta slutt. Utfordringene er at det omtrent ikke har vært noen kontroller i det hele tatt. Det er der mye av utfordringen er.

Så står partier her på denne talerstolen og sier at vi ikke skal ha forbud, vi skal bare øke aldersgrensen til 15 år. Ja, for dem som er fra 12 år til 15 år, betyr det et forbud enten man liker det eller ikke. Man ønsker å utvide muligheten til å forby folk å kunne bruke dette transportmiddelet på en effektiv og god måte. Og så er vi helt enig i at vi må bli flinkere på god informasjon – at man skal vite hvordan man skal oppføre seg. Man skal oppføre seg ordentlig i trafikken, på samme måte som en 12-åring kan sette seg på en vanlig elsykkel – ikke på en elsparkesykkel som vi snakker om her, men en elsykkel – og kjøre som bare det, selv om man er 12–13 år. Man framstår som man er handlingsorientert, men det er jo ikke veldig handlingsorientert hvis man ikke sørger for det – jeg er glad for at statsråden sier at dette nå skal følges opp, slik at vi får gjort noe med dem som kjører galt. Jeg tror at med kontroller kommer det til å skje noe veldig fort. Derfor er vi også tydelige på og har fremmet forslaget om at vi ønsker at det skal bli mer informasjon og bedre opplæring.

Og så er jeg helt enig – jeg tror også mye av utfordringen ikke nødvendigvis er 12–15-åringene. Selv om vi dessverre ser at det er flere i den gruppen som blir skadet, er det ofte de som er litt yngre enn meg – jeg kjører ikke elsparkesykkel, i hvert fall ikke veldig ofte. Det er viktig. Jeg synes det er rart at vi har partier som egentlig er mest opptatt av regulering, forbud og å gjøre det vanskelig, istedenfor å se mulighetene og potensialene. Man kan med teknologi, og jeg er teknologioptimist, faktisk sørge for og fikse løsninger som gjør at man kan sette ned farten på elsparkesyklene når de kommer inn i områder hvor det er viktig å ta hensyn til andre trafikanter. Alle skal ta hensyn, det sier vegtrafikkloven. Derfor må man sørge for å følge opp vegtrafikkloven.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Noen ganger lurer jeg på om representanten Hoksrud tror at jo høyere volum i denne salen, desto mer gjennomslag. Det tror ikke jeg.

Her har representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre holdt veldig engasjerte innlegg om trafikkulykker, men de er ikke med på å regulere dette, slik at vi kan unngå de trafikkulykkene. Det synes jeg er litt interessant.

Og så synes jeg også det er veldig interessant at representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet er veldig fornøyd med statsrådens svar, veldig fornøyd med at statsråden svarer ut, og veldig fornøyd med at statsråden er perfekt. Hvis det er linjen, ser jeg fram til et veldig godt samarbeid resten av denne stortingsperioden. For vi lytter også til statsråden, men andre folk vi lytter til, er byrådet i Oslo, Kristelig Folkeparti i Kristiansand, Høyre i Bergen – dem har vi lyttet til. Og så har vi kommet sammen, snakket sammen, formulert dette ut ifra lokale behov. Kanskje en av dem som gjorde mest inntrykk på meg, er legevakten i Oslo – hvordan de ser at liberaliseringen har ført til flere ulykker, men ikke mer regulering. Så vi har snakket sammen. De aller fleste partier har snakket sammen og funnet løsninger sammen, og slik har vi jobbet det fram.

Jeg skulle ønske, eller jeg skal ikke si dette i fortid: I voteringen på tirsdag håper jeg alle har lyst til å tenke litt på dette. For de aller fleste utenom aldersgrensen handler ikke noe av dette om pålegg. Dette handler om å styrke den lokale kommunale verktøykassen. Det er ingen som får pålegg her, alle får muligheter og verktøy til å vurdere hva som er riktig i egen by.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kø og kaos og forbod – å gjere det vanskeleg er på ein måte medisinen til dagens regjering og Arbeidarpartiet på alle område. Ein trudde ein skulle få det betre i byen og mindre kaos gjennom å stengje kollektivfelt og vegar osv., men det er vorte stikk motsett. Det er vorte mykje, mykje verre. No skal ein igjen ha forbod og påbod og elsparkesyklane ut av gangfeltet. Då lurar eg på: Vert det færre ulykker eller færre farlege situasjonar om alle dei elsparkesyklane som fer i alle himmelretningar, berre skal vere i vegbanen? Eg vil ikkje ha dei i vegbanen. Eg vil ha dei spreidde sånn som i dag, for då får ein ei fordeling av det.

Det er heilt rett, det representanten Hoksrud sa. Det er irriterande for ein kar frå hutiheiti i dag å kome ned til Oslo og stå og prate med politiet og sjå på at både syklistar og elsparkesyklistar fer som villmenn gjennom sentrum. Vi som er bilistar, skal få høgare bøtesatsar, og politiet spring etter oss for alt mogleg, men for dei som kjem på sparkesykkel eller sykkel, er det fritt fram til å gjere akkurat det ein vil. Det er jo det som er problemet. Det er der ulykkene skjer. Det er jo det som skjer. Det vert jo ikkje betre av å putte alt inn i vegbanen, der desse elsparkesyklane er betydeleg mindre rusta til å møte ein bil, for å seie det slik.

Eg ser så mykje gale. Eg køyrer bil 1 100 km per veke. Eg ser så mykje galskap på vegane. Dei kjem med kondomdrakt – og som statsråden sa, er det gjerne 50-åringar – og rasar gjennom kryssa i feil retning og på raudt, og politiet står og ser på. Politiet må begynne å gjere jobben sin, og då er det ikkje påbod som skal til. Det er ikkje forbod som skal til. Det er haldningsarbeid og haldningsskapande verksemd som må til, og politiet må begynne å funke – når ein på liv og død skal ha sparkesyklar og syklar i fri dressur i alle byar.

Eg må innrømme noko. I dag då eg vakna, såg eg det var masse snø ute, altså i Oslo-forstand – det er jo ikkje mange centimeterane – men det er ikkje berre ulemper med mykje snø. Det er også ein veldig stor fordel. Eg såg ikkje ein einaste sparkesykkel og ikkje ein sykkel heller, så det er ikkje så gale at det snøar litt i ny og ne.

Bård Hoksrud (FrP) []: Til representanten Gunaratnam: Jeg kommer nok til å snakke høyt fortsatt, uansett hvor mange ganger hun prøver å få meg til å redusere lydnivået. For meg handler det om at dette er viktig.

Representanten Gunaratnam sier at dette ikke handler om å regulere, men at det handler om å gi verktøykasser til kommunene. I sitt svar sier statsråden at man har verktøyene, og at det er noen ting man gjøre noe med, men at man i utgangspunktet altså har de verktøyene man trenger. Det er nesten litt morsomt å se. Først skriver statsråden svaret sitt, og så er han plutselig ute i en pressekonferanse og forteller at nå skal man virkelig handle her, man skal gjøre noe, fordi det verktøyet som ligger der, ikke er godt nok. Samtidig er det tydeligvis litt forskjell fra kommune til kommune, men det er kanskje ikke så lett for alle å se det.

Jeg oppfatter det sånn at noen av partiene som støtter forslaget om å vurdere å utvide aldersgrensen til 15 år, har stått på denne talerstolen og sagt at de egentlig vil ha 15 år, sånn at det egentlig er for å få et flertall at man er enig om at man skal vurdere det. Samtidig har man sannsynligvis til hensikt å gjøre det. Det er det som er forutsetningen når man fatter dette vedtaket. Da må man slutte å late som om man ikke ønsker å gjøre dette, for det er det som er realiteten i det.

Statsråden, som jo ikke står bak forslaget – det er partiene her i Stortinget som går inn for det – sier at han skal vurdere å se på det. Det er også en del negative sider ved å gjøre det.

Jeg er veldig enig med representanten Sve: Jeg tror at vi kommer til å diskutere dette om noen år også, når vi har puttet alle disse elsparkesyklene ut i veibanen. Jeg er vel en av dem på huset som kjører stort sett hver dag i denne byen, og jeg ser mye vill kjøring med elsparkesykkel, men jeg ser jammen meg mye vill kjøring med sykkel også. Det er bare tilfeldigheter og flaks som gjør at det går bra.

Jeg er enig i at man kan gjøre grep, og det er vi positive til. Det er hodene til dem som står oppå elsparkesyklene, eller som sitter på syklene eller i bilene, som man må sørge for at har de gode holdningene og er bevisst på at når man er i trafikken, skal man forholde seg til de andre trafikantene og oppføre seg. Det er det som er viktig, og det er der Fremskrittspartiet er litt forskjellig fra de andre som alltid roper på mer regulering, mer forbud, mer påbud osv. for å løse alle problemer. Jeg tror ikke det løser dette problemet. Det betyr kanskje bare at noen kommer til å kjøpe seg en elsparkesykkel selv. Nå er det i hvert fall sånn at det er de kommersielle som er de store, og det betyr også at de kan komme med god informasjon når man f.eks. skal leie, og ha litt mer kontroll på det. Det er bedre enn at folk bare går bort og kjøper en elsparkesykkel selv og kjører rundt uten å ta hensyn, og kanskje bryter lovverket. Hvis ikke det blir fulgt opp, er det fortsatt mange av de samme utfordringene vi står midt oppe i.

Marit Vea (V) []: Det er mange som forsøker å snakke på vegne av byene. Som en politiker som nylig var med og styrte en by, kan jeg si at i Oslo har vi ikke de verktøyene vi trenger. Det er derfor Venstre har fremmet dette forslaget.

Jeg synes det er interessant med et parti som ofte liksom med stolthet sier at de snakker på vegne av folket. I Oslo er det titusenvis av mennesker som engasjerer seg for å få mer trygghet for fotgjengerne på fortau. Det er dem vi snakker for i denne salen, de som føler seg utrygge i bybildet. Alle her er enige om at det er en plass for elsparkesykkelen, men vi må ta hensyn til hverandre.

Det fører meg over til et annet poeng, for det ble sagt her at det nesten føles farlig å ferdes inne i byen med bil. Da har jeg bare lyst til å komme med litt fakta. 83 pst. av dem som ferdes i byen, reiser kollektivt, sykler eller går. I sentrum er bilen en gjest – sånn er det – fordi det store flertallet ferdes som myke trafikanter eller kollektivt. Det handler ikke om at vi i Oslo ikke liker biler, eller at vi skal være slemme med dem som kjører bil. Det er ikke det det dreier seg om.

Hvis vi skal fylle denne byen med flere biler, kommer ingen fram, verken dem som er glad i å kjøre bilen sin – som skal inn i stortingsgarasjen her – de som skal kjøre taxi, de som har HC-kort, eller de som skal frakte varene våre. For at de skal komme fram, er vi helt avhengige av at folk føler seg trygge som syklister og fotgjengere, og også som elsparkesyklister.

Ett poeng til: Det ble sagt at det var så farlig med alle disse syklistene som bryter reglene. Da har jeg bare lyst til å påpeke at de mest alvorlige ulykkene våre stort sett skjer fordi det er bilistene som bryter vikepliktreglene for syklister. Det er ikke sånn at syklister flyr rundt og skaper forferdelige situasjoner for bilister. Når man er fører av et tungt kjøretøy, bærer man et særlig stort ansvar.

Selvfølgelig har alle trafikanter i Oslo et ansvar for å ta hensyn til hverandre, og vi trenger at politiet følger opp, og at de er ute og sørger for at det får konsekvenser når folk bryter trafikkreglene, helt uavhengig av hvilket kjøretøy de benytter. Der er vi helt enige.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har et behov for å karikere oss som ønsker å gjøre noen regulatoriske grep: at vi er reguleringsivrige, og at vi bare går i den retningen. Jeg kunne jo da falle for fristelsen til å omtale Fremskrittspartiet som noen som aldri vil regulere noe som helst, men vil ha fullstendig frislipp og at alt bare skal skure og gå. Det ville heller ikke være en helt riktig beskrivelse.

Det er nå i hvert fall slik at på det tidspunktet vi tiltrådte, var det behov for å gjøre regulatoriske grep. Vi innførte regler for promillegrense for elsparkesykler. Det var helt uregulert – dypt problematisk. Det var også ganske tøffe straffer for det. Så den beskrivelsen om at det ikke er noe regelverk og ikke noe som følges opp, er heller ikke riktig. Det var jo ganske store avisoverskrifter om de første som ble tatt, og som fikk ganske strenge straffer. Vi gjorde også grep når det gjelder forsikringsplikt, som er veldig viktig for at vi som innbyggere skal være trygge hvis det skjer uhell og ulykker. Det var heller ikke regulert på det tidspunktet. Vi innførte hjelmpåbud for dem under 12 år, for å beskytte ungene våre. Det var heller ikke regulert på det tidspunktet. Vi innførte da også 12-årsgrense. Alt dette gjorde vi ikke for å være slemme mot noen. Vi gjorde det fordi vi ønsket å øke sikkerheten og øke muligheten for at vi skulle ha et trygt trafikkbilde i byene våre, og at folk ikke skulle bli skadet.

Min forgjenger innførte de reglene som handler om utleie og det å styre antallet elsparkesykler. Dette er bare et eksempel på at man har måttet gjøre regulatoriske tiltak fordi dette ble et veldig populært fenomen, og et veldig nyttig fenomen, men som også hadde sine nedsider og sine farepotensial og skadepotensial. Det er jo slik vi ofte styrer samfunnet vårt, at vi regulerer når det er behov for det, for å sørge for at vi ikke skader oss og ikke får for høy ulykkesstatistikk. Det er helt normal atferd i Stortinget.

Oda Indgaard (MDG) []: Dersom representanten Sve fra hutaheiti hadde forsøkt å sette seg på en sykkel i Oslo, ville han sett fordelen ved å skille, ved å satse på sykkelinfrastruktur. Jeg kan love representanten at selv om man er distriktsrepresentant, som jeg selv også er, er det mulig å teste ut det å sykle i by, og det kan også være en fordel før man kritiserer denne infrastrukturen.

Når det er mulig å skille myke fotgjengere fra syklister og å skille syklister fra bilister, er det faktisk en veldig stor fordel for alle de tre gruppene, men fordi det fremdeles mangler en god del strekninger i Oslo hvor det er trygt – eller i andre byer, som kanskje ikke har kommet like langt som Oslo – er det fornuftig at kommunen kan se an hvor det er smart å forby elsparkesyklister på fortau, og hvor det fremdeles kan være smart at elsparkesyklister får bruke fortau.

Så er jeg glad for at representanten Hoksrud anerkjenner at det er hodene som kjører, som er det viktigste for trafikksikkerheten. Jeg håper representanten også husker det neste gang vi skal diskutere hvor store motorveier vi må ha for at ingen skal dø i trafikken. Vi har fått veldig urovekkende data på dødsfall i trafikken blant unge trafikanter. Da gjelder det lett motorsykkel. Det er sånn at hjernen trenger modning for å kunne håndtere trafikkbildet, og en elsparkesykkel som akselererer så raskt, og som har så brå svingradius, er utrolig krevende for unge folk å håndtere. Alle barn i Norge fortjener å ikke ødelegge seg for livet i frihetens navn.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er noko som heiter å prate mot betre vitende. Det gjorde faktisk representanten Indgaard angåande påstanden om at underteikna ikkje syklar i Oslo. Det har eg faktisk gjort ganske ofte, for i Oslo køyrer eg ikkje bil. Om nokon trur at eg køyrer bil frå Grønnegata til Stortinget, gjer eg ikkje det. Eg går eller syklar. Så det var det ein kallar total skivebom – og det er NM i skyting neste veke i Lillehammer, og eg har skote der, så eg trur eg kan seie det sånn.

Alt dreier seg om å sjå verda for det han er, og det prøver eg å gjere; eg prøver å sjå kva som er viktig i forhold til trafikkbildet, både i by og land. Eg er ikkje ueinig med statsråden som seier at reguleringar er viktig i mange samanhengar. Reguleringar er viktig, både på veg og for bil og sykkel, og kva det måtte vere, men det saka gjeld no, er om ei regulering, eit forbod, der ein tek vekk sparkesyklane frå eit litt meir spreidd bruksområde til å putte dei inn berre saman med bilane, er eit tiltak som vil forbetre forholda og gje mindre ulukker. Eg trur ikkje det. Eg trur det stikk motsette vil skje.

Det høyrest ut som bilistane er eit problem for Venstre-representanten frå Oslo. Eg har jobba med samferdsel i 30 år i alle samanhengar. Vi har òg byar i Møre og Romsdal, og sjølvsagt er det annleis enn i Oslo. Men bilen er ikkje eit problem. Bilen er ein del av løysinga – i lag med sykkel, gonge og kollektiv. Det er vårt poeng i FrP. Det som er utgangspunktet, er at det heile tida er eit angrep på bilen. Viss eg hadde køyrt i Oslo og berre skulle halde meg til trafikkreglane for å køyre bil, hadde eg kome til å køyre over mange sparkesyklar og syklar, fordi eg gong etter gong måtte stoppe for ikkje «å flate ut» ein trøsykkel eller ein sparkesykkel. Det er det både Bård Hoksrud og eg seier: Reguleringar er greitt, men forbod er ikkje alltid det som gjeld.

Ein må inn, og så må ein sørgje for at bilistane, syklistane og sparkesyklistane følgjer regelverket som er i dag, og følgjer dei reguleringane som statsråden snakka om. Det hjelper ikkje å kome med nye reguleringar viss ein ikkje følgjer opp dei reguleringane som allereie eksisterer. Det er det vi meiner. Ein løyser ikkje eit problem med å skape nye problem. Ein løyser ikkje eit problem med å ha endå fleire reguleringar som ikkje blir følgt opp. Å følgje opp dei reguleringane som finst, burde vere statsrådens oppgåve, ikkje å kome med fleire påbod. Det er vårt poeng. Og så er det lurt å sjekke fakta, som Indgaard ikkje hadde gjort, før ein uttalar seg om ting.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg skal prøve å ikke holde dette gående.

Det er en teknikk eller strategi som Fremskrittspartiet bruker, som jeg synes er litt farlig, og det er å ta opp at noe er blitt sagt eller gjort som ikke er blitt sagt eller gjort. Ingen av forslagene handler om påbud. Ingen av forslagene handler om forbud. Så man må slutte å si det.

Representanten Bård Hoksrud sa at jeg snakket om at dette ikke var en regulering. Det er nettopp det det er. Det er en regulering. Det viktigste med den reguleringen er at vi gir kommunene flere verktøy, og så får kommunene bestemme selv. Det mener vi er riktig, både i henhold til utfordringsbildet, og også av hensyn til by og land.

Til slutt, til representanten Frank Sve: Hovedsaken i Avisa Oslo i dag er alle sparkesyklene som ligger i hauger og står i veien for at folk skal komme seg fram. Det er hovedsaken. Så fordommene om at snøen kommer og sparkesyklene er borte, stemmer ikke. Det er en faktisk utfordring som leverandørene ikke tar ansvar for. Det må vi ta ansvar for. Da må vi regulere etter behov. Da må vi komme med tiltak som hjelper våre kommuner, så de kan sørge for at det er trygt.

Jeg mener igjen at vi har gjort et veldig godt og grundig arbeid her som kommer til å få flertall på tirsdag. Vi har lyttet til Venstre i Oslo. Vi har lyttet til Høyre i Bergen. Vi har lyttet til KrF i Kristiansand. Vi har lyttet til samtlige partier, og den unisone tilbakemeldingen er: Vi trenger flere virkemidler. Og så kan vi alltids ta en tur sammen til legevakta og høre hva de tenker om hva som skjer når vi ikke gjør de nødvendige reguleringene.

Takk for debatten, og jeg lover å ikke tegne meg igjen, uansett hva andre skulle gjøre.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg klarte ikke å dy meg etter foregående taler. Det er ikke et forbud når vi egentlig skal forby – eller i hvert fall ønsker å få vurdert å forby – muligheten de som er mellom 12 og 15 år, har til å få lov til å kjøre med elsparkesykkel? For meg er det det man ønsker. Man har kanskje litt vanskelig for det, men det er bare å lese forslaget om at man altså ber om å få det vurdert.

Representanten Vea fra Venstre sa at bilen er gjesten her. Ja, det er ikke tvil om at når MDG og nå Venstre er med og styrer denne byen her, ser man at det er en kamp for å gjøre det mest mulig vanskelig for den gjesten å komme seg fram, for å sørge for at de som slipper ut fossile utslipp, slipper ut mindre, osv., men det er jo ikke det som skjer. Realiteten er at man gjør det mest mulig vanskelig for bilistene – de skal stå mest mulig i kø for å gjøre det mest mulig trøblete på noen av disse veiene. Jeg kan ta med meg representantene Vea og Gunaratnam og reise rundt, så kan jeg vise dem hvor håpløst det har blitt å kjøre bil i denne byen her, for dem som må det.

Mats Henriksen (FrP) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe mer i denne saken, men representanten Gunaratnam har en tendens til å engasjere oss i FrP, så da måtte jeg tegne meg likevel.

Representanten Gunaratnam snakker om at det ikke er påbud og forbud det handler om, men i forslaget fra flertallet ber man regjeringen om å fremme forslag om eller endre forskriften som gir kommunen nødvendige hjemler til å regulere elektriske sparkesykler på fortau. Hvis man da skal gi nye hjemler eller innføre nye forskrifter som ikke er påbud eller forbud, hva er det egentlig man ber om da? Hvis intensjonen til Arbeiderpartiet er ikke å ha flere påbud eller forbud, vil jeg anbefale å støtte Fremskrittspartiet og Høyres forslag, der man ber regjeringen tydeliggjøre kommunenes handlingsrom til å ivareta fotgjengernes sikkerhet innenfor gjeldende lovverk.

Jeg mener at innlegget til representanten Gunaratnam viser litt av det som er problemet. I det eksempelet hun viser til, med vinter og sparkesykler, blir det sagt at vi må innføre nye hjemler for å få bort sparkesyklene fra vinterføre, men Trondheim kommune har klart dette bra. Trondheim kommune har gått i dialog med utleierne og har fått vinterstenging av elsparkesyklene, så det er et handlingsrom.

Dette er hele problemet: Man har ulike forståelser i de ulike kommunene. Hvis Arbeiderpartiet faktisk mener at dette ikke handler om påbud eller forbud, men handler om å vise hvilket handlingsrom man faktisk har innenfor regelverket, vil jeg spille ballen tilbake til Gunaratnam, som ber oss i FrP om å revurdere hva vi stemmer på tirsdag. Jeg vil be Arbeiderpartiet revurdere hva de stemmer for på tirsdag, for jeg mener Fremskrittspartiets forslag er et mye bedre forslag enn det flertallet legger fram.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se tirsdag 13. januar
Forrige kapittel
Neste kapittel