Sylvi Listhaug (FrP) [10:39:45]: Godt nytt år!

Jeg har registrert i julen at representanten Brenna var ute og sa at venstresiden må skjerpe seg litt i innvandringspolitikken. Jeg er glad for at stadig flere erkjenner at det Fremskrittspartiet har sagt i mange, mange tiår, har vært riktig. Men representanten Brenna og Arbeiderpartiet er ikke avhengig av resten av venstresiden for å stramme inn innvandringspolitikken. Vi har faktisk rent flertall – Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. I dag legges det fram et forslag om en utvisningsreform, der vi ønsker å samarbeide med Danmark, et forslag som er tydelig på at uansett hvilket oppholdsgrunnlag man har i Norge, skal man sendes ut dersom man begår alvorlig kriminalitet. Mitt spørsmål er: Kommer Arbeiderpartiet til å støtte Fremskrittspartiets forslag?

Tonje Brenna (A) [10:40:48]: Arbeiderpartiet har alltid strammet inn innvandringspolitikken når det har vært nødvendig. Også når vi ikke har vært avhengig f.eks. av Fremskrittspartiet for å få det til, har vi tilpasset oss den situasjonen vi er i. Det har vi gjort tidligere når vi har styrt, og det gjør vi også nå.

Det viktige er at folk opplever at vi har kontroll på grensene, at vi ikke tar imot flere enn vi kan integrere, at livet ditt og mitt ikke blir dårligere fordi vi kunne komme i en situasjon hvor nabolag endrer seg for raskt, eller hvor vi ikke klarer å lære folk norsk og holde dem i arbeid. Det er målet for Arbeiderpartiets innvandringspolitikk, en streng, kontrollert og bærekraftig innvandring på rett nivå for Norge. Jeg tror representanten Listhaug er fullt klar over at når man legger inn et forslag et øyeblikk for denne debatten begynner, så har ikke undertegnede lest forslagene, så jeg synes det er vanskelig å spå på stående fot om det er gode ideer blant de forslagene Fremskrittspartiet har levert inn. Men jeg lover at vi skal lese forslagene, sette oss nøye inn i dem og vurdere om de bidrar til å nå våre mål, som er en rettferdig, streng og bærekraftig innvandring til Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:41:50]: Jeg hører man sier at Arbeiderpartiet alltid har strammet inn. Sannheten er at Arbeiderpartiet alltid har vinglet i innvandringspolitikken. Mange husker kanskje statsministerens invitasjon i 2015, der man ønsket 10 000 syrere til Norge, og det kom 30 000 og skapte et problem for oss. Jeg hører man ikke kan ta stilling til et forslag her, men det må kunne gå an å gi tilbakemelding på disse prinsippene, for det vi snakker om, er at vi ønsker å sende ut kriminelle som har voldtatt, som har begått alvorlig kriminalitet – voldshandlinger som har vist at de er en fare for lovlydige borgere i Norge. Jeg mener at det burde vært en smal sak for Arbeiderpartiet her å kunne gi til kjenne om man er enig i at de som begår kriminalitet, skal ut av Norge – vi skal trygge samfunnet, ikke ivareta disse – og at vi kan få et svar på det her og nå.

Tonje Brenna (A) [10:42:55]: Det står helt klart i regjeringens plan for Norge – som jeg legger til grunn at representanten har lest før en debatt om redegjørelsen om regjeringens plan for Norge – at vi skal styrke returarbeidet, både med tanke på hvordan vi kan utvise dem som har begått eller står i fare for å begå kriminelle handlinger i Norge, og også med tanke på hvor viktig returarbeidet i seg selv er. For i det øyeblikket det blir sådd tvil knyttet til at de som ikke har krav på opphold, blir værende i landet, eller knyttet til om vi håndhever de beslutninger som er tatt om mennesker som skal vises ut fra Norge, da har vi trøbbel. Ambisjonen er helt klar fra vår side. Vi skal ha en streng, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk til Norge. Den som har fått avslag på opphold, skal ut av landet, returarbeidet skal styrkes, og vi skal også skjerpe vilkårene for familiegjenforening og for dem som står i fare for å begå kriminelle handlinger, eller hvor det er grunn til mistanke om at man kommer til å begå kriminalitet. Så på overskriftsnivå høres det ut som om ambisjonene er de samme, men livet har lært meg at det er lurt å lese Fremskrittspartiets forslag før en sier seg enig eller ikke.

Henrik Asheim (H) [10:44:06]: Det er helt riktig at vi i dag debatterer en plan for Norge, men Norge og nordmenn lever ikke i en plan. De lever i en hverdag hvor de opplever ulike utfordringer. En av de utfordringene er at ute i kommunene de bor i, opplever de nå at det er store utfordringer med å få tak i arbeidskraft, og også å ha nok ressurser til eldreomsorg, til skole, man skal bosette mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge, og det går utover hverdagsvelferden som veldig mange opplever.

Dette er ikke en debatt om budsjettforliket, men om Arbeiderpartiets plan for Norge, og dermed også Arbeiderpartiets budsjettforslag. Noe av det representanten Brenna gjorde seg bemerket med da budsjettforslaget kom, var at hun mente kommunene ikke trengte mer penger. De burde prioritere tøffere. Den samme regjeringen og det samme flertallet som altså øste ut enda mer penger fra staten, mener at kommunene skal prioritere tøffere, der hvor Høyre har foreslått å flytte både makt og penger fra staten og ned til kommunene.

Hvorfor mener representanten Brenna det ikke er nødvendig å øke kommunenes rammer?

Tonje Brenna (A) [10:45:10]: Jeg er glad for at jeg får spørsmålet her, fordi det var jo morsomt da Høyre organiserte hele partiet sitt i en kampanje mot et sitat som ikke var korrekt gjengitt fra undertegnede. Det jeg sa, var at penger alene løser ikke kommunenes utfordringer.

Vi trenger mer penger til kommunene. Derfor har budsjettforliket styrket kommuneøkonomien med over 8 mrd. kr, men vi trenger også å organisere arbeidet i kommunene bedre, fordi vi mangler fagfolk og fordi – til dels, og det tror jeg representanten Asheim er enig i – en del områder er for stramt og detaljert regulert og fritar kommunene muligheter til å løse oppgavene på best mulig måte for sin egen befolkning.

Jeg er glad for at vi har en kommunekommisjon, som kommer til å komme med forslag til hvordan vi kan organisere dette bedre i kommunene. Jeg er glad for at helseministeren jobber med planer for å rekruttere og beholde mer helsepersonell, og at vi nå ser økte søkertall til lærerutdanningen. Og jeg er glad for at vi gjør det vi kan for å styrke velferden for folk rundt omkring i kommunene langs flere linjer. Det trengs, for vi er helt avhengig av at folk i hele landet opplever å kunne leve et trygt og godt liv uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Lars Haltbrekken (SV) [10:46:25]: I går kom Meteorologisk institutt med en nedslående rekord: 2025 var det varmeste året noensinne siden vi begynte å ta temperaturen på kloden.

Over hele verden ser vi klare tegn på at klimakrisen ikke er et mørkt framtidsmareritt, klimakrisen skjer her og nå. Områder som var tørre, har blitt tørrere. Områder som var bløte, har blitt bløtere. På Svalbard smelter tundraen, med de ukontrollerte utslippene av klimagasser som det medfører.

Når situasjonen er så alvorlig, hadde vi forventet økt innsats fra regjeringen for å kutte utslippene. Men, nei – innsatsen svekkes. Før valget i fjor høst var klimasaken en av fem hovedsaker for Arbeiderpartiet. I planen for Norge er klimakampen henvist til noen selvsagte setninger et stykke ut i dokumentet og ikke et av de fem hovedområdene.

Spørsmålet mitt er: Er det fortsatt et av de fem viktigste områdene for Arbeiderpartiet å nå våre klimamål? Hvis ja, hvorfor er det ikke et av de fem hovedområdene i planen for Norge?

Tonje Brenna (A) [10:47:36]: Klima og miljø må være rammen rundt all politikk. Det gjelder når vi diskuterer plan for Norge, det gjelder når vi lager budsjetter, det gjelder også når vi forhandler budsjetter sammen med SV, som skal ha all mulig honnør for å stå på for klima og miljø både i de store sakene og små sakene.

Jeg er glad for at vi er enige om mange store og viktige grep på klimaområdet, som går sammen med det faktiske hensynet vi også må ta, nemlig at Europa og verden trenger energi, olje og gass, som Norge er en viktig leverandør av. Dette må vi få til å henge sammen.

Jeg er glad for at vi sammen gir bistand til deler av verden som bl.a. har stor energimangel, som vi sammen med SV i våre budsjetter er enige om at trenger bistand. Jeg er glad for at vi er enige om en omstillingskommisjon, som skal forberede Norge på den framtiden vi vet kommer til både å måtte og ville være mer fornybar og mindre avhengig av fossil energi. Jeg er glad for at vi sammen på ulike områder jobber med alt fra skogvern til bedre ordninger gjennom Enova for å få utslippene ned. Vi må klare å omstille oss på en rettferdig måte til en mer fornybar framtid.

Sofie Marhaug (R) [10:48:51]: I regjeringens plan for Norge skriver Arbeiderpartiet at de skal «sikre mer tilgjengelig regnekraft». Dette er som kjent kodeord for enda flere datasentre i Norge. Norge prosesserer allerede mer data enn vi forbruker, og i fjor så vi en dobling av kraftforbruket til datasentre samtidig som nettkøen vokste seg rekordlang av til dels samme årsak. Å gi bort den verdifulle naturressursen som vannkraften i virkeligheten er, på billigsalg til internasjonale tekgiganter, er en dårlig plan for Norge.

Derfor lurer jeg på hvorfor ikke Arbeiderpartiet henter inspirasjon fra sin egen stolte historie med kontroll over naturressursene og setter i gang arbeidet med å begrense og regulere tekoligarkene f.eks. med et konsesjonssystem for datasentre.

Tonje Brenna (A) [10:49:56]: Norge trenger mer regnekraft. Norge trenger mer kraft, og Norge trenger mer ren kraft. Vi må både klare å legge en plan for hvordan vi får tak i den regnekraften, bygger ut mer kraft, forsterker det kraftsystemet vi har, sørger for at vi får mer nett, bruker mer enøk og foretar flere ulike grep for at vi får tilgangen på den kraften vi trenger.

Noen datasentre vil vi ha i dette landet, rett og slett fordi Norge trenger en del av de sentrene. Så er jeg enig med dem som er frustrert, for det beslaglegger store areal, det tar mye kraft, det er ikke nødvendigvis slik at det er veldig mange arbeidsplasser heller. Nettopp derfor har digitaliseringsministeren signalisert at dette må vi ha bedre planer for. Vi skal ikke ukritisk sørge for at det bygges datasentre på enhver knaus i dette landet. Vi skal gjøre dette på en måte som er bra for at vi får tilgang på den kraften og den regnekraften vi trenger og som samtidig tar hensyn til areal, men det er krevende balanseganger som settes opp mot hverandre, f.eks. når vi diskuterer hvordan vi skal regulere det.

Trond Giske (A) [11:01:17]: Arbeiderpartiet er stolt av Norge, og av at det er et av verdens beste land å bo i. Noe av det som gjør oss stolte, er at vi har en skole som gir alle unger en likeverdig sjanse i livet. Om du har vokst opp i et hjem med sykdom, fattigdom eller omsorgssvikt, skal du vite at du kommer til den samme skolen som legedatteren eller direktørsønnen. Her møtes muslimer og kristne, fattige og rike, de som er skoleflinke og de som er bedre i det praktiske. Vi skaper et fellesskap som gjør at når vi reiser ut og møter andre, sier vi: Dette er unikt i verden.

I FrPs program – og vi kan løfte blikket når vi snakker om en plan for Norge – står det i første setning om skolegang at FrP er mot enhetsskolen, mot den skolen som har gitt alle en sjanse. Man ønsker mer privatisering; man ønsker å vri pengene til privatskolene og sørge for at ungenes skolegang er avhengig av foreldres valg og om du kommer inn på den rette skolen.

Hva er årsaken til at FrPs plan for Norge er å bygge ned noe av det fineste og stolteste ved det norske samfunnet?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:02:26]: Fremskrittspartiet mener at vi skal ha muligheter for valgfrihet. Vi mener at privatskoler ikke er en fare for det offentlige systemet, men det er et supplement, og det må være helt opp til foreldrene og elevene selv å velge om de ønsker å gå der.

I dag er det jo den offentlige skolen som svikter elevene. Dessverre viser tall at de som i størst grad blir sviktet, er de som kommer fra hjem uten foreldre som kan sette seg ned og lese med barna og følge dem opp. Det er en katastrofe, etter mitt syn, at så mange unger går ut av skolen uten å kunne lese og skrive. Det er en katastrofe at så mange unger detter ut av utdanningen. Og det er en katastrofe at vi som samfunn ikke greier å gi alle våre barn selvtillit og mulighet til å lykkes i livet.

Den offentlige skolen svikter. Det er derfor vi ønsker reformer i skolen. Vi vil sørge for en mer individtilpasset opplæring, slik at alle kan bli den beste versjonen av seg selv.

Trond Giske (A) [11:03:29]: Jeg takker for svaret og håper at Listhaug kan vise til ett eneste land i verden som har lyktes bedre gjennom en privatiseringsmodell med å gi alle unger en likeverdig sjanse.

Det er imidlertid ikke bare barna FrP er kritisk til. Det viktigste med planen for Norge er jo at vi viser det vi gjør når vi sitter i regjering. De åtte årene FrP satt i regjering, og de fleste av dem med finansministeren, opplevde også de eldre svekkede forhold. Pensjonistene i Norge var fattigere etter åtte år med FrP i regjering, og ikke bare som støtteparti, men som styrende for den økonomiske politikken. Først da FrP var ute av regjering, stemte de for Arbeiderpartiets forslag, som sikrer at pensjonistene alltid får økt kjøpekraft når lønnstakerne får økt kjøpekraft.

Er Sylvi Listhaug enig i at det er bedre for pensjonistene i Norge at FrP er ute av regjering, og at planen for Norge også må trygge de eldres økonomi med gode pensjoner?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:04:31]: Først vil jeg si at det finnes veldig mange vi kan vise til som har et bedre skolesystem enn Norge. Finland er et veldig godt eksempel på det. De har en veldig god offentlig skole som lykkes bedre. Sverige har også resultater som i hvert fall er på nivå med vårt skolesystem, kanskje bedre.

Når det gjelder pensjonister, er det jo sånn at under Arbeiderpartiets styre de siste årene har alle fått dårligere råd. Det vi ser, er at stadig flere har slitt med økonomien. Frelsesarmeens fattigdomsbarometer før jul viste at én av fire barnefamilier var bekymret for økonomien og for om det hadde råd til å feire jul. Pensjonistene er også i samme situasjon, for selv om det har vært økninger i pensjonene, har utgiftene deres også i denne perioden oversteget de ekstrainntektene de har hatt.

Det Fremskrittspartiet sørget for da vi satt i regjering, var å lukke noe av det gapet som er, bl.a. ranet av gifte og samboende pensjonister. Vi sørget for å øke pensjonen til minstepensjonistene. Vår kamp for pensjonistene kommer til å fortsette. Det var også derfor vi ikke var med på pensjonsreformen, for det var å ta rettigheter fra dem som har jobbet og stått på.

Tage Pettersen (H) [11:05:54]: Regjeringen Støre er ansvarlige for et historisk skattesjokk til næringslivet. I en tid da politikken nettopp skulle ha gitt trygghet, valgte de å skape politisk risiko. Konsekvensen er at investeringer, kapital og talent flytter ut av Norge, og gründere velger seg andre land. Næringslivet har oppfordret oss politikere til en enighet som kan stå seg over tid. Regjeringen har invitert til en skattekommisjon, og her har alle utenom Fremskrittspartiet sagt ja til å bidra.

Mandatet er å få til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv og bidra til skattelettelser. Ingen, heller ikke Høyre, har bundet seg til det kommisjonen vil foreslå, men åtte av ni partier er villige til å gjøre et forsøk for å se om vi kan finne løsninger.

Ingen skal betvile at Høyre og Fremskrittspartiet deler motstanden mot slagord og heller ønsker handlekraft, og da blir spørsmålet: Hvorfor har Fremskrittspartiet meldt seg ut før arbeidet i det hele tatt har startet?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:06:54]: Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å sette oss ned og finne løsninger, men vi trenger ikke en skattekommisjon for det. Jeg er helt enig med Erna Solberg som bl.a. i valgkampen var tydelig på at vi kan sette oss ned i Stortinget når som helst og forhandle om skatt.

Vi er opptatt av å ikke kaste blår i øynene på folk. Vi har ingen tro på at Rødt, SV, MDG og Fremskrittspartiet i en skattekommisjon skal kunne komme fram til noe som vi er enige om i stort.

For vårt parti, som er tuftet på og ble startet for å sørge for lavere skatter og avgifter, er det også vanskelig å være med i en kommisjon som ikke har det som utgangspunkt og målsetting. Derfor valgte vi å takke nei til det.

Skattekommisjonen får jobbe og komme fram til det de gjør. Den dagen regjeringen kommer med en stortingsmelding til Stortinget, sitter vi klare. Får vi til lavere skatter og avgifter for både bedrifter og folk, er vi definitivt positive til å finne løsninger.

Marian Hussein (SV) [11:08:12]: Det er sjelden jeg er enig med representanten Listhaug, men jeg er enig med henne om at eldre minstepensjonister skal få økt økonomisk handlingsrom. Samtidig etterlyser representanten politikere som er handlekraftige og leverer når de er på vakt, og her i byen er FrP i en avgjørende situasjon for å sikre Venstre og Høyre i byrådet flertall. Men istedenfor å bruke sin makt til faktisk å gi de eldre bedre økonomisk handlingsrom, avvikler nå dette byrådet den kommunale bostøtten, noe som gjør at Inger Karin Amundsen, som jeg traff i bydel Gamle Oslo før jul, brukte tiden før jul til å grue seg til det nye året: Hun skulle miste bostøtten, for den skulle ikke eldre som bor i Omsorg+-bolig, få lenger. Mitt spørsmål til representanten er: Hvorfor svikter FrP når de faktisk har makt?

Sylvi Listhaug (FrP) [11:09:29]: Nå er dette et spørsmål som bør stilles til våre representanter i Oslo bystyre, og jeg er sikker på at de kan svare godt på det.

Når det er snakk om hvilke leveranser man har når man har makt, tenker jeg at representanten Hussein bør se seg i speilet. For det første registrerte ikke jeg at SV prøvde å øke bevilgningene til minstepensjonistene i budsjettforhandlingene. Jeg har også registrert at representanten Hussein er veldig aktiv i sin jobb for å sikre et bedre sykehustilbud, og at representanten er bekymret for nedleggelser og kutt som nå skjer over det ganske land. Men jeg registrerer at når det kommer til budsjettforhandlingene, så skjer det svært lite der i hvilke bevilgninger og prioriteringer SV gjør. SV står nå fullt og helt ansvarlig for alle de kuttene som kommer til å skje på norske sykehus rundt omkring, og alle de kuttene som kommer til å skje i norske kommuner, i eldreomsorgen og i andre tjenester. Så jeg vil anbefale å feie for egen dør først.

Geir Pollestad (Sp) [11:10:49]: Me har denne debatten i ei verd som har vorte farlegare. Senterpartiet meiner at me i ein sånn situasjon må gjera det me kan for å byggja opp vår nasjonale matberedskap og sikra at me får auka norsk matproduksjon.

Når ein ser på Framstegspartiets politikk, handlar han om å kutta hundretusenvis av kroner i statleg støtte til landets matprodusentar – mest til dei som produserer mest. I tillegg vil Framstegspartiet kutta grensevernet for norsk mat. Det vil gjera at matprodusentane våre får dårlegare betalt. I sum vil dette svekkja den norske matberedskapen.

Eg nærmast berre lurer på kvifor Framstegspartiet synest det er ein god idé å byggja norsk matberedskap på auka import av mat.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:11:50]: Nå er det sånn at Senterpartiet har sittet med makten og en hånd på rattet i snart fem år. Ser vi på utviklingen her, ser vi at stadig flere bruk legges ned. Vi ser at dette skjer til tross for at det vel har vært nesten en dobling av tilskuddene til landbruket.

Det Fremskrittspartiet tar til orde for, er – ja – å kutte overføringer via jordbruksavtalen, men vi ønsker å ta de tilskuddene som ikke kommer til bonden. Her bevilges det masse penger til ulike klimatiltak, ulike prosjekter og andre ulike ting, og pengene tilfaller ikke bonden. Etter Fremskrittspartiets syn må disse pengene prioriteres mye tøffere. For øvrig er dette en avtale som ikke fungerer godt i det hele tatt, og som vi burde sett på i sin helhet. Det viser også de resultatene som dette gir.

Tuva Moflag (A) [11:22:56]: Trygghet i verden og trygghet i Norge starter i det små. Det starter med tillit og gode lokalsamfunn. Da jeg ble lokalpolitiker og gikk på mitt første medlemsmøte i Arbeiderpartiet for 15 år siden, handlet det om oppvekst, det handlet om unger, og det handlet om skole og bemanning i barnehagene. Nå, femten år senere med fire barn i alderen elleve til sytten år, føles det litt som om de ungene har vokst opp i et stort eksperiment. Vi har puttet skjermen inn i skolene, vi har gjort skolen mindre praktisk, ungene våre bruker tid på en smarttelefon, og vi ser at skoleresultatene går nedover.

Jeg ser at Høyre skal diskutere også skolepolitikk på sitt ekstraordinære landsmøte, og jeg synes det ser ut som om Høyres plan for skolepolitikken egentlig er den planen som Arbeiderpartiet allerede har lagt fram. Kan det være at Høyre har blitt litt inspirert av det som står i planen for Norge?

Ine Eriksen Søreide (H) [11:24:00]: Representanten Moflag har helt rett i at det er usedvanlig viktig hvordan vi innretter skolen, for det handler både om mestring og om det å bygge samfunnet for framtida. Det Høyre foreslår, og det vi diskuterer, er absolutt ingen inspirasjon fra Arbeiderpartiets skole. Der Arbeiderpartiet fokuserer mest på skolefritid, fokuserer vi på skoletid. Vi fokuserer på innholdet, på lærerkompetanse, på det å bygge laget rundt læreren og det å løse realfagskrisen vi har i norsk skole. Ingenting av dette er jo mulig hvis kommunene skal fortsette å ha en av de dårligste økonomiene på 40 år, der flere kommuner nå er på ROBEK-listen, og der det er vanskeligere for kommunene faktisk å levere de grunnleggende tjenestene – som en god skole til barn og unge.

Tuva Moflag (A) [11:24:52]: Vi leverte jo nå et historisk godt budsjett for kommunene for 2026. Faktisk gjorde vi gjennom både budsjettframlegget og budsjettforliket at kommunene får over 8 mrd. kr mer, i tillegg til at vi reduserer styringstrykket for kommunene. En av de tingene som er veldig konkret i planen for Norge – og det er ikke bare én ting; det er mye konkret i denne planen – og som vi skal følge opp, er kommunekommisjonen. Den kommer med sine første anbefalinger i morgen. Det handler om å følge opp det som parlamentarisk leder Tonje Brenna sa, at det ikke bare handler om penger. Det handler også om å redusere styringstrykket, og noe av det vi står foran her, kommer ikke til å være kjempepopulært. Vi i denne salen må tørre å stå i noe av det som er litt ubehagelig hvis vi skal gi kommunene mer handlingsrom.

Er Høyre villig til å være med på denne jobben, eller skal de ta omkamper når kommunekommisjonen legger fram sine anbefalinger i morgen?

Ine Eriksen Søreide (H) [11:25:53]: Som representanten Moflag jo kjenner godt til, står det i alle fall ikke på Høyre når det gjelder å ta modige valg om både kommunestruktur og nødvendige reformer. Vi har jo gjennomført en kommunereform, vi har også lagt ned fylkeskommuner, og det eneste Arbeiderpartiet har bidratt med i den sammenheng, er å gjenopprette de fylkeskommunene som er lagt ned og bruke 1 mrd. kr på det.

Hvis kommunekommisjonen kommer med gode forslag som både vil gjøre styringstrykket mindre og sette kommunene bedre i stand til å kunne oppfylle sine forpliktelser om det å tilby velferd til innbyggerne, er vi selvfølgelig de første som skal se på de forslagene, og også tørre å være med på det som er upopulært. Jeg er noe mer i tvil om Arbeiderpartiet tør å stå i de diskusjonene som kommer – det er i hvert fall ganske lite både i planen for Norge og de siste fire årene som tyder på det.

Tor Mikkel Wara (FrP) [11:26:57]: I regjeringens plan for Norge står det at klimamålene skal nås. Disse klimamålene er sikret med Høyres støtte og ble økt i fjor. Det er mål vi ikke aner kostnadene av, og uansett hvor mye vi spør, får vi aldri svar på hvor mye dette skal koste. Vi ligger overhodet ikke an til å nå de gamle målene, men de nye målene for Norge er satt til å være minst 70 pst. reduksjon innen 2035. Det interessante er at EU har vedtatt at deres mål skal være minst 66,25 pst. innen 2035. Norge har altså lagt seg på en annen linje enn EU og påfører norsk næringsliv høyere kostnader.

Mitt spørsmål til representanten er: Mener representanten nå at det fortsatt er realistisk å nå det klimamålet, eller var det en tabbe å vedta et mål som er over EUs mål?

Ine Eriksen Søreide (H) [11:27:58]: Jeg er helt enig med representanten Wara i at vi skal ha realistiske og gjennomførbare klimamål. Forutsetningen for oss da vi gikk inn i klimaforliket, var at vi ikke skulle ha mål som skilte seg fra EUs mål, dvs. var høyere enn EUs mål, for det vil selvfølgelig føre til at norske bedrifter og norsk næringsliv får dårligere konkurransevilkår. Regjeringa valgte likevel, uten å ta det gjennom Stortinget, å levere inn klimamålene tre måneder før fristen. Det var altså klimamål som viser seg å være høyere enn det EU har fastsatt, og det betyr at regjeringa nå må rydde opp i dette. Da har kravet fra Høyres side vært at vi må kjøpe klimakvoter i FN-systemet for å kompensere for det som er imellom, for det er veldig ugunstig dersom vi kommer i den situasjonen som vi nå er i ferd med å komme i, der vi har høyere klimamål enn EU, og at norsk næringsliv kommer til å få en konkurranseulempe som følge av det.

Tor Mikkel Wara (FrP) [11:28:52]: Jeg er veldig glad for at representanten innrømmer at det norske klimamålet er en konkurranseulempe for norsk næringsliv. Den avtalen Høyre inngikk med Arbeiderpartiet i vår, inneholdt også en regel om at man ikke skulle kjøpe FN-kvoter. I så måte forstår jeg det slik at Høyre nå går bort fra den avtalen og bryter den.

Det gjenstår uansett et spørsmål. Helt uavhengig av hva EU gjør, må jo Høyre ha en mening om hvorvidt dette er et realistisk mål, for det kan jo ikke være sånn at man mener man skal støtte EU helt uavhengig av om det er realistisk. EU har redusert klimautslippene betydelig mer enn det Norge har klart på de 35 årene vi har holdt på, så fortsatt gjenstår mitt spørsmål til representanten Søreide: Mener representanten det er realistisk å kutte med 70 pst. innen 2035?

Ine Eriksen Søreide (H) [11:29:55]: Her tror jeg vi må rydde litt i begrepsbruken. Vi var med på klimaforliket under de forutsetningen jeg nevnte – at vi skulle legge oss på den samme linjen som EU. Når den forutsetningen ble brutt fra regjeringa, endrer det forutsetningene for klimaforliket. Nettopp derfor sier vi at vårt krav i de rundene nå blir at vi skal kunne kjøpe FN-klimakvoter for å kompensere for det som ligger imellom.

Spørsmålet om konkurranseulempe er interessant. Hele poenget med felles EU-regler, både når det gjelder klimamål, og for så vidt når det gjelder andre områder, er jo at ikke norske bedrifter og norsk næringsliv skal stilles i en annen situasjon enn det man gjør i EU. Det er hele grunntanken med det indre markedet – vi har de samme standardene, vi har de samme reglene, det samme regelverket – og det er nettopp derfor det er så viktig å ta inn direktiver som vedtas i EU, som har betydning for gjennomføring av EØS-avtalen, og som skal sørge for at norske bedrifter ikke stilles i en dårligere situasjon enn sine europeiske konkurrenter.

Marthe Hammer (SV) [11:31:10]: På årskonferansen til NHO i går viste James Robinson, nobelprisvinnaren i økonomi, eit bilde av det ypparste det norske samfunnet har å by på, nemleg ein kafé med barnevogner med sovande babyar utanfor. Det er ikkje berre eit bevis på tryggleik, men ikkje minst eit bevis på eit samfunn med svært høg grad av tillit, og dette var i eit innlegg om konkurransekraft og global makt. Det gode norske samfunnet, det produktive næringslivet vårt, det inkluderande arbeidslivet vårt og samfunnsinstitusjonane våre er ufråvikeleg knytt til graden av tillit, og undersøking på undersøking viser at det viktigaste for å sikre høg grad av tillit, er små økonomiske forskjellar. Små økonomiske forskjellar får ein gjennom eit meir omfordelande, rettferdig og effektivt skattesystem. Da er mitt spørsmål til Høgre, når dei i sin plan, i sitt alternative statsbudsjett og i sitt program prioriterer omfattande skattelettar: Kvifor meiner Høgre at det er skattelettar til dei aller rikaste som er det som sikrar eit av våre viktigaste fortrinn i Noreg, nemleg høg tillit?

Ine Eriksen Søreide (H) [11:32:14]: Vårt alternative budsjett er en fantastisk miks av både personskattelettelser til dem med lav inntekt og lettelser i formuesbeskatningen for norskeide bedrifter, som skal føre til at de både kan drive videre og kan ansette flere. Det betyr også at den viktigste fattigdomsfellen vi har i Norge, nemlig at man er utenfor arbeid, kan bli mindre.

Det er utrolig viktig at vi i den situasjonen vi står i nå, legger til rette for at næringslivet kan skape trygge jobber for mennesker. Det er utrolig viktig at vi innser at det å beholde mer av egen inntekt også er velferd. Det er ikke sånn at penger må gjennom staten for å bli velferd. At du f.eks. ikke betaler skatt hvis du tjener under 150 000 kr, som er vårt forslag, og at du får et jobbskattefradrag på 1 000 kr i måneden, for dem som er i jobb – det er velferd, og det bidrar også til å gjøre forskjellene mindre.

Frode Jacobsen (A) [11:38:45]: Jeg er enig med SV-lederen i at det er en god start på året å diskutere en god plan for Norge. Planen for Norge er å gi et bedre Norge og en bedre verden, og jeg tolker SV-ledernes innlegg dit hen at hun også er med på den retningen. Jeg er i likhet med Bergstø glad for det Arbeiderpartiet, SV og resten av stortingsflertallet vi sammen laget budsjettet med, får til sammen.

Det å stå opp for norsk næringsliv og norske arbeidstakere er viktig. En del av planen for Norge handler om EØS-avtalen og å bygge opp under den. Jeg er glad for at SV ikke lenger vil reforhandle EØS-avtalen, at det er en dårlig idé, men i planen for Norge er et av punktene at regjeringen i 2026 vil prioritere «regelbasert handel og markedsadgang» med våre handelspartnere i EU. Kan vi regne med at SV er veldig positivt begeistret for også den retningen i planen for Norge?

Kirsti Bergstø (SV) [11:39:50]: SV er klar for å gi planen en tydelig retning og bidra til det for å gjøre noe med de store utfordringene i samfunnet, både forskjeller, miljø og også for å sikre at vi har et næringsliv og et arbeidsliv som står seg for framtiden. I en urolig tid innebærer det å sikre markedsadgang og sørge for at industrien vår har rammebetingelser som står seg, og som kan møte det vi ser er en ny beskyttelse fra EU. Grunnen til at SV har sagt at vi ikke ser at det er tid for å reforhandle EØS-avtalen nå, er at vi trenger trygghet og forutsigbarhet. Men vi må også våge å bruke det handlingsrommet som vi har, og som er ganske umøblert i dag, for å kunne sikre at vi ikke gir opp egen suverenitet og faktisk kan styre politikken selv.

Erlend Wiborg (FrP) [11:41:00]: Norge har de ti siste årene tatt imot 125 000 på familiegjenforening utenfor Europa. Det er flere enn det bor i Drammen, og tallet er langt høyere enn i våre naboland, f.eks. Danmark. Vi i Fremskrittspartiet har forslaget vårt om å stramme inn sånn at det kun skal gjelde egen ektefelle og barn under 15 år, pluss at vi krever at man skal ha plettfri vandel, være godt integrert, kunne språket og være selvforsørgende gjennom egen arbeidsinntekt. Det er et forslag som Sosialistisk Venstreparti og resten av Stortinget har stemt imot. Men i SVs partiprogram kan vi lese at SV ønsker å gå i motsatt retning. De ønsker å gjøre det enklere å få familiegjenforening og utvide dette til å gjelde flere familiemedlemmer. Så mitt spørsmål er: Vi har allerede hentet ca. 126 000 familieinnvandrere de siste ti årene. Hvor mange mener SV det er forsvarlig å ta imot, og hvilke nye grupper familiemedlemmer er det SV nå vil åpne opp for skal kunne få familiegjenforening i forhandlinger med Arbeiderparti-regjeringen?

Kirsti Bergstø (SV) [11:42:06]: Jeg trodde at Fremskrittspartiet var et parti som var opptatt av familien. Jeg trodde Fremskrittspartiet var et parti som var opptatt av at familien skulle kunne være sammen, at mammaer og pappaer skal kunne være sammen med sine barn, og at man skal kunne ta vare på sine eldre når de ikke lenger kan klare seg selv. Jeg registrerer ut fra innlegget til representanten Wiborg at det nok ikke er sånn, at det å verne om familien eller sette familien først visstnok ikke er det viktigste for FrP. SV ønsker at man skal ha en flyktning- og asylpolitikk og en innvandringspolitikk som er forutsigbar, og som gjør at mennesker kan være trygge – og trygge på at rettigheter blir ivaretatt. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende når barn skal kastes ut av landet vårt på grunn av feil foreldrene har gjort. Det er en arvesynd jeg vil ta avstand fra.

Erlend Wiborg (FrP) [11:43:10]: Representanten svarte ikke på hvilke nye grupper Sosialistisk Venstreparti nå vil gi familiegjenforening til.

Sosialistisk Venstreparti prater ofte om rettferdighet, og vi vet at hvis man kommer som nyankommet flyktning til Norge, har vi relativt høye ytelser. Vi har det høyeste ytelsesnivået i Norden. Vi har dobbelt så høye ytelser som man får i Sverige, og Nav selv har vært ute og bekreftet at i flere tilfeller kan man få en ytelse som tilsvarer en arbeidsinntekt på over en halv million kroner. Samtidig vet vi at det er mange som har det tøft økonomisk i Norge, deriblant våre egne minstepensjonister. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at Norge ikke skal ha et høyere ytelsesnivå til flyktninger enn våre naboland, og ikke høyere enn vi gir våre egne minstepensjonister. Hvorfor mener SV at minstepensjonistene skal få mindre i ytelse eller pensjon enn en nyankommet flyktning mottar?

Kirsti Bergstø (SV) [11:44:16]: Jeg registrerer Fremskrittspartiets trang til å sette grupper opp mot hverandre til stadighet. SV har som mål å ta kampen for at alle skal kunne leve et godt liv, og det er derfor vi i budsjettforhandlinger har kjempet fram 10 000 kr mer å leve av til enslige minstepensjonister, fordi vi ikke mener at eldre skal måtte leve i fattigdom. Vi mener også at mennesker som bor på mottak, skal kunne jobbe fra første dag. Det er et paradoks at man får beskjed om å sitte inne og stirre i veggen istedenfor å bidra når man kommer til Norge. Kan man få jobbe fra første stund, får man også større mulighet til å klare seg selv økonomisk. Målet må jo være at vi ikke har ytelser i dette landet – litt uavhengig av hvem ytelsene er for – som gjør det umulig å leve av dem, og de aller fleste som kommer, er friske mennesker som kan bidra, og som også ønsker å gjøre det.

Margret Hagerup (H) [11:45:32]: Den norske velferdsmodellen bygger på et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører, med det offentlige som en bærebjelke, men dette samarbeidet er under press.

I forrige periode fikk SV igjennom avkommersialiseringsutvalget for å utrede utfasing av kommersiell drift i skattefinansierte velferdstjenester, samtidig som private aktører i barnevernet ble satt under press. Mange kommuner fikk store utfordringer, og Riksrevisjonen peker på at redusert bruk av private aktører bidro til mangel på institusjonsplasser og brudd på bistandsplikten fordi det offentlige ikke hadde kapasitet.

Nå skriver regjeringen selv i revidert nasjonalbudsjett at «det vil også være behov for private kommersielle aktører i statlig barnevern i tiden fremover». Med SVs politikk kan innbyggerne risikere å bli prøvekaniner for et offentlig monopol. Hva synes SV om at regjeringen nå fører en politikk som ligger nærmere sentrum–høyre-aksen, og at en tar avstand fra SVs gjennomslag?

Kirsti Bergstø (SV) [11:46:32]: Jeg tror ikke det er noen grunn til å frykte et offentlig monopol, for i SV skiller vi mellom de ideelle og de kommersielle. Vi ønsker de ideelle velkommen. De er viktige bidragsytere til velferden og supplerer den på en nødvendig måte. Men vi mener det er grunnleggende feil at velferdstjenestene, som er skattefinansiert, skal være innrettet etter å sikre profitt, for det gjør noe med måten de er organisert på. Nettopp den NOU-en som representanten viser til, peker på det, at målet med velferden skal være å dekke grunnleggende behov. Hvis inntjening er målet, vil det også kunne påvirke tjenestene. Derfor er det nødvendig å gjøre noe med det og også å sikre at de pengene som er satt av til velferd, faktisk i sin helhet går til velferd for å trygge de nødvendige oppgavene.

Margret Hagerup (H) [11:47:33]: Det er ingen tvil om at det er stor avstand mellom den politikken som SV fører, og den verden som er på utsiden av dette huset.

Støre-regjeringen har beveget seg fra venstresidens kamp mot private aktører til å ha mer pragmatisme og realisme. Muligens har regjeringen innsett at kommunene ikke er i stand til å levere god velferd uten et samarbeid, men det har de siste årene vært en stadig dragkamp, som har resultert i at barn, familier og innbyggere stadig blir rammet i det daglige. Det er vanskelig å se for seg hvordan en eneste kommune i Norge skal kunne sikre gode velferdstjenester dersom private og ideelle aktører stadig skal fases ut, for gode velferdstjenester forutsetter et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle, noe de aller fleste kommunene i dette landet vet.

Det er jo ingen tvil om at SV ikke har fått noe gjennomslag for den politikken, men det har skjedd mye i løpet av de siste fire årene. Spørsmålet er: Hvilke krav vil SV stille overfor regjeringen den kommende fireårsperioden for å fortsette å fase private ut av velferden?

Kirsti Bergstø (SV) [11:48:36]: SV vil fortsatt jobbe for å fase ut kommersielle fra velferden.

Da SV var et regjeringsparti, var vi i gang med et viktig arbeid i barnevernet, som ble nevnt i sted, med å erstatte kommersielle med langsiktige kontrakter, forutsigbarhet og det å bygge opp et offentlig barnevern. Vi mener at noe så avgjørende som å ta vare på sårbare barn ikke er egnet for markedstenkning, men langsiktighet, og der det er faglighet som skal ligge til grunn.

Så registrerer vi at Høyre og høyresiden vil et helt annet sted – gjennom massiv privatisering og konkurranseutsetting. Det vet vi at setter et helt annet press på tjenestene, på pensjonen, på lønningene og på muligheten for kommunene til å utvikle tjenestene. Jeg vil heller ta i bruk de ansatte som er i tjenestene, og utvikle dem, i stedet for å konkurranseutsette og sette dem under press.

Rune Støstad (A) [11:55:14]: I en urolig tid er det viktigere enn noen gang å sørge for forutsigbarhet og gode rammevilkår for næringslivet vårt.

Over 400 000 arbeidsplasser i Norge er avhengige av EØS-avtalen. På NHOs årskonferanse i går vår markedstilgang et hovedtema, og næringslivet selv sier at EØS-avtalen er helt avgjørende. Arbeiderpartiet er tydelige, planen for Norge er tydelig: Vi slår ring rundt EØS-avtalen. Senterpartiet, derimot, vil reforhandle EØS-avtalen. Jeg har ikke møtt en eneste bedriftsleder som ønsker å reforhandle EØS-avtalen. Derfor vil jeg spørre representanten: Hva har Senterpartiet forstått som et samlet næringsliv i Norge ikke har skjønt?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:56:07]: Det siste Arbeiderpartiet gjorde før jul, var å legge fram et forslag om at Norge skulle innføre nye regler for vann og avløp som er tilpasset europeiske storbyer, noe som kan bli kjempedyrt for norske husholdninger. Det er anslått å koste mellom 30 og 40 mrd. kr.

Det som er et stort problem når det gjelder Høyre og Arbeiderpartiet, er at alt som kommer fra EU, er en for – koste hva det koste vil – selv om det ikke har noe med markedsadgang å gjøre i det hele tatt. Det har ingenting med norsk markedsadgang å gjøre hvordan vi skal rense avløp i f.eks. Berlevåg. Og det er ganske annerledes å rense avløp i Berlevåg enn det er å gjøre det i Berlin.

Det er det som er veldig synd med norsk ja-side: at man ikke tør å diskutere begrensninger på EUs makt i det norske folkevalgte styret. Alle partier her er enige om markedsadgang. Ingen ønsker å sette den i spill. Det Senterpartiet ønsker, er å sette begrensninger, sånn at EU ikke skal regulere mer og mer, noe som har langt større konsekvenser for folk, og ikke bare si ja takk og amen, som Arbeiderpartiet gjør sammen med Høyre.

Rune Støstad (A) [11:57:11]: Det var ikke svar på mitt spørsmål, men jeg kan ta en annen inngang til representanten, for både representanten og jeg bor i Innlandet. Der finner vi en av Norges største og viktigste industriparker, nemlig Raufoss Industripark. Der er det 75 bedrifter, 3 000 ansatte og en omsetning på nesten 15 mrd. kr. – 95 pst. er eksport. Ledelsen har skrevet i en kronikk at bare det å reise tvil om EØS-avtalen skaper usikkerhet blant internasjonale eiere og kunder og lokalt ansatte i Innlandet. Derfor spør jeg på nytt: Hva vil Senterpartiet erstatte EØS-avtalen med? Hva konkret har Senterpartiet til formål å oppnå, og hva vil de forhandle ut for å gi bedre vilkår for eksport og sikre arbeidsplasser i hele Norge?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:58:07]: Markedsadgang er helt avgjørende, og Senterpartiet har aldri stilt tvil om vi skal ha markedsadgang til det indre markedet, og har vært for frihandelsavtalen fra 1972 til i dag.

Det som er den store debatten nå, er: På hvor mange områder skal EU inn og styre norsk virkelighet? Det er litt synd at vi når vi diskuterer i Norge, nesten alltid går tilbake til den gamle ja- og nei-siden, og at ikke flere av ja-partiene ser hvor byråkratiserende EU har begynt å bli. Det er byråkratiserende, det er dyrt, og man velger en del løsninger som ikke gjør hverdagen til folk bedre. Se f.eks. på bygningsenergidirektivet – man kan begynne å stille krav til isolering som ikke er tilpasset norsk virkelighet i det hele tatt. Jeg håper vi kan få en mer moden EU-debatt i årene som kommer, at man kunne diskutere begrensninger, og at ikke Brussel skal gå inn på stadig nye områder som er langt unna det som EØS-avtalen var tiltenkt i 1993.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:59:17]: Representanten brukte en del tid på helse i innlegget sitt. Over hele landet kuttes det nå i viktige helsetilbud. Kommunene legger ned sykehjemsplasser. Sykehusene kutter i viktige pasienttilbud. Og hvem er det som går først i demonstrasjonstogene mot nedleggelse av disse helsetilbudene? Jo, det er Senterpartiet. Men hvem er det som har stemt for budsjett etter budsjett som er årsaken til at disse kuttene gjennomføres, og at tilbud bygges ned? Jo, det også Senterpartiet. Er det troverdig å rope slagord i gaten når man har valgt det motsatte i Stortinget gang på gang? Når kuttene vedtas, når bemanningen svekkes, og når tilbud legges ned, hjelper det lite å marsjere i etterkant. Står Senterpartiet inne for sine budsjettvedtak som de har vært med på de siste årene, eller innser man at man demonstrerer og protesterer mot konsekvensene av sin egen politikk?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:00:13]: FrP var en av hovedarkitektene bak dagens helseforetaksmodell. Det var John Alvheim, som var leder av helsekomiteen, som var en av de største pådriverne sammen med Arbeiderpartiet. Allerede da påpekte vi i Senterpartiet at den modellen kom til å føre til sentralisering. En av grunnene til det er bl.a. at når man skal blande i økonomistyringen på den måten man gjør nå – når man gjør en investering, så må man ta ned driften i neste runde.

Senere i dag kommer det folk fra Lærdal foran Stortinget. Når man snakker med helseforetaket der, sier de at en av grunnene for at de nå må kutte, er at de tidligere har gjort store investeringer som de må ta ned driften på. Derfor må vi få knekt den modellen og ha helseforetaksstyringen som med resten av staten, at man skiller drift og investering. For å bygge store, flotte sykehus har blitt så dyrt at man etterpå ikke har råd til å drifte dem. Det er ufornuftig og uklokt. FrP var en av arkitektene. Heldigvis har FrP snudd, og jeg håper at vi da sammen kan klare å få snudd det flertallet i Stortinget i løpet av denne stortingsperioden.

Mudassar Kapur (H) [12:01:25]: Det er ikke noen tvil om at det i regjeringens plan for Norge i hvert fall ikke er noen planer om å involvere Senterpartiet. Det er veldig lite konkret på kommunepolitikk. Senterpartiet har vært opptatt av at kommunene må få færre oppgaver og mindre statlig overstyring. Vel, den kommisjonen som er det eneste konkrete som er nevnt i denne planen fra regjeringens hold, er jo nedsatt etter et forslag fra Høyre i Stortinget. Senterpartiet har vært opptatt av at vi må ha færre øremerkede midler. Vel, i Høyres alternative budsjett flytter man 1 mrd. kr fra øremerkede midler til frie midler. Senterpartiet er opptatt av en bedre kommuneøkonomi. I Høyres alternative budsjett er det satt av 4 mrd. kr mer til kommunene. Alt dette har Senterpartiet stemt imot. Jeg vil bare spørre representanten Vedum hvordan han trives på så feil side av linjen når det gjelder kommunepolitikk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:02:28]: Jeg hørte at Høyres kommende leder i stad sto og skrøt av at Høyre sto i spissen for en stor sentraliseringsreform, kommunesammenslåing og fylkessammenslåing. Jeg hørte også at et av de få områdene man skulle kutte på, var norsk matproduksjon og dermed også norsk beredskap. Den kursen Høyre legger der, mener jeg er veldig, veldig uklok.

Jeg tror det også er ting vi kan kan finne sammen om. For eksempel i synet på bruk av areal håper jeg at Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet kan gå sammen og gi større kommuner større frihet nettopp til å bruke areal. Dessverre har Høyre i de sakene ofte stått mer sammen med Venstre og MDG. Hvis man skal få til næringsutvikling og vekst i hele landet, er nettopp bruk av areal kjempeviktig. Og hvis Kapur nå signaliserer at han er villig til å være med på løsninger sammen med Senterpartiet med større lokal tillit, håper jeg virkelig vi kan få til det sammen.

Arild Hermstad (MDG) [12:03:41]: Senterpartiet er opptatt av at Norge skal være et trygt land, og det er en verdi vi i MDG selvfølgelig deler. Senterpartiet er samtidig veldig opptatt av internasjonalt samarbeid – så lenge det heter NATO. Senterpartiet er tilsvarende allergisk mot internasjonalt samarbeid når det kommer fra EU. Som kjent forlot Senterpartiet regjeringen i fjor basert på det som kan ha vært en misforståelse om hva energisamarbeidet i EU egentlig dreier seg om.

Nå opplever vi at NATO er i krise. Utenriksministeren sa for to dager siden at dersom USA tar Grønland, er det en akutt fare og vanskelig å se hvordan NATO-alliansen skal kunne fortsette som før. Jeg kan sitere Gaute Skjervø, som sier at det nå er sånn at den gamle verden ikke er i fare; den gamle verden er død. Spørsmålet mitt er: Hva er Senterpartiets svar på behovet for å styrke Norges samarbeidsevner om sikkerhet, forsvar og beredskap når NATO står i fare for å miste sin verdi?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:04:50]: Samarbeid har Senterpartiet vært for hele tiden, også tett og godt samarbeid med EU og selvfølgelig med andre europeiske land, ikke minst land som Storbritannia, som er en av Europas største forsvarsmakter, og som har gått ut av EU, men som fortsatt er i NATO. Vi må huske på at ca. 80 pst. av NATOs budsjett er fra ikke-EU-land. Hovedtyngden har vært der. Sverige og Finland gikk inn i NATO da de så situasjonen som har vært nå, og Danmark er medlem i EU, men er ikke noe mindre sårbart for den type maktmisbruk som vi nå kan frykte kan skje i ytterste konsekvens. Det sies i hvert fall i ord; la oss håpe det ikke blir handling. Vi må følge de internasjonale spillereglene. Vi må være en god samarbeidspartner. Vi må være med i NATO. Vi mener det er uklokt å gi fra seg styringsretten fra det norske Stortinget til Brussel, men samarbeid er vi for.

Elise Waagen (A) [12:11:26]: Representanten innledet med å si at hun slutter seg til målene om å få flere folk i jobb. Nettopp det er en viktig del av regjeringens plan for Norge: det å inkludere flere i arbeidslivet, og ikke minst de unge.

Samtidig har vi nå også forslag i Stortinget, levert av Høyre, om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb. Ett av forslagene handler om å myke opp reglene for hvor sent og hvor mye unge kan jobbe. Arbeiderpartiet er helt enig i at flere unge må få prøve seg i arbeidslivet, at vi må stille krav og stille opp, men å svekke de yngstes rettigheter og beskyttelse i arbeidslivet mener vi er helt feil medisin. Det handler om oppfølging, kvalifisering og trygge rammer.

Når representanten nå innledet med at hun anså dette som en «fyll ut-oppgave», kan vi starte dette seminaret med: Hvordan er det Rødt egentlig vil inkludere enda flere unge i arbeidslivet, og over fra helserelaterte ytelser?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:12:30]: Jeg er glad for at Rødt gjennom budsjettforliket fikk økt antall varig tilrettelagte arbeidsplasser, og at vi fikk økt fribeløpet for uføre, noe vi vet vil gjøre at flere uføre vil tørre å prøve seg i jobb de dagene man har helse til det.

Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet og Rødt er enige om at rettigheter i arbeidslivet ikke er et hinder for å komme inn i arbeidslivet. Rettighetene må være der, men mulighetene må samtidig være der.

Noe Rødt har foreslått, er å øke frikortgrensen i skattesystemet. Vi vet at spesielt for de unge slår det inn. Heldigvis er det få voksne som har så lav inntekt, og for mange av de unge kan godt det å øke frikortgrensen for de unge i skattesystemet være en vei inn. Jeg regner med at Arbeiderpartiet og Rødt er enige om at rettighetene i arbeidsmiljøloven og rettighetene til fast ansettelse ikke skal justeres på, for det handler både om å få en jobb og om hva slags jobb man har, og hvordan den arbeidshverdagen faktisk er.

Elise Waagen (A) [12:13:30]: Det står vi helt sammen om. Dette handler om å skape trygge rammer i arbeidslivet.

Representanten brukte også mye tid i innlegget sitt på å snakke om ytelser og nivået på ytelser. Ytelser er viktig for å ha en grunnmur av trygghet, men en viktig del av tryggheten er også det å kunne inkluderes i arbeidslivet, det å ha en jobb å gå til – enten man kan jobbe litt eller mye, eller om man kanskje stiller med noen andre forutsetninger enn andre. Jeg vil trekke fram nettopp det at ytelsene ikke nødvendigvis er veien inn i arbeidslivet. Det er heller tiltakene og hva man møter unge med for å sørge for at man rustes med erfaringene og grunnlaget for å ha en trygg jobb.

Vil Høyre i det arbeidet vi nå skal gå sammen om, være enig i at vi trenger både å stille krav og stille opp, og å sørge for at vi har konkrete tiltak som et enklere Nav, et arbeidsrettet ungdomsprogram og en styrking av arbeidsmarkedstiltakene, for sammen å sørge for at vi også stiller krav, og stiller opp?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:14:32]: Jeg håper ikke den replikken egentlig var rettet til Høyre, men jeg svarer i hvert fall gjerne på vegne av Rødt.

Jeg nevnte ytelser i mitt innlegg, og jeg sa også veldig tydelig at selv om arbeid til alle er jobb nummer én, og Rødt vil at alle som kan jobbe, skal jobbe, er det likevel alltid noen i samfunnet som ikke skal jobbe. Minstepensjonsnivået i Norge er i overkant av 210 000 kr. Jeg håper ingen her i salen mener at tante Olga på 92 år skal ut og jobbe. Likevel vet vi at det er veldig tungt og vanskelig for minstepensjonister å få økonomien til å gå rundt. Det samme gjelder en del som har så store helseskader at de ikke skal jobbe. Folk med kort tid igjen å leve og en terminal kreftsykdom skal ikke jobbe, de skal bruke tiden på helsen sin og familien sin. Problemet i dag er at altfor mange av de menneskene også bruker tiden sin på å bekymre seg for økonomi og ikke å få ting til å gå rundt.

For Rødt er det ingen motsetning mellom å ha et sterkt sikkerhetsnett som gjør at de som ikke kan jobbe, faktisk overlever og lever, og samtidig også inkludere flere i arbeidslivet.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:15:47]: Jeg tror de lærde strides om Rødt er mest mot NATO eller oljen, men vi trenger begge for sikkerheten til Norge. Det er uforståelig at Rødt fortsatt drømmer om å legge ned oljen, særlig i en usikker tid hvor Europa er avhengig av trygge og pålitelige leveranser. Det skremmer meg at når EU endelig har vedtatt stans av russisk gassimport fra høsten 2027, sier Rødt fortsatt at en ikke skal gi noen som helst letelisenser på norsk sokkel. Det er jo ingen hemmelighet at produksjonen på norsk sokkel vil falle dramatisk raskt – det skjønner alle og enhver – og det er mens vi står midt i den verste sikkerhetssituasjonen i Europa på mange tiår, med Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina.

EU har vært tydelig på at de ønsker norsk gass, og i 2040 kan Norge potensielt levere mellom 66–86 pst. av EUs gassbehov. Hvis Norge svikter, vil det med stor sannsynlighet være Russland som profitterer på energibehovet til Europa. Vil Rødt ta sikkerhetssituasjonen i Europa på alvor og åpne for videre leting, eller vil Rødt fortsette å stå på en linje som i praksis betyr at det er Putin som kan le hele veien til banken?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:16:49]: Rødt tar definitivt sikkerhetssituasjonen i både Norge, verden og Europa på alvor. Jeg er bekymret for at det kanskje er Fremskrittspartiet som ikke gjør det. Vi står nå i en situasjon der presidenten i USA truer med militær makt et av våre nærmeste naboland, både geografisk og politisk, for å ta et enormt areal og med utilslørte ønsker om å ta det landets olje. Jeg betrygger representanten at Rødt forstår geopolitikk, forstår makt og forstår disse stormaktenes imperialistiske intensjoner, uansett om det er Trump, Putin eller Netanyahu. Fremskrittspartiet er derimot ikke like konsekvent. Det var morsomt å høre begynnelsen på spørsmålet til representanten, for da tenkte jeg at det kom et spørsmål om NATO som blir interessant å diskutere, men det tør ikke Fremskrittspartiet helt å spørre om i disse dager. Når Fremskrittspartiet ser imperialismen til Netanyahu, stiller Fremskrittspartiet seg plutselig på en helt annen linje når det gjelder folkeretten. Det vi trenger nå, er et konsekvent forsvar av folkeretten og et konsekvent forsvar av nasjonal suverenitet. Vi trenger et sterkere norsk forsvar, og vi trenger også sikkerhet for våre egne ressurser, inkludert olje og kraft.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:17:53]: Forsvar koster penger, og det er bekymringsfullt at Rødt ikke tar sikkerhetssituasjonen i Europa på alvor. Ikke skal Norge bidra til NATO som medlem, og ikke skal Norge bidra med olje- og gassleveranser til Europa i framtiden, hvis Rødt får det som de vil. Nå vet vi at EU, på tross av sine tanker om fornybart, vil trenge norske leveranser i lang tid framover, og hvis Rødt ønsker den mest effektive ulikhetsmaskinen i norsk historie, er det bare å fortsette å være fiendtlig til Norges viktigste næring. Velferdsstaten vår trenger inntekter fra oljen i lang tid framover, og tannbehandlingsreformen er ikke akkurat gratis. Synes representanten det er fornuftig at det er Russland som skal stå for Europas leveranser av gass, eller vil Rødt åpne for å holde produksjonen på norsk sokkel så høy som mulig?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:18:38]: Rødt er med på forsvarsforliket, i likhet med Fremskrittspartiet, og står dermed for en styrking av det nasjonale forsvaret. Det som er interessant her, er jo at Fremskrittspartiet har baller til å stille dette spørsmålet når representantens parti er det partiet som meldte Norge inn i ACER, som bidro til at vi fikk kraftkabler til Europa og en prissmitte inn til Norge som gjør at vi er i ferd med å miste vårt viktigste komparative fortrinn for å produsere egne råvarer. Det er ikke sånn at det bare er kraft i seg selv eller olje i seg selv Norge bidrar med til verden. Vi bidrar også med metaller og ferdig foredlede produkter som i dag er truet, nettopp på grunn av den kraftpolitikken Fremskrittspartiet sto ansvarlig for da Fremskrittspartiet hadde energiministeren, gjennom at man mange ganger signerte avtaler som hele Norge nå sliter med. Vi prøver å rydde opp, men vi får si takk og farvel og takk for sist til FrP på det.

Anna Molberg (H) [12:19:55]: Alle er enige om at innleie i helsesektoren ikke skal være noen bærebjelke i norsk helsevesen, men partiet Rødt ønsker jo å forby all form for innleid arbeidskraft i helsevesenet. I en virkelighet der alle kunne jobbet fra kl. 8 til kl. 16 hver dag, kunne sikkert dette fungert greit, men i virkelighetens norske helsevesen er man avhengig av en døgnkontinuerlig, forsvarlig helsetjeneste med nok folk på jobb. Innleie er jo, om man liker det eller ikke, med på å løse bemanningsutfordringene i helsevesenet. Bare spør en hvilken som helst avdelingsleder som daglig jobber med bemanning og forsvarlig drift. Hvis Rødt hadde sett forbi sine ideologiske standpunkter, hadde de forstått at innleie er helt nødvendig for at helsetjenestene ikke skal knekke sammen. I tillegg trives svært mange med å være innleid. Det gir høyere lønn og mer frihet og fleksibilitet til å jobbe lange perioder og ha lange perioder med fri. Vil partilederen i Rødt ta av seg sine ideologiske briller og se verden som den er?

Marie Sneve Martinussen (R) [12:20:55]: Jeg tar verken av meg mine ideologiske, økonomiske, rasjonelle eller faktiske briller i dette spørsmålet. Bemanningsbyråene tryller ikke fram helsefagarbeidere, jordmødre eller intensivsykepleiere. De tryller heller ikke fram folk som har et helt annet behov for arbeidshverdag, som ikke trenger å sove om natten, eller som kan kjøre rovdrift på egen helse og familie. Bemanningsselskapene er et fordyrende mellomledd.

Ja, slik situasjonen er i dag, er det mange både kommuner og sykehus som har gjort seg avhengig av bemanningsbyråer. Det er derfor forslaget som nå har fått flertall i Stortinget – fordi Rødt stilte det som et krav i budsjettforhandlingene – handler om å øke bemanningen, sånn at vi kan avvikle dette unntaket på en forsvarlig måte. Det er selvsagt at vi må ha folk på plass for å gjøre den jobben før vi fjerner unntaket, men forskjellen er jo at Høyres ideologiske briller, som jeg respekterer like mye som mine, tilsier at innleie- og bemanningsbransjen er et gode for Norge, og der er Rødt helt uenig. Det er også dobbelt så dyrt for det norske samfunnet. Om vi er opptatt av sløsing i offentlig sektor, bør bemanningsbransjen ut.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:27:32]: Eg hadde eigentleg eit anna spørsmål, men etter representantens innlegg ønskjer eg å utfordra litt på det bildet i Europa. Vi snakkar om føreseielegheit og tryggleik for folk i Noreg, og om omstilling, men det gjeld òg for menneske ute i Europa. Ein del menneske ute i Europa er òg avhengige av norsk olje- og gassproduksjon, både for å få varme i hus og for å koka maten sin. Korleis vil MDG vera med og stå for ei føreseielegheit for Europa i den tida vi står i, med tanke på energipolitikk?

Arild Hermstad (MDG) [12:28:18]: Forutsigbarhet i olje- og gasspolitikken betyr i Norge at man har en plan for hvordan man skal avvikle og fase ut næringen og sørge for at man faser inn de nye næringene. Norge har i dag forpliktelser til å levere gass til Europa. Vi har funnet nok gass til at det er mulig å oppfylle. Vi har et svært gassfelt som heter Trollfeltet, som er den virkelig store leverandøren av norsk gass til Europa, og vi kan opprettholde den produksjonen i ganske lang tid. Det ville også være forenlig med en plan som vi har laget for å fase ut norsk oljeindustri.

Det som skjer i Europa, er at de ønsker å komme seg så raskt som overhodet mulig fra olje og gass og over til fornybart. De handler raskt. Etterspørselen vil i hovedsak være borte ganske tidlig på 2040-tallet, og de ressursene som Norge leter etter i dag, vil kanskje ikke engang være utviklet når Europa rett og slett kommer til å være veldig, veldig uavhengig av gass og olje fra Norge.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:29:22]: Eg takkar for svaret. Representanten var sjølv inne på det geopolitiske bildet vi står i i dag, så omstillinga kan kanskje ta noko lengre tid enn det vi hadde sett for oss. Eg hadde i dag besøk frå Voss gymnas, og det minner oss på at vi har ei forplikting til omstillinga som vi skal igjennom. Statsministeren har jo redegjort i dag for regjeringa sin plan for Noreg, som er både tryggleik og verdiskaping og skal vere ei rettferdig omstilling.

Men det eg lurer på, er: Korleis kan Arbeidarpartiet og MDG saman bidra til ei føreseieleg og rettferdig omstilling som sikrar både arbeidsplassar og lokalmiljø i Noreg?

Arild Hermstad (MDG) [12:30:15]: Takk for et godt spørsmål. Vi har allerede blitt enige om at vi skal ha en omstillingskommisjon, og jeg tror det er viktig å begynne der. Der skal vi bl.a. se på risikoen som ligger i å fortsette med bind for øynene og lete etter mer olje og gass og tro at det er en måte å omstille Norge på. Vi omstiller Norge med å etablere de nye næringene vi skal leve av etter olje og gass, og det haster. Vi kan ikke utsette omstillingen så lenge vi vil, for atmosfæren er ikke så veldig lydhør overfor hva vi tenker om tempoet. Tempoet er for lavt, det går for sakte. Det er altfor mange land som låser seg fast i en fossil infrastruktur. Norge bør ikke være et av de landene. Det er jo også et problem for Norge at vi er på jumboplass i Norden når det gjelder innovasjon.

Vi har en veldig innovativ oljesektor, men det er feil – med tanke på hva en skal gjøre i framtiden – å prøve å gjøre den oljen bitte litt renere, når det alle andre gjør, er å komme seg ut av oljealderen. I hvert fall i Europa kommer vi oss ut av oljealderen og inn i den fornybare tidsalderen.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:31:29]: MDG hevder de skal ta Norge trygt ut av oljealderen, men realiteten i denne politikken er at den vil rive ut fundamentet i velferdsstaten. Å avvikle oljeindustrien, slik MDG ønsker å gjøre, er intet mindre enn økonomisk selvskading. Det kan gjerne kalles den verste planen for Norge. MDG påstår at Norge kan beholde minst 80 pst. av oljeinntektene fram til 2050, samtidig som de vil innføre umiddelbar letestans og skattesjokk på sokkelen. Det er en farlig bløff – en gigantisk gambling med skoler, sykehjem, eldreomsorg og politi. Og hvordan MDG i tillegg skal kunne finansiere sine kostbare klimatiltak, forstår ingen.

Sokkeldirektoratet slår fast at produksjonen på norsk sokkel vil falle kraftig selv med dagens nivå på leteaktivitet. Så hvordan kan MDG hevde at de vil beholde 80 pst. av inntektene med minimal produksjon? Hvem har rett? MDG eller Sokkeldirektoratet?

Arild Hermstad (MDG) [12:32:23]: I fjor kom det en rapport fra tre forskere ved Handelshøyskolen som sa tydelig at det å slutte med oljeleting i dag, vil redusere det norske oljefondet ganske marginalt. Det som vil være inntektstapet på sikt, tilsvarer ett års økonomisk vekst i Norge. I tillegg: Hvis vi omstiller norsk økonomi til nye næringer, som våre partnere og naboland og vårt viktigste marked gjør, vil vi skape nye verdier. Vi vil tjene mye penger, vi vil få tatt arbeidskraften i bruk, og vi vil utvikle ny teknologi.

Det er ikke sant at Norge trenger å øke oljeinntektene for å ta vare på den norske velferden. Den store og viktige kapitalen i Norge er humankapitalen. Det andre er oljefondet i seg selv, altså finanskapitalen, og den er tre ganger viktigere enn oljenæringen. Det betyr at det er på tide at Fremskrittspartiet innser at det vi trenger å gjøre, er å bygge framtidens næringer og ikke henge fast i en fortid som uansett går ut på dato.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [12:33:30]: Jeg tror ikke at MDG engang tror på sin egen kalkulator. Det en egentlig sier, er at en skal tømme oljefondet. Og når det gjelder den omstillingen, så har jo EU prøvd på det – og den har feilet. Så dette er i beste fall en fantasifortelling.

Jeg er overrasket over at MDG mener at deres kunnskaper om norsk sokkel er bedre enn Sokkeldirektoratets kunnskaper – det står ikke til troende.

Konsekvensen av MDGs politikk ville være en storstilt nedbygging – helt uten like – av velferdsstaten som jeg tror at selv USAs president, Donald Trump, ville vært stolt av. Slik kan vi ikke har det i Norge. Vi må med sikkerhet kunne vite at vi har økonomisk bærekraftige statsbudsjetter foran oss, og at vi ikke har lagt det norske sikkerhetsnettet bak oss. Derfor mener jeg at MDGs representant i det minst må være ærlig og fortelle hvilke velferdstjenester MDG vil kutte for å kunne finansiere en avvikling av oljen.

Arild Hermstad (MDG) [12:34:22]: I motsetning til FrP vil ikke MDG kutte massivt i norsk velferd. Det er ikke en politikk vi går inn for. Det fristende å spørre om representanten har sett på oljefondets forventede avkastning. Den ligger på 5–6 pst. i året. Handlingsregelen sier at vi skal bruke 3 pst., og vi bruker 2,8 pst. i år. Det betyr at det hvert år framover er forventet veldig mye ekstra avkastning, noe som gjør at oljefondet kommer til å vokse. Det skjer helt uavhengig av hva man gjør med oljesektoren. Hvordan ser FrPs regnestykker ut når man tror at det å ha en gradvis utfasing av olje og gass vil gjøre at vi tømmer oljefondet? Det er rett og slett fantasifullt. Hvilke økonomer er det som har fortalt FrP at det er den store trusselen mot oljefondet? Oljefondet er i dag et evighetsfond. Det kommer til å legge på seg uansett hva vi gjør med norsk olje, men nå er det på tide å sette en dato for når vi skal være ferdig med denne omstillingen.

Amalie Gunnufsen (H) [12:35:34]: Jeg registrerer at MDG har fått sette sitt preg på regjeringens plan for Norge: en omstillingskommisjon i møte med avtagende olje- og gassaktivitet – eller siste kapittel i det norske oljeeventyret, som MDG har kalt det.

Jeg registrerer også at Arbeiderpartiets parlamentariske leder har uttalt om de kommende budsjettforhandlingene at hun lover klemmer, humor, tydelige grenser og forutsigbarhet for olje- og gassindustrien. Den siste lovnaden er særlig viktig for alle oss som er opptatt av arbeidsplasser langs kysten og norsk velferd. Samtidig har MDG framført en rekke krav til Arbeiderpartiet i høstens budsjettforhandlinger som rokker ved den forutsigbarheten:

• økning av CO₂-avgiften for oljenæringen

• en petroleumsavgift som skal finansiere klimatiltak i u-land

• letestans

Vil MDG presse Arbeiderpartiet til å bryte sine løfter?

Arild Hermstad (MDG) [12:36:29]: Vi vil selvfølgelig presse Arbeiderpartiet for å få gjennomført vår politikk. Det er klart at det er forskjell på Arbeiderpartiets og MDGs politikk. Likevel står Arbeiderpartiet – tross alt – litt nærmere oss. De har f.eks. ikke et ønske om å lete etter mer olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har dessverre Høyre programfestet. Jeg tror også at det er mulig å flytte Arbeiderpartiets politikk nærmere oss. Det handler også om forutsigbarhet for alle dem som jobber i næringen. Uten en plan blir det opp til markedet å sørge for en krasjlanding for norsk olje og gass. Jeg mener det er mye bedre allerede nå å planlegge hva vi skal bygge opp i stedet. Hvilke nye næringer er det som skal overta? Det kommer ikke til å være én stor næring som overtar for olje og gass, men det kommer til å være mange gode og innovative tiltak. Da er det viktig at vi dyrker dem fram, og det kommer vi til å presse Arbeiderpartiet på i de kommende forhandlingene. Vi kommer selvfølgelig også til å kjøre fram vår primærpolitikk, for det mener vi er det beste for Norge.

Julia Eikeland (A) [12:43:00]: KrF har i lang tid omtalt seg selv som et folkeparti bygd på solidaritet, nestekjærlighet og fellesskap. I Bibelen er budskapet tydelig: Det er de fattige og de sårbare som skal løftes fram. Jesus gikk altså ikke rundt og var bekymret for Jerusalems mangemillionærer. Likevel har KrF bevegd seg i en smalere, mer populistisk og tydeligere høyreorientert retning, med kutt i formuesskatt som hovedsak i valgkampen. Partiet har også pekt på en regjering ledet av FrP, et parti som vil fjerne gratis SFO, øke barnehageprisene og kutte bistand.

Mitt spørsmål til representanten er derfor: Hvem er det egentlig KrF mener de er et folkeparti for, når de velger å stille seg bak et prosjekt som skaper større splittelse, øker forskjellene og skyver flere ut av fellesskapet vårt?

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:44:08]: KrF er et folkeparti for alle, som bygger på menneskeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet. I en tid hvor vi trenger mer omstilling, mer innovasjon og et sterkt norsk eierskap, synes jeg det er forunderlig at ikke Arbeiderpartiet ser at dagens skattenivå for norske eiere er til hinder for det.

Vi hører til stadighet at det er vanskelig å investere i Norge, fordi Arbeiderpartiet i forrige periode sørget for uforutsigbarhet, at skatter gikk opp fra dag til dag. Nå sitter man og forhandler med partier som SV og Rødt, og vi vet virkelig godt hva slags skattenivå de ønsker å ha. Det skaper også uforutsigbarhet og gjør at folk ikke ønsker å investere i landet. Det er det motsatte av det vi trenger. Arbeiderpartiet av alle burde vite at vi trenger å skape før vi deler. Da trenger vi også norsk eierskap og sterke norske bedrifter.

Julia Eikeland (A) [12:45:15]: Jeg er helt enig med representanten i at vi skal skape verdier i dette landet, men realiteten er faktisk at KrF har brukt mer politisk kapital på å forsvare store kutt i formuesskatten enn på å styrke velferdsordninger til barnefamilier i Norge, som SFO og barnehage. Dette er tydelige politiske valg.

I regjeringens plan for Norge løfter Arbeiderpartiet fram det som faktisk betyr noe for folk: trygghet for økonomien, trygghet for helsen, å gjøre livet til folk i Norge bedre. Arbeiderpartiet sikrer rekordlave barnehagepriser, lave SFO-priser og norgespris på strøm. Det er høyresiden konsekvent imot.

Mener representanten at det prosjektet KrF nå er en del av, er i samsvar med det som pleide å være KrFs kjerneverdier?

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:46:12]: Til det siste er svaret ja, og til det andre er jeg simpelthen ikke enig i det representanten sier.

Et stort forbilde for meg er Hans Nielsen Hauge. Han reiste rundt i hele landet, bygde arbeidsplasser, ga folk jobb, bygde verdier for dette landet. Det er nettopp det et Norge for framtiden trenger. Da trenger vi norske eiere som tør å satse. Vi trenger unge som tør å bygge bedrifter med store visjoner. Vi trenger at det er bedrifter rundt omkring i hele landet som sikrer motstandskraft, men også sikrer arbeidsplasser folk kan gå til, sikrer levende lokalsamfunn. Da trenger vi også et skattenivå som bidrar til det, ikke sørger for at norske eiere istedenfor velger å selge ut bedriften til utlandet, og at unge velger å etablere seg andre steder for å starte bedrifter. Det er rett og slett det motsatte, og det er det denne regjeringens politikk fører til.

Erlend Wiborg (FrP) [12:47:21]: Det er gledelig at KrF ser ut til å endre politikk og kurs og realitetsorientere seg på flere områder. Det er noe vi fikk et godt eksempel på i den foregående replikkvekslingen.

Fortsatt er det utfordringer, og en av utfordringene innenfor innvandring og integrering er den såkalte sekundærbosettingen som bidrar til parallellsamfunn og påfører kommunene enorme ekstrautgifter. Kristelig Folkeparti og resten av Stortinget har gjentatte ganger stemt ned Fremskrittspartiets forslag om at en flyktning må bli boende i kommunen vedkommende er bosatt i, fram til man er selvforsørget og integrert. For halvannet år siden åpnet KrF opp for å snu og sa at de nå vurderer et forbud mot sekundærbosetting. Nå har det gått halvannet år. Da er mitt spørsmål enkelt og greit: Er KrF ferdig med å vurdere, og vil KrF nå støtte Fremskrittspartiets forslag om å stoppe sekundærbosetting?

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:48:22]: Som representanten vet, er det alltid gode diskusjoner pågående, spesielt før landsmøtet i et parti. Dette er en diskusjon vi har hatt i Kristelig Folkeparti, og vi har landet på at vi ikke ønsker et forbud mot sekundærbosetting, rett og slett fordi det også kan være andre viktige hensyn som gjør at man kan tillate at folk kan flytte til en annen kommune også innenfor den perioden på fem år. Så er det viktig at det baseres på en søknadsprosess. Det er åpenhet rundt dette i kommunene i dag, og det fungerer relativt godt, men vi må ta på alvor de utfordringene som enkelte områder har, spesielt Sarpsborg og andre.

Erlend Wiborg (FrP) [12:49:13]: KrF snakker jo om behovet ellers for å stramme inn deler av innvandringspolitikken. Det er jo nye toner, og det er noe Fremskrittspartiet er glad for. Men jeg gikk inn og så på partiprogrammet til Kristelig Folkeparti, og der kan man lese at man ønsker å bruke mer penger på familiegjenforening, man ønsker å gi velferdsytelser til personer som oppholder seg illegalt i Norge, man ønsker å gjøre det vanskeligere å returnere personer som har fått avslag på asylsøknaden, man ønsker å gjøre det vanskeligere å returnere kriminelle innvandrere, man ønsker å gjøre det lettere å få opphold, og sånn kunne jeg fortsatt. Det er jo ikke akkurat det inntrykket man får når man hører at Kristelig Folkeparti nå ønsker en strengere innvandringspolitikk.

Betyr det at partiprogrammet som de gikk til valg på, ikke gjelder lenger, eller skal vi lytte til det som blir sagt fra KrF?

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:50:01]: Partiprogrammet til KrF gjelder. Det er viktig for KrF å ha en god balanse i innvandringspolitikken og også ha en ansvarlig innvandringspolitikk for landet vårt. Det er helt riktig at vi f.eks. har tatt til orde for å ta imot flere kvoteflyktninger, for det vil avhjelpe en situasjon. Det er ingen hemmelighet at vi og FrP er sterkt uenige om en del områder der, men det vi er enige om, er f.eks. rask retur når man har fått avslag, og det er områder vi samarbeidet godt om da vi hadde et godt samarbeid. Flere kvoteflyktninger fikk vi til da, samtidig som vi hadde en strengere innvandringspolitikk for kriminelle og dem som har fått et vedtak om å reise hjem.

Sofie Marhaug (R) [12:50:59]: Jeg vil anta at KrFs plan for Norge er partiets alternative budsjett. Der er en av de største uttalte satsingene å kutte i skattene til de aller rikeste, samtidig som partiet kutter i penger til barnehagepriser, SFO og gratis tannhelse for unge, for å nevne noe. Denne økonomiske høyredreiningen til KrF står rett og slett ikke i stil med kristne verdier. Den er ikke bare i strid med budet om å tjene Gud heller enn Mammon i Det gamle testamentet. Kjærlighet til penger er også en synd i Det nye testamentet. Og kroppene til dem som har samlet skatter og «gjort hjertene fete til slaktedagen», skal fortæres i ild, for å si det med Bibelens egne ord. De er mye hardere enn Rødts politikk er, for å si det sånn.

Så mitt spørsmål til KrF er egentlig hvordan de kan forsvare å premiere de aller rikeste med skattekutt på aksjekapital som en del av partiets kristne verdigrunnlag.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:52:04]: Først er jeg glad for at Marhaug har lest sin Bibel, og deretter har jeg egentlig lyst til å bemerke at KrF, som ofte blir beskyldt for kanskje å sammenblande kristendom, religion og politikk, ikke er de som bruker bibelreferanser i denne debatten, for å si det sånn. La oss merke oss det.

Formuesskatten er et hinder for norsk eierskap, og skal vi bygge en god velferdsstat i Norge, trenger vi norsk eierskap, vi trenger norske bedrifter, vi trenger å skape, og vi trenger inntekter. Hvis ikke er det ikke noen velferd. Da har vi ikke den solide grunnmuren som vi trenger, og jeg synes det er urovekkende når Rødt ønsker å strupe norsk næringsliv samtidig som man ønsker å øke offentlig sektor. Det er en politikk som ikke går i hop. Tvert imot må vi begynne i andre enden. Vi må ha mer skaperkraft og mer penger inn i økonomien for også å kunne skape mer velferd.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [12:58:38]: I november gikk representanten Raja ut og hadde lyst til å begrave stridsøksen med fagbevegelsen og to millioner organiserte nordmenn. Noen av oss vil jo mene at etter 141 år i konflikt med fagbevegelsen og vanlige folk, var det på tide. De er rett og slett hjertelig velkomne på laget. Problemet er at Venstre dagen etterpå kom med en rekke usosiale kutt, bl.a. i både sykelønn og avtalefestet pensjon, som kan bety 2 000 kr i mindre i måneden i pensjon for dem på AFP. Det er to av de kanskje viktigste sakene vi har for nettopp arbeidsfolk.

Derfor lurer jeg på om Venstre kunne oppklart følgende: Synes de selv at å kutte i lønnen til folk som har blitt sjuke, eller å ta pensjonen fra folk som ikke lenger kan jobbe, er et godt frieri til å samarbeide med to millioner fagorganiserte nordmenn?

Abid Raja (V) [12:59:36]: Klokken 10 i dag syntes jeg dagen startet veldig godt, med statsminister Støre som la fram regjeringens politiske prioriteringer, deres plan for Norge. Jeg håpet det skulle bli en god debatt om nettopp det. Dette har blitt en merkelig seanse på tre timer, hvor vi diskuterer alt mulig rart. Vi kan gjerne diskutere det.

Venstres viktigste plan for Norge i den tiden vi står i akkurat nå, er å sikre vår egen sikkerhet. NATO er selvfølgelig viktig for det, men med den uforutsigbarheten vi ser over Atlanteren, må vi ha en plan B også. For oss er det EU. Det er en av de tingene Arbeiderpartiet overhodet ikke vil snakke om.

Vi kan gjerne snakke om kutt i sykelønnen. Sykelønnsordningen har eksplodert. Fra Støres første budsjett ble vedtatt i 2021 og til nå har utgiftene økt med 20 mrd. kr. Vi kan sammenligne oss med Sverige: Det er ingen grunn til at vi skal være så mye sykere enn «söta bror».

Når det gjelder kutt i fagforeningsfradraget, har vi begravd det. Det kan man lese i vårt alternative budsjett.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [13:00:40]: Her stusser jeg litt over representanten Raja, for dette er jo en debatt om planen for Norge, og en av grunnstenene i planen er nettopp å forsvare det organiserte arbeidslivet. Jeg var veldig glad for at representanten var så tydelig på at han også ønsket seg et organisert arbeidsliv og inviterte til en debatt om nettopp det, for jeg stusser på at Venstre nettopp har prioritert samarbeid med FrP framfor Arbeiderpartiet og vår plan for Norge. Fremskrittspartiet er jo et parti som vil øke forskjellene, øke utenforskapet, øke segregeringen, føre en klimafiendtlig politikk og en kamp mot arbeidsfolk. Egentlig er det sånn at FrP er mot alt det Venstre er for, og for alt det Venstre er imot.

Bør ikke Venstre og representanten Raja heller la seg inspirere av regjeringens plan for Norge og bli med i kampen for et mer rettferdig Norge, med små forskjeller, en trygg økonomi, flere i arbeid og et godt organisert arbeidsliv?

Abid Raja (V) [13:01:42]: Nå fortsetter vi litt på det samme sporet. Etter det VG-oppslaget sa vi at vi begraver dette med kutt i fagforeningsfradraget, og det kan man lese i vårt alternative budsjett. Vi har lagt det dødt.

Det er litt rart at jeg skal stå og svare for FrPs politikk, men la meg ta et par–tre ting likevel. Nå har regjeringen sagt at en av de viktigste tingene er å få ned klimagassutslippene. Det sa også klimaministeren på Politisk kvarter i dag. Vi vet at det regjeringen selv la fram i budsjettet som ble vedtatt før jul, var en plan som skulle ta oss lenger unna klimamålene. Så kom de og forhandlet her med en del partier som kaller seg klimapartier, men resultatet er at vi kommer enda lenger unna klimamålene. I de åtte årene FrP satt i regjering og ikke satt i regjering, men hadde makt, bidro faktisk FrP i regjering til å få ned utslippene.

La oss se på en annen ting Arbeiderpartiet normalt er opptatt av, kvoteflyktninger: 100 kvoteflyktninger, statsminister! Siv Jensen tok imot 3 000 kvoteflyktninger i året alle de åtte årene. Jeg tror at hvis man sammenligner med FrP, kommer Arbeiderpartiet ganske dårlig ut.

Erlend Wiborg (FrP) [13:03:01]: Norge har hatt og har fortsatt en altfor høy innvandring, noe som ikke er bærekraftig. En av utfordringene er den skyhøye familieinnvandringen, som også er til hinder for integreringen. Fremskrittspartiet har, som eneste parti, gjentatte ganger foreslått å stramme inn. Venstre har stemt imot samtlige innstramminger de senere årene. Jeg vil gjengi representanten Raja: Venstre ser ingen grunn til å stramme inn når det gjelder familiegjenforening. Videre sier samme representant at det å stramme inn på familieinnvandring ikke fører til bedre integrering, men splitter familier og gir negative konsekvenser for integreringsprosesser. Den samme representanten, representant Raja, har sagt følgende: Det å hente ektefelle fra foreldrenes opprinnelsesland bremser fremgangen i integreringen. Hva er Venstres politikk?

Abid Raja (V) [13:04:02]: Vi sier ofte at vi kommer til å gå tom for folk lenge før vi går tom for penger. Hvis man snakker med næringslivet – kanskje Wiborg hadde gjort klokt i å være på NHOs konferanse i går – så skriker næringslivet etter arbeidskraft. Uten innvandring kommer Norge til å stoppe helt opp. Vi trenger kvalifisert arbeidskraft i alle sektorer i Norge. Hvis man går ut av denne sal og ut i det virkelige samfunnet, hadde ikke Wiborg klart å komme seg hjem om det ikke var for innvandrere. Vi hadde ikke klart å leve det livet vi lever, uten innvandrerne. Det være seg alt i norsk sektor fra transport til velferdstjenester, tannleger, leger, advokater, ingeniører – det finnes innvandrere i absolutt alle sektorer, og de bidrar for fullt.

Jeg tror kanskje at FrP burde begynne å se på alt det positive innvandrere bidrar med for å holde hjulene i Norge i gang, og at næringslivet i Norge trenger flere innvandrere til å komme til Norge. Kanskje FrP også burde bruke sin kraft til å se på hvordan vi kan gjøre reglene for arbeidsinnvandring, kvalifisert arbeidskraft til Norge, enklere og ikke vanskeligere.

Erlend Wiborg (FrP) [13:05:10]: Det at familieinnvandring både skal styrke og svekke integreringen på samme tid, henger ikke på greip. Men vi har flere utfordringer, bl.a. knyttet til den økende gjeng- og ungdomskriminaliteten, som blir grovere. Stadig flere opplever å få livet sitt ødelagt på grunn av det, og det må bekjempes på mange områder: forebygging, politi, økte straffer osv. En stor utfordring er at innvandrere er kraftig overrepresentert når det gjelder den typen kriminalitet.

Fremskrittspartiet har i dag lagt frem et forslag om en utvisningsreform som sier at de som begår alvorlig kriminalitet som tilsvarer over ett års fengsel, skal sendes ut helt uavhengig av hvilket oppholdsgrunnlag man har kommet til Norge på. Da har man brutt gjestfriheten man har fått i Norge, og man ødelegger for hele det norske samfunnet og for alle lovlydige innvandrere. Er dette et forslag som representanten Raja og Venstre vil støtte?

Abid Raja (V) [13:06:12]: Jeg har ikke lest det forslaget, så det får vi komme tilbake til.

Når det gjelder kriminalitet: Om kriminaliteten begås av innvandrere, norske statsborgere som har innvandrerbakgrunn, eller etniske nordmenn – kriminaliteten er forferdelig i seg selv. Vi ser at radikalisering skjer i innvandrermiljøene i de muslimske miljøene, men vi har også høyreradikale miljøer i Norge, vi har også rasistiske drap i Norge. Kanskje den retorikken vi politikere er med på å føre, bidrar til radikaliseringen også på den høyreekstreme siden.

Det var et rasistisk drap rett før valget. Jeg sto på Youngstorget i demonstrasjonstog som markerte det avskyelige drapet. Det er noe FrP kanskje også burde se på, og ta inn over seg at den retorikken som FrP er med på å føre, kanskje også bidrar til å skape litt rasisme i dette samfunnet. Den rasismen skal vi feie bort, for som det heter på godt norsk: kamp mot all rasisme – der du jobber, der du bor. Her jobber jeg, og her skal det iallfall tas en ordentlig kamp mot rasisme.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [13:07:29]: Regjeringen har lagt fram en plan for Norge der én sårbar gruppe er fullstendig utelatt. Det er en gruppe som statistisk sett kan være ganske voldelig, som er utrolig dårlig til å ta vare på egen personlig hygiene, og som er fullstendig avhengig av trygge omsorgspersoner. Og det er de kjæreste vi har. Jeg snakker selvfølgelig om barnehagebarna.

Skal man tro planen som regjeringen har lagt fram, trengs det ikke et eneste grep for bedre kvalitet eller bedre bemanning i barnehagen. Det er ikke nevnt med et eneste ord, til tross for at både foreldre og ansatte i barnehagen har gjort opprør og sagt tydelig ifra om at strikken er strukket altfor langt. Det er for mange sårbare barn som ikke fanges opp tidlig nok, og ansatte blir utslitt og orker ikke stå i jobben.

Så leste jeg partiprogrammet til Venstre, og da ble jeg heller ikke så veldig imponert. Det er riktignok mer om barnehage der enn det er i regjeringens plan, men jeg lurer på: Hvorfor har ikke Venstre prioritert flere ansatte i barnehagen i sitt partiprogram?

Abid Raja (V) [13:08:27]: Det har vi faktisk gjort i det alternative budsjettet som vi la fram nå før jul. Men jeg er helt enig med SV-representanten i at denne planen som Arbeiderpartiet har lagt fram, er en dårlig plan på mange områder. Den er uten tiltak, men det er ganske mange gode og fagre ord. Nå er det opp til SV å sørge for at politikken går i riktig retning.

Det som er skuffende å se, er at i budsjettforliket som ble gjort før jul, fikk ikke næringslivet hjelpen det trenger, ikke fikk kollektivtrafikken den hjelpen den kunne ha fått, og man har kommet lenger unna å nå klimamålene. Når det gjelder skole og barnehage, prioriterte vi 5 mrd. kr mer til det formålet, samtidig som vi brukte 5 mrd. kr enn budsjettpartnerne. Så det er fullt mulig å prioritere de tiltakene og de politiske satsingene som representanten er opptatt av, men det kan tenkes at det er representanten som må ta ansvar for det, sammen med Arbeiderpartiet, for det er dem som er deres parlamentariske grunnlag, og det er ikke vi.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:14:02]: Det er slik at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet har vært veldig klar på at man ønsker å stramme inn innvandringspolitikken. I Danmark skal nå sosialdemokratene og det danske Folketinget gjennomføre en utvisningsreform der man skal sende ut kriminelle utlendinger. Man vil nå sette foten ned for at personer som voldtar, som dreper, og som begår alvorlig kriminalitet, fortsatt skal finansieres av danske skattebetalere. Det er uavhengig av oppholdsgrunnlag, uavhengig av om det er asylsøkere eller flyktninger som har fått opphold. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil Arbeiderpartiet støtte at vi gjennomfører denne reformen i Norge, og at Norge også skal sende ut asylsøkere og flyktninger som begår alvorlig kriminalitet, som går ut over uskyldige nordmenn?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:15:07]: Mitt partis parlamentariske leder ga et glitrende svar på det spørsmålet. Det gjorde også representanten Abid Raja. Forslaget er lagt inn i dag tidlig, vi har ikke lest det. Vi skal lese det, som vi gjør med alle forslag her. Vi er en mindretallsregjering, vi skal se på hva vi kan støtte og hva vi ikke kan støtte.

Det representanten Listhaug nå sier er den store reformen i Danmark, er et innlegg i en nyttårstale – jeg holdt også en nyttårstale og snakket om viktige ting vi skal gjøre i Norge – det er ikke et forslag i Folketinget. Jeg har lyst til å si at vår justisminister før jul var tydelig på at vi i vår politikk, for å bekjempe kriminalitet og ha konsekvens, ikke skal ha noen toleranse for at de som er i Norge og har begått, eller står i fare for å begå, kriminelle handlinger, kan oppholde seg i vårt land. Norge har en god returpraksis. Vi returnerer dem som ikke har grunnlag for opphold raskere enn andre. Dette skal vi bygge på for å sørge for at vi tar tryggheten på alvor.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:16:04]: Denne representanten kjenner utmerket godt til dagens system, at vi styrker PU og uttransporterte veldig mange av dem som kan uttransporteres – selvsagt kriminelle. Men det er ikke det dette dreier seg om, dette handler om om vi skal uttransportere dem som vi i dag ikke uttransporterer. Utlendingsministeren i Danmark, som heter Rasmus Stoklund, er fra Socialdemokratiet. Han sier at den danske regjeringen er klar for å bli dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen, for de har tenkt å gjennomføre dette uansett.

Mitt spørsmål er da: Er statsministeren enig i at om nødvendig er man villig til å bli dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for å gjøre det som er riktig, nemlig å trygge landet og sørge for at kriminelle ikke får opphold når de har brutt samfunnskontrakten med Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:17:05]: Man bør ikke få opphold når man bryter samfunnskontrakten på denne måten. Men min strategi er ikke å si at vi er rede til å bli dømt. Da vil jeg heller gå inn og se på: Hvordan er denne konvensjonen, kan man justere i den, slik at den tar høyde for at vi innenfor konvensjonen, innenfor rettssikkerheten og innenfor det man kan kalle den europeiske folkeretten, er på trygg grunn? Det er grunnen til at Norge sammen med Danmark og en del andre land har fremmet en uttalelse som legger til grunn at vi kan gjøre de endringene som er nødvendig. Jeg synes den strategien som sier at politikken er handlekraftig i den grad den bryter med konvensjoner og regler, minner om en del av det vi nå hører fra USA, som i dag har lagt fram en liste over alle de organisasjonene USA trekker seg ut av. Jeg har veldig liten sans for det. Hvis man ønsker å gjøre endringer i Verdens helseorganisasjon, så gjør man endringer i Verdens helseorganisasjon og trekker seg ikke ut av den. Vi må sørge for at det europeiske regelverket og de konvensjonene som er så viktige for det Europa står for, er oppdaterte. Da får vi gjøre de endringene på demokratisk og godt vis.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:18:09]: Da registrerer vi at det er ganske stor uenighet mellom Socialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet i Norge.

Enslige mindreårige har også vært en sak som har vært oppe. De kommer til landet og oppgir at de mangler omsorgspersoner når de søker om asyl. Så en stund etterpå, når de har fått opphold, skjer det at de søker om familiegjenforening. Altså: Personer som ikke har omsorgspersoner, skal ha familiegjenforening, gjerne med både foreldre og søsken. Justisministeren var ute og sa at man skulle stramme inn og lovregulere at familiegjenforening er til barnets beste. Kommunaldirektøren i Lillehammer sa at det ikke ville ha noen særlig effekt, for barnets beste som prinsipp gjelder allerede. Mener statsministeren det er rimelig at enslige mindreårige som påberoper seg at de ikke har omsorgspersoner, får familiegjenforening? Hvis nei: Vil statsministeren være med på å stoppe denne praksisen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:19:14]: Der viser jeg til det justisministerens sa før jul. Hun sa mer enn det representanten nå gjengir. Hun sa at vi på flere områder ønsker å stramme inn på dette, nettopp av den grunn at dette er en ordning som kan misbrukes. Her er det flere eksempler på at barn har blir sendt ut over hav og over fjell for å komme til Norge, og så vært i en posisjon hvor de skal ha familiegjenforening og under veldig uklare forhold om hva som egentlig er familie – hva som er foreldre, hva som er samtykke, osv. Det tar vi tak i, og så vil vi fremme forslag her i Stortinget for å stramme inn på det.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:19:48]: Jeg vil vel si at det ikke kan være noen uklarhet: Enten har du omsorgspersoner, eller så har du det ikke.

Når det gjelder trygghet, er jo helse veldig viktig. I denne planen for Norge står det:

«Når vi blir syke eller gamle, skal vi vite at fellesskapet stiller opp – og at vi får hjelp.»

Torkil Brødholt har fått Pompes sykdom. Det er en veldig alvorlig sykdom, og det er en veldig uvanlig sykdom. Det finnes medisiner som kan dempe utviklingen av den, men i Norge har vi da ikke råd til å gi pasienter denne behandlingen – riktignok de som er blitt syke etter 2019. Dette avstedkommer at Brødholt nå planlegger for å flytte til Sverige, altså rett og slett å bli helseflyktning, for at han skal få tilgang på denne medisinen som bremser utviklingen. Han skal flytte fra kone og barn for å få den medisinen som er tilgjengelig.

Mener statsministeren at dette er trygghet for helsen? Mener statsministeren at vi kan ha et system som behandlet nordmenn på denne måten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:20:54]: Jeg tror jeg må gjenta det vi ofte gjør i slike sammenhenger, at jeg ikke kan kommentere enkelteksempler jeg ikke kjenner til. Det jeg kan kommentere, som tidligere helseminister og som politiker, som har reist rundt og møtt folk, er den veldig fortvilte situasjonen mennesker kommer i når de har alvorlig sykdom og vet det kan finnes legemidler. Derfor må vi ha en økonomi og en innretning i helsevesenet vårt som gjør at vi kan ta nye medisiner i bruk, at Norge kan være et interessant land for å prøve ut nye medisiner – noe som gjør at flere kan få tatt medisiner i bruk, og at vi kan få dem til en kostnad som står seg i forhold til alt det andre vi skal løse.

Det å løse helseutfordringene i et samfunn har egentlig en uendelig kostnadsramme. Derfor må vi prioritere. Vi setter også noen mennesker til å ta avgjørelsene om hvordan man skal prioritere for å gi best mulig helseutbytte til flest mulig. Det er vanskelige og krevende avgjørelser, som jeg mener det er viktig at vi som politikere, vi som delegerer det ansvaret, også er villige til å stå opp for.

Jeg er opptatt av at vi skal kunne ta i bruk nye typer legemidler. Det gjør vi også, bl.a. individualiserte legemidler, og jeg håper det kan løse situasjonen for den personen som representanten nevner.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:22:00]: Dette er ikke nye medisiner, dette er medisiner som har vært i bruk i Norge i mange år, men som de nye tilfellene ikke får tilgang på. Og det hjelper verken Brødholt eller andre som er syke, at man får denne typen svar. Jeg tror det bare virker provoserende. Jeg tror det i det hele tatt virker provoserende at mens vi ser at det er store utfordringer i helsetjenestene, skal det utredes og prates videre om hva vi skal gjøre der framme. Nye utvalg settes ned, men det skjer ingenting.

Alle ser at det er ufornuftig at sykehusene betaler over 3 mrd. kr i renter for å ha pusset opp og bygd nye bygninger. Alle med normalt vett i behold ser at det er feil. Likevel går det vinter og vår – for dette stortinget skal nå utrede igjen, og så skal man sette seg ned, og så skal man ditt og datt. Da går årene før man greier å rette opp i det. I mellomtiden kommer mange tilbud til å bli lagt ned. Mener statsministeren dette holder?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:23:04]: Jeg sa i mitt innlegg at vi legger opp til å bygge fem nye sykehus. Det er jo en byggeaktivitet, med modernisering og fornyelse av norske sykehus, som jeg tror ikke noe land i Europa kan sammenligne seg med. Det skyldes at vi har økonomi til det, men også at vi har organisert dette på en måte som gjør at det er bærekraftig over tid. Før staten tok over sykehusene, gikk sykehusene på en måte i uansvarlig minus noen måneder inn i et år. Vi har fått en bærekraft i det å styre sykehusene som veldig mange land ikke har, og det mener jeg vi skal slå ring rundt.

Så sier representanten: Det skjer jo ingenting. Det er Fremskrittspartiets ordbok på jammerdalens realiteter, fra a til å. Det skjer fantastisk mye. Overlevelse etter kreft varer lenger. Det kommer nye behandlingsformer. Det kommer nye medisiner. Det kommer nye helsetilbud. Vi har en helseminister som har en ambisiøs plan, med arbeid, initiativ og forslag for å få bedre organisering av helsevesenet vårt. Dette kommer til å være et hovedpunkt. Derfor er det også ett av de fem punktene i planen.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:24:10]: Jeg er enig i at det er litt unyansert. Det skjer mye, for det legges ned tilbud over hele landet. Det er flott at det bygges nye sykehus, men problemet er systemet.

Trygghet handler definitivt om kriminalitet. Politimesteren i Oslo har slått alarm og kaller det et paradigmeskifte, det som nå skjer. 120 kriminelle nettverk er aktive i Stor-Oslo. Ingen skal lenger si: Vi trodde ikke det var så galt.

I Innlandet slutter nå erfarne folk. De skal kutte 60 mill. kr. Nedgangen i politidekningen har skjedd i ti av tolv politidistrikt. Det snakkes, og det snakkes, og det snakkes, men det skjer egentlig ingenting. Eller: Det gjør jo det. Det blir mer kriminalitet og færre politifolk enkelte steder, og ikke politikraft som greier å håndtere det.

Når skal man gå fra ord til handling? Når skal denne regjeringen forstå at vi trenger flere folk der ute for å håndtere kriminaliteten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:25:15]: Det er altså flere i politiet i dag enn det var da vi tok over, og vi har forsøkt å legge vekt på at de skal komme på de stedene hvor det virkelig monner for å bekjempe kriminaliteten. Det er ute på gata; det er flere som jobber på gata i politiet i dag enn det var under representanten Listhaug.

Vi har også satset mer på andre viktige grupper, som politietterforskere og de som bekjemper den digitale kriminaliteten. Det er også det politimesteren i Oslo sier. Jeg har vært hos Kripos. Jeg har sett hvordan de jobber, hvordan det rekrutteres på nett, hvordan det å nå bakmennene på nett, som ofte sitter utenfor Norge, er en stor og krevende utfordring.

Her må vi satse på utdanning av politifolk. Det ble bygget ned under representanten Listhaug. Vi øker det igjen. Vi må også sørge for at de som kommer ut av skolen, får jobb. Det får de, de kommer i jobb i dag. Vi trenger dem, men de må komme til de riktige jobbene, på de riktige stedene, slik at vi bekjemper den kriminaliteten som er.

Ine Eriksen Søreide (H) [13:26:26]: Et helt sentralt begrep i de årene vi har foran oss, er gjennomføringskraft, og noe av det vi trenger gjennomføringskraft på, er investeringene i Forsvaret og ikke minst oppbygging av norsk forsvarsindustri.

I forbindelse med et representantforslag fra Høyre i fjor leverte Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening et høringsutkast hvor de er veldig kritiske til veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, som regjeringa presenterte i oktober 2024. De sier at flertallet av tiltakene i veikartet bare er formuleringer som «vil vurdere», «vil utrede», osv. Det er ingenting som på kort sikt tilsier at det blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet, og ikke minst: Industrien opplever liten grad av kriseforståelse og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye større grad bidrar til å legge til rette for investeringer.

Tar Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening feil i sin analyse?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:27:31]: Jeg mener det ikke er et riktig bilde av det som skjer. Vårt hovedfokus har jo vært hvordan vi kan støtte opp under den norske forsvarsindustrien, som er viktig for Norge og det norske forsvaret, men som også viser seg å være av stor betydning internasjonalt. Vi har av historiske årsaker bedrifter her som er helt avgjørende også for andre lands sikkerhet, slik at de i dag har ordrebøker med store oppdrag. En av de store utfordringene er verdikjedene, det å få inn nok ressurser til å kunne produsere disse kompliserte systemene.

I tillegg har regjeringen på flere av disse områdene gått inn direkte med penger for å sikre produksjonslinjer og tilgang på essensielle faktorer, slik at det er mulig å opprettholde en høy takt. Vi har nær dialog med denne industrien, og jeg opplever at det er en god dialog. En del av den har jo også gjort det mulig at det nå blir investert direkte fra norsk forsvarsindustri i Ukraina, i nye samarbeidsmodeller, som også er viktig for vår egen beredskap. Vi skal ha den dialogen videre og sørge for at det sikrer at vi har en sterk norsk forsvarsindustri. Det er viktig for Norge, men også for våre allierte.

Ine Eriksen Søreide (H) [13:28:35]: Der er statsministeren inne på noe helt vesentlig: Dette er også viktig for våre allierte. Det er ekstremt viktig for Ukraina, som står i en forsvarskrig mot en aggressiv overfallsmakt, og det er viktig for Norge og oppbyggingen av vårt eget forsvar. På NHOs årskonferanse i går brukte statsministeren selv eksemplene med at noe av det Ukraina nå mangler, er luftvernmissiler til å ha i sine norskproduserte luftvernsystemer. Noe av det vi møter mye, både fra industrien og fra Forsvaret, er at det går for sakte i investeringene og for sakte i gjennomføring av de store omstillingene også norsk forsvarsindustri skal igjennom.

Mitt spørsmål er: Hva gjør regjeringen nå konkret for å få opp tempoet i gjennomføringen av disse vedtatte tiltakene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:29:29]: Det går for sakte i forhold til de desperate behovene Ukraina har. Det betyr at de tradisjonelle missilene som brukes i dette luftforsvarssystemet, som man hadde planlagt for før krigen, kan vise seg å være for dyre og for krevende å produsere. Uten å gå i detalj på det, av fortrolighetsgrunner, kan jeg si at vi er med på å støtte prosjekter som gjør at vi kan produsere billigere og annerledes typer missiler som kan virke for å beskytte gjennom det luftforsvarssystemet.

Dette er jo private bedrifter i all hovedsak, som har private eiere – noen ganger er staten inne – og som legger planer for hvordan de skal øke produksjonskapasiteten. De har fulle ordrebøker, og vi har nær kontakt med dem. De har store muligheter i disse markedene, og på de områdene hvor det er flaskehalser, er vi altså inne og har bidratt til å bygge nye produksjonslinjer og gi dem forsikringer økonomisk til at de kan satse på å bygge de produksjonslinjene opp. Jeg ønsker at det skal skje fortere. Alle land i Europa ønsker at det skal skje fortere, og vi bidrar til det i Norge, og i samarbeid med våre europeiske allierte.

Ine Eriksen Søreide (H) [13:30:35]: For snart tre år siden begynte Høyre å etterlyse hvordan situasjonen var for krafttilgang for forsvarsindustrien. Det var basert på at flere selskap, deriblant Nammo, trengte mer kraft og sikker kraftforsyning for å kunne produsere ammunisjon. Nammo er, som kjent, en av fire store ammunisjonsprodusenter i Europa, og det er relativt få. Nå er vi inne i det femte året i krigen. Fortsatt er ikke denne problemstillingen løst. Vi fikk regjeringspartiene med på et forslag fra Høyre i fjor sommer om å prioritere forsvarsindustrien og nasjonale sikkerhetshensyn. Tidligere i fjor sommer ble det sendt et høringsforslag fra Energidepartementet om endringer i energiloven, om prioritert nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Høringsfristen gikk ut i september i fjor. Stortinget har fortsatt ikke fått saken til behandling. Når kan vi forvente å få den til behandling?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:31:40]: Den kommer til behandling når høringen er gjennomgått og vi har laget forslaget. Det jeg kan si, er at det ikke kommer til å oppstå en situasjon der norsk forsvarsindustri ikke kan gå videre basert på at de har mangel på kraft. Det skal vi sørge for. Det er av avgjørende betydning. Dette handler om og egentlig understreker betydningen av det jeg har snakket om i planen for Norge og i andre sammenhenger: mer kraft, mer nett, mer enøk. Utfordringen er, som jeg sier også i dag, at vi må løse det sammen med kommunene, vi er nødt til å bygge ut mer kraft og modernisere nettet vårt og gjøre det tilgjengelig. Men igjen: Det er blitt skapt problemstillinger her av at et datasenter ville slå ut muligheten for kraft for Nammo. Det kommer ikke til å være situasjonen. De er trygge på at de får kraft.

Ine Eriksen Søreide (H) [13:32:22]: Nammo har til nå ikke vært trygge på at de får kraft – snarere tvert imot. Det er jo derfor denne problemstillingen kommer opp igjen, gang etter gang. Det er litt pussig at energiministeren sa til Dagens Næringsliv i forbindelse med behandlingen av vårt representantforslag, at det er ikke sånn at politikerne plukker ut hvilke bedrifter som får nett, og hvilke bedrifter som ikke får det. Så rykket statssekretæren i Utenriksdepartementet ut og sa at han kunne garantere at Nammo fikk strøm. Begge deler kan jo ikke være sant samtidig, og i mellomtida har altså dette forslaget ligget ute til høring. Det har fortsatt ikke skjedd noe fra regjeringas side. Jeg spør igjen: Når kan vi forvente at dette kommer til Stortinget, slik at vi kan få et vedtak som gir forsvarsindustrien og nasjonale sikkerhetsinteresser prioritet i strøm og krafttilgang?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:33:06]: Det kommer når det forslaget er klart til å bli lagt fram for Stortinget. Dette er ganske kompliserte strukturer med tanke på alle dem som trenger kraft og strøm i Norge, men jeg gjentar det: Vår forsvarsindustri skal være trygg på at den har kraft.

Kirsti Bergstø (SV) [13:33:27]: Regjeringens plan legger opp til å bygge 130 000 flere boliger. Det er veldig bra. Så kan det se ut som at virkemiddelet for å få til det er å digitalisere søknadsprosesser og ha mål om flere studentboliger. Jeg kan gjerne tenke meg å høre mer om hvordan statsministeren ser for seg at man skal få drevet fram byggingen av de nye boligene. Vi ser at arbeidsfolk i større grad må flytte ut av byene på grunn av høye leiepriser. Vi ser at det er et økende problem med bostedsløshet blant barnefamilier. Jeg lurer på om Arbeiderpartiets plan også omfatter dem og de store utfordringene vi har med å sikre trygge og tilgjengelige boliger til folk over hele landet, eller om de vil ønske en rettferdig plan for bolig, i bredere forstand, fra SV velkommen.

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:34:29]: For det første vil jeg ønske velkommen alle gode forslag til å få boligbyggingen opp. Jeg tror et av de største problemene for boligbyggingen har vært at renten har vært høy. Det betyr at det legger begrensninger for dem som bygger – det hørte jeg mange eksempler på i går, da vi møtte næringslivet på NHOs dag – og for dem som skal bestille og dem som skal kjøpe. Vi setter altså et ambisiøst mål om å bygge eller ha igangsatt 130 000 boliger innen 2030. Det er et krevende mål. Det er helt riktig som representanten sier, at det skal være bedre søkeprosedyrer, digitale prosedyrer, osv., men også en forenkling og opprydning i alle de reglene som gjelder for bygging. Det arbeidet satte vi i gang da vi ble en ren Arbeiderparti-regjering, og det videreføres også nå av boligministeren, statsråd Skjæran. Dette er et tema som jeg tror gjelder i bygd og by. Vi skal ikke bygge boliger og så peker vi på enkelte grupper som skal få tilgang til de og de boligene, det er ikke slik det fungerer, men vi må få boligbyggingen opp. Det er en prioritet for regjeringen.

Kirsti Bergstø (SV) [13:35:32]: Da kan jeg glede statsministeren med at vi kommer med et initiativ om en rettferdig boligpolitikk for hele landet, en nasjonal boligplan, som også omfatter å bygge boliger som ikke er ment for kommersiell leie – slik vi er samlet om at studentboliger skal være, og som SV også har drevet fram byggingen av – sammen med styrking av Husbanken og også mer trygghet for dem som er leietakere i Norge i dag. Bolig er et forskjells-spørsmål. Vi ser at det er et klasseskille innen boligpolitikken. Det gir meg lyst til også å spørre om statsministerens syn på de økende forskjellene i landet vårt, i og med at planen for Norge legger opp til at Norge har små økonomiske forskjeller, mens vi ser at de er stadig økende. Hva er egentlig planen for å få dem ned?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:36:35]: Jeg tror vi ser av erfaring at det å ha en sterkt utviklet velferdsstat som vi sier er til bruk, ikke til pynt, som kan bidra til å gi folk mulighet til å kunne arbeide, som vi sier, klare seg selv, er hovedstrategien. Arbeid er hovedstrategien. Den norske modellen er bygget på at vi lever av hverandres arbeid, ikke av andres arbeid, og vi skal legge til rette for at flest mulig kommer i arbeid og får mulighet til det. Så er det det at vi har ansvarlige parter som forhandler lønnsoppgjør på en måte som er rettferdig, som sørger for at måten kaken deles på, er rettferdig, som sørger for at de med lav lønn får løft. Vi har et skattesystem, og vi har de siste årene hatt kutt i inntektsskatten på over 11 mrd. kr, som har gått til dem med middels og lavere inntekter, kuttene er ikke kommet i de øvre sjikt. Det er altså en kombinasjon av mange ting. Aller viktigst er det at folk kan klare seg selv gjennom eget arbeid, at de har en anstendig lønn, gode avtaler og et seriøst arbeidsliv.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:37:51]: For Senterpartiet var det veldig viktig å få på plass politiutdanning i Alta, nettopp fordi man lokalt hadde en utfordring med at det var veldig stor gjennomstrømming av de politifolkene som begynte å jobbe der. Det gjorde at man fikk lite forutsigbarhet og mindre lokalkunnskap. Spesielt i grensenære områder er det viktig å ha lokalkunnskap og kjenne lokale forhold. Derfor var det en gledens dag da vi fikk det på plass i 2023, og da det åpnet nå i høst. Da var justisminister Astri Aas-Hansen i Alta og sa at det var en merkedag for politiet i Nord-Norge, men også for resten av Politi-Norge. Hun begrunnet det videre på regjeringen.no: «I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det særlig viktig at politiet i nord har god rekruttering.»

Det som da er veldig trist, er at Politihøgskolen nå har klargjort at de ikke skal videreføre den utdanningen i høst. Min oppfordring til statsministeren er: Gå inn, ta grep, redd politiutdanningen, for det er viktig for landets beredskap, og det er viktig for situasjonen i nord.

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:38:54]: Jeg husker godt den dagen i 2023 da vi gjorde det. Det var en del av det vi hadde og har som mål med desentralisert utdanning. Noen av utdanningene er det viktig at har den regionale tilhørigheten. Det er klart at er man utdannet innen helsefag i Nord-Norge, har man bedre kunnskap om helseutfordringene i den landsdelen.

Jeg skal være varsom med å kommentere akkurat situasjonen når det gjelder politiutdanningen i Alta nå, for jeg har ikke nok detaljkunnskap til å gi presist svar på det, men jeg kan forsikre representanten om at jeg skal bli informert om det for å kunne gi et godt svar på hva som er situasjonen, og hvilke prioriteringer som gjøres for både å ivareta utdanning og nok rekruttering til politi i den regionen.

Aleksander Øren Heen (Sp) [13:39:48]: Akkurat no står det hundrevis av sogningar ute på plenen framfor Stortinget, og dei har eitt krav. Det er at ein ikkje skal byggja ned Lærdal sjukehus og innhaldet som er på det viktige lokalsjukehuset vårt. Det er eit forslag frå Helse Førde no om å fjerna ortopedi, fjerna moglegheita for operasjonar og å fjerna barseltilbodet på vårt lokalsjukehus. Det er alvorleg. Det er alvorleg for beredskapen, som statsministeren snakka mykje om knytt til sin plan for Noreg, men det blir òg litt holt å høyra om dei fem nye sjukehusa som skal byggjast, viss dei skal byggjast på ruinane av nedlagde lokalsjukehus rundt omkring i landet.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Kva er hans bodskap til dei som har teke turen frå Sogn her no i dag tidleg, for å kjempa for sitt lokalsjukehus, og som står ute på plenen? Dei er mange. Hadde me vore like mange sogningar inne, hadde me kanskje fått eit fleirtal. Før jul mangla det éi stemme. Eg håpar at statsministeren sitt parti og regjeringa no kanskje kan gripa inn og stoppa den nedlegginga ein ser av Helse Førde.

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:40:53]: Svaret mitt er at vi har ansvar for å legge til rette for gode helsetilbud for alle i Norge. Det er et mål vi har for hele landet vårt. Det er en stor ambisjon, for landet vårt er geografisk langstrakt. Organiseringen av det krever at vi også må ta grep underveis.

Jeg vil ikke gå inn i de bestemte beslutningene som er tatt med hensyn til Lærdal sykehus i den regionen, men faget ortopedi er i utvikling. Hvordan gir vi best ortopedisk tilbud? Hvordan får vi samlet kompetanse til å kunne gi de beste tilbudene innenfor en rimelig tid? Det med barsel og fødsel er et krevende tema. For meg er det prioritet nummer én at fødselstilbudet skal være sikkert. Det betyr at vi må ha nok kvalifiserte fagfolk og nok antall fødsler på de gjeldende sykehusene for at det skal være sikkert.

Derfor kommer ansvarsfordeling mellom sykehus og måten det organiseres på, til å være i utvikling. Det kommer ikke til å være frosset, det kommer ikke til å stå stille. Mitt mål er selvfølgelig at folk som kommer fra Lærdal, skal være trygge på at de har gode tilbud innenfor en rimelig distanse.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:42:07]: Jeg fulgte veldig nøye med da statsministeren snakket – det gjør jeg for øvrig bestandig – og da la jeg merke til et litt interessant ordvalg jeg vil spørre om. I jobben med å få ned helsekøene vil regjeringen at helseforetakene skal inngå flere langsiktige nasjonale rammeavtaler med private aktører. Det er det som står i planen, men det statsministeren sa, var ideelle og private. Det føler jeg er en ganske rar ting å si, for ideelle aktører er private aktører. De private aktørene som ikke er ideelle, er kommersielle. Dette er ikke ordkløyveri, det er et veldig viktig prinsipielt skille. De kommersielle aktørene vi har i Norge, har store internasjonale oppkjøpsfond bak seg, som henter ut profitten – penger vi i Rødt mener heller burde vært brukt på velferd – mens de ideelle representerer viktige kompetansemiljøer med mangfold, som vi i Rødt gjerne vil ha langsiktige avtaler med.

Spørsmålet blir: Hva er det regjeringen mener – er det ideelle og kommersielle eller er det ideelle?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:43:07]: Jeg ønsker et fornuftig forhold til alle de kategoriene. Det er riktig, som representanten sier, at ideelle er private i den forstand at de ikke er offentlige, men det kan også være kommersielle private. Jeg utelukker det ikke. Vi har samarbeid med kommersielle leverandører innen helsetjenester, de leverer sykehustjenester.

Det avgjørende poenget er at for å prioritere pengene – vi bruker vel 17–18 mrd. kr av sykehusbudsjettet til kjøp av den type tjenester – må det være det offentlige som tar valget, som bestemmer hvordan de pengene skal brukes, for best mulig resultat. Da kan det hende at et sykehus – og det kan ha kommersielle eiere – som er spesialisert f.eks. innenfor visse type operasjoner, visse type fag, kan løse oppgaver i en region hvor det måtte passe. Jeg har ikke ideologisk motforestilling mot det, men jeg har veldig ideologisk tilhørighet til at valget av det og prioriteringen av ressursene må skje på grunnlag fra det offentlige, som har helsen til folk som hovedsak, ikke profitt for enkeltselskaper.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:44:10]: La meg understreke at Rødt ønsker langsiktige avtaler med ideelle aktører, men for oss er det en veldig viktig forskjell, og det handler også om at ingen av disse aktørene kan trylle fram ressurser, penger eller utstyr. Det henger også litt sammen med replikken som kom fra Senterpartiets representant her tidligere: Man bygger ned lokalsykehus rundt i landet, og så skal man heller satse på kommersielle sykehusaktører.

Jeg husker min første partilederdebatt. Da var jeg og statsministeren helt enige i spørsmålet om kommersielle sykehjem her i Oslo. Det var en lokal debatt der jeg tror vi begge to brukte eksempler på helsefagarbeidere i Oslo som hadde gått kraftig opp i lønn fordi Rødt og Arbeiderpartiet – sammen med andre partier – hadde hentet tilbake disse sykehjemmene.

Spørsmålet blir: Hva er prinsipielt annerledes med de helsefagarbeiderne, de sykepleierne, de legene som potensielt jobber på et spesialisert sykehustilbud, versus dem som jobber på sykehjemmene, som jeg i hvert fall har troen på at Arbeiderpartiet fortsatt mener at ikke skal være kommersielle aktører?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:45:07]: Knapphetsressursen i dette er veldig ofte kvalifisert personell, og det har helsepersonellkommisjonen vist. Jeg tror ikke det er slik at ved å si at vi nå ikke inngår noen avtaler med dem som har kommersiell bakgrunn, så vil de som jobber der, kunne flytte til det lokalsykehuset som mangler folk. Det er ikke sånn det fungerer i samfunnet vårt.

Det vi må satse på, er at vi har en organisering av våre sykehus og sykehjem som bruker folk på den best mulige måten for pasienter og dem som trenger det, at vi satser på teknologi der det kan avlaste, og så tror jeg vi rett og slett må ha denne muligheten til å kunne bruke alle dem som deltar – men ikke ut fra det perspektivet vi ofte hører fra høyresiden, om å la alle gode krefter slippe til, som om det var en dugnad i borettslaget. Nei, det må være det offentlige som har oversikten over hva behovene er, som bestemmer hvordan ressursene kan brukes på best mulig måte. I vår tradisjon og i vår historie er det ideelle – Røde Kors, Kirkens Bymisjon, alle dem som har jobbet og levert tjenester – men det kan også i noen sammenhenger være dem som har kommersiell bakgrunn.

Arild Hermstad (MDG) [13:46:17]: Når et NATO-land truer et annet NATO-land, som USA nå gjør med Danmark, da vakler alliansen som har vært Norges viktigste sikkerhetsgaranti siden andre verdenskrig. Det øker behovet for tettere europeisk forsvarssamarbeid. Uansett hvordan vi snur og vender på det, er Norge en mikroskopisk militærmakt, og vi har en geografi og en plassering som gir oss til et mål for bl.a. russisk aggresjon. Hvis vi ikke kan stole på USA, da trenger vi andre garantier. 23 av EUs 27 medlemsland er også medlemmer av NATO. For de fleste vil EU være nærliggende for europeisk forsvarspolitisk samordning.

Hva vil regjeringen gjøre for å sikre et tettere europeisk forsvarssamarbeid, i lys av den nye sikkerhetssituasjonen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:47:07]: Det gjør vi ved å være med på det som er helt nødvendig nå, at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. Det har ikke noe med presidenten i USA å gjøre, men det er tidsriktig og nødvendig. Derfor er vi i ferd med å bruke mer penger på forsvar, slik forsvarsplanen her legger opp til. Vi er på vei mot 5 pst. midt på 2030-tallet.

Så inngår vi nærmere forsvars- og sikkerhetspolitiske avtaler med nøkkelland: Med Storbritannia, bygget på det at vi kjøper fregatter fra dem, som en viktig komponent. Med Tyskland, hvor vi kjøper vi ubåter og stridsvogner. Vi skal også inngå det med Frankrike, med Polen og med de nordiske land. Vi fordyper altså de bilaterale og noen ganger multilaterale avtaler med grupper av land i vår del av Europa for å bygge opp under at vi kan levere på de forsvarsplanene som vi har.

EU er ikke svaret på dette. Det er mange gode sider med EU, men vi må alltid huske på at 80 pst. av NATO er ikke EU. Det er USA, Canada, Tyrkia, Norge og Storbritannia. Jeg er for øvrig ikke enig i at Norge er en mikroskopisk makt på forsvarsområdet.

Arild Hermstad (MDG) [13:48:12]: Jeg takker for svaret. For to dager siden sa utenriksministeren at det er vanskelig å se hvordan alliansen skal kunne tåle det hvis USA tar Grønland. I går sa imidlertid forsvarsministeren vår det motsatte. Jeg lurer på om statsministeren er mest enig med sin egen utenriksminister eller sin egen forsvarsminister når det gjelder dette. Samtidig lurer jeg på: Hva er det som vil få regjeringen til å endre standpunkt med hensyn til behovet for et lite og sårbart land som Norge å inngå i andre samarbeidsformer som kan gjøre at vi har sikkerhetsgarantier utover det NATO representerer, i lys av den situasjonen vi står i?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:48:56]: Norge har sagt klart fra om hva vi mener om disse uttalelsene om Grønland fra USA, og vi gjentar det. Grønland er en del av Kongeriket Danmark, og det er opp til dem på Grønland og dem i Danmark å avgjøre hvordan de organiserer det samarbeidet. Her handler det om folkerett, om landegrenser og om staters suverenitet – punktum, ferdig snakket. Så skal ikke vi sette spørsmål og spekulasjoner om NATO i denne sammenheng i spill. Da må vi holde hodet kaldt og gjenta de budskapene som 31 av 32 NATO-land er veldig tydelige på.

Så er spørsmålet: Hvordan skal Norge sikre seg? Jeg har egentlig gitt et svar på det: ved å utvikle vårt eget forsvar. Der er vi inne i en enorm satsing i årene som kommer, som Stortinget står sammen om. Så er det å fordype og inngå avtaler med våre nærmeste europeiske partnere, naboer og allierte, som kjenner norsk luftrom, kjenner norske havområder, kjenner norsk geografi, og som vi deler verdier med. Det har denne regjeringen jobbet med uke for uke gjennom alle årene vi har vært i regjering, og vi kommer til å realisere de avtalene, og det kommer til å gi Norge større trygghet.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [13:50:11]: Regjeringen sier at de vil ha ideelle og frivillige med på laget, men det som skjer, er at man kutter i tilskudd, og så henviser man frivillige og ideelle til byråkratiske og uforutsigbare ordninger. Rusomsorgen sliter, rehabiliteringen svekkes, og kriminaliteten øker samtidig. Nesten 1 000 politifolk har sluttet, samtidig som vi ser granater i Oslos gater, økt rusmisbruk og knivstikkinger. Senest i dag avvikles KFUMs avhopperprogram for gjengkriminelle, og det er fordi regjeringen kutter i tilskuddet. Dette er altså et program som har reddet folk ut av gjengmiljøet og gjort gatene tryggere. Dette er et paradoks: Regjeringen lover trygghet og forebygging, men svekker dem som bidrar til det. Ser statsministeren det paradoksale i at vi står her og diskuterer dette viktige området, og at lovnadene kommer, samtidig som de gode kreftene presses ut, sånn som avhopperprogrammet, som bidrar til å gjøre samfunnet nettopp tryggere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:51:15]: Samlet sett bruker vi i dette samfunnet år for år mer på forebygging. Forebygging skjer ikke i én enkelt sektor; det skjer i mange sektorer. En av grunnene til at det er viktig med den tilnærmingen vi har i regjeringens plan, er nettopp at kriminalitetsbekjempelsen, som jeg sa i mitt innlegg, ikke bare er justisministerens oppdrag, men det er også oppdrag for flere andre ministre, som treffer deler av samfunnet som har betydning for forebygging: skolen, helse, nærmiljøet, bydelen. Så må vi bruke de pengene på en fornuftig måte. Uten å kunne gå inn i det enkelttilfellet – som det sikkert er mange gode ting å si om, det tror jeg på – så er det ikke slik at de ordningene er garantert én gang for alle. Her må det vurderes hvordan de pengene kan brukes på best mulig måte. For Arbeiderpartiet handler det å bekjempe kriminalitet både om å være tøff og tydelig i den harde enden, med å ta de kriminelle, og det handler om å satse godt på forebygging, slik at vi gjør veien inn til kriminalitet smal, og helst lukker den helt.

Abid Raja (V) [13:52:21]: NATO har vært og er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Så er NATO avhengig av gjensidig tillit, og når den amerikanske presidenten truer med å ta Grønland, bryter det ned tilliten. Om han gjør alvor av truslene, så har selv utenriksministeren sagt at da er selve ideen om NATO brutt. Da blir Norge fort alene i en ekstremt farlig verden. Det er få andre løsninger for å ivareta Norges sikkerhet bedre enn å knytte oss også til EU – ikke fordi EU kan erstatte NATO, men fordi EU kan være den eneste som står mellom oss og det å være i stormaktenes vold.

Jeg hører at statsministeren sier at ingen NATO-land støtter USA. Det er riktig, men jeg er usikker på om det gjør nevneverdig inntrykk på den amerikanske presidenten. Vi kan ikke basere håpet vårt på at den amerikanske presidenten vil fortsette å handle utelukkende fornuftig. Er det én ting han har vist, så er det at han mener alvor med det han sier. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er det, etter statsministerens syn, som tilsier at Norge ikke bør bli en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk – som en framtidig ekstra sikkerhetsgaranti?

Statsminister Jonas Gahr Støre [13:53:32]: Representanten begynte spørsmålet sitt med å si at NATO er og har vært bærebjelken, så la oss slå fast det: Det er bærebjelken.

Denne type situasjoner som har oppstått nå, de uttalelsene om Grønland – jeg skulle gjerne sett at de ikke kom. Jeg har sagt klart fra om det, men jeg har heller ikke tenkt å la det bli en sak som vi spinner videre til nå å avkle den sikkerhetsgarantien. I mitt innlegg i går hos NHO sa jeg hvor viktig det er at vi opprettholder det samarbeidet med USA i nord, og det handler om atomstridskreftene til Russland, som er en trussel for USA. Det er i USAs interesse å ha det samarbeidet.

Så nå må vi jobbe demokratisk, i politisk kontakt med USA, om dette spørsmålet. Derfor er det en positiv sak at den danske utenriksministeren til uken skal møte sin amerikanske kollega. Det må gå den veien. Vi har sagt klart hva vi mener om den saken, men det er ikke en sak som, der den er i dag, stiller i tvil sikkerhetsgarantiene i NATO, eller forpliktelsene i NATO.