Voteringer

Votering i sak nr. 4, debattert 21. november 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Hege Bae Nyholt, Kathy Lie og Olaug Vervik Bollestad om å innføra nettpornofilter på offentlege og kommunalt eigde nettverk (Innst. 42 S (2024–2025), jf. Dokument 8:111 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4, torsdag 21. november

Presidenten: Under debatten har Kathy Lie satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige tiltak som skal til for å innføre pornografifilter i alle landets kommuner, slik at barn og unge ikke får tilgang til pornografisk innhold på kommunale nettverk.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:111 S (2023–2024) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Hege Bae Nyholt, Kathy Lie og Olaug Vervik Bollestad om å innføra nettpornofilter på offentlege og kommunalt eigde nettverk – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen vedtatt med 80 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.32)

Votering i sak nr. 5, debattert 21. november 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo/NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024 (Innst. 46 L (2024–2025), jf. Prop. 2 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 21. november

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo/NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024

§ 1

Tvisten mellom Fagforbundet/LO på arbeidstakersiden og NHO Geneo/ NHO på arbeidsgiversiden i forbindelse med hovedoppgjøret 2024 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f og g, for å løse tvisten.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.06)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.26)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 21. november 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gi flere muligheter til og mer kunnskap om konsekvenser av fleksibel skolestart (Innst. 43 S (2024–2025), jf. Dokument 8:155 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 21. november

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Abid Raja på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart. Det skal følge nødvendig finansiering med forsøkene, og de skal dokumenteres for å sørge for mer kunnskap om effekter og resultater av fleksibel skolestart.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 89 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart, med mulighet for medfinansiering om nødvendig. Eventuelle forsøk må dokumenteres for å sørge for mer kunnskap om effekter og resultater av fleksibel skolestart.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:155 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gi flere muligheter til og mer kunnskap om konsekvenser av fleksibel skolestart – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.08)

Votering i sak nr. 7, debattert 21. november 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Astrid Aarhus Byrknes om skolens undervisning om kjønn (Innst. 47 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 21. november

Presidenten: Under debatten har Liv Gustavsen satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av helsemyndighetenes beslutning om å definere kjønnsbekreftende behandling for barn som utprøvende behandling, om å endre den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder spørsmål om kjønn, basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om, etter inspirasjon fra den nylige gjennomgangen i Storbritannia, å sørge for en gjennomgang og nødvendig revidering av retningslinjer og læreplaner for skolen når det gjelder undervisning om kjønn, basert på medisinsk og faglig kunnskap.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer en faglig fundert undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:156 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Astrid Aarhus Byrknes om skolens undervisning om kjønn – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.01)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1 og 2, debattert 26. november 2024

Presidenten: Sakene nr. 1 og 2 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 5 og 6.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 26. november 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av kunstig intelligens i staten (Innst. 50 S (2024–2025), jf. Dokument 3:18 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:18 (2023–2024) – Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av kunstig intelligens i staten – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 26. november 2024

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking om Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet (Innst. 51 S (2024–2025), jf. Dokument 3:17 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp kommunene slik at plikten lokalforvaltningen har etter sosialtjenesteloven til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år, blir fulgt.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:17 (2023–2024) – Riksrevisjonen si undersøking om Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet – vert lagt ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 26. november 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild (Innst. 26 S (2024–2025), jf. Dokument 8:165 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innvilge refusjon for vaksinen mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar, i tråd med anbefalingene som foreligger fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), fra 1. januar 2025.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot vannkopper som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre vaksine mot helvetesild som et tilbud til alle over 50 år fra 1. januar 2025.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:165 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.23)

Votering i sak nr. 6, debattert 26. november 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Hadle Rasmus Bjuland om et bedre og mer nyansert informasjonstilbud under svangerskapet (Innst. 48 S (2024–2025), jf. Dokument 8:167 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Olaug Vervik Bollestad satt fram to forslag på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå informasjonen gravide får i dag i forbindelse med blant annet NIPT-testen, og sikre at foreldre som får beskjed om at fosteret har en kromosomvariasjon, gis balansert informasjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med kromosomvariasjon, eller som får en diagnose påvist under svangerskapet.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:167 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Hadle Rasmus Bjuland om et bedre og mer nyansert informasjonstilbud under svangerskapet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble innstillingen vedtatt med 95 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.18)

Votering i sak nr. 7, debattert 26. november 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.) (Innst. 49 L (2024–2025), jf. Prop. 110 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 100 tredje ledd skal lyde:

I saker hvor den fornærmede har bistandsadvokat, omfatter oppnevning som forsvarer også

a. fortsatt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvende ledd,
b. særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 åttende ledd,
c. ny prøving av sivile krav i gjenåpningssak etter tvistelovens regler, jf. § 435 annet ledd.

§ 107 e skal lyde:

§ 107 e

Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også

a. fortsatt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvende ledd,
b. særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 åttende ledd,
c. ny prøving av sivile krav i gjenåpningssak etter tvistelovens regler, jf. § 435 annet ledd.

§ 434 nytt åttende ledd skal lyde:

Særskilt anke mot avgjørelser av sivile krav følger tvistelovens regler.

§ 435 skal lyde:

§ 435

Ved gjenåpning av straffesaken kan en part på samme vilkår som nevnt i § 434 første ledd kreve at avgjørelsen av sivile krav gjenåpnes til ny prøving.

Gjenåpning av avgjørelsen av sivile krav i andre tilfeller følger tvistelovens regler. Fristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd gjelder likevel ikke.

Reglene i § 308 gjelder tilsvarende.

Ender gjenåpningssaken med frifinnelse for et sivilt krav, skal et tilbakebetalingskrav for utbetalt erstatning dekkes av staten dersom gjenåpning ble begjært mer enn ti år etter at kravet ble pådømt.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

§ 13-6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 24-8 annet eller tredje ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.

§ 14-1 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Innsynsretten gjelder heller ikke så langt det er nødvendig for å ivareta formålet med en beslutning etter § 24-8 tredje ledd.

§ 24-8 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Retten kan beslutte at opplysninger som nevnt i første ledd første punktum bare skal opplyses skriftlig til retten, når det er nødvendig for å ivareta formålet med et vedtak om sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4, fiktiv identitet etter politiloven § 14 a eller skjult adresse etter barnevernsloven. Det samme gjelder i barnevernssaker som omhandler skjult adresse. Retten kan ikke treffe beslutning etter første og annet punktum dersom det vil medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til en parts mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 24-9 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Retten kan på samme vilkår som etter § 24-8 tredje ledd beslutte at det ved gjennomføringen av vitneavhøret skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.

§ 36-6 a oppheves.

III

I lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern skal § 14-18 første ledd bokstav c lyde:

c. kapittel 24 om vitnebevis

IV

I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring skal § 1 første ledd nytt fjerde punktum lyde:

Kongen kan i forskrift gi regler om hva som skal regnes som bolighus eller fritidshus.

V

I lov 17. juni 2022 nr. 59 om endringer i naturskadeforsikringsloven mv. del I skal naturskadeforsikringsloven § 4 femte ledd andre og nytt tredje punktum lyde:

Kongen kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om skadepoolens virksomhet, herunder formål, organisasjon, offentlighet, premiefastsettelse, gjenforsikring,rapportering og forholdet til Landbruksdirektoratet og Klagenemnda for naturskadesaker. Kongen kan i forskrift også gi regler om medlemmenes plikt til å gi opplysninger og til å rapportere om skader til poolen.

VI

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Endringene i straffeprosessloven § 435 gjelder for saker som blir begjært gjenåpnet etter lovens ikraftsetting, med mindre fristen etter tvisteloven § 31-6 annet ledd løp ut før dette tidspunktet. Når en avgjørelse av et erstatningskrav er begjært gjenåpnet til gunst for den erstatningsdømte, skal endringene likevel gis virkning selv om fristen etter tvisteloven § 31-6 annet ledd løp ut før ikraftsettingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 26. november 2024

Innstilling frå justiskomiteen om Endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel) (Innst. 53 L (2024–2025), jf. Prop. 115 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel)

I

I lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon vert det gjort følgjande endringar:

§ 37 skal lyde:

§ 37 Gebyr og utgifter

For å dekke utgiftene til våpenforvaltinga kan politiet krevje gebyr ved søknad om løyve eller godkjenningar gjevne i eller i medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik.

§ 38 skal lyde:

§ 38 Forholdet til forvaltningsloven og bruk av automatiserte avgjerder

Forvaltningsloven gjeld for saker etter denne lova med dei særreglane som er fastsette i paragrafen her eller i forskrift i medhald av § 41 nr. 32. Politiet kan krevje at personar stiller til intervju for å vurdere om vilkåra etter § 16 er oppfylte. Retten til klage, grunngjeving og partsinnsyn etter forvaltningsloven gjeld ikkje for saker om løyve til mellombels innførsel til jaktføremål.

Politiet kan ta avgjerder i saker etter denne lova som åleine er gjorde på grunnlag av automatisert handsaming av personopplysingar, medrekna særlege kategoriar av personopplysingar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9 og 10. Handsaminga må trygge forsvarleg sakshandsaming og samsvare med retten til vern av personopplysingar. Avgjerda kan ikkje byggje på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjerda er tvillaus. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjerda.

§ 41 nr. 32 skal lyde:

32. forholdet til forvaltningsloven, medrekna sakshandsamingsreglar, reglar knytte til intervju og unnatak frå teieplikta, og bruk av automatiserte avgjerder, jf. § 38 første og andre ledd,

II

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Presidenten: Det voteres over I § 37.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.22)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2024 *