Presidenten [13:44:41 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa. Dei små måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, vil òg få ei taletid på inntil 3 minutt.
Silje Hjemdal (FrP) [13:45:05 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
om innføring av nettpornofilter på offentlig og kommunalt eide nettverk
har igjen skapt debatt, men jeg vil takke komiteen for godt samarbeid
og takke dem som har sendt innspill.
Representantforslaget viser til at tilgjengeligheten av
porno har økt de senere årene. Slikt distribueres nå i all hovedsak
over internett. De fleste har tilgang til internett, noe som gjør
at dette blir problematisk – kanskje spesielt for barn og unge,
som potensielt eksponeres for pornografi. Forslagsstillerne viser
til enkelte medieoppslag og uttalelser som kobler porno og seksuell
vold og voldtekt, og i forslaget argumenteres det for at offentlig eide
nettverk, f.eks. på skoler, biblioteker og i andre offentlige rom,
skal innføre blokkering av seksuelt innhold.
Barne- og familieministeren har i brev til
komiteen redegjort for noen sentrale problemstillinger rundt en eventuell
regulering og blokkering av dette, og statsråden har redegjort for
hvordan offentlige virksomheter allerede har et ansvar for å sikre
trygghet og personvern for barn og unge som bruker internett.
Komiteens flertall er enig i at skoler og andre
har et ansvar i dette. Så er det en viss uenighet om hvordan det skal
gjennomføres. Vi ser fram til en bredere debatt om dette og om barns
digitale trygghet og digitale kompetanse. Jeg forventer at komiteens
flertall selv vil redegjøre fra denne talerstolen for hvor de har
sitt syn.
Fremskrittspartiet peker i den sammenheng på
at de borgerlige partiene har påpekt dette i en rekke saker tidligere,
og at det til tross for et enstemmig vedtak i denne sal i 2013 er
deler som kanskje ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det burde vært
fullt mulig å bruke f.eks. Kripos-listen over nettsider som kan
og burde blokkeres. Imidlertid er det en sentral problemstilling
i hvilken grad kommuner kan pålegges av statlige myndigheter å gjennomføre
slike tiltak som er foreslått i akkurat denne saken, og det er nettopp
på bakgrunn av prinsippet om det kommunale selvstyret. Jeg tror
at intensjonen her sikkert er veldig god, men det går en grense
for hvor strengt og langt man skal regulere offentlig eide nettverk.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:48:22 ] : Eg vil starte med å
seie takk til dei som har sett saka på dagsordenen, og som gjer
at vi får lov til å diskutere den her i dag.
Mange av dagens barn og unge lever store delar
av sine liv på nett. Her spelar dei, kommuniserer med kvarandre,
deler bilde og info og hentar inspirasjon til nye trendar. Men det
er òg nokre baksider med dette. Som forslagsstillarane tek opp,
blir dagens barn og unge – og stadig yngre – eksponert for porno.
Sjølv om dette ikkje er ein debatt om digitaliseringa som har skjedd
for fort, er vi jo alle bekymra for både tidsbruken, dei unge si
psykiske helse og kva informasjon våre ungar får tilgang til på
nett.
Når den utviklinga vi ser, der barn og unge
har dårlegare psykisk helse, blir utsette for meir reklamepress og
møter på ueigna innhald, bør vi vere bekymra. Difor har regjeringa
bl.a. stramma inn på bruk av skjermar i skulen, sett ned eit skjermbrukutval,
laga nasjonale retningslinjer for barnehage- og skuleeigarar, laga
ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst og auka aldersgrensa
for sosiale media til 15 år.
Når det er sagt, må me som politikarar i sånne
saker som dette òg hugse å puste litt med magen og tenkje oss om,
for vi kan ikkje forby alt vi ikkje likar, og vi må frå staten si
side ikkje overstyre landets kommunar i vår gode iver etter å gjere
noko med problemet. Vi har jo eit kommunalt sjølvstyre, som vi i
Arbeidarpartiet har stor respekt for, og det å vedta ting som vil
overstyre kommunane, er vi heller ikkje interessert i, og vi stemmer
difor ned forslaga. Det gjeld spesielt forslag nr. 2, som er eigentleg
er svært inngripande, der ein òg vil sensurere kva folk kan gjere
i sine private heimar, fordi dei bur i kommunale bustader.
Her er vi òg opptekne av demokratiet og ytringsfridomen,
og me overlèt eigentleg vurderingane om kva kommunane skal gjere,
til seg sjølve, fordi dei kjenner sin kommune best. Difor seier
vi nei til å sensurere kva folk skal få av informasjon, og stemmer
då som sagt ned forslaga, samtidig som vi jobbar vidare med fleire
grep for å sikre endå betre beskyttelse av våre barn og unge, òg
når det gjeld på nettet.
Turid Kristensen (H) [13:51:27 ] : Jeg har stor sympati med
det forslagstillerne ønsker å oppnå med dette representantforslaget,
og jeg synes det er bra at problemstillingen løftes igjen. Det burde
være en selvfølge at barn og unge skjermes for pornografi i barnehagen og
på skolen, men det er dessverre ikke en selvfølge.
Å sørge for blokkeringsfiltre som gir nødvendig skjerming
bør ikke være vanskelig, men undersøkelser viser likevel at mange
kommuner dessverre ikke har gjort det – på tross av at Utdanningsdirektoratet
utarbeidet en veileder etter et enstemmig vedtak i Stortinget i
2019, som ble nevnt her, og på tross av at regjeringen, sammen med
KS, har sendt en klar oppfordring til landets skoleeiere om å implementere
Kripos-listen, som har vært nevnt. Det kan synes som om det må mer til.
Regjeringen har vært veldig tydelig i andre
anbefalinger til skolene, og kanskje kan forsterket innsats fra regjeringen
sørge for at alle landets skoleeiere faktisk får på plass nødvendige
filtre. Og selv om Høyre mener det er helt uakseptabelt at dette
ikke er på plass, og at dette er noe som bør komme på plass så snart
som mulig, mener vi at det ikke er riktig å be om å få en sak til
Stortinget nå, slik forslagsstillerne ber om.
Det er to grunner til det. For det første mener
vi det er altfor inngripende å be om filtre på alle kommunale nettverk.
Det er også andre som bruker kommunale nettverk, f.eks. mennesker
i omsorgsboliger og på sykehjem. Man kan mene akkurat hva man vil
om pornografi, men for Høyre er den enkeltes valgfrihet også viktig, og
derfor mener vi at det går for langt å skulle innføre dette på alle
kommunale nettverk. For det andre mener Høyre at det kommunale selvstyret
er en veldig viktig – for ikke å si helt essensiell – del av det
norske demokratiet.
Dersom regjeringen og staten skal gripe direkte
inn for å få på plass tiltak som sikrer barn og unge, altså hvis kommunene
ikke klarer å gjøre dette på egen hånd, kan det synes som om det
vil være nødvendig å gi kommunene instrukser om det. Men da må det,
som regjeringen skriver i sitt svarbrev til komiteen, i så fall
være forankret i lov for at det skal kunne skje.
Som vi skriver i innstillingen i denne saken,
mener vi at dersom en forsterket innsats fra regjeringen ikke når
fram, må det vurderes ytterligere tiltak, eller eventuelt om en
lovendring er nødvendig, slik at kommunene kan pålegges å innføre
de nødvendige filtrene.
Jeg håper det ikke blir nødvendig. Jeg er har
stor tiltro til våre mange, dyktige lokalpolitikere, og jeg håper at
mer oppmerksomhet om dette gjør at dette kommer på plass. Hvis ikke,
så mener jeg at staten, regjeringen – uansett hvem det nå er som
sitter – må gripe fatt i dette og sørge for at barn og unge blir
skjermet. Men jeg vil gi dem én mulighet til.
Presidenten [13:54:24 ]: Då tek Stortinget
pause i forhandlingane fram til votering kl. 14.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten [14:09:51 ]: Stortinget
går då tilbake til behandling av dagens kart. Fyrste talar er representanten
Margrethe Haarr.
Margrethe Haarr (Sp) [14:10:12 ] : Tilgang til internett har
åpnet utallige muligheter. Det har endret måten vi tilegner oss
kunnskap og kommuniser på – rett og slett måten vi lever livet vårt
på. Internett gir oss tilgang til hele verden, på godt og ondt.
Vi har åpnet en verden for barn og unge som
ikke alltid er bra. Vi har tillatt økt bruk av skjerm med tilgang til
informasjon, uten alltid å kunne kontrollere hva de får tilgang
til, uten helt å vite hva de faktisk ser og finner, og uten å vite
hvordan det påvirker.
Det er mest sannsynlig på tide å ta et steg
tilbake og se på hvordan vi kan gi barn og unge en bedre beskyttelse
på ulike digitale flater enn det de har i dag. Regjeringen har allerede
satt i gang et arbeid for å sikre at barn og unge skal ha det trygt
på nett og beskytte mot skadelig bruk og innhold, og har satt av
midler til dette i neste års statsbudsjett og varslet at de vil
legge fram en stortingsmelding.
Representantforslaget løfter fram en bekymring som
jeg tror flere deler: den ukritiske og økte tilgangen barn og unge
har til porno på nettet, og hvordan det påvirker forventninger,
holdninger og deres syn på sex. At det er behov for å sette inn
tiltak rundt dette, er jeg enig i, men forslaget som fremmes i representantforslaget, om
å instruere kommunene, er det ikke mulighet til. Dette med å blokkere
sidene på alle kommunale nett vil ramme mye bredere enn det som
har vært intensjonen.
Jeg er sikker på at man også i kommunene deler
noe av den bekymringen, og at man ønsker å skjerme barn fra skadelig
innhold. Det er sendt ut anbefalinger og lister til alle kommuner
med oversikt over sider som bør blokkeres. Samtidig er det viktig
å huske at barn og unge har tilgang til nett mange flere steder
enn kun på skolen eller tilkoblet et kommunalt nett. Vi må se på
andre typer tiltak for å skjerme tilgangen til skadelig innhold, både
i det offentlige og i hjemmet, men vi må også ha en dialog med våre
barn om hva de kan finne, se og oppleve på nett.
Det er viktig at vi snakker med barn og unge
om kropp og seksualitet, at vi kan få informasjon og svare på det
de lurer på, og at det ikke er porno som alene er deres kunnskapskilde.
Dette ansvaret har skolen, men det er også et tema som vi må ha
en åpen dialog med barna våre om. Vi ser en skummel utvikling når
det gjelder antall voldtekter og tilfeller av seksuell vold og seksuell
trakassering. Denne utviklingen må vi ta på alvor, og vi må se på
flere tiltak enn bare nettpornofilter, innenfor flere områder, for
å snu denne trenden.
Kathy Lie (SV) [14:12:50 ] : Er det en debatt vi ofte har for
tiden, er det om hva barna våre opplever på internett, og hvordan
det påvirker og former barn og unges psykiske helse, oppfatning
av virkeligheten og deres atferd.
Dette forslaget springer ut fra en bekymring
for at pornografi er blitt mye lettere tilgjengelig de senere årene
fordi den distribueres hovedsakelig via internett, og at de aller
fleste har tilgang. Mange barn og unge har smarttelefoner, og den
økte bruken av pc og nettbrett i skolen bidrar til at veldig mange
barn kan utsettes for skadelig innhold.
På 1980- og 1990-tallet kjempet vi mot salg
av pornoblader og filmer i fysiske butikker. Vi gikk i demonstrasjonstog
og kastet egg på butikkvinduene til porno-Hagen. Vi visste hvor
den var. I dag er porno og vold bare noen tastetrykk unna, ikke
bare på egen smarttelefon eller pc, men også på det digitale utstyret
barna bruker i skolen.
Forskere og medier har satt tilgang til porno
i sammenheng med mer voldelig atferd og økt antall voldtekter utført
av unge gjerningspersoner. Jeg er særlig bekymret for hvordan ufiltrert
nettporno er med på å påvirke unge gutters syn på kvinner, og hvordan
dette bidrar til å normalisere seksualisert vold og seksuell trakassering.
Å skjerme barn mot skadelig innhold, både porno og
vold, er en oppgave som både foreldre og samfunnet må ta på alvor.
Mange foreldre er bekymret for hva barna har tilgang til på skolen,
biblioteket og andre offentlige nettverk. SV ønsker derfor at offentlige
nettverk skal ha et filter eller mulighet til blokkering av pornografisk innhold.
Flere kvinneorganisasjoner, stiftelsen Barnevakten og Redd Barna
er enige med oss.
Vi kan dessverre ikke instruere kommunene til
å innføre nettpornofilter, men dette er likevel en viktig debatt,
og kommuner, fylkeskommuner og private skole- og barnehageeiere
har et ansvar for å sikre at barna våre er trygge når de bruker
digitalt verktøy.
Statsråden viser til arbeidet med stortingsmeldingen
om trygg digital oppvekst og arbeidet med meldingen om seksuell
trakassering. Det har tidligere blitt vedtatt at det skal lages
nasjonale retningslinjer for å beskytte barn mot skadelig innhold
på nett, og Utdanningsdirektoratet har anbefalt filter på digitale
enheter for barnehage og elever på 1. til 4. trinn. Kunnskapsministeren
og Kripos anbefaler blokkeringsfilter for samtlige elever i grunnskolen.
I en sak som ble behandlet i utdanningskomiteen
så sent som i april i år, var Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt kritiske til at over 30 pst. av
landets kommuner ikke har lagt inn blokkeringsfilter i grunnskolen
for nettsider som kan øke risikoen for forledelse og seksuell utnyttelse
av barn. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt fremmet der også et forslag der vi ba regjeringen
«sterkt anbefale og følge opp at barnehage-
og skoleeiere installerer Kripos sitt blokkeringsfilter eller tilsvarende».
Jeg tar opp det som er representantforslagets
forslag nr. 2, som da blir mindretallsforslag nr. 1. Jeg har ikke tatt
opp forslag nr. 1 fra representantforslaget, nettopp fordi vi har
innsett at vi ikke kan instruere kommunene.
Presidenten [14:15:55 ]: Representanten
Kathy Lie har teke opp det forslaget ho refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [14:16:10 ] : Kvinnebevegelsens kamp mot
porno har alltid handlet om kamp mot vold og seksualisert vold mot
kvinner. På 1970- og 1980-tallet allierte den feministiske kvinnebevegelsen seg
med kristne kvinner i kampen mot porno og dannet en bred allianse
i kampen mot seksualisert vold. Våre formødres innsats endret måten
vi snakker om porno på i samfunnet.
Da jeg var ung aktivist på 1990-tallet, jobbet
jeg aktivt mot pornokulturen. Den gangen var porno tilgjengelig
som blader og VHS-kassetter. Nå er den to tastetrykk unna på våre
skjermer. Den gang som nå er vi som jobber mot porno, redd for konsekvensene
som kan følge av normalisering og utbredelse av porno blant unge.
Forskning på pornografi viser tydelig hvilke
negative konsekvenser det har, særlig blant unge. Nettpornografien
har utviklet seg til å bli enda grovere og mer brutal enn den som
fantes da jeg var ung. Når unger helt ned i barneskolealder blir
møtt med dette, er det med på å danne holdninger og forventninger
til hva sex skal være. Jeg er særlig bekymret for hvordan det påvirker
unge gutters syn på kvinner, og hvordan det bidrar til seksualisert
vold og seksuell trakassering.
I to svenske forskningsprosjekter fra 2020
og 2021 blir det etablert en klar sammenheng mellom pornobruk og
utøving av seksuell vold. Også i Norge blir det rapportert om et
tydelig økt antall voldtektssaker, særlig i Oslo. Der har tallet
på ofre som søker hjelp, økt med 70 pst. på ti år. Det gjelder i
alle aldersgrupper, men særlig blant 14–19 åringer. Det er 95 pst.
som er jenter, og i de aller fleste tilfellene er det en jevnaldrende
som utfører voldtektene. Helsepersonell ved overgrepsmottak Oslo
mener at den grenseoverskridende og voldelige pornoen som unge ser
på i dag, kan være en del av årsaken til økningen.
Vi forslagsstillere mener at det som angår
offentlige nettverk, er det offentliges ansvar. Forbudet mot pornografiske
nettsteder på offentlige nettverk er et nødvendig tiltak for å beskytte
barn og unge og for å fremme et sunt samfunn.
Å blokkere pornografiske nettsider på alle
offentlige nettverk, som på skoler, på biblioteker og i andre offentlige
rom, kan sende et kraftfullt signal om at slikt innhold ikke er
noe man ønsker seg i samfunnet, og reise debatten igjen. Så skjønner
jeg også at man ikke kan instruere kommunene, men jeg er likevel
glad for at vi tar debatten, og for at forslag nr. 2 blir fremmet.
Une Bastholm (MDG) [14:18:54 ] : Dette er delvis en pornodebatt
og er delvis en debatt om hvordan man beskytter barn og unge mot
skadelig innhold på digitale enheter og på nettverk. Det å oppsøke
erotisk innhold, også på nett, er dypt menneskelig, men det er dypt
uansvarlig å ikke beskytte barn mot den pornoen som finnes der ute
på nettet, på kommunale nettverk og ikke minst på nettbrett som
det offentlige sender med barna hjem hver dag.
Jeg mener egentlig at det er den største skandalen
i norsk skole at vi begynte med hjemsending av iPad og andre nettbrett
uten å sørge for en beskyttelse mot skadelig innhold på de nettbrettene.
Det er ikke bare pornografisk innhold; det er tilgang på videoer
om selvmordsforsøk, det er dyremishandling, og det veldig mye annet
skadelig innhold som barn sitter alene på rommet og ser på. Det
mener jeg er det som haster aller, aller mest, hvor vi jo har hatt
en del debatter med kunnskapsministeren, og jeg håper at også at
barne- og familieministeren har et sterkt engasjement for dette.
Jeg synes ikke at veiledere og oppmuntring til kommunene er nok
her, og en grunn til det er at ifølge folk som kan en del om dette
– IT-eksperter, for å si det enkelt – er dette begynt å bli såpass
komplisert at jeg tror man må erkjenne at kommunene tar beskjeden,
men også er ganske forvirret når det gjelder hvordan man skal følge
det opp, og det gjelder også skolelederne.
Lightup Norway gjorde en undersøkelse for en stund
siden – det begynner å bli et par år siden, altså før vi egentlig
hadde den store debatten om skjerming mot skadelig innhold på nettbrett
– hvor de fant at store kommuner som Trondheim, Fredrikstad og Lillestrøm ikke
hadde installert pornofilter på nettbrettene som ble delt ut. Også
Climbr, som har gjort undersøkelser og spurt foreldre, så det er
en foreldreundersøkelse, fant at 100 av 103 kommuner som de fikk
svar fra, ikke hadde beskyttelse mot skadelig innhold, altså nødvendige
filter på nettbrettene som ble sendt ut.
Dette er enormt. Det er ni av ti kommuner i
Norge hvor elevene har eget nettbrett eller egen pc som tas med
hjem i sekken. Så dette er en kjempeutfordring.
Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om
filter på offentlige nettverk og kommer til å stemme for mindretallsforslaget.
Det er bra at det kommer, men jeg synes på en måte det er litt smalt.
Porno flashes i skolegården i dag, og det er et problem, men det
er et enda større problem at porno og annet skadelig innhold, som
selvmordsvideoer, er tilgjengelig på nettbrettene når barn sitter
alene hjemme og foreldrene driver og lager middag eller ikke har
tid til å være sammen med ungene og veilede dem.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [14:22:11 ] : I altfor mange år
har vi tatt for lett på konsekvensene av at en hel generasjon unge
vokser opp med fri tilgang til pornografisk innhold på nett. Endringene
har skjedd raskt, og vi har ikke vært gode nok til å forstå kva
det gjør med holdninger og relasjoner, særlig blant de unge som
vokser opp i dag. Det er hevet over enhver tvil at pornografi i
dag er langt mer normalisert, grovere og ikke minst mer tilgjengelig
enn tidligere.
Når barn i alle aldre har fri tilgang til innhold
som i verste fall glorifiserer vold, ulike former for trakassering og
usunne maktforhold, former det forventninger og holdninger om hva
som er normalt, i en negativ retning. Dette skaper ikke bare skade
hos den enkelte, men har også tydelige samfunnsmessige konsekvenser.
Vi har sett en økning i rapporterte tilfeller av seksuell vold,
særlig blant tenåringer, noe som i seg selv bør få alarmene til
å gå, og som ikke kan ses isolert fra normaliseringen av usunn pornografi.
Forslaget vi diskuterer her i dag, er ikke
et angrep på personlig frihet, som mange vil ha det til. Det er
et forslag som legger opp til at staten tar sitt ansvar og signaliserer
hva som hører til på offentlige arenaer, som skoler og bibliotek.
Forslaget handler også om å sende et signal fra det offentlige om
det jeg mener er å anse som negativ utvikling og normalisering.
Vi har restriksjoner på når en kan kjøpe alkohol, og hvor gammel
en skal være for å gamble, men på dette feltet finnes det ingen
begrensninger. Dessverre har vi vært altfor dårlige til å regulere hva
slags innhold spesielt barn eksponeres for på offentlige nettverk
og enheter.
Til tross for tydelige anbefalinger fra både
regjeringen, KS og Utdanningsdirektoratet er det fortsatt store variasjoner
i hvordan norske kommuner følger opp barns sikkerhet på nett. Fremdeles
har mange skoler og barnehager ennå ikke innført effektive blokkeringsfilter for
å beskytte barn mot skadelig innhold, selv om veiledere og retningslinjer
lenge har vært tilgjengelig. Kripos sitt blokkeringsfilter for grunnskolen
ble bare benyttet av 67 pst. av kommunene våren 2024.
Situasjonen har blitt noe bedre etter kunnskapsministerens
brev, som ble sendt ut til norske skoler på bakgrunn av Kristelig
Folkepartis forslag, og det er en gledelig utvikling, men vi er
fortsatt ikke i mål. Det er positivt at flere kommuner har tatt
grep, men det er uakseptable variasjoner i hvordan barns sikkerhet
på nett ivaretas i dag. Nå må vi sikre at alle kommuner tar sitt
ansvar, sånn at ingen barn risikerer eksponering for skadelig innhold
som følge av manglende tiltak.
Ytterligere grep trengs, derfor kommer vi i
dag til å stemme for SVs forslag.
Statsråd Kjersti Toppe [14:25:26 ] : Eg er bekymra for omfanget
av pornobruk blant unge, og for samanhengen mellom pornobruk og
skadeleg seksuell åtferd. Barn har rett til vern mot skadeleg innhald,
og det offentlege har ansvar for å ivareta den retten, særleg når barn
bruker digitale einingar og nettverk som det offentlege tilbyr de.
Regjeringa har alt oppfordra kommunane til å vurdera å installera
filter, og at skular får rettleiing frå Utdanningsdirektoratet om
korleis ein kan verna elevar mot skadeleg innhald, inkludert anbefalinga
om bruk av filter. Samtidig må kommunane verna barn sine rettar,
slik som dei meiner er best.
Representantane føreslår å påleggja kommunar
å innføra innhaldsfilter på offentlege nett og einingar. Og som
fleire har sagt, er det opp til eigarane av desse å vurdera det,
og at vi som myndigheiter ikkje har ein heimel til å påleggja kommunar
å innføra filter. Så er det ein diskusjon om det alltid er klokt.
Men eg deler utolmodigheita, og to av tre kommunar var resultatet
før ein hadde sendt ut brev. Eg håpar at brevet som vart sendt ut,
vil føra til ein betring, og at alle kommunar får tiltak på plass.
Så er det slik at innhaldsfilter er bra, men
ikkje heile løysinga. Det er spørsmål om sensurering av skadeleg innhald
som kan koma saman med god seksualundervising og opplæring i trygg
nettbruk, og at barn må få god informasjon om grensesetjing, seksualitet
og dei skadelege sidene ved pornografi. Det er òg slik at innhaldsfilter
kan vera upresise, og at ein kan stengja ute ein del innhald som
er ønskjeleg skal vera tilgjengeleg, f.eks. barn og unge sin rett
til å få informasjon om seksualitet, forhold og kropp. Det kan verta
sperra viss det er eit upresist filter. Dette er det òg kommunane
som må vurdera å finna gode ordningar for.
Eg jobbar mykje i mitt departement med korleis
vi kan verna barn og unge sine rettar på nett. Vi arbeidar med ei
stortingsmelding om trygg digital oppvekst og ei melding om seksuell
trakassering. Vi jobbar òg med å forbereda innlemming av forordninga
om digitale tenester, DSA. I tillegg har vi føreslått å heva aldersgrensa for
å samtykkja til behandling av eigne personopplysningar til 15 år,
og å greia ut for ei aldersgrense på sosiale medium. Vi følgjer
med i utviklinga her.
Presidenten [14:28:30 ]: Det vert replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [14:28:38 ] : Hvordan man regulerer kommunale
nettverk og skolers nettverk og beskyttelsen som trengs på nettbrettene,
henger ganske mye sammen, også kompetansemessig. Men så forstår jeg
at det også er to forskjellige statsråder som har ansvaret for ulike
deler.
Forbrukerrådet har vært tydelig med to anbefalinger,
som først handler om å opprette et nasjonalt testsenter for apper,
ulike løsninger på nett som kan være viktige for alle mulige tjenester
som barn er i kontakt med for å beskytte barn mot skadelig innhold.
Det andre er et de anbefaler sentraliserte
utformede innkjøpsavtaler, altså rammeavtaler, med techgiganter. Det
kan også være nettløsninger, hvor man allerede har fått innarbeidet
filtre og beskyttelse. For det er utfordring at kommunene og mange
skoleledere sitter på dette hver for seg. Er dette noe regjeringen
ser på?
Statsråd Kjersti Toppe [14:29:45 ] : Forslaget om eit nasjonalt
testsenter veit eg om, og vi vurderer det som eitt av fleire moglege
tiltak i stortingsmeldinga om trygg digital oppvekst. Det har òg
kome andre forslag om eit kompetansesenter. Men vi har òg løyvd 2,5 mill. kr
i statsbudsjettet for 2025 nettopp for at Medietilsynet kan forsterka
arbeidet sitt med råd og rettleiing ut mot både foreldre og dei
som jobbar med barn. Her trur eg det er ulike ting vi kan gjera
for å styrkja kompetansen og kunnskapen både i skular og hos andre
som jobbar med barn og ikkje minst hos oss foreldre sjølve. Det
vil verta viktig no framover. Uavhengig av om vi får ei aldersgrense,
trengst det også veldig mange andre tiltak.
Når det gjeld rammeavtaler, opplever eg at
eg ikkje kan svara på det. Det vert i tilfelle kunnskapsministeren som
må svara på det når det gjeld skulen.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over som president.
Une Bastholm (MDG) [14:30:52 ] : Det var et nyttig svar. Jeg
opplever at det er mye som har skjedd på kort tid. Jeg opplever
også en regjering som har interesse for denne problemstillingen.
Jeg var litt overrasket over hvor mye som har skjedd på kort tid.
Man har virkelig rullet ut mye uten å ha sett på manglende beskyttelse av
barn.
Har regjeringen noen oversikt over omfanget
av skadelig innhold som blir søkt opp av barn fra offentlige nettverk
og også fra nettbrett, som sendes med hjem fra skolen, altså omfanget
av skaden? Har man noe kunnskap om det utover de frivillige organisasjonene
som har gjort slike sporadiske undersøkelser?
Statsråd Kjersti Toppe [14:31:34 ] : Det kjenner ikkje eg til
i alle fall, for å svare slik, om ein har denne kunnskapen. Vi har
ein del kunnskap om kva barn og unge svarar sjølve, kva dei mottar
av skadeleg innhald – reklame f.eks. og kroppspress ein får frå
det. Men eg har i alle fall ikkje sett undersøkingar som skil på
kva slags nett dei er på eller kva slags eining dei er på når dei
ser det. Men vi kan anta heilt sikkert at det òg skjer når ein er
mykje på nett på skulen når ein ikkje har installert filter eller
noko som kan førebyggja det. Det er også grunnen for arbeidet vårt
med lovfesting av aldersgrense og ei stortingsmelding, for barn
og unge i dag vert ikkje beskytta godt nok på nett. Det veit vi
noko om.
Presidenten [14:32:38 ]: Fleire har
ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
Votering, se tirsdag 26. november