Presidenten [15:18:21 ]: Etter ønske
frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil åtte replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Grete Wold (SV) [15:19:00 ] (ordfører for saken): Først må
jeg takke komiteen og alle dyktige mennesker rundt komiteen for
at man har fått en god behandling av denne saken. Dette er jo et
tema som altfor ofte medfører unødvendig harde fronter.
Da jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget, tenkte
jeg at det ville være fort gjort. Dette er jo både for meg og for
SV en enkel sak. At vi skal ha en skole som er inkluderende, rommer
mangfoldet og gir undervisning til elevene om kjønn, seksualitet
og mangfold, er helt åpenbart. Likevel var det ikke fullt så enkelt
å formulere seg på en slik måte at man ikke bidrar til å polarisere
en debatt som for så veldig mange oppleves som vanskelig. Den pågår
i Norge, men også i andre land, i dag på en slik måte at den påfører
mennesker helt unødvendige belastninger.
Da er det viktig at vi forholder oss til fakta.
Mennesker, også barn og unge, som opplever enten en annen kjønnsidentitet
eller en annen seksuell legning enn flertallet, skal oppleve at
dette er ok – at alle skal kunne ha kunnskap om det, at det skal
være en naturlig del av rammeplanene i skolene våre, og at vi snakker
med de barna det gjelder, med deres foreldre som faktisk opplever
denne virkeligheten, og med de lærerne, helsesykepleierne og ikke
minst de organisasjonene som både har kompetanse i og erfaring med
disse spørsmålene.
Det er ikke læreplanene som er utfordringen
i skoleverket i dag når det gjelder dette, og det er ikke det at
vi underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold som gjør det vanskelig.
Nei, det er faktisk de holdningene og den måten vi møter barn og
unge med kjønnsinkongruens og andre følelser og spørsmål rundt kjønn
og seksualitet på, som gjør det vanskelig.
Det er slik at vi har læreplaner, og vi skal
ha en skole som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå kjønn
på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag er det
dessverre spesielt mange transpersoner som opplever mobbing og dårligere
psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Det må vi alle ta et
ansvar for, og skolen har en særlig viktig rolle her.
Da er det av betydning at vi har gode organisasjoner med
stor troverdighet og god faglig forankring som kan bistå både barnehager
og skoler med kompetanse og trygghet i møtet med dette. Om man skulle
fjerne kurs som Rosa kompetanse, som forslagsstillerne foreslår,
vil det være et skritt i helt gal retning. Om man skulle endre nasjonale
retningslinjer for helsestasjonene eller læreplanene, noe som kan
medføre en innskrenkning eller mindre undervisning og handlingsrom
enn nå, vil det forverre hverdagen for dem som allerede har det
vanskelig.
Det kan ikke SV stille seg bak, og vi vil derfor
heller ikke stemme for representantforslaget her i dag.
Elise Waagen (A) [15:21:49 ] : Vi skal ha en god og helhetlig
undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet som bygger
på fakta og læreplanmålene. Vi har nå nettopp gjennomført en fagfornyelse.
Da den var i innspurten og ble gjennomført, satt forslagsstillerne
selv i regjering.
Jeg mener det har en egenverdi at vi i Norge
ikke bytter kompetansemål og ikke putter ideologi inn i skolen.
Vi lar det være opp til fagfolkene å definere nettopp hvordan kompetansemålene
og læreplanene skal se ut. Det mener jeg er verdt å ta vare på.
Nettopp derfor mener jeg at dette forslaget
Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, er egnet til å tegne et
uriktig bilde av hva som skjer i norsk skole. Det å importere debatter
og politikk fra andre land, passer ikke nødvendigvis med hva som
er tilfelle her hjemme.
Jeg mener at dette forslaget holder en lavere
standard enn det vi burde forvente av representantforslag som fremmes
i denne salen. Det inneholder klare faktafeil, med henvisninger
til hva Helsedirektoratet skal ha uttalt, som ikke er korrekt. Det
tegnes et bilde av kjønnsidentitetsundervisning i skolen som er
egnet til å skremme.
Man setter undervisning om kjønnsidentitet
inn i en kontekst av hva som eksisterer av et behandlingstilbud
for barn med kjønnsinkongruens. Dette er barn i en svært sårbar
gruppe, en veldig liten gruppe, som vi som fellesskap har ansvar
for å ivareta på en best mulig måte, både i helsevesenet og i skolen.
Det er ikke noe likhetstegn mellom helsetilbudet til denne gruppen
og kompetansemålene som er i norsk skole. Det er ikke samme sak,
så la oss unngå å blande.
Foreldrene skal være helt trygge på at deres
barn blir møtt med faglig balansert undervisning om kjønnsidentitet
i skolen. Bare for å ta noen eksempler på kompetansemålene: I 1.
og 2. trinn skal elevene lære å snakke om følelser og kropp, om
kjønn og seksualitet, og det utvikler seg etter hvert som de blir
mer modne.
Små barn pådyttes ikke usikkerhet om eget kjønn
i norsk skole. De lærer kompetansemål fagfolk har nedsatt. Jeg er
helt trygg på at våre dyktige lærere klarer å balansere dette på
en god måte, også med støtte fra Utdanningsdirektoratet, som er
utformet.
Kari-Anne Jønnes (H) [15:25:06 ] : Høyres hjertesak nummer
én er muligheter for alle. Vi jobber hver dag for at alle skal være
trygge og få respekt for den man er.
Skolen er den arenaen der alle barn og unge
møtes. Det er svært viktig at alle kan føle seg trygge på skolen,
og at det er en arena fri for trakassering, diskriminering og mobbing.
God og ivaretakende undervisning om kjønnsidentitet
og kjønnsinkongruens er viktig for både lærere, helsesykepleiere
og elever. Undervisningen må være faktabasert og bygge på respekt
for enkeltmennesket. Alle må få mulighet til å stille spørsmål og
å prate med noen på skolen eller i helsevesenet.
Læreren er den viktigste faktoren for elevenes
læring, det gjelder også i seksualitetsundervisningen. Trygge lærere
som møter alle med forståelse og innsikt, vil kunne bidra til trygge
elever og til å utvikle forståelse og respekt for alle. Det vil
skape et bedre samfunn for oss alle.
Høyre er opptatt av et samfunn med mangfold,
der alle skal følge seg trygge og inkludert og ha de samme rettigheter
og muligheter til å delta i samfunnet. Det skal også gjelde LHBTIQ+-personer.
En balansert og kunnskapsbasert undervisning i alle fag og innenfor
alle tverrfaglige tema er nødvendig for å lykkes med det.
Dagens læreplaner har en bred tilnærming til
opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning
om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del
av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Grunnleggende kompetanse
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet er også en viktig del av
lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre
undervisning i alle fag.
Høyre har over tid støttet Rosa kompetanse,
som er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Det har stor verdi at
det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap basert
på program som får offentlig støtte. Høyre har tillit til at skoleeiere,
skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og
tilgjengelig kompetanse, og støtter derfor ikke forslagene.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:27:54 ] : Jeg må bare starte
med å si at i utgangspunktet har Stortinget godt av debatter knyttet
til ideologi og verdispørsmål. Det er nyttig for oss å bryte meninger
mot hverandre og bli utfordret. Sist utdanningskomiteen hadde en
skikkelig diskusjon knyttet til verdier i skolen, var da vi utmeislet
ny opplæringslov og definerte formålsparagrafen. Den har jeg lyst
til å repetere her i dag. Den lyder:
«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving,
likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike
religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»
På skolen skal våre elever møte en undervisning som
bidrar til å skape gode holdninger og fremme likeverd og respekt.
Det skal være rom for alle elever, og alle skal ha mulighet til
å lære og utvikle seg.
Skal vi gi våre barn de beste forutsetningene
for å lykkes på skolen, er det viktig at vi legger gode rammer og
målsettinger for læreplanene og rammevilkårene ellers i skolen.
Til slutt vil jeg presisere den viktige rollen
læreren og skolen og kommunen har. Det er metodefrihet for lærere
i skolen i dag, og vi må ha tillit til at det lokalt kan være et
handlingsrom til å velge å benytte læremidler og læringsressurser
i tråd med målene satt i grunnopplæringen.
(Innlegg er under arbeid)