Stortinget - Møte torsdag den 21. november 2024 (under arbeid)

Dato: 21.11.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 47 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [15:18:01]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Astrid Aarhus Byrknes om skolens undervisning om kjønn (Innst. 47 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil åtte replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først må jeg takke komiteen og alle dyktige mennesker rundt komiteen for at man har fått en god behandling av denne saken. Dette er jo et tema som altfor ofte medfører unødvendig harde fronter.

Da jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget, tenkte jeg at det ville være fort gjort. Dette er jo både for meg og for SV en enkel sak. At vi skal ha en skole som er inkluderende, rommer mangfoldet og gir undervisning til elevene om kjønn, seksualitet og mangfold, er helt åpenbart. Likevel var det ikke fullt så enkelt å formulere seg på en slik måte at man ikke bidrar til å polarisere en debatt som for så veldig mange oppleves som vanskelig. Den pågår i Norge, men også i andre land, i dag på en slik måte at den påfører mennesker helt unødvendige belastninger.

Da er det viktig at vi forholder oss til fakta. Mennesker, også barn og unge, som opplever enten en annen kjønnsidentitet eller en annen seksuell legning enn flertallet, skal oppleve at dette er ok – at alle skal kunne ha kunnskap om det, at det skal være en naturlig del av rammeplanene i skolene våre, og at vi snakker med de barna det gjelder, med deres foreldre som faktisk opplever denne virkeligheten, og med de lærerne, helsesykepleierne og ikke minst de organisasjonene som både har kompetanse i og erfaring med disse spørsmålene.

Det er ikke læreplanene som er utfordringen i skoleverket i dag når det gjelder dette, og det er ikke det at vi underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold som gjør det vanskelig. Nei, det er faktisk de holdningene og den måten vi møter barn og unge med kjønnsinkongruens og andre følelser og spørsmål rundt kjønn og seksualitet på, som gjør det vanskelig.

Det er slik at vi har læreplaner, og vi skal ha en skole som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå kjønn på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag er det dessverre spesielt mange transpersoner som opplever mobbing og dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Det må vi alle ta et ansvar for, og skolen har en særlig viktig rolle her.

Da er det av betydning at vi har gode organisasjoner med stor troverdighet og god faglig forankring som kan bistå både barnehager og skoler med kompetanse og trygghet i møtet med dette. Om man skulle fjerne kurs som Rosa kompetanse, som forslagsstillerne foreslår, vil det være et skritt i helt gal retning. Om man skulle endre nasjonale retningslinjer for helsestasjonene eller læreplanene, noe som kan medføre en innskrenkning eller mindre undervisning og handlingsrom enn nå, vil det forverre hverdagen for dem som allerede har det vanskelig.

Det kan ikke SV stille seg bak, og vi vil derfor heller ikke stemme for representantforslaget her i dag.

Elise Waagen (A) []: Vi skal ha en god og helhetlig undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet som bygger på fakta og læreplanmålene. Vi har nå nettopp gjennomført en fagfornyelse. Da den var i innspurten og ble gjennomført, satt forslagsstillerne selv i regjering.

Jeg mener det har en egenverdi at vi i Norge ikke bytter kompetansemål og ikke putter ideologi inn i skolen. Vi lar det være opp til fagfolkene å definere nettopp hvordan kompetansemålene og læreplanene skal se ut. Det mener jeg er verdt å ta vare på.

Nettopp derfor mener jeg at dette forslaget Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, er egnet til å tegne et uriktig bilde av hva som skjer i norsk skole. Det å importere debatter og politikk fra andre land, passer ikke nødvendigvis med hva som er tilfelle her hjemme.

Jeg mener at dette forslaget holder en lavere standard enn det vi burde forvente av representantforslag som fremmes i denne salen. Det inneholder klare faktafeil, med henvisninger til hva Helsedirektoratet skal ha uttalt, som ikke er korrekt. Det tegnes et bilde av kjønnsidentitetsundervisning i skolen som er egnet til å skremme.

Man setter undervisning om kjønnsidentitet inn i en kontekst av hva som eksisterer av et behandlingstilbud for barn med kjønnsinkongruens. Dette er barn i en svært sårbar gruppe, en veldig liten gruppe, som vi som fellesskap har ansvar for å ivareta på en best mulig måte, både i helsevesenet og i skolen. Det er ikke noe likhetstegn mellom helsetilbudet til denne gruppen og kompetansemålene som er i norsk skole. Det er ikke samme sak, så la oss unngå å blande.

Foreldrene skal være helt trygge på at deres barn blir møtt med faglig balansert undervisning om kjønnsidentitet i skolen. Bare for å ta noen eksempler på kompetansemålene: I 1. og 2. trinn skal elevene lære å snakke om følelser og kropp, om kjønn og seksualitet, og det utvikler seg etter hvert som de blir mer modne.

Små barn pådyttes ikke usikkerhet om eget kjønn i norsk skole. De lærer kompetansemål fagfolk har nedsatt. Jeg er helt trygg på at våre dyktige lærere klarer å balansere dette på en god måte, også med støtte fra Utdanningsdirektoratet, som er utformet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyres hjertesak nummer én er muligheter for alle. Vi jobber hver dag for at alle skal være trygge og få respekt for den man er.

Skolen er den arenaen der alle barn og unge møtes. Det er svært viktig at alle kan føle seg trygge på skolen, og at det er en arena fri for trakassering, diskriminering og mobbing.

God og ivaretakende undervisning om kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens er viktig for både lærere, helsesykepleiere og elever. Undervisningen må være faktabasert og bygge på respekt for enkeltmennesket. Alle må få mulighet til å stille spørsmål og å prate med noen på skolen eller i helsevesenet.

Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring, det gjelder også i seksualitetsundervisningen. Trygge lærere som møter alle med forståelse og innsikt, vil kunne bidra til trygge elever og til å utvikle forståelse og respekt for alle. Det vil skape et bedre samfunn for oss alle.

Høyre er opptatt av et samfunn med mangfold, der alle skal følge seg trygge og inkludert og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet. Det skal også gjelde LHBTIQ+-personer. En balansert og kunnskapsbasert undervisning i alle fag og innenfor alle tverrfaglige tema er nødvendig for å lykkes med det.

Dagens læreplaner har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet er også en viktig del av lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag.

Høyre har over tid støttet Rosa kompetanse, som er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Det har stor verdi at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap basert på program som får offentlig støtte. Høyre har tillit til at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og tilgjengelig kompetanse, og støtter derfor ikke forslagene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må bare starte med å si at i utgangspunktet har Stortinget godt av debatter knyttet til ideologi og verdispørsmål. Det er nyttig for oss å bryte meninger mot hverandre og bli utfordret. Sist utdanningskomiteen hadde en skikkelig diskusjon knyttet til verdier i skolen, var da vi utmeislet ny opplæringslov og definerte formålsparagrafen. Den har jeg lyst til å repetere her i dag. Den lyder:

«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»

På skolen skal våre elever møte en undervisning som bidrar til å skape gode holdninger og fremme likeverd og respekt. Det skal være rom for alle elever, og alle skal ha mulighet til å lære og utvikle seg.

Skal vi gi våre barn de beste forutsetningene for å lykkes på skolen, er det viktig at vi legger gode rammer og målsettinger for læreplanene og rammevilkårene ellers i skolen.

Til slutt vil jeg presisere den viktige rollen læreren og skolen og kommunen har. Det er metodefrihet for lærere i skolen i dag, og vi må ha tillit til at det lokalt kan være et handlingsrom til å velge å benytte læremidler og læringsressurser i tråd med målene satt i grunnopplæringen.

(Innlegg er under arbeid)