Presidenten [12:02:50 ]: Etter ønske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på 3 minutt.
Hadia Tajik (A) [12:03:36 ] : Dette er ei sak det er brei einigheit
om, og bakgrunnen for saka er eit vedtak frå Stortinget som no vert
følgt opp. Eg har i grunnen berre teikna meg for å seia på vegner
av Arbeidarpartiet og Senterpartiet at lovforslaget er meint å gje
unntak frå lengstefristen for å krevja gjenopning av sivile krav
som er behandla som ein del av ei straffesak.
Det handlar om å sikra moglegheita for gjenopning av
erstatningskrav i straffesaker, fordi me ser at dagens fristar kan
gje uheldige og urimelege utslag i praksis. Det er i botn og grunn
rimelegheits- og rettferdsomsyn som tilseier at ein bør gjera denne
typen regelverksendringar. Føremålet er å forhindra at me får saker
i framtida der ein person som er frikjend frå straff, ikkje kan
få oppheva ein tidlegare dom på erstatning fordi lengstefristen
har løpt ut.
Elles viser eg til proposisjonen.
Mari Holm Lønseth (H) [12:04:50 ] : I likhet med representanten
Tajik tenkte jeg bare kort å ta ordet på vegne av Høyre og si at
jeg også er glad for at vi i dag ser ut til enstemmig å slutte opp
om de endringene i straffeprosessloven som innebærer at det blir
innført et unntak fra lengstefristen på ti år for å begjære gjenåpning
for sivile krav som ble fremmet i forbindelse med en straffesak.
Det er som nevnt en oppfølging av et tidligere vedtak i Stortinget
som også har vært viktig for Høyre, etter at vi har sett flere eksempler
på saker som har vært uheldige. Det er bra at vi får rettet opp
i urimelige utslag.
Så vil jeg bare si at det er bra at vi også
får på plass endringer i tvisteloven som beskytter personer som
bor på sperret eller skjult adresse eller med fiktiv identitet. Det
er viktig at deres adresse holdes skjult, at de ikke skal bli utsatt
for f.eks. mer vold, og disse endringene bidrar også positivt til
det.
Helge André Njåstad (FrP) [12:06:05 ] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Av og til går det litt fortare enn saksordføraren
kunne ha tenkt seg, så det vart ein liten løpetur frå kontoret,
men eg høyrde nestleiar i komiteen, representanten Hadia Tajik,
heldt eit fint innlegg som like gjerne kunne vore saksordførarinnlegget, for
dette er ei sak komiteen er heilt einige om.
Eg trur alle i Noreg har følgt Birgitte Tengs-saka,
og den illustrerer godt dette dilemmaet her. Der kunne straffesaka
bli gjenoppteken og fekk eit anna utfall, medan den sivile saka
hadde frist på fyrst fem år og no ti år. Dette rettar Stortinget
i dag opp i, sånn at ein òg kan gjenopna den sivile delen av saka,
som dette handlar om.
Det er ein samla komité som anbefaler lovendringa. Det
har vore ei grundig høyring i departementet, og det har vore ein
grundig prosess i Stortinget, så det er ein samla komité som anbefaler
å gjera dei endringane som ligg i bordet, med omsyn til både tvistelova
og straffeprosesslova. Eg anbefaler at Stortinget sluttar seg til
komiteens samrøystes innstilling.
S
tatsråd Emilie Mehl [12:07:34 ] : Jeg er glad for at en samlet
komité tilrår regjeringens forslag. For sivile krav som behandles
som en del av en straffesak, har det vært behov for lovendringer
for å unngå at reglene om gjenåpning ikke gir uheldige og urimelige
utslag. Derfor har vi foreslått en lovendring om at det ikke lenger
skal gjelde en absolutt lengstefrist på ti år for å begjære gjenåpning
av slike sivile krav. Med dette vil personer som er frikjent for
straff, men som f.eks. er dømt til å betale erstatning, ikke være
avskåret fra å begjære gjenåpning på grunn av en slik lengstefrist.
Selv om det ikke vil gjelde mange saker, er denne lovendringen svært
viktig for de sakene og de personene som den gjelder. Det er en viktig
sikkerhetsventil.
Det er også grunn til å påpeke at det er viktige
hensyn som begrunner lengstefristen for å kunne gjenåpne sivile
krav som er rettskraftig avgjort mellom to private parter. I saker
hvor det er tilkjent erstatning, vil den som har fått utbetalt erstatningen,
som kan være en fornærmet eller etterlatt, ha sterk interesse av
å kunne slå seg til ro med dommen og ikke risikere et tilbakebetalingskrav når
det er gått over ti år.
Dette hensynet ivaretar vi ved forslaget om
at staten kan dekke tilbakebetalingskrav på utbetalt erstatning når
en sak er gjenåpnet etter mer enn ti år. For å ivareta den som gjøres
til part i en sak som gjenåpnes, er det også en viktig regulering
at det vil være rett til bistandsadvokat og forsvarer, slik at sakskostnader
ikke idømmes for fornærmede eller etterlatte.
Til slutt vil jeg si at jeg også er glad for
at komiteen støtter regjeringens forslag som skal sikre at opplysninger
om en sperret adresse, fiktiv identitet eller skjult adresse ikke
avsløres i forbindelse med vitne- eller partsavhør i domstolene.
Det vil forhindre uheldige utslag av at vitner etter loven er pålagt
å oppgi personalia for åpen rett. Det er også viktig at forslaget
er utformet slik at det balanserer hensynet til kontradiksjon ved
vitneavhør med et nødvendighetsvilkår, en reservasjonsadgang og
at opplysningene skal gis skriftlig til retten.
Presidenten [12:09:41 ]: Ingen har bedt
om replikk, og fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.