Presidenten [13:55:06 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [13:55:29 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Komiteen har behandla forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet
om endringar i utlendingslova som inneber at heimelen i lova til
kor lenge ein utlending samla kan gjevast midlertidig kollektiv beskyttelse
blir auka frå dagens tre år til totalt fem år. Det blir òg føreslått
samtidig å endre kor lenge ein utlending må ha tillating etter
utlendingslova § 34 før retten til permanent opphald blir gjeldande,
frå fem år til tre år. Dette inneber at antal år det tek før retten
til permanent opphaldstillating blir gjeldande under ordninga med
midlertidig kollektiv beskyttelse, blir den same som etter dagens
rettstilstand, dvs. åtte år.
I tillegg føreslår regjeringa i saka å utvide
heimelen i § 34 tredje ledd til å setje asylsøknader på vent frå
tre år til fem år.
Vidare kjem det godt fram av innstillinga korleis ordninga
med midlertidig kollektiv beskyttelse fungerer. I mars 2025 vil
dei fyrste ukrainarane som kom, ha hatt midlertidig kollektiv beskyttelse
i tre år, som er det maksimale antalet år ein kan få i dag utan
at det dannar grunnlag for permanent opphaldsløyve. Difor er det nødvendig
å sjå på ytterlegare løysingar for korleis denne gruppa skal handterast
vidare. Både ei løysing som legg til rette for at mange blir meir
permanent i Noreg, og ei løysing der mange må å returnere til Ukraina
vil medføre store ressursmessige og praktiske utfordringar. Så ei
utviding av heimelen til å gje midlertidig kollektiv beskyttelse
vil kunne gje større handlingsrom til å finne gode løysingar for
denne gruppa framover.
Fleirtalet i komiteen støttar forslaga som
er fremja i proposisjonen, og tilrådinga blir fremja av ein samla
komité, med unntak av I § 34 andre ledd femte punktum, som blir
fremja av Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet. Eg legg til grunn
at partia sjølve gjer greie for sine merknader.
Mudassar Kapur (H) [13:57:49 ] : Jeg vil takke saksordføreren
for hennes innlegg, som på en god måte forklarte sakens bakgrunn.
Nesten 85 000 ukrainere har fått innvilget
midlertidig kollektiv beskyttelse siden krigen startet i 2022. Til våren
vil det bety at det er mange som har vært i Norge i tre år.
Vi i Høyre mener at loven må tilpasses den
situasjonen vi er i, og Høyre støtter derfor regjeringens forslag om
å forlenge adgangen til å gi midlertidig kollektiv beskyttelse fra
dagens tre år til totalt fem år. Alternativet til å endre dette
vil være å begynne med individuell saksbehandling av asylsøknader
for fordrevne fra Ukraina som oppholder seg i Norge utover tre år.
Det vil ha store ressursmessige og praktiske utfordringer.
Høyre vil understreke at det å forlenge perioden
for midlertidig kollektiv beskyttelse vil gi både Stortinget og
regjeringen noe lengre tid til å vurdere alternativene framover
for denne gruppen. Høyre forventer derfor at regjeringen starter
med dette arbeidet raskt, slik at Stortinget får en sak i god tid
før det har gått fem år, og at vi ikke havner i en situasjon der
det tas forhastede beslutninger.
Vi forventer og håper også at regjeringen vurderer situasjonen
løpende og vurderer ytterligere innstrammingstiltak dersom situasjonen
skulle tilsi at det er nødvendig. Til slutt vil jeg bare gjenta
at Høyre støtter proposisjonen og ser også hvorfor regjeringen foreslår
de endringene som vi nå skal behandle.
Erlend Wiborg (FrP) [13:59:45 ] : Det å gjøre de justeringene
regjeringen her foreslår knyttet til midlertidig kollektiv beskyttelse,
dvs. fra tre år til fem år, er fornuftig, og det er noe Fremskrittspartiet
støtter. Også det å utvide adgangen til å stille asylsøknader knyttet
til denne gruppen i bero fra tre til fem år, synes vi er fornuftig.
Der vi i all hovedsak skiller lag, er i regjeringens forslag om
å endre botidskravet for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven
§ 34. Fremskrittspartiet er klar på at personer som har fått kollektiv
beskyttelse, som hovedregel skal tilbake til hjemlandet når det
er trygt, sånn at de kan være med på å bygge opp sitt hjemland.
Fremskrittspartiet har også noen egne forslag
i dag, for Ukraina står i en krig som handler om deres eksistens
som fri nasjon. President Zelenskyj har vært klar på at Ukraina
trenger flere hundretusen nye soldater til å forsvare sitt land.
Da er det uforståelig at regjeringen, men også de øvrige partiene
i denne sal, vil fortsette med praksisen der Norge gir automatisk
opphold også til personer som unndrar seg militærtjenesten. Krig
er brutalt og forferdelig, men den eneste måten å skape fred på
er når Ukraina får slått tilbake det russiske angrepet. Da kan ikke
Norge være en frihavn for desertører. Det svekker Ukrainas mulighet
til å vinne krigen, og det setter ukrainske liv og landets selvstendighet
i fare.
Regjeringen foreslår også å gjøre justeringer
slik at kollektiv beskyttelse ikke skal gjelde dem som kommer fra
områder en anser det trygt å returnere til. Det støtter Fremskrittspartiet,
sånn at vi sørger for at Norges kapasitet til å ta imot dem som
har størst behov for beskyttelse, kan fortsette. En logisk konsekvens
av dette bør være at når regjeringen gjør disse endringene, må de
som allerede er her, men kommer fra områder regjeringen nå anser
som trygge, reise hjem, for det vil frigjøre kapasitet sånn at vi
kan hjelpe de ukrainerne som har størst behov for beskyttelse. Det
skal vi fortsatt gjøre, men da kan vi ikke også gi opphold til personer
som kommer fra områder der man ikke har behov for beskyttelse.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets utmerkede forslag.
Presidenten [14:02:32 ]: Med det har
representanten Erlend Wiborg tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:02:51 ] : Å ha midlertidig rett
til vern som fylgje av krig i landet ein er ifrå, betyr å setje
livet sitt på vent på ubestemd tid. Det er uhyre vanskeleg å leve
midlertidig når åra går, og det midlertidige bør ikkje bli varig.
Difor har vi i merknadane i denne saka understreka at regjeringa
no må gjere det som kan gjerast, for å få ein overgang til varige
ordningar også for ukrainarane. For korleis skal vi vente at ukrainarar
går for fullt inn for å lære norsk og bli ein del av det norske
samfunnet og bidra på alle vis, dersom vi samtidig fortel at vi
når som helst kan be dei dra tilbake. Dette handlar også om at vi
må sørgje for å hjelpe den som treng det mest, for vi har ikkje
kapasitet til å ta imot alle som kunne ønskje seg å kome til Noreg.
For SV er det svært viktig at vi gjer alt vi
kan for å redusere det midlertidige, for realiteten er at livet
og tida går. Barn og unge veks opp, lærer språk og knyter seg til andre
menneske i eit lokalsamfunn, og menneske slår rot. Vi kan ikkje
late som det ikkje skjer, og ikkje bry oss om det. Vi veit at det
å bryte opp gong på gong er ikkje alle menneske i stand til å tole
utan store negative konsekvensar.
Over 80 000 ukrainarar har kome til Noreg.
Vi forstår at saksmengda er så stor at det ville vere uoverkomeleg
å skulle handsame alle søknadane på individuelt grunnlag til dei
mange som no treng ei avklaring fordi treårsgrensa nærmar seg for
det første midlertidige vedtaket. Difor støttar vi at midlertidig
opphald blir forlenga frå tre år til fem år.
Midlertidig opphald må vere eit unntak for
ein kort periode og ikkje noko varig. Det er integreringshemjande
for folk å ikkje kunne tenkje framover. Saman med Rødt føreslår
vi difor eit alternativt andre ledd femte punktum i § 34. Vi meiner
tida for å kunne søkje om varig opphald må kortast ned til eitt
år etter at den midlertidige perioden på fem år er omme, og ikkje
tre år, slik regjeringa føreslår i proposisjonen. Det er ikkje fordi
vi meiner at ukrainarar ikkje skal reise tilbake, men vi meiner
at når den tid kjem, må det skje friviljug og gjerne med ein stimulans
med hjelp til gjenoppbygging.
Med dette fremjar eg forslaget Rødt og SV står
saman om denne saka.
Presidenten [14:05:16 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp forslaget hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:05:25 ] : Om ikke mange måneder
er det tre år siden Russlands folkerettsstridige og ulovlige invasjon
av Ukraina, tre år siden det europeiske kontinentet nok en gang
opplevde at en nabo hensynsløst og brutalt angrep en annen nabo,
og snart tre år siden den største flyktningkrisen Europa har sett
siden annen verdenskrig.
Rødt var et av de første partiene som gikk
ut og krevde at § 34 i utlendingsloven, om midlertidig kollektiv beskyttelse
i en massefluktsituasjon, måtte tas i bruk etter at krigen i Ukraina
var et faktum. Regjeringen fulgte heldigvis raskt opp og innførte
nettopp det. Å ha en paragraf som åpner for at man kan gi midlertidig
kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, er viktig fordi
en slik fluktsituasjon eller flyktningkrise kan oppstå plutselig,
og det gjør det nødvendig å gi beskyttelse på bakgrunn av gruppevurderinger
framfor en individuell vurdering for å sikre en effektiv og rask
måte å ta imot folk på flukt.
Paragraf 34 om kollektiv beskyttelse er heller
ikke en regel som brukes ofte. Siden den ble vedtatt i 1992, har
den blitt tatt i bruk tre ganger: under borgerkrigen i Bosnia Hercegovina
i 1992, under krigen i Kosovo i 1999 og nå sist etter at krigen
i Ukraina brøt ut i februar 2022. Alle de tre tilfellene har vist
viktigheten av å ha en slik paragraf, og det har vært helt nødvendig.
Men nå, når krigen i Ukraina har vart i snart tre år uten klare
tegn til å ta slutt, er det behov for å endre bestemmelsen om midlertidig
kollektiv beskyttelse for å tilpasse oss dagens virkelighet. Snart
vil de ukrainske flyktningene som kom hit i månedene etter krigens
utbrudd, ha brukt opp sine tre år med midlertidig kollektiv beskyttelse.
Men selv om Rødt ser at det er helt nødvendig
å gjøre endringer i antall år det kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse,
er det mange negative konsekvenser ved midlertidigheten for den
enkelte flyktning og deres familie. For selv om det ligger i selve
paragrafen at det er snakk om midlertidig beskyttelse, må det finnes
en grense for hvor lenge vi skal utsette mennesker for skadene denne
midlertidigheten medfører. Forskning på feltet viser tydelig at
midlertidighet har en negativ effekt på manges psykiske helse, og
det har en negativ effekt på integrering. Dette bør bekymre flere
i denne salen.
Derfor har Rødt og SV sammen et forslag her
i dag der vi tar til orde for at det kun skal gis ett år med videre midlertidig
tillatelse etter at de fem årene med kollektiv beskyttelse er brukt,
før en person kan gis permanent oppholdstillatelse. Rødt ser på
dette som helt nødvendig, både for å gi styresmaktene nødvendig
handlingsrom i den situasjonen vi nå står i, og for å gi den enkelte flyktning
en forsikring om at midlertidigheten skal begrenses så langt det
går, også når det gjelder kollektiv midlertidig beskyttelse.
Vi er for enkelte endringer som gjøres her
i dag, men vi har det vi mener er forslag til forbedringer, og med
det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.
Statsråd Emilie Mehl [14:08:31 ] : Russlands fullskala invasjon
av Ukraina har fordrevet et stort antall mennesker til Norge og
andre europeiske land. Over ti millioner ukrainere er fordrevet,
fire millioner internt i Ukraina. Seks millioner har søkt beskyttelse
i Europa, og over 87 000 har kommet til Norge. Det norske samfunnet
gjør en formidabel jobb for å ta imot disse menneskene på en god
måte, og jeg vil rette en stor takk for innsatsen til kommuner,
frivilligheten og enkeltmennesker, som har stått på hver eneste
dag siden dette begynte.
Midlertidig kollektiv beskyttelse er et sentralt
verktøy for å håndtere tilstrømmingen på en praktisk overkommelig
og ansvarlig måte. Sånn som situasjonen er i dag, har vi fortsatt
behov for å bruke dette verktøyet. En forlengelse av antall år som
det kan gis kollektiv beskyttelse for, vil gi regjeringen og Stortinget
nødvendig handlingsrom i tiden framover, og jeg setter pris på at
et bredt flertall støtter forslaget.
Midlertidig kollektiv beskyttelse skal være
nettopp midlertidig. Ordningen må etter hvert avvikles, selv om tiden
ennå ikke er moden for en fullstendig avvikling. Regjeringen har
strammet inn overfor nyankomne fra områder som utlendingsforvaltningen
anser å være trygge. Vi vurderer løpende om ordningen skal strammes
inn for flere grupper. Jeg vil også påpeke at alle som faller utenfor
ordningen, har rett til å få sin asylsøknad vurdert individuelt.
Vi kan ikke uten videre pålegge noen å returnere, slik et mindretall
i komiteen foreslår.
Jeg merker meg at to mindretall i komiteen
har ulike syn på når ukrainske fordrevne skal kunne få permanent oppholdstillatelse.
Jeg vil advare mot å liberalisere regelverket, men jeg mener også
det er unaturlig å stille et strengere krav til antall år med midlertidig
tillatelse for ukrainere enn for andre grupper av flyktninger. Jeg
mener derfor at lovforslaget regjeringen har lagt fram, sikrer en
riktig balanse. Når det maksimale antall år med midlertidig kollektiv
beskyttelse økes, reduseres antall år man deretter må ha en ny midlertidig
tillatelse. Den samlede tiden med midlertidig tillatelse blir da
som i dag, dvs. åtte år.
For regjeringen er det et mål at innvandringen
til Norge skal være streng og ansvarlig, kontrollert og bærekraftig.
Derfor har det vært nødvendig å gjøre innstramminger i ordningen
for midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere. Samtidig vil
jeg være tydelig på at Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi
skal fortsatt stille opp med humanitær, økonomisk, militær og sivil
støtte og i tillegg åpne samfunnet vårt for de ukrainerne som har det
største behovet for beskyttelse i et annet land.
Presidenten [14:11:10 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [14:11:18 ] : Det er flere ting i statsrådens
innlegg det er verdt å stille spørsmål ved. Hvis jeg hørte statsråden
korrekt, sa hun at man ikke kan pålegge noen å returnere. Betyr
det at statsråden mener at man ikke kan trekke tilbake oppholdstillatelse
som er gitt?
Statsråd Emilie Mehl [14:11:41 ] : De som eventuelt mister
kollektiv beskyttelse-tillatelsen, vil få rett til søknad om individuell
behandling. Det vil ta noe tid. Derfor kan man ikke pålegge dem
å returnere uten videre, men de vil da bli gjenstand for en ordinær
asylbehandling.
Erlend Wiborg (FrP) [14:11:58 ] : Det er jo en veldig god klargjøring,
for det er i motstrid til det statsråden sa på talerstolen, så jeg
må be statsråden om å være korrekt.
Til det andre spørsmålet: Jeg er helt sikker
på at statsråden, i likhet med Fremskrittspartiet, mener at norske
kommuner har gjort en formidabel jobb med å ha klart å bosette de
mange ukrainerne som har kommet. Man har virkelig snudd seg rundt,
og mange lokalsamfunn har virkelig stilt opp her. Samtidig er det
alarmerende at mange kommuner mener at kapasiteten nå er sprengt.
Vi vet at krigen fortsetter, og det er grunn
til å tro at det fortsatt vil komme mange ukrainere til Norge. Det
er noe av grunnen til at regjeringen nå har sagt at de som kommer
fra trygge områder, eller såkalt trygge områder, ikke skal få automatisk
kollektiv beskyttelse. Hvorfor mener ikke da statsråden at det er
fornuftig at de som kommer fra områdene regjeringen mener er trygge,
må returnere, sånn at vi frigjør kapasitet til dem som kommer fra
de verste krigsområdene?
Statsråd Emilie Mehl [14:13:00 ] : Det var ikke motstrid mellom
det jeg sa i forrige replikk, og det jeg sa i hovedinnlegget mitt.
Jeg kan sitere meg selv fra talerstolen:
«Jeg vil også påpeke at alle som faller
utenfor ordningen, har rett til å få sin asylsøknad vurdert individuelt.
Vi kan ikke uten videre pålegge noen å returnere, slik et mindretall
i komiteen foreslår.»
Disse to setningene må da leses i sammenheng,
de står rett etter hverandre, og det er det samme jeg sa i replikken.
Når det gjelder ordningen med midlertidig kollektiv
beskyttelse, er den først og fremst en ordning som skal gjøre det
praktisk mulig å håndtere et stort antall fordrevne på kort tid.
Så har regjeringen ment at det er viktig å stramme inn på den ordningen
ved å unnta trygge områder fra den automatiske beskyttelsen som
man får. Samtidig må vi fortsatt håndtere dette på en måte som gjør
det mulig for myndighetene, som er krevende når det er så mange
fordrevne i landet vårt. Det å skulle ta opp alle disse søknadene
som vi allerede har innvilget, til behandling, for å vurdere hvem
som eventuelt må underlegges en individuell behandling, vil være
et arbeid som vi mener ikke er hensiktsmessig å gå i gang med nå.
Erlend Wiborg (FrP) [14:14:04 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke besvarer spørsmålet, så jeg prøver et annet spørsmål som jeg
håper hun kan svare på. Det gjelder Fremskrittspartiets forslag
om at stridsdyktige ukrainere som søker beskyttelse i Norge for
å unndra seg militærtjeneste, ikke bør være omfattet av kollektiv beskyttelse,
men heller må søke på individuelt grunnlag. Ukraina trenger alle
soldater de kan få. De mangler soldater. Da tror jeg veldig mange
mener at det blir galt at Norge skal være en frihavn for personer
som unndrar seg militærtjeneste i Ukraina.
Hva er grunnen til at statsråden ikke vil stramme inn
der, sånn at vi kan frigjøre kapasitet til å hjelpe dem som virkelig
har behov for hjelp og beskyttelse, og sånn at Ukraina vil kunne
få flere soldater og være bedre rustet til å forsvare sitt folk
og sitt land?
Statsråd Emilie Mehl [14:15:04 ] : Jeg svarte på forrige spørsmål.
Spørsmålet var hvorfor regjeringen ikke vil pålegge personer fra
de trygge områdene å returnere nå, og jeg svarte at det er fordi
de må underlegges en individuell asylbehandling. Det er svært ressurskrevende. Det
fordrer også at vi må gå gjennom alle søknadene som vi har innvilget.
Hele ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse har den hensikt
å gjøre en sånn type flyktningstrøm håndterlig, sånn at vi kan gjennomføre
mottak av de flyktningene som trenger det, på en praktisk mulig
og ansvarlig måte. Formålet med ordningen er ikke å gi flest mulig
beskyttelse, det er at man skal kunne løse dette i praksis. Så jeg
svarte på spørsmålet.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor stridsdyktige menn
ikke nå unntas fra kollektiv beskyttelse, vil jeg først og fremst
si at jeg mener det er opp til ukrainske myndigheter å vurdere hvordan
de ønsker å opptre overfor sine innbyggere, og hvem de eventuelt
innkaller til militærtjeneste. Samtidig er det en type innstramming
som vi vil vurdere videre framover i de løpende vurderingene av
ordningene vi har.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:16:20 ] : Å leve eit midlertidig
liv er vanskeleg, særleg for barn. Liv kan ikkje vente. Ingen får
att tida. Mange av ukrainarane som er komne til Noreg frå austlege
område, har allereie vore på flukt frå krig i ti år. Somme har mista
alt to gonger.
Eg lurer på: Kor lenge skal desse menneska
måtte leve eit midlertidig liv i Noreg før dei kan søke om noko meir
varig? Og kva gjer regjeringa for å førebu meir varige løysingar
for ukrainarar i Noreg?
Statsråd Emilie Mehl [14:16:58 ] : Konsekvensene av krig er
forferdelige, både for de menneskene som fortsatt er i Ukraina og
kjenner dette på kroppen i sin hverdag, og selvfølgelig med alle
de menneskelige konsekvensene som følger av flukt og av å ha en
midlertidig tilværelse i et annet land. Samtidig har det vært en
forutsetning fra staten at det er en midlertidighet i den beskyttelsen
vi gir, for at Norge skal kunne stille opp. Det er også rimelig
når det er snakk om å gi beskyttelse fra kuler, krig og forfølgelse.
Hvis det opphører, er det også naturlig at de som vi har gitt den
beskyttelsen, kan returnere.
Vi har lagt fram et forslag som går ut på at
selv om vi gjør noen endringer i hvor lenge midlertidig kollektiv beskyttelse
kan være, og hvor lenge en ny midlertidig tillatelse kan vare, mener
vi at åtte år er et rimelig totalt antall år for dette.
Tobias Drevland Lund (R) [14:18:03 ] : Min replikk går også
litt inn på det samme som representanten Kjerstad var inne på. Det
gjøres en rekke endringer her i dag som Rødt støtter og mener er
helt nødvendig. Krigen i Ukraina ser dessverre ikke ut til å ta
slutt med det første. Vi må derfor belage oss på at de ukrainske
flyktningene kommer til å være her enda lenger enn først antatt,
og da trengs det å gjøres justeringer.
Men kollektiv beskyttelse er nettopp midlertidig
og vil derfor i stor grad øke usikkerheten for den som omfattes,
selv etter de endringene vi gjør her i dag. Hva tenker statsråden
om denne midlertidigheten, særlig når det gjelder barns beste, som
vi vet påvirkes særlig mye av en sånn situasjon, og også når det
gjelder den sterke tilknytningen ukrainske barn har når de vokser
opp i det norske samfunnet, som de kanskje en dag må reise ifra?
Statsråd Emilie Mehl [14:18:56 ] : Som jeg også sa i innledningen
til forrige svar, er veldig mange konsekvenser av krig helt forferdelige.
Vi skulle alle ønske at det var en forutsigbarhet rundt når denne
krigen skal ta slutt, og det har vi dessverre ikke. Det som alle
håpet skulle bli en kortvarig krig i februar 2022, har vist seg
å bli svært langvarig, og også med veldig dystre utsikter framover.
Det er bakteppet her.
Norge skal stille opp og hjelpe dem som trenger
det, gjennom bl.a. midlertidig kollektiv beskyttelse og ved å ta
imot flyktninger her, men vi må også rigge oss sånn at det er praktisk
mulig å gjennomføre uten at det blir for stor belastning på utlendingsforvaltningen
eller kommunene som skal ta disse personene imot.
Presidenten [14:19:38 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:20:01 ] : For mange i det krigsherja
Aust-Ukraina, der dei fleste kjem frå som har fått midlertidig opphald
i Noreg, starta krigen i 2014, ikkje i 2022. Mange har vore internt
fordrivne i mange år, før dei kom til Noreg. Det gjeld minst 130 000 ukrainarar.
Å gjere det midlertidige varig har store konsekvensar
for folk – som for Olgas svigerfar, som flykta frå Donetsk til Mariupol
i 2014, då Russland gjekk til angrep. Ukrainske styresmakter tvinga
familien til å flytte tilbake til heimtraktene etter at dei hadde
vore internt fordrivne. Så angreip Russland på nytt byen der dei
budde, i mars 2022, og familien mista alt for andre gong. Familien
flykta til Noreg og opplever no at det midlertidige tilværet blir
forlenga endå nokre år.
Olga skriv til meg:
Dag for dag tek Russland bitar av Donetsk-regionen, som
allereie er øydelagt, forureina og minelagd for fleire tiår framover.
Til min store skuffelse ser det no ut til at elleve år med usikkerheit
og kamp ikkje er nok for å få eit trygt tilvære. No krev ein tre
år til, slik at eg kanskje etter 14 år som flyktning kan få moglegheit
til eit stabilt liv.
Midlertidig vern gjev avgrensa rettar og betyr
f.eks. for Olgas gamle svigerfar, som no har tapt alt to gongar og
ikkje har oppsparte midlar eller moglegheit for langsiktig økonomisk
planlegging, at han heller ikkje har rett til supplerande stønad
gjennom Nav i Noreg. Midlertidig beskyttelse etter § 34 gjev ikkje
grunnlag for slik stønad. Det gjev heller ikkje grunnlag for varig
opphald, og difor kan han ikkje søkje på dette. Dette er berre eitt eksempel
på konsekvensane av kor vanskeleg det midlertidige blir for menneske
som er på flukt.
Ukrainarar har ikkje fått vurdert sine søknader
individuelt, men for alle praktiske føremål er mange av desse flyktningar
i ordet si praktiske betydning og burde få meir varige ordningar.
Difor lurer eg verkeleg på kva regjeringa og partia her på Stortinget
som er mest opptekne av å stramme inn, har tenkt at ein gamal mann
som Olgas svigerfar skal gjere. Eg meiner det blir småleg av Noreg,
som har tent 334 mrd. kr på høge energiprisar, ikkje å sjå seg råd
til å gje økonomisk tryggleik til menneske som han. SV vil leggje
press på regjeringa om så raskt som mogleg å få til ein overgang
for meir varige løysingar som kan gje folk meir tryggleik for framtida.
Presidenten [14:22:42 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se torsdag 14. november