Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 (under arbeid)

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 27 L (2024–2025), jf. Prop. 94 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 4 [13:54:53]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (forlengelse av antall år det kan gis kollektiv beskyttelse) (Innst. 27 L (2024–2025), jf. Prop. 94 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Komiteen har behandla forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet om endringar i utlendingslova som inneber at heimelen i lova til kor lenge ein utlending samla kan gjevast midlertidig kollektiv beskyttelse blir auka frå dagens tre år til totalt fem år. Det blir òg føreslått samtidig å endre kor lenge ein utlending må ha tillating etter utlendingslova § 34 før retten til permanent opphald blir gjeldande, frå fem år til tre år. Dette inneber at antal år det tek før retten til permanent opphaldstillating blir gjeldande under ordninga med midlertidig kollektiv beskyttelse, blir den same som etter dagens rettstilstand, dvs. åtte år.

I tillegg føreslår regjeringa i saka å utvide heimelen i § 34 tredje ledd til å setje asylsøknader på vent frå tre år til fem år.

Vidare kjem det godt fram av innstillinga korleis ordninga med midlertidig kollektiv beskyttelse fungerer. I mars 2025 vil dei fyrste ukrainarane som kom, ha hatt midlertidig kollektiv beskyttelse i tre år, som er det maksimale antalet år ein kan få i dag utan at det dannar grunnlag for permanent opphaldsløyve. Difor er det nødvendig å sjå på ytterlegare løysingar for korleis denne gruppa skal handterast vidare. Både ei løysing som legg til rette for at mange blir meir permanent i Noreg, og ei løysing der mange må å returnere til Ukraina vil medføre store ressursmessige og praktiske utfordringar. Så ei utviding av heimelen til å gje midlertidig kollektiv beskyttelse vil kunne gje større handlingsrom til å finne gode løysingar for denne gruppa framover.

Fleirtalet i komiteen støttar forslaga som er fremja i proposisjonen, og tilrådinga blir fremja av ein samla komité, med unntak av I § 34 andre ledd femte punktum, som blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet. Eg legg til grunn at partia sjølve gjer greie for sine merknader.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil takke saksordføreren for hennes innlegg, som på en god måte forklarte sakens bakgrunn.

Nesten 85 000 ukrainere har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse siden krigen startet i 2022. Til våren vil det bety at det er mange som har vært i Norge i tre år.

Vi i Høyre mener at loven må tilpasses den situasjonen vi er i, og Høyre støtter derfor regjeringens forslag om å forlenge adgangen til å gi midlertidig kollektiv beskyttelse fra dagens tre år til totalt fem år. Alternativet til å endre dette vil være å begynne med individuell saksbehandling av asylsøknader for fordrevne fra Ukraina som oppholder seg i Norge utover tre år. Det vil ha store ressursmessige og praktiske utfordringer.

Høyre vil understreke at det å forlenge perioden for midlertidig kollektiv beskyttelse vil gi både Stortinget og regjeringen noe lengre tid til å vurdere alternativene framover for denne gruppen. Høyre forventer derfor at regjeringen starter med dette arbeidet raskt, slik at Stortinget får en sak i god tid før det har gått fem år, og at vi ikke havner i en situasjon der det tas forhastede beslutninger.

Vi forventer og håper også at regjeringen vurderer situasjonen løpende og vurderer ytterligere innstrammingstiltak dersom situasjonen skulle tilsi at det er nødvendig. Til slutt vil jeg bare gjenta at Høyre støtter proposisjonen og ser også hvorfor regjeringen foreslår de endringene som vi nå skal behandle.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det å gjøre de justeringene regjeringen her foreslår knyttet til midlertidig kollektiv beskyttelse, dvs. fra tre år til fem år, er fornuftig, og det er noe Fremskrittspartiet støtter. Også det å utvide adgangen til å stille asylsøknader knyttet til denne gruppen i bero fra tre til fem år, synes vi er fornuftig. Der vi i all hovedsak skiller lag, er i regjeringens forslag om å endre botidskravet for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Fremskrittspartiet er klar på at personer som har fått kollektiv beskyttelse, som hovedregel skal tilbake til hjemlandet når det er trygt, sånn at de kan være med på å bygge opp sitt hjemland.

Fremskrittspartiet har også noen egne forslag i dag, for Ukraina står i en krig som handler om deres eksistens som fri nasjon. President Zelenskyj har vært klar på at Ukraina trenger flere hundretusen nye soldater til å forsvare sitt land. Da er det uforståelig at regjeringen, men også de øvrige partiene i denne sal, vil fortsette med praksisen der Norge gir automatisk opphold også til personer som unndrar seg militærtjenesten. Krig er brutalt og forferdelig, men den eneste måten å skape fred på er når Ukraina får slått tilbake det russiske angrepet. Da kan ikke Norge være en frihavn for desertører. Det svekker Ukrainas mulighet til å vinne krigen, og det setter ukrainske liv og landets selvstendighet i fare.

Regjeringen foreslår også å gjøre justeringer slik at kollektiv beskyttelse ikke skal gjelde dem som kommer fra områder en anser det trygt å returnere til. Det støtter Fremskrittspartiet, sånn at vi sørger for at Norges kapasitet til å ta imot dem som har størst behov for beskyttelse, kan fortsette. En logisk konsekvens av dette bør være at når regjeringen gjør disse endringene, må de som allerede er her, men kommer fra områder regjeringen nå anser som trygge, reise hjem, for det vil frigjøre kapasitet sånn at vi kan hjelpe de ukrainerne som har størst behov for beskyttelse. Det skal vi fortsatt gjøre, men da kan vi ikke også gi opphold til personer som kommer fra områder der man ikke har behov for beskyttelse.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets utmerkede forslag.

Presidenten []: Med det har representanten Erlend Wiborg tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å ha midlertidig rett til vern som fylgje av krig i landet ein er ifrå, betyr å setje livet sitt på vent på ubestemd tid. Det er uhyre vanskeleg å leve midlertidig når åra går, og det midlertidige bør ikkje bli varig. Difor har vi i merknadane i denne saka understreka at regjeringa no må gjere det som kan gjerast, for å få ein overgang til varige ordningar også for ukrainarane. For korleis skal vi vente at ukrainarar går for fullt inn for å lære norsk og bli ein del av det norske samfunnet og bidra på alle vis, dersom vi samtidig fortel at vi når som helst kan be dei dra tilbake. Dette handlar også om at vi må sørgje for å hjelpe den som treng det mest, for vi har ikkje kapasitet til å ta imot alle som kunne ønskje seg å kome til Noreg.

For SV er det svært viktig at vi gjer alt vi kan for å redusere det midlertidige, for realiteten er at livet og tida går. Barn og unge veks opp, lærer språk og knyter seg til andre menneske i eit lokalsamfunn, og menneske slår rot. Vi kan ikkje late som det ikkje skjer, og ikkje bry oss om det. Vi veit at det å bryte opp gong på gong er ikkje alle menneske i stand til å tole utan store negative konsekvensar.

Over 80 000 ukrainarar har kome til Noreg. Vi forstår at saksmengda er så stor at det ville vere uoverkomeleg å skulle handsame alle søknadane på individuelt grunnlag til dei mange som no treng ei avklaring fordi treårsgrensa nærmar seg for det første midlertidige vedtaket. Difor støttar vi at midlertidig opphald blir forlenga frå tre år til fem år.

Midlertidig opphald må vere eit unntak for ein kort periode og ikkje noko varig. Det er integreringshemjande for folk å ikkje kunne tenkje framover. Saman med Rødt føreslår vi difor eit alternativt andre ledd femte punktum i § 34. Vi meiner tida for å kunne søkje om varig opphald må kortast ned til eitt år etter at den midlertidige perioden på fem år er omme, og ikkje tre år, slik regjeringa føreslår i proposisjonen. Det er ikkje fordi vi meiner at ukrainarar ikkje skal reise tilbake, men vi meiner at når den tid kjem, må det skje friviljug og gjerne med ein stimulans med hjelp til gjenoppbygging.

Med dette fremjar eg forslaget Rødt og SV står saman om denne saka.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Om ikke mange måneder er det tre år siden Russlands folkerettsstridige og ulovlige invasjon av Ukraina, tre år siden det europeiske kontinentet nok en gang opplevde at en nabo hensynsløst og brutalt angrep en annen nabo, og snart tre år siden den største flyktningkrisen Europa har sett siden annen verdenskrig.

Rødt var et av de første partiene som gikk ut og krevde at § 34 i utlendingsloven, om midlertidig kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, måtte tas i bruk etter at krigen i Ukraina var et faktum. Regjeringen fulgte heldigvis raskt opp og innførte nettopp det. Å ha en paragraf som åpner for at man kan gi midlertidig kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, er viktig fordi en slik fluktsituasjon eller flyktningkrise kan oppstå plutselig, og det gjør det nødvendig å gi beskyttelse på bakgrunn av gruppevurderinger framfor en individuell vurdering for å sikre en effektiv og rask måte å ta imot folk på flukt.

Paragraf 34 om kollektiv beskyttelse er heller ikke en regel som brukes ofte. Siden den ble vedtatt i 1992, har den blitt tatt i bruk tre ganger: under borgerkrigen i Bosnia Hercegovina i 1992, under krigen i Kosovo i 1999 og nå sist etter at krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022. Alle de tre tilfellene har vist viktigheten av å ha en slik paragraf, og det har vært helt nødvendig. Men nå, når krigen i Ukraina har vart i snart tre år uten klare tegn til å ta slutt, er det behov for å endre bestemmelsen om midlertidig kollektiv beskyttelse for å tilpasse oss dagens virkelighet. Snart vil de ukrainske flyktningene som kom hit i månedene etter krigens utbrudd, ha brukt opp sine tre år med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Men selv om Rødt ser at det er helt nødvendig å gjøre endringer i antall år det kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse, er det mange negative konsekvenser ved midlertidigheten for den enkelte flyktning og deres familie. For selv om det ligger i selve paragrafen at det er snakk om midlertidig beskyttelse, må det finnes en grense for hvor lenge vi skal utsette mennesker for skadene denne midlertidigheten medfører. Forskning på feltet viser tydelig at midlertidighet har en negativ effekt på manges psykiske helse, og det har en negativ effekt på integrering. Dette bør bekymre flere i denne salen.

Derfor har Rødt og SV sammen et forslag her i dag der vi tar til orde for at det kun skal gis ett år med videre midlertidig tillatelse etter at de fem årene med kollektiv beskyttelse er brukt, før en person kan gis permanent oppholdstillatelse. Rødt ser på dette som helt nødvendig, både for å gi styresmaktene nødvendig handlingsrom i den situasjonen vi nå står i, og for å gi den enkelte flyktning en forsikring om at midlertidigheten skal begrenses så langt det går, også når det gjelder kollektiv midlertidig beskyttelse.

Vi er for enkelte endringer som gjøres her i dag, men vi har det vi mener er forslag til forbedringer, og med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.

Statsråd Emilie Mehl []: Russlands fullskala invasjon av Ukraina har fordrevet et stort antall mennesker til Norge og andre europeiske land. Over ti millioner ukrainere er fordrevet, fire millioner internt i Ukraina. Seks millioner har søkt beskyttelse i Europa, og over 87 000 har kommet til Norge. Det norske samfunnet gjør en formidabel jobb for å ta imot disse menneskene på en god måte, og jeg vil rette en stor takk for innsatsen til kommuner, frivilligheten og enkeltmennesker, som har stått på hver eneste dag siden dette begynte.

Midlertidig kollektiv beskyttelse er et sentralt verktøy for å håndtere tilstrømmingen på en praktisk overkommelig og ansvarlig måte. Sånn som situasjonen er i dag, har vi fortsatt behov for å bruke dette verktøyet. En forlengelse av antall år som det kan gis kollektiv beskyttelse for, vil gi regjeringen og Stortinget nødvendig handlingsrom i tiden framover, og jeg setter pris på at et bredt flertall støtter forslaget.

Midlertidig kollektiv beskyttelse skal være nettopp midlertidig. Ordningen må etter hvert avvikles, selv om tiden ennå ikke er moden for en fullstendig avvikling. Regjeringen har strammet inn overfor nyankomne fra områder som utlendingsforvaltningen anser å være trygge. Vi vurderer løpende om ordningen skal strammes inn for flere grupper. Jeg vil også påpeke at alle som faller utenfor ordningen, har rett til å få sin asylsøknad vurdert individuelt. Vi kan ikke uten videre pålegge noen å returnere, slik et mindretall i komiteen foreslår.

Jeg merker meg at to mindretall i komiteen har ulike syn på når ukrainske fordrevne skal kunne få permanent oppholdstillatelse. Jeg vil advare mot å liberalisere regelverket, men jeg mener også det er unaturlig å stille et strengere krav til antall år med midlertidig tillatelse for ukrainere enn for andre grupper av flyktninger. Jeg mener derfor at lovforslaget regjeringen har lagt fram, sikrer en riktig balanse. Når det maksimale antall år med midlertidig kollektiv beskyttelse økes, reduseres antall år man deretter må ha en ny midlertidig tillatelse. Den samlede tiden med midlertidig tillatelse blir da som i dag, dvs. åtte år.

For regjeringen er det et mål at innvandringen til Norge skal være streng og ansvarlig, kontrollert og bærekraftig. Derfor har det vært nødvendig å gjøre innstramminger i ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere. Samtidig vil jeg være tydelig på at Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi skal fortsatt stille opp med humanitær, økonomisk, militær og sivil støtte og i tillegg åpne samfunnet vårt for de ukrainerne som har det største behovet for beskyttelse i et annet land.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er flere ting i statsrådens innlegg det er verdt å stille spørsmål ved. Hvis jeg hørte statsråden korrekt, sa hun at man ikke kan pålegge noen å returnere. Betyr det at statsråden mener at man ikke kan trekke tilbake oppholdstillatelse som er gitt?

Statsråd Emilie Mehl []: De som eventuelt mister kollektiv beskyttelse-tillatelsen, vil få rett til søknad om individuell behandling. Det vil ta noe tid. Derfor kan man ikke pålegge dem å returnere uten videre, men de vil da bli gjenstand for en ordinær asylbehandling.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er jo en veldig god klargjøring, for det er i motstrid til det statsråden sa på talerstolen, så jeg må be statsråden om å være korrekt.

Til det andre spørsmålet: Jeg er helt sikker på at statsråden, i likhet med Fremskrittspartiet, mener at norske kommuner har gjort en formidabel jobb med å ha klart å bosette de mange ukrainerne som har kommet. Man har virkelig snudd seg rundt, og mange lokalsamfunn har virkelig stilt opp her. Samtidig er det alarmerende at mange kommuner mener at kapasiteten nå er sprengt.

Vi vet at krigen fortsetter, og det er grunn til å tro at det fortsatt vil komme mange ukrainere til Norge. Det er noe av grunnen til at regjeringen nå har sagt at de som kommer fra trygge områder, eller såkalt trygge områder, ikke skal få automatisk kollektiv beskyttelse. Hvorfor mener ikke da statsråden at det er fornuftig at de som kommer fra områdene regjeringen mener er trygge, må returnere, sånn at vi frigjør kapasitet til dem som kommer fra de verste krigsområdene?

Statsråd Emilie Mehl []: Det var ikke motstrid mellom det jeg sa i forrige replikk, og det jeg sa i hovedinnlegget mitt. Jeg kan sitere meg selv fra talerstolen:

«Jeg vil også påpeke at alle som faller utenfor ordningen, har rett til å få sin asylsøknad vurdert individuelt. Vi kan ikke uten videre pålegge noen å returnere, slik et mindretall i komiteen foreslår.»

Disse to setningene må da leses i sammenheng, de står rett etter hverandre, og det er det samme jeg sa i replikken.

Når det gjelder ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, er den først og fremst en ordning som skal gjøre det praktisk mulig å håndtere et stort antall fordrevne på kort tid. Så har regjeringen ment at det er viktig å stramme inn på den ordningen ved å unnta trygge områder fra den automatiske beskyttelsen som man får. Samtidig må vi fortsatt håndtere dette på en måte som gjør det mulig for myndighetene, som er krevende når det er så mange fordrevne i landet vårt. Det å skulle ta opp alle disse søknadene som vi allerede har innvilget, til behandling, for å vurdere hvem som eventuelt må underlegges en individuell behandling, vil være et arbeid som vi mener ikke er hensiktsmessig å gå i gang med nå.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke besvarer spørsmålet, så jeg prøver et annet spørsmål som jeg håper hun kan svare på. Det gjelder Fremskrittspartiets forslag om at stridsdyktige ukrainere som søker beskyttelse i Norge for å unndra seg militærtjeneste, ikke bør være omfattet av kollektiv beskyttelse, men heller må søke på individuelt grunnlag. Ukraina trenger alle soldater de kan få. De mangler soldater. Da tror jeg veldig mange mener at det blir galt at Norge skal være en frihavn for personer som unndrar seg militærtjeneste i Ukraina.

Hva er grunnen til at statsråden ikke vil stramme inn der, sånn at vi kan frigjøre kapasitet til å hjelpe dem som virkelig har behov for hjelp og beskyttelse, og sånn at Ukraina vil kunne få flere soldater og være bedre rustet til å forsvare sitt folk og sitt land?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg svarte på forrige spørsmål. Spørsmålet var hvorfor regjeringen ikke vil pålegge personer fra de trygge områdene å returnere nå, og jeg svarte at det er fordi de må underlegges en individuell asylbehandling. Det er svært ressurskrevende. Det fordrer også at vi må gå gjennom alle søknadene som vi har innvilget. Hele ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse har den hensikt å gjøre en sånn type flyktningstrøm håndterlig, sånn at vi kan gjennomføre mottak av de flyktningene som trenger det, på en praktisk mulig og ansvarlig måte. Formålet med ordningen er ikke å gi flest mulig beskyttelse, det er at man skal kunne løse dette i praksis. Så jeg svarte på spørsmålet.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor stridsdyktige menn ikke nå unntas fra kollektiv beskyttelse, vil jeg først og fremst si at jeg mener det er opp til ukrainske myndigheter å vurdere hvordan de ønsker å opptre overfor sine innbyggere, og hvem de eventuelt innkaller til militærtjeneste. Samtidig er det en type innstramming som vi vil vurdere videre framover i de løpende vurderingene av ordningene vi har.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å leve eit midlertidig liv er vanskeleg, særleg for barn. Liv kan ikkje vente. Ingen får att tida. Mange av ukrainarane som er komne til Noreg frå austlege område, har allereie vore på flukt frå krig i ti år. Somme har mista alt to gonger.

Eg lurer på: Kor lenge skal desse menneska måtte leve eit midlertidig liv i Noreg før dei kan søke om noko meir varig? Og kva gjer regjeringa for å førebu meir varige løysingar for ukrainarar i Noreg?

Statsråd Emilie Mehl []: Konsekvensene av krig er forferdelige, både for de menneskene som fortsatt er i Ukraina og kjenner dette på kroppen i sin hverdag, og selvfølgelig med alle de menneskelige konsekvensene som følger av flukt og av å ha en midlertidig tilværelse i et annet land. Samtidig har det vært en forutsetning fra staten at det er en midlertidighet i den beskyttelsen vi gir, for at Norge skal kunne stille opp. Det er også rimelig når det er snakk om å gi beskyttelse fra kuler, krig og forfølgelse. Hvis det opphører, er det også naturlig at de som vi har gitt den beskyttelsen, kan returnere.

Vi har lagt fram et forslag som går ut på at selv om vi gjør noen endringer i hvor lenge midlertidig kollektiv beskyttelse kan være, og hvor lenge en ny midlertidig tillatelse kan vare, mener vi at åtte år er et rimelig totalt antall år for dette.

Tobias Drevland Lund (R) []: Min replikk går også litt inn på det samme som representanten Kjerstad var inne på. Det gjøres en rekke endringer her i dag som Rødt støtter og mener er helt nødvendig. Krigen i Ukraina ser dessverre ikke ut til å ta slutt med det første. Vi må derfor belage oss på at de ukrainske flyktningene kommer til å være her enda lenger enn først antatt, og da trengs det å gjøres justeringer.

Men kollektiv beskyttelse er nettopp midlertidig og vil derfor i stor grad øke usikkerheten for den som omfattes, selv etter de endringene vi gjør her i dag. Hva tenker statsråden om denne midlertidigheten, særlig når det gjelder barns beste, som vi vet påvirkes særlig mye av en sånn situasjon, og også når det gjelder den sterke tilknytningen ukrainske barn har når de vokser opp i det norske samfunnet, som de kanskje en dag må reise ifra?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg også sa i innledningen til forrige svar, er veldig mange konsekvenser av krig helt forferdelige. Vi skulle alle ønske at det var en forutsigbarhet rundt når denne krigen skal ta slutt, og det har vi dessverre ikke. Det som alle håpet skulle bli en kortvarig krig i februar 2022, har vist seg å bli svært langvarig, og også med veldig dystre utsikter framover. Det er bakteppet her.

Norge skal stille opp og hjelpe dem som trenger det, gjennom bl.a. midlertidig kollektiv beskyttelse og ved å ta imot flyktninger her, men vi må også rigge oss sånn at det er praktisk mulig å gjennomføre uten at det blir for stor belastning på utlendingsforvaltningen eller kommunene som skal ta disse personene imot.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: For mange i det krigsherja Aust-Ukraina, der dei fleste kjem frå som har fått midlertidig opphald i Noreg, starta krigen i 2014, ikkje i 2022. Mange har vore internt fordrivne i mange år, før dei kom til Noreg. Det gjeld minst 130 000 ukrainarar.

Å gjere det midlertidige varig har store konsekvensar for folk – som for Olgas svigerfar, som flykta frå Donetsk til Mariupol i 2014, då Russland gjekk til angrep. Ukrainske styresmakter tvinga familien til å flytte tilbake til heimtraktene etter at dei hadde vore internt fordrivne. Så angreip Russland på nytt byen der dei budde, i mars 2022, og familien mista alt for andre gong. Familien flykta til Noreg og opplever no at det midlertidige tilværet blir forlenga endå nokre år.

Olga skriv til meg:

Dag for dag tek Russland bitar av Donetsk-regionen, som allereie er øydelagt, forureina og minelagd for fleire tiår framover. Til min store skuffelse ser det no ut til at elleve år med usikkerheit og kamp ikkje er nok for å få eit trygt tilvære. No krev ein tre år til, slik at eg kanskje etter 14 år som flyktning kan få moglegheit til eit stabilt liv.

Midlertidig vern gjev avgrensa rettar og betyr f.eks. for Olgas gamle svigerfar, som no har tapt alt to gongar og ikkje har oppsparte midlar eller moglegheit for langsiktig økonomisk planlegging, at han heller ikkje har rett til supplerande stønad gjennom Nav i Noreg. Midlertidig beskyttelse etter § 34 gjev ikkje grunnlag for slik stønad. Det gjev heller ikkje grunnlag for varig opphald, og difor kan han ikkje søkje på dette. Dette er berre eitt eksempel på konsekvensane av kor vanskeleg det midlertidige blir for menneske som er på flukt.

Ukrainarar har ikkje fått vurdert sine søknader individuelt, men for alle praktiske føremål er mange av desse flyktningar i ordet si praktiske betydning og burde få meir varige ordningar. Difor lurer eg verkeleg på kva regjeringa og partia her på Stortinget som er mest opptekne av å stramme inn, har tenkt at ein gamal mann som Olgas svigerfar skal gjere. Eg meiner det blir småleg av Noreg, som har tent 334 mrd. kr på høge energiprisar, ikkje å sjå seg råd til å gje økonomisk tryggleik til menneske som han. SV vil leggje press på regjeringa om så raskt som mogleg å få til ein overgang for meir varige løysingar som kan gje folk meir tryggleik for framtida.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.