Presidenten [10:00:42 ]: Etter ynske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kari Henriksen (A) [10:01:11 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om årsrapporten og samtidig
takke ansatte i Norges institusjon for menneskerettigheter og direktør
Matheson for det arbeidet NIM har gjort denne perioden og i de ti årene
de har eksistert, for å øke forståelsen for og fokusere på menneskerettslige
forhold, lover og regler vi som storting må vite noe om, og følge
opp.
Nåværende direktør Matheson, den forrige, Petter Wille,
og den framtidige direktøren, Kai Spurkeland, deler sine refleksjoner
om NIMs utvikling de siste ti årene på NIMs hjemmeside. De peker
på tre gjennomgående områder som har fått oppmerksomhet og kritikk
av NIM. Det er fengslene og spesielt isolasjon av innsatte, det
er barnevern og statens ivaretakelse av barn, og det er urfolks
rettigheter. På alle disse områdene kan de menneskerettslige bestemmelsene
trekke i hver sin retning, og det er viktig for både lovgiver og
ansatte i forvaltningen å ha god kunnskap og å få nok kunnskap til
å kunne balansere disse.
NIM kritikk av statens klimaforpliktelser har
skapt stor debatt både her i huset og i offentligheten. Også her ble
vanskelige grenseoppganger – denne gangen mellom politikk og domstolene
– en sak. At NIM reiser utfordringer som skaper debatt, er bra.
Det tjener demokratiet. Det er helt nødvendig for demokratiet at
vi kan bryte meninger om hvor grenser kan gå, og hva som er riktig
og kan være viktig.
Jeg regner med at de ulike partiene redegjør
for sine særmerknader.
Det er flere anbefalinger i årets rapport.
Jeg vil nevne noen utfordringer: at det er manglende barneperspektiv i
barnevernet, at avvergingsplikten og informasjonsflyten i volds-
og overgrepssaker er mangelfull, og at tiltakene er for lite forpliktende
når det gjelder å beskytte mot voldtekt.
Kontrollkomiteen har tidligere bedt NIM vurdere oppfølging
av de anbefalingene de har gitt i tidligere år, og hvordan de er
fulgt opp. Det gir Stortinget merkunnskap som er både nyttig og
nødvendig, så det vil jeg også takke NIM for å ha gjort.
Jeg har høye forventninger til at kommende
storting sørger for å følge opp anbefalingene i rapporten og forsikrer
seg om at framtidig regjering også følger opp. Det som avdekkes,
er alvorlige mangler som kan få store og omfattende konsekvenser
for enkeltindivider.
En samlet komité stiller seg bak NIMs anbefalinger. Samtidig
tar komiteen til etterretning at det er gjort forbedringer, men
at det fremdeles gjenstår en god del før man kan si at man er i
mål og fullt ut på linje med våre menneskerettslige forpliktelser.
Jeg vil benytte anledningen til å ønske NIM
og kommende direktør lykke til med videre arbeid.
Svein Harberg (H) [10:04:04 ] : Jeg vil først takke saksordføreren
for godt arbeid og god gjennomgang. Det er egentlig ikke så veldig
mye å tilføye, for vi er enige om det som står her, og rapporten
er god. Samtidig burde en slik rapport fra NIM si at alt er bra.
Det gjør den ikke. Det er mange anbefalinger her som er viktige,
knyttet til å styrke og forbedre arbeidet vi driver i Norge: om
å styrke barneperspektivet i barnevernssaker – som burde være en
selvfølge –, om avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold
og overgrep, om likeverdig omsorg til enslige mindreårige, om beskyttelse
mot voldtekt, og om rettigheter i varetekt. Også NIM er altså inne
på det feltet vi nettopp behandlet i rapporten fra Sivilombudet.
Det er viktige saker, og det er viktig at vi tar det med oss.
Jeg vil bare spesielt peke på at NIM også har
vært veldig aktive og er opptatt av rettighetene til urfolk og minoriteter.
Det blir viktig at NIM – og selvfølgelig denne sal – følger godt
opp de bestillinger som ble gitt i behandlingen av rapporten fra
sannhets- og forsoningskommisjonen. Det resulterte i en rekke utfordringer
til regjeringen, men selvsagt også til Stortinget, om å følge opp.
Vi vet at NIM vil være en god påpasser i de sakene.
Det er altså også i vår stat mye som kan bli
bedre. Menneskerettslige forpliktelser vi som stat har forpliktet
oss til, må følges opp. NIMs anbefalinger må følges.
Det er et faktum – og det henger litt sammen
– at både demokrati og menneskerettigheter er under press mange
steder. De velfungerende demokratiene er under press. Det er tilbakegang
i demokratiutførelsen. Mye av dette påvirker også menneskerettighetsarbeidet.
Derfor er det viktig at vi hele tiden er på hugget og har slike
som NIM som passer på at vi gjør det bra, og at vi også bringer det
budskapet videre til alle som berøres av det.
Eivind Drivenes (Sp) [10:07:05 ] : Det ble et sånt Agder-benkeløp,
dette her. Først takk til NIM og Kari Henriksen, som var saksordfører.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet NIMs årsmelding
om menneskerettighetene i Norge i 2024. Årsmeldingen beskriver mørke
skyer på den globale menneskerettighetshimmelen, og også her i Norge
har menneskerettigheter vært tema på agendaen i 2024.
Som komiteen har merket seg, løfter NIM fram
en rekke kritiske anbefalinger. Det er barnas rettigheter i barnevernet,
det er å forbedre avvergingsplikten i saker om vold og overgrep,
det er mindreårige asylsøkere, det er behandling av varetektsinnsatte,
og det er eldres helsehjelp og at det skal utøves i tråd med menneskerettighetene.
Senterpartiet slutter seg til NIMs anbefalinger,
og jeg vil understreke viktigheten av at regjeringen følger dem
opp videre, for det gjenstår nødvendige tiltak knyttet til flere
av dem. Noen av de anbefalingene er av alvorlig karakter og berører
enkeltpersonens hverdag. Det er viktig at menneskerettighetene fortsetter
å være en grunnleggende del av vårt samfunn. Derfor er det også viktig
at regjeringen følger opp anbefalingene over tid. På denne måten
kan menneskerettighetene ivaretas for alle innbyggerne i vårt langstrakte
land. Takk.
Audun Lysbakken (SV) [10:08:39 ] : Når vi nå behandler årsmeldingen
til NIM, tror jeg det kan være på sin plass å reflektere litt rundt
det faktum at NIM fortsatt er en ganske ung institusjon, men som
på kort tid har blitt en veldig viktig og relevant institusjon,
og når vi nå ser oss tilbake, tror jeg vi trygt kan slå fast at
den ble etablert akkurat på riktig tidspunkt, akkurat idet menneskerettighetene
for alvor begynte å komme under press internasjonalt, som også gir
oss nye utfordringer og behov for ny bevissthet.
Jeg synes at årsmeldingen har blitt et veldig
viktig verktøy, fordi NIM gjennom årsmeldingen er så konkret, og
vi ser jo nå at anbefalingene NIM gir, har bidratt til en økt bevissthet
rundt menneskerettighetsspørsmål i storting og regjering, og det
at NIM er så konkret i sine anbefalinger, gjør også at det blir
konkret oppfølging.
Årets årsmelding er god på det å gå gjennom
oppfølgingen av tidligere anbefalinger. Det er en viktig del av arbeidet,
så ikke anbefalingene blir hengende i løse luften. Gjennomgangen
viser også at det er oppfølging på veldig mange områder.
Likevel har noen av oss påpekt i innstillingen
at en del av anbefalingene ikke er fulgt opp, i hvert fall ikke
til det fulle. En sak som bekymrer oss i SV, er det som handler
om samenes rett til kulturutøvelse, ivaretakelsen av det i forbindelse
med det grønne skiftet. Der er det flere konkrete tiltak som ikke
er gjennomført. Vi er kanskje særlig bekymret for dette med praktiseringen
av forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningslova ved utbyggingssaker
i samiske områder. Det øker konfliktnivået og faren for menneskerettighetsbrudd,
som Fosen-saken var et veldig viktig og grelt eksempel på.
Det er flere som har sitert fra årsmeldingen
at NIM skriver at det er tunge, mørke skyer på den globale menneskerettighetshimmelen,
og det er bakteppet for vår behandling. Jeg mener det er viktig
at vi tar det innover oss, og at det neste stortinget fortsetter
det dette stortinget har begynt med, nemlig å sette lovverket vårt,
og særlig Grunnloven, på det jeg pleier å kalle en hardere himmel-test.
Det er naivt å tro at ikke åpningen for autoritære tankesett, som
vi ser i verden rundt oss, også vil påvirke Norge. I denne perioden
har vi sørget for et sterkere grunnlovsvern for domstolene. Det
neste stortinget må fortsette det arbeidet. Det ligger en rekke
grunnlovsforslag som vil kunne bidra til det samme i neste periode.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:11:56 ] : NIM tar opp viktige
spørsmål i årsmeldingen, og jeg vil særlig framheve følgende tema:
informasjonsflyt i saker om vold og overgrep, likeverdig omsorg
til enslige mindreårige asylsøkere, beskyttelse mot voldtekt og
rettigheter i varetekt.
I Norge skal alle føle seg trygge. Manglende
kunnskap om avvergingsplikten og de relaterte pliktene taushetsplikt
og opplysningsplikt kan resultere i at vi ikke handler tilstrekkelig
for å avverge vold og overgrep. Dette er spesielt kritisk i tilfeller
av vold i nære relasjoner, hvor forskning har vist at ofrene og
gjerningspersonene ofte har hatt kontakt med hjelpeapparatet eller
andre før alvorlige hendelser. For å øke kunnskapen har regjeringen
bl.a. fått laget en kampanje om avvergingsplikten med tilhørende
e-læringskurs. En veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og
opplysningsplikt ble lansert 2023.
Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig
sårbar gruppe som prioriteres høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
Omsorgen som gis enslige mindreårige som bor i asylmottak, er tilpasset
for å møte deres behov. UDI har de siste årene fått tilført flere
omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse i asylmottak. Det er
også etablert et eget tilsyn som skal sikre at enslige mindreårige i
asylmottak får omsorgen de har rett til.
Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig
del av arbeidet for å styrke innsatsen mot voldtekt. Utvalgets utredning
ble overlevert mars 2024 og har vært på høring. Flere av utfordringene
utvalget peker på, følges opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bl.a. tiltak for
å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i
tjenestene, styrket forebygging og målrettet forskningsinnsats.
Personer i varetekt er siktet, men ikke dømt.
De skal ikke ha restriksjoner eller innskrenkninger i rettighetene
utover formålet med varetektsfengslinger eller utover det som er
nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet.
Kriminalomsorgen skal avhjelpe negative virkninger og varsle hvis
restriksjoner bør endres av helsemessige grunner. Helsepersonell
må varsle dersom fortsatt fengsling er helsemessig uforsvarlig.
Hvis særlig tungtveiende helsemessige grunner foreligger, kan påtalemyndigheten
framskynde løslatelsen. Fengslinger kan ikke være et uforholdsmessig
inngrep, og retten vurderer forholdsmessigheten både ved innsettelse
og ved forlengelse.
At det er mørke skyer på den internasjonale
menneskerettighetshimmelen, viste også dagens oppslag om Trump og
hvordan han nå skal sanksjonere dommere fra den internasjonale straffedomstolen.
Takk.
Presidenten [10:15:04 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 22.
Votering, se voteringskapittel