Stortinget - Møte fredag den 6. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 06.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 19 [09:04:26]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2024 fra Sivilombudet (Innst. 370 S (2024–2025), jf. Dokument 4 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Sivilombudet har lagt frem en meget fyldig årsmelding, som vanlig, og den hadde egentlig fortjent en langt bedre behandling enn det vi er i stand til å gi. Vi har merket oss at Sivilombudet i sin årsmelding trekker frem at det i 2024 kom inn et rekordhøyt antall klager fra mennesker som mener at offentlig forvaltning har gjort feil. Komiteen mener at det er meget bekymringsfullt hvis det gjenspeiler en økning i feil fra offentlig forvaltning.

Vi merker oss også at Sivilombudet gjennomfører en rekke tiltak på eget initiativ, og det er noe komiteen sterkt anbefaler at man fortsetter med. Komiteen vil understreke at Sivilombudet står fritt til å velge sine fokusområder basert på vurdering av risikoen for feil i forvaltningen, vurdering av alvorligheten av feil i forvaltningen innen et område samt at Sivilombudet står fritt til å utvirke et betydelig skjønn.

Flertallet i komiteen vil uttrykke en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder generelle forvaltningsrettslige temaer, f.eks. saksbehandling, forvaltningsrettslige krav ved digitalisering, tilgjengelighet, utforming av begrunnelser og veiledningsplikt o.l., og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser. Her har det vært noen eksempler på at man ikke følger Sivilombudets uttalelser, og det håper jeg at det blir mindre av i fremtiden, og at vi kan regne med at Sivilombudets uttalelser i realiteten blir tatt på alvor i vår forvaltning.

Vi har også merket oss at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket, og i slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert og utviklet på en slik måte at fremtidige mangler i størst mulig grad unngås.

Så er det en særmerknad her om situasjonen på Trandum, men jeg regner med at de som står bak den særuttalelsen, begrunner den selv.

Frode Jacobsen (A) []: Jeg vil starte med å takke Sivilombudets medarbeidere for den viktige jobben de gjør. Jeg vil også takke saksordfører for en grundig og god jobb. Jeg har ikke så mye å tilføre utover det saksordføreren har sagt, som jeg i stor grad er enig med ham i.

I tillegg vil jeg vise til de to særskilte meldingene som Sivilombudet har lagt fram, og som vil bli behandlet senere i dag. Det er to alvorlige saker, som også er omtalt i årsmeldingen. Den ene handler om den uholdbare situasjonen i norske fengsler, hvor en betydelig andel innsatte i fengslene låses inn alene på egen celle store deler av døgnet, uten at det skyldes den innsattes egen atferd. Det er en utvikling som Sivilombudet har pekt på over lang tid, og ombudet slår fast at det er for mange innsatte som har en hverdag med innlåsing i 18–22 timer i døgnet og høy risiko for isolasjonsskade. Den andre handler om lang saksbehandlingstid, og vi kommer tilbake til også den diskusjonen senere i dag.

Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet, sammen med flertallet i komiteen, mener det er nødvendig å påpeke at forvaltningsorganer må prioritere oppfølgingen av ombudets uttalelser, også der ombudet i tillegg til å konkludere i den enkelte sak ber forvaltningsorganet om å utarbeide nye rutiner, endre praksis eller følge opp en sakstype på en konkret måte. I mange tilfeller skjer det dessverre ikke, noe komiteen tok innover seg da den behandlet årsmeldingen for 2023 og mente «at ombudet bør prioritere saker der forvaltningen har vist manglende vilje til å korrigere etter tidligere anbefalinger», jf. Innst. 342 S for 2023–2024.

Det samme flertallet uttrykker også en forventning om at forvaltningsorganer følger med på uttalelser som gjelder forvaltningsrettslige temaer generelt og konkrete temaer forvaltningsorganet selv jobber med, og innretter sin praksis etter ombudets uttalelser. Flertallet merker seg at Sivilombudet i noen saker peker på mangler i regelverket. I slike saker bør forvaltningen sikre at regelverket blir revidert, oppdatert og utviklet på en måte som gjør at framtidige mangler unngås.

Et mindretall i komiteen viser til at situasjonen på Politiets utlendingsinternat på Trandum har blitt tatt opp i Sivilombudets årsmelding i en årrekke. Regjeringen har gjennom hele inneværende stortingsperiode lovet en revisjon av utlendingsinternatforskriften. Sivilombudet skriver i årsmeldingen at det er svært uheldig at departementets arbeid med revisjon av utlendingsinternatforskriften trekker ut over flere år. Arbeiderpartiet er glad for at justis- og beredskapsministeren i brev av 14. april til komiteen sier seg enig i at det har tatt for lang tid å ferdigstille høringsforslaget, og det er bra at departementet i mars sendte forslag til ny forskrift på høring. Fristen for høring er 15. august, og da kan vi omsider se en løsning i nær framtid i saken.

Svein Harberg (H) []: Jeg har også lyst til å begynne med å takke Sivilombudet, både ledelsen og de ansatte, for den gode jobben de gjør. Når vi minnes om at ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger, minner det også om at det jo egentlig er vår oppgave som valgt av folket å passe på at dette skjer. Men vi er veldig glade for at vi har vår eksterne hjelper, Sivilombudet, til å følge opp dette.

Det har vært en økning i antall saker de siste årene, og det kan oppleves på to måter. Det er fælt hvis det er så forferdelig mange som behandler innbyggerne dårlig og med feil. Samtidig er jeg glad for at vi har en lav terskel for at folk melder til Sivilombudet. Vi ser i rapporten og i dialog med Sivilombudet at det ikke er alle saker som trenger lang behandling, Vi ser også at saker løser seg underveis, fordi Sivilombudet har påpekt det. Da fungerer Sivilombudet, og det er bra. Det er positivt for innbyggerne at vi har et velfungerende ombud.

Så er det slik at jeg blir litt bekymret når vi må minne forvaltningen om at de må passe på å forholde seg til Sivilombudets påpekninger. Vi ser at saker går igjen fra år til år, og vi ser at det er for stor treghet i å rette opp ting. Det burde ikke være nødvendig for Stortinget å minne om det. Jeg har vært i kontrollkomiteen i åtte år, og vi har hatt særskilte meldinger og rapporter fra Sivilombudet. Stortinget har aldri vært uenig i det Sivilombudet har gjort. Det er altså Stortingets mening som kommer fram, og det må forvaltningen forholde seg til.

Vi understreker derfor også i år at forvaltningen må rette seg opp og endre ting som ikke fungerer sånn som de skal, og også følge med på generelle påpekninger fra Sivilombudet for å lage et bedre system for at forvaltningen virkelig skal ta vare på den enkelte innbygger på en god måte.

Igjen: Takk for godt arbeid.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil også takke Sivilombudet for årsmeldingen, som veldig tydelig understreker både den viktige rollen ombudet har, og relevansen av arbeidet. Jeg vil også på SVs vegne understreke det som komiteen er veldig tydelig på i innstillingen, og som de foregående talerne har vært innom, at Stortinget med dette understreker viktigheten og vår forventning om at forvaltningen prioriterer oppfølging av ombudets uttalelser.

Jeg tenkte jeg skulle si et par ord om den særmerknaden fra SV, Rødt og Venstre som er knyttet til politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er veldig alvorlig, det Sivilombudet beskriver i årsmeldingen knyttet til situasjonen på Trandum. Sivilombudet er konkret bl.a. bekymret for en innlåsingspraksis som de mener er ulovlig. Det vises til at tilsynsrådet mener den praksisen som har vært fulgt ved Trandum, er i strid med Norges forpliktelser under den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er jo ikke en hvilken som helst sak; det er et veldig alvorlig spørsmål. Likevel har altså regjeringen latt dette ligge gjennom hele perioden. Det kom forslag fra Politidirektoratet allerede i mai 2021 for å løse opp i dette, altså før forrige stortingsvalg. Gjennom hele perioden, når vi har snakket om dette i Stortinget, har vi vært lovet at regjeringen skulle sende et forslag til revisjon av utlendingsinternatforskriften på høring. Det er, som Sivilombudet skriver i sin innstilling, svært uheldig at det ikke har skjedd.

Jeg vil gi honnør til den nye justisministeren for at hun har handlet raskt og nå fått ryddet opp i dette. Jeg mener likevel det er på sin plass å understreke at den svært sakte behandlingen av dette spørsmålet, som regjeringen har vært ansvarlig for gjennom perioden, ikke er akseptabel, og det har vi ønsket å understreke ved å skrive det som er sant i innstillingen, nemlig at dette er kritikkverdig. Jeg er litt forundret, egentlig, over at ikke flere partier er med på det, for det er på sin plass å si at det er bra at regjeringen nå rydder opp, men også at det er kritikkverdig at det ikke har skjedd før.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg vil også starte med å takke Sivilombudet for et godt og grundig arbeid for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen.

På justisområdet er det særlig forholdene ved politiets utlendingsinternat, Trandum, som Sivilombudet har kritiske merknader til i årsmeldingen. Ombudet finner det svært uheldig at departementets arbeid med revisjon av utlendingsforskriften trekker ut over flere år, siden det etter ombudets vurdering er et stort behov for å iverksette endringer som sikrer at behandlingen av internerte er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.

Som nevnt i mitt brev av 14. april 2025 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, og som foregående taler var inne på, sendte Justis- og beredskapsdepartementet 31. mars i år på høring forslag til ny utlendingsinternatforskrift og endringer i utlendingsloven om Politiets utlendingsinternat. Høringsfristen er satt til 15. august i år. Jeg uttrykte i samme brev at jeg er enig med Sivilombudet i at det har tatt for lang tid å ferdigstille høringsforslaget.

Høringsnotatet følger opp sentrale deler av den kritikken som Sivilombudet har rettet mot gjeldende regelverk. Forslagene vil gi et oppdatert regelverk for opphold ved internatet, der de internertes rettigheter og vilkårene for inngrep i rettighetene tydeliggjøres. Mulige begrensninger og inngrep skal være klart og tydelig regulert, og de skal være nødvendige og forholdsmessige. Fra departementets side ser vi fram til å få grundige høringssvar i denne saken.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) []: I saken om årsrapporten fra Sivilombudet har flertallet en merknad i innstillinga der de mener det vil være fornuftig å innarbeide en rutine for at utkast til særskilte meldinger blir sendt regjeringa for kommentarer før endelig melding oversendes Stortinget.

Arbeiderpartiet har ikke sluttet seg til den merknaden, og jeg vil gjerne si litt om hvorfor. Vi mener det skaper noen utfordringer av mer konstitusjonell art som ikke framkommer godt nok i saken, og vi mener at et sånt spørsmål som er omtalt i den aktuelle merknaden, hadde fortjent å bli mer utredet og vurdert før man så klart sier at dette er veien å gå.

Arbeiderpartiet er ikke imot en sånn løsning som er foreslått, men vårt utgangspunkt er at Sivilombudet er en uavhengig, frittstående institusjon, og at Stortinget skal være svært tilbakeholdent med å gi anbefalinger om saksbehandling. Det tilligger Sivilombudet selv å velge hvem de vil involvere i den.

Vi mener Sivilombudets og Riksrevisjonens mandater ikke uten videre kan sammenliknes. Vi mener også at Stortinget skal ha ansvar for den videre saksbehandlingen når Sivilombudet legger fram sin rapport, uten at Stortinget skal legge noen føringer på hvordan Sivilombudet skal ivareta sin interne saksbehandling, ut over de reglene som følger av sivilombudsloven.

En praktikalitet som dukker opp, vil være at korrespondansen med regjeringa vil kunne bli offentlig før Stortinget mottar meldinga. Det kan føre til at store deler av saksbehandlingen kan sluttføres uten at Stortinget er involvert, dersom det rettes en innsynsbegjæring mot regjeringa.

Uansett er altså vårt ståsted at Stortinget skal være svært tilbakeholdent med å uttrykke forventninger til Sivilombudets interne saksbehandlingsmåte. Det ansvaret ligger hos Sivilombudet alene, sånn vi ser det. Vi vil likevel peke på at det ikke er forslag knyttet til merknaden, og at dette derfor uttrykker flertallets ønske. Det er et flertall bak dette. Vi mener en slik endring i praksis fortrinnsvis burde vært underlagt en større diskusjon i egen sak. Saksordføreren var også i sitt innlegg inne på at det er mange viktige ting å diskutere i denne rapporten.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil også takke Sivilombudet for viktig arbeid. Jeg tegnet meg egentlig da statsråden snakket om Trandum, for det som framkommer år etter år i egentlig alle rapporter som noen gang finnes, viser at det finnes mennesker som ikke får sine menneskerettigheter oppfylt. Det er ganske alvorlig at man ikke gjør noe med det.

Det statsråden ikke svarer på – jeg skulle ha kanskje heller tegnet meg til replikk, men det rakk jeg ikke – er hvorfor det ikke har kommet en revisjon på så mange år, som lovet. Hva er grunnen til det? Det er fint at statsråden er enig i kritikken om at det har tatt så lang tid, men en hel stortingsperiode er snart over. Hvorfor er det slik at man nedprioriterer mennesker som har vært på flukt, mennesker som er i en ganske vanskelig situasjon, mennesker som egentlig ikke har noen rettigheter? At det er de som blir nedprioritert, synes jeg er slående.

Jeg skulle ønske statsråden kunne svart på hvorfor det er sånn, og når vi faktisk kan forvente at det skjer en endring. Er det sånn at vi skal være prisgitt at det ikke kommer et regjeringsskifte og det nåværende største partiet på borgerlig side har en hånd på rattet for å ivareta rettighetene for akkurat de menneskene? Det er ganske bekymringsverdig.

Svein Harberg (H) []: Jeg hadde bare behov for en liten kommentar, for Kari Henriksens innlegg kunne gi et inntrykk av at vi instruerer Sivilombudet. Da må hun bare lese en merknad, der et flertall i komiteen sier det ville være fornuftig å ha en slik ordning, og så kan Sivilombudet gå videre og undersøke det, forberede det, si hvordan det eventuelt skal være. Det er kun en tilbakemelding fra komiteen det er helt naturlig å ta i en årsmelding, om ting vi synes kunne være sånn.

Jeg hører problematisering. Dette er ikke noe annet enn akkurat det samme Riksrevisjonen gjør. Det er til syvende og sist denne forsamlingen som bestemmer lovverket for våre eksterne organer, så hvis vi vil ha det slik, gjør vi det. Nå har vi antydet noe. Vi synes det ville være fornuftig, og det hører hjemme i kommentarene til en årsmelding.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Forrige kapittel
Neste kapittel