Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:53:29 ] (ordfører i saken): Til
representantforslaget. Det er ikkje så mykje i denne saka som ein
samla komité stiller seg bak, utover å vise til kva som er innhaldet
i representantforslaget, og vise til eit høyringsinnspel frå EBA,
altså Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, som i sitt høyringsinnspel
viste til at materialbruk er definert som indirekte utslepp, og
at det også er viktig å måle dei når ein skal måle reduksjon i dei
samla utsleppa.
Dei ulike partia får gjere greie for sine ulike
vurderingar og ulike forslag i saka. Eg vil heretter gå inn på dei forslaga
og vurderingane som Senterpartiet er ein del av. Vi meiner nettopp
at det er viktig å sjå til det høyringsinnspelet som EBA har kome
med, og det er også andre delar av bransjen som viser til det same.
Vi er alle for at ein skal bidra til å kutte utslepp og bidra til
omstilling. Men då er det for det første viktig at ein måler dei rette
tinga, og at ein stiller konkrete krav og føremålstenlege krav og
eksempelvis også måler indirekte utslepp.
Det som ofte har veldig mykje fokus, seinast
gjennom ei forskrift som vart fastsett av regjeringa i starten av
april, og som er knytt til å gi kommunane moglegheit til å stille
krav om nullutslepp på byggje- og anleggsplassar, er jo at det berre
er ein veldig liten del av dei samla utsleppa som det gjeld, og
samtidig er det ein del utslepp knytte til elektrifisering av maskinene,
anleggsmaskinene og så vidare, som har ein ganske høg tiltakskostnad.
I staden burde ein sjå på der dei store utsleppa ligg, der det ligg
stort potensial, og der kostnadene for å kutte utslepp er betydeleg
mindre òg. Det kan vere knytt til kva slags materialbruk ein vel,
betong, massehandtering og så vidare.
Vi er opptekne av ein jordnær og praktisk politikk som
bidreg til å finne dei beste og gode løysingane. Vi er òg opptekne
av at ein må ha ein beredskap på ulike løysingar, blant anna i form
av ulike drivstoff og ulike drivlinjer for framtida.
Ved ein inkurie har det skjedd at Senterpartiet
ikkje står inne i alle dei forslaga som vi skulle vere ein del av
i innstillinga, men det kjem ganske tydeleg fram av merknadene våre
kva vi meiner. Vi skal altså også stemme for forslag tre i innstillinga
med Framstegspartiet og som ei følgje av det også gå ut av tilrådinga
i saka. Då fremjar representanten dei forslaga som Senterpartiet er
ein del av.
Liv Kari Eskeland (H) [16:57:03 ] : Anleggsbransjen har møtt
krava til utsleppsreduksjon på ein konstruktiv måte. Det bransjen
no etterspør, er føreseielegheit og evne til å sjå heilskap, for
overgangen må synest fornuftig, elles mister det grøne skiftet sin
legitimitet.
Det offentlege speler ei viktig rolle i å vera
bjøllesau i det grøne skiftet. Me kan setja krav, men me har også ressursar
til å støtta opp i overgangsperiodar. Det offentlege speler ei sentral
rolle i å fremja klimavenlege løysingar gjennom offentlege innkjøp
og tydelege miljøkrav i offentlege anskaffingar og i å bidra til
innovasjon og teknologiutvikling og i å fremja overgangen til nullutsleppsløysingar.
Men ifølgje EBA utgjer direkte CO2 -utslepp
ein liten del av dei totale utsleppa, slik som saksordføraren var inne
på. Dei indirekte utsleppa er over 70 pst., og difor er det andre
forhold enn anleggsmaskiner som er dei største utsleppskjeldene.
Det er difor mykje å henta på å få ned CO2 -utsleppa,
blant anna i materiale, massehandtering, gjennomføringsmodellar
etc.
Det er ein relativt stor grad av fleksibilitet
innan kontraktsregimet. Samtidig viser ein gjennomgang frå Riksrevisjonen
at offentleg sektor ikkje bruker innkjøpsmakta si godt nok til å
redusera klimagassutsleppa. Difor bør ein saman med bransjen jobba
vidare med korleis dei store utsleppa i bygg- og anleggsbransjen
kan handterast, slik at ein ikkje einsidig ser på anleggsmaskiner
som tiltak som skal få ned klimagassutsleppa, men også i større
grad legg vekt på materiale og massehandtering når norske klimagassutslepp
skal kalkulerast og rapporterast.
Me er nok einige med Senterpartiet i at det
er dei totale utsleppa som tel i anbodsregimet, og me har valt å drøfta
og løfta dette gjennom klimameldinga, der me meiner at denne diskusjonen
eigentleg høyrer heime. Målet må vera å utnytta entreprenørbransjen
sin kunnskap og kompetanse for å få ned klimagassutsleppa. Men det
betyr òg at me som styrer på regelverksida, må gå litt i oss sjølve
slik at det beste ikkje vert det godes fiende.
Eg melder difor at Høgre vil støtta Senterpartiet
sine forslag.
Morten Stordalen (FrP) [17:00:01 ] : De siste årene har det
vært mye snakk om, også i denne sal, at det har vært dyrtid. Derfor
må en redusere noe aktivitet. Man har også snakket om beredskap.
Det er krig rundt oss. Samtidig har flertallet i denne sal stilt
seg helhjertet bak regjeringens forslag om å prioritere nullutslippsanleggsplasser.
Ifølge maskinentreprenørene er det et enkelt regnestykke: Selv etter
subsidier fra staten til innkjøp er en elmaskin dobbelt så dyr,
og når man skal bytte batteri på en elmaskin på en byggeplass, er
kostnaden om lag 40 pst. av hva maskinen kostet som ny. Og ikke
nok med det, de sier også at forsøket man har gjort, viser tiden
man bruker fordi man skal lade – det er ikke oppetid på den maskinen
på tilsvarende måte som det er med flytende drivstoff –, og en kan
altså bruke 87 pst. lenger tid på anleggsplassen. Det er litt spesielt
når man ønsker å bygge mer og man ønsker å sørge for sikkerhet og
beredskap, så jeg er litt usikker på om teori og praksis går sammen.
Når Forsvaret skal rekvirere maskiner, rekvirerer man i hvert fall
ikke elmaskiner, men når de selv skal bygge noe, må man bruke elmaskiner.
Forstå det den som kan – når det er krise.
Det er en grunn til at Fremskrittspartiet tar
opp disse forslagene, og det er for å se om vi faktisk vet hva vi gjør.
Vi går – jeg sier «vi», men det er flertallet i salen som går inn
i det med åpne øyne. Alle varsellamper står på, men man går altså
inn med åpne øyne. Man sier at man skal bygge mer, og at man skal
få mer for pengene, og så går det rett og slett ikke i hop. Det
kaller jeg sløsing. Jeg mener at flertallet bør ta et steg tilbake
og se om man skal være så strenge, så rigide, i kravene ved anskaffelser at
man skal ha nullutslippsplasser. Det må man også ta regningen for.
Det betyr at det vil bli bygd langt mindre. Det vil bli dyrere.
Dyrtiden er ikke over, i hvert fall ikke for dem jeg snakker med,
og når en ser i mediene, er den ikke over på langt nær. Alt blir
dyrere, og man får mindre igjen for pengene. Det er veldig spesielt
når vi har det travelt med å skulle bygge og sikre beredskapen vår,
og jeg skulle ønske at det var flere i komiteen som støttet Fremskrittspartiets
forslag. Jeg registrerer at det er noe støtte til det, og hadde
håpet at det var mer. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [17:02:39 ]: Representanten
Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [17:02:59 ] : Det offentlige kan spille en
viktig rolle i å fremme klimavennlige løsninger gjennom offentlige
innkjøp. Tydelige miljøkrav i offentlige anskaffelser kan bidra
til innovasjon og teknologiutvikling og fremme overgangen til nullutslippsløsninger.
Klimagassutslippene i bygg- og anleggssektoren må reduseres, og
krav til nullutslippsmaskiner er en type krav innkjøperne kan stille,
som er rettet direkte mot utslipp. Når det er sagt, bør det vurderes
hvordan de store utslippene fra bygg- og anleggsaktivitet kan håndteres,
sånn at man ikke ser på anleggsmaskiner som det eneste tiltaket
som skal få ned klimagassutslippene. Materialer og massehåndtering
må i større grad vektlegges når klimagassutslippene skal kalkuleres
og rapporteres. Men det er ikke noen motsetning mellom å se på krav
som bidrar til å få ned de indirekte utslippene, og i tillegg stille
krav til de direkte utslippene på byggeplassene. I tillegg til å
få ned klimagassutslippene bidrar nullutslippskrav til å redusere
lokal luftforurensning. Derfor er denne type krav også viktig.
For øvrig kan jeg legge til at en gjennomgang
fra Riksrevisjonen viser at offentlig sektor ikke bruker innkjøpsmakten
godt nok til å redusere klimagassutslipp. Vi har fortsatt en vei
å gå.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:05:07 ] : Norge har ambisiøse
klimamål. Det er slik at transportsektoren står for en stor andel
av klimagassutslippene. Dermed må også transportsektoren stå for
en stor del av utslippskuttene. Nasjonal transportplan slår fast
at anleggsmaskiner er en av de utslippskildene der vi venter høye gjenstående
utslipp i transportsektoren fram mot 2050.
Regjeringen Solberg inngikk i 2019 en avtale
med EU om felles oppnåelse av forpliktelser under Parisavtalen.
Dette er en god avtale som ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.
For å oppfylle avtalen må vi kutte utslipp
fra bl.a. transport og anleggsmaskiner. Prising av utslipp gjennom
klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem er de viktigste virkemidlene
i norsk klimapolitikk. Jeg er ikke enig i at det er symbolpolitikk.
En riktig utformet klimaavgift bør omfatte alle utslippskilder med
en felles sats. Det bidrar også til å redusere utslippene til lavest mulig
kostnad for samfunnet. Anleggsdiesel er i dag ilagt en generell
sats for CO2 -avgift, det vil si samme nivå som for veitrafikken.
Regjeringens klimastatus og -plan viser hvor
krevende det er å nå Norges forpliktelser. Jeg mener at en reduksjon
i avgiftsnivået for klimagassutslipp fra anleggsdiesel ikke ville
være riktig vei å gå og vil gjøre det enda vanskeligere for oss
å nå disse forpliktelsene.
Selv om klimaavgiftene er det viktigste virkemiddelet
vi har, er det også behov for supplerende virkemidler, som klimakrav
i offentlige anskaffelser.
Når det gjelder krav i regelverket for offentlige
anskaffelser, vil jeg først og fremst minne om at klima- og miljøhensyn
som hovedregel skal vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser. Det
gjelder altså for klima og miljø samlet, ikke bare for klima.
Offentlige aktører står for en stor del av
etterspørselen i anleggssektoren. Krav i offentlige anskaffelser
kan være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp fra denne virksomheten,
og det er jo slik at det er de offentlige oppdragsgiverne som kjenner
best egne behov. Derfor er det viktig at oppdragsgiverne har fleksibilitet
i sine anskaffelser og selv kan bestemme hvordan det tas hensyn
til klima og miljø. Reglene er derfor utformet slik at oppdragsgiverne
har en stor grad av skjønn knyttet til hvilke krav og kriterier
som skal benyttes.
Jeg mener derfor at de virkemidlene vi har
innført for å kutte utslipp fra anleggsplasser, er viktige å holde fast
ved.
Presidenten [17:07:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:08:17 ] : Eg merka meg at statsråden
var oppteken av å framheve at det er behov for generelle verkemiddel
for å bidra til å redusere utslepp, og at det er viktig at vi er
på jakt etter tiltak som monar når det gjeld å redusere utsleppa.
Eg har eit spørsmål i forlenginga av det. Senterpartiet har fremja forslag
om at ein i klimakrav i offentlege anskaffingar etterspør samla
utsleppskutt, medrekna både direkte og indirekte utslepp, i staden
for det som regjeringa legg opp til, at ein skal stille krav om
dei direkte utsleppa, f.eks. nullutslepp frå byggje- og anleggsplassar,
men sjå vekk ifrå dei indirekte utsleppa. Bransjen viser jo til at
f.eks. lågkarbonbetong har 1500 kr per tonn i kostnad, elektriske
maskiner i snitt kanskje 10 000 kr tonnet. Kvifor ser ein ikkje
på kva som gir størst effekt totalt sett når det gjeld dei kostnadene
som ein då bruker på dette?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:09:21 ] : Offentlige myndigheter
er forpliktet til å innrette sine anskaffelser slik at de bidrar
til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige
løsninger. Det er slik at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal
vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser. Transportvirksomhetene
våre i Samferdselsdepartementet er underlagt dette. Da må man jo
også bruke innkjøpsmakten sin, og man kan gjennom å stille miljøkrav
i anskaffelsene bidra til å redusere miljøskadelige påvirkning og
fremme klimavennlige løsninger. Cluet er at kravet i anskaffelsesloven
ikke skiller på om utslipp er direkte eller indirekte. Derfor mener
jeg at det Senterpartiet her er ute etter, egentlig allerede er
ivaretatt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:10:12 ] : Eg registrerer at det
er fleire parti som uttrykkjer støtte til Senterpartiet sitt forslag
og kjem til å stemme for det. Men det er litt rart viss ein meiner
at ein er for det som står her, og ikkje stemmer for det. Det som
er tilbakemeldinga frå bransjen, er at ein vert målt på dei konkrete
direkte utsleppa, tidvis vert det òg stilt absolutte krav knytt
til det, som gjer at ein får nokre ekstreme kostnader. Eg har eit
eksempel frå ein prosjektleiar som eg hadde møte med, og som hadde
rekna seg fram til at tiltakskostnaden på ein elektrisk dumpar var
65 000 kr tonnet, medan det å bidra til å stille krav knytt til
kva slags betong du bruker, massehandtering og så vidare, har mykje
lågare tiltakskostnad og mykje større moglegheit for å kutte store
utslepp. Kvifor er ein då ikkje positiv til å stemme for eit slikt
forslag som dette? Eller frå statsråden si side: Kvifor er ein ikkje
positiv til innhaldet i forslaget viss det er dét ein faktisk meiner
at ein er?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:11:15 ] : Vi mener det er ivaretatt,
og virksomhetene gjør jo begge deler i dag. Det finnes det mange
gode eksempler på. Når det gjelder bygging, drift og vedlikehold,
fører det både til direkte utslipp, i form av f.eks. dieselbruk
på anleggsplassen, og til indirekte utslipp på grunn av økt etterspørsel etter
varer som skal produseres og transporteres.
Det er jo sånn at indirekte utslipp inkluderer
kvotepliktige utslipp og utslipp i utlandet. Dersom vi kutter utslipp
i andre land, betaler vi for å redusere andre lands utslipp i tillegg
til våre egne, uten at vi får uttelling for det i form av å oppfylle
våre egne forpliktelser. Det er jo et av dilemmaene ved det, selvfølgelig.
Morten Stordalen (FrP) [17:12:03 ] : Jeg vil følge opp forrige
replikant. Det er interessant, det statsråden sier, for anleggsbransjen
og maskinentreprenører tolker jo ikke dette slik statsråden her
sier. De leser det veldig enkelt: at det er et krav om å stille
med nullutslippsmaskiner. Siden statsråden svarte forrige replikant
at det er totalen i anlegget og ikke maskinene som avgjør med tanke
på utslipp, kunne da statsråden tenke seg å sende ut et rundskriv
som vil klargjøre dette for maskinentreprenørene – at de faktisk
kan bruke maskiner med flytende drivstoff istedenfor en elmaskin,
som vil være 87 pst. dyrere, ifølge bransjen selv.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:12:48 ] : Det virker å være en
eller annen form for misforståelse knyttet til dette, for det framstår
som om Morten Stordalen mener at staten nå krever nullutslippsmaskiner
i våre bygg- og anleggsprosjekter. Det gjør vi ikke. Det er ikke et
slikt krav. Det vi derimot gjør, er at vi stimulerer en del prosjekter
med pilotmidler for å løfte fram ny teknologi. Det betyr ikke at
det ikke finnes prosjekter hvor Statens vegvesen eller Bane NOR
eller andre har stilt det kravet, men det er ikke et formelt krav
fra staten. Man forsøker imidlertid nå å bringe samfunnet i denne retningen,
og vi gjør flere ting samtidig. Vi finansierer disse prosjektene
ekstra, og så bidrar vi til teknologiutvikling for å komme i riktig
retning når det gjelder å få på plass nullutslippsløsninger også
i den sektoren. Men vi erkjenner jo at det ligger et stykke ut i
tid.
Morten Stordalen (FrP) [17:13:34 ] : Statsråden sier at det
ikke er noe krav fra staten. Én ting er noen prosjekter i Statens
vegvesen og Bane NOR, men i offentlige anskaffer generelt i kommuner
og fylkeskommuner er det jo satt noen krav i forskriftsform. Det
må jo være riktig.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:13:49 ] : Nei, det er ikke satt
noe krav til at man må bruke nullutslippsmaskiner i offentlige bygg-
og anleggsprosjekter, men det er jobbet med et regelverk for å gjøre
kommunene i stand til å kunne stille den typen krav hvis de ønsker
det. Det er noe annet.
Mona Fagerås (SV) [17:14:15 ] : En gjennomgang fra Riksrevisjonen
i 2022 viser at staten ikke bruker innkjøpsmakten godt nok for å
redusere klimagasser, og Riksrevisjonen vurderte dette som kritikkverdig.
Offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis bidrar altså ikke
i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige
løsninger. Vår sektor er kanskje verstingen, for når det gjelder
motorkjøretøy og veitransporttjenester, er andelen anskaffelser
med klima- og miljøkrav aller lavest, og oppdragsgiverne stiller bare
klima- og miljøkrav i halvparten av anskaffelsene. Statsråden sa
at dette var en tre år gammel undersøkelse, og jeg håper at det
har skjedd noe siden da. Kan ministeren si konkret om det har skjedd
forbedringer på dette området?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [17:15:17 ] : Ja, det forutsetter
jeg jo, fordi vi har gjort endringer slik at klima- og miljøhensyn
som hovedregel nå skal vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser.
Det vil jo ikke bare slå ut på klimagassutslipp, men også på miljø,
og jeg antar at det vil trekke samfunnet i riktig retning.
For øvrig mener jeg å observere i den dialogen
jeg har med egne virksomheter og etater, at det jobbes godt med
dette. Vi har også brukt betydelige midler på å stimulere nullutslippsløsninger
gjennom de midlene som har vært omtalt av flere her nå, hvor vi
bruker penger på enkeltprosjekter for å teste ut og pilotere ny
teknologi. Dette vil til sammen være med på å trekke bygge- og anleggsnæringen
i denne retningen. Men jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Det er et stykke fram til at vi kan stille et krav om at det skal
være nullutslipp på alle mulige bygge- og anleggsprosjekter i Norge.
Presidenten [17:16:08 ]: Replikkordskiftet
er slutt.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:16:32 ] : Eg har merka meg svara
som statsråden gav i replikkordskiftet til både representanten Stordalen
og meg, om kva slags krav som vert stilte – om det er knytt til
direkte utslepp eller samla utslepp, om det er i enkeltsituasjonar
eller i fleire tilfelle. Statens vegvesen publiserte ei sak den 5. mars
i år. Det var moglegvis ein kommunikasjonsrådgjevar som hadde skrive
det, men der står det:
«Nå stiller Vegvesenet krav om nullutslipp
i nye utbyggingskontrakter.»
Det er vist til konkrete krav ein stiller til
nullutslepp og direkte utslepp, altså anleggsmaskiner. Eg har òg merka
meg at etter at Senterpartiet fremja forslag om dette, har Vegvesenet
vore ute og sagt at ein skal ta ein fot i bakken og sjå på korleis
dette faktisk fungerer i ulike prosjekt. Bakgrunnen for at vi, i
denne saka, har fremja forslag om kontraktane til Vegvesenet, er
nettopp at ein har gått så langt som ein har gjort, når det gjeld
å stille krav om nullutslepp og å fokusere på dei direkte utsleppa.
Det vil som sagt bidra til ei betydeleg fordyring,
og i mange samanhengar vil det òg føre til at ein relativt sett vil
kutte små utslepp til ein høg kostnad. Det vil òg føre til at det
er kostnadsdrivande for mange prosjekt som allereie har hatt ein
stor kostnadsauke. For både kommunar, fylke og staten har det vore
ein stor kostnadsvekst i både nye anbod og vedlikehaldsprosjekt.
Det er difor viktig å gå nøye igjennom kva slags krav ein stiller,
slik at ein ikkje bidreg til nye og fordyrande krav som har liten eller
nesten ingen effekt når det gjeld å kutte utslepp. Det vert dessverre
reint symbolsk.
Ein må i staden fokusere meir på det som faktisk
har effekt, som bidreg til å kutte store utslepp, og som bransjen
sjølv er oppteken av å leggje til rette for nye løysingar for, f.eks.
materialbruk og massehandtering.
Som statsråden òg viste til, veit eg at det
vert fokusert på ein del prosjekt, men litt av bakgrunnen for at
debatten har kome opp, er at Vegvesenet i for stor grad har stilt
konkrete krav til direkte utslepp, som har vore sterkt kostnadsdrivande,
og som skaper utfordringar ikkje minst for ein del mindre aktørar
i bransjen, og som er lite målretta når det gjeld å nå dei måla
vi har sett oss.
Presidenten [17:19:24 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 27.