Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 251 S (2024–2025), jf. Dokument 8:132 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 16 [11:22:29]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Tina Bru, Hårek Elvenes, Trond Helleland og Kari-Anne Jønnes om å kraftig styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri (Innst. 251 S (2024–2025), jf. Dokument 8:132 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils-Ole Foshaug (A) [] (ordfører for sak nr. 16): Først vil jeg takke for samarbeidet i komiteen i saken jeg er saksordfører for, og for så vidt i begge sakene. Jeg tror jeg trygt kan slå fast at det er stor tilslutning i komiteen om viktigheten av å styrke både norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Så er nok oppfatningen av tempoet i ulike prosesser og hva som er satt i gang og ikke satt i gang av regjeringen, mer ulik.

Norsk forsvarsindustri er av stor betydning for vår forsvarsevne og for våre allierte og nærmeste samarbeidspartnere, som Ukraina. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen har nødvendiggjort et forsvarspolitisk taktskifte, og for å lykkes spiller forsvarsindustrien en helt sentral rolle.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram «Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien», og nå jobbes det for fullt med å implementere veikartet. Både dagens regjering og foregående regjering har derfor støttet opp om en kraftig økning av forsvarsindustriens kapasitet til å levere avansert sprengstoff, missiler, rakettmotorer og artilleriammunisjon.

La meg trekke fram noen eksempler. Regjeringen har inngått flere kontrakter med Nammo om levering av artillerigranater og bidrar i tillegg med milliardbeløp for å øke produksjonskapasiteten. Vi medfinansierer også Nammos prosjekt i ASAP med til sammen 322 mill. kr til bl.a. etablering av en tredje rakettmotorlinje til missiler, slik at Nammos produksjonskapasitet av rakettmotorer økes med 70 pst.

Vi bidrar med medfinansiering til Chemring Nobel gjennom ASAP, slik at Chemring Nobels produksjon av sprengstoffene RDX og HMX dobles og NTO firedobles. Vi samarbeider med Chemring Nobel for å se hva vi kan gjøre for å etablere en ny produksjon av avanserte eksplosiver som inngår i ammunisjon og missiler.

Vi medfinansierer også Kongsbergs ASAP-prosjekt med 200 mill. kr for produksjon av NSM- og JSM-missiler, slik at produksjonskapasiteten økes med hele 50 pst.

Avslutningsvis: Når det gjelder forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre, vil jeg minne om at Nammo allerede har fått reservert nettkapasitet og er i gang med å bygge en ny fabrikk på Raufoss. Det pågår en dialog mellom Nammo og Elvia om en mulig løsning for ytterligere kapasitet. Dersom den ordinære prosessen for tilknytning ikke gir resultater, vil regjeringen sørge for at Nammo får den nødvendige nettkapasiteten i tide. Derfor framstår forslagene som noe overflødige, men vi ønsker ikke å stemme imot noe regjeringen allerede jobber med, og Arbeiderpartiet vil stemme ja til disse to forslagene.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Norsk forsvarsindustri er en avgjørende del av vår nasjonale beredskap og sikkerhet. I møte med en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa er det viktig at vi både styrker vår egen produksjonskapasitet og bidrar til Ukrainas kamp for frihet. Begge deler må ses i sammenheng, og vår produksjonskapasitet er avgjørende for støtten til Ukraina og oppbygging av eget forsvar.

Jeg vil takke komiteen for arbeidet og for vår felles intensjon om å styrke norsk beredskap og forsvarsevne. Vi deler intensjonene bak representantforslagene, men vil understreke at mange av tiltakene allerede er godt ivaretatt. I regjering la vi fram en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret, en plan et samlet storting stilte seg bak. Nå er vi fem måneder inn i en ny planperiode. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i stadig endring, og det vil bli behov for justeringer, men det er også viktig at planen gis rom til å virke. Samtidig må vi følge tett med, slik at vi kan gjøre nødvendige tilpasninger når det er mest hensiktsmessig.

Vi har også etablert et veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Dette er ikke bare ord, det er forpliktelser som følges opp med konkrete investeringer og milliardstøtte til strategisk viktige kapasiteter. Det er også behov for ytterligere konkretiseringer og tiltak. Det forventer vi at regjeringen følger nøye opp, i tett dialog med Forsvaret, industrien og relevante forskningsaktører.

Senterpartiet mener at mange av forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er dekket opp av det pågående arbeidet med å styrke Forsvaret, trygge landet og bidra til Ukrainas frihetskamp. Dette er et arbeid som har vært en viktig prioritering i denne stortingsperioden, og blir vel så viktig framover. Det er avgjørende at regjeringen arbeider med å sikre forsvarsindustrien tilgang på strøm, og at det utvikles en søkbar tilskuddsordning for oppskalering. Dette er tiltak som gir industrien forutsigbarhet og muligheter til å investere. Sikkerhetspolitiske hensyn må tillegges vekt.

Vi mener det er avgjørende å gi industrien forutsigbarhet og langsiktige rammer. Derfor skal veikartet følges opp med ytterligere konkretisering, slik at industrien kan investere og bygge kapasitet, noe de allerede er godt i gang med. Samtidig må vi sikre at regelverket og anskaffelsesprosesser er effektive og tilpasset dagens behov. Den kraftige satsingen på forsvar og beredskap vil i tiden framover bidra til at forsvarsindustrien tilføres økt kapital til å investere i egen kapasitet. Vedtatte budsjetter har allerede bidratt med direkte støtte i milliardklassen for å øke kapasiteten av strategisk viktige produkter. Senterpartiet vil fortsette å arbeide for en sterk nasjonal forsvarsindustri, for trygghet, beredskap og verdiskaping i hele landet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Høyre fremmer i dag seks ulike forslag som er ment for å styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri betydelig. Det er også et forslag fra Fremskrittspartiet som ligger til behandling. Intensjonen i de to forslagene er veldig mye av det samme. De kommer fra opposisjonen fordi det ikke går raskt nok med regjeringas arbeid.

Jeg hører både saksordføreren og andre snakke om alt regjeringa gjør. Det er helt riktig at det gjøres en god del, men jeg mener samtidig vi skal ta det på stort alvor når Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening og mange av de store lokomotivene og enkeltbedriftene kommer med tilbakemeldinger om at det ikke er forpliktende nok, at det ikke inngås nok langsiktige kontrakter, at det ikke er nok kapitaltilskudd og garantier, og at det ikke er høyt nok tempo eller stor nok kriseforståelse. Det må tas på stort alvor.

Det er usedvanlig viktig at vi nå gjør vår del av jobben som må gjøres i Europa for å anskaffe mer våpen og ammunisjon til å forsvare oss. Vi er et land som har en veldig sterk og god industri, som leverer både til oss og til våre allierte – og ikke minst til Ukraina, i den forsvarskrigen de nå står i.

Jeg opplever at opposisjonen er både utålmodig og konstruktiv. Jeg har gjennom dagen i dag lagt merke til at det fra Arbeiderparti-regjeringas side påpekes at det egentlig ikke er nødvendig å vedta disse forslagene de nå støtter, fordi dette gjøres allerede.

Det er fascinerende hvordan Arbeiderpartiet jevnt over er motstander av alle forslag når vi behandler dem i Stortinget, men i det øyeblikk det blir klart at regjeringa kommer til å gå på et nederlag fordi det er flertall i Stortinget, opposisjonen har klart å samle flertall, skal Arbeiderpartiet plutselig stemme for og på toppen av det hele late som om det er Stortinget som slutter opp om regjeringas politikk.

Forslagene som i dag får flertall i Stortinget, knytter seg særlig til behovet for strøm i forsvarsindustrien. Nammo varslet for over to år siden at de kom til å ha et prekært behov for strøm hvis de skulle kunne øke produksjonskapasiteten. Energidepartementet. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har sittet sammen i en arbeidsgruppe i godt over ett år. Samtidig er det fortsatt ikke funnet noen endelige og permanente løsninger. Det har også vært nødvendig med to runder med spørsmål fra kontrollkomiteen.

Det opposisjonen etterlyser i disse sakene, er rett og slett evne til å skjære gjennom, evne til å bestemme hva som er viktig, hva som skal ha prioritet og forrang. Hvis det er sider ved dette som er problematisk, må regjeringa komme til Stortinget og be om de nødvendige fullmakter. Det vil Stortinget da gi.

Jeg tar opp forslagene Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Ine Eriksen Søreide har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Morten Wold (FrP) []: Norsk forsvarsindustri er ledende i verden på en rekke områder. Mange forsvarsindustribedrifter er små og mellomstore bedrifter, og disse har ikke nødvendigvis økonomisk ryggrad til å påta seg risikoen ved å delta i utviklingsprosjekter i samarbeid med Forsvaret.

For å bidra til at norsk forsvarsindustri kan vokse og utvikle seg, er det avgjørende at samarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og industrien er forutsigbart og inkluderende også for små og mellomstore bedrifter. For å utnytte våre samlede ressurser på en god måte må det avklares hvilke oppgaver Forsvaret selv skal ivareta, og hvilke oppgaver industrien skal løse. I tiden fremover vil Forsvaret ha mer enn nok med å dekke behovene for personell til oppgaver som krever fagmilitær kompetanse. Det er derfor naturlig å se etter andre løsninger for oppgaver som kan bli løst gjennom strategisk samarbeid med industrien, og andre fleksible løsninger.

Fremskrittspartiet mener regelverk og beslutnings- og anskaffelsesprosesser må forenkles, slik at det kan jobbes raskere. Dette kan bety at vi må være villige til å akseptere en høyere risiko, men vi mener forsvarsevne, beredskap og forsyningssikkerhet må være styrende for videreutvikling av anskaffelsesregelverket.

Norge må fortsette å hjelpe Ukraina i deres forsvarskamp mot Russland. Våpenhjelp og annen støtte er avgjørende for at forsvarskampen kan fortsette. Fremskrittspartiet ser utfordringer knyttet til korrupsjon i forbindelse med investeringer i Ukraina. Vi må sørge for at det er et godt system og oppfølging for å forhindre at dette skjer. Fremskrittspartiet forutsetter at det er inngått avtaler som regulerer eventuelle videresalg til allierte eller andre, og som også ivaretar opphavsrettigheter til teknologi.

Forsvarsindustrien har behov for elektrisitet. Det har derfor vært fokusert mye på manglende tilgjengelighet på kraft og kapasiteten i nettet. Det er egentlig nok å vise til Stortingets vedtak av 6. mai i år, hvor man slo fast at man

«ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett».

Som foregående taler også nevnte, gir regjeringen sin tilslutning til forslaget når man ser at det er flertall i Stortinget for noe lignende, og det er da litt underlig at dette forslaget som er fremmet, har fått så mye medieomtale og medført at regjeringen har gitt sin tilslutning, siden intensjonen allerede er ivaretatt gjennom tidligere vedtak, men som regjeringen da altså ikke har levert på.

Med det vil jeg ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Då har representanten Morten Wold teke opp dei forslaga han refererte til.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er behov for å styrkja norsk produksjon av forsvarsmateriell som ein del av den samla beredskapen. På eit overordna nivå, og i tråd med forsvarsforliket, er det einigheit om dette målet, at me skal få fortgang i produksjon av forsvarsmateriell, men der nokre legg ekstra stor vekt på volum, og at det skal skje endå raskare enn det det allereie er lagt opp til, har SV ein annan inngang til korleis denne auka produksjonen av forsvarsmateriell skal skje.

Norsk forsvarsindustri er i dag i stor grad integrert i utanlandsk – og særleg amerikansk – våpenindustri. Det skaper ikkje berre problem i handhevinga av den norske våpeneksportkontrollen, som eg er godt kjent med, det gjer òg produksjonen av nødvendig materiell til forsvaret av Noreg sårbart og avhengig. SV bruker difor sjansen til å minna om dette i merknadene våre til desse to sakene.

Våpenproduksjon handlar ikkje berre om volum og fart – det er òg sikkerheitspolitiske vegval, vegval som må stå seg over tid. SV meiner difor at forsvarsindustrien må innrettast meir etter norske og nordiske behov og vere mindre innretta mot eksport og produksjon av komponentar til våpensystem kontrollert av USAs våpenindustri. Det er nødvendig å ta meir nasjonal demokratisk kontroll over produksjonen, helst i samarbeid med nærståande land, som dei nordiske og nordeuropeiske.

SV meiner òg at sjølve produksjonen, særleg av enkelt forsvarsmateriell, bør vera plassert ulike plassar i landet for å sikra korte forsyningslinjer og god beredskap, mens meir avansert produksjon og større våpensystem bør samordnast med industrien i land Noreg deler sikkerheitsinteresser med, i staden for å gjera oss endå meir avhengige av USA.

Når det gjeld forslaget om å prioritera tilgangen til straum og nett, er SV av den klare oppfatning at dagens marknadsstyre med førstemann til mølla-prinsippet er overmodent for utskifting. Prioriteringa av straum til TikTok framfor Nammo er eit veldig tydeleg eksempel på dette.

SV sympatiserer difor med begge forslaga i tilrådinga, men me står ikkje i tilrådinga, fordi me meiner at dette allereie er vedteke. Eg viser då til vedtak nr. 605, som blei vedteke av eit einstemmig storting for kort tid sidan.

André N. Skjelstad (V) []: Vi står i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Krigen i Ukraina har vist oss at forsyningssikkerhet, produksjonskapasitet og teknologisk innovasjon ikke lenger er langsiktige mål, men akutte behov. Venstre støtter derfor helhjertet intensjonen bak representantforslaget; å styrke både norsk og ukrainsk forsvarsindustri og å gjøre det raskt og målrettet.

Venstre støtter derfor forslagene nr. 1–3, som er fremmet i fellesskap med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Disse handler om å gi kapitalinnskudd og garantiordninger til norsk forsvarsindustri, forbedre anskaffelsesprosessene i Forsvaret og utvikle en strategi for samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri.

Venstre mener imidlertid at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag nr. 4 har vesentlige svakheter, der de ønsker å se på om det er flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i produksjonen, som kan produseres i Norge. Ja, vi kan gjøre oss mindre avhengig av land som Kina i verdikjedene våre, men vi må ikke kaste ungen ut med badevannet. Vi må se på dette sammen med våre nære allierte. Derfor fremmer Venstre et alternativt forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en analyse av om flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i produksjonen, kan produseres i Norge eller andre land Norge har et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvordan det raskest og best kan skje.»

I forlengelsen av det fremmer vi også forslag nr. 7:

«Stortinget ber regjeringen samordne styrking av norsk forsvarsindustri så tett som mulig med EU.»

Jeg vil ta opp det med alvor. Under høringen til investeringsproposisjonen vi også behandler i dag, kom det fram at forsvarsindustrien i Norge fortsatt ikke opplever noen kriseforståelse hos norske myndigheter. Hvordan kan dette være mulig? Derfor ber vi i forslag nr. 6 om en konkret og tidfestet plan for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Venstre mener det ikke holder med intensjoner, vi trenger en forpliktende opptrappingsplan.

Det er viktig at små og mellomstore bedrifter også får en rolle i den opprustingen av forsvarsindustrien. Det er der innovasjon skjer, ikke minst innenfor droneteknologi. Derfor fremmer Venstre forslag nr. 8:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å øke små og mellomstore bedrifters anledning til å bidra til å ruste opp Forsvaret.»

Venstre mener at disse forslagene samlet vil styrke både vår egen beredskap og vår egen evne til å støtte Ukraina og gjøre norsk forsvarsindustri mer robust, moderne og integrert i det europeiske samarbeidet.

Jeg tar opp forslagene.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Innledningsvis vil jeg understreke at det er positivt at Stortinget setter produksjonskapasitet på agendaen. Behovet for økt produksjonskapasitet er et viktig saksfelt for regjeringen. Det er en styrke for oss at vi har sterk støtte i Stortinget når vi bidrar til økt produksjonskapasitet i norsk og ukrainsk forsvarsindustri.

I oktober 2024 la regjeringen fram et veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, som vi nå er i ferd med å implementere. Jeg kjenner igjen mange av de forslagene som har blitt fremmet i Stortinget. Det gjør meg betrygget på at den retningen vi ga i veikartet, er riktig.

Så kan det være enkelt å tape av syne det regjeringen og Stortinget allerede har utrettet i fellesskap. Vi bidrar med om lag 1 mrd. kr til oppbyggingen av ny produksjon av artilleriammunisjon hos Nammo. Utbyggingen tidobler Nammos kapasitet. I tillegg har vi bidratt med 950 mill. kr til pågående prosjekter for å utvide norsk kapasitet til å produsere missiler, artilleriammunisjon, rakettmotorer og avanserte sprengstoffer. Dette er tiltak regjeringen har tatt initiativ til, men som Stortinget har gitt sin støtte til, og jeg mener vi sammen har gjort mye for å styrke norsk forsvarsindustris kapasitet.

Jeg kan bl.a. betrygge Stortinget med at Forsvaret kontinuerlig jobber for å forbedre anskaffelsesrutiner og inngå langsiktige kontrakter. Jeg kan også informere Stortinget om at FFI allerede har fått i oppdrag å kartlegge behov for å styrke verdikjedene for våre viktigste forsvarsprodukter. I tillegg jobber regjeringen strategisk for å bidra til oppbyggingen av ukrainsk forsvarsindustri gjennom teknologioverføring og anskaffelser. Dette arbeidet har allerede ført til at norske artillerigranater produseres i Ukraina.

Vi må kunne prioritere forsvarsindustriens nettilknytning når nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det. Dette definerte regjeringen som et behov i veikartet. En arbeidsgruppe i departementet bekrefter behovet. Vi har derfor igangsatt et hurtig lovarbeid innenfor rammene av utredningsinstruksen. Denne hjemmelen vil gjøre det mulig å prioritere forsvarsindustriens behov. At et samlet storting i dag støtter det, er jeg udelt positiv til.

Vi står tverrpolitisk samlet, og det er viktig, for det blir krevende framover. Det må prioriteres tøffere. Vi må vri sivil produksjon over til militær produksjon, og det gjør regjeringen. Derfor er jeg glad for at Stortinget i så stor grad slutter opp om den politikken.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: I etterkant av at statsråden og jeg var på Politisk kvarter i dag morges, har jeg fått reaksjoner fra både ordføreren i Asker og Chemring Nobel knyttet til prosessen framover når det gjelder utvidelse av deres produksjonskapasitet. Ordføreren kunne fortelle at ikke bare ble de kalt inn i fjor høst for å snakke om mulighetene, men at Chemring Nobel også har levert en mulighetsstudie og nå venter på en beslutning fra regjeringa – all den tid dette jo også er et stort økonomisk løft, det er det ingen tvil om. Jeg tror nok kommunen syns det er litt rart – når de har tatt en klar beslutning om å si ja til en utvidelse av produksjonsfasilitetene – at det framstilles som om det nå er kommunen dette står på. Jeg er veldig nysgjerrig på statsrådens vurdering av hva det nå er som tar tid, og hvem som egentlig har ansvaret for å få saken videre.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen støtter opp om Chemring Nobels – og hele NATOs – behov for å utvide kapasiteten. Vi medfinansierer Chemring Nobel med til sammen 428 mill. kr i EU-programmet ASAC. Det innebærer en dobling av Chemring Nobels produksjon av sprengstoffene RDX og HMX og en firedobling av NTO. Det er ulike typer avansert sprengstoff med høy ytelse.

Vi har også gjennomført en mulighetsstudie sammen med Chemring Nobel for å se på hva vi kan gjøre for å etablere ny produksjon av avanserte eksplosiver som inngår i ammunisjon og missiler. Denne mulighetsstudien er nå avsluttet, og vi går nå over i ny fase for å komme videre, men vi må også hensynta at dette skal besluttes av flere instanser. Hvor skal fabrikken ligge, hvordan skal man håndtere de forurensningsutfordringene det gir? Det jobber regjeringen med, og vi vil bidra med at vi så raskt som mulig kan få opp produksjonen ved en ny fabrikk for Chemring Nobel. Det trenger hele det europeiske sikkerhetsfellesskapet.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Til det statsråden her sier på slutten, nemlig at hele Europa trenger nye produksjonsfasiliteter hos Chemring Nobel, fordi de produserer noe alle er kritisk avhengig av til produksjonen av ammunisjon: Hvis det er sånn at regjeringa nå vurderer andre lokasjoner enn der fabrikken er lokalisert i dag, er det viktig å gi tydelig beskjed om det, for det vil jo ta ytterligere tid hvis man skal bygge opp alt på nytt et annet sted, sammenlignet med å utvide de fasilitetene en har i dag. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det vi nå har foran oss, er en sak som kan komme til å ta lang tid, i en situasjon hvor vi ikke har den tida. Da vil jeg spørre statsråden: Hvilken dialog har departementet nå konkret med kommunen og med Chemring Nobel for å få fortgang i prosessen?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi er opptatt av at denne saken skal avgjøres så raskt som mulig. Derfor må vi også gjøre ting riktig og i riktig rekkefølge. Vi har bidratt gjennom mulighetsstudien. Det er helt avgjørende at denne mulighetsstudien gjøres, så vi avklarer hvor fabrikken kan ligge, hvor den bør ligge, og hvordan videre saksbehandling kan gå så raskt som mulig. Vi har stort fokus på saken, og vi kommer til å bidra til at vi så raskt som mulig vil få opp den nye produksjonen. Vi må også minne om at det er en privat bedrift som skal investere, og vi vil være i dialog med både Chemring Nobel og med ulike myndigheter for å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan bidra til å tilrettelegge for at denne produksjonen kommer opp så raskt som mulig.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Da er det jo ikke mulig å tolke statsråden på noen annen måte enn at det han sa på Politisk kvarter i dag, nemlig at det var kommunen som nå var proppen i systemet for å få til dette, altså ikke stemmer.

Det er helt åpenbart at dette er en stor beslutning, også fordi det er en stor finansieringsbeslutning, som det er helt åpenbart at det ikke er kommunen som står for, og det er også helt åpenbart at dette nå er noe som haster veldig. Jeg syns ikke jeg får et veldig konkret svar på hvilke tiltak departementet og regjeringa nå gjennomfører for at denne prosessen skal gå raskt. Jeg syns også å høre i det statsråden svarer, at det er flere lokaliseringsalternativer som ligger på bordet. Det vil i så fall kunne medføre en ytterligere forsinkelse dersom man velger å ikke utvide produksjonsfasilitetene som er i dag, men heller bygge noe nytt et annet sted. Kan statsråden bekrefte at det er sånn det nå jobbes, og mer konkret hvordan det jobbes?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Statsråden har verken sagt eller ment at det er kommunen som er proppen i systemet. Vi skal etablere en fabrikk for høyeksplosiver i Norge. Det skal skje raskt. Da er det mange hensyn som må tas. Derfor er regjeringen opptatt av å gjøre den prosessen så riktig og så sikker som mulig, sånn at det går raskt. Hvis ikke vil vi kunne risikere tilbakeslag. Vi må forholde oss til lover og regler for saksbehandling og andre ting, som er bl.a. vedtatt i denne salen, og da må man både skynde seg sakte og også holde tempoet oppe. Vi bidrar med en mulighetsstudie for et privat firma. Det er ikke vanlig. Her har man allerede gitt støtte, og vi ønsker også å bistå. Vi har bistått kommunen, og vi ønsker også å sørge for at saksbehandlingen framover går så smertefritt som mulig ved å hensynta alt man må hensynta når man skal etablere en ny, høyeksplosiv sprengstoffabrikk i Norge.

Christian Tybring-Gjedde (Uav) []: Jeg vil ta en noe annen vinkling. Det er slik at norsk forsvarsindustri, de ledende forsvarsindustribedriftene, altså Kongsberg Gruppen og Nammo, tjener veldig mye penger. Kongsberg Gruppen har doblet overskuddet sitt, de har tredoblet utbyttebetaling, og de gjør det veldig bra. Samtidig er et av forslagene i dag at man skal etablere garantiordninger, finansieringsordninger og statstilskudd for underleverandørene til disse store bedriftene.

Mener statsråden, som da skal slutte seg til dette, at det er riktig at staten skal garantere for underleveranser til Kongsberg Gruppen og Nammo, eller bør bedriftene selv finansiere sine egne underleverandører for å få dette til?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Som nevnt har vi gitt FFI et oppdrag om å se på hele verdikjeden for norsk våpenindustri. De store har god kapitaltilgang, selv om jeg tror vi må si at Nammo kanskje har utfordringer knyttet til det. Derfor har regjeringen bidratt med 1 mrd. kr. til etablering av nye produksjonslinjer for Nammo, når det gjelder både rakett og artilleriammunisjon. Vi bidrar også inn mot å forløse det hos Kongsberg Gruppen.

Det er riktig at de mindre bedriftene har større utfordringer, både likviditetsmessig og også når det gjelder kapital. Derfor ønsker vi å se på det samlet. Vi er heller ikke fremmed for å se på garantiordninger, men vi kan ikke anbefale forslaget fra Høyre i saken i dag om en generell ordning. Vi må vurdere det eksplisitt, slik det også er gjort i andre tilfeller, bl.a. for komposittfabrikken på Kongsberg, da den ble bygd.

Christian Tybring-Gjedde (Uav) []: Det betyr at statsråden og regjeringen ikke vil støtte forslaget fra Høyre, slik jeg forsto det. Det var kanskje noe annet jeg hørte tidligere. Da står vi altså igjen uten regjeringens støtte. Eller er det slik at regjeringen faktisk støtter det som står i forslaget, nemlig at man skal finne garantiordninger, finansieringsordninger og statstilskudd der det er nødvendig, for underleverandørene til de store bedriftene?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi ønsker, og har allerede bidratt med, garantiordninger, men det må vurderes særskilt i hvert tilfelle. Det statsråden understreket her, gjaldt det å drive budsjettbehandling i forbindelse med et Dokument 8-forslag. Det er egentlig et godt forslag, der det var foreslått til sammen 10 mrd. kr til ulike garantiordninger, men det bør behandles i forbindelse med budsjett, som det påpekes, med tanke på hvordan man skal finansiere det.

Garantiordninger har vi brukt, og vi ønsker også å vurdere det i enkelttilfeller. Det vil være nødvendig. Vi har allerede gjort det overfor Kongsberg Gruppen. Det er også viktig å påpeke at den studien som FFI nå er blitt gitt i oppdrag knyttet til å se på hele verdikjeden for norsk forsvarsindustri, vil inngå i det. De mindre bedriftene har mindre kapital og mindre likviditet til å kunne vente på kontrakter. Derfor gir vi også støtte til «long lead items», som de store bedriftene har behov for, og som ofte også bestilles hos mindre leverandører.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Vi trenger fortgang i produksjonen av forsvarsmateriell. Behovet er stort, tiden er knapp. Sterke signaler og vedtak om at Norge vil anskaffe betydelig med forsvarsmateriell de kommende årene – ammunisjon, fartøyer, ubåter, helikoptre, droner og luftvern, og alt dette skal vedlikeholdes – er i seg selv en stimulans for investeringer. Forsvarskommisjonens rapport, FMR og LTP sier det samme. Det er også tydeliggjort hva som trengs. Det er ikke noen tvil om at vi da må benytte EØS-artikkel 123 og gi disse oppdragene til norsk forsvarsindustri.

Men la oss samtidig ikke glemme at også forsvarsindustribedriftene er kommersielle aktører og en del av landets markedsøkonomi, og at ingen annen bransje har fått sterkere signaler om å satse. Det gjelder hele produksjonslinjen. Landets største forsvarsbedrifter går med historisk høye overskudd og har en ordrereserve som strekker seg tiår inn i fremtiden. Ordreinngangen er sterk, aktiviteten er raskt økende, marginene er høye, og lønnsomheten er solid.

I dagens globale sikkerhetspolitiske bilde er det det offentliges fremste ansvar å sikre samarbeid med allierte og fjerne byråkratiske hindringer for å fremskynde anskaffelser, inkludert rammeavtaler. Overordnet har det ansvar for at forskning og utvikling skjer. I tillegg skal regjeringen passe på at man har personell til å drifte disse materiellanskaffelsene.

Det er ikke gitt at Forsvaret vil gå for raskere anskaffelser dersom staten sikrer subsidier eller tilskudd eller gir finansielle garantier til bedriftene i en allerede svært lønnsom næring. Det er heller ikke gitt at det er staten som skal sikre forsyningslinjene til de store bedriftene. Bedriftene selv har et betydelig ansvar. La oss ikke glemme at markedsøkonomien fremdeles er gjeldende, og at forsvarsindustrien inngår i denne. Det er ikke alltid slik at FSi har de riktige svarene. De har også en interesse av å få mer garantier. Finansielle garantier til leverandører i verdikjeden vil bidra til å fryse dagens leveransekjeder. Da vil effektiviteten gå ned, konkurransen reduseres, og innovasjonskraften svekkes. Vi må finne en balansegang. Det er veldig viktig at innovasjonskraften fortsetter, slik at underleverandører kan konkurrere ut andre underleverandører. Hvis man fryser det med garantiordninger, vil de samme underleverandørene hele tiden kunne levere til de store bedriftene. Det er uklok politikk, og det skaffer oss ikke noe mer forsvarsmateriell.

Jeg vil ta opp mitt eget forslag i sak 15, forslag nr. 6. Når det gjelder sak 16, vil jeg ikke støtte forslag nr. 1, det er akkurat det som jeg kommenterte. Jeg vil støtte forslag nr. 2 om å få fortgang i bestillingsoppdragene og anskaffelsesprosessene. Forslag nr. 3, 4, 5 og 6 er noe som forsvarsindustrien eller det offentlige ikke bør bruke tid på. Forslag nr. 7 er fornuftig og for øvrig noe regjeringen har meldt tilbake til Stortinget at den er i gang med.

Presidenten []: Representanten Christian Tybring-Gjedde har teke opp det forslaget han refererte til.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Mens krigen raser i Ukraina, diskuterer vi her hjemme prioritering av strøm til dem som produserer våpen, og mens stadig flere ukrainske borgere mister livet i kampen for vår fred og frihet, diskuterer vi her hjemme hvorvidt det er nødvendig med langsiktige kontrakter for våpenprodusenter og underleverandører. Det er nesten ikke til å tro.

Krigen i Ukraina har lært oss hva moderne krigføring er. Det viktigste av alt er utholdenhet og behovet for store mengder våpen og ammunisjon. Som en av få produsenter av våpen og ammunisjon i Europa har Norge et særskilt ansvar. Vi må raskt øke vår egen våpen- og ammunisjonsproduksjon, ikke bare for vårt eget forsvar, men for at Norge og våre allierte skal ha den kapasiteten som trengs for å kunne forsvare oss. Derfor fremmer Høyre flere konkrete forslag for å styrke norsk forsvarsindustri. Forslagene omfatter å gi kapitaltilskudd og garantier for å øke antallet produksjonslinjer, øke bruken av langsiktige kontrakter, sikre forsvarsindustrien tilgang på strøm og få nødvendig oversikt over kritiske innsatsvarer.

I dag får vi flertall for vårt forslag om å sikre industrien prioritert tilgang på strøm. Det er avgjørende for både forsvarsindustrien og forsvarsevnen, og det skulle bare mangle. Arbeiderpartiet bruker for lang tid og tar ikke behovet for forutsigbarhet i våpenproduksjonen alvorlig nok. Ikke har de sørget for nok strøm, og ikke har de sørget for forutsigbarhet og langsiktighet, verken for produsenter eller underleverandører. Forutsigbarhet er avgjørende for at underleverandørene skal kunne investere i nødvendig kapasitet og kompetanse. Disse bedriftene er helt vesentlige i norsk forsvarsindustri og leverer kritiske komponenter til våpenproduksjon. Både våpenprodusentene og underleverandørene trenger langsiktige kontrakter og forutsigbare rammebetingelser. Utfordringen er at mange underleverandører opererer i et marked med lange utviklingsløp og høye investeringskostnader, men med usikre ordremengder.

De forslagene Høyre fremmer, men som dessverre ikke ser ut til å få flertall, er alle viktige for å sikre Norge, Ukraina og våre allierte tilstrekkelig med våpen og ammunisjon. Ukraina, NATO og Norge står sammen i dette, og alle er vi avhengige av langsiktighet, forutsigbarhet og økt kapasitet, både hos Nammo og hos bl.a. Dokka Fasteners. Nå er ikke tida for å nøle, nå er tida for handling. Hvis Dokka Fasteners skal rigge økt produksjon for å levere til Nammo, trengs det ikke nøling, det trengs handling nå, slik at kapasiteten er klar når bestillingene renner inn.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Å styrke norsk forsvarsindustri er blant de viktigste sakene Stortinget jobber med denne sesjonen. Det må vi legge til rette for, det er ingen tvil om det, men kanskje man skal konsentrere seg om der problemet faktisk er størst, og hvor Stortinget ikke allerede har tatt stilling til de ulike løsningene som kommer opp. Da retter jeg selvfølgelig oppmerksomheten mot forslaget fra Høyre, som handler om å prioritere strøm til forsvarsindustrien, noe Fremskrittspartiet er hjertens enig i, og som vi for øvrig også fremmet forslag om til Stortinget allerede før påske. Det ble vedtatt 6. mai i år, altså for ca. en måned siden. Å lytte til denne debatten om noe som allerede er vedtatt i Stortinget, for øvrig med langt tydeligere formuleringer enn det Høyre har foreslått i dag, fremstår litt underlig.

For det første var det krevd full sal i Stortinget 6. mai. Samtlige representanter som hadde mulighet til å møte, møtte og voterte. Det gjelder også Høyres og Arbeiderpartiets representanter som er til stede i salen her i dag. Dette er vedtatt med en langt tydeligere formulering enn det som ligger på bordet i dag, så jeg skjønner ikke hvorfor man i det hele tatt diskuterer den saken.

Det fremstår også som at kommunikasjonen innad i regjeringen må være noe dårlig når forsvarsministeren og olje- og energiministeren tydeligvis ikke har pratet sammen om det viktige vedtaket Stortinget fattet 6. mai. Det virker som om man ikke tror at dette allerede er vedtatt. Det som i hvert fall er riktig, er at det har blitt fremstilt i media som om Arbeiderpartiet har snudd. Det er mulig Arbeiderpartiet har snudd – de snudde 6. mai, eller egentlig før påske. Det er ikke noe som har kommet opp i det siste. Det som gjør saken enda mer spesiell, er at media har kjøpt dette. NRK, med sitt budsjett på ca. 7 mrd. kr, har ikke engang oversikt over hva Stortinget har vedtatt eller ikke vedtatt. Det var litt spesielt å lytte til Politisk kvarter i morges, hvor man altså hadde en politisk diskusjon som var fundert på gale premisser. Sånn er det i dag. Jeg er glad for at Stortinget allerede har vedtatt – med en mye tydeligere formulering – det som er oppe når det gjelder elektrisitet og strøm til forsvarsindustrien. Det er i hvert fall godt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Jeg tenkte jeg skulle presisere litt, for det gikk litt fort i svingene på slutten av mitt innlegg. Når man kun får tre minutter, er det litt vanskelig.

Når det gjelder Høyres forslag, er det mye likt det Fremskrittspartiet har fremmet, men fremdeles ligger det inne at man ikke tar inn over seg at forsvarsindustribedriftene tjener veldig, veldig mye penger. Klart de vil ønske å få bedre garantiordninger for sine underleverandører, men sannsynligvis er forsvarsindustrien den bransjen som gjør det best av samtlige bransjer, kanskje bortsett fra olje og gass – og Equinor, som sløser bort pengene sine på andre ting. Likevel er forsvarsindustrien den det går best med. En vet at det kommer store anskaffelser i de årene som kommer, og det har vi fått dokumentert i Forsvarssjefens fagmilitære råd og i langtidsplanen. Vi vet at det kommer. Det vil regjeringen måtte levere på, og det kan industrien faktisk forberede seg på.

Når det gjelder strøm, er det en annen diskusjon enn det som gjelder å finansiere underleveranser. Det vil være helt naturlig at de store bedriftene faktisk klarer å få kontrakter for underleverandører selv. Det er faktisk deres jobb å sikre underleveranser og ikke gå til staten for å be om en garantiordning for at underleverandørene skal levere. Jeg synes det er ganske viktig. Forslag nr. 1 fra Høyre er faktisk et ønske om det.

Jeg støtter imidlertid forslag nr. 2, som er at bestillingsoppdragene til forsvarsindustrien må komme raskere, og de må være mindre byråkratiske. Man må få bort det juridiske arbeidet betydelig, og man må gjerne bruke rammeavtaler. Forslag nr. 3, som omhandler en strategi for samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri, er veldig fornuftig. Der tror jeg regjeringen har langt å gå. Det gjelder ikke bare å pøse inn penger. De må faktisk få til et samarbeid som gjør at også norsk forsvarsindustri drar fordel av at regjeringen pøser inn milliarder til Ukraina – noe som er fornuftig, men vi må få forsvarsindustrien med.

Når det gjelder forslag nr. 4, mangler det den internasjonale dimensjonen, og jeg vil derfor heller støtte forslaget fra Venstre, som også snakker om dem vi har sikkerhetspolitiske avtaler med – at vi kan bruke disse, og ikke bare norske leverandører. Forslagene nr. 6–8 er noe forsvarsindustrien eller det offentlige ikke bør bruke tiden sin på, så jeg støtter altså ikke de forslagene.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg er helt sikker på at dette med forsvarsindustri, forsvarsmateriell, forutsigbarhet og lange og gode rammebetingelser kommer til å bli debattert i Stortinget, men jeg er enda mer sikker på at dette også kommer til å være en av de viktigste agendaene regjeringen og ikke minst forsvarsministeren må ta stilling til framover.

Det ble laget et veikart som i utgangspunktet skal være en start på et strategiarbeid. Langtidsplanen sier kanskje mer enn noen gang at norsk forsvarsindustri skal styrkes, spesielt knyttet til bygging av disse standardiserte fartøyene. Jeg vil si at Stortinget i langtidsplanen var krystallklart på at det er store forventninger til norsk forsvarsindustri. De forventningene dreier seg ikke nå lenger bare om gjenkjøpsavtaler, det dreier seg om å være så attraktiv at det er norsk forsvarsindustri som skal bli foretrukket når investeringer skal gjøres i framtiden.

Jeg vil si at dette veikartet må videreutvikles. Vi satte det i gang da vi også satt i regjering. Det må videreutvikles på en slik måte at man til enhver tid er i tett dialog med forsvarsindustrien.

Jeg er også enig med representanten Tybring-Gjedde i at det må være en egenkraft i forsvarsindustrien til å kunne påvirke sine beslutninger. Det er ikke bra hvis man går inn for tidlig i prosessen, som gjør at man kanskje ved å berike noen, ekskluderer andre. Denne dynamikken her er særdeles viktig. Den er særdeles viktig fordi forutsetningene kommer til å endre seg hele tiden. Jeg er helt sikker på at når forsvarsministeren kommer tilbake til Stortinget før sommeren for å rapportere om status i Forsvaret, vil dette være et viktig poeng.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 15 og 16.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel