Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 379 S (2024–2025), jf. Dokument 8:141 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 27 [16:52:23]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å oppheve klimasymbolske reguleringer og standardkrav for anleggsbransjen (Innst. 379 S (2024–2025), jf. Dokument 8:141 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Til representantforslaget: Det er ikkje så mykje i denne saka som ein samla komité stiller seg bak, utover å vise til kva som er innhaldet i representantforslaget, og å vise til eit høyringsinnspel frå EBA, altså Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, som i sitt høyringsinnspel viste til at materialbruk er definert som indirekte utslepp, og at det òg er viktig å måle dei når ein skal måle reduksjonen i dei samla utsleppa.

Dei ulike partia får gjere greie for sine ulike vurderingar og ulike forslag i saka, og eg vil heretter gå inn på dei forslaga og vurderingane som Senterpartiet er ein del av. Vi meiner nettopp at det er viktig å sjå til det høyringsinnspelet som EBA har kome med, og det er også andre delar av bransjen som viser til det same. Vi er alle for at ein skal bidra til å kutte utslepp og bidra til omstilling, men då er det for det første viktig at ein måler dei rette tinga, og at ein stiller konkrete krav og føremålstenlege krav og eksempelvis også måler indirekte utslepp.

Det som ofte har fått veldig mykje fokus – seinast gjennom ei forskrift som vart fastsett av regjeringa i starten av april, og som er knytt til å gi kommunane moglegheit til å stille krav om nullutslepp på byggje- og anleggsplassar – er jo at dette berre gjeld ein veldig liten andel av dei samla utsleppa, og at det samtidig er ein del utslepp knytte til elektrifisering av maskinene, anleggsmaskinene osv., som har ein ganske høg tiltakskostnad. I staden burde ein sjå på der dei store utsleppa ligg, der det ligg stort potensial, og der kostnadene for å kutte utslepp er betydeleg mindre. Det kan vere knytt til kva slags materialbruk ein vel, betong, massehandtering osv. Så vi er opptekne av ein jordnær og praktisk politikk som bidreg til å finne dei beste og gode løysingane.

Vi er òg opptekne av at ein må ha ein beredskap på ulike løysingar, bl.a. i form av ulike drivstoff og ulike drivlinjer for framtida.

Ved ein inkurie har det skjedd at Senterpartiet ikkje står inne i alle dei forslaga som vi skulle vere ein del av i innstillinga, men det kjem ganske tydeleg fram av merknadene våre kva vi meiner. Vi skal altså òg stemme for forslag nr. 3 i innstillinga frå Framstegspartiet, og som ei følgje av det òg gå ut av tilrådinga i saka.

Då fremjar eg Senterpartiet sine forslag i saka.

Presidenten []: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Liv Kari Eskeland (H) []: Anleggsbransjen har møtt krava til utsleppsreduksjon på ein konstruktiv måte. Det bransjen no etterspør, er føreseielegheit og evne til å sjå heilskap, for overgangen må synest fornuftig, elles mister det grøne skiftet sin legitimitet.

Det offentlege speler ei viktig rolle i å vera bjøllesau i det grøne skiftet. Me kan setja krav, men me har òg ressursar til å støtta opp i overgangsperiodar. Det offentlege speler ei sentral rolle i å fremja klimavenlege løysingar gjennom offentlege innkjøp og tydelege miljøkrav i offentlege anskaffingar, i å bidra til innovasjon og teknologiutvikling og i å fremja overgangen til nullutsleppsløysingar.

Men ifølgje EBA utgjer direkte CO2-utslepp ein liten del av dei totale utsleppa, slik som saksordføraren var inne på. Dei indirekte utsleppa er over 70 pst., og difor er det andre forhold enn anleggsmaskiner som er dei største utsleppskjeldene. Det er difor mykje å henta på å få ned CO2-utsleppa, bl.a. i materiale, massehandtering, gjennomføringsmodellar etc.

Det er ein relativt stor grad av fleksibilitet innan kontraktsregimet. Samtidig viser ein gjennomgang frå Riksrevisjonen at offentleg sektor ikkje bruker innkjøpsmakta si godt nok til å redusera klimagassutsleppa. Difor bør ein saman med bransjen jobba vidare med korleis dei store utsleppa i bygg- og anleggsbransjen kan handterast, slik at ein ikkje einsidig ser på anleggsmaskiner som tiltak som skal få ned klimagassutsleppa, men at ein òg i større grad legg vekt på materiale og massehandtering når norske klimagassutslepp skal kalkulerast og rapporterast.

Me er nok einige med Senterpartiet i at det er dei totale utsleppa som tel i anbodsregimet, og me har valt å drøfta og løfta dette gjennom klimameldinga, der me meiner at denne diskusjonen eigentleg høyrer heime. Målet må vera å utnytta entreprenørbransjen sin kunnskap og kompetanse for å få ned klimagassutsleppa, men det betyr òg at me som styrer på regelverksida, må gå litt i oss sjølve slik at det beste ikkje vert det godes fiende.

Eg melder difor at Høgre vil støtta Senterpartiet sine forslag.

Morten Stordalen (FrP) []: De siste årene har det vært mye snakk om, også i denne sal, at det har vært dyrtid. Derfor må en redusere noe aktivitet. Man har også snakket om beredskap. Det er krig rundt oss. Samtidig har flertallet i denne sal stilt seg helhjertet bak regjeringens forslag om å prioritere nullutslippsanleggsplasser. Ifølge maskinentreprenørene er det et enkelt regnestykke: Selv etter subsidier fra staten til innkjøp er en elmaskin dobbelt så dyr, og når man skal bytte batteri på en elmaskin på en byggeplass, er kostnaden om lag 40 pst. av hva maskinen kostet som ny. Ikke nok med det, de sier også at de forsøkene man nå har gjort, viser tiden man bruker fordi man skal lade – det er ikke oppetid på den maskinen på tilsvarende måte som det er med flytende drivstoff – og en kan altså bruke 87 pst. lenger tid på anleggsplassen. Det er litt spesielt når man ønsker å bygge mer og å sørge for sikkerhet og beredskap, så jeg er litt usikker på om teori og praksis går sammen. Når Forsvaret skal rekvirere maskiner, rekvirerer man i hvert fall ikke elmaskiner, men når de selv skal bygge noe, må man bruke elmaskiner. Forstå det den som kan – når det er krise.

Det er en grunn til at Fremskrittspartiet tar opp disse forslagene, og det er for å se om vi faktisk vet hva vi gjør. Vi – og jeg sier «vi», men jeg mener flertallet i salen – går inn i det med åpne øyne. Alle varsellamper står på, men man går altså inn med åpne øyne og sier at man skal bygge mer, og at man skal få mer for pengene, og så går det rett og slett ikke i hop. Det kaller jeg sløsing. Jeg mener at flertallet bør ta et steg tilbake og se om man skal være så strenge, så rigide, i kravene ved anskaffelser at man skal ha nullutslippsplasser. Det må man også ta regningen for. Det betyr at det vil bli bygd langt mindre. Det vil bli dyrere. Dyrtiden er ikke over, i hvert fall ikke for dem jeg snakker med, og når en ser i mediene, ser man at den ikke er over på langt nær. Alt blir dyrere, og man får mindre igjen for pengene. Det er veldig spesielt når vi har det travelt med å skulle bygge og sikre beredskapen vår, og jeg skulle ønske at det var flere i komiteen som støttet Fremskrittspartiets forslag. Jeg registrerer at det er noe støtte til det, og hadde håpet at det var mer.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Det offentlige kan spille en viktig rolle i å fremme klimavennlige løsninger gjennom offentlige innkjøp. Tydelige miljøkrav i offentlige anskaffelser kan bidra til innovasjon og teknologiutvikling og fremme overgangen til nullutslippsløsninger. Klimagassutslippene i bygg- og anleggssektoren må reduseres, og krav til nullutslippsmaskiner er en type krav innkjøperne kan stille, som er rettet direkte mot utslipp. Når det er sagt, bør det vurderes hvordan de store utslippene fra bygg- og anleggsaktivitet kan håndteres, sånn at man ikke ser på anleggsmaskiner som det eneste tiltaket som skal få ned klimagassutslippene. Materialer og massehåndtering må i større grad vektlegges når klimagassutslippene skal kalkuleres og rapporteres.

Samtidig er det ikke noen motsetning mellom å se på krav som bidrar til å få ned de indirekte utslippene, og i tillegg stille krav til de direkte utslippene på byggeplassene. I tillegg til å få ned klimagassutslippene bidrar nullutslippskrav til å redusere lokal luftforurensning. Derfor er denne type krav også viktig.

For øvrig kan jeg legge til at en gjennomgang fra Riksrevisjonen viser at offentlig sektor ikke bruker innkjøpsmakten godt nok til å redusere klimagassutslipp. Vi har fortsatt en vei å gå.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Norge har ambisiøse klimamål. Det er slik at transportsektoren står for en stor andel av klimagassutslippene. Dermed må også transportsektoren stå for en stor del av utslippskuttene. Nasjonal transportplan slår fast at anleggsmaskiner er en av de utslippskildene der vi venter høye gjenstående utslipp i transportsektoren fram mot 2050.

Regjeringen Solberg inngikk i 2019 en avtale med EU om felles oppnåelse av forpliktelser under Parisavtalen. Dette er en god avtale som ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

For å oppfylle avtalen må vi kutte utslipp fra bl.a. transport og anleggsmaskiner. Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem er de viktigste virkemidlene i norsk klimapolitikk. Jeg er ikke enig i at det er symbolpolitikk. En riktig utformet klimaavgift bør omfatte alle utslippskilder med en felles sats. Det bidrar også til å redusere utslippene til lavest mulig kostnad for samfunnet. Anleggsdiesel er i dag ilagt en generell sats for CO2-avgift, det vil si samme nivå som for veitrafikken.

Regjeringens klimastatus og -plan viser hvor krevende det er å nå Norges forpliktelser. Jeg mener at en reduksjon i avgiftsnivået for klimagassutslipp fra anleggsdiesel ikke ville være riktig vei å gå, og at det vil gjøre det enda vanskeligere for oss å nå disse forpliktelsene.

Selv om klimaavgiftene er det viktigste virkemiddelet vi har, er det også behov for supplerende virkemidler, som klimakrav i offentlige anskaffelser.

Når det gjelder krav i regelverket for offentlige anskaffelser, vil jeg først og fremst minne om at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser. Det gjelder altså for klima og miljø samlet, ikke bare for klima.

Offentlige aktører står for en stor del av etterspørselen i anleggssektoren. Krav i offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp fra denne virksomheten, og det er jo slik at det er de offentlige oppdragsgiverne som best kjenner egne behov. Derfor er det viktig at oppdragsgiverne har fleksibilitet i sine anskaffelser og selv kan bestemme hvordan det tas hensyn til klima og miljø. Reglene er derfor utformet slik at oppdragsgiverne har en stor grad av skjønn knyttet til hvilke krav og kriterier som skal benyttes.

Jeg mener derfor at de virkemidlene vi har innført for å kutte utslipp fra anleggsplasser, er viktige å holde fast ved.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merka meg at statsråden var oppteken av å framheve at det er behov for generelle verkemiddel for å bidra til å redusere utslepp, og at det er viktig at vi er på jakt etter tiltak som monar når det gjeld å redusere utsleppa. Eg har eit spørsmål i forlenginga av det. Senterpartiet har fremja forslag om at ein i klimakrav i offentlege anskaffingar etterspør samla utsleppskutt, medrekna både direkte og indirekte utslepp, i staden for det som regjeringa legg opp til: at ein skal stille krav om dei direkte utsleppa, f.eks. nullutslepp frå byggje- og anleggsplassar, men sjå vekk ifrå dei indirekte utsleppa. Bransjen viser jo til at f.eks. lågkarbonbetong har 1 500 kr per tonn i kostnad, mens elektriske maskiner i snitt har kanskje 10 000 kr tonnet. Kvifor ser ein ikkje på kva som gir størst effekt totalt sett når det gjeld dei kostnadene som ein då bruker på dette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Offentlige myndigheter er forpliktet til å innrette sine anskaffelser slik at de bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger. Det er slik at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser. Transportvirksomhetene våre i Samferdselsdepartementet er underlagt dette. Da må man jo også bruke innkjøpsmakten sin, og man kan gjennom å stille miljøkrav i anskaffelsene bidra til å redusere miljøskadelig påvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Clouet er at kravet i anskaffelsesloven ikke skiller på om utslipp er direkte eller indirekte. Derfor mener jeg at det Senterpartiet her er ute etter, egentlig allerede er ivaretatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg registrerer at det er fleire parti som uttrykkjer støtte til Senterpartiet sitt forslag og kjem til å stemme for det, men det er litt rart viss ein meiner at ein er for det som står her, og ikkje stemmer for det. Det som er tilbakemeldinga frå bransjen, er at ein vert målt på dei konkrete direkte utsleppa, og tidvis vert det òg stilt absolutte krav knytt til det, som gjer at ein får nokre ekstreme kostnader. Eg har eit eksempel frå ein prosjektleiar som eg hadde møte med, og som hadde rekna seg fram til at tiltakskostnaden på ein elektrisk dumpar var 65 000 kr tonnet, medan det å bidra til å stille krav knytt til kva slags betong ein bruker, massehandtering og så vidare, har mykje lågare tiltakskostnad og mykje større moglegheit for å kutte store utslepp. Kvifor er ein då ikkje positiv til å stemme for eit slikt forslag som dette? Eller frå statsråden si side: Kvifor er ein ikkje positiv til innhaldet i forslaget viss det er det ein faktisk meiner at ein er?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi mener det er ivaretatt, og virksomhetene våre gjør jo begge deler i dag. Det finnes det mange gode eksempler på. Når det gjelder bygging, drift og vedlikehold, fører det både til direkte utslipp, i form av f.eks. dieselbruk på anleggsplassen, og til indirekte utslipp på grunn av økt etterspørsel etter varer som skal produseres og transporteres.

Det er jo sånn at indirekte utslipp inkluderer kvotepliktige utslipp og utslipp i utlandet. Dersom vi kutter utslipp i andre land, betaler vi for å redusere andre lands utslipp i tillegg til våre egne, uten at vi får uttelling for det i form av å oppfylle våre egne forpliktelser. Det er jo et av dilemmaene ved det, selvfølgelig.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil følge opp forrige replikant. Det er interessant, det statsråden sier, for anleggsbransjen og maskinentreprenører tolker jo ikke dette slik statsråden her sier. De leser det veldig enkelt: at det er et krav om å stille med nullutslippsmaskiner. Siden statsråden svarte forrige replikant at det er totalen i anlegget og ikke maskinene som avgjør med tanke på utslipp, kunne da statsråden tenke seg å sende ut et rundskriv som vil klargjøre dette for maskinentreprenørene – at de faktisk kan bruke maskiner med flytende drivstoff istedenfor en elmaskin, som vil være 87 pst. dyrere, ifølge bransjen selv?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det virker å være en eller annen form for misforståelse knyttet til dette, for det framstår som om Morten Stordalen mener at staten nå krever nullutslippsmaskiner i våre bygg- og anleggsprosjekter. Det gjør vi ikke. Det er ikke et slikt krav. Det vi derimot gjør, er at vi stimulerer en del prosjekter med pilotmidler for å løfte fram ny teknologi. Det betyr ikke at det ikke finnes prosjekter hvor Statens vegvesen eller Bane NOR eller andre har stilt det kravet, men det er ikke et formelt krav fra staten. Man forsøker imidlertid nå å bringe samfunnet i denne retningen, og vi gjør flere ting samtidig. Vi finansierer disse prosjektene ekstra, og så bidrar vi til teknologiutvikling for å komme i riktig retning når det gjelder å få på plass nullutslippsløsninger også i den sektoren. Samtidig erkjenner vi jo at det ligger et stykke ut i tid.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at det ikke er noe krav fra staten. Én ting er noen prosjekter i Statens vegvesen og Bane NOR, men i offentlige anskaffer generelt i kommuner og fylkeskommuner er det jo satt noen krav i forskriftsform. Det må jo være riktig.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, det er ikke satt noe krav til at man må bruke nullutslippsmaskiner i offentlige bygg- og anleggsprosjekter, men det er jobbet med et regelverk for å gjøre kommunene i stand til å kunne stille den typen krav hvis de ønsker det. Det er noe annet.

Mona Fagerås (SV) []: En gjennomgang fra Riksrevisjonen i 2022 viser at staten ikke bruker innkjøpsmakten godt nok for å redusere klimagasser, og Riksrevisjonen vurderte dette som kritikkverdig. Offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis bidrar altså ikke i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Vår sektor er kanskje verstingen, for når det gjelder motorkjøretøy og veitransporttjenester, er andelen anskaffelser med klima- og miljøkrav aller lavest, og oppdragsgiverne stiller bare klima- og miljøkrav i halvparten av anskaffelsene. Statsråden sa at dette var en tre år gammel undersøkelse, og jeg håper at det har skjedd noe siden da. Kan ministeren si konkret om det har skjedd forbedringer på dette området?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ja, det forutsetter jeg jo, fordi vi har gjort endringer slik at klima- og miljøhensyn som hovedregel nå skal vektes 30 pst. i offentlige anskaffelser. Det vil ikke bare slå ut på klimagassutslipp, men også på miljø, og jeg antar at det vil trekke samfunnet i riktig retning.

For øvrig mener jeg å observere i den dialogen jeg har med egne virksomheter og etater, at det jobbes godt med dette. Vi har også brukt betydelige midler på å stimulere nullutslippsløsninger gjennom de midlene som har vært omtalt av flere her nå, hvor vi bruker penger på enkeltprosjekter for å teste ut og pilotere ny teknologi. Dette vil til sammen være med på å trekke bygge- og anleggsnæringen i denne retningen. Men jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er et stykke fram til at vi kan stille et krav om at det skal være nullutslipp på alle mulige bygge- og anleggsprosjekter i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er slutt.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg har merka meg svara som statsråden gav i replikkordskiftet til både representanten Stordalen og meg, om kva slags krav som vert stilte – om det er knytt til direkte utslepp eller samla utslepp, om det er i enkeltsituasjonar eller i fleire tilfelle. Statens vegvesen publiserte ei sak den 5. mars i år. Det var moglegvis ein kommunikasjonsrådgjevar som hadde skrive det, men der står det:

«Nå stiller Vegvesenet krav om nullutslipp i nye utbyggingskontrakter.»

Det er vist til konkrete krav ein stiller til nullutslepp og direkte utslepp, altså anleggsmaskiner. Eg har òg merka meg at etter at Senterpartiet fremja forslag om dette, har Vegvesenet vore ute og sagt at ein skal ta ein fot i bakken og sjå på korleis dette faktisk fungerer i ulike prosjekt. Bakgrunnen for at vi, i denne saka, har fremja forslag om kontraktane til Vegvesenet, er nettopp at ein har gått så langt som ein har gjort, når det gjeld å stille krav om nullutslepp og å fokusere på dei direkte utsleppa.

Det vil som sagt bidra til ei betydeleg fordyring, og i mange samanhengar vil det òg føre til at ein relativt sett vil kutte små utslepp til ein høg kostnad. Det vil òg føre til at det er kostnadsdrivande for mange prosjekt som allereie har hatt ein stor kostnadsauke. For både kommunar, fylke og staten har det vore ein stor kostnadsvekst i både nye anbod og vedlikehaldsprosjekt. Det er difor viktig å gå nøye igjennom kva slags krav ein stiller, slik at ein ikkje bidreg til nye og fordyrande krav som har liten eller nesten ingen effekt når det gjeld å kutte utslepp. Det vert dessverre reint symbolsk.

Ein må i staden fokusere meir på det som faktisk har effekt, som bidreg til å kutte store utslepp, og som bransjen sjølv er oppteken av å leggje til rette for nye løysingar for, f.eks. materialbruk og massehandtering.

Som statsråden òg viste til, veit eg at det vert fokusert på ein del prosjekt, men litt av bakgrunnen for at debatten har kome opp, er at Vegvesenet i for stor grad har stilt konkrete krav til direkte utslepp som har vore sterkt kostnadsdrivande, som skaper utfordringar ikkje minst for ein del mindre aktørar i bransjen, og som er lite målretta når det gjeld å nå dei måla vi har sett oss.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Votering, se tirsdag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel