Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [17:16:15]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner (Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Fyrste talar er Jorunn Gleditsch Lossius frå Kristeleg Folkeparti, på vegner av sakens ordførar.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Aller først må jeg, på vegne av Kjell Ingolf Ropstad, få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid og for at vi har blitt enige om en god tilråding.

Saken vi i dag behandler, gjelder EUs forslag om forbud mot bruk av bly i ammunisjon og hvordan Norge skal forholde seg til dette. Forslaget kunne ha fått store konsekvenser for jegere, sportsskyttere og det frivillige skyttervesenet, og det reiser i tillegg spørsmål knyttet til nasjonal beredskap. Det er klart at jakt og skyting er en viktig del av norsk kultur, friluftsliv og forsvarsberedskap, og derfor har det også vært viktig at Norge har engasjert seg aktivt i denne saken.

I lang tid har det vært betydelig usikkerhet rundt hvilken vei EU-kommisjonen ville gå. Det første utkastet som ble lagt fram av EUs kjemikaliebyrå, var svært krevende for Norge. Det ville ha ført til at blyammunisjon nærmest ble forbudt, også på skytebaner, og at kravene til sandfang og overvåking ville ha ført til milliarder i kostnader og mulig nedleggelse av en rekke skytebaner. Mange i miljøet har vært svært bekymret for konsekvensene, og det med god grunn. Forslaget ville i ytterste konsekvens ha svekket vår nasjonale beredskap.

Det er derfor med lettelse at jeg nå kan konstatere at saken er kommet på et bedre spor. EU-kommisjonens forslag, som nå foreligger, åpner for et unntak for bruk av blyammunisjon på skytebaner, og dette er et viktig gjennomslag for norsk beredskap og frivillighet. Kristelig Folkeparti er derfor glad for tilrådingen om at regjeringen må støtte EU-kommisjonens forslag om at det etableres et unntak fra blyforbudet på private skytebaner.

Det gjenstår fortsatt noe arbeid, men det er betryggende at statsråden har vært tydelig på at han vil følge denne linjen.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: No kan me vel kanskje også seia at det har vore ein blytung dag.

Arbeidarpartiet er veldig opptatt av å finna ein god balanse i saka om blyforbod på skytebanar. Me står overfor ei viktig miljø- og helsesak, som samtidig gjeld sportsskyting, jegertrening, beredskap og frivilligheita over heile landet. Bly har ein alvorleg effekt på både menneske og dyr, og det finst inga trygg nedre grense for bly i blodet. I tillegg veit me at bly i natur kan hopa seg opp i næringskjedene og utgjera ein risiko for drikkevatn og dyreliv.

I Noreg har me ein stor og desentralisert skytebanestruktur, i stor grad driven av frivilligheita. Kartlegging har vist at nedlagde skytebanar òg kan vera ei kjelde til forureining, og at aktive skytebanar sannsynlegvis også har utfordringar. Arbeidarpartiet er opptatt av at me har god kunnskap om forholda i Noreg, og korleis me kan tilpassa framtidige krav. Dialogen med skyttarorganisasjonane og relevante aktørar for å kartleggja konsekvensar og moglegheita for tilpassing er viktig, også med tanke på beredskap og trening for politi og heimevern.

Arbeidarpartiet meiner at Noreg bør delta aktivt i vidare diskusjonar i EU og jobba for løysingar som ivaretek både miljø, helse og sikkerheit, og at me har eit gjennomførbart regelverk tilpassa norske forhold.

På sikt får me òg arbeida for ein overgang til blyfrie alternativ, sånn at me kan redusera behovet for kostbare tiltak og samtidig ta miljøansvar. Denne utfordringa handlar ikkje berre om regelverk, men òg om å sikra framleis sterke lokalsamfunn, livskraftig frivilligheit og ein god beredskap, samtidig som me gjer vårt beste for å beskytta miljøet og framtidige generasjonar.

Så vil eg, etter nok en blytung dag for nokon, takka for gode debattar.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet er glad for at Kommisjonens forslag til lovtekst skiller seg vesentlig fra det forslaget som opprinnelig kom, om å forby bly i ammunisjon, med unntak for sportsskyting og med strenge restriksjoner for kulefang. For å tilpasse seg disse kravene fra EU ville det kostet skytterlagene i Norge mange milliarder kroner. Det ville ikke vært mulig for frivilligheten å gjennomføre.

Tilgjengelig skytebane er en forutsetning for den militære beredskapen, og med over 40 000 soldater representerer Heimevernet den største andelen soldater i det norske Forsvaret. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet sørget for at Heimevernet får trent mer, men vi vet at soldatene samtidig oppfordres til å bli medlemmer i sivile skytterlag. Dette gir skytetrening langt utover den treningen de får på heimevernsøvelser, og gir trening i sikre omgivelser.

I Norge har vi mange frivillige organisasjoner som har en viktig rolle med å bygge forsvarsvilje og dermed forsvarsevne i befolkningen. Det frivillige Skyttervesens særskilte samfunnsoppdrag er gitt av Stortinget gjennom formålsparagrafen om «å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig». I dag har organisasjonen ca. 130 000 medlemmer, fordelt på over 800 skytterlag i bygd og by. Der drives det våpenopplæring, praktisk skyting året rundt og skyteprøver for over 80 000 storviltjegere hvert år.

Unntaket for bruken av blyammunisjon på skytebane som Kommisjonen nå foreslår, skal vurderes på nytt om ti år. Senterpartiet mener at dette gir oss et handlingsrom til å ta nødvendige grep her hjemme, sånn at skytebaner rundt omkring i Norges land ikke opplever å få denne problemstillingen i fanget på nytt om ti år til.

Dette er beredskap, og våre skytebaner er kritisk infrastruktur. Senterpartiet er glad for at skytebanene rundt i landet i denne omgangen ser ut til å bli fredet fra blyforbudet, men vi håper at regjeringen vil jobbe videre med å vurdere skytebaner i Norge som kritisk infrastruktur. Senterpartiet mener det er viktig at det igangsettes et slikt arbeid med å omdefinere skytebanene i Norge som kritisk infrastruktur, av hensyn til nasjonal beredskap. Finland ønsker nå å bygge 300 nye skytebaner de neste fem årene, og det er det en god grunn til. Vi i Norge må jobbe for å holde skytebanene vi allerede har, operative. Det frister å sitere slagordet til Det frivillige Skyttervesens første leder, Ola Five: «Best å vera budd!»

Ola Elvestuen (V) []: Det er egentlig bra å ha en positiv sak sånn på slutten av dagen, nemlig denne saken som ikke handler om tillatt blyammunisjon eller blyhagl, men som egentlig bare handler om de tekniske kravene til kulefang på skytebaner. Det er det som har vært striden de siste årene. Her er det ikke så mange unntak, for Norge er jo medlem av det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og vi er også en aktiv deltaker i kjemikaliebyrået ECHA.

Det som har vært problemet de siste årene – og dette har pågått lenge, og alle som har hatt kontakt med skyttervesenet, møter det – er at det har vært et teknisk krav som har ligget i REACH-prosessene og hos ECHA at kulefang med jordvoller eller sandfang ikke lenger ville være lov med det nye regelverket. Det ville ha gjort at de fleste skytebaner i Norge ville bli nedlagt, fordi det ville ha vært veldig få som kunne bygge om til de nye tekniske kravene.

Det norske skyttervesenet har jobbet lenge med å vise at det ikke er noen grunn til at man ikke skal kunne ha sand- eller jordvoller som kulefang, for de klarer å få det samme resultatet med tanke på å begrense forurensning. Det er det som må være det grunnleggende her: Det handler om at man skal begrense den forurensningen og at det ikke skal være utslipp fra disse skytebanene, og det de nå har vist, er at den tekniske muligheten har de.

Jeg synes dette er en god sak, og det kan være viktig å si i Stortinget at dette virkelig er en god sak hvor det er EU-kommisjonen som er løsningsorientert og viser den gode fornuft i saken. Dette har altså stått fast innenfor kjemikalieregelverket og de prosessene som er der, og så har EU-kommisjonen møtt dem og lagt fram sin sak, som nettopp er å slå fast det som det norske skyttervesenet har ønsket: at jord- og sandvoller vil gi det samme resultatet, og at det ikke er blyforurensning fra dem. Derfor sier de at de kan tillates.

Det er litt prosess, men det er ingen tvil om at det EU-kommisjonen legger fram, er det som kommer til å bli vedtatt. Derfor har man en avklaring på dette feltet, noe som gjør at de norske skytterbanene kan bestå og dekke både behovet i forbindelse med fritid og – ikke minst, som flere har vært inne på – den beredskapen som det innebærer.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Når det gjelder det potensielle blyforbudet på norske skytebaner og kravet til kulefangere, har vi i Fremskrittspartiet hatt flere møter med flere aktører som har pekt på utfordringene ved et potensielt blyforbud og kravene til kulefangere, konsekvensene dette vil kunne ha for beredskap, skytetrening og operativ evne både for politiet og for Forsvaret, og ikke minst konsekvensene dette vil kunne ha for de frivillige skytterlagene, med en ekstrem regning som kunne kommet deres vei. Jeg skal gi representanten fra Venstre litt rett i at her har faktisk EU-kommisjonen kommet med en fornuftig avklaring. Riktignok er dette forbudet initiert av EU, men vi skal være enige i at dette er riktig vei. Det er derfor komiteen nå har landet på en tilråding som sier at man følger dette opp videre og følger saken, og at man tar tilrådingen til etterretning.

Ellers er et av forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet, og som Senterpartiet støtter, at man fremdeles vil at regjeringen skal ta initiativ og aktivt skal ha en rolle her når det gjelder å ivareta de norske interessene. Vi har gode løsninger for kulefangere allerede, vi har mange skytebaner som burde kunne videreføres i den tilstanden de er i nå, med muligens noen små justeringer. Det er viktig for den til enhver tid sittende regjering at den arbeider aktivt for å ivareta de norske interessene her.

Ellers er det flere forslag som vi har fremmet, og som vi står ved nå. Vi ønsker å søke tilpasninger og unntak fra deler av forslaget om å forby bly i ammunisjon. Det er flere forslag, deriblant å omdefinere norske skytebaner til kritisk infrastruktur av hensyn til nasjonal beredskap. Det får dessverre ikke flertall, slik det ser ut i dag, men med utgangspunkt i den tilbakemeldingen man har fått fra EU-kommisjonen og fra deres vurdering av blyforbudet i REACH, er i så fall saken lagt i bero i en del år.

Vi kommer fortsatt til å være på når det gjelder slike saker, for det er dessverre en altfor stor andel sånne saker som kommer fra EU som har konsekvenser som ikke er tilstrekkelig utredet, eller tilpasninger som ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Presidenten []: Siden representanten Mykjåland og presidenten i stad gløymde at det er forslag som skal takast opp i saka, vil kanskje representanten Nilsen ta opp forslaga?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Gjerne det.

Presidenten []: Då har representanten Marius Arion Nilsen teke opp forslaga nr. 1–4, frå Framstegspartiet og Senterpartiet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Forurensning utgjør sammen med klimaendringene og tap av naturmangfold de tre miljøkrisene. Bly er en miljøgift, og vi har et viktig nasjonalt mål om at bruk og utslipp skal stanses. Bly og blyforbindelser har mange alvorlige effekter på menneskers helse og i miljøet, og det finnes ingen nedre grense for hva som anses som helt trygge nivåer. Utslippene av bly er betydelig redusert, særlig har overgangen til blyfri bensin har vært viktig. Bruken av blyammunisjon anses nå som den største kilden til blyforurensning i Norge. Det er derfor behov for tiltak, og jeg synes det er gledelig at Europa tar grep om en stor forurensningskilde, der målet er å hindre ny tilførsel av bly til miljøet.

Det har, som det framgår av innstillingen, vært en utvikling i diskusjonene om det europeiske forslaget. EU-kommisjonen har – som påpekt tidligere – i sitt forslag gått bort fra et felleseuropeisk krav om tiltak mot forurensning på skytebaner der blykuler fortsatt benyttes. Første diskusjon med EU/EØS-landene var forrige uke. De begrunner endringen med behovet for å opprettholde tilgangen på sivile skytebaner, et hensyn jeg er helt enig i at er viktig. Det hensynet omfatter også trening for Heimevernet. Selv om vi ennå ikke vet hvordan den endelige restriksjonen vil se ut, kan vi si at det er en utvikling i riktig retning.

Jeg mener samtidig at en utvidelse av forbudet mot bly i felleseuropeisk regelverk er viktig. Forventet innstramning i bruken av blyammunisjon til jakt og sportsfiske vil redusere blytilførselen til miljøet. Det er et skritt på veien for å redusere utslippene videre. Det ser ut til at det blir tillatt å bruke blykuler på skytebaner uten at reguleringen i REACH stiller krav til tiltak mot blyforurensning. Dette er i tråd med tilrådingen fra flertallet i komiteen, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp den saken videre.

Jeg mener at det samtidig er nødvendig at skytterne i Norge sørger for å unngå ytterligere forurensning fra de sivile skytebanene så lenge det brukes blykuler. Jeg oppfatter at det fra skytterorganisasjonenes side er mer ønskelig med nasjonalt tilpassede tiltak enn de felleskravene kjemikaliebyrået ECHA foreslo. Da mener jeg at det er et godt tidspunkt for, basert på nært samarbeid, å ta opp igjen arbeidet med norsk forskrift om utforming og drift av skytebaner, for å hindre forurensning på en klok og fornuftig måte. Jeg er også kjent med at ulike tiltak er under utprøving, og det synes jeg er positivt. Det er viktig at aktørene samarbeider om å få fram blyfrie alternativer, og det skal vi være med på å støtte opp om.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Uten dette unntaket ville det vært dramatisk for norske skytebaner. Jeg har et spørsmål knyttet til brevet fra statsråden, spesielt når det gjelder skytebaner som kritisk infrastruktur: Hvordan jobber dere videre med denne saken? Det er helt klart at det må gjøres tilpasninger, men det er viktig med tanke på landets sikkerhet å sikre seg at norske skytebaner ikke risikerer å bli lagt ned i framtiden på grunn av denne typen regelverk. Kan statsråden si noe om hvordan det blir jobbet videre med denne saken, når vi nå heldigvis får en løsning i kommisjonen på akkurat denne problemstillingen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første må jeg bare få lov til å understreke at arbeidet med å finne blyfri alternativer, fortsetter. Det er selvfølgelig enormt viktig at vi bruker perioden framover på å fortsette det viktige arbeidet. Det er ingen tvil om at det er betydelig billigere for oss som samfunn å finne blyfri alternativer – over tid, i hvert fall – enn å rydde opp i forurenset grunn. Det tror jeg er et utgangspunkt de fleste deler. Den nasjonale verdikartleggingen som pågår, er en kontinuerlig prosess. Jeg mener det er helt naturlig at vi som en del av den prosessen også ser på hvilken betydning sivile skytebaner har for vår sikkerhet og beredskap, og hvilken betydning de har for politi og forsvar. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle skytebaner i den prosessen kan defineres som kritiske, men mange av dem kan potensielt det. Det er den prosessen som pågår kontinuerlig, så jeg mener det er naturlig å følge opp det sporet knyttet til kritisk infrastruktur.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var jo en gledelig utvikling i denne saken underveis, etter at Dokument 8-forslaget vårt var fremmet. Tilbakemeldingen fra EU-kommisjonen er positiv. Det vil, slik jeg tolker det, gi muligheter for at man fortsatt kan opprettholde både beredskap, operativ evne og bruken av blykuler på skytebaner over lengre tid. Men ting kan endre seg. Det endret seg nå nettopp, og i selve behandlingen framover skal det innom flere instanser. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan planlegger man rent praktisk nå å sørge for å sikre at norske interesser og norsk beredskapsevne ivaretas i fortsatt gang i EU?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er viktig for oss å jobbe aktivt for norske interesser i alle saker som er viktige for Norge, og som EU-landene jobber med. Jeg har f.eks. nær dialog med mine nordiske kollegaer. Jeg skal treffe dem igjen på torsdag denne uken. Der diskuterer vi jevnlig pågående saker. Denne saken har jeg nevnt før, og den kommer jeg til å nevne igjen som en sak som det er viktig for Norge at vi finner en god løsning på. Alt ligger til rette nå for at det blir en god løsning knyttet til beredskapshensynet. Det er jeg veldig glad for. Det er et godt utgangspunkt, særlig i den tiden vi lever i, hvor denne typen infrastruktur er blitt enda viktigere enn før. Vi får minne oss selv på at det allikevel ikke løser miljøutfordringen. Desto viktigere er det at vi fortsetter det viktige arbeidet med å finne alternativer og se på nasjonalt tilpassede krav, sånn at vi sørger for å redusere utslippene av bly i naturen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Høringsinnspill og informasjon fra flere aktører underveis i prosessen har vist til forskning som hevder at norske utslipp av bly og blyavrenning på norske skytebaner i liten grad er dårligere enn det man kan finne på skytebaner som ville oppfylt disse kravene. Til gjengjeld har det store økonomiske konsekvenser.

Jeg takker for svaret på forrige spørsmål, og spør videre: Hvordan tenker regjeringen og statsråden å gå fram for at norske sandfang og norske skytebaner, som i stor og tilnærmet helt lik grad oppfyller miljøkrav skissert i REACH-forordningen så langt, skal kunne være tilstrekkelig sikre, og at det ikke pålegges store ekstrakrav med store ekstrakostnader?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Innledningsvis får jeg bare understreke at vi ikke vet nøyaktig hvordan kravene blir før det endelige regelverket er vedtatt, så en analyse av hvordan det helt presist kommer til å slå ut, får vi komme tilbake til. Men jeg mener alltid at det må være en balanse mellom kostnader ved de tiltakene vi gjennomfører, og den nytten de tiltakene har.

Det er samtidig sånn, som jeg nevnte i stad, at det ikke finnes noen nedre grense for hvor lite bly som potensielt er farlig for oss. Det gjør at det fortsatt er et viktig område å jobbe videre med. Det opplever jeg i tillegg at det er interesse for å jobbe med.

Jeg er sikker på at gjennom å ta tak i den nasjonale prosessen igjen og se på nasjonalt tilpassede krav, i nært samarbeid med næringen, kan vi gjøre gode analyser av hvilke tiltak vi kan gjennomføre, på en måte som ikke fører til nedleggelser av skytebaner rundt omkring i Norge, men som samtidig er med og begrenser utslippene av bly og reduserer den negative påvirkningen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Ja, selvfølgelig skal man prøve å begrense skadevirkninger av bly og andre miljøgifter, den vurderingen deler jeg, men bare såframt en kost-nytte-vurdering brukes, der man veier ekstra kostnader opp mot ekstra nytte.

Når det er sagt, er mitt siste spørsmål om skytebaner som kritisk infrastruktur, der regjeringen i svaret har stilt seg negativ til å kunne definere disse som kritisk infrastruktur, mens man ser at Finland har gått den veien. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvilke betraktninger og vurderinger har regjeringen gjort seg som er helt diametralt motsatte av det finnene gjør, siden de ser ut til å gå motsatt vei med tanke på flere skytebaner?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har ikke full oversikt over alle vurderinger Finland har gjort av sine skytebaner, men det er klart at hvis vi skal omdefinere alle skytebaner i Norge som kritisk infrastruktur, må det jo være fordi alle norske skytebaner er nødvendige for å opprettholde en eller flere kritiske samfunnsfunksjoner. Det er jeg usikker på om det er grunnlag for å si, og da kan vi på en måte heller ikke gjøre en sånn definisjon. Det vil i utgangspunktet være rart, mener jeg. Men som jeg sa tidligere, i replikkordskiftet: Vi gjennomfører en kontinuerlig nasjonal verdikartlegging. I den forbindelse er det naturlig å se på hvilken betydning sivile skytebaner har for vår sikkerhet og beredskap, herunder betydningen for politi og forsvar, og det skal vi naturligvis følge opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel