Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 14 [19:11:35]

Interpellasjon fra representanten Alf Erik Bergstøl Andersen til samferdselsministeren: «E39 mellom Kristiansand og Mandal har en svært høy bompengetakst, langt høyere enn den som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen ble vedtatt bygget. Fylkestinget i Agder gjorde vedtak om bygging 18. juni 2022. Bompengetakstene ble økt i februar 2024 og Ferde varsler nå i brev av 7. april 2025 en ytterligere økning. Økningen i februar 2024 ble begrunnet med svakt inntektsgrunnlag da mange velger å bruke gamle E39, en strekning som er svært trafikkfarlig og har økende bruk på grunn av høye takster på nye E39. Vinterstid har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på grunn av stans som følge av snømengder og konsekvenser av det. I fylkesutvalget 1. april 2025 er Ferde klare på at det kun er myndighetene som kan endre forutsetningene for takstene. Ser statsråden urimeligheten i dagens situasjon, og vil det bli tatt et slikt initiativ overfor Stortinget for å få bompengebelastningen ned?»

Talere

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er frustrasjonen over de galopperende bompengetakstene. E39 mellom Kristiansand og Mandal har en svært høy bompengetakst og langt høyere enn det som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen ble vedtatt bygget.

Fredag morgen den 2. mai kjørte jeg fra Mandal til Kristiansand sentrum, og da kjørte jeg faktisk på ny vei og noterte meg en samlet takst på 163 kr. For tungbil er vi nå på mellom 800 og 900 kr tur–retur. Næringsdrivende som kjører strekningen flere ganger om dagen, ber nå sine sjåfører om å kjøre den gamle, trafikkfarlige veien. Veistrekningen åpnet i november 2022, og bompengetakstene ble økt med 30 pst. allerede i februar 2024. Ferde varsler i brev av 7. april om en ytterligere økning. Ikke nok med det, men i og med at trafikken fortsatt ikke er tilfredsstillende, varsler nå Ferde en ytterligere økning utover den varslede prisstigningen. Da kan en spørre seg selv: Hvor skal grensen gå for å kjøre denne strekningen på 25 minutter?

Økningen i februar 2024 ble begrunnet med svakt inntektsgrunnlag da mange velger å bruke den gamle veien, en strekning som er svært trafikkfarlig, med mange hardt skadde og tapte liv. Det er en stor og økende bruk av gammel vei på grunn av høye takster. Vinterstid har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på grunn av stans som følge av snømengder, med de konsekvenser det gir for utrykningskjøretøy og hjemmesykepleie.

I fylkesutvalget 1. april i år er Ferde klar på at det er kun myndighetene – som de bruker som hovedbegrep – som kan endre forutsetningene for takstene, altså at statsråden kan komme til Stortinget og ta en endelig avgjørelse.

Nå har frustrasjonen på Agder blant et svært bredt politisk miljø økt enda mer. Man er frustrert over at ansvarlig statsråd ikke virker å ta situasjonen på alvor og samtidig sender et noe tvetydig budskap. Det er tidligere i saken referert til lokale vedtak, til fylkeskommunen, til Vegdirektoratet og til Ferde, men den som faktisk sitter med nøkkelen til en stortingsbehandling, er statsråden selv.

Når vi i dag behandler denne interpellasjonen i Stortinget, har fylkestinget i Agder behandlet en tilsvarende sak tidligere i dag. Etter en lang og omforent debatt var det et enstemmig fylkesting som vedtok at politisk ledelse er gitt fullmakt til å gå i dialog med politisk ledelse i departementet, med formål å avklare muligheter og rammer for å få fram en ny bompengeproposisjon i Stortinget. Dermed håper jeg statsråden, som jeg ser er i salen, tar imot Agder-delegasjonen med åpne armer, et åpent sinn og en klar målsetting om å finne en løsning. Det kan jeg gjerne høre statsrådens kommentar til.

Dette har vært løst før, bl.a. i Vestfold og på strekningen Arendal–Tvedestrand. Vi vet alle at løsningen ligger i gulrot og ikke pisk for at bilistene skal velge ny vei. Reduserte bompengetakster med mål om økt volum er enkel økonomi. Vi vet alle at det kan gjøres gjennom 1) statlig tilskudd, og 2) forlenget nedbetalingstid. En kombinasjon vil selvfølgelig gi full effekt og være den beste løsningen for økt bruk av ny vei. Det håper jeg statsråden er enig i.

Gjennom et Dokument 8-forslag vedtok Stortinget følgende den 29. april, altså for en uke siden:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet.»

Til slutt har jeg lyst til å gjenta spørsmålet: Ser statsråden urimeligheten i dagens situasjon også på denne strekningen på E39, og vil det bli tatt et tilsvarende initiativ overfor Stortinget for å få bompengebelastningen ned?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen følger opp ambisjonen om utbygging av strekningen E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Agder. Hele prosjektet realiseres gjennom fullføringen av en rekke delstrekninger, og prosjektet vil være i en utbyggingsfase over flere år framover. Ferdig utbygd E39 mellom Kristiansand og Lyngdal vil innebære et tidsskille for transporten i regionen, med mye kortere reisetid for bilister og ikke minst for næringslivet. Vi får også en veldig trafikksikker og god vei med god kapasitet.

Som jeg har informert om tidligere, vil utbyggingen av delstrekningen E39 Mandal–Blørstad starte opp i år og ventes å være ferdigstilt i 2028. Til sommeren legges det opp til å åpne om lag ni kilometer med ny vei mellom Herdal og Røyskår i Lyngdal.

Stortinget fattet i 2017 vedtak om oppstart, utbygging og finansiering av E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest, jf. Prop. 135 S for 2016–2017 og innstillingen i saken. Bompengeopplegget var basert på innkreving i ni bomstasjoner mellom kryssene på strekningen og lik kostnad per kilometer på hele strekningen.

Stortinget fattet i 2023 nytt vedtak om endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke, jf. Prop. 89 S for 2022–2023 og innstillingen i saken. Endringene innebar bl.a. traseendring, nedkorting av prosjektlengden med 8 kilometer og reduksjon i antall kryss til syv.

Ved begge stortingsbehandlingene bygde framleggene for Stortinget på lokalpolitiske vedtak i forkant, der lokale myndigheter sluttet seg til utbyggings- og bompengeopplegget, inklusive forslag til takster.

Delstrekningen mellom Kristiansand og Mandal ble åpnet for trafikk i 2022. Takstene i de fire bomstasjonene mellom Kristiansand og Mandal ble i februar 2024 justert i tråd med opplegget i Prop. 89 S for 2022–2023. Bakgrunnen for dette var at en gjennomgang av økonomien viste at grunntakstene var for lave til å oppnå fastsatt gjennomsnittstakst. Grunntakstene ble dermed oppjustert for å oppnå den vedtatte gjennomsnittstaksten i Prop. 89 S. Justeringen i bomstasjonene med virkning fra 23. mai 2025, som stortingsrepresentanten viser til, er en justering i tråd med konsumprisindeksen og den vedtatte proposisjonen.

Det er bompengeselskapet Ferde som følger opp prosjektets økonomi, og jeg er kjent med at Ferde i april i år vurderte prosjektets økonomi. Når Ferde tar hensyn til helårseffekten av tidligere takstendringer, er deres konklusjon at den faktiske gjennomsnittstaksten fortsatt er noe lavere enn den gjennomsnittstaksten som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling. Det er derfor grunnlag for å indeksjustere takstene, slik det også er forutsatt i stortingsproposisjonen. Indeksjusteringen tilsvarer prisveksten siden takstene sist ble indeksjustert i september 2023. Det er helt vanlig og helt ordinært at bompengetakster prisjusteres.

I Ferdes rapport framgår det at selv om fire av bomstasjonene i prosjektet er åpnet, mangler likevel store deler av trafikkgrunnlaget – og dermed også inntektsgrunnlaget – i prosjektet. Prosjektøkonomien er derfor evaluert med en større usikkerhet enn normalt. Evalueringen som Ferde har gjennomført, viser at prosjektet vil kunne ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingsperiode.

Jeg mener det her kan være et grunnlag for å gjøre noen nye vurderinger, og jeg har derfor sendt oppdrag til Statens vegvesen om å gjennomgå finansieringsopplegget for hele prosjektet på nytt og vurdere om den totale situasjonen for det helhetlige prosjektet mellom Kristiansand og Lyngdal tilsier at det er behov for å fremme et revidert bompengeprosjekt for strekningen. Vurderingen skal gjøres i samråd med Nye veier, Ferde og Agder fylkeskommune.

Avslutningsvis vil jeg gjerne påpeke at jeg mener det er viktig at trafikantene bruker nye veistrekninger når de er ferdigstilt, av hensyn til økt trafikksikkerhet. Den gamle veien har, som det ble sagt, lavere trafikksikkerhet og økt risiko for ulykker, noe som er årsaken til at den nye veien er et prioritert og viktig prosjekt. Som jeg har påpekt tidligere, står Agder fylkeskommune som veimyndighet fritt til å vurdere og foreslå relevante tiltak som kan sikre trafikksikkerheten på eget veinett.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Jeg vil takke statsråden for svaret. Vi er helt enige om at ambisjonen om en helhetlig firefelts vei gjennom Agder skal følges opp. Det er egentlig bare litt synd at det har skjedd gjennom delstrekninger og ikke en helhetlig utvikling.

Statsråden var også inne på Herdal og Lyngdal. Der tror jeg Ferde lanserte sitt takstgrunnlag i dag, så vidt jeg fikk med meg. Det blir spennende å se om strekningen vil bli tatt i bruk, for sånn som det ligger an i dag, vil en ikke spare nevneverdig tid.

Jeg var inne på fylkestingets vedtak i dag, og jeg har lyst å gjenta oppfordringen min om at statsråden tar imot fylkesordføreren og hans delegasjon med åpne armer når de eventuelt måtte be om å få en prat med politisk ledelse i departementet.

Statsråden er inne på at det mangler inntekter for at Ferde skal komme i mål med sin finansieringsplan. Det er jo ganske åpenbart hvis det koster deg 163 kr å kjøre fra Mandal sentrum til Kristiansand sentrum. Et eksempel er renovasjonsbiler som kjører til Returkraft åtte–ti ganger om dagen. Det blir 800–900 kr. Da er det åpenbart at man velger gammel vei.

Det er jo litt rart at statsråden mener medisinen for å få bilister over på ny vei er å skru opp taksten. Det klarer ikke jeg å få til å rime. Det er mulig jeg hørte litt feil, men når du mangler inntekter og ønsker flere biler over på ny vei, og det ønsker vi alle, kan ikke medisinen være å skru opp taksten. Da må det være å skru ned taksten og få opp volumet. Det er vanlig logisk tenkning når en f.eks. selger melk og brød.

Jeg vil igjen takke statsråden for svaret, og jeg håper, som sagt, at statsråden tar imot Agder-delegasjonen, og ser denne saken i sammenheng med den bestillingen som statsråden har fått for Ryfast. Så vidt jeg kan huske, var Ryfast 167 kr, eller noe i den stilen. Så jeg vil takke statsråden og gjerne høre kommentarene til det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil begynne med å gjenta det som er det aller viktigste: Her bygges det en veldig god veiløsning for Agder. Det bygges en riksvei som har vært etterlengtet, og som har vært kjempet for gjennom lang, lang tid, slik veldig mange veiprosjekter er. Det var den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiet i statsrådsposisjon, som la fram denne proposisjonen, med bompenger som en viktig, vesentlig finansieringskilde. Det er helt uomtvistelig.

Så har man gjort enkelte justeringer i bompengeinnkrevingen fordi man så at det var mulig å spare noen bomsnitt og gjøre noen kostnadsreduksjoner i prosjektet. Sånn sett vil jo det, alt annet likt, bety at man i sum betaler litt mindre bompenger gjennom hele prosjektets levetid.

Det er likevel riktig at som følge av at dette prosjektet nå ikke er ferdigstilt, men består av delparseller, er det noen utfordringer knyttet til at man ikke helt ser trafikkgrunnlaget dette prosjektet vil få når alt er ferdigstilt. Det gir oss noen felles utfordringer. Det er derfor jeg har bedt om at vi får gjort en ny gjennomgang av prosjektet, fordi vi selvfølgelig har en felles plikt til å sørge for at prosjektet lar seg finansiere slik som forutsatt.

Det arbeidet har jeg da satt i gang. Jeg har selvfølgelig ingenting imot å møte fylkesordføreren i Agder. Det er ingen fylkesordfører til dags dato som har fått nei til å møte meg, og det kommer heller ikke å skje med fylkesordføreren i Agder.

Så er det klart at det å skru opp takster er ikke noe jeg gjør, eller noe Stortinget gjør, utover at Stortinget har gitt noen rammer, og at Stortinget har sluttet seg til at man har en gjennomsnittstakst. Da må man skru på disse takstene med tanke på finansieringsevnen. Det er også en utfordring her at vi ennå ikke ser helheten. Det som er normalt å gjøre når man ikke har nok inntekter, er å skru opp takstene, men jeg ser jo dilemmaet som representanten er innom: Hva hvis det da fører til større avvisningseffekter? Det er en av grunnene til at vi nå har satt i gang et stykke arbeid på dette prosjektet.

Tore Grobæk Vamraak (H) []: Firefelts E39 gjennom Agder er en sterkt etterlengtet utbygging for å binde regionen sammen på en trygg og effektiv måte. Nå har vi den paradoksale situasjonen at mange velger gamleveien, som er mindre trygg og tar lengre tid, fordi bompengebelastningen har nådd et nivå mange opplever som urimelig. Bompengeselskapet Ferde har måttet øke takstene med hele 30 pst. – ikke fordi de ønsker det, men fordi systemet tvinger dem til det. Ferde er tydelige på at de ikke har mandat til å gjøre noe annet.

Når foreldre velger gamleveien med barna i baksetet, fordi de ikke har råd til å kjøre den nye og sikre veien, har vi bommet på målet med bompengesystemet. Dette er en utvikling vi ikke kan være bekjent av.

Denne utfordringen har Agder fylkesting, hvor jeg er representant, arbeidet lenge med. Det er bred tverrpolitisk enighet om at vi må få ned bompengebelastningen på E39 gjennom Agder. Som interpellanten viste til, har et enstemmig fylkesting i dag gitt politisk ledelse i fylkeskommunen fullmakt til å gå i dialog med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet for å løse utfordringene. Jeg er veldig glad for statsrådens signal om at delegasjonen er velkommen hos ham.

Jeg vil takke interpellanten for å løfte problemstillingen opp til det nivået hvor den hører hjemme, nemlig hos samferdselsministeren og i stortingssalen. Jeg håper at vi alle kan være med på å finne gode løsninger nå som vi har gjort oss erfaringer med den nye veien og sett at bompengebelastningen har vært mer avvisende enn det som ble lagt til grunn.

Utbyggingen gjennom Agder – fra Kristiansand i øst til vest for Lyngdal – var planlagt som én sammenhengende strekning. Med dagens regjering og stortingsflertall har bevilgningene til Nye Veier ikke økt i takt med den kraftige kostnadsveksten vi har sett i veiprosjekter, og utbyggingen er derfor blitt forsinket og mer stykkevis og delt. Når snaut 10 km ny vei fra Lyngdal øst til Lyngdal vest står ferdig til sommeren, gir det en ytterligere bedring av trafikksikkerheten, men når det er forutsatt at bompenger skal kreves inn fra dag én, og dette er en parsell med kronglete tilkobling til gammel vei østover til Mandal, er jeg redd at vi vil se at trafikantene også her velger gamleveien.

Det ville være svært ønskelig om statsråden kunne ta initiativ til at bompengeinnkrevingen starter opp når hele parsellen fra Mandal til Lyngdal er ferdig utbygget, slik at trafikantene kan få etablert reisevaner med å kjøre den nye og trygge veien gjennom Lyngdal. Det ville være i tråd med intensjonen i prosjektet, slik det var planlagt fra starten av.

Vi er må erkjenne at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til nedbetaling over bare 15 år for en vei som er bygget for å vare i generasjoner. Det gjør avgiften per passering unødig høy og hindrer bruk.

I siste bompengeproposisjon for denne veistrekningen er det åpning for å utvide innkrevingstiden med 5 år «[d]ersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt». Jeg vil utfordre samferdselsministeren til å gripe denne muligheten og sammen med de impliserte partene finne en hensiktsmessig måte å redusere bompengebelastningen på, slik at flere trafikanter kan ta den nye veien i bruk.

Dette krever politisk lederskap fra samferdselsministeren og klare signaler om at han ønsker å få til reduserte bompengesatser for trafikantene på E39. I så tilfelle kan samferdselsministeren bidra til en løsning kanskje uten å måtte gå veien om en ny bompengeproposisjon. Dersom statsråden mener at en slik løsning er utenfor hans mandat, må han raskt arbeide med en ny proposisjon.

Samferdselsministerens statssekretær Tom Kalsås har pekt på at lengre innkrevingstid gir økt rentebelastning og innebærer en risiko for Agder fylkeskommune, som har garantert for bompengegjelden. På vegne av Agder fylkesting kan jeg si at vi er fullt klar over dette ansvaret og er beredt til å ta det.

Jeg håper at statsråden på sin side er beredt til å ta ansvar for å gi tydelige signaler om en mer fleksibel innkreving av bompenger på E39 gjennom Agder, slik at flest mulig av trafikantene kan ta i bruk den nye, sikre veien.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Eivind Drivenes (Sp) []: E39 Kristiansand–Mandal har vi diskutert mange ganger i denne salen, og dette er nok heller ikke siste gang vi har den oppe.

Først litt historikk: Det var daværende samferdselsminister Solvik-Olsen og Agder-representant Åse Michaelsen, begge fra Fremskrittspartiet, som fikk denne bompengeordningen gjennom i Stortinget. Den gangen var det til stor jubel for Agder, med det bakteppet at E39 har en uforholdsmessig høy bompengebelastning i forhold til andre veistrekninger. Når vi nå som bilister, og spesielt tungtrafikken, har fått kjenne på prisen, har jubelen stilnet. Det er for dyrt å velge trafikksikker vei, og det bekymrer.

Svaret som samferdselsminister Nygård ga i dag, var et mer positivt svar enn han ga til meg i spørretimen for en måneds tid siden, og det er gledelig. Det er mot det bakteppet at det var et samlet Agder som sto bak kravet om en ny, trafikksikker europavei gjennom Agder, noe samferdselspolitikere i denne salen også har støttet i mange år.

Det er da svært bekymringsfullt at det som blir kalt dødsveien, igjen har blitt hovedferdselsåren i Agder. Før hadde vi store utfordringer, spesielt på vinterstid når trailerne satte seg fast på glatta og veien ble stengt. Nå skjer det samme igjen.

E39 fortjener særskilt oppmerksomhet – der staten er en del av løsningen. Det kan ikke være de som velger den trafikksikre veien som skal betale regningen. Forutsetningene har endret seg siden vedtaket om finansiering ble gjort. Jeg forventer nå, og det har fylkeskommunen sagt i dag, at man sammen med Samferdselsdepartementets og transport- og kommunikasjonskomiteens folk finner en snarlig løsning, og svaret kan ikke alltid være å sette opp prisene for å tjene mer penger.

Vi som har vært innenfor handel, vet at om vi priser oss ut av markedet – jo mer vi øker prisene, jo mindre får vi solgt – jo færre biler kjører på veien. Det skjer nå, og med den siste prisstigningen vil nedgangen i bilister øke enda mer.

En løsning som gjør at næringslivet ser seg tjent med å bruke den nye veien, og at foreldre ikke bekymrer seg for sine håpefulle på dødsveien, er det Agder trenger nå. Denne veistrekningen er den største trafikkåren fra Sør-Vestlandet og inn mot Østlandet. Det har gått nok liv tapt på denne strekningen.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først takke interpellanten for å ta opp en viktig problemstilling.

Så er jeg litt undrende til de svarene som blir gitt, og hva som kommer av politiske stikk fra andre partier. Vi behandlet Ryfast-problematikken, der det faktisk var for liten trafikk fordi det var blitt for dyrt. Det følte jeg var en ganske ryddig debatt i Stortinget, hvor det ikke var pekeleken om hvem som la fram hva, men at man heller forsto problemet for innbyggerne, som ikke hadde råd til å bruke den nye veien. Det samme gjelder her, og det er jo det som blir sagt, at forutsetningene der endret seg. Jeg var selv med og behandlet proposisjonen i Stortinget. Når forutsetningene endrer seg så mye at folk ikke har råd til å bruke veien, hjelper det lite å bare oppfordre alle andre til å bruke denne veien. Hvis de ikke har økonomi til det, så har vi rett og slett bommet. Og man bygger jo en ny vei, firefelts vei, nettopp fordi det var tvingende nødvendig også av hensyn til trafikksikkerhet.

Interpellanten peker bl.a. på hva man gjorde i Vestfold, og det er fullt mulig, og det går helt fint. Så vet vi at Finansdepartementet ikke er så glad i det, og der ble avdragstiden økt – mot alle faglige råd – også Arbeiderpartiet den gangen, husker jeg. I Vestfold var det da store bekymringer for å gjøre det, fordi det ville bli så dyrt totalt sett, men man fryktet jo rett og slett avvisning og høyere trafikk på sideveinettet i utgangspunktet. Etter at man fikk ned takstene såpass mye, så velger jo folk den nye veien, det er færre avvisninger. Det betyr at folk har råd til å kjøre på den, og man unngår de alvorlige ulykkene. I mange år, hvert eneste nytt år, har jeg vært på minnemarkering over trafikkskadde og drepte i Vestfold, og hvor samferdselsministre har vært. Jeg synes det er fint å kunne se en nedgang i den statistikken, at man stort sett har nådd null drepte på den veien som var dødsveien før.

Jeg håper samferdselsministeren tar det på alvor og vil bruke denne muligheten til å se på en forlengelse av avdragstiden. Det kan bidra. Det handler ikke om å være for eller imot bompenger; det handler om å finne løsninger istedenfor å peke på hverandre. Det hjelper ingen av dem i Agder og de som er avhengige av veien, om man står her og peker på hvem som gjorde hva. Det som er en realitet, er at man har bygd en ny flott vei, en ny fin vei, men når ingen har råd til å bruke den, så håper jeg Stortinget og regjeringen tar det inn over seg og prøver å finne gode løsninger – på lik linje med det man føler at man gjorde med Ryfast, som vi hadde her for en drøy uke siden, der flere partier sa at ja, la oss gå i dialog og se hva vi kan få til. Det ber jeg innstendig om.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Prosjektet med å byggje ut ny og trafikksikker firefelts veg ikkje berre på den strekninga som vi no snakkar om, frå Kristiansand til Mandal, men òg vidare på E39 mellom Kristiansand og Stavanger, er eit særdeles viktig prosjekt, og det er godt å sjå at ein i viktige prosjekt òg får framdrift. Samtidig er det mykje som gjenstår. Det har vore mange alvorlege ulykker på strekninga. Det er viktige delar av strekninga som ikkje er tilpassa den trafikkmengda og den trafikksamansetjinga som er i dag, som skaper alvorlege situasjonar, som skaper kødanning, noko som gjer at det er veldig viktig at ein har framdrift i dei enkelte prosjekta.

Så til strekninga frå Mandal til Kristiansand, som fleire har påpeikt har vore tema i denne salen fleire gonger. Eg er glad for at statsråden i dag òg markerer tydeleg at ein både vil ha ein ny gjennomgang av bompengebelastninga i prosjektet og finansieringsordning, og at ein er positiv til å gå i dialog med fylkeskommunen. For eigen del har eg sjølv teke initiativ til møte med Agder fylkeskommunane om saka. Eg meiner det er ei sak som fortener særskilt merksemd nettopp ut frå dei effektane som den totale bompengebelastninga inneber, men òg innretninga som er valt.

Eg er einig med representanten Stordalen i at det viktigaste er å sjå framover i forhold til kva slags løysingar vi kan finne i fellesskap, men når enkelte vel å vise til historia, er det ikkje anna enn å peike på at det som vart lagt til grunn då Framstegspartiet sin samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, la fram saka for Stortinget om utbygging frå Kristiansand til Lyngdal, etter dagens kroneverdi var 10 mrd. kr i bompengar. Dei pengane skal krevjast inn på eit eller anna vis av dei som brukar vegen, og det er det som òg er mykje av den diskusjonen ein har stått oppe i i ettertid.

Eg meiner det er viktig å sjå på løysingar her, for det er klart at det ein opplever, er at dei som brukar den nye vegen, betalar stadig meir, og det vert urimeleg i forhold til korleis innretninga er i dag.

Så merkar eg meg nokre kommentarar frå både Høgre og Framstegspartiet. For det første vart det vist til at utvida innkrevjingsperiode kan vere eit alternativ, og det er ikkje eit alternativ som Senterpartiet vil avvise. Vi er opptekne av å prøve å finne løysingar. Viss det vert løfta opp, og det er einigheit om det lokalt, er det av dei tinga som bør vurderast. Men det er heilt riktig, som det òg vert påpeikt frå departementet si side, at ein utvida innkrevjingsperiode vil innebere at ein, alt anna likt, og om ein ikkje gjer noko anna, totalt sett må krevje inn meir bompengar – viss ein utvidar innkrevjingsperioden så det vert ein dyrare finansieringsmåte. Difor meiner eg ein må vere villig til å sjå på andre løysingar i tillegg. Og når ein viser til det vedtaket Stortinget gjorde når det gjaldt Ryfast, bad jo Stortinget regjeringa kome tilbake med ei løysing og tiltak som kunne redusere den totale bompengebelastninga i prosjektet. Viss svaret i denne saka berre er å utvide innkrevjingsperioden, vil ikkje det redusere bompengebelastninga i prosjektet. Men, som sagt, det er viktig å finne og å vere på jakt etter gode felles løysingar.

Eg registrerer òg at dei partia som i si tid innførte modellen med Nye Vegar, no kritiserer måten Nye Vegar prioriterer på. For det er Nye Vegar som prioriterer i kva rekkjefølgje dei meiner at prosjekta skal kome. Eg meiner det er ein rett kritikk og motførestilling som her kjem, nettopp at det vert stykkevis og delt, og at ein ikkje får ut god effekt undervegs. Men det er altså ikkje som følgje av prioriteringar som er gjorde frå regjeringa si side; det er korleis Nye Vegar har valt det innanfor sin portefølje.

Eg synest likevel det er positive framsteg gjennom interpellasjonsdebatten her i dag. Det er eg glad for. Eg håpar at ein gjennom god dialog med ulike partar finn løysingar som kan få bompengebelastninga ned for dei som brukar vegen, og at den nye vegen vert brukt i større grad.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Aller først vil jeg takke representanten Andersen for å ha fremmet denne viktige interpellasjonen.

Vi i Agder og på Sørlandet er heldige som har fått på plass en flott firefelts E39 mellom Kristiansand og Mandal. Det er en vei som kutter reisetiden både for gjennomreisende og for pendlere til Kristiansand fra kommunene rundt. Det er en vei som kan bidra til bedre flyt i trafikken og ikke minst til noe som vi i Kristelig Folkeparti er særlig opptatt av, nemlig økt trafikksikkerhet.

Dessverre hjelper det pent lite å ha få fått på plass en sånn vei når bompengesatsen, som i utgangspunktet var høy, har økt. Veien har vært kostbar, og på grunn av lite trafikk på den nye veien signaliserer Ferde nye økninger. Uforholdsmessig høye bomtakster medfører naturlig nok at flere velger å kjøre den gamle E39 for å spare penger. Ja, det blir rett og slett for råflott, for dyrt, for folk flest å benytte den nye veien.

I fjor valgte derfor halvparten av bilistene å kjøre på den gamle E39 for å slippe bompenger, og det selv om man sparer 20 minutter i reisetid på den 26 kilometer lange nye veien. Gamleveien, som fra før av er en svært ulykkesutsatt strekning, blir nå belastet med mer trafikk og er mer utrygg enn noensinne. Sånn kan vi bare ikke ha det. Målet vårt nå må være å få denne trafikken over på ny, trygg og sikker vei.

Som statsråden helt sikkert har registrert, er dette en situasjon som bekymrer både stortingspolitikere, lokalpolitikere og fylkespolitikere. Vi har fra Agder fylkeskommunes side tidligere bedt Ferde, som er ansvarlig for innkrevingen, om å be Vegdirektoratet om en lengre nedbetalingstid på bompengegjelden, men der har vi fått avslag. Som flere Agder-representanter også har vært inne på: Senest i dag har et samlet fylkesting i Agder gått inn for å gi fylkesordføreren fullmakt til å gå i dialog med samferdselsdepartementet for å løse bompengefloken på E39.

Vi gjør i hvert fall alt vi kan fra vår side for å bidra til en løsning. Derfor ble vi veldig glade da vi for noen uker siden fikk kopi av et brev til Statens vegvesen fra departementet, som lovte å se på dette på nytt, men hva betyr den lovnaden egentlig?

Det haster med å få på plass en løsning, og vi har ikke tid til å vente på at en ny bompengeproposisjon fremmes i Stortinget til høsten. Spørsmålet er egentlig: Hva vil samferdselsministeren gjøre for å løse denne bompengefloken på E39 i et snarlig tidsperspektiv? Jeg er helt enig med representanten Gjelsvik som talte før meg, i at dette er en sak som krever særskilt oppmerksomhet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg vil starte med å takke interpellanten for å løfte denne saken igjen i Stortinget. Den har blitt debattert noen runder her.

Det er et samlet Agder som står bak veibyggingen i Agder. Da jeg satt som ordfører tidligere, hadde vi et anker vi kjempet for: Det var E18, og det var E39 og det var rv. 9. Så ser vi at det har skjedd mye veiutbygging i Agder, men nå møter vi store utfordringer, både E18, den siste parsellen rundt Tvedestrand, og ikke minst den utfordringen vi nå ser med utbyggingen på E39.

Jeg er veldig glad for at det er et tverrpolitisk ønske fra Agder om at vi må finne en løsning. Fylkestinget har vært tydelig, og ikke minst de politiske partiene i hele fylket er tydelige på at vi trenger denne veien.

Så er det noen utfordringer. Det er klart: Da Nye veier ble opprettet, handlet det om at vi skulle bygge helhetlig og ikke stykkevis og delt. Nå skulle det bli en annerledes utbygging, vi skulle få lengre traseer, og vi skulle ikke måtte vente like lenge. Så ser vi at det å bygge vei i Norge er krevende, selv i Agder. Noe av utfordringen handler om at det er blitt kortere traseer, som gjør at en kanskje ikke har den tidsbesparelsen som en skulle ønske, når en først betaler så mye for å kjøre på en ny vei. I tillegg er det mindre belastning på den gamle veien fordi noen bruker den nye veien, som gjør at det blir mindre fristende å kjøre på den nye veien og betale dyrt i bompenger.

Jeg er veldig glad for at statsråden er innstilt på å finne en løsning. Det er nok ikke enkelt å finne de løsningene, men jeg håper at vi må se på dette, og kanskje bruke nye verktøy, for nettopp å klare å få bygd mer vei – og da spesielt E39.

Jeg har lyst til å peke på én ting som jeg oppfordrer Stortinget til å gjøre framover: Når vi langtidsplanleggingen av veiene er gjort, så handler det om at vi, også som stortingsrepresentanter, er flinke til å forholde oss til de planene som vi ser. Vi ser at Nye veier stadig har fått utvidet sin portefølje, noe som gjør at det å prioritere innenfor de prosjektene som de i utgangspunktet fikk, har gjort – til nå – at Nye veier får en stadig større portefølje, og at de kan prioritere annerledes enn kanskje det vi politikere ønsker oss.

Så med en positivt innstilt statsråd, med et storting som ønsker en løsning, og med et fylkesting som ønsker å finne nye løsninger, håper jeg at vi fortsatt skal klare å bygge ut videre vei på E39.

Ingunn Foss (H) []: Jeg har dessverre ikke fått med meg hele debatten, det er veldig mange saker i komiteen, men det jeg har hørt av debatten, gir meg et håp om at noe kan skje.

E39 mellom Kristiansand og Stavanger blir ofte beskrevet som dødsveien på Sørlandet. Strekningen er preget av mange ulykker og mange dødsulykker, og det er tall som er graverende i forhold til perioder som blir målt, med alvorlige ulykker og veldig mange dødsulykker. Strekningen er en av de mest risikofylte i hele regionen.

Det jeg var ordfører i Lyngdal fra 2007 til 2013, var det ingen som trodde at vi ville få en firefelts motorvei gjennom kommunen vår. Tempoet på den tida gjorde at ingen trodde på at det ville skje i vår levetid. Men så kom veien, takket være en borgerlig regjering som startet arbeidet med en framtidsrettet og trafikksikker vei. Veien fra Mandal til Kristiansand har blitt en drøm å kjøre på – god framkommelighet, spesielt om vinteren, og ikke minst er den mye mer trafikksikker enn den gamle veien.

Nå står en ny delstrekning klar til å tas i bruk, men den nye veien er kommet med en kraftig bismak. Det har blitt så dyrt å kjøre på den at folk ikke har råd, og man bruker derfor den gamle trafikkfarlige tofeltsveien. Det gjør at bompengeselskapet ikke får inn nok penger og må øke satsen ytterligere. Dette går ikke lenger. Det må finnes en løsning som gjør at vi unngår ulykker i framtida, og at alle kan ha råd til å kjøre på en ny og trafikksikker vei. Det er positivt å høre at samstemmigheten som har vært i Agder med tanke på å få en trafikksikker vei, eksisterer den dag. Hvis alle vil at noe skal skje, tenker jeg at vi kan ha håp om at denne veien kan bli tatt i bruk av dem som har bruk for den.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Jeg har lyst til å benytte anledningen til å takke for at vi fikk en fin debatt, en positiv debatt og en statsråd som nå kanskje virker å være litt mer på glid enn vi har opplevd tidligere. Det er vi veldig glade for.

Jeg skal selvfølgelig gjenta at 24. november 2022 var en gledens dag. Da ble snoren klippet, og det ble en firefeltsvei, som representanten Foss var inne på, noe vi kanskje ikke trodde vi skulle få se på lang, lang tid. Det er selvfølgelig et paradoks at en ofte føler en kjører alene på denne veien, men jeg håper flere får oppleve drømmen.

Statsråden viser også til et brev fra 22. april som Samferdselsdepartementet sendte til Statens vegvesen. For innbyggere og næringsliv på Sørlandet kan det framstå litt kryptisk, for strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest skal altså evalueres med formål om å gjennomgå finansieringsopplegget, står det i brevet. Innbyggere, næringsliv og politikere i Agder øyner et ørlite håp i dette brevet, så det vil jeg virkelig takke statsråden for, men brevet beskriver altså en strekning som ikke er ferdig. Det gjør jo at en begynner å lure. Frykten i en sånn evaluering kan fort munne ut i at det blir en «piskkonklusjon» med bompengeinnkreving og innsnevringer på den gamle veien på de delstrekningene der ny vei er åpnet. Mellom linjene er det lett å lese at nettopp det brevet kan framstå som en bestilling fra departementet til Statens vegvesen for å se mer på hvordan en kan legge hindringer for å kjøre på gammel vei, framfor å komme fram til gode løsninger og gulrøtter for å kjøre på ny vei. Det kunne være interessant å høre fra statsråden avslutningsvis – han kan vel neppe garantere fra denne talerstolen, men jeg skulle gjerne fått ham til å si noe om at den bestillingen som er gitt til Statens vegvesen, og de partene som er nevnt i brevet, ikke utgjør en løsning som bare viser til tiltak på gammel vei.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I likhet med andre vil jeg takke for debatten.

Det som slår meg, er at det virker som om noen har trukket en del konklusjoner tidlig i prosessen. Her har det kommet en rekke løsningsforslag, og det kan være sånn at noe av det som har vært nevnt i denne debatten, er en del av løsningen. Hvorvidt denne situasjonen vi nå er i, skyldes høye priser – avvisningseffekt som følge av det – og det faktum at prosjektet ikke er ferdigstilt, har vi ikke fullt og helt kontroll på i dag.

Så er det sånn at fylkeskommunen har en rolle i den forstand at den har vært med på å vedta grunnlaget for proposisjonen – ikke bare én gang, men to ganger – så dagens situasjon er lokalpolitisk forankret. Det er selvfølgelig også sånn at fylkeskommunen har en rolle knyttet til den gamle veien. Som representanten var inne på nå, må fylkeskommunen også gjøre sin del av jobben, og det er å gjøre vurderinger med tanke på hva slags trafikk som skal være på eksisterende, gammel vei.

Jeg vil bare gjenta: Hva er gjort? Jo, jeg har gitt i oppdrag å gjennomgå finansieringsopplegget for hele prosjektet på nytt. Det vil danne grunnlag for om det skal lages et revidert opplegg. Men jeg kan ikke hoppe til alle konklusjonene – det er nettopp det jeg har gitt i oppdrag å gjøre vurderinger av – her på talerstolen i dag.

Jeg vil minne om diskusjonen om sammenhengende utbygging/ finansiering av Nye veier. Nye veier fungerer akkurat slik som forutsatt av dette storting. De får en fast finansiering årlig og må gjøre sine prioriteringer av hvilke prosjekter de starter opp. Det er riktig at det har vært en høy byggekostnadsindeks, men det gjelder også Statens vegvesens prosjekter og alle andre prosjekter i statlig, offentlig regi. Nye veier har fått finansiering etter det som har vært lønns- og prisvekst, og det er riktig at prisveksten innenfor anleggssektoren har vært høyere – men det gjelder også mange steder. Det har vært finansiert på denne måten, og jeg tenker vi får være fornøyd med at Nye veier har valgt – i stedet for ikke å bygge – å bryte opp og bygge delprosjekter. Jeg ikke hørt at noen vært motstander av det. Tvert imot opplever jeg at man er tilfreds med at det bygges prosjekter i Agder. Jeg er i hvert fall det.

Når man tar opp disse diskusjonene, med en særlig hilsen Høyre her, har heller ikke Høyre prioritert samferdsel på et sånt nivå, for i flere av statsbudsjettene har de prioritert mindre penger til samferdsel enn det denne regjeringen har gjort. Så tiden er ikke inne for å stå her og være høy og mørk. Her har vi en felles utfordring, og jeg har satt i gang en prosess for å se om vi kan finne en løsning.

Presidenten []: Dermed er sak nr. 14 avsluttet.

Det ringes til votering.

(Votering er under arbeid)

Forrige kapittel