Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og Dokument 8:88 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 6 [15:29:57]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land (Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og Dokument 8:88 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vikarierer som saksordfører i fraværet av min partifelle og kollega Ove Trellevik, som er i et annet oppdrag.

Den saken vi skal behandle nå, har egentlig noen likhetstrekk med Melkøya, selv om jeg håper vi ferdig med akkurat den diskusjonen. Historikken er at Høyre tidligere i denne stortingsperioden fremmet et forslag om at alle nye offshoreprosjekter som ønsker å få konsesjon på kraft fra land, må bidra med erstatningskraft som et vilkår.

Dessverre fikk ikke det flertall den gang, og det er egentlig en tapt mulighet at Senterpartiet og Arbeiderpartiet den gang ikke var med på det. Vi står på den samme linjen, men i dag er det en ny situasjon hvor en del prosjekter allerede har fått reservasjon på kraft og har kommet veldig langt i arbeidet med en konsesjonsprosess.

Vi står fortsatt på forslaget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Og som sagt, vedtaket skulle gjerne ha kommet tidligere, men nå er vi i den situasjonen vi er i. Da er det viktig for de prosjektene som allerede er i prosess, at vi ikke napper dem tilbake fra prosessen de er, at de får en uforutsigbarhet rundt det. Det hadde som sagt vært bedre om dette hadde blitt vedtatt tidligere i stortingsperioden.

Parallellen til Melkøya er at vi, som storting, må sette premisser i slike saker, men når det først er f.eks. gitt reservasjon på kraft – eller som på Melkøya, hvor alle tillatelser er gitt – så gir det uforutsigbarhet for investeringer og næringsliv i Norge dersom Stortinget skal overstyre det i etterkant.

Jeg tar til slutt opp forslag nr. 2.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har teke opp det forslaget han referererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Det er ei glede å få fortsetja med elektrifiseringsdebatten.

Petroleumssektoren har redusert klimagassutsleppa med 24 pst. sidan 2015, og det er mykje takka vera CO2-avgifta, kvoteplikt og elektrifisering med kraft frå land. Dette er det mest effektive tiltaket me har for faktisk å bidra til utsleppskutt fram mot 2030. Prosjekta som no blir gjennomførte, bidreg ikkje berre til at Noreg når klimamåla, men også til at næringa omstiller seg og sikrar vidare investering og aktivitet på norsk sokkel. Dette er moglegheiter som me må ta vare på.

Noreg treng ein ansvarleg og teknologinøytral politikk, som vurderer elektrifiseringstiltak sak for sak, men samtidig må me huska på at me konkurrerer om å investera nettopp i ei uroleg tid, både økonomisk og geopolitisk. Føreseielege rammevilkår er avgjerande for at næringa skal fortsetja å investera i utsleppskutt og ny teknologi her heime.

Forslaga om å stansa pågåande elektrifiseringsprosjekt er særleg urovekkjande. Desse prosjekta er bygde på lovlege vedtak, og selskapa har inngått kontraktar baserte på løyve frå norske myndigheiter. Å stansa desse vil ikkje berre vera eit brot på norsk forvaltingspraksis. Det vil òg påføra staten økonomisk tap og skade. Noregs omdøme som eit stabilt og sikkert land å investera i, vil bli svekt.

Eit godt eksempel er Snøhvit Future-prosjektet, som vil kutta i sine CO2-utslepp, faktisk 90 pst., og samtidig sikra gassleveranse til Europa. Prosjektet er, som me er godt kjende med, blitt grundig gjennomgått.

Kort sagt: Me må gripa moglegheita til å kombinera klimakutt med verdiskaping og energisikkerheit. Å svekkja investeringsviljen ved å krydra med litt usikkerheit, er det siste me treng. Ein ansvarleg politikk og trygg økonomisk styring er nøkkelen til at Noreg held fram med å vera eit attraktivt land å investera i og eit føregangsland i klimaarbeidet, noko som igjen sikrar oss arbeidsplassar i heile vårt langstrakte land.

Marit Arnstad (Sp) []: Mange installasjoner på norsk sokkel har allerede blitt elektrifisert. Det hadde jo ikke vært noe problem i en overskuddssituasjon, men strøm er i stadig større grad blitt et knapphetsgode, og striden mellom ulike formål som trenger strøm, blir stadig mer tilspisset. Derfor bør vi ha en debatt om videre elektrifisering er klokt eller ikke. Vi sier ikke at vi skal stoppe pågående prosjekt, slik enkelte talere finner det bekvemt å si. Vi sier at vi burde ha en gjennomgang av mulighetene for å endre pågående prosjekt, og hvis de mulighetene ikke finnes, skal vi i Senterpartiet akseptere det.

Vi bør også si klart nei til de prosjektene som ikke nå er besluttet elektrifisert fra land, for det er jo ikke elektrifiseringen i seg selv som er målet. Det er nullutslipp som er målet, og det nullutslippet kan nås på ulike måter. Problemet i dag er at myndighetene aldri får anledning til å ta stilling til ulike alternativ for nullutslipp. Vi blir presentert et fait accompli fordi det aldri stilles noe krav om å utrede ulike nullutslippsalternativ.

De største elektrifiseringsprosjektene som er gjenværende, handler om Haltenbanken. Det er Kristin, det er Åsgard, det er Heidrun, og det er Tampen. Til sammen utgjør de nærmere 3 TWh. Det er like stort som prosjektet på Melkøya, og all strømmen skal tas fra Midt-Norge. Hvis en gjør det, kommer det til å bety høyere strømpriser for forbrukere og næringsliv i Midt-Norge. Det kommer til å gjøre det vanskeligere å få tildelt strøm til fastlandsindustrien, og derfor sier Senterpartiet nei til elektrifisering av disse plattformene. Både flytende havvind og gasskraft med CCS ville ha vært bedre løsninger enn ren elektrifisering.

Det er verdt å merke seg at Høyre nå har blitt så statstro at de hopper bukk over både konsesjonsprosess og politiske beslutninger om elektrifisering. De mener at slike saker er avgjort allerede når statsforetaket Statnett har reservert kraft til anleggene. Det vil si at de mener elektrifisering av Snorre A ble avgjort i midten av mars i år, midt i vår behandling av saken i komiteen. Det er vanskelig å forstå logikken i et slikt resonnement. Det er vanskelig å forstå at Høyre skal ha en slik tiltro til et statlig selskap – at de skal avgjøre ting før myndighetene har startet en konsesjonsprosess, slik at en amputerer hele konsesjonsprosessen. Slik kan det selvsagt ikke være.

Senterpartiet mener at denne saken er langt fra avgjort. For å hindre at vi havner i en situasjon ikke ulik den vi står overfor på Melkøya, er det viktig at Stortinget tar grep allerede nå. Senterpartiet har en klar beskjed om at de gjenværende feltene på Haltenbanken og Snorre A ikke bør elektrifiseres fra land, og det er rart å se at Arbeiderpartiet ikke i det hele tatt klarer å ta stilling til en slik sak i dagens debatt.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Marit Arnstad (Sp) []: Ja, det vil jeg.

Presidenten []: Då har representanten Marit Arnstad teke opp dei forslaga Senterpartiet står bak.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi står i en svært alvorlig natur- og klimakrise. Vi er nødt til å kutte utslippene. Vi er nødt til å kutte utslippene fra dem som forurenser mest i Norge, nemlig oljeselskapene, men vi må kutte de utslippene på en smart måte. Vi må kutte de utslippene på en måte som også ivaretar naturen og reindriftens områder. Situasjonen vi kan havne i i Midt-Norge, ligner veldig på situasjonen i Finnmark og på Melkøya. SV har derfor fremmet et forslag hvor vi ber om at oljeselskapene pålegges å elektrifisere Haltenbanken med kraft fra et gasskraftverk som fanger og lagrer CO2. Det er sendt inn en forhåndsmelding om etablering av et sånt kraftverk i Trøndelag. Dette ville sikret at vi fikk kuttet utslippene, og at vi fikk unngått et økt press på trøndersk natur og sørsamiske reindriftsområder.

Jeg ser at enkelte partier ønsker å stille teknologinøytrale krav til oljeselskapene om å stille med erstatningskraft. Det kommer bl.a. fra et parti som i den forrige debatten sa at de ikke ønsker vindkraft i Finnmark, men for Fremskrittspartiet er det tydeligvis helt greit å ha det i Trøndelag, i trøndersk natur og trønderske reindriftsområder. Vi hører også argumenter fra Høyre og Arbeiderpartiet om at saken er avgjort siden Equinor har fått reservert kraften sin, men søknaden fra Equinor er jo ikke engang sendt inn til regjeringen. Den er på langt nær behandlet i regjeringen. Det skjer ikke før neste år, så saken er ikke avgjort. Vi kan nå legge føringer fra Stortingets side om hvordan disse utslippene skal kuttes.

Hvis Arbeiderpartiet og Høyre hadde lyttet til sine partifeller i Trøndelag, hadde de stemt for de forslagene som SV og Senterpartiet fremmer her i dag. Vi hører at ordfører i Nærøysund kommune, Amund Hellesø, leder av Trøndelag Arbeiderparti, er sterkt bekymret for kraftsituasjonen i fylket. Men blir han hørt av Arbeiderpartiet på Stortinget? Nei, det blir han ikke. Arbeiderpartiet har imidlertid en mulighet til å snu og stemme for de forslagene vi har lagt fram. Jeg tar med det opp forslaget SV står bak.

Presidenten []: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp det forslaget han refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet har alltid vært imot elektrifisering av petroleumsnæringen på sokkelen med kraft fra land. Det har vi vært av ulike grunner, men nå når kraftmangelen har blitt så prekær som den er, har vi aldri vært mer imot enn vi er nå. Nå er det selvfølgelig flere som har forstått problemstillingene, men dessverre ikke nok til at vi får flertall.

Dette er helt ødeleggende for annet næringsliv. Det er helt unødvendig. Det gir dyrere strøm, hvis man i det hele tatt får strøm. Det som er litt trist i det hele, er at dette er tiltak som næringen nå føler seg tvunget til å gjennomføre, og det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre det. Samfunnsøkonomisk, derimot, er det totalt forkastelig. Det er veldig synd at vi har en regjering som ikke klarer å se det.

Nå har vi kraftmangel, men vi har også mangel på nett, og vi har lange, tunge prosesser med å få etablert nytt nett.

I Blåfalli-Gismarvik har vi fått en konsesjon, men det skal gå enda mange år før vi klarer å få bygd ut den kraftlinjen. Hvorfor bygger vi Blåfalli-Gismarvik? Jo, på grunn av at vi elektrifiserte Johan Sverdrup-feltet. Johan Sverdrup-feltet var et lite oljefelt som var nedbetalt på 16 måneder. Det kostet over 100 mrd. kr å bygge det ut. Ikke én krone av de milliardene som det koster for å bygge en ny linje med ny kraft inn til samme regionen, blir belastet det prosjektet. Nå må de milliardene som en ny kraftlinje Blåfalli-Gismarvik koster, betales av forbrukerne. Når man da kan ta med i samme historie at overskuddet av kraft som Blåfalli-Gismarvik vil gi regionen, nå skal gå til å elektrifisere Kårstø og Balder-Grane, blir det nesten morsomt.

Da lurer jeg på: Hvorfor er det motstand mot de inngrepene som nye kraftlinjer gir oss? – Vi roter dette til selv. Vi har forslag om erstatning av den kraften. Jeg tror det kunne vært et godt kompromiss – spleiselag som mange prøver å kalle det for når man går inn – men da hadde petroleumsnæringen vært nødt til å være med og utvikle egen strøm. Det hadde gitt oss teknologiutvikling, det hadde gitt oss en petroleumsnæring som hadde vært med på å finansiere det. Det hadde betydd at annet næringsliv hadde fått tilgang til kraft, og forbrukerne hadde fått billigere strøm.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt har vært mot elektrifisering med kraft fra land veldig lenge – i mange, mange år. Vi mener det først og fremst flytter utslippene, det kutter dem ikke. Det er lønnsomt og lukrativt for norsk olje og gass, det skjønner vi også, men det er ikke god politikk for resten av samfunnet.

Og så er det klart at det byr på problemer med knapphet på kraft – naturutfordringer. Det er dette jeg opplever er noe av driveren bak de representantforslagene som er fremmet, og som vi behandler i dag.

En del av sokkelen er allerede elektrifisert, noe har fått tilsagn, men er ikke gjennomført, og noe gjenstår. Derfor vil jeg takke SV og Senterpartiet for at de er føre var, at de prøver å komme noen av disse problemstillingene i forkjøpet og se på alternativer.

Jeg vil igjen minne salen om de ti oljebudene og om to av de budene som jeg snakket om før i dag. Jeg mener de gjelder her også. Bud nummer tre sier at petroleum skal være utgangspunkt også for nye næringer. Når vi diskuterer karbonfangst og -lagring som alternativ, er det en slik ny næring. Men det som i stedet skjer, er at vi holder fast ved gamle løsninger, og at vi egentlig utarmer andre næringer – nye næringer – på land gjennom elektrifisering og kraft fra land.

Videre handler det fjerde budet om miljø og miljøkonsekvenser, at man nå skal ta hensyn til det. Når vi øker presset på kraftutbygging på land med vindkraftutbygging – det er landvind som er aller raskest og billigst, og som for så vidt har veldig store negative konsekvenser for lokalbefolkningen, for reindriften og for naturen – er ikke det en god måte å ivareta bud nummer fire på, men i stedet en veldig dårlig løsning som går ut over alle andre. Som vi har vært inne på før i debatten i dag, går vi da bort fra forurenser-betaler-prinsippet og over til befolkningen-betaler-prinsippet. Det er urettferdig og galt. Jeg mener også det er i strid med det som egentlig var grunnlaget for norsk oljepolitikk, de ti oljebudene, der det samfunnsmessige var styrende og ikke kun de kommersielle interessene til norsk olje og gass. Vi hadde noen rammer som vi skulle følge, men som jeg opplever at vi dessverre har forlatt.

Rødt er med på en del av forslagene, og jeg takker både Senterpartiet og SV for at de tar opp disse problemstillingene i dag. Jeg tar med det opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har teke opp Rødts forslag i saka.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er veldig for å kutte utslipp fra petroleumssektoren med 50 pst. sammenlignet med utslipp i 2005, og gjøre det innen 2030. Dette er et viktig klimatiltak – dette er ikke bare å flytte utslipp, dette er et klimatiltak i seg selv – og vi trenger å redusere utslippene, også i hele verdikjeden innenfor petroleumssektoren, samtidig som man selvfølgelig skal redusere etterspørselen etter både olje og gass. Politikken viser også at det å ha en CO2-avgift og en kvotepris samtidig virker. Det gir insentiver for å redusere utslipp.

Jeg synes det er litt merkelig i denne saken at forslag nr. 1 – som det ikke bare er Senterpartiet som står bak, men også både SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti – går inn for å stoppe kraft fra land. Det er altså et viktig klimatiltak for å få ned utslippene i Norge og for å redusere utslippene internasjonalt. For partier som er så opptatt av å gjennomføre klimatiltak, er dette et forslag jeg synes det er underlig at man stiller seg så generelt bak.

Venstre er – som jeg også sa i saken om Melkøya – enig i at ikke alt kan være kraft fra land. Vi la fram forslag tilbake i 2022, som den gang ikke fikk flertall, der man ba om å utrede lokal CO2-fangst og -lagring for gasskraft offshore sånn at man også har flere tiltak. Flytende havvind er også noe av det som kan være med på å redusere behovet for kraft fra land, og i tillegg kommer det vi diskuterte også i forbindelse med Melkøya, med et tydelig forslag om at det måtte tas med gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det la vi fram i 2023, men det ble heller ikke fulgt opp.

Videre er vi åpne for at det kan være aktuelt med gasskraftverk med karbonfangst og -lagring andre steder i landet, også være i Trøndelag, for å få den ekstra kraftproduksjonen som vi trenger. Venstre er sammen med Høyre også med på et eget forslag som vi har lagt fram i en sak tidligere – dette hadde vi også i fjor – om å stille strengere krav til selskapene om å bidra med erstatningskraft.

Jeg mener at det som er problemet nå, er at vi står stille i kraftpolitikken. Akkurat nå bygges det ingenting av fornybar energi, og det er ingen energieffektivisering som ligger inne. I tillegg går det for sent med EU-direktivene som vi også trenger for å være med og drive fram utviklingen. Vi støtter derfor innstillingen i denne saken.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Norsk petroleumsnæring står for en betydelig andel av våre klimagassutslipp. Likevel må vi erkjenne at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land har alvorlige konsekvenser for Fastlands-Norge, både økonomisk og energimessig.

Dagens praksis innebærer at vi eksporterer store mengder verdifull, ren energi ut til sokkelen, en energi som sårt trengs til grønn omstilling og verdiskaping her hjemme. Hadde vi fortsatt hatt lave kraftpriser og stort overskudd av kraft, ville diskusjonen ha vært en helt annen, men nå vil elektrifisering med landstrøm øke presset på strømprisene og føre oss inn i en situasjon med økende kraftmangel.

Det er ikke bærekraftig at petroleumsnæringen får fortrinnsrett til kraft som er nødvendig for fastlandsindustri og for husholdninger. Når næringen har tilgang til alternative løsninger som flytende havvind og gasskraft med karbonfangst og -lagring, bør ikke fellesskapets ressurser brukes på en måte som forverrer situasjonen på land.

På denne bakgrunn er vi med og fremmer et forslag om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land. Dette mener Kristelig Folkeparti er en rettferdig og ansvarlig tilnærming som ivaretar både klimaet og norsk næringsliv. Vi vil også støtte forslagene nr. 6 og 7, om at regjeringen ikke må gi konsesjon til elektrifisering av Haltenbanken med strøm fra land, men heller stille krav om karbonfangst og -lagring.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen jobber hver eneste dag for å videreutvikle petroleumsvirksomheten vår og legge til rette for at vi skal ha en lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig tidsperspektiv. Jeg har også oppfattet at det er veldig bred tilslutning til det i Stortinget.

Utslippene av CO2 fra produksjonen skal ned. Vi er på rett vei. Utslippene er redusert med om lag 24 pst. siden 2015 og er på vei videre nedover. Alle vet enkeltårsakene til det. Det handler om kraft fra land-løsninger som det er gitt tillatelse til, og det handler om, som representanten Elvestuen sa, en kombinasjon av CO2-avgift og kvotepris, som gjør at disse tiltakene er lønnsomme å gjennomføre for næringen. En får ned utslippene, og en får også opp flere gode prosjekter og marginale prosjekter.

Beslutningen om kraft fra land-prosjektene til eksisterende felt og innretninger er i all hovedsak allerede opp- og avgjort. I den offentlige debatten kan en få inntrykk av at det er det motsatte som faktisk skjer, at vi står ved starten av å elektrifisere aktivitetene på norsk sokkel. Det er ikke tilfellet.

Det er gjennomgående her i denne saken at man ønsker at olje- og gassnæringen skal komme opp med erstatningskraft, i form av enten havvind, karbonfangst og -lagring eller noe i retning av det. Det som er forundringsverdig, er at man ønsker å innføre en ulik behandling av de ulike næringene vi har i Norge, og at det ikke er likebehandlingsprinsippet som skal gjelde, med tanke på f.eks. olje- og gassindustrien.

Rettighetshaverne på feltene Heidrun, Åsgård og Kristin på Haltenbanken utreder omlegging til delvis drift med kraft fra land for å kutte utslippene fra feltene betydelig. Prosjektene har fått reservert kraft i nettet. Det betyr at nettselskapene mener at tilknytningen er forsvarlig. Eventuelle søknader om godkjennelse av prosjektene etter petroleumsloven og energiloven vil bli behandlet etter gjeldende regelverk.

Vi kan ikke avslå en slik behandling eller stille vilkår før en slik behandling. Slike avslag og vilkår må ha en lovlig begrunnelse. Hvis vi antar at vi hadde hatt en slik tillatelse eller en slik adgang, og forutsetter at fakta i en enkeltsak gjør slike vilkår lovlige ved behandlingen av saken, og at det dermed kan stilles et krav om kraftproduksjon med flytende havvind og/eller gasskraftverk med CO2-håndtering, øker kostnadene ved prosjektet dramatisk. Da stanser rettighetshaverne prosjektet. Det blir ikke omlegging til kraft fra land, det blir ikke bygget ny erstatningskraft, og mest sannsynlig kutter en også ned levetiden på den typen prosjekter.

Jeg vil anbefale at vi viderefører dagens politikk og vurderer dette fra sak til sak.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har et spørsmål om beslutningsprosessen, for jeg vil gjerne vite om det er slik at konsesjonsprosessen bare er et spill for galleriet, og at ting allerede er avgjort. Høyre hevder jo det i innstillingen, at her er ting avgjort så fort selskapene har fått reservert kraft fra Statnett. Men det er jo ingen søknad som er sendt inn. Det er ingen konsesjonsbehandling som har startet. Det er ingen vilkår som er stilt. Det er verken gitt tillatelse eller avslag. Deler statsråden oppfatningen til Høyre om at det er reservasjon av kraft som er skjæringspunktet, eller skal vi fortsatt ha en konsesjonsprosess som er mer enn bare et spill for galleriet?

Statsråd Terje Aasland []: Når man får reservert kapasitet i nettet, har nettselskapet vurdert det som ansvarlig med tanke på kraftsystemet, men de har ikke fått noen rettigheter utover det. Elektrifiseringsordningen må godkjennes både etter petroleumsloven og energiloven, og det vedtaket skal myndighetene fastsette særskilt.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg synes det er betryggende å høre at argumentasjonen til Høyre i innstillingen er bygd på feil grunnlag og blir en slags filibusterargumentasjon. Det er betryggende å høre. Jeg skjønner jo at Høyre bruker det bare for å skyve det foran seg, slik at de skal slippe å ta stilling til prosjektet for øvrig, men samtidig blir jeg litt i stuss. Hva mener egentlig Arbeiderpartiet om elektrifiseringen av Heidrun, Åsgard, Kristin og Tampen? Alt skal tas fra Midt-Norge. Midt-Norge har hatt strømkriseproblemer tidligere, da Ormen Lange ble bygd ut. Det ble veldig krevende for Midt-Norge, og en rekke av Arbeiderpartiets politikere i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er veldig kritisk til å skulle gjennomføre denne utbyggingen. Vi aksepterte at Draugen og Njord ble bygd ut, fordi det hadde kommet så langt at det var umulig å snu, men her har man altså en mulighet til å si ja eller nei. Hvordan vil statsråden følge opp sine partikollegaer lokalt som er veldig kritisk til denne elektrifiseringen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil i hvert fall ikke gjøre det ved å forskuttere en løsning og et avslag på en eventuell søknad i Stortinget basert på spørsmål fra representanten Arnstad. Det kan representanten være helt trygg på. Jeg har akkurat svart på hvordan disse prosessene er. Det er sånn at en må søke, vi må vurdere disse sakene både etter petroleumsloven og energiloven, og vi kommer da til å vurdere dette og selvfølgelig gi et svar på det enkelte.

Jeg har lyst til å understreke at noe av det som Arbeiderpartiet er opptatt av, er å kunne videreutvikle sokkelen over lengre tid og legge forutsigbarhet og stabilitet til grunn for det. Det å sørge for at man klarer å kutte utslipp, fjerne CO2-kostnader og kvotekostnader er også med på å bringe inn mer marginale prosjekter. Vi har sett gode eksempler på det. Det er viktig, og det er viktig også for å klare å utnytte det ressurspotensialet som er på norsk sokkel, på en god måte og sånn sett underbygge Norges viktigste næring.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg skjønner at statsråden ikke vil svare ja eller nei over bordet i en replikkveksling med en Senterparti-representant, og det er for så vidt greit nok. Vi skal nok få utfordret Arbeiderpartiet nok i valgkampen på akkurat dette spørsmålet, så det er helt greit.

Det er flere av oss som er opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen. Jeg synes man skal være forsiktig med å lage et skille her i salen, med at de som er kritiske til elektrifisering av nye prosjekt, er imot olje- og gassvirksomhet. Slik er det faktisk ikke. Vi er veldig opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen, og vi vil gjøre det gjennom TFO-runder, gjennom nummererte runder, gjennom å knytte marginale felt til litt større felt og så videre.

Jeg synes det er litt unfair av statsråden på en måte å trekke opp det som en skillelinje. Jeg håper han ikke mente det, for det er mange av oss som er opptatt av de problemstillingene. Likevel, når man ennå ikke har fått søknad om elektrifisering av prosjekt fra selskapet, må det faktisk også være mulig å ha en åpen og reell debatt om man er tjent med elektrifisering av de feltene eller ikke.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for at Senterpartiet er for å utvikle aktiviteten på norsk sokkel. Det har vi stått samlet om over lang tid, men det er klart at når vi kommer til disse prosjektene uten at vi vet det konkrete innholdet og grunnlaget knyttet til det, er det ingen tvil om at det med kraft fra land har vært en veldig god løsning, som har lagt til rette for langsiktig utvikling av veldig mange av de ressursene som er på norsk sokkel. Det har blitt gode og viktige prosjekter i så måte.

Hvis man gjennomfører det Senterpartiet foreslår i dette dokumentet, om å stille krav om erstatningskraft eller stoppe videre elektrifisering med kraft fra land, vil det kunne føre til at prosjekter får kortere levetid, og at de mer marginale prosjektene ikke utvikles.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi er alle opptatt av nullutslipp, og det er meget viktig, men det er også viktig å erkjenne at nullutslipp kan oppnås på ulike måter. Elektrifisering fra land er ikke den eneste måten å oppnå nullutslipp på. Det finnes i dag tilgjengelig teknologi og i stadig større grad også rimeligere teknologi knyttet til f.eks. CCS, som kunne vært anvendbar, men mangelen på mulighet til i det hele tatt å se de alternativene er et av problemene med elektrifiseringsprosjektene. Når man som politisk myndighet skal ta stilling til dette, får man aldri sett alternativene, fordi de som skal elektrifisere, aldri blir pålagt å utrede ulike alternativ.

Er det aktuelt i dette tilfellet, når det fortsatt er helt åpent om det blir elektrifisering eller ikke, å pålegge utbyggerne også å utrede alternativ, f.eks. gjennom mobile enheter knyttet til CCS og så videre?

Statsråd Terje Aasland []: Det er pålegg til selskapene om at de også må utrede alternativer her. Problemet er hva som er lønnsomt.

Jeg er i likhet med representanten Arnstad opptatt av at vi skal ta vare på kraftsituasjonen på land. I Midt-Norge er det stor etterspørsel etter mer fornybar energi. Olje- og gassindustrien er bare en liten andel av det som er den store økningen i Midt-Norge. Det å legge til rette for at vi får bygd ut mer kraft – det kan være havvind, det kan være gasskraftverk med CO2-fangst, landvind, vannkraft eller kanskje en kombinasjon av flere ulike teknologier – vil være viktig for å videreutvikle de mulighetene som er i Midt-Norge. Jeg tror både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at vi kan gjøre det på en god måte, samtidig som vi utvikler olje- og gassindustrien vår på en trygg og forutsigbar måte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er også glad for at statsråden presiserer at avgjørelsen om hvordan Haltenbanken skal elektrifiseres, ikke er tatt ennå. Spørsmålet mitt er da: Hva vil statsråden gjøre for å følge de råd han har fått fra sine partikollegaer i Arbeiderpartiet i Trøndelag, og hvordan vil statsråden legge til rette for at Haltenbanken kan elektrifiseres ved hjelp av et gasskraftverk som fanger CO2-utslippet og lagrer det?

Statsråd Terje Aasland []: For å svare veldig kort på det: Jeg vil følge det regelverket som gjelder for den type søknader. Det er å behandle dem etter både petroleumsloven og energiloven, som vi er pålagt å gjøre. Da skal vi gjøre en nøytral vurdering av det. Det mener jeg gir forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet knyttet til det.

Jeg er opptatt av at vi ikke skal kunne komme i en situasjon hvor kraftsituasjonen i Midt-Norge blir satt i spill. Det må bygges ut mer kraft hvis en skal løse Midt-Norges mange muligheter for ny industrietablering. Det handler om noe langt mer i produksjonsomfang enn det som handler om å elektrifisere de prosjektene som er omtalt i denne saken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Ser ikke da også statsråden de store utfordringene man står overfor, når statsråden i fjor høst ga Equinor grønt lys til å fortsette planene om elektrifisering av Haltenbanken med tradisjonell landstrøm? Ser han ikke at det legger et stort press på enten denne statsråden eller en eventuell kommende statsråd om å si ja til Equinor når de kommer med sin søknad i 2026, som de har annonsert?

Statsråd Terje Aasland []: Det er tatt klart forbehold i de samtykkene som er gitt tidligere. Selskapene er fullstendig klar over at det må komme en godkjennelse, i henhold til både petroleumsloven og energiloven, med hensyn til eventuelt å realisere det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er på tide å trekke i nødbremsen og stoppe elektrifiseringen av norsk sokkel med kraft fra land. Rimelige og forutsigbare strømpriser har vært et viktig fortrinn for folk og næringsliv i Norge i generasjoner. Det har vært avgjørende for familier og forbrukere, og det har lagt grunnlaget for industri, vekst og utvikling over hele landet. Når Senterpartiet i dag fremmer og stemmer for forslag om å stoppe ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, og sier nei til elektrifisering av Haltenbanken fra nord i Trøndelag, handler det om nettopp det.

Trøndelag kan gå mot et betydelig kraftunderskudd i regionen i 2030. Allerede i dag hører vi om eksempler på at industri og bedrifter i regionen vår ikke får gjort investeringer eller omstilt seg fordi det holdes av kraft på nettet til elektrifisering av sokkelen. Samtidig er det forventet at kraftprisene i Trøndelag kommer til å øke på grunn av nettopp det. De to planlagte elektrifiseringene av Haltenbanken og Tampen, som begge skal gå ut av prissonen i Midt-Norge, har nå til sammen reservert kraft tilsvarende 3 TWh. All planlagt elektrifisering av norsk sokkel krever strøm tilsvarende 550 000 boliger. Det er mye kraft. På tross av det stemmer både Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet imot våre forslag i dag. Jeg registrerer at argumentet til Høyre og Venstre er at vi nå ikke kan si nei fordi Statnett har holdt av kapasitet i nettet. Det er en veldig spesiell måte å drive kraftpolitikk på. Det kan ikke være sånn at skjæringspunktet for om en kan ta stilling til et elektrifiseringsprosjekt politisk, er fra det tidspunktet Statnett har reservert kraft i nettet, og at man dermed hopper bukk over all ordinær konsesjonsbehandling.

Det er et politisk spørsmål hva vi velger å bruke kraften vår på i en situasjon hvor vi går en kraftmangel i møte. Dessverre har Høyre og Venstre her allerede valgt. Man har prioritert ned folk og øvrig næringsliv på land. Jeg synes det er synd, men da må også disse partiene ta ansvar for det den dagen strømprisene i Trøndelag øker igjen. Vi i Senterpartiet ville heller ha gått motsatt vei. Vi mener det er nødvendig å nå ta grep for å sikre nasjonal kontroll over kraften og lave, stabile strømpriser. Et av de grepene vi burde ha tatt, er å trekke i nødbremsen og stoppe ytterligere elektrifisering av norsk sokkel.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal forsøke å ikke forlenge debatten, men jeg må bare få si til disse helt urimelige påstandene fra Senterpartiet at vi nettopp foreslo at nye prosjekter ikke skulle elektrifiseres uten at de måtte stille med erstatningskraft. Det stemte Senterpartiet imot. Senere la Senterpartiet inn nøyaktig den formuleringen i sitt partiprogram. Det er jo veldig prisverdig at man kommer til forstand etter hvert, men å drive den kampen nå, blir noe helt annet når det er prosjekter som har kommet veldig langt i gang. Det er til og med blitt gitt ut kontrakter. Dette hadde man muligheten til, så Senterpartiet må gå i seg selv og kanskje tenke at neste gang man er i regjering, må man stå for det man faktisk står for.

Marit Arnstad (Sp) []: Dette er helt urimelig kritikk fra Thorheim og Høyre. Senterpartiet kan jo ikke stå for noe som ikke er besluttet. Det er jo ikke avgjort. Vi diskuterer nå tre prosjekt i Midt-Norge. Kristin, Åsgard og Heidrun pluss Tampen og de sakene er ikke avgjort. Statsråden har nettopp i replikkordskiftet bekreftet at denne saken ikke er avgjort ved at det er reservert kraft fra et statsforetak. Det skal gjennom en konsesjonsprosess, og det er den konsesjonsprosessen som avgjør sakene. Det betyr at alt Høyre har basert sin argumentasjon på i denne innstillingen, er feil – det er rett og slett feil. De har oppkonstruert en slags virkelighet om en beslutningsprosess som ikke finnes. Det synes jeg er veldig merkverdig.

All ære til Høyre for at de tidligere har fremmet noen forslag om nye elektrifiseringer, men de må faktisk se realiteten i det vi diskuterer her i dag. Det gjør de åpenbart ikke, for her later de til å tro at ting er bestemt før en konsesjonsprosess overhodet har startet. Det er klar melding tilbake til Høyre-folk i Trøndelag. Høyre løfter ikke en finger når det gjelder å hindre økte strømpriser i Trøndelag. Høyre aksepterer at fastlandsindustrien i Trøndelag uten videre skal få høyere priser på energien sin, og at de skal få mindre tildeling av kraft, for Høyre tror at det er reservasjon av kraft hos et statsforetak som avgjør et helt spørsmål om elektrifisering på sokkelen av disse feltene. Men det er det jo ikke. Det finnes en konsesjonsprosess, og den er ikke amputert – og den bør være reell.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal begynne med å si meg helt enig med siste taler. Høyre kunne i dag ha vært med på å sikre flertall for et forslag som ville ha fått på plass gasskraft med CO2-fangst og -lagring. De andre partiene som i forrige sak var bekymret for kraftsituasjonen i Finnmark, kunne ha stemt for det forslaget som SV og Senterpartiet har lagt fram, som går ut på at oljeselskapene selv må finansiere ny erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter fra utslippsfri kraftproduksjon til havs eller med gasskraft med karbonfangst og -lagring. Dette forslaget kunne ha fått flertall hvis Høyre, Rødt og andre som er bekymret for situasjonen i Finnmark, hadde stemt for det. Men vi ser at man ikke deler bekymringen for hva som skjer i Trøndelag med tanke på storstilt utbygging av vindkraft, hva som skjer med kraftprisen og kraftbalansen i Trøndelag, og det er synd. Det burde ha vært et visst samsvar mellom hva partiene sa i forrige sak, og hvordan de stemmer i denne saken.

Sofie Marhaug (R) []: Det er jo et samsvar her. Det kom nå et merkelig stikk til Rødt fra SV, men vi fremmer jo flere forslag sammen med SV i denne saken. Det er riktig at et av forslagene fra SV innebærer havvind, som Rødt er imot – det vet SV veldig godt – men vi fremmer også forslag sammen som handler om karbonfangst og -lagring.

Boka som handler om Norges Kommunistiske Parti, heter Det er ingen sak å få partiet lite. Det er en oppskrift på sekterisme, der man deler opp mer enn man trenger, og jeg vil advare SV mot det. Vi er enig i veldig mye når det gjelder Trøndelag, at vi må stoppe elektrifiseringen med kraft fra land. Her er vi enig med SV og Senterpartiet, og vi fremmer også forslag sammen med SV i denne saken, om å pålegge produsentene å finne løsninger med karbonfangst og -lagring. Så jeg tenker at dette var et unødvendig stikk, det er selvfølgelig helt greit – det er jo noe vi er uenige om også – men man kan jo velge hvilke kamper man vil ta. Men jeg er veldig glad for at vi står sammen mot elektrifiseringen av Melkøya. Det gjør vi når vi skal stemme i dag. Det gjenstår å se om det er mange nok som klarer å stå sammen om det, men det står ikke på SV, og det står ikke på Rødt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel