Presidenten [10:06:05 ]: Etter ønske
frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Himanshu Gulati (FrP) [10:06:38 ] : (ordfører for saken): Dette
er et representantforslag fra SV som omhandler at penger til barna
skal gå til barna. Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet
i behandlingen av denne saken.
Komiteen er enig i at det er et mål at alle
barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager, at tjenester som
er finansiert av skattebetalerne, skal gi viktige velferdsgoder,
og at en godt fungerende barnehagesektor er viktig i et moderne
velferdssamfunn. Vi vil også framheve viktigheten av at alle barn
får en god start i livet, og at et mangfold av barnehager med god
bemanning er viktig for barns trivsel og utvikling. Det er alt det
vi er enige om, men så er det også ulike politiske syn i saken.
Som representant for Fremskrittspartiet vil
jeg framheve at full barnehagedekning i Norge var noe som ikke kom
av seg selv, men det kom som følge av politisk vilje og et barnehageforlik
hvor private aktører ble invitert inn, og som gjorde at vi i løpet
av få år fikk bygd ut flere tusen barnehageplasser. Det er fortsatt
noe mange land rundt oss og i Europa ikke har klart å få til på
samme måte som oss, hvor det er lange barnehagekøer.
I Norge er ca. halvparten av barnehageplassene
private, og halvparten er kommunale. Begge deler er veldig gode
barnehageplasser, men vi ser at det er høyere tilfredshet med de
private plassene, samtidig som vi vet at de oppnår en del andre
ting som de kommunale sliter med, bl.a. lavere sykefravær. Vi ser
også at det offentlige vel betaler omtrent 88 kr per hundrelapp
for de private plassene. For mindre utgifter for skattebetalerne
får man bedre kvalitet og et godt tilbud for barna. Dette er noe
av det vi mener angripes i dette forslaget. Det stemmer at man har
hatt en økning i eiendomsverdiene i barnehagesektoren, som i resten
av samfunnet, men vi mener det må være lov for private aktører å
tjene penger, og at å nekte utvalgte bransjer å tjene penger på
å selge sin private eiendom vil være et radikalt inngrep i eiendomsretten
og rettssikkerheten og vil kunne bidra til stor uro.
I representantforslaget skrives det også: «For
hver krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna
og de ansatte.» Dette mener jeg er feil, og nettopp det at de private
barnehagene driver for langt mindre enn de kommunale, men med bedre
tilfredshet, viser viktigheten som de private representerer, og
at de bidrar til bedre tjenester over det hele. Vi ønsker derfor
å ha private aktører framover.
Helt til slutt vil jeg si at vi mener regjeringens
angrep på private barnehager, gjennom kutt i pensjonstilskudd og
andre innstramminger, har vært veldig uheldig for norsk barnehagesektor
og gitt stor uro og dårligere rammevilkår.
Elise Waagen (A) [10:09:56 ] : Hver dag går ca. 270 000 barn
inn porten til barnehagen sin. Barnehagene skal være stedet for
å oppleve tilhørighet, lek og mestring og få en god start på livet.
Vi har veldig mange gode barnehager. Barnehagen er hjørnesteinen
også for å få en god start. Vi vet mer og mer om at gode barnehager
kan være med og gjøre en forskjell for de barna som trenger fellesskapet
aller mest.
Representantforslaget tar opp viktige poenger
om at de tilskuddene som vi bruker på barnehager, skal komme ungene
til gode, men selv om det kan ha gode intensjoner, mener Arbeiderpartiet
at flere av forslagene ikke treffer planken. Forslaget om en fast
grense for hva private barnehager kan bruke på eiendom, kan bl.a. opptre
som et prisgulv, og ha utilsiktede konsekvenser. Når det gjelder
det å kartlegge utviklingen av leieprisene, får vi den informasjonen
i dag gjennom Telemarksforskning. Og selv om kommunal forkjøpsrett
kan høres bra ut, har vi utredet det, og det har også vært på høring, og
vi vet at det har flere svakheter.
For Arbeiderpartiet er det viktig med mangfold
i barnehagesektoren. Vi skal ha både kommunale og private barnehager,
og de skal fungere i et fellesskap. Nettopp derfor er det viktig
for Arbeiderpartiet at vi nå får på plass et nytt tilskuddssystem
for private barnehager, som gjør at vi kan feie unna usikkerhet
og ha et mangfold i sektoren også i årene som kommer.
Jeg ser fram til at regjeringen skal legge
fram en barnehageproposisjon som et utgangspunkt for den avtalen
som ble inngått her i Stortinget i fjor høst. Noe av det som også
lå i avtalen, var nettopp å stille krav til bruk av tilskudd, fordi
de pengene som vi bruker på barnehage, skal komme ungene til gode.
Jeg synes det her er på sin plass å bemerke
at Fremskrittspartiet, som mener at regjeringen har kuttet i barnehager,
valgte å forlate forhandlingene. Noe av det viktigste utgangspunktet
for forhandlingene var jo å sørge for at barnehagene skal ha mulighet
til å få dekket de faktiske utgiftene man har til pensjon, altså
sørge for at man har like gode pensjonsrettigheter i private barnehager
som i offentlige barnehager. Derfor skulle jeg ønske at Fremskrittspartiet
når proposisjonen etter hvert legges fram, revurderer dette. De
har fortsatt muligheten til å stille seg bak viktige krav som har
kommet fra private barnehager.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:13:15 ] : Barnehagen er en god og
viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og
integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge
og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske
og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.
En forutsetning for høy kvalitet og likeverdige
tilbud i alle barnehager er likebehandling og forutsigbare rammevilkår
for kommunale og private barnehager.
Norge har verdens beste barnehager. Det er
høy kvalitet i tilbudet til barna, lav pris og høy brukertilfredshet.
For Høyre er det svært viktig å videreføre det overordnede prinsippet
om likebehandling fra barnehageforliket i 2003.
Påstanden i representantforslaget, «[f]or hver
krone som tas ut i profitt, går det én krone mindre til barna og de
ansatte», er grunnleggende feil. Muligheten til å tjene penger er
grunnlaget for hele det økonomiske systemet. Fjernes muligheten
til å ha et overskudd, noe som er helt nødvendig for sunn og forutsigbar
drift av private selskaper, også barnehager, fjerner man samtidig
alle private aktører. Det vil ha store, negative konsekvenser for både
velstand og verdiskaping.
Konkurranse og bruk av private aktører har
vist seg å fungere svært godt på barnehageområdet. At man i Norge
har oppnådd full barnehagedekning, hadde ikke vært mulig uten private
barnehager. De private barnehagene scorer systematisk høyt i brukertilfredshet
og er i tillegg billigere for det offentlige enn kommunale barnehager.
Dette representantforslaget vil bety en ødelegging av
den vellykkede barnehagesektoren, og Høyre går imot alle forslagene
som fremmes.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:15:33 ] : Senterpartiet jobber
for at det skal være nærhet til barnehagetilbud av høy kvalitet,
med god bemanning og lave priser i hele landet. Vi ønsker et mangfold
av barnehager, både private og offentlige. Private barnehager har
vært viktige for å få full barnehagedekning, og et mangfoldig tilbud
styrker barnas og foreldrenes valgmuligheter og tilpasningsmuligheter.
Vi er enige med forslagstillerne i intensjonen
om at penger til barna skal gå til barna. Slik har det dessverre ikke
alltid vært. De siste årene har mange eiere solgt barnehagebyggene,
men beholdt driften av barnehagene selv. Da får eierne realisert
de økonomiske verdiene som er bygd opp gjennom barnehagedriften,
og de gode offentlige støtteordningene eierne mottok for å bygge
barnehagene. Barnehagene leier i stedet byggene av den nye eieren.
Når barnehageeierne går fra å eie til å leie, ser vi at kostnadene
til bygg øker betydelig. Konsernene bruker mer av tilskuddet fra
kommunen og foreldrebetalingen til å dekke kostnader til bygg, og
mindre til å dekke personalkostnader. For foreldrene og barna i
disse barnehagene innebærer det at en større andel av barnehagens
inntekter ikke nødvendigvis går til barna, men til eiere av næringsbygg.
Alle barnehager må gis gode og forutsigbare
rammevilkår, og finansieringssystemet må sikre at offentlige midler
brukes for å sikre et godt barnehagetilbud til barnets beste. Vi
trenger et rettferdig og forutsigbart finansieringssystem som ikke
kan misbrukes, men legger til rette for at offentlige tilskudd og
foreldrebetaling går til drift av barnehager, og som gir insentiver
til kvalitetsutvikling i barnehagen.
Som tidligere talere har redegjort for, har
Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus inngått avtale om styring og finansiering
av barnehager. Enigheten innebærer at barnehagen bare skal dekke
kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og det
skal stilles krav til kostnadens omfang. Dette skal bl.a. bidra til
å forhindre at barnehager pådrar seg urimelig høye husleiekostnader.
I avtalen peker vi også på flere viktige grep for å sikre en god
barnehagedekning med et bredt mangfold av barnehagetilbud, og at
helheten i ny regulering for barnehager er viktig for ro både i
private og i kommunale barnehager. Disse endringene i barnehageloven
skal behandles i Stortinget nå i vår.
Selv om jeg er enig med SV i at det er nødvendig
med endringer i finansieringen av barnehager, synes jeg det er litt
rart at SV velger å markere eget standpunkt gjennom et representantforslag
som ikke får flertall i Stortinget, istedenfor å bidra til reell
endring gjennom forhandlingene om dette. Hvis det viktigste er at
pengene til barnehagene skal gå til barna, er det underlig at SV valgte
å bryte ut av barnehageforhandlingene, istedenfor å benytte muligheten
til å påvirke det framtidige finansieringssystemet i den retning
de ønsker.
Grete Wold (SV) [10:18:29 ] : Jeg vet ikke helt hvordan det
går med disse forhandlingene om en ny barnehagelov. SV gikk jo,
som forrige taler poengterte, ut av de forhandlingene fordi vi mente
at man faktisk ikke tok tak i de reelle problemene som vi opplever
i barnehagemarkedet. Men jeg håper jo at det kommet noe godt ut
av forhandlingene, og da skal vi selvfølgelig støtte det.
For det er slik at vi har begrenset med penger,
i hvert fall som det er vilje til å bruke på barnehage. Vi har begrenset
med fagfolk og kompetanse, og etter hvert har vi også begrenset
med unger. Det betyr at vi er nødt til å ta noen politiske valg,
og vi må foreta noen prioriteringer – det er som kjent det politikk
handler om.
Det er derfor vi i SV er opptatt av at de pengene
vi faktisk bevilger til barnehage, skal gå til drift av barnehage.
Pengene skal gå til barna, de skal gå til kvalitet, de skal gå til
gode lønns og pensjonsvilkår for dem som gjør en fantastisk jobb
rundt i alle våre flotte barnehager. Det skjer ikke alle steder
i dag, handlingsrommet for å bruke offentlige tilskudd til å berike
seg selv er for stort.
Når vi ser mangfoldet forsvinne, når vi ser
noen få store kommersielle, ofte utenlandsbaserte barnehagekonsern
kjøpe opp mindre, private barnehager, blir vi i SV bekymret. Det
gir ikke valgfrihet, det gir ikke kvalitet, og det rammer barna
og det barnehagetilbudet som vi har hatt rundt i hele landet. De
samme konsernene driver med kjøp og salg av eiendom, og man lager
en forretningsmodell – som noen har vært innom her – hvor man selger
barnehagen, skrur opp husleia og går ut med formidable overskudd
på driftens bekostning.
Bemanningen i barnehagene er mange steder altfor dårlig.
Vi har et foreldreopprør, vi har et barnehageopprør, og selv om
SV fikk forhandlet inn millioner til økt bemanning, er det dessverre
ikke nok. Noen steder settes også disse pengene i fond istedenfor
å bli brukt til nettopp å styrke bemanningen. Det er rett og slett
bare trist. Det blir helt absurd at man da ikke tar grep og sørger
for at de pengene vi gir til barnehagen, nettopp går til det og
ikke til konserndrift for å styrke noen styrtrike eiere.
Til alle som argumenterer for at vi må ha private
alternativer: Jeg er helt, helt enig. Vi skal ha seriøse barnehagedrivere,
og da må vi hjelpe dem ved å stramme inn på de kommersielle, som
åpenbart er inne i dette «just for the money». Våre folkevalgte
i kommunene må ha verktøy og virkemidler for å legge til rette for
en bærekraftig barnehagestruktur, kunne kjøpe opp de private der
det er fornuftig, og legge til rette for best mulig lokale løsninger.
Jeg hadde derfor håpet at noen kunne støtte litt av vårt forslag
i dag, men vi får sette vår lit til at disse forhandlingene fører
fram til noe fornuftig for dette markedet.
Jeg tar opp SVs forslag.
Presidenten [10:21:22 ]: Representanten
Grete Wold har då teke opp dei forslaga ho viste til.
Abid Raja (V) [10:21:31 ] : Jeg og Venstre har som utgangspunkt
at dette forslaget kommer fra et godt sted, og at forslagstillerne
i SV mener det er viktig at penger til barnehage går til barnehage.
Men i sin iver etter å jage egne ideologiske
kjepphester står SV i spissen for å rasere barnehagetilbudet til norske
barn i barnehager landet rundt. Problemet med finansieringen av
private barnehager er at den strupes. Problemet denne regjeringen
med SV har skapt de siste årene, har ført til nedleggelser av private
barnehager og at de går med underskudd. Problemet er ikke at penger ikke
går til barna; problemet er at denne ideologfesten har gjort at
det ikke er penger å drive barnehage for. Fire at ti barnehager
gikk med underskudd i 2023. Det er problemet vi må løse.
Det er på tide at debatten om barnehage begynner
å handle om kvalitet og innhold. Jeg skulle ønske SV sto på barrikadene
for å få flere barnehagelærere, og at man ikke bare prioriterte
pris, men også bemanning i barnehagene. SV burde ha brukt denne
talerstolen og sin forhandlingsmakt på kvalitet i barnehagen framfor
å skyve foran seg enkle løsninger – som at bare vi bytter skiltet på
døren, blir alt så mye bedre for norske barnehagebarn. Da kunne
denne stortingsperioden sannsynligvis blitt mye bedre for norske
barnehagebarn.
Slik representanten Grete Wold sa, gikk SV
fra forhandlingsbordet. De har ikke vært villige til å være med og
finne en bred, forutsigbar løsning som gir barnehagene, de ansatte,
foreldrene og barna i private barnehager det de trenger. Venstre
støtter ingen av disse forslagene, for vi mener de vil være ødeleggende
for norsk barnehagesektor.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:23:41 ] : Jeg er helt enig
med komiteen i at pengene vi bruker i barnehagene, skal komme ungene
til gode. Jeg vil takke representantene for å løfte debatten om
kanskje det viktigste velferdstilbudet for barn og familier.
Høsten 2023 sendte Kunnskapsdepartementet forslag
til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren på
høring. Noen av forslagene fikk støtte, noen ble nesten ikke kommentert,
mens enkelte møtte sterk motstand og skapte debatt. I etterkant
av høringen ble det initiert en prosess i Stortinget som førte til
at seks av partiene på Stortinget høsten 2024 inngikk en avtale om
rammene for et nytt regelverk om styring og finansiering av barnehagene.
På bakgrunn av innspillene til høringen høsten 2023
og de rammene som følger av partienes avtale, sendte departementet
nye forslag til regler på høring høsten 2024. Høringsfristen var
i januar 2025. Jeg kommer i tråd med avtalen mellom partiene til
å legge fram et lovforslag på Stortinget i løpet av våren.
Det er viktig for meg å sikre et mangfold i
barnehagetilbudet og at barnehagene har rammevilkår for å gi ungene
våre et tilbud av høy kvalitet. I forliksavtalen inngått i Stortinget
er det omtalt krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling, herunder
at kostnadene ved anskaffelse eller tjenester skal ha et rimelig
omfang. Det er også foreslått at dagens lovkrav til transaksjoner
med nærstående også skal gjelde mellom parter og interessefellesskap.
Hensikten med de nye reglene er at dette kan bidra til at barnehager
ikke pådrar seg urimelig høye husleiekostnader ved eiendomssalg.
Regjeringen har hatt på høring forslag om å
gi kommunene mulighet til å endre antallet barnehageplasser barnehagene
er godkjent for, når det er nødvendig for å hindre overkapasitet
i kommunen. Forslaget møtte imidlertid motstand i høringen. I forliksavtalen
mellom partiene er det enighet om at dette forslaget ikke følges opp
i den kommende proposisjonen til Stortinget. Det skal likevel omtales
i lovproposisjonen at kommunene i samarbeid med de private barnehagene
skal dimensjonere kapasiteten i det samlede barnehagetilbudet.
Regjeringen har tidligere vurdert om det bør
innføres kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom. Dette
er en komplisert regulering som det er usikkert om kommunene vil
ha kompetanse og ressurser til å benytte seg av, og det er også
usikkert hvilken effekt en slik forkjøpsrett vil ha på markedet.
Regjeringens mål er at regelverket i større
grad enn i dag skal sikre at penger bevilget til barnehager kommer ungene
til gode, og at de vil bidra til å skape bedre kvalitet i barnehagene
våre. Jeg har god dialog med partene og vil følge opp forliksavtalen
med sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget i løpet
av våren.
Presidenten [10:26:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Himanshu Gulati (FrP) [10:26:47 ] : Etter tre år med kutt i
pensjonstilskudd og innstramminger overfor private barnehager har
det nå vært samtaler og blitt barnehageenighet. Fremskrittspartiet
trakk seg som kjent fra det i høst fordi vi mente at det som var
lagt fram, ikke garanterte for en styrking av økonomien til private barnehager.
Nå er det også sendt ut ting på høring fra regjeringen som Fremskrittspartiet
mener bare underbygger det som var vår kritikk i høst. Derfor ønsker
jeg å spørre statsråden: Kan hun garantere at det med det som regjeringen
nå legger opp til, blir en styrking av private barnehagers økonomi
i årene framover?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:27:29 ] : For regjeringen er
det viktig å sikre et godt barnehagetilbud, og god kvalitet i hele
landet knyttet til det. Derfor har vi bl.a. i inneværende år bevilget
hele 800 mill. kr ekstra til nettopp å sikre kvaliteten i barnehagene
rundt omkring i norske kommuner. Det er også slik at kommuner med
over 4 400 unger i levekårsutsatte områder i Norge mottar ekstra
tilskudd i tillegg til dette, nettopp for å ha bedre kvalitet og
bemanning i sine barnehager. Dette er altså et pågående arbeid for
å løfte alle barnehagene i landet vårt.
Himanshu Gulati (FrP) [10:28:06 ] : Jeg opplevde ikke at statsråden
svarte på mitt spørsmål, for det er kuttet omtrent 0,5 mrd. kr i
pensjonstilskudd til konkret private barnehager. Det gjør at veldig
mange private barnehager i Norge har dårlig økonomi og går i minus
eller i null, og flere har også kastet inn håndkleet. Det er et
resultat av mange av de nedleggelsene, og i hvert fall den dårlige
barnehageøkonomien for private er et resultat av kuttene fra regjeringen.
Mitt spørsmål er derfor om statsråden med det som er sendt på høring,
og det regjeringen vurderer, vil garantere at det betyr en styrking
av barnehagens økonomi – eller om det like fullt kan bety et kutt
for enkelte private barnehager.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:28:52 ] : Det er nok flere
forhold som vil kunne være årsaken til en nedleggelse eller ikke.
Det kan også ha å gjøre med f.eks. hvor mange barn som faktisk blir
født i den enkelte kommune, osv. Det som er viktig for meg, er at
sektoren opplever en forutsigbarhet, og at man får en best mulig
innretning for de private barnehagene, slik at de har muligheten
til å ha en forsvarlig og god drift på lik linje med de kommunale
barnehagene. Vi har jo nettopp hatt en høring fordi vi vil utforske
ulike alternativer for å få det best mulige regelverket for de private
barnehagene, også for å sørge for at de heller ikke mottar mer enn
det de faktisk har rettmessig rett på.
Grete Wold (SV) [10:29:50 ] : Først har jeg lyst til å heie
litt på statsråden, som jeg opplever genuint ønsker å ta tak i noen
av de utfordringene som vi ser i barnehagesektoren, når det gjelder
både bemanning og eierstrukturer rundt omkring. For vi står overfor
noen utfordringer, det er det ingen tvil om. Vi skiller nok litt
lag når det gjelder metoder vi skal bruke på dette, men intensjonene
tror jeg vi deler. For SV er det utrolig viktig at vi nå sørger
for å beholde et mangfold i sektoren, at vi samarbeider med de private
og de kommunale, og at vi gir foreldrene en valgfrihet. Derfor må
vi nå ta noen skikkelige grep for å få stoppet og begrenset disse
store kommersielle aktørene, som faktisk ødelegger nettopp det ønsket
som både vi og de mindre ideelle barnehagene faktisk har. Er statsråden
like bekymret som SV?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:30:42 ] : At vi gjør dette
arbeidet med å gjennomføre disse endringene i lovverket, er nettopp
begrunnet i en bekymring som vi har hatt, og at vi har sett behov
for at det ryddes opp. Her deler jeg absolutt synspunktene til SV
knyttet til dette. Derfor er det flere grep for å bidra til det
som vi legger til rette for i det som vil komme til Stortinget.
Det er bl.a. i større grad en satsing på at Kommune-Norge kan etablere
ideelt drevet barnehagetilbud, med ulikt formål, f.eks. naturbarnehager
o.l. Det vil kommunene i større grad få mulighet til med det som
vi tar sikte på å legge fram. Det synes jeg er veldig bra.
Grete Wold (SV) [10:31:29 ] : Det gleder meg å høre. Jeg ser
fram til at man får i hvert fall noe bedring på det området.
Vi har vi vært inne på et annet punkt, som
statsråden også tok opp i innlegget sitt, og det er dette med muligheten
for kommunal forkjøpsrett. Det er for SV en del av det totale bildet
når vi ser på hvordan vi skal kunne regulere den sektoren, og vi
har full tiltro til at våre lokale folkevalgte tar gode vurderinger
av hva som er det beste tilbudet for sine innbyggere. Kommunene
er som kjent høyst ulike, både i geografi og innretning. Det blir hele
tiden vist til at det er høyst usikkert, det er uklart, man er usikker
på hvordan man skal løse det, og hvordan det vil se ut. Jeg hører
ikke noen gode argumenter mot, jeg hører mer en usikkerhet rundt
om vi får det til. Er det noen vilje hos statsråden til å begrense
den usikkerheten og heller være mer sikker på hva som faktisk er gjennomførbart,
og hva som eventuelt ikke er gjennomført?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:32:26 ] : Det er riktig som
representanten sier, og under høringen høsten 2023 ba vi om instansenes
syn på om det bør innføres en kommunal forkjøpsrett ved salg av
barnehageeiendommer. Vi så at det var få instanser som uttalte seg
om dette spørsmålet, og blant dem som uttalte seg, var synspunktene
ganske delt. Forkjøpsrett er en komplisert regulering, som vi ser
at det er usikkert om kommunene vil ha kompetanse og ressurser til
å benytte seg av. Det er også usikkert hvilken effekt det rent faktisk
vil ha. Så det er ikke noe vi tar sikte på å gå inn for, men jeg håper
at til tross for at vi ikke velger å gjøre det i det spørsmålet,
kan SV støtte store deler av det som blir lagt fram, av det SV er
enig i.
Grete Wold (SV) [10:33:23 ] : Det er gode svar. Denne saken
handler om det vi allerede vært innom, men den berører også på en
måte den totale ressursbruken og hvordan man faktisk fokuserer og
bruker både politisk kapital og også ressurser inn i barnehagen,
og da må vi en liten sving innom bemanning. Der har jeg rett og
slett et spørsmål til statsråden. Jeg nevnte så vidt i innlegget
mitt både foreldreopprør og barnehageopprør, og det er bekymring
mange steder. Det er dessverre mange andre ting som opptar mediebildet,
men det har ikke blitt noe bedre der ute av den grunn. Hvilken dialog
har statsråden med disse foreldregruppene og barnehageeierne som
nå er høyst bekymret? Hvilken form for samarbeid og dialog er det
mellom disse grupperingene i det arbeidet som nå gjøres?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:34:06 ] : Jeg opplever et konstruktivt
og godt samarbeid med partene i dette, ikke minst med SV, som er
med på budsjettenigheten som har bidratt til at det kom en styrking
i inneværende år på hele 800 mill. kr som skal gå til barnehagene
i landets kommuner. Det gjelder ikke minst satsingen i de levekårsutsatte
områdene, som jeg var inne på tidligere, og hvor utrolig viktig
det er for ungenes lek, læring og muligheten til å gjøre det godt
senere i livet – det vet vi.
Jeg er også i gang med å utarbeide en veileder
til kommunene om hvordan regelverket om bemanning skal forstås.
Vi håper at det kan være med på å opplyse når det gjelder når man
skal hente inn ytterligere personell, og hvordan man bør tenke om
bemanning i løpet av barnehagehverdagen. Her opplever jeg også et
veldig godt og konstruktivt samarbeid og en dialog med bl.a. Utdanningsforbundet
og Fagforbundet.
Presidenten [10:35:03 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på 3 minutt.
Himanshu Gulati (FrP) [10:35:20 ] : I sitt innlegg nevnte representanten
Waagen fra Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene
om barnehageenighet i høst, og så vidt jeg oppfattet, ønsket hun
at vi ikke skulle gjøre det, men at vi ble med videre på en løsning.
Det skulle jeg også ønske, for Fremskrittspartiet har de siste fire
årene tatt til orde for at det trengs en endring i norsk barnehagepolitikk.
Grunnen til det er de systematiske kuttene på omtrent en halv milliard
kroner som har gått ut over de private barnehagene i Norge, og som
nå har gjort at omtrent halvparten, tror jeg, av de private barnehagene
går i null eller i underskudd, og omtrent 80–90 private barnehager
har lagt ned driften hvert eneste år de siste årene. Det er en forverring
av økonomien til private barnehager som ikke skyldes nedgang i barnekull
– for statsråden har rett i at det en del steder også er det som
inntreffer – men det skyldes et politisk valg om å kutte tilskuddene til
kun én aktør blant dem som driver barnehager, nemlig de private
aktørene.
Det har Fremskrittspartiet lenge sagt at må
gjøres noe med hvis man vil hindre uroen som er i sektoren, ikke
minst for muligheten til å drive framover. Mange private barnehager
rundt omkring sitter nå og følger med på de forhandlingene som skjer,
og på hva regjeringen vil legge fram, fordi det vil være av avgjørende
betydning for om de føler at de kan drive i årene framover eller ikke.
Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene i høst fordi det
som lå på bordet, ikke garanterte en styrking av økonomien til private
barnehager.
I den replikkvekslingen som statsråden og jeg
nettopp hadde, stilte jeg spørsmål to ganger om statsråden vil garantere
at det som nå sendes på høring, vil innebære en styrking. Jeg oppfattet
å ikke få et ja som svar på det, og det tror jeg er veldig dårlige
nyheter og til stor bekymring for de private barnehagene. Hvis vi
ikke snur noen av de kuttene som denne regjeringen har gjennomført
mot private barnehager, hvis vi ikke klarer å vise at det er en
vilje til å satse på økonomien til private barnehager framover,
frykter jeg enda større uro blant de private barnehagene, og at
vi vil fortsette å se at flere private barnehager legger ned som
følge av forverrede vilkår og dårlig økonomi.
Elise Waagen (A) [10:38:06 ] : Representanten fra Fremskrittspartiet
skal ha helt rett i at systemet for finansiering av private barnehager
er skakkjørt. Det burde vært endret på for mange år siden, men i
stedet for å diskutere snøen som falt i fjor og legge ansvaret på
andre, mener jeg det er bra og riktig at vi nå retter blikket framover,
og at såpass mange partier er enige om å finne ut av dette sammen.
Men rett skal være rett: Kuttene som har vært i pensjonstilskudd
til private barnehager, reduksjonen i det, startet strengt tatt
under Solberg-regjeringen, med budsjettstøtte fra Fremskrittspartiet.
Jeg er helt enig i at summen av tilskuddene
slik det er i dag, for ofte slår ut feil. Vi vet at summen av driftstilskudd,
eiendomstilskudd og pensjonstilskudd er det man har å rutte med.
Når pensjonstilskuddet er feil eller ikke strekker til for de reelle
utgiftene man har, er det for lite å drive barnehage for. Det er
nettopp det vi nå har tatt til orde for å sørge for å rette opp
i. Her i Stortinget har vi gått sammen for å sørge for at barnehagene
skal få de pengene man trenger for de reelle utgiftene man har.
I stedet for å peke bakover, også på de samme
budsjettene som Fremskrittspartiet har vært med på å stemme for
selv, med kutt i pensjonstilskudd, håper jeg vi nå er der at vi
kan sørge for å få på plass et nytt system, sånn at man får dekket
de reelle utgiftene man har og får tilskudd som svarer til behovene,
slik at man har muligheten til å ha barnehager av høy kvalitet,
uavhengig av hvem som er driver, til beste for ungene våre.
Himanshu Gulati (FrP) [10:40:04 ] : Jeg må begynne med å korrigere
representanten Waagen. Det er helt riktig at regjeringen Solberg,
etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, foreslo et kutt,
riktignok mye mindre enn det nåværende regjering har gjennomført,
i pensjonstilskudd til private barnehager, og nettopp fordi Fremskrittspartiet
var budsjettpartner, fikk vi stoppet det kuttet. Vi var uenig i
det da, og vi er uenig i det nå, så det kuttet ble ikke gjennomført
så lenge Fremskrittspartiet hadde innflytelse. Dessverre valgte denne
regjeringen å innføre et lignende kutt, og også å øke det kraftig,
som da har ført til de problemene vi nå ser i privat barnehagesektor.
Jeg er enig med representanten Waagen når hun
sier at vi må se framover, ikke bakover. Det er nettopp fordi Fremskrittspartiet
ønsker å se framover at jeg her to ganger i dag har spurt statsråden
om hun kan garantere at det som regjeringen legger opp til, vil
bety en styrking av økonomien i de private barnehagene. Jeg blir
bekymret når det ikke kommer noen slik garanti, for dette handler
nettopp om rammevilkårene framover.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:41:25 ] : Det er riktig, som representanten
Gulati sier, at forslagene om kutt i pensjonstilskudd var ikke Fremskrittspartiet
med på.
Det som er viktig nå framover, er å huske på
at barnehagene har en lommebok. Summen av utgifter skal dekkes av
summen av inntekter. Fram til nå har pensjonstilskuddet bidratt
til å dekke summen av utgifter. Vi må finne en innretning i det
vi skal lete i for å dekke summen av utgifter framover som gjør
at det er en forutsigbarhet og trygghet i finansieringen av private
barnehager. For jeg mener, og Høyre mener, at samfunnet har ikke
råd til at vi ikke lykkes. Det er derfor Høyre har valgt å være
til stede i de forhandlingene, og det er derfor vi fortsatt vil
jobbe for å finne en enighet rundt en framtidig finansiering som
kan gi trygghet, forutsigbarhet og stå seg over tid.
Jeg mener imidlertid helt bestemt og veldig
sterkt at det er veldig viktig for alle parter å huske på at jo
bedre man treffer på hvert enkelt tilskudd, jo vanskeligere er det
å skape det overskuddet som må til for sunn drift. Det er det som
er min bekymring, men det er også der jeg ser en mulighet til at
vi skal lykkes. Vi må tenke på helheten, og vi må være opptatt av
forutsigbarhet. Det betyr en kombinasjon, raushet med tanke på innretningen
av de tilskuddene vi skal utforme – raushet fordi det må være et
overskudd for private barnehager – og at vi samtidig skal være veldig
bevisst på hvor den rausheten er. Så mener jeg helt bestemt at gjennom
godt samarbeid kan vi lande et fornuftig forlik, men det betinger godt
samarbeid fra alle involverte parter i forhandlingene her i Stortinget.
Det ser jeg fram til.
Grete Wold (SV) [10:43:53 ] : Det er litt interessant hvordan
barnehage er den sektoren som får fram de såkalt ideologiske skillelinjene
så tydelig i norsk politikk, og begge sider i politikken beskylder
hverandre for å være opptatt av logo på døra og ideologiske skylapper. Jeg
tenker at det er derfor vi er politikere, nettopp fordi vi går til
valg på en ideologi og en måte å løse samfunnsutfordringene på som
er noe ulik.
Fremskrittspartiets representant utfordret
SV til å være mer opptatt av kvalitet enn nødvendigvis av eierskap.
Jeg vil bare understreke at det er nettopp det vi er opptatt av,
kvalitet og å sørge for at økonomien og ressursene går til dem som
faktisk trenger det, og ikke til eiendomsdrift.
Jeg synes det er underlig at det blir tatt
til orde for at man må tjene penger, og så setter man det opp mot
å ha en sunn økonomi. Ja, det å tjene penger til å ha en sunn økonomi
betyr ikke det samme som å ta ut voldsomme beløp i profitt, sette
dem i skatteparadis og stikke av med pengene fra fellesskapet. Det
er ikke en sunn økonomi. Det forundrer meg litt at deler av høyresiden
ikke er litt mer bekymret for at disse store kommersielle aktørene
faktisk ødelegger for valgfriheten og det mangfoldet som vi faktisk
har opparbeidet her i landet over veldig mange år. Nå går nemlig
dette markedet, som det har blitt, helt av skaftet, istedenfor å
ta de nødvendige grepene for å sikre den variasjonen og den sunne,
gode økonomien i både små og store barnehager rundt i hele landet.
Så dette er på ingen måte et angrep på private
barnehager som vil gå nedenom og hjem med dette forslaget. Dette
er det stikk motsatte, det er faktisk et forslag som skal sikre
mangfoldet og valgfriheten i barnehagesektoren, men kaste ut dem
som er «just in it for the money».
Presidenten [10:45:49 ]: Representanten
Kari-Anne Jønnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:46:05 ] : Min del av høyresiden er
veldig bekymret, men vi er først og fremst bekymret for at antallet
barnehager er sterkt synkende, og vi mister mangfold hver eneste
dag i norsk barnehagesektor fordi de enkeltstående barnehagene går
dukken. Jeg vil minne representanten fra SV på at også i de større
kjedene er det et betydelig mangfold. Kjedebarnehagene har bidratt
til kvalitet og systematikk i norsk barnehagesektor, som jeg mener
de trenger kred for, så det er ikke så svart-hvitt som representanten
fra SV prøver å framstille det.
I all hovedsak har vi felles bekymringer, men
vi har ulike løsninger, og i Høyre tror vi ikke på verken kommunal
forkjøpsrett eller på å tyne barnehagene til de strupes. Vi vil
ha mangfold, og da må vi ha rettferdighet.
Presidenten [10:47:09 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel