Presidenten [13:18:39 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil sju replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:19:09 ] (ordførar for saka):
Eg har lyst til å starte med å takke representantane for å setje
spelavhengnad på dagsordenen og ikkje minst medlemane i komiteen
for samarbeid i saka. Eg vil òg takke både norsk idrett og frivilligheit
for å bidra til at vi står saman om vern av sårbare spelarar, med satsing
på førebygging, styrking av hjelpetiltak og forsking – og ikkje
minst for deira innsats for å bevare einerettsmodellen og for å
støtte ansvarsarbeidet.
Den 1. mars 2022 behandla Stortinget Lov om
pengespel. Den norske pengespelmodellen blei då vedteken vidareført,
og nettopp omsynet til å kunne førebyggje speleproblem var hovudgrunnen
for Stortinget sitt vedtak.
I ettertid er det, i tråd med Stortinget sitt
vedtak, teke ei rekkje initiativ for å avgrense pengespelproblem blant
folk – reklameforbod og -avgrensingar, betalingsformidlingsforbod
og DNS-blokkering. I tillegg har vi ein eigen handlingsplan mot
speleproblem for 2022–2025, ein plan som skal fornyast og forsterkast.
Ifølgje Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning
ved Universitetet i Bergen er talet på nordmenn med speleproblem
halvert sidan førre undersøking, i 2019. Det er bra og det motiverer
òg til ytterlegare innsats kva gjeld både førebygging og behandling.
Særleg speleproblem blant unge menn ser ut til å krevje stadig auka
merksemd.
Statsråden skreiv brev 21. november i fjor
og bekrefta eit omfattande arbeid, òg i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet,
som støttar opp om intensjonen bak forslagsstillarane sitt forslag.
I tillegg går det føre seg eit viktig internasjonalt samarbeid gjennom
Forbrukarrådet når det gjeld regulering av utanlandske spel.
Arbeidarpartiet støttar forslaga slik det går
fram av innstillinga, og har forventningar til ein ny handlingsplan
mot speleproblem.
Eg vil til slutt peike på at vår pengespelmodell
står sterkt. Det blei òg bekrefta seinast i førre veke då ei befolkningsundersøking
frå Opinion, presentert av arbeidsgjevarforeininga Spekter, slo
fast at 64 pst. støtta den, og 78 pst. meinte at det å opne for
fleire spel, vil føre til fleire problem. Det er eit solid og tydeleg
svar til dei som vil endre til fordel for internasjonale kommersielle spelselskap,
som har inntening som føremål. Når det viktigaste er å hindre at
pengespel øydelegg kvardagen til folk, familiar og lokalsamfunn,
er det som betyr mest, å ta vare på den norske pengespelmodellen.
Turid Kristensen (H) [13:22:22 ] : Jeg er veldig glad for at
det er så bred oppslutning om at det er behov for å gjøre mer for
å forhindre spilleavhengighet og også bedre tilbudet til dem som
sliter med det. Det er mange partier som er medforslagsstillere,
og det er nesten helt tverrpolitisk enighet om alle forslagene,
bortsett fra ett, i denne saken. Det er en styrke at vi kan klare
å komme til enighet i en sak som denne, som betyr så mye for så mange.
Jeg vil også rette en stor takk til alle organisasjoner og
andre som har gitt veldig viktige innspill ikke bare i utarbeidelsen
av denne saken, men også i behandlingen av den.
Det er for de aller fleste sånn at pengespill
og dataspill er en kilde til god underholdning og mye fornøyelse.
Likevel fører det til en skadelig avhengighet og store konsekvenser
for altfor mange – og ikke bare for den personen som spiller, men
også for dem rundt vedkommende. I verste fall fører dette til at
noen ikke klarer å stå i det og ikke orker mer. Det har vært helt
hjerteskjærende å møte pårørende som har mistet en av sine fordi
dette ble for tungt å bære.
Det er derfor avgjørende at vi klarer å balansere
ønsket om å legge til rette for spill med hensynet til å forebygge
og behandle spilleavhengighet. Derfor trenger vi en ny og forsterket
innsats, og det får vi nå.
Det er alvorlig, uansett hvem som rammes av
spilleavhengighet, men det er kanskje spesielt alvorlig å se at pengespillignende
mekanismer i dataspill kan føre til at ungdom som utsettes for det,
kan ende opp med reelle pengespillproblemer senere i livet.
Forskning fra England viser at det er elleve
ganger så stor sannsynlighet for at ungdom som har vært igjennom
disse mekanismene, som lootbokser og skins gambling, senere går
videre til mer tradisjonelle pengespill og utvikler avhengighetsproblemer.
Og bruk av virtuell valuta, som vi også diskuterer i denne saken,
er med på å maskere hvor mye penger som egentlig brukes, og fører til
at ungdom faktisk kan komme opp i økonomiske problemer allerede
i ung alder. Jeg er derfor veldig glad for at et av forslagene som
det er så bred enighet om, nettopp er å vurdere å regulere og eventuelt
forby det.
Selv om vi i dag har et behandlingstilbud for
dem som sliter med spilleavhengighet, er det åpenbart ikke godt
nok. Det er ikke godt nok kjent, det er ikke god nok kapasitet,
og det er for lav kompetanse for mange steder i samfunnet blant
dem som skal hjelpe dem med dette.
Det er også en utfordring at selv om vi har
innført et forbud mot reklame, markedsføres dette i sosiale kanaler
og andre mer utradisjonelle kanaler, og det trenger vi mer kunnskap
om.
Jeg vil til slutt nevne dem som nå jobber med
å forebygge og hjelpe mennesker med spilleproblemer. De melder om
økt pågang og køer for behandling. Det er derfor helt avgjørende
at vi støtter aktører som Blå Kors, Spilleavhengighet Norge, pårørendeorganisasjoner, Akan
og andre. Vi må også sikre at vi har et godt nok kunnskapsgrunnlag,
og derfor er det viktig at Spillforsk ved Universitet i Bergen får
de ressursene de trenger.
Jeg tar med det opp forslaget Høyre har sammen med
SV og Venstre.
Presidenten [13:25:30 ]: Representanten
Turid Kristiansen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Per Olav Tyldum (Sp) [13:25:46 ] : Pengespill kan være uskyldig
moro for mange, men vi vet at for noen blir det etter hvert svært
så alvorlig. Når drømmen om en stor gevinst og et liv i luksus går
over til et mareritt, rammer det ikke bare spilleren selv, men også
familien, venner og lokalsamfunn. Derfor er det så viktig at vi styrker
innsatsen mot spilleavhengighet. Jeg er glad for at den siste befolkningsundersøkelsen,
fra 2022, viser en tilnærmet halvering av antallet såkalte problemspillere.
Det viser at politikk og reguleringer virker.
Senterpartiet støtter helhjertet opp om forslagene til
vedtak som blir fremmet i komiteen. Vi er særlig opptatt av at hjelpetilbud
skal være lett tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn og uansett
hvor vi bor.
Vi er glade for at flertallet går inn for å
styrke fjernbehandling og lavterskeltilbud. Digitale løsninger som SpillFRI-appen
og hjelpelinjer er viktige verktøy, og slike må rustes opp enda
mer, slik at ingen trenger å føle seg overlatt til seg selv. Men
vi må også få bedre kontroll på markedsføringen av pengespill, spesielt
på sosiale medier og tilsvarende nye kanaler. I dag ser vi stadig
nye former for aggressiv markedsføring som treffer unge mennesker,
ofte via mobilen. Det er på tide at regjeringen får bedre oversikt,
slik at vi kan treffe best mulige tiltak med mål om å beskytte de
mest sårbare blant oss.
Det er bekymringsfullt å se hvordan gamblingelementer
i dataspill sniker seg inn, tar større og større plass og rammer
de yngste spillerne. Barn og unge lærer seg uheldige vaner som dessverre
kan føre til alvorlige problemer senere i livet. Derfor er vi enig
i at det trengs tydelige reguleringer, kanskje til og med forbud
mot enkelte mekanismer som skaper problemer.
Avslutningsvis vil jeg understreke at spilleavhengighet
ikke handler om dårlig moral eller svakhet. Det handler om mennesker
som trenger veiledning, hjelp og støtte. Derfor er det vår plikt
å sørge for nødvendige tiltak, at hjelpen finnes, og at den faktisk
når fram til dem som trenger den aller mest.
Silje Hjemdal (FrP) [13:28:27 ] : I utgangspunktet tenker jeg
at forslagsstillerne har gode intensjoner, og ikke minst løfter
de en veldig alvorlig avhengighetsutfordring som vi vet at mange
mennesker sliter med. Som saksordføreren sa, opplever Blå Kors og
andre aktører økt pågang. Det er bra at man finner denne typen aktører,
men derfor er også Fremskrittspartiet helt tydelig på at vi ønsker
å være med og støtte forslaget som tar opp i seg at man må sørge
for en oppdatert og mer informativ oversikt over de behandlingstilbudene
for spilleavhengighet som i dag finnes, og at det skal være lettere
å finne denne informasjonen.
Det pågår nå en debatt om monopol versus lisens. Det
er ingen hemmelighet hvor Fremskrittspartiet står der. Jeg skal
prøve å ikke gå i fellen og gjøre dette til en sånn debatt. Samtidig
har jeg et behov for å understreke at det er veldig mange modeller
og veldig mange andre land som argumenterer veldig hardt for at
om man skal ha flere og bedre muligheter for å beskytte mot spilleavhengighet
i bredt, er en lisensmodell veien å gå, istedenfor å lukke øynene
for all den aktiviteten som skjer hos utenlandske spillaktører.
Den aktiviteten som er fullstendig lovlig for norske innbyggere,
og som i dag skjer, lukker man på en eller annen måte øynene for.
Jeg må også minne om alle prisene Norsk Tipping har mottatt for
sine reklamer opp gjennom årene. De har faktisk en egen vegg dekorert
hos seg der man reklamerer for livet som lottomillionær – bare for
å nevne noe.
Ellers viser jeg til merknadene vi har i saken.
Det kan også nevnes at vi ved en rekke anledninger har deltatt i debatten
om monopol og lisensordninger, og vi har også utfordret det overfor
statsråden i en rekke skriftlige spørsmål som viser at dette ikke
er fullt så enkelt som man gjerne tror. Sist, men ikke minst vil
jeg presisere at hva gjelder spilleavhengighet eller mekanismer
som er rettet mot barn, f.eks. sånt som «lootbokser» og andre ting,
vil Fremskrittspartiet selvfølgelig være veldig konstruktiv i eventuelle
reguleringer av det, men særskilt det som gjelder mot barn.
Kathy Lie (SV) [13:31:46 ] : Jeg vil starte med å berømme forslagsstillerne
for et godt og viktig forslag. Det er flott å se at det er stor
enighet om både problemstillingen og de fleste forslagene.
I starten av denne stortingsperioden vedtok
vi en ny pengespillov, og selv om vi hadde noen stridigheter underveis,
klarte vi også da å lande med et bredt flertall for flere viktige
grep for å redusere risikoen for pengespillproblemer. Vi ser at
enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto følger opp og jobber
seriøst med dette. Vi ser at det virker. Når antallet spilleavhengige
er halvert på få år, er det utrolig gledelig, men det er fortsatt altfor
mange som sliter. Folk kan spille seg fra gård og grunn og sitte
igjen som gjeldsslaver. Det kan slå negativt ut for forhold og evnen
til å ta seg av barn. Det kan gi alvorlige psykiske problemer og
gjøre livet umulig å leve for enkelte. Derfor er det så viktig at
vi gjør det vi kan for å redusere risiko, og for å sørge for at
det finnes hjelp tilgjengelig.
I denne saken er det forslag som møter utfordringene
fra flere ulike kanter, og det tror jeg fullt og helt på at er nødvendig.
Vi må skaffe oss oversikt over hva som lager problemer for folk.
Vi trenger mer kunnskap. Vi må styrke behandlingstilbudene og sørge
for god og riktig informasjon om hvor folk kan få hjelp. I dag er
det for vanskelig for dem som trenger det, å finne eksisterende hjelp
og behandlingstilbud.
I pengespilloven vedtok vi forbud mot reklame
for ulovlige pengespill, og det fungerer i tradisjonelle medier,
men vet vi egentlig nok om hvordan det står til i alle de sosiale
mediekanalene? En annen ting som bekymrer meg og mange andre, er
hvordan dataspill har utviklet seg til en gamblingarena. Det store
flertallet av norske ungdommer spiller dataspill, og de siste årene har
det blitt stadig vanligere med såkalte «lootbokser» i spill. Forundringspakkene
med innhold som er ukjent helt til de er betalt, trigger de samme
mekanismene hos spillerne som man ser i pengespill. I tillegg vet
man ikke helt hva man betaler. Det er ikke bestandig så lett å holde
orden på hvor mye det har kostet, når et sverd eller en kul vest
til datafiguren koster 15 diamanter, eller man kan få en gullbarre
for en løk og en gulrot.
Det har i tillegg oppstått et marked for gambling utenfor
spillet, hvor man kan kjøpe seg såkalte «skins», ofte uten at voksne
omsorgspersoner aner hva som foregår. Stadig flere land har innført
forbud eller regulering av «lootbokser». Forbrukerrådet, Actis og
en rekke andre organisasjoner ønsker et slikt forbud i Norge også.
I tillegg vil de ha et forbud mot bruk av virtuell valuta i spillene.
Skal man i det hele tatt kunne kjøpe seg til fordeler, skal man
vite hva det faktisk koster.
Det viktigste av alt er likevel å stoppe de
mekanismene som er drivere for den samme avhengighetsdansen som
i pengespill, nemlig at liten innsats kan gi store gevinster, eller
ingen gevinst i det hele tatt, og som driver unge, sårbare mennesker
til skadelig avhengighet. Derfor er jeg glad for at det er stor
grad av enighet om forslagene for å forhindre spilleavhengighet.
Sofie Marhaug (R) [13:35:02 ] : Rødt sitter kanskje ikke i
familie- og kulturkomiteen, men det betyr ikke at sakene i komiteen
jobber med, er oss fremmed. I denne saken har Rødt gått sammen med
flere opposisjonspartier for å sikre en forsterket politikk for
å hjelpe dem som sliter med spillavhengighet. Tusen takk for samarbeidet.
Vi vet at spillavhengighet er et problem for
den enkelte, for nær familie og for samfunnet. For den enkelte er
det en sikker vei til økonomiske problemer, ensomhet, isolasjon
og psykisk uhelse. For de rundt, familien, er det en tung bør å
bære å se at noen man er glad i, går til grunne. Nær familie kan
også bli stående igjen med den økonomiske byrden. De kan i verste
fall miste noen de er veldig glad i til selvmord. For samfunnet
er det et problem fordi den som er spillavhengig, forsvinner ut
– ut av arbeid, ut av frivilligheten, ja, ut av samfunnet. Kostnaden
av ikke å gjøre noe er stor.
I desember i fjor fortalte Spillavhengighet
Norge om stadig nye rekorder i henvendelser. 2023 var et rekordår, 2024
ble det også. De fortalte om unge voksne tidlig i 20-årene som ringer
hjelpetelefonen. Unge mennesker som skal i gang med voksenlivet,
sitter med gjeld til banken, fordi de har makset kredittkortene
sine og kanskje også har gjeld til lånehaier. Det er alvorlig.
Derfor er det en glede at forslaget til Rødt
og de andre partiene har fått så stor oppslutning i komiteen, og at
vi i dag skal vedta en forsterket politikk for å sikre at vi får
enda bedre hjelpetilbud for dem som har havnet i dette uføret.
Det er også gledelig at komiteen i både merknad
og forslag ser behovet for å peke på at stadig flere barn har havnet
i klypen på gamblingbransjen. NRK har fortalt om hvordan såkalte
«skins», som også forrige taler var inne på i sitt innlegg, har
blitt gamblingvaluta for barn og unge på ulike nettsider. Etter
først å ha brukt pengene sine på lotterimekanismer som «lootbokser»,
går de inn og gambler med «skins» og andre virtuelle valutaer på egne
digitale gamblingrom. De eneste som tjener på dette, er spillselskapene.
Vi som fellesskap mister ungdommer til en avhengighet vi vet er
et voksende samfunnsproblem.
Derfor er det en klar forventning fra Rødt
at regjeringen faktisk følger opp disse marsjordrene fra Stortinget.
Vi venter fremdeles på kraftfulle tiltak for å hindre lotterimekanismer
i spill som er rettet mot barn og unge. Allerede i slutten av 2023
varslet regjeringen selv tiltak på dette i sin egen spillstrategi,
men ingenting har skjedd, så nå håper og tror Rødt at vi får fortgang
i dette.
Grunde Almeland (V) [13:38:13 ] (komiteens leder): Jeg vil
starte med å takke de andre forslagsstillerne – jeg skal ikke takke
meg selv – for å ha vært med på dette forslaget, og for at vi sammen
både har klart å fremme et godt forslag og også har klart å få flertall
for det. Det er jeg glad for, for det er også en naturlig oppfølging
av de vedtakene dette stortinget har gjort tidligere i perioden
når det gjelder pengespilloven, som flere har nevnt, at man også
følger opp nå med å se på disse problemstillingene spesielt, og
også se på hva det er som fungerer, og hva det er som eventuelt
mangler, fra den runden vi hadde på pengespilloven for noen år siden.
Jeg er glad for at også regjeringspartiet,
og det tidligere regjeringspartiet, erkjenner at her trengs det
å gjøres mye, og at de også støtter en rekke av disse forslagene.
Jeg håper og tror at man fortsatt vil ta dem som har utfordringer
med pengespill, på det største alvor, og også sørge for at de som
trenger hjelp, får hjelp. Det er tross alt veldig viktig.
Så vil jeg gi oppmerksomhet til ett forslag
spesielt, og det er det som går på lotterimekanismer i dataspill. Det
gjør jeg litt for også å trekke opp historikken i dette. Som en
som spiller mye dataspill selv, kan jeg si at det på ingen måte
er en ny problemstilling vi her står overfor – det er jo nettopp
derfor Stortinget, og tidligere regjeringer, har pekt på disse utfordringene
over tid – men vi har trengt kunnskap om det. Derfor varslet man
bl.a. i den forrige dataspillstrategien at man ville sette i gang
en del av den typen kunnskapsinnhenting. Jeg registrerte også at
i den nåværende dataspillstrategien har man fulgt det opp og sagt
at man ønsker en form for regulering.
Jeg er klar over at dette i stor grad er barne-
og familieministerens område, men jeg håper likevel kulturministeren
kan si noe om framdriften på dette området, rett og slett fordi
hun har det koordinerende ansvaret for dataspillfeltet, som ansvarlig
statsråd for den strategien det gjelder. Da er det viktig å si at
det er en del lavthengende frukter her det går an å gjøre noe med
ganske kjapt, bl.a. det å stille krav om at man skal synliggjøre pengebruken,
altså at man rett og slett ikke kan gjemme pengebruk bak såkalt
virtuell valuta for at det skal være vanskelig å se hva ting faktisk
koster i et spill. Det er en ganske lavthengende frukt som vi ser
flere andre land høster gode erfaringer med, og det er heller ikke
veldig krevende for de firmaene og de dataspillbedriftene som eier
spillene, å gjøre endringer i dette.
Det er også en rekke andre ting her som selvsagt
krever gode vurderinger, men nå har vi hatt god tid på å gjøre de
vurderingene. Derfor er jeg utålmodig, og jeg er glad for at Stortinget
faktisk vil vedta at det skal gjøres en regulering her. Så håper
jeg som sagt statsråden kan si noe om når Stortinget kan forvente
at den kommer til oss.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:41:32 ] : I Norge har vi en
enerettsmodell. Det betyr at vi setter hensynet til sårbare spillere
først. Vi jobber kontinuerlig med at færre skal oppleve spilleproblemer.
Vi har de siste årene sett en utvikling i retning
av at stadig flere spiller hos norske spilltilbydere heller enn hos
utenlandske spillselskap. Den siste befolkningsundersøkelsen viser
dessuten en tilnærmet halvering av antallet problemspillere fra
forrige undersøkelse i 2019. Selv om senere undersøkelser som Norsk
Tipping har fått gjennomført, viser noe høyere tall, er vi likevel
på rett vei. Det betyr ikke at dagens situasjon er uten utfordringer,
og det er fortsatt for mange som sliter med, eller er i risikosonen
for å utvikle, spilleproblemer.
Å sørge for en oppdatert og informativ oversikt
over tilgjengelige behandlingstilbud er viktig og nødvendig for
å ivareta dem som berøres både direkte og indirekte av spilleproblemer.
Økt kompetanse om spilleavhengighet og tilgang til behandling uavhengig
av hvor i landet en måtte bo, er også viktig. Dette er gode forslag
fra komiteens flertall.
Markedsføring på sosiale medier er betraktet
som en treffsikker og effektiv måte for de utenlandske spillselskapene
å nå nye spillere på. Lotteritilsynet fører tilsyn med ulovlig markedsføring
og har i 2024 stoppet flere influensere fra å markedsføre ulovlig
pengespill på strømmetjenester og i sosiale medier. Tilsynet er
likevel klar på at det er utfordrende å måle hvor mye av denne typen
markedsføring nordmenn blir utsatt for. Jeg er derfor enig med komiteens
flertall i at vi trenger mer kunnskap om bruk av disse plattformene
til markedsføring av pengespill.
Vi ser en økning av unge menn med spilleproblemer.
Den samme tendensen ser vi i Sverige. Årsakene til denne utviklingen
er sammensatt, men jeg tror at de mange innslagene av pengespill-lignende
elementer i dataspill kan være en medvirkende årsak. Derfor har
jeg forståelse for at komitéflertallet ønsker et regelverk for lotterimekanismer,
såkalte lootbokser, i dataspill. Jeg har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet
om i samarbeid med Medietilsynet og Forbrukertilsynet å se på hvilket nasjonalt
handlingsrom vi har. Som jeg skrev i mitt brev til komiteen, har
vi noe begrenset mulighet til å regulere dette fra Norge. Jeg registrerer
at komiteen er enig i at det er mest hensiktsmessig å følge opp
arbeidet med et regelverk fra EØS-området.
Jeg er glad representantene har satt søkelys
på hvordan vi kan begrense spilleavhengighet. Jeg deler komiteens
ønske å begrense omfanget av spilleproblemer til et minimum og kan
forsikre at vi i regjeringen vil prioritere arbeidet med dette i
tiden framover.
Presidenten [13:44:21 ]: Ingen har bedt
om replikk, og fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel