Stortinget - Møte tirsdag den 18. mars 2025 *

Dato: 18.03.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 152 S (2024–2025), jf. Dokument 8:13 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [13:18:19]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Grunde Almeland, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Irene Ojala og Hege Bae Nyholt om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet (Innst. 152 S (2024–2025), jf. Dokument 8:13 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [] (ordførar for saka): Eg har lyst til å starte med å takke representantane for å setje spelavhengnad på dagsordenen og ikkje minst medlemane i komiteen for samarbeid i saka. Eg vil òg takke både norsk idrett og frivilligheit for å bidra til at vi står saman om vern av sårbare spelarar, med satsing på førebygging, styrking av hjelpetiltak og forsking – og ikkje minst for deira innsats for å bevare einerettsmodellen og for å støtte ansvarsarbeidet.

Den 1. mars 2022 behandla Stortinget Lov om pengespel. Den norske pengespelmodellen blei då vedteken vidareført, og nettopp omsynet til å kunne førebyggje speleproblem var hovudgrunnen for Stortinget sitt vedtak.

I ettertid er det, i tråd med Stortinget sitt vedtak, teke ei rekkje initiativ for å avgrense pengespelproblem blant folk – reklameforbod og -avgrensingar, betalingsformidlingsforbod og DNS-blokkering. I tillegg har vi ein eigen handlingsplan mot speleproblem for 2022–2025, ein plan som skal fornyast og forsterkast.

Ifølgje Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning ved Universitetet i Bergen er talet på nordmenn med speleproblem halvert sidan førre undersøking, i 2019. Det er bra og det motiverer òg til ytterlegare innsats kva gjeld både førebygging og behandling. Særleg speleproblem blant unge menn ser ut til å krevje stadig auka merksemd.

Statsråden skreiv brev 21. november i fjor og bekrefta eit omfattande arbeid, òg i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, som støttar opp om intensjonen bak forslagsstillarane sitt forslag. I tillegg går det føre seg eit viktig internasjonalt samarbeid gjennom Forbrukarrådet når det gjeld regulering av utanlandske spel.

Arbeidarpartiet støttar forslaga slik det går fram av innstillinga, og har forventningar til ein ny handlingsplan mot speleproblem.

Eg vil til slutt peike på at vår pengespelmodell står sterkt. Det blei òg bekrefta seinast i førre veke då ei befolkningsundersøking frå Opinion, presentert av arbeidsgjevarforeininga Spekter, slo fast at 64 pst. støtta den, og 78 pst. meinte at det å opne for fleire spel, vil føre til fleire problem. Det er eit solid og tydeleg svar til dei som vil endre til fordel for internasjonale kommersielle spelselskap, som har inntening som føremål. Når det viktigaste er å hindre at pengespel øydelegg kvardagen til folk, familiar og lokalsamfunn, er det som betyr mest, å ta vare på den norske pengespelmodellen.

Turid Kristensen (H) []: Jeg er veldig glad for at det er så bred oppslutning om at det er behov for å gjøre mer for å forhindre spilleavhengighet og også bedre tilbudet til dem som sliter med det. Det er mange partier som er medforslagsstillere, og det er nesten helt tverrpolitisk enighet om alle forslagene, bortsett fra ett, i denne saken. Det er en styrke at vi kan klare å komme til enighet i en sak som denne, som betyr så mye for så mange.

Jeg vil også rette en stor takk til alle organisasjoner og andre som har gitt veldig viktige innspill ikke bare i utarbeidelsen av denne saken, men også i behandlingen av den.

Det er for de aller fleste sånn at pengespill og dataspill er en kilde til god underholdning og mye fornøyelse. Likevel fører det til en skadelig avhengighet og store konsekvenser for altfor mange – og ikke bare for den personen som spiller, men også for dem rundt vedkommende. I verste fall fører dette til at noen ikke klarer å stå i det og ikke orker mer. Det har vært helt hjerteskjærende å møte pårørende som har mistet en av sine fordi dette ble for tungt å bære.

Det er derfor avgjørende at vi klarer å balansere ønsket om å legge til rette for spill med hensynet til å forebygge og behandle spilleavhengighet. Derfor trenger vi en ny og forsterket innsats, og det får vi nå.

Det er alvorlig, uansett hvem som rammes av spilleavhengighet, men det er kanskje spesielt alvorlig å se at pengespillignende mekanismer i dataspill kan føre til at ungdom som utsettes for det, kan ende opp med reelle pengespillproblemer senere i livet.

Forskning fra England viser at det er elleve ganger så stor sannsynlighet for at ungdom som har vært igjennom disse mekanismene, som lootbokser og skins gambling, senere går videre til mer tradisjonelle pengespill og utvikler avhengighetsproblemer. Og bruk av virtuell valuta, som vi også diskuterer i denne saken, er med på å maskere hvor mye penger som egentlig brukes, og fører til at ungdom faktisk kan komme opp i økonomiske problemer allerede i ung alder. Jeg er derfor veldig glad for at et av forslagene som det er så bred enighet om, nettopp er å vurdere å regulere og eventuelt forby det.

Selv om vi i dag har et behandlingstilbud for dem som sliter med spilleavhengighet, er det åpenbart ikke godt nok. Det er ikke godt nok kjent, det er ikke god nok kapasitet, og det er for lav kompetanse for mange steder i samfunnet blant dem som skal hjelpe dem med dette.

Det er også en utfordring at selv om vi har innført et forbud mot reklame, markedsføres dette i sosiale kanaler og andre mer utradisjonelle kanaler, og det trenger vi mer kunnskap om.

Jeg vil til slutt nevne dem som nå jobber med å forebygge og hjelpe mennesker med spilleproblemer. De melder om økt pågang og køer for behandling. Det er derfor helt avgjørende at vi støtter aktører som Blå Kors, Spilleavhengighet Norge, pårørendeorganisasjoner, Akan og andre. Vi må også sikre at vi har et godt nok kunnskapsgrunnlag, og derfor er det viktig at Spillforsk ved Universitet i Bergen får de ressursene de trenger.

Jeg tar med det opp forslaget Høyre har sammen med SV og Venstre.

Presidenten []: Representanten Turid Kristiansen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Pengespill kan være uskyldig moro for mange, men vi vet at for noen blir det etter hvert svært så alvorlig. Når drømmen om en stor gevinst og et liv i luksus går over til et mareritt, rammer det ikke bare spilleren selv, men også familien, venner og lokalsamfunn. Derfor er det så viktig at vi styrker innsatsen mot spilleavhengighet. Jeg er glad for at den siste befolkningsundersøkelsen, fra 2022, viser en tilnærmet halvering av antallet såkalte problemspillere. Det viser at politikk og reguleringer virker.

Senterpartiet støtter helhjertet opp om forslagene til vedtak som blir fremmet i komiteen. Vi er særlig opptatt av at hjelpetilbud skal være lett tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn og uansett hvor vi bor.

Vi er glade for at flertallet går inn for å styrke fjernbehandling og lavterskeltilbud. Digitale løsninger som SpillFRI-appen og hjelpelinjer er viktige verktøy, og slike må rustes opp enda mer, slik at ingen trenger å føle seg overlatt til seg selv. Men vi må også få bedre kontroll på markedsføringen av pengespill, spesielt på sosiale medier og tilsvarende nye kanaler. I dag ser vi stadig nye former for aggressiv markedsføring som treffer unge mennesker, ofte via mobilen. Det er på tide at regjeringen får bedre oversikt, slik at vi kan treffe best mulige tiltak med mål om å beskytte de mest sårbare blant oss.

Det er bekymringsfullt å se hvordan gamblingelementer i dataspill sniker seg inn, tar større og større plass og rammer de yngste spillerne. Barn og unge lærer seg uheldige vaner som dessverre kan føre til alvorlige problemer senere i livet. Derfor er vi enig i at det trengs tydelige reguleringer, kanskje til og med forbud mot enkelte mekanismer som skaper problemer.

Avslutningsvis vil jeg understreke at spilleavhengighet ikke handler om dårlig moral eller svakhet. Det handler om mennesker som trenger veiledning, hjelp og støtte. Derfor er det vår plikt å sørge for nødvendige tiltak, at hjelpen finnes, og at den faktisk når fram til dem som trenger den aller mest.

Silje Hjemdal (FrP) []: I utgangspunktet tenker jeg at forslagsstillerne har gode intensjoner, og ikke minst løfter de en veldig alvorlig avhengighetsutfordring som vi vet at mange mennesker sliter med. Som saksordføreren sa, opplever Blå Kors og andre aktører økt pågang. Det er bra at man finner denne typen aktører, men derfor er også Fremskrittspartiet helt tydelig på at vi ønsker å være med og støtte forslaget som tar opp i seg at man må sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over de behandlingstilbudene for spilleavhengighet som i dag finnes, og at det skal være lettere å finne denne informasjonen.

Det pågår nå en debatt om monopol versus lisens. Det er ingen hemmelighet hvor Fremskrittspartiet står der. Jeg skal prøve å ikke gå i fellen og gjøre dette til en sånn debatt. Samtidig har jeg et behov for å understreke at det er veldig mange modeller og veldig mange andre land som argumenterer veldig hardt for at om man skal ha flere og bedre muligheter for å beskytte mot spilleavhengighet i bredt, er en lisensmodell veien å gå, istedenfor å lukke øynene for all den aktiviteten som skjer hos utenlandske spillaktører. Den aktiviteten som er fullstendig lovlig for norske innbyggere, og som i dag skjer, lukker man på en eller annen måte øynene for. Jeg må også minne om alle prisene Norsk Tipping har mottatt for sine reklamer opp gjennom årene. De har faktisk en egen vegg dekorert hos seg der man reklamerer for livet som lottomillionær – bare for å nevne noe.

Ellers viser jeg til merknadene vi har i saken. Det kan også nevnes at vi ved en rekke anledninger har deltatt i debatten om monopol og lisensordninger, og vi har også utfordret det overfor statsråden i en rekke skriftlige spørsmål som viser at dette ikke er fullt så enkelt som man gjerne tror. Sist, men ikke minst vil jeg presisere at hva gjelder spilleavhengighet eller mekanismer som er rettet mot barn, f.eks. sånt som «lootbokser» og andre ting, vil Fremskrittspartiet selvfølgelig være veldig konstruktiv i eventuelle reguleringer av det, men særskilt det som gjelder mot barn.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil starte med å berømme forslagsstillerne for et godt og viktig forslag. Det er flott å se at det er stor enighet om både problemstillingen og de fleste forslagene.

I starten av denne stortingsperioden vedtok vi en ny pengespillov, og selv om vi hadde noen stridigheter underveis, klarte vi også da å lande med et bredt flertall for flere viktige grep for å redusere risikoen for pengespillproblemer. Vi ser at enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto følger opp og jobber seriøst med dette. Vi ser at det virker. Når antallet spilleavhengige er halvert på få år, er det utrolig gledelig, men det er fortsatt altfor mange som sliter. Folk kan spille seg fra gård og grunn og sitte igjen som gjeldsslaver. Det kan slå negativt ut for forhold og evnen til å ta seg av barn. Det kan gi alvorlige psykiske problemer og gjøre livet umulig å leve for enkelte. Derfor er det så viktig at vi gjør det vi kan for å redusere risiko, og for å sørge for at det finnes hjelp tilgjengelig.

I denne saken er det forslag som møter utfordringene fra flere ulike kanter, og det tror jeg fullt og helt på at er nødvendig. Vi må skaffe oss oversikt over hva som lager problemer for folk. Vi trenger mer kunnskap. Vi må styrke behandlingstilbudene og sørge for god og riktig informasjon om hvor folk kan få hjelp. I dag er det for vanskelig for dem som trenger det, å finne eksisterende hjelp og behandlingstilbud.

I pengespilloven vedtok vi forbud mot reklame for ulovlige pengespill, og det fungerer i tradisjonelle medier, men vet vi egentlig nok om hvordan det står til i alle de sosiale mediekanalene? En annen ting som bekymrer meg og mange andre, er hvordan dataspill har utviklet seg til en gamblingarena. Det store flertallet av norske ungdommer spiller dataspill, og de siste årene har det blitt stadig vanligere med såkalte «lootbokser» i spill. Forundringspakkene med innhold som er ukjent helt til de er betalt, trigger de samme mekanismene hos spillerne som man ser i pengespill. I tillegg vet man ikke helt hva man betaler. Det er ikke bestandig så lett å holde orden på hvor mye det har kostet, når et sverd eller en kul vest til datafiguren koster 15 diamanter, eller man kan få en gullbarre for en løk og en gulrot.

Det har i tillegg oppstått et marked for gambling utenfor spillet, hvor man kan kjøpe seg såkalte «skins», ofte uten at voksne omsorgspersoner aner hva som foregår. Stadig flere land har innført forbud eller regulering av «lootbokser». Forbrukerrådet, Actis og en rekke andre organisasjoner ønsker et slikt forbud i Norge også. I tillegg vil de ha et forbud mot bruk av virtuell valuta i spillene. Skal man i det hele tatt kunne kjøpe seg til fordeler, skal man vite hva det faktisk koster.

Det viktigste av alt er likevel å stoppe de mekanismene som er drivere for den samme avhengighetsdansen som i pengespill, nemlig at liten innsats kan gi store gevinster, eller ingen gevinst i det hele tatt, og som driver unge, sårbare mennesker til skadelig avhengighet. Derfor er jeg glad for at det er stor grad av enighet om forslagene for å forhindre spilleavhengighet.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt sitter kanskje ikke i familie- og kulturkomiteen, men det betyr ikke at sakene i komiteen jobber med, er oss fremmed. I denne saken har Rødt gått sammen med flere opposisjonspartier for å sikre en forsterket politikk for å hjelpe dem som sliter med spillavhengighet. Tusen takk for samarbeidet.

Vi vet at spillavhengighet er et problem for den enkelte, for nær familie og for samfunnet. For den enkelte er det en sikker vei til økonomiske problemer, ensomhet, isolasjon og psykisk uhelse. For de rundt, familien, er det en tung bør å bære å se at noen man er glad i, går til grunne. Nær familie kan også bli stående igjen med den økonomiske byrden. De kan i verste fall miste noen de er veldig glad i til selvmord. For samfunnet er det et problem fordi den som er spillavhengig, forsvinner ut – ut av arbeid, ut av frivilligheten, ja, ut av samfunnet. Kostnaden av ikke å gjøre noe er stor.

I desember i fjor fortalte Spillavhengighet Norge om stadig nye rekorder i henvendelser. 2023 var et rekordår, 2024 ble det også. De fortalte om unge voksne tidlig i 20-årene som ringer hjelpetelefonen. Unge mennesker som skal i gang med voksenlivet, sitter med gjeld til banken, fordi de har makset kredittkortene sine og kanskje også har gjeld til lånehaier. Det er alvorlig.

Derfor er det en glede at forslaget til Rødt og de andre partiene har fått så stor oppslutning i komiteen, og at vi i dag skal vedta en forsterket politikk for å sikre at vi får enda bedre hjelpetilbud for dem som har havnet i dette uføret.

Det er også gledelig at komiteen i både merknad og forslag ser behovet for å peke på at stadig flere barn har havnet i klypen på gamblingbransjen. NRK har fortalt om hvordan såkalte «skins», som også forrige taler var inne på i sitt innlegg, har blitt gamblingvaluta for barn og unge på ulike nettsider. Etter først å ha brukt pengene sine på lotterimekanismer som «lootbokser», går de inn og gambler med «skins» og andre virtuelle valutaer på egne digitale gamblingrom. De eneste som tjener på dette, er spillselskapene. Vi som fellesskap mister ungdommer til en avhengighet vi vet er et voksende samfunnsproblem.

Derfor er det en klar forventning fra Rødt at regjeringen faktisk følger opp disse marsjordrene fra Stortinget. Vi venter fremdeles på kraftfulle tiltak for å hindre lotterimekanismer i spill som er rettet mot barn og unge. Allerede i slutten av 2023 varslet regjeringen selv tiltak på dette i sin egen spillstrategi, men ingenting har skjedd, så nå håper og tror Rødt at vi får fortgang i dette.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke de andre forslagsstillerne – jeg skal ikke takke meg selv – for å ha vært med på dette forslaget, og for at vi sammen både har klart å fremme et godt forslag og også har klart å få flertall for det. Det er jeg glad for, for det er også en naturlig oppfølging av de vedtakene dette stortinget har gjort tidligere i perioden når det gjelder pengespilloven, som flere har nevnt, at man også følger opp nå med å se på disse problemstillingene spesielt, og også se på hva det er som fungerer, og hva det er som eventuelt mangler, fra den runden vi hadde på pengespilloven for noen år siden.

Jeg er glad for at også regjeringspartiet, og det tidligere regjeringspartiet, erkjenner at her trengs det å gjøres mye, og at de også støtter en rekke av disse forslagene. Jeg håper og tror at man fortsatt vil ta dem som har utfordringer med pengespill, på det største alvor, og også sørge for at de som trenger hjelp, får hjelp. Det er tross alt veldig viktig.

Så vil jeg gi oppmerksomhet til ett forslag spesielt, og det er det som går på lotterimekanismer i dataspill. Det gjør jeg litt for også å trekke opp historikken i dette. Som en som spiller mye dataspill selv, kan jeg si at det på ingen måte er en ny problemstilling vi her står overfor – det er jo nettopp derfor Stortinget, og tidligere regjeringer, har pekt på disse utfordringene over tid – men vi har trengt kunnskap om det. Derfor varslet man bl.a. i den forrige dataspillstrategien at man ville sette i gang en del av den typen kunnskapsinnhenting. Jeg registrerte også at i den nåværende dataspillstrategien har man fulgt det opp og sagt at man ønsker en form for regulering.

Jeg er klar over at dette i stor grad er barne- og familieministerens område, men jeg håper likevel kulturministeren kan si noe om framdriften på dette området, rett og slett fordi hun har det koordinerende ansvaret for dataspillfeltet, som ansvarlig statsråd for den strategien det gjelder. Da er det viktig å si at det er en del lavthengende frukter her det går an å gjøre noe med ganske kjapt, bl.a. det å stille krav om at man skal synliggjøre pengebruken, altså at man rett og slett ikke kan gjemme pengebruk bak såkalt virtuell valuta for at det skal være vanskelig å se hva ting faktisk koster i et spill. Det er en ganske lavthengende frukt som vi ser flere andre land høster gode erfaringer med, og det er heller ikke veldig krevende for de firmaene og de dataspillbedriftene som eier spillene, å gjøre endringer i dette.

Det er også en rekke andre ting her som selvsagt krever gode vurderinger, men nå har vi hatt god tid på å gjøre de vurderingene. Derfor er jeg utålmodig, og jeg er glad for at Stortinget faktisk vil vedta at det skal gjøres en regulering her. Så håper jeg som sagt statsråden kan si noe om når Stortinget kan forvente at den kommer til oss.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: I Norge har vi en enerettsmodell. Det betyr at vi setter hensynet til sårbare spillere først. Vi jobber kontinuerlig med at færre skal oppleve spilleproblemer.

Vi har de siste årene sett en utvikling i retning av at stadig flere spiller hos norske spilltilbydere heller enn hos utenlandske spillselskap. Den siste befolkningsundersøkelsen viser dessuten en tilnærmet halvering av antallet problemspillere fra forrige undersøkelse i 2019. Selv om senere undersøkelser som Norsk Tipping har fått gjennomført, viser noe høyere tall, er vi likevel på rett vei. Det betyr ikke at dagens situasjon er uten utfordringer, og det er fortsatt for mange som sliter med, eller er i risikosonen for å utvikle, spilleproblemer.

Å sørge for en oppdatert og informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud er viktig og nødvendig for å ivareta dem som berøres både direkte og indirekte av spilleproblemer. Økt kompetanse om spilleavhengighet og tilgang til behandling uavhengig av hvor i landet en måtte bo, er også viktig. Dette er gode forslag fra komiteens flertall.

Markedsføring på sosiale medier er betraktet som en treffsikker og effektiv måte for de utenlandske spillselskapene å nå nye spillere på. Lotteritilsynet fører tilsyn med ulovlig markedsføring og har i 2024 stoppet flere influensere fra å markedsføre ulovlig pengespill på strømmetjenester og i sosiale medier. Tilsynet er likevel klar på at det er utfordrende å måle hvor mye av denne typen markedsføring nordmenn blir utsatt for. Jeg er derfor enig med komiteens flertall i at vi trenger mer kunnskap om bruk av disse plattformene til markedsføring av pengespill.

Vi ser en økning av unge menn med spilleproblemer. Den samme tendensen ser vi i Sverige. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt, men jeg tror at de mange innslagene av pengespill-lignende elementer i dataspill kan være en medvirkende årsak. Derfor har jeg forståelse for at komitéflertallet ønsker et regelverk for lotterimekanismer, såkalte lootbokser, i dataspill. Jeg har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet om i samarbeid med Medietilsynet og Forbrukertilsynet å se på hvilket nasjonalt handlingsrom vi har. Som jeg skrev i mitt brev til komiteen, har vi noe begrenset mulighet til å regulere dette fra Norge. Jeg registrerer at komiteen er enig i at det er mest hensiktsmessig å følge opp arbeidet med et regelverk fra EØS-området.

Jeg er glad representantene har satt søkelys på hvordan vi kan begrense spilleavhengighet. Jeg deler komiteens ønske å begrense omfanget av spilleproblemer til et minimum og kan forsikre at vi i regjeringen vil prioritere arbeidet med dette i tiden framover.

Presidenten []: Ingen har bedt om replikk, og fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel