Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2023

Dato: 20.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 150 S (2023–2024), jf. Prop. 30 S (2023–2024) og Prop. 34 S (2023-2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:38:14]

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2023 med tillegg (Nasjonal sikkerhetsmyndighet og ny saldering) (Innst. 150 S (2023–2024), jf. Prop. 30 S (2023–2024) og Prop. 34 S (2023-2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [] (ordfører for saken): Under årets siste dag i stortingssalen før jul har jeg lyst til å takke finanskomiteens medlemmer for samarbeidet i året som har gått. Vi er representanter som er valgt inn på ulike program, vi kjemper for ulike løsninger, men alle legger ned et omfattende arbeid basert på programmene som de er valgt inn på.

Proposisjonen redegjør for de siste justeringene av inneværende års budsjett. Det innebærer bl.a. en styrking av Forsvaret med 900 mill. kr for å opprettholde forsvarsevnen og Forsvarets aktivitet over hele landet. Vi øker bevilgningen til politiet med 734 mill. kr for å sikre bemannings- og aktivitetsnivået i politidistriktene. I tillegg fremmes det forslag om å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 200 mill. kr for å kunne tilbakebetale lån som virksomheten har tatt opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler.

Ved årets siste stortingsmøte er det naturlig å reflektere over året som har gått. Den 6. oktober 2022 la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Vi sto da overfor en situasjon som vi ikke har sett maken til på lang, lang tid. Det var brutt ut krig i Europa, energikrisen i Europa hadde slått ut for fullt, og prisene steg raskt over hele verden. Mens noen trodde at akselererende og ukontrollert prisvekst var noe som hørte fortiden til, var det nå en høyst reell fare. Det var uro og usikkerhet. Ingen visste med sikkerhet hvordan morgendagen ville bli, hvordan neste år kunne bli, hvor mange som risikerte å miste jobben og miste inntekten de selv og deres familie var avhengig av.

Regjeringen var krystallklar. For å sitere pressemeldingen fra finansministeren ordrett:

«Regjeringens svar er et ansvarlig og rettferdig budsjett, som skal fordele bedre og bidra til trygghet i en krevende tid.»

Hva er situasjonen i norsk økonomi i dag? Har arbeidsledigheten økt, eller har folk rundt omkring i landet fått beholde arbeidet sitt og inntekten sin? Arbeidsledigheten i Norge er heldigvis svært lav. Den er betydelig lavere enn i årene før pandemien. Antall folk i jobb er rekordhøyt. Det er nå om lag 130 000 flere personer i jobb enn det var for bare to år siden. 90 pst. av sysselsettingsveksten har kommet i privat sektor. Hver eneste person i Norge som kommer i jobb, er en enorm seier, en stor seier for oss som land og samfunn, men en enda større seier for den enkelte som faktisk kommer i jobb, for hans eller hennes livskvalitet, selvstendighet og selvtillit, for tryggheten og friheten til hans eller hennes familie.

Investeringene i Norge er rekordhøye. Fastlandsbedriftenes investeringer har faktisk aldri blitt målt høyere enn i 2022, og de har bare fortsatt å vokse i 2023. Ifølge Norges Banks regionale nettverk er det særlig oljeleverandører og industrien som vil trekke investeringene opp framover.

I en svært krevende tid har regjeringen gjort tøffe og tydelige prioriteringer. Til tross for ekstrem internasjonal prisstigning, som også har slått hardt inn i Norge, har vi klart å styrke velferdsstaten. Vi har satset på fellesskapet i nasjonalstaten. Vi har fått til forbedringer i fellesgoder som de aller fleste har glede av, og mange er helt avhengig av. Vi har innført gratis SFO i 1. og 2. klasse, og fra neste år blir det til og med gratis deltidsplass for tredjeklassinger. Vi har halvert barnehageprisene i distriktene, og vi har fått dem betydelig redusert over hele landet. Vi har innført en strømstøtteordning som har vært livsviktig for mange. Vi har sikret gratis ferjer, vi halverer prisen på distriktsflyvninger, og vi er i ferd med å bygge ut bredbånd til alle hus i Norge. Vi har satset på tryggheten til de mange. Vi har tatt grep som på sikt vil redusere både de geografiske og de sosiale forskjellene i landet – akkurat sånn regjeringen varslet for et år siden.

Det er fortsatt krig i Europa. Vi har fortsatt betydelige prisstigninger internasjonalt, og prisene har også steget i Norge. Mange har en svært krevende tid. Mange sliter med å få endene til møtes. Men jeg er helt overbevist om at den eneste måten vi kan sikre at vi som fellesskap kommer trygt igjennom disse urolige tidene på, er at vi står sammen, at vi fortsatt satser på fellesskapet, fellesskapet i den norske nasjonalstaten, på tryggheten det gir å være en del av fellesskapet i Norge.

Lise Christoffersen (A) []: Saksordføreren har redegjort for hovedinnholdet i nysalderingen. Debatten om statsbudsjettet for 2023 hadde vi i hovedsak for ett år siden, delvis i forbindelse med RNB 2023. Arbeiderpartiet har ikke tenkt å dra den debatten opp igjen. Vi er dessuten allerede ferdig med debatten om budsjettet for 2024.

Jeg vil bare – i likhet med foregående taler – kort minne om det som var bakteppet da vi vedtok budsjettet for 2023. Vi hadde nettopp vært gjennom en pandemi. Den 12. februar 2022 kunne vi endelig puste ut. Etter den fjerde smittebølgen kunne alle smitteverntiltakene oppheves. Det ble en kortvarig glede. Knappe to uker etter startet Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Den har fått store konsekvenser, først og fremst for ukrainerne selv, men også for vår egen trygghet, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Mange føler på en uro for seg og sitt. Flere har fått problemer med å få endene til å møtes. I oktober eksploderte Israel–Palestina-konflikten. Tider som dette stiller krav til trygg styring, omfordeling og solidaritet.

Det vi i dag skal behandle, er endringer i budsjettet for 2023, endringer som allerede er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringa hittil i år. Så foreligger det noen forslag til ytterligere nødvendige endringer, dels fra regjeringa, dels som følge av behandlingen av proposisjonen i Stortinget.

Høyre har i sine merknader til nysalderingen kritisert at noen av de forslagene som blir vedtatt her i dag, er endringer som er klart politiske, og som derfor ikke hører hjemme her. Jeg vil bare minne om at det ikke er første gangen vi har en mindretallsregjering som må forhandle i Stortinget. Det har Høyre selv for kort tid siden opplevd. Da økte også oljepengebruken, og penger ble i nysalderingen satt av til minst like klare politiske saker.

Økt kapitaltilførsel til Nysnø ble varslet i forbindelse med Grønt industriløft. Forsvaret har i år hatt større utgifter enn planlagt. Regjeringa har valgt å ikke kutte, men fortsette å trygge Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har også fått konsekvenser for politiet og politiets sikkerhetstjeneste. Alternativet til mer penger i nysalderingen er kutt i 2024.

For tredje år på rad sikres frivilligheten full momskompensasjon. Det er en post som er avhengig av hvor mange som søker om hvor mye. Trygdeoppgjøret i 2023 var et svært godt oppgjør for landets pensjonister. Folketrygdens utgifter er regelstyrte. Ekstremværet Hans herjet deler av landet. Det kommer økte skjønnsmidler til kommunene i den forbindelse, for å nevne noe.

I behandlingen av nysalderingen her i Stortinget har det kommet noen påplussinger fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Spesielt kan framheves internasjonal solidaritet i form av humanitær nødhjelp og fondet for tap og skade til støtte for sårbare utviklingsland som f.eks. er rammet av ekstremvær.

Oppsummert ser det ut til at det er relativt bred støtte til den innstillinga flertallet legger fram. Samtlige partier foreslår å bruke mer oljepenger, Høyre og Kristelig Folkeparti litt mindre enn regjeringspartiene og SV, Fremskrittspartiet og Venstre til dels betydelig mer. Nå slipper jo de borgerlige opposisjonspartiene i dag å legge fram et felles forslag i nysalderingen, men om de måtte, ville nok pengebruken ha økt en god del også der i gården.

Til slutt et par ord om tilleggsproposisjonen, der bevilgningen til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet foreslås økt med 200 mill. kr for å kunne tilbakebetale et lån som virksomheten har tatt opp uten nødvendig fullmakt. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet støtter forslaget. La meg bare vise til det som står i tilleggsproposisjonen: «Regjeringen vurderer denne saken som alvorlig.» Det gjør også samtlige partier på Stortinget.

I denne saken her i dag skal Stortinget etter innstilling fra finanskomiteen ta stilling til en bevilgning som gjør at lånet kan innfris uten at Stortinget legger føringer for den videre behandlingen. Den skal og vil skje i regi av de rette myndigheter, slik regjeringa viser til i sin tilleggsproposisjon.

Tina Bru (H) []: Da Høyre lagde sitt alternative budsjett i fjor, var det finanspolitikken for inneværende år og utsiktene mot 2024 som var sentrale for oss. Det ble advart mot å øke presset i økonomien, også fra regjeringen. Vi la derfor vekt på å redusere oljepengebruken med 5,5 mrd. kr og skattene med 10,1 mrd. kr sammenlignet med regjeringens forslag. Men fra statsbudsjettet ble vedtatt til RNB ble lagt frem, endret regjeringens linje seg. Anslagene for prisvekst, lønnsvekst og flyktningankomster i statsbudsjettet var feil. Det måtte derfor til en økning i budsjettrammen på 57,5 mrd. kr. Budsjettet gikk fra å være nøytralt til å virke ekspansivt.

Når det gjelder nysalderingen, er vi bekymret for omfanget av forslag fra regjeringen, spesielt dem som innebærer å bruke midler som egentlig er ment for 2024-budsjettet. Dette kan kamuflere den faktiske oljepengebruken og skjule overskridelser og manglende styring. Linjen om å holde igjen på utgiftene virker fortsatt å være forlatt av regjeringen.

Det er også en annen alvorlig sak vi i dag behandler. Regjeringen ber om 200 mill. kr for å innfri et lån inngått mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Norwegian Property. Lånet karakteriseres av Justisdepartementet som ulovlig, og i strid med Grunnloven. Likevel kommer Høyre til å stemme for å gi denne bevilgningen. Det er fordi vi vil at regjeringen skal ha mulighet til å innfri lånet, hvis det er dette som begrenser statens tap mest mulig. Vi vil likevel understreke på det sterkeste at dette er en alvorlig sak, og at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål knyttet til den.

Vår støtte i dag er ingen godkjennelse eller lovlighetskontroll av det Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjort. Vi vil også understreke at vi mener regjeringen skal begrense statens tap i størst mulig grad, og at ubrukte midler skal gå tilbake til statskassen. Hendelsesforløpet og faktum i saken må klarlegges. Også Justis- og beredskapsdepartementets rolle og økonomistyring må gjennomgås. Det er flere spørsmål som melder seg om departementets eget ansvar i denne saken, og Stortinget kjenner dessuten bare statsråden.

Departementet og statsråden har et viktig ansvar etter økonomiregelverket for å gjennomføre kontroll med underliggende virksomheter og sikre seg at underliggende virksomheter har tilstrekkelig internkontroll, slik at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. At Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tatt opp et lån på 200 mill. kr med gråmarkedsbetingelser, og at dette verken fanges opp av departementets kontroll, virksomhetens internkontroll eller Riksrevisjonens revisjon, reiser store spørsmål og er bekymringsfullt.

Jeg må også si at jeg synes svarene vi har fått fra Justisdepartementet i denne saken, gir grunnlag for å stille flere spørsmål heller enn å gi klarhet. For eksempel synes jeg det er oppsiktsvekkende at justisministeren, samtidig som hun ber om 200 mill. kr allerede nå, ikke kan svare tydeligere på hvilket beløp som er reelt forpliktet. Statsråden svarer videre at det er usikkert når det endelige beløpet vil være klart, og når en eventuell utbetaling kan skje.

Vi støtter å gi bevilgningen fordi vi mener det er feil at skattebetalerne skal måtte betale renter på et lån som aldri skulle vært inngått i utgangspunktet, men det er lite tillitvekkende at statsråden ikke kan gi et klarere bilde av hva statens faktiske kostnader ved dette er. Samtidig hørte vi statsråden si den dagen sjefen for NSM gikk av, at hun ikke hadde vært kjent med dette lånet. Samtidig vet vi at Justisdepartementet ved tidligere anledninger ble advart av Kommunaldepartementet om risikoen ved at NSM inngikk en leieavtale med en privat aktør, og ved det at NSM ikke fulgte reglene rundt inngåelsen av leieavtaler over 30 mill. kr.

I dag er vi gjennom media gjort kjent med at Finansdepartementet 29. november i år klart gjorde Justisdepartementet oppmerksom på at de selv har et ansvar her, og at tettere oppfølging tidligere kunne avverget hele situasjonen. Det er derfor merkelig at vi nå, nesten en måned senere, fortsatt ikke kan få et klarere svar fra statsråden, og det er vanskelig å unngå at denne saken skaper et bilde av manglende kontroll og styring i Justisdepartementet.

Nå er dessverre ikke statsråden til stede her i dag, da hun har blitt syk, og vi ønsker henne selvfølgelig god bedring. Det vil bli, kan jeg love, flere anledninger til å få svar fra statsråden når denne saken skal følges opp videre, bl.a. i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er i hvert fall ingen tvil om at Høyre ser på saken med et stort alvor. Det er behov for å få klarhet i hendelsesforløpet, faktum, ansvaret og de faktiske økonomiske konsekvensene for staten.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Då har representanten Tina Bru teke opp det forslaget ho refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det gleder meg at vi de siste dager har hørt fra både finansminister og statsminister at neste år blir alt så meget bedre. Det kan tilsi en viss erkjennelse av at det nå er mange som har det ganske tøft på grunn av ulike forhold, men prisstigning og økte renter har gjort det veldig vanskelig for mange å håndtere privatøkonomien. Det er en utfordring. Derfor vil jeg vise til noen av de forslagene vi har fremmet i fagdepartementenes nysalderingsprosess for 2023, bl.a. 5 mill. kr ekstra til Matsentralen, som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe alle dem som har behov for hjelp fordi egen inntekt ikke strekker til. Det har vært rekordutdeling av mat så langt i desember. Vi styrker også sykehusøkonomien med 2 mrd. kr, og vi har foreslått å redusere bompengegjelden med 3 mrd. kr.

Det er én spesiell sak vi skal behandle nå i forbindelse med nysalderingen, og det er ekstrabevilgningen på 200 mill. kr til NSM for å dekke dette ulovlige lånet. Fremskrittspartiet går imot denne bevilgningen fordi vi har ønsket en fullstendig gjennomgang av hele saken i Stortinget og har bedt justisministeren komme til Stortinget for å redegjøre. Jeg tror at den tiden som har gått siden denne proposisjonen ble fremmet for Stortinget, viser at det kravet var riktig, for her dukker det opp ny informasjon så å si hver eneste dag. Det er ingen helhetlig informasjon. Justisdepartementet har laget en tidslinje som ligger på deres nettsider, og vi ser at den oppdateres nesten daglig. Det er også informasjon som i hvert fall foreløpig er unntatt offentlighet, som vi ikke har fått tilgang på.

Dette er en veldig alvorlig sak, som flere har vært inne på. Spørsmålet er om det er riktig av Stortinget bare å bevilge 200 mill. kr uten at vi kjenner hele saken, og uten at det er utredet hvilket handlingsrom vi har med hensyn til den private långiveren. Nå tar ikke Fremskrittspartiet til orde for at staten skal være en dårlig avtalepart, på ingen som helst måte, men det er et faktum at det her er inngått en låneavtale uten at den som har skrevet under på etatens vegne, har de nødvendige fullmakter. Det burde vært utredet hvilket handlingsrom vi har, og hvordan vi kan manøvrere i den situasjonen som har oppstått, før vi bevilger de nødvendige pengene. Vårt forslag er at vi rett og slett bare fryser denne avtalen inntil vi har fått den informasjonen Stortinget trenger, før man gjør en så stor bevilgning, som er helt ekstraordinær.

Jeg tar opp vårt forslag, og så benytter jeg anledningen til å takke finanskomiteen, finansministeren og presidentskapet for godt samarbeid i året som snart er over, og ønske alle sammen en riktig god jul.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har teke opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I dag er det én sak som tar oppmerksomheten vår når vi behandler nysalderingen av budsjettet for 2023, men før jeg går til den, vil jeg bruke litt tid på SV og regjeringspartienes enighet om nettopp nysalderingen. Her er det mye god politikk for miljø og for omfordeling.

Disse sakene har vært behandlet i de ulike fagkomiteenes innstillinger, så la meg bare raskt oppsummere:

SV har fått gjennomslag for mer penger til Matsentralen og til Husbanken. Vi har økt bevilgningene til organisasjoner som jobber for rettighetene til folk med funksjonsnedsettelser, og fått økt potten til aktivitetshjelpemidler – en pott som alltid går tom, og som gir lik mulighet for folk til å kunne være i aktivitet og leve et fritt liv. SV har fått gjennomslag for mer penger til humanitær nødhjelp til Gaza, Somalia og Sudan, og penger for å styrke Norges innsats for et mer rettferdig skattesystem internasjonalt – for å nevne noe. I tillegg er det større omprioriteringer også på andre felter som regjeringen selv foreslår.

Så til saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighet: I likhet med tidligere talere vil jeg understreke sakens alvor. Låneavtalen inngått av NSM bryter med gjeldende lover og regelverk, herunder Grunnloven, økonomi- og bevilgningsregelverk og lov om Statens pensjonsfond utland. Saken reiser mange spørsmål ved Justisdepartementets økonomistyring og kontroll og oppfølging av underliggende etater. Fortsatt er mye uklart rundt hvordan dette kunne skje, og det er helt naturlig at kontroll- og konstitusjonskomiteen går videre inn i saken. SV imøteser også en redegjørelse fra justisministeren i Stortinget så raskt som mulig.

SV vil i dag stemme for bevilgningen på 200 mill. kr som regjeringen har bedt om, for å kunne innfri lånet så fort som mulig. Likevel vil jeg understreke på det sterkeste at SV med det ikke godkjenner eller sanksjonerer verken NSMs låneopptak og praksis eller Justisdepartementets kontroll og oppfølging av denne.

Det er videre flere ubesvarte spørsmål knyttet til bevilgningen. Det er fortsatt uklart for finanskomiteen, til tross for at komiteen har stilt spørsmål som forsøksvis er besvart av Justisdepartementet, hvilket reelt beløp staten er forpliktet til å tilbakebetale. Det er også fortsatt usikkert når en kan gi avklaringer om endelig beløp, og når eventuell tilbakebetaling kan skje – dette til tross for at departementet har vurdert det, etter det jeg kan forstå, i nærmere en måned. Det sier seg selv at Stortinget skulle hatt denne informasjonen før en fatter bevilgningsvedtak, og det er ikke lett å forstå hvorfor vi ikke har fått klarere svar, og hvorfor det tar så lang tid å avklare dette.

Finansdepartementet har i sitt brev til Justisdepartementet understreket Justisdepartementets ansvar for å sørge for at bevilgede midler disponeres i tråd med Stortingets vedtak og føringer samt statens regelverk. Det er bra – og skulle bare mangle. SV forutsetter at det nå raskt avklares hvorvidt lånet eller deler av det skal tilbakebetales, og om et eventuelt gjenstående beløp tilbakeføres til statskassen.

Finansdepartementet slår også fast i brev til Justisdepartementet at det påhviler sistnevnte et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatsstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke og eventuelt avverge regelbrudd i saken. Det er alvorlig, og det åpner for mange flere spørsmål videre.

Viktig er det også nå at Justisdepartementet raskt forsikrer seg om at det ikke foreligger andre lignende saker i underliggende etater.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Siste debatt i år er også siste sjanse til å si noe om mange viktige ting. Den sjansen skal jeg stort sett la gå fra meg.

Jeg vil slutte der jeg helt sikkert begynte året, med å snakke om de økonomiske forskjellene i Norge, som egentlig bare har blitt verre gjennom året for veldig mange enkeltpersoner, men også for store deler av samfunnet. Derfor har en av Rødts viktigste saker i behandlingen av nysalderingen vært å bruke også den siste sjansen til å gjøre mer for dem som har minst. Vårt hovedforslag har vært å øke sosialhjelpen i desember, noe som et ganske stort flertall i Stortinget vedtok i fjor, og som vi mener det ikke er noen grunn til ikke å gjenta i år.

Argumentene vi har møtt i debatten her i Stortinget, har stort sett handlet om at det er vanskelig å gjøre det på kort varsel, og at det blir for sent. Det er mildt sagt litt frustrerende når man føler at man både har tatt til orde for det og foreslått det tidlig – først i form av et representantforslag tidligere i år og nå i form av forslag i salderingen. Men fortvil ikke, Rødt kommer nok til å fortsette å jobbe for både økt sosialhjelp og andre økonomiske tiltak for det store flertallet i Norge, som dessverre går julen i møte uten den økonomiske tryggheten som vi alle bør ha her til lands.

Den andre store saken som debatteres her i dag, vil jeg gjerne også si noe om. Sånn jeg ser det, er Grunnloven på ingen måte uklar. Det står svart på hvitt i § 75 at «[d]et tilkommer Stortinget (...) å åpne lån på rikets kreditt» og «å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter».

Statlige virksomheter kan ikke ta opp lån eller bruke penger på statens vegne uten Stortingets tillatelse, og det er liksom ganske viktige konsepter. Vi må som et minimum kunne forvente at statlige virksomheter og tjenester følger de konstitusjonelle reglene og lovene som styrer dem. Det er en underdrivelse å kalle det Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har gjort, for en enkel skandale; det er egentlig uten sidestykke i norsk historie. På samme måte er det en skandale at Justisdepartementet har latt noe så alvorlig som dette falle under radaren, hvis det som så langt har kommet fram i mediene om dette, stemmer.

Nå er det vi i Stortinget som skal bevilge de pengesummene som trengs for å innfri dette ulovlige lånet og rydde opp sånn at tapet til staten blir så lite som mulig – og det gjør vi, men med en klar og tydelig forventning om at det får konkrete følger. Ikke bare må det ryddes opp for å få klarhet i hva som faktisk har skjedd; det må også sikres at det ikke skjer igjen. Selv om lånet innfris, gjenstår det et mylder av spørsmål som Stortinget må få svar på. Nesten daglig kommer det fram nye opplysninger om nye departementer som har advart og frarådd, og nye dokumenter som viser at dette kunne vært avverget på et mye tidligere tidspunkt.

Dette rotet vi har framfor oss, er både uklart og uoversiktlig. Det er forklaringer som spriker. Det er motstridende fakta og opplysninger som kommer fram. Hendelsesforløpet og de reelle faktaene må klarlegges og legges fram for Stortinget. Samtidig må Justis- og beredskapsdepartementets rolle og evne til økonomistyring ettergås i sømmene. Departementet og ikke minst statsråden har et tydelig ansvar etter økonomiregelverket for å gjennomføre kontroll med underliggende etater og sikre at de har god internkontroll, sånn at de kan styres i henhold til gjeldende lover og regler.

Dette året har vi hatt mange saker som har handlet om tillit, eller kanskje mangel på tillit, og i bunn og grunn handler jo denne saken også om tillit. Den handler om Stortingets tillit til virksomheter som ligger under staten, og staten selv, og at de skal operere etter gjeldende konstitusjonelle regler. Det handler om Stortingets tillit til at regjeringens medlemmer og departementene fører den nødvendige kontrollen og oppsynet med etatene og virksomhetene, sånn at brudd på loven og prinsippet om maktfordeling ikke skjer.

Til syvende og sist handler dette også om folkets tillit til at både storting og regjering ikke bryter lover og regler som styrer oss. Det har NSM gjort, de har brutt loven – ikke bare en hvilken som helst vanlig lov, de har brutt Grunnloven. Jeg vil også minne om at NSM heller ikke er en vanlig etat. Det er våre hemmelige tjenester som hver dag sikrer landet og innbyggernes trygghet. Hvis vi her inne og folket der ute ikke har tillit til at en etat som NSM følger lover og regler, ligger vi mildt sagt ganske tynt an.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene eller sammen med andre i saken.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Når det gjeld den saka som dei fleste har brukt mest tid på, nemleg NSM-løyvinga, skal eg ikkje bruke mykje tid på det, for det vil min kollega frå justiskomiteen kome tilbake til i eit seinare innlegg. I denne samanhengen har eg berre behov for å peike på at den merknaden som dei fleste opposisjonspartia støttar, på side 10 i innstillinga frå finanskomiteen, den støttar også Venstre. Vi står ikkje inne i han, fordi underteikna ikkje var til stades på det komitémøtet, men merknaden gjev uttrykk for det som også er vårt syn i saka. Det vil verte utdjupa seinare.

Når det gjeld resten i nysalderinga, er det det å seie at det er mange forslag til ulike løyvingar her som det er vanskeleg å forstå ikkje kunne vere ein del av revidert nasjonalbudsjett eller budsjettet for neste år. Det betyr også at Venstre i dei ulike fagkomiteane har gått imot ein del av dei løyvingane, f.eks. dei som går til Siva og til Nysnø. Ikkje eit vondt ord om nokon av dei, men det er vanskeleg å forstå at det skal vere nødvendig å gjere dette i nysalderinga.

Derimot er det éi løyving vi meiner det er nødvendig å føreta i nysalderinga, og det er å auke den norske støtta til innsatsen i Ukraina. Det er tre viktige grunnar til det. Det eine er at det openbert er eit behov. Det er ei svært uheldig utvikling vi no ser på bakken, der ein rasjonerer med artillerigranatar. Det er behov for mykje meir pengar raskt, og eg trur ikkje eg treng å seie så mykje anna om det enn det president Zelenskyj sjølv sa då han snakka i denne salen for kort tid sidan.

Den andre grunnen er at det også er viktig no å sende eit signal om at vi er villige til å forplikte oss til meir støtte raskt, for dette er diskusjonar som no går i fleire land. Ikkje minst hos dei to største donorane, USA og EU, bør salen vere godt kjend med at prosessane for å auke støtta no har stoppa opp. Vi får håpe det er midlertidig, men det veit vi ikkje. Det er viktig at land no tek eit steg fram. Noreg bør gjere det.

Den tredje grunnen til at vi meiner det no er viktig å løyve meir pengar og fylle på meir inn i Nansen-programmet, handlar om kva som er rimeleg at Noreg bidrar med. Det har vorte gjenteke frå regjeringa ved mange anledningar at Noreg er ein av dei største gjevarane til Ukraina, både i forhold til BNP og i absolutte tal. Det vil eg seie er ei ganske misvisande framstilling. Då tek ein inn den fulle breidda av Nansen-programmet, som skal gå over fleire år, men dette er jo ikkje pengar som er løyvde endå. Viss ein ser på det som faktisk er løyvd, og det er trass alt det som betyr aller mest fordi det er no ting skjer, er Noreg på tredjeplass i Norden når det gjeld kor mykje ein har gjeve i kroner og øre, og vi er på sisteplass når det gjeld andel av BNP.

Så kan ein då seie at vi har forplikta oss på lang sikt. Ja, det er viktig, og no kjem heldigvis fleire land til å gjere det. No har også Danmark forplikta seg til eit lengre støtteprogram, der dei allereie er oppe i same støttenivå som Noreg i kroner, og langt over oss som andel av BNP. Det er verdt å minne om at dei har eit BNP som er 25–30 pst. lågare enn det norske. Eg trur dei fleste no begynner å sjå at behovet for å fylle på Nansen-programmet, og gjere det raskt, er presserande. Etter Venstres syn er nysalderinga ei god anledning til å gjere det.

Konkret har vi føreslått å løyve pengar raskt over til Verdsbanken, med støtte til den ukrainske staten og til det britisk-leia fondet til innkjøp av våpen. Dei forslaga vart leverte i forbindelse med behandlinga av budsjettet til utanriks- og forsvarskomiteen. Sånn sett er det jo å snakke ut i mørket å halde dette innlegget no, i og med at vi behandlar finansieringa, men då får det heller stå som ei klar oppfordring til regjeringa om å kome raskt tilbake til Stortinget med forslag om dette. Eg håpar og trur – eller eg skal ikkje seie at eg trur det, men eg håpar det i alle fall – at regjeringa kjem til å velje å gjere det raskt etter nyttår.

Med det vil eg ta opp forslaget frå Venstre i samband med nysalderinga og ønskje komiteen og Stortinget elles ei god jul og eit godt nytt år!

Presidenten []: Da har representanten Sveinung Rotevatn tatt opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighet er klart alvorlig. Det er også den andre konkrete saken som jeg kommer til å snakke om nå. Det er en alvorlig sak for Norge og Europas demokrati, og handler litt om det representanten Rotevatn også tok opp i forrige innlegg.

Miljøpartiet De Grønne har foreslått å etablere et solidaritetsfond finansiert av ekstrainntektene som Norge har fått av ekstraordinært dyr olje og gass som følge av Putins energikrig mot kontinentet. Fondet skulle dekke støtte til Ukraina under krigen, gjenoppbygging den dagen krigen tar slutt, støtte til Europas omlegging vekk fra fossil energi, og også støtte til utviklingsland som sliter med ringvirkninger av denne krigen, bl.a. gjennom veldig høye kornpriser. Miljøpartiet De Grønne var derfor veldig glade for at flere av disse prinsippene ble tatt videre og også brukt i regjeringens forslag til Nansen-programmet.

Miljøpartiet De Grønnes opprinnelige forslag viser at Norge har mulighet til å bidra mer i en skjebnetid for Europa. Støtten til Ukraina er ikke garantert nå som flere land vurderer å gi mindre midler. Ungarn har forsøkt å blokkere over 500 mrd. kr fra EU. Det at Norge øker sin støtte, vil være med på å legge press på øvrige land om å opprettholde engasjementet for Ukraina. Derfor foreslo vi, i behandlingen av Innst. 133 S for 2023–2024 fra utenriks- og forsvarskomiteen mandag denne uken, å øke bevilgningene til Nansen-programmet med 25 mrd. kr i bruk i 2023 og 2024. I dag fremmer vi forslag – for såpass redelige er vi jo – om også å øke uttaket tilsvarende fra SPU for å dekke inn en økt bevilgning til Nansen-fondet og til Ukraina.

Tatt i betraktning de ekstraordinære inntektene som Norge har nytt godt av som følge av økte olje- og gasspriser, noe resten av verden selvfølgelig har fått med seg, er dette en liten sum å betale for å hjelpe Ukraina og også støtte opp under de mest grunnleggende verdiene som Norge og Europa er bygd på. Det vil heller ikke føre til økt press på norsk økonomi, for pengene skal ikke brukes innenfor Norges grenser.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i denne saken. Jeg ønsker presidenten god jul og Stortinget en god og fredelig julefeiring.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti fremmer alene noen forslag i denne saken også, siden vi ikke sitter i andre komiteer, så jeg tar dem opp før jeg glemmer det. Hovedoverskriften er sosiale tiltak i møte med den dyrtida vi er i, så vi fremmer ulike forslag om mer støtte til frivillige organisasjoner og trossamfunn og den viktige jobben de gjør for å nå ut. Vi har alle sett bilder av matkøene som øker, og hørt om mangelen på noe å dele ut.

Vi har også forslag om økt minstepensjon som en ekstraordinær utbetaling i desember på 1 000 kr, om å øke barnetrygden i desember til 2 000 og 1 500 kr, og om en ekstraordinær utbetaling i sosialhjelp til de som har barn, med 1 000 kr per barn. Vi mener en kunne gjort mer i budsjettet for 2024 og har fremmet ulike forslag der som ikke har blitt vedtatt. Derfor fremmer vi det også nå, når det er mulig å kunne komme med ekstraordinære bevilgninger.

Det er denne NSM-saken som preger debatten i dag. Jeg har også behov for å understreke det flere har gjort, og vi er inne i den tydelige merknaden som ligger i innstillinga. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi veldig alvorlig på saken. Det er et klart brudd på Grunnloven, og det er veldig viktig at en får avdekket hva som har skjedd i den saken, men også avdekket om det er lignende saker. Det er smått utrolig hvordan dette kan ha skjedd, hvordan det har gått forbi alle disse leddene. Derfor er det også viktig å understreke – som flere har gjort – at vi ikke behandler saken nå. Derfor er det også helt riktig at det skal være en grundig runde der en får flere svar, bl.a. i kontrollkomiteen.

Vi støtter å bevilge disse 200 mill. kr, vi mener det er riktig å innfri lånet. Som flere har understreket, er det verken en godkjenning av saken eller en lovlighetskontroll, men vi mener det er den riktige måten å gjøre det på.

Med det ønsker jeg god jul og takker komiteen for godt samarbeid.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Proposisjonen om nysaldert budsjett for 2023 gjør rede for vedtatte foreslåtte endringer i statsbudsjettet gjennom året og for endringer i anslagene for skatter og avgifter. Budsjettpolitikken i 2023 har vært preget av nødvendige prioriteringer som ble fremmet og vedtatt første halvår. Det gjaldt Nansen-programmet til Ukraina og andre økte utgifter knyttet til krigen i Ukraina. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det også fremmet tillegg knyttet til økt lønns- og prisvekst.

Videre ble bruken av fondsmidler i 2023 i saldert budsjett nå anslått til 371,6 mrd. kr. I første halvår, da vi hadde RNB, var anslaget om lag 374 mrd. kr, i nasjonalbudsjettet var anslaget 372,3 mrd. kr. Med avtalen med SV som ligger til grunn for nysalderingen, er det tallet 372,3 mrd. kr som ligger der, og det blir den endelige oljepengebruken i år.

Bruken av fondsmidler er da anslått til å være 2,6 mrd. kr lavere enn det var i første halvår og i utgangspunktet fra regjeringen, som var 0,7 mrd. kr lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet, men altså da vesentlig høyere enn det som var i saldert budsjett i fjor.

Tallene inkluderer forslag om 200 mill. kr til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, for å kunne tilbakebetale lån virksomheten har tatt opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler. Det er en sak man kommer tilbake igjen til.

Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er bruken av fondsmidler i 2023 anslått til å være 0,4 pst. høyere enn i 2022. Uttak fra Statens pensjonsfond utland målt i verdien ved inngangen til året er anslått til 3 pst. i nysaldert budsjett, mot 2,5 pst. i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringspartiene og SV har kommet til enighet om nysalderingen, som øker fondsuttaket med i underkant av 800 mill. kr – som jeg redegjorde for i stad – sammenlignet med forslaget fra regjeringen. Dette gjelder bl.a. mer midler til humanitær nødhjelp på Gaza. Bevilgningsendringene som følger av enigheten, er vedtatt ved behandling av innstillingen fra de respektive fagkomiteene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tina Bru (H) []: Jeg ønsker å stille statsråden noen spørsmål rundt den andre saken som mange har tatt ordet om her i dag, som statsråden for så vidt ikke gikk nærmere inn på i sitt innlegg. Den 29. november skrev Finansdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet:

«Basert på forelagt dokumentasjon er FINs vurdering at det også påhviler JD et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken.»

Spørsmålet er kort og greit: Er finansministeren enig i sitt eget departements vurderinger av denne saken?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var Justisdepartementet som etter at de hadde avdekket det regelbruddet, ba om Finansdepartementets vurdering. Det som står i det brevet, er helt i samsvar med det justisminister Emilie Mehl har redegjort for, både gjennom de første pressekonferansene og gjennom ulike offentlige opptredener etterpå. Så dette er noe som justisminister Mehl har redegjort for, og da vi skrev det brevet, var vi tydelig på de vurderingene og bekreftet det som Justisdepartementet spurte oss om når det gjelder det regelbruddet som hadde skjedd.

Tina Bru (H) []: På NRK kan vi i dag lese noe av det samme som finansministeren for så vidt sier her nå, at justisministeren tok tak i dette med en gang det ble avdekket. Da lurer jeg litt på, gitt det som sto i brevet fra Finansdepartementet: Hvis det hadde vært en tettere oppfølging tidligere, kunne det da også blitt avdekket tidligere? Er finansministeren enig i det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når man leser det brevet, er det et omfattende brev med flere ting som er tydelige bekreftelser av det som Justisdepartementet spurte om, som de tok initiativ til. Når det gjelder den enkeltsetningen som representanten viser til, står det «kunne» og «eventuelt» – det er de to ordene som står der. Derfor har det også vært viktig for justisministeren å få satt ned et utvalg som skal gå igjennom hele sakskomplekset. Det utvalget er ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, og de skal nå gå igjennom det sakskomplekset. Det er dyktige folk som gjør det. Dette er viktig for regjeringen, og det var viktig for justisministeren å rydde opp og gjøre noe raskt da dette ble avdekket, f.eks. å sette ned et sånt eksternt utvalg.

Tina Bru (H) []: Jeg hører nå fra finansministeren at han mener at brevet som ble sendt fra Finansdepartementet, og svarene som er gitt fra Justisdepartementet, og da statsråd Mehl, er helt i samsvar med hverandre, og det uttaler man for så vidt også til NRK. Spørsmålet er om finansministeren da vil si at selv Justisdepartementet egentlig mener at tettere oppfølging på et tidligere tidspunkt kunne avverget dette. Hvis man er helt i samsvar med hverandre, vil jeg anta at også Justisdepartementet egentlig mener at hvis man hadde gått inn i det tidligere, kunne man ha avverget det og ville ikke vært i denne situasjonen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når man ser på det svaret, er det nettopp ordene «kunne» og «eventuelt» som ligger i det svaret. Det er nettopp derfor man i denne gjennomgangen skal se på om man kunne gjort det – om man eventuelt kunne ha gjort det. Det var jo også dette Justisdepartementet ba om og ville få en vurdering av: Hvordan var dette i samsvar med regelverkene? Der var vi og Justisdepartementet helt enige. Justisministeren har vært opptatt av at man skal få fram de ulike sidene av denne saken, og hun har også satt ned et utvalg som skal gjøre det på en ordentlig måte, nettopp fordi det når sånne ting skjer, er viktig at man rydder opp raskt og effektivt.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Vi må jo forutsette at finansministeren er enig i den kritikken som rettes fra Finansdepartementet mot både NSM og Justis- og beredskapsdepartementet. Det som er saken, er jo ikke hva justisministeren og departementet foretok seg da dette låneopptaket ble avdekket, men hva de kunne bidratt med underveis, slik det påpekes i kritikken fra Finansdepartementet. De «kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken» står det i brev datert 29. november. Da er spørsmålet: Betyr dette egentlig at Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig kontroll og styring med underliggende etater?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig her, er at det ikke var noen tvil da justisministeren, med Justis- og beredskapsdepartementet, avdekket et regelbrudd. De spurte Finansdepartementet om vi var enige i deres vurderinger rundt dette, og om vi hadde samme grunnsyn. Det har vi.

Det justisministeren har redegjort for offentlig, er at hun har vært opptatt av nettopp å få fram både det klare ansvaret som ligger hos NSM og de beslutningene som er tatt der, og så har hun vært opptatt av å si at vi her må ha et utvalg som skal se på alle sidene av denne saken. Det er satt sammen et meget kompetent tremannsutvalg – eller to menn og én kvinne – som kommer til å gå gjennom denne saken på en god måte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Spørsmålet går jo ikke på hva som er gjort nå, men hva som kunne vært gjort underveis for å unngå at vi nå står i en situasjon hvor vi altså må bevilge 200 mill. kr ekstra.

Det har dukket opp mange ulike varianter av statlige leieavtaler, og jeg ser at statsministeren nå varsler at det er behov for å se gjennom statens leieavtaler. I det ligger det vel kanskje også en erkjennelse av at den praksisen man har ført, ikke har vært like ryddig. Riksrevisjonen har bl.a. fastslått at finansielle leieavtaler er å likestille med lån, og det er mange finansielle leieavtaler som er inngått, bl.a. av Justis- og beredskapsdepartementet selv, for lokalene i Nydalen. Der er det en del av det som inngår i leieforholdet, som er betegnet som et lån. Da blir det nesten fristende å spørre finansministeren: Hva er et lån?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det tror jeg representanten Limi vet veldig godt selv. Dette er ikke en øvelse for billige retoriske poeng. Poenget her er at en skal ha en ryddig og ordentlig gjennomgang og en statsråd som rydder opp. I sånne runder kommer det alltid opp ulike begrensninger, bl.a. rundt de kontraktene som ble inngått etter 22. juli, på flere bygg. Det er et annet forhold enn det som har blitt avdekket her. Det har vært et regelbrudd. Det var Justis- og beredskapsdepartementet som så det og ba om vår bekreftelse og vår vurdering av det. Vi hadde samme vurdering som Justis- og beredskapsdepartementet om at det var et regelbrudd. Justis- og beredskapsdepartementet har vært opptatt av å ha en rask og effektiv gjennomgang og har nettopp også satt ned et kompetent utvalg for å gå gjennom alle sidene av denne saken.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I det omtalte brevet fra Finansdepartementet av 29. november står det også:

«FIN ber om at JD vurderer konsekvensene av at NSM helt eller delvis må finansiere kostnadene innenfor gjeldende budsjettrammer, alternativt at beløpet dekkes inn gjennom omprioriteringer fra andre områder på JDs budsjett.»

Jeg har ikke klart å finne videre omtale av disse vurderingene i svarbrevet fra Justisdepartementet tilbake til Finansdepartementet. Så blir den nevnte tidslinjen med dokumenter oppdatert, med forbehold om at noe kan ha skjedd mens vi har sittet her i salen.

Jeg lurer på om finansministeren kan redegjøre for om Finansdepartementet har fulgt opp dette poenget overfor Justisdepartementet, etterlyst de vurderingene, og hvorfor man til slutt valgte å legge fram en bevilgningsproposisjon på 200 mill. kr for Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg velger å svare med et lite smil, for hvis det er noe vi i Finansdepartementet veldig ofte sier til andre departementer, er det at vi ber dem om å finne mulighet til å dekke ting innenfor gjeldende budsjettrammer. Det ligger liksom litt i vårt DNA i de ulike problemstillingene, for vi ønsker til enhver tid nettopp å legge inn den typen utfordringer.

Det vi har vært opptatt av her, er at når vi ber om den bevilgningen, får vi den bevilgningen, og så må selvfølgelig Justisdepartementet gå gjennom de avtalene som er, og man skal rydde opp. Det er nettopp det som nå skjer. Man har også satt ned Gjedrem-utvalget for å gå gjennom hvordan man kan finne læringspunkter, og hva som måtte ha skjedd underveis.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg forutsetter at Finansdepartementet ikke legger inn sånne formuleringer bare for moro skyld, og at det er et alvor bak det, fordi saken i seg selv også er så alvorlig.

Det er helt ekstraordinært at man legger fram en sånn bevilgningsproposisjon for Stortinget rett før jul, og det skyldes altså brudd på Grunnloven. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet mitt: Har Justisdepartementet svart på anmodningen fra Finansdepartementet om å vurdere om det finnes penger innenfor eksisterende budsjett? Har Finansdepartementet gått gjennom budsjettet sammen med Justisdepartementet for å se om det finnes eksisterende bevilgninger man kan gjøre omprioriteringer på? Og hva var bakgrunnen for at man til slutt valgte – for det må jo ha vært en diskusjon – å legge fram en proposisjon for Stortinget der man ber om at det bevilges 200 mill. kr?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når jeg sa at jeg sa det med et smil, er det nettopp fordi det er Finansdepartementets rolle hele tiden å presse. Men når vi skal gjøre en helhetsvurdering til slutt, er det veldig viktig at Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjør en viktig jobb for Norge, gjør en viktig jobb for beredskapen vår. Vi mente det ikke var rom for eventuelt å ta ned virksomhet på andre områder, for nasjonal kontroll, nasjonal beredskap, er avgjørende viktig.

Når man da, med det vedtaket som følger av innstillingen, og også i de innleggene som har vært, får den fullmakten som nå Stortinget slutter seg til, er det Justisdepartementet som skal rydde opp i de inngåtte avtalene og sørge for at ting kommer i orden. Det gjør man også ved at man har et eksternt utvalg som skal se på hvordan ting har skjedd.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg synes det kommer fram mer og mer informasjon i dette sakskomplekset knyttet til NSMs låneopptak som vitner om en etat som har fått operere uten nødvendig politisk styring. Senest for et par timer siden kom det en nyhetssak i Aftenposten om at NSM, altså Nasjonal sikkerhetsmyndighet, glemte en klausul i kontrakten om at bygget ikke kan selges til uønskede utenlandske eiere, som Kina eller Iran.

Heldigvis har vi en sikkerhetsventil i sikkerhetsloven som kunne stoppet et slikt salg, men vi kan altså ikke underdrive hvor alvorlige konsekvenser det hadde fått for norsk sikkerhet om et slikt oppkjøp, som kontrakten tillot, hadde skjedd. Regjeringen, ved Justisdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, hadde advart om å inkludere en slik klausul, men NSM fulgte altså ikke opp.

Er statsråden enig i at disse sakene vitner om manglende politisk kontroll, og hvis ikke, hvordan kunne dette ha skjedd hvis regjeringen faktisk hadde utøvd den nødvendige politiske og demokratiske kontrollen over etaten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg kjenner ikke til den saken som representanten nå refererte til, så derfor er det heller ikke riktig å svare direkte på det. Det nyhetsoppslaget har jeg ikke sett, og dette er heller ikke mitt konstitusjonelle ansvar.

Det som var viktig for regjeringen og for Justisdepartementet da dette ble avdekket, var å handle raskt og sørge for å rydde opp. Det fikk også sin konsekvens i at daværende sjef i NSM valgte å fratre. Man satte ned Gjedrem-utvalget nettopp for å gå gjennom de ulike sidene ved saken, og man har gitt dem et veldig klart mandat, men også et åpent mandat der de kan gå inn i ulike forhold. Jeg mener den jobben som nå blir satt i gang, er viktig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil understreke at dette åpenbart er en alvorlig sak, med brudd på Grunnloven. Det er 200 mill. kr. Det er verdt å legge til at det til sammen også ligger nesten 1 mrd. kr til Justisdepartementet for å dekke inn økte utgifter og utfordringer med å få budsjettet til å gå opp. Det vitner ikke nødvendigvis om så god økonomistyring.

Mitt spørsmål går egentlig på andre tilsvarende saker. Det er i dag 20. desember. Er statsråden kjent med andre, lignende saker, ikke nødvendigvis helt like, som rett og slett bryter lover og regler?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er uenig i noen av premissene i spørsmålet fra Ropstad. Det er f.eks. to kriger som påvirker budsjettene til både sikkerhetsmyndigheter, politi og forsvar på en helt spesiell måte nå. Konflikten i Gaza, det forferdelige terrorangrepet og de tingene vi ser nå, har f.eks. gjort at oslopolitiet har måttet bruke mye mer ressurser på å takle ulike demonstranter. Til og med i mitt eget valgdistrikt har jeg sett at politiet må bruke ressurser på det. Det har skjedd veldig mye, og det har disse budsjettene vært preget av. På grunn av internasjonale forhold har man spesielt innenfor politi, forsvar og sikkerhetsmyndigheter måttet bruke ekstra ressurser.

Når det gjelder avslutningen på spørsmålet, ser vi på dette som en unik sak. Derfor har vi handlet på den måten vi har gjort, og justisministeren har vært veldig tydelig og satt ned det utvalget som nå er i gang.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Saken som har foranlediget denne ekstrabevilgningen til NSM, er svært alvorlig, og det er ganske enkelt ufattelig at dette har kunnet skje. En offentlig instans har tatt opp et lån på vegne av staten på 200 mill. kr med 10 pst. rente på store deler av lånet. Ingen offentlige instanser kan ta opp lån på vegne av staten, og vi snakker her om brudd på helt grunnleggende bevilgningsreglement og noe så alvorlig som et brudd på Grunnloven.

Det er fortsatt svært mange ubesvarte spørsmål i denne saken – selvsagt knyttet til NSMs egen håndtering, men også til hvor mye kontroll Justisdepartementet har på sine egne etater. Jeg synes også det kommer mer og mer informasjon i dette sakskomplekset som vitner om en etat som har fått operere uten nødvendig politisk styring. Dette er altså en etat som skal forvalte vår nasjonale sikkerhet, som tillates å holde store deler av det de driver på med, hemmelig for resten av samfunnet, og som derfor lever på befolkningens tillit.

Vi har fått en tilleggsproposisjon med litt info, men det kommer stadig fram nye opplysninger i saken som det heller ikke hadde vært unaturlig at var en del av proposisjonen. Eksempelvis framgår det av proposisjonen at den endelige kontrakten inneholdt endrede vilkår sammenlignet med det som framgikk av avtaleutkastet Justisdepartementet fikk se. Senere følger det av informasjon publisert av bl.a. VG at avtaleutkastet viste at NSM skulle betale renter til utleier. Om ikke annet burde dette ha fordret spørsmål fra departementet.

Det er ikke sånn at det er noen som forventer at Justisdepartementet skal gå inn og detaljstyre alt en etat driver med, men i denne saken har altså departementet funnet det viktig nok til å engasjere seg i starten av avtaleinngåelsen, for så å droppe ballen helt. Man har på forespørsel fra Kommunaldepartementet innhentet et utkast til avtale, men faktisk ikke bedt om å få se den endelige avtalen før dette ble avdekket i november i år. Når det i tillegg kommer fram at Finansdepartementet kommer med krass kritikk av Justisdepartementets håndtering av saken, og skriver at tettere oppfølging fra etatstyrer på et tidligere tidspunkt kunne bidratt til å avdekke og eventuelt avverge regelbrudd i saken, er det alvorlig.

Det er imperativt at absolutt all informasjon om både NSM og departementets håndtering kommer fram i denne saken. Nå skal NSMs håndtering gjennomgås av et eksternt utvalg, og det er bra, men av tilleggsproposisjonen framgår det at departementet selv skal gjennomgå egne rutiner. Etter Venstres syn burde også departementets håndtering være helt sentral i den eksterne gjennomgangen som skal foretas.

Det skal virkelig ikke tas lett på å bevilge 200 mill. kr for å rydde opp i denne saken, men når det skjer, er det utelukkende for å begrense statens potensielle tap. Denne saken er ikke lagt død, og det er fortsatt svært mange spørsmål vi må få svar på i denne saken.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke tegnet seg til debatten i sak nr. 10.

Dermed er sakene på dagens kart ferdig debattert, og det ringes til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel