Marianne Sivertsen Næss (A) [10:04:23] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 3 og 4): Verden har blitt mer uforutsigbar de siste årene. Det har konsekvenser for folk, næringsliv og industri. Budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV er et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid, samtidig som vi skal sørge for en ambisiøs klimapolitikk.

Grønn bok er vår plan for 2030, en nyvinning som opplyser den demokratiske debatten. Her viser vi for første gang hvilke tiltak vi vil gjennomføre for å nå Norges forpliktelser om 50 pst. kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Mens høyreregjeringen la fram én fullverdig klimamelding på åtte år, leverer vi nå årlige klimaplaner til Stortinget. Det gjør vi fordi klimaomstillingen krever at vi gjennomfører politikk i et langt raskere tempo enn det som har vært gjort tidligere.

For å lykkes trenger vi betydelig mer fornybar kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det følger vi opp i neste års statsbudsjett. Her ligger bevilgninger til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, inkludert bevilgninger til Husbanken, Enova, NVE og Direktoratet for byggkvalitet. Vi styrker også energimyndighetene i nok et statsbudsjett – flere hender og hoder inn i OED, NVE og RME – for raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett.

Å øke saksbehandlingskapasiteten og digitaliseringen er helt nødvendig. Vi har et stort etterslep på energifeltet. For å nå målene om rikelig tilgang på ren og rimelig kraft – som er et fortrinn for norske forbrukere, næringsliv og industri inn i framtiden – må jobben som skulle vært gjort for fem–seks år siden, eskaleres betydelig. Vi er i gang, men det er rimelig å påpeke at rekruttering og opplæring tar tid, noe som også betyr at det vil ta tid før man kan se den fulle effekten av økte ressurser.

At verden er blitt mer uforutsigbar, har også konsekvenser for energiforsyningen vår. Det gjelder både for oss som strømkunder og for valgene vi må ta i strømpolitikken. Vi har allerede tatt flere grep i møte med de høye strømprisene. Strømstønadsordningen for husholdninger er blitt forbedret og forlenget i flere omganger, og vi har lagt bedre til rette for fastprisavtaler for bedrifter ved endringer i grunnrenteskatten. Vi har sagt nei til nye utenlandskabler og lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår. Det gir mer politisk kontroll.

Skal vi nå målene våre, klimamålene, må vi redusere og fjerne store utslipp i industrien. Elektrifisering av Melkøya er et sånt tiltak. Den direkte effekten av det er at vi kutter klimagassutslippene med 850 000 tonn CO₂. Gjennom kvotesystemet bidrar det også til europeiske utslippskutt. I tillegg kommer de indirekte effektene, som at gass kan fortrenge kull og til og med omformes til blått hydrogen, helt uten utslipp.

Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark og føringene i regjeringens nye handlingsplan for nett har Statnett nylig reservert kraft tilsvarende 465 MW til nye prosjekter nord for Ofoten. Av disse 465 er 215 ny kapasitet som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark, med planer om minst 350 MW ny kraftproduksjon i området. 465 MW til nye prosjekter er mye kapasitet sammenlignet med dagens uttak nord for Ofoten, som ligger på rundt 1 470 MW. Dette er et direkte resultat av regjeringens politikk.

Jeg registrerer at flere partier i denne salen jobber for en løsning som både er dyrere for fellesskapet og kutter mindre utslipp. Faktisk vil fellesskapet måtte betale rundt 85 pst. av kostnadene ved en CCS-løsning gjennom vårt eierskap i Equinor og Petoro, altså 20–30 mrd. kr av fellesskapets midler investert bare i Melkøya og i dens levetid. Det er en investering som ikke gir Finnmark én meter mer nett eller megawatt mer kraft, og som ikke rigger Finnmark for framtiden. Det er dårlig bruk av fellesskapets ressurser. CCS-løsningen vil også kunne gi 100000 tonn høyere CO₂-utslipp per år fra Hammerfest LNG enn med dagens valgte løsning.

For å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. Vi behandler i dag et grønt budsjett, som ble historisk grønt etter vårt gode budsjettsamarbeid med SV. Jeg vil takke SV særlig, men også hele komiteen, for et godt samarbeid både i denne saken og gjennom hele høstsesjonen.

Nikolai Astrup (H) [10:15:59] (ordfører for sak nr. 2): Mangel på kraft og nett er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge og kan føre til vedvarende høye priser for folk og bedrifter. Under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til 16 TWh med ny kraftproduksjon – i en periode der ekspertene mente vi hadde mer enn nok kraft. Under Støre-regjeringen er det gitt konsesjon til 0,3 TWh med ny kraftproduksjon – i en periode der ekspertene mener vi har et desperat behov for mer kraft. NVE spådde tidligere i høst en kraftpris på 80 øre per kWh i 2030, før nettleie og avgifter. Det er en brutal dom over regjeringens kraftpolitikk, og regningen må bæres av husholdninger og bedrifter over hele landet. Samtidig melder nettselskapene at det enkelte steder ikke vil være mulig å koble på nytt forbruk før midt på 2030-tallet. Det betyr at bedrifter som ønsker å gå fra f.eks. fossil gass til fornybar strøm, må vente lenge.

Vi mangler også effekt. Det må gjøres langt mer for å avlaste nettet og effekttoppene, særlig om vinteren. For eksempel må det jobbes mer med hvordan fjernvarmenettene kan utnyttes bedre, slik at de kan avlaste behov for effekt fra nettet om vinteren. Regjeringens innretning på CO₂-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg bidrar dessverre til å sende fjernvarmeanleggenes viktigste innsatsfaktor, avfall, til Sverige.

De siste par årene har vi opplevd det største tilbudssidesjokket i europeisk energihistorie. Her hjemme er det mange som synes å mene at vi skulle ha vært helt upåvirket av dette. Det er i beste fall naivt. Kombinasjonen av et langt større kraft- og nettbehov enn det vi tidligere har lagt til grunn, må møtes med hurtigere utbygging av kraft, nett og effekt og mer effektiv bruk av energien vi allerede har. Den responsen har så langt uteblitt. Tvert om – høsten 2022 ble rammevilkårene for å bygge ut mer kraft forverret betydelig, bl.a. gjennom forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft. Nå er det heldigvis blitt enighet om en innretning som sikrer at nye kraftverk blir investeringsnøytrale, og tapet for eksisterende kraftverk, investeringer som ble gjort under helt andre forutsetninger, er blitt langt mindre, men skaden på Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere vil det nok ta lengre tid å rette opp.

Det kan virke som om regjeringens frykt for at noen skal tjene penger på vindkraft, er større enn frykten for kraftunderskudd i Norge. Hvis NVE og Statnett får rett i sine prognoser, styrer regjeringen mot et kraftunderskudd i Norge. Det betyr at vi blir mer avhengig av mellomlandsforbindelser og mer prisgitt kraftutbygging i landene rundt oss. Heldigvis har land som Danmark, Sverige og Storbritannia ikke bare store planer for ny kraftproduksjon, men de er i gang med å bygge. Når vinden blåser, vil våre mellomlandsforbindelser kunne gi oss både rimelig og sikker tilgang på energi som kan balanseres mot vår vannkraft. Danmark har ambisjoner om å firedoble kraftproduksjonen innen 2030. Vi bør derfor tenke oss godt om før vi lar være å fornye mellomlandsforbindelsene dit. Finansministeren mener de ikke må fornyes – uansett. Jeg merker meg at statsråd Aasland har en mer kunnskapsbasert tilnærming til dette spørsmålet.

Kraften må på plass om utslippene skal kuttes, men det alene er ikke nok hvis industrien skal lykkes med omstillingen frem mot 2030 og 2050. Det er behov for mer kraftfulle tiltak. Høyre har derfor foreslått et punktutslippsprogram som skal bidra til å skalere utslippstiltak fra de store punktutslippene. Vi er glade for at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV følger opp dette, men det som gjenstår, er å finne en innretning som gir størst mulig utslippskutt per krone. For eksempel mener vi at karbondifferansekontrakter kan være en mulig måte å gjøre det på.

I 2030 skal antall kvoter i det europeiske kvotesystemet være redusert med 62 pst. sammenlignet med 2005 – og i 2040 helt ned til null. Industrien har derfor ikke noe valg. Det er omstilling, utflytting eller nedleggelse som er alternativene. Hvis vi ender opp med de to siste, har både Norge, norske arbeidstakere og klimaet tapt.

Norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Det må skje innenfor rammen av klimamålene og våre forpliktelser under Parisavtalen. Havvind, fangst og lagring av CO₂ og verdikjeder for blått hydrogen vil være helt sentrale ingredienser for å få det til. På kort og mellomlang sikt kan ikke fornybar energi alene bære den europeiske energiomstillingen. Naturgass vil være helt nødvendig, men over tid må den renses og omdannes til hydrogen. I dag brukes det ti millioner tonn grått hydrogen i europeisk industri. I en tid der vi trenger langt mer strøm til varmepumper, elektriske kjøretøy og omstilling i husholdninger og mindre bedrifter, vil det være behov for blått hydrogen for å erstatte mye av dette volumet. Derfor mener Høyre at det bør satses mer på utvikling av en verdikjede for hydrogen, og vi foreslår at det opprettes et nytt program, BLÅHYDROMAKS, for å bidra til dette.

Helt til slutt en stemmeforklaring: Høyre stemmer mot nysalderingen fra regjeringspartiene og SV, men vi ville ha stemt for det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Ved en inkurie, som det heter på fint, ble dette forslaget ikke fremmet på nytt fra vår side. Men da er det oppklart.

Med det tar jeg opp forslagene Høyre har alene og sammen med andre i de innstillingene som vi har til behandling.

Aleksander Øren Heen (Sp) [10:27:41]: I ei uroleg tid i verda har regjeringa i samarbeid med SV sikra fleirtal for eit statsbudsjett som gjer Noreg betre rusta for framtida, også på dei områda som denne komiteen har ansvar for. Energipolitikk blir viktig i tida som kjem, miljøpolitikk blir viktig i tida som kjem, og klimapolitikk blir viktig i tida som kjem.

Forventningane på desse felta er store. Ja, kanskje er det dei mest konfliktfylte områda i samfunnsdebatten for tida. Det skal godt gjerast å unngå ein samtale om straumprisar, klimatiltak og ikkje minst veret i tida som kjem.

Eg trur at også 2024 kjem til å handla om energi, og for oss nordmenn er det kroner per kilowatt som gjeld. Kva er då ein rett pris? Det har eg spurt fleire om, men eg har eigentleg ikkje fått noko særleg godt svar. Derimot har eg fått mange gode svar på kva som ikkje er ein riktig pris.

Mange snakkar om Olje- og energidepartementets konsesjonskraftpris på 11,77 øre, at den er det saliggjerande. Ja, kva hadde skjedd om me hadde lagt den prisen til grunn for den marknaden me har? Jo, høgst sannsynleg hadde me fått ei straumkrise og full stopp i utbygginga av ny produksjon. Det er altså ikkje ein veg å gå.

Nokon snakkar om full kompensasjon for ein pris over eit gjeve beløp, altså ein statleg fastsett makspris. Ein kan jo lika tanken, men eg er redd det fort blir både ein minimumspris og ein makspris.

Korleis skal me då få til eit prissystem som sikrar

• nok straum til alle

• billig nok straum, som òg varetek konkurransekrafta overfor Europa

• dyr nok straum til at det løner seg å byggja ut meir fornybar energi for å dekkja behova

• føreseielege prisar og små svingingar i eit verbasert energisystem som det fornybare er

Dette er den utfordringa me er sette til å svara på, og det er inga enkel oppgåve.

Med bakgrunn i desse føresetnadene har regjeringa sett i gang eit arbeid for å setja ned eit straumprisutval som skal levera gode svar, og som kan peika ut ei retning på tiltak. Seinast i går støtta energi- og miljøkomiteen opp om dette arbeidet gjennom si innstilling i ei anna sak, der me hadde eit felles vedtak.

Eg vil òg nemna at ein hittil faktisk har levert ei ganske raus kompensasjonsordning. Me har ei betre ordning for å bruka flaskehalsinntekter for å halda nettleiga nede, og me har forbetra systemet med fastprisavtalar for industri og næringsliv. Dette er viktig, men det betyr ikkje at me er i mål, og i tida som kjem, vil me koma med fleire tiltak som innfrir forventninga om eit forbetra system som gjev meir kraft til ein konkurransedyktig og føreseieleg pris for både folk og næringsliv.

For Senterpartiet gjeld forvaltartankegangen i miljøpolitikken. Noreg og norsk natur skal vera i betre stand etter at me har regjert, enn då me overtok. Gjennom å bruka naturen betre, ta i bruk ny kunnskap og læra av dei feila som me har gjort før, skal me bli flinkare til å forvalta landet vårt. Rammeverket for dette er naturmangfaldslova, som jamstiller berekraftig bruk og vern som verkemiddel for korleis me skal sikra naturen for framtida.

I samfunnsdebatten kan det høyrast ut som om det berre er vern som er det saliggjerande. I budsjettavtalen er det sett av mykje pengar til frivillig skogvern. Det er bra at me no får kutta i erstatningskøane og kvittert ut inngåtte avtalar mellom stat og skogeigarar. Likevel må me hugsa på at det verna skogarealet no utgjer kanskje ein 5–6 pst. av det samla skogarealet, og det er òg viktig å leggja til rette for at me kan ha berekraftig bruk av det resterande arealet – også om me skulle oppnå Stortingets mål om 10 pst. vern. Eg har lyst til å slå fast at norsk skogbruk er berekraftig, og ein har gode standardar saman med næring og miljøorganisasjonar på dette området.

Me har òg veldig mykje areal som ikkje er skog, og dei fremste er nasjonalparkane våre. Me har løfta forvaltninga på dette området, og me gjer det også i dette budsjettet ved å etablera fleire nasjonalparksenter som bidreg til kunnskapsutvikling og lokal forvaltning av dei verneområda.

Eg har òg lyst til å trekkja fram villrein i dette innlegget. Eg trur 2024 blir villreinens år, og at me kjem til å diskutera mykje villrein i året som kjem, både gjennom ei eiga stortingsmelding og gjennom tiltaksplanar for denne arten. Det gler eg meg til.

Til slutt har eg lyst til å løfta fram den einigheita som er på CO₂-kompensasjon mellom regjeringa og SV. Den er viktig for å sikra føreseielege vilkår for næringsliv og arbeidsplassar i heile landet. Dei som kanskje er blant dei fremste distriktsnæringane, vil nyta godt av dette, og der må me klara å få til ein god dialog framover. Det vil eg takka statsråden for å ha lagt til rette for.

Terje Halleland (FrP) [10:39:00]: I går kom den hyggelige beskjeden at Equinor har inngått en avtale om leveranser av naturgass til Tyskland. Fram til 2039 skal vi levere gass til Europa. Forutsigbarhet og langsiktighet i energipolitikken er blitt langt mer aktuelt i dag enn det var tidligere. Denne avtalen er nok et eksempel på hvordan dette vil virke framover.

En tredjedel av Europas gassbehov står Norge nå for. Selvfølgelig skal vi ta klimagassutslippene på alvor, men dette er minst like mye sikkerhetspolitikk som det er energipolitikk. I tillegg kan dette føre til en avtale om å levere blått hydrogen, produsert av naturgass, helt fram til 2060. Det kan bety at arbeidsplasser og verdiskaping kan beholdes, samtidig som utslippene reduseres.

Aldri har det blitt gitt et tydeligere signal til regjeringen om at Europa trenger en forutsigbar petroleumspolitikk på norsk sokkel. Det trengs nye områder for leting. Jeg er glad for at regjeringen nå slutter med å la seg pushe rundt av SV i petroleumspolitikken, og jeg forventer nå at regjeringen kommer med forslag til ny 26. konsesjonsrunde, at en tar grep for å sikre tilgang til nye arealer, og at en kommer med løsninger for å åpne for eksport av gassen i Barentshavet. Det må tas grep for å opprettholde attraktiviteten, både til Barentshavet og til norsk sokkel.

Vi har opplevd mye negativt på våre områder som denne komiteen har ansvaret for: høye strømpriser og store nasjonale forskjeller i strømprisene, og vi går mot et kommende kraftunderskudd. Samtidig ser vi at det er stor etterspørsel etter kraft fra næringslivet, som blir utfordret av et stort etterslep i byggingen av kraftnettet. Dette er utfordringer som krever tiltak på både kort og lang sikt. Det må bygges ut mer kraft, og det må bygges ut mer nett, men dette tar tid. Da må vi prioritere å plukke de mest lavthengende fruktene, som tross alt er der, slik som potensial for vannkraft, for småkraft, for skånsomme utvidelser av eksisterende anlegg og for raskere saksbehandling.

Kraftnettet er blitt en utfordring, men også her kan vi ta grep som kan frigjøre kapasitet og realisere flere industrietableringer. Nettselskapene har i dag regulert seg bort fra risikoeksponering, noe samfunnet tar kostnaden med. Nettet er dimensjonert med full reserveforsyning, og det må være mulig å kunne planlegge med høyere risiko. Det håper jeg at regjeringen vil gjøre. Samtidig vil jeg da ta med at om statsråden er villig til å gi nettselskapene insentiver til mer risiko, skal statsråden vite at den dagen noe skulle gå galt, da skal vi også gi ham vår støtte.

I fjor innførte regjeringen et såkalt kvoteprisgulv for industrien på 200 kr som en del av CO₂-kompensasjonsordningen. Dette ble gjort for å skape forutsigbarhet og en bærekraftig ordning, en ordning som da skulle stå seg i et lengre tidsrom. Det tidsrommet begrenset seg altså til under ett år. Nå klarer regjeringen altså – uten dialog, uten forvarsel – nesten å doble egenandelen for industrien. Det kan være gode grunner for å endre på betingelser, men regjeringen må for en gangs skyld forstå at forutsigbarhet er det viktigste en kan gi næringslivet. Da kan en ikke lenger øke skatter og avgifter over natten. Da sender vi industrien, verdiskapingen og arbeidsplassene rett ut av det landet vi alle er så glad i.

Fremskrittspartiet beholder dagens gulv på 200 kr, og vi øker bevilgningene til ordningen med 2,4 mrd. kr. Samtidig beholder vi våre prioriteringer i budsjettet: Vi øker strømstøtten, som Marius Arion Nilsen helt sikkert vil komme tilbake til, og vi gir kompensasjon til fiskeflåten for den økte CO₂-avgiften, som vi vet skaper bry for næringen, og økte midler til Oljedirektoratet for kartlegging av norsk sokkel – som det nå heldigvis ikke bare er petroleumsnæringen som kan glede seg over, men forhåpentligvis også aktører som ønsker å starte opp med havbunnsmineraler. Der skal vi gratulere både opposisjonen og regjeringen.

Vi bevilger også ekstramidler til å sette ned et utvalg som skal se på tiltak og mulighetene for etablering av kjernekraft i Norge.

Lars Haltbrekken (SV) [10:50:50]: Årets klimaforhandlinger er nettopp avsluttet. Man kan si mye om resultatet, men en av de viktige tingene som man kom til enighet om, er at verden skal omstille seg bort fra fossil energi. Det må også få konsekvenser for en av de største produsentene og eksportørene av fossil energi i verden, nemlig Norge.

Tidligere har FNs generalsekretær advart mot nye investeringer i olje- og gassektoren. Ledende klimaforskere har gjort det i mange år, og nå har den siste tiden også de som har blitt ansett for å være oljeindustriens fremste lobbyorgan, Det internasjonale energibyrået, sagt at skal vi klare å nå målene om å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen, kan det ikke investeres i nye olje- og gassprosjekter – eller i kull, selvfølgelig.

Dette alvoret i situasjonen og dette klare budskapet ser dessverre ikke ut til å ha sunket inn over den sittende regjeringen, og vi venter spent på når også de skal erkjenne at vi er nødt til å stanse ny letevirksomhet. Allikevel vil jeg si at den budsjettenigheten som SV fikk med regjeringspartiene i tolvte time, var en budsjettenighet det var verdt å vente på.

I denne budsjettenigheten har vi fått på plass nær 1 mrd. kr til vern av regnskog ute i verden, i tillegg til de 3 mrd. kr som var der fra før. Det er mer enn noen gang før, og det gjorde også at regjeringen under klimaforhandlingene i Dubai kunne gi en halv milliard ekstra til Amazonasfondet og Brasil for deres bevaring av regnskog. Det var også verdt å vente på nær 1 mrd. kr til vern av skog i Norge. Det er en historisk høy skogvernbevilgning vi har fått på plass.

Det var også verdt å vente på målet om at alle nye, tunge lastebiler som skal selges i Norge i 2030, skal være nullutslippslastebiler, og det var verdt å vente på en ytterligere omlegging av bilavgiftene som gjør at Elbilforeningen nå sier at alle nye personbiler som selges innen 2025, skal være nullutslippsbiler. Det var også verdt å vente på 1,5 mrd. kr ekstra som skal brukes av Enova til å få kuttet de store punktutslippene i industrien.

For å nevne ett eksempel: Industrien i Grenland slipper i dag ut om lag 2,5 millioner tonn CO₂ hvert eneste år. Dette er landets høyeste konsentrasjon av utslipp fra industrien, og den fordeler seg på fire konserner. Dette er utslipp som SV nå sammen med regjeringen sørger for at kan bli kuttet. I tillegg har vi fått på plass en grønn investeringsbank som kan finansiere nye, grønne industriprosjekter.

Skal jeg spå, tror jeg det vil gå med denne budsjettenigheten som med fjorårets, da SV bl.a. fikk gjennomslag for å forby nedbygging av myr. For kort tid siden kom Miljødirektoratet med forslag om å forby nedbygging av myr, til stor jubel fra både miljøbevegelse og andre miljøpartier. Når de konkrete tiltakene fra årets budsjettenighet inntreffer, tror jeg de også blir møtt med jubel.

Sofie Marhaug (R) [11:03:30]: Vi legger bak oss nok et år med høye og ustabile strømpriser. Rødt har ikke fått gjennomslag i denne salen for å regulere verken prisene eller eksporten, og vi mener at det trengs en rekke politiske vedtak for å prioritere kraft til folk og foredling. I stedet er vi fanget i dagens markedsliberale anarki.

Hvis vi ikke gjør noe med dette, risikerer vi at klasseforskjellene bare vokser. Strømregningen utgjør en langt større andel av budsjettet ditt hvis du har dårlig råd, enn hvis du har inntekt til å sløse med strømmen. Men ikke nok med det, vi risikerer også at viktige hjørnesteinsbedrifter kan forsvinne, som REC Solar eller Alcoa Lista. Vi trenger disse klimavennlige arbeidsplassene. Det er disse vi skal leve av når oljen fases ut eller simpelthen tar slutt, for det gjør oljen før eller siden, enten denne salen liker det eller ikke.

Noen enkle grep for å få en mer rettferdig kraftpolitikk går det også an å gjøre i budsjettsammenheng, nemlig å øke midlene til enøk og sørge for å fordele disse så rettferdig som mulig til husholdningene. Det er ofte folk med dårlig råd som ikke har den nødvendige bufferen til å investere i varmepumpe eller installere solceller for å spare penger og miljøet.

Den mest miljøvennlige energien er som kjent den vi ikke bruker. Derfor prioriterer Rødt 1,2 mrd. kr utover regjeringens opprinnelige budsjettforslag på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Selv om Norge har kraftoverskudd i dag, trenger vi mer effektiv bruk og utnyttelse av de ressursene vi har. Slik kan vi kutte klimagassutslipp. Derfor har Rødt satt av penger som er øremerket til oppgradering av vannkraft. I tillegg setter vi av 380 ferske millioner til biogass. Også dette trengs i energimiksen hvis vi skal kutte utslipp og samtidig beholde arbeidsplasser.

Jeg mener at Rødts energipolitikk er mer realistisk enn de andre partienes luftige tanker om såkalte havvindeventyr eller til og med om å gå løs på vernede vassdrag. Dette handler om å velge moden teknologi som vi kan utnytte på kort sikt, heller enn å drive rovdrift på naturen.

Vi i Rødt mener at vi må prioritere de klimatiltakene som også er gode for naturen. Derfor setter vi av midler til restaurering av myr og annen våtmark, i tillegg til frivillig skogvern. Dessuten bruker vi betydelige summer på å få kommunene og fylkeskommunene med på laget, både økonomiske bidrag til karbonfangst og -lagring knyttet til avfallsforbrenning, tilskudd til landstrøm i fylkeskommunal regi, Klimasats og Natursats til kommunene og mye mer også – poster som handler om kartlegging, miljøovervåking, ja, kort sagt om å bygge opp en god naturforvaltning i hele landet. Dette trengs i møte med både klima- og naturkrisen. Husk at den største trusselen mot artsmangfoldet er nedbygging av natur, nedbygging av arealer. Da trenger kommunene penger og hjelp til å vaske og lage gode kommuneplaner, mens politikerne på Stortinget trenger hjelp til å forstå at massiv vindkraftutbygging ikke er naturvennlig – men akkurat det er et lengre lerret å bleke.

Sist, men ikke minst har Rødt satt av flere hundretalls millioner til å møte de klimaendringene som allerede er her, og som det kommer til å bli mer av. Både denne delen av budsjettet og transportbudsjettet vårt speiler denne prioriteringen. Kommunene er ikke stinne av penger. Både kommunene og Norges vassdrags- og energidirektorat må tilføres mer ressurser til klimatilpasning.

I Hordaland, som jeg er valgt inn fra, går det ras og skred støtt og stadig. Veiene er ikke trygge, og infrastrukturen er truet av flom og klimaendringer. Vi har et vanvittig etterslep å ta igjen hvis vi skal dempe konsekvensene klimaendringene allerede har, og vil få, hele veien fra Odda til Oslo.

Miljøpolitikken må være rettferdig. Det handler om å prioritere klimakutt som vanlige folk kan dra nytte av. Det handler om å hjelpe fattige kommuner med å ta vare på naturen. Det handler om å opprettholde og skape klimavennlige arbeidsplasser med tilgang til rimelig vannkraft, at vi fortsatt skal ha en industriarbeiderklasse i Norge, og at vi ikke skal redusere Distrikts-Norge til en såkalt vindpark.

Med dette tar jeg opp forslagene Rødt har alene og sammen med andre.

Ola Elvestuen (V) [11:15:20]: De to største problemene verden står overfor, er global oppvarming og tap av natur. Jeg synes det er forstemmende når man i COP28 i Dubai nå kom fram til en enighet om at verden må omstille seg vekk fra olje og gass, at den første reaksjonen fra den norske regjeringen er at det ikke vil ha noen betydning for norsk politikk. Det må ha betydning også for Norge. Det viser også den diskusjonen som er her, og det må gjerne være et skille mellom olje og gass. Ny produksjon av olje er det allerede i dag ingen grunn til å sette i gang med, og vi må ha begrensninger på leting etter både olje og gass.

Blått hydrogen er Venstre for, men blått hydrogen og behovet for framtidig blått hydrogen kan ikke være en unnskyldning for bare å fortsette politikken som før. Skal vi oppnå det vi trenger med blått hydrogen, må all politikk styres inn mot at det er det vi skal produsere – for det som er behovene i Europa, men vi må også sette i gang en politikk for å ta blått hydrogen mer i bruk i Norge. Det er etterspørselsdrevet, og her er det ingenting i det som er regjeringens forslag – både for å få på plass et distribusjonsnett med fyllestasjoner og å få etterspørselen opp også i Norge.

Vi har en klimaavtale med EU, der vi sammen med EU skal kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030, og vi henger etter. Når det gjelder kvotepliktig sektor, vil vi nå målene sammen med Europa. Når det så gjelder innsatsfordelingen, altså ikke-kvotepliktig sektor innenfor transport, landbruk, avfallshåndtering og bygninger, henger vi langt etter. Her er det ingen tiltak fra regjeringens side for å ta igjen det vi trenger.

Venstre øker innsatsen – ved å øke CO₂-avgiften utover det regjeringen gjør sammen med SV. Vi mener vi må opp til 3 000 kr i 2030. Vi endrer avgiftene for elbiler for å gjøre det mer lukrativt med tanke på elvarebiler, og vi styrker Enova. Det som vil være en utfordring fram mot 2030, er at vi må ha en raskere omstilling til nullutslipp, så vi ikke har så stort behov for biodrivstoff som det regjeringen legger opp til.

Vi satser også på fangst og lagring fra avfallsforbrenningsanlegg. Der må vi drive utviklingen framover for å få ned utslippene. Så gjør vi noe som er nytt: Vi går inn for en negativ CO₂-avgift. En negativ CO₂-avgift på 3 000 kr gjør både at det kan lønne seg å lagre biogent avfall – det vil få opp lønnsomheten i CO₂-håndteringen fra avfallsforbrenningsanlegg – og at vi kan støtte opp under å lagre CO₂ fra luft, såkalt DAC.

Så til tapet av natur. I går var det ett år siden Montreal-avtalen ble skrevet under. Der er det forpliktelser, som 30 pst. vern og 30 pst. restaurering. For Venstre er det helt avgjørende at dette også må gjelde for Norge. Dette kan ikke bare ses på som globale mål. Det må være globale mål som hvert enkelt land som skriver under, også må følge.

Så er jeg glad for enigheten med SV om frivillig skogvern – at det der er en økning. Men på andre områder innenfor natur er dette budsjettet svakt. Det vi trenger, er endelig å få på plass Natursats. Det har man heller ikke fått på plass i dette budsjettet. Vi trenger å opprettholde satsingen mot marin forsøpling. Dette halveres, slik budsjettet nå er lagt fram – og da halveres det fra kutt som har vært også i tidligere år.

Vi må ha en satsing på tiltak for truede arter, truede naturtyper, arbeid med fremmede arter, bedre vannforvaltning, utvalgte kulturlandskap og satsing på de tiltakene vi må gjøre for å få tilbake liv i Oslofjorden. Alle disse postene har Venstre økt bevilgningene til i sitt budsjett, til sammen opp mot 600 mill. kr. Så opprettholder vi også de små postene – Norsk naturarv m.m.

Til slutt tar jeg opp forslagene Venstre er med på.

Une Bastholm (MDG) [11:27:24]: Det budsjettet som blir vedtatt her i dag, er enda et eksempel på at regjeringen ikke tar den ledelsen vi trenger i omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Næringslivet merker det, skogeierne merker det, folk merker det, og naturen og dyrene, som ikke har en egen stemme, merker det. Ledelse ville vært å peke ut en tydelig retning for alle sektorer, følge den retningen med nok tiltak og få med resten av samfunnet ved å være forutsigbar og konsekvent, også når det trengs nytenking og overtalelse.

Selv om regjeringen lovet velgerne gull og grønne skoger i 2017, et klimavalg, og selv om regjeringen har erklært svart på hvitt at klima og natur skal være rammen rundt all politikk, ser vi ikke dette i praksis. Miljø taper gang på gang mot andre hensyn og får rett og slett ikke nødvendige reguleringer eller nok penger, verken til tiltak, til forskning eller til en kunnskapsbasert forvaltning i Miljødirektoratet. Når Miljødirektoratet roper ut og varsler uante miljøkonsekvenser i saker, overhøres de, som ved åpningen av mineralvirksomhet på havbunnen.

De viktige lyspunktene som finnes i budsjettet som vedtas i dag, som et løft for skogvern og regnskog og mer støtte til energisparing og klimatiltak i kommunene, er ting som SV har forhandlet inn, altså miljøpolitikk regjeringen egentlig ikke ønsker seg, men som de tvinges til.

Rådende miljøpolitikk er generasjonsblind – blind for vippepunktene i naturen som vi har et ansvar for å holde oss under, fordi konsekvensene ikke kan reverseres. Det tar fra alle de som er unge i dag, og alle de som ennå ikke er født, muligheten til den samme friheten, tryggheten, velferden og tilgangen til rik natur som vi vokste opp med.

Vi må snart erkjenne at natur- og klimakrisen ikke bare er en teknologisk utfordring, det er en systemkrise og en kulturell krise. Det krever systemendring. Å fortsette som før med bare litt justering holder ikke, og tiden er knapp. Å åpne for mineralvirksomhet på havbunnen er siste groteske eksempel. Motorvei gjennom fuglereservatet i Lågendeltaet, kutt i skogvern og generelt alt som gjøres og ikke gjøres for å få ned utslipp fra tungtransport, fra bygg og industri og også fra kosthold, eller det som ikke gjøres for å ta vare på og restaurere natur, og med det også øke naturens naturlige karbonopptak, er andre eksempel.

Mens regjeringen skaper usikkerhet i miljøpolitikken, går Norge i bresjen på et annet område, nemlig bygging av ny produksjonskapasitet for petroleum. Norge er nå på tredjeplass over land i verden som bygger ut flest nye olje- og gassfelt. Investeringene i olje og gass er ifølge de nyeste SSB-tallene mange ganger større enn i all annen industri til sammen. Anslaget for olje og gass i 2024 er på 232 mrd. kr, for samleposten industri er anslaget 35 mrd. kr. Dette skjer i et år da den globale gjennomsnittstemperaturen for første gang ser ut til å passere 1,4 grader over førindustriell tid.

De oljefeltene vi bygger nå, vil knapt komme i produksjon før verden allerede har passert 1,5 graders oppvarming. Det er så langt unna enigheten i Dubai om en omstilling bort fra fossil energi som det går an å komme. Når det gjelder Melkøya og tiltak for å få ned utslipp i petroleumssektoren, burde det blitt satt krav om nullutslipp i 2030 for denne sektoren for lenge siden, uten å hente den kraften fra land og dermed ta kraft bort fra grønn industri og grønn transport som skal få ned utslippene.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser vi hva en helhetlig politikk som faktisk har natur og klima som en ramme, betyr i praksis. Vi foreslår en politikk som faktisk når klimamålene på hjemmebane uten massiv økning i bruk av biodrivstoff. Vi foreslår et grønt skatteskifte som gjør grønne valg lønnsomme. Vi foreslår en produksjonsavgift som flytter investeringene vekk fra olje og gass og inn i grønn energi og industri. Vi foreslår også at det settes av 1 pst. av BNP til klimafinansiering og naturtiltak i klimautsatte og fattigere land.

Når det gjelder natur, registrerer vi at regjeringen tar seg god tid på å følge opp Naturavtalen. Det gjør ikke vi. Vi foreslår en forpliktende plan om å verne minst 10 pst. av den produktive skogen innen 2030. Vi foreslår storskala programmer for restaurering av natur i regi av kommune og stat, program for å redde Oslofjorden og verne 30 pst. av hav og kystnatur, og vi begynner forberedelsen av historiens største reform av norsk arealpolitikk ved å jobbe fram krav til arealnøytralitet som minstekrav i alle landets kommuner.

Med det tar jeg opp forslagene våre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:38:29]: Jeg vet ikke om det er fordi det er siste dag på Stortinget før jul, eller om det bare er fordi det nærmer seg jul, men jeg tenkte jeg skulle starte innlegget med litt skryt til regjeringa, og det gjør jeg ikke hver dag.

Vi har akkurat avsluttet klimatoppmøtet. Vi skulle alle ønske at avtalen gikk lenger, og at en kunne fått mer forpliktelse, men jeg vil gi honnør til den norske delegasjonen og statsrådene, som både var med på å få på plass et fond for tap og skade, og som også fikk formuleringer som var tydeligere på dette med fossil energi. Det er viktig at Norge, som et uavhengig land i Europa, spiller den rollen i internasjonale forhandlinger.

I samme slengen vil jeg si at jeg synes grønn bok er et viktig og godt verktøy. Så kan vi diskutere om vi skal få en klimamelding til neste år, men det er viktig at en får det dokumentet. Jeg er helt sikker på at det vil utvikle seg, bli mer forpliktende framover og være et viktig verktøy for at vi skal få ned utslippene i Norge.

Når det er sagt, legger Kristelig Folkeparti fram et alternativt budsjett som går lenger enn det regjeringa foreslår. Det er vanskelig å beregne utslippsreduksjonene, men etter svar fra Finansdepartementet og i samarbeid med ZERO har vi prøvd å anslå det til at hvis Kristelig Folkepartis alternative budsjett skulle gått gjennom, kunne vi kuttet ca. 400 000 tonn mer.

Det haster, og jeg vil gi honnør til SV, som i forliket har fått på plass viktige, nye tiltak. I Kristelig Folkepartis opplegg styrker vi Enova med nesten 2 mrd. kr, som vi vet vil være viktig for å utvikle ny teknologi for å få i gang utslippskutt, og vi er opptatt av å få gjort mer når det gjelder tunge kjøretøy, elvarebiler osv.

Vi velger også å opprettholde Klimasats, som er en viktig ordning for kreativitet og tilskudd til kommunene for å utløse gode prosjekter også lokalt. Bionova er også et prosjekt vi har ivret for, der det er potensial for å ta mange kutt. Det viktigste tiltaket er allikevel å øke CO₂-avgiften med 20 pst., som vi gjør. Er det noe som funker i klimapolitikken, er det nettopp at det lønner seg å velge grønt og koster mer å forurense.

Vi har også et annet bistandsbudsjett enn regjeringa har. Når det gjelder tilskudd til tiltak på fornybar energi, klimatilpasning og også klimainvesteringer, løfter vi tilskuddet. Vi mener 1 mrd. kr ekstra til klimainvesteringsfondet vil bidra til utbygging av mer fornybar energi, som er ekstremt viktig for utvikling og for ikke å øke utslippene, men heller klare å redusere dem.

Bare i fjor bidro klimainvesteringsfondet med å kutte ca. 6,2 millioner tonn, og det tilsvarer 13 pst. av de norske utslippene. Det er altså et viktig globalt klimatiltak.

En av de store satsingene i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er å forsterke og forbedre strømstøtten. Vi har lenge kjempet for en ordning på 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Det finansierer vi i dette budsjettet, og vi finansierer det gjennom å øke skattene for dem som har høyest inntekter. På den måten blir ordningen mer sosial, og den blir bedre. Det er spesielt viktig for dem vi vet sliter nå, enten det er med høy rente, høye matvarepriser eller høye strømpriser.

Vi styrker også ordningen som gjelder for frivillige lag, foreninger, ideelle, privatskoler osv., som i dag enten ikke er inkludert i ordningen eller ikke får god nok støtte. Jeg mener det er absurd at frivillige organisasjoner må skru opp kontingentene på grunn av at strømmen er høy. Der kunne staten bidratt mer når vi tenker på de store inntektene vi tross alt har.

Vi ønsker også å bruke flaskehalsinntektene enda mer aktivt og utjevne prisforskjellene mellom de ulike prissonene, men det kommer jeg tilbake til i en annen sak.

Vi er opptatt av ulike tiltak for å få raskere saksbehandling for å få bygd mer kraft. Jeg er glad for det Stortinget vedtok i går, der vi fikk til et forlik på grunnrente på vindkraft. Det mener jeg er viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet for å sikre ny produksjon. Også enøk, sol og at vi lykkes med havvindsatsingen, vil være viktig.

Vi ønsker at en skal gå lenger når det gjelder utbygging av og arbeid med kjernekraft. I budsjettet vårt setter vi av penger til et utvalg for å se på regelverket for å legge til rette og klargjøre alt, sånn at det kan bygges ut i Norge dersom det kommer søknader en ønsker å si ja til, og også at det skal være åpent for å søke på forskningsmidler.

Vi behandler også Melkøya i denne debatten. Vi ønsker å støtte løst forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Vi ønsker en alternativ måte å elektrifisere på og har kjempet for CCS.

Statsråd Terje Aasland [11:48:28]: En av største oppgavene verden står overfor, er omstilling av verdens energisystem slik at vi kan nå «netto null»-samfunnet i 2050. For å lykkes må vi øke investeringene betydelig i fornybar energi. Vi må lykkes med å kutte utslipp, omstille eksisterende arbeidsplasser og ikke minst skape nye. Vi må lykkes med å kommersialisere viktige teknologier, som karbonfangst og -lagring, og ikke minst også innsatsfaktoren rundt hydrogen og blått hydrogen. Det er viktig for å sikre en rettferdig omstilling, der vi samtidig som vi kutter utslipp også sørger for at folk har tilgang på den energien de trenger til akseptable priser, altså at vi sørger for energisikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Akkurat i det bildet har Norge helt fantastiske muligheter, men for å lykkes trenger vi mer kraft, vi trenger mer nett, og vi trenger en bedre utnyttelse av den energien som er tilgjengelig. Alle disse punktene mener jeg regjeringen leverer godt på både i inneværende års statsbudsjett og i det kommende. Det er i løpet av det siste året foretatt betydelig tilrettelegging for å få mer kraft, for å få mer nett og for å bruke energien mer effektivt.

I år gjennomførte vi en historisk styrking av energimyndighetene, noe som er helt nødvendig for raskere utbygging av fornybar kraft og nett, og i neste års statsbudsjett foreslår vi en ytterligere styrking av energimyndighetene, med til sammen 140 mill. kr. Saksbehandlingskapasiteten økes betydelig, hovedsakelig i NVE, men også i Reguleringsmyndigheten for energi og i departementet. I tillegg satser vi videre på digitalisering. Dette vil bidra til tidsbesparelser i konsesjonsbehandlingen og i arbeidet med planlegging av nytt nett. Myndighetene vil også få økt analysekapasitet og bedre kraftmarkedsmodeller, noe som er viktig for å forstå komplekse problemstillinger i et kraftsystem som skal underlegges betydelige endringer.

Regjeringen har en massiv havvindsatsing som har tre dimensjoner i seg. Vi får økt fornybar kraft, som gjør det mulig å kutte utslipp, vi bidrar til teknologiutvikling og sikrer norske leverandører et nytt bein å stå på.

I statsbudsjettet for 2024 styrkes arbeidet med havvind betydelig. Etter dagens budsjettbehandling vil det totalt bli bevilget 198 mill. kr til arbeidet, bl.a. til natur- og miljøkartlegging og forberedelse av nye områder for havvind. Dette kommer i tillegg til styrkingen av energimyndighetene, som jeg allerede har nevnt. Det blir bevilget midler til å gjennomføre strategiske konsekvensutredninger av alle områdene som er identifisert for havvind, og til forberedelser av havvindutlysningen i 2025. Det er store muligheter for havvind på norsk sokkel, og med de tidligere prosessene vi har nå, skal vi sikre at utviklingen skjer på en god måte, i god sameksistens med natur, fiskeri og andre brukere av havet.

I tillegg er det gjort betydelige tiltak på vindkraftsiden på land, både med tryggheten for kommunene ved å inkludere plan- og bygningsloven i konsesjonsbehandlingen, sørge for at en større andel av verdiskapingen blir igjen i kommunen – og ikke minst med den enigheten man oppnådde i går om grunnrentebeskatningen knyttet til vindkraft på land.

Regjeringen styrker også arbeidet med energieffektivisering i 2024, og vi la fram en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi sammen med 2024-budsjettet. Det er første gang en norsk regjering har lagt fram en slik plan. Effektiv bruk av energien bidrar til et robust energisystem og reduserer samtidig behovet for å ta i bruk nye naturområder for energiproduksjon og transport av energi. Potensialet er stort, og det er en av de raskeste måtene vi kan øke tilgangen til mer kraft for dem som trenger det.

Med tiltakene i handlingsplanen og satsingen i 2024-budsjettet vil regjeringen bidra til å utløse mer av potensialet for energieffektivisering. Det er bra for lommeboka til folk og bedriftene, og det er også bra for at vi skal kunne realisere flere av de fantastiske mulighetene vi har i dette landet. Samlet sett er energisektoren mulighetenes sektor og er av største betydning både for klima, for verdiskapingen, for inntekter til fellesskapet, grunnlaget for teknologiutviklingen og trygge, framtidsrettede jobber. Budsjettet for 2024 bygger nettopp på å utnytte disse fantastiske mulighetene som energisektoren gir oss.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:14:20]: Jeg vil takke for det gode arbeidet som er gjort av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i budsjettforhandlingene, og det gode arbeidet komiteen har gjort med budsjettet. Vi forsterker og øker nå tempoet i den grønne omstillingen. Med dette budsjettet står Norge sterkere når det gjelder å få til en grønn og rettferdig omstilling som kutter utslipp, bygger ny industri og skaper jobber.

Statsbudsjettet som vedtas i dag, bygger videre på grønn bok, som regjeringen la fram tidligere i høst. For første gang har Norge en plan for å kutte hele 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor og slik kunne innfri våre klimaforpliktelser overfor FN. I planen inngår fortsatt opptrapping med økt CO₂-pris fram mot 2030 på 2 000 kr, men nytt i 2024 er at flere skal være med og betale. Prinsippet om at forurenser skal betale, må stå sterkt på veien mot 2030 og 2050.

Vi elektrifiserer det vi kan, men sørger også for at de fossildrevne kjøretøyene som fortsatt blir å finne på norske veier, slipper ut mindre, med økt innblanding av biodrivstoff. Opptrappingen skal være bærekraftig, som er noe vi skal sørge for med hyppige kontrollpunkter.

Landbruket må også gjøre sin del av jobben, og vi skal bl.a. utrede krav om metanhemmere i fôr.

I sum inneholder grønn bok nye tiltak tilsvarende kutt på 6,4 millioner tonn CO₂ før 2030. Jeg vil si at Stortinget har gjort et grønt budsjett enda grønnere.

Ta Enova f.eks., som nå er styrket med 150 pst. siden denne regjeringen tiltrådte. Hele 8,4 mrd. friske kroner står til rådighet for å kutte utslipp i industrien, elektrifisere tungtransporten, kutte kostnader i havvindprosjekt og satse videre på CCS. Alt sammen er løsninger vi er helt avhengige av for å lykkes i omstillingen mot lavutslippsamfunnet.

Omstillingen til lavutslippsamfunnet krever også en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene. Enova bidrar bl.a. til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer. Nye 880 mill. kr forsterker denne innsatsen også i 2024. Sett sammen med den økte satsingen på enøk og solenergi vil denne regjeringen i 2024 bevilge nesten 1,2 mrd. kr mer enn da vi tiltrådte.

Klima- og naturkrisen er én krise. Tidligere i 2023 har regjeringen vernet 42 skogområder, og vi har i tillegg opprettet Norges første bynære nasjonalpark i Østmarka. Jeg kan nå meddele for Stortinget at vi i dag har vernet 27 nye skogområder over hele landet. Dermed er det samlet sett i 2023 blitt vernet 71 nye skogområder, med totalt 130 km² produktiv skog. Med en styrkning på hele 800 mill. kr til skogvern neste år kan vi fortsette dette i enda høyere tempo.

Det er ikke bare norsk skog som kan være med og stanse den globale oppvarmingen. Klima- og skoginitiativet kan vise til svært gode resultater og blir styrket med 1 mrd. kr. De fleste av samarbeidslandene leverer nå store utslippsreduksjoner fra redusert avskoging. I Indonesia er avskogingen redusert med over 90 pst., og de siste tallene fra Brasil viser en reduksjon i avskogingen på hele 50 pst. de første ti månedene under Lula-regjeringen sammenlignet med året før. Økningen vil sørge for at vi kan levere på våre politiske løfter og vise at Norge er en troverdig partner som betaler når landene leverer.

Også lokalt spiller naturbaserte løsninger en viktig rolle. Kommunene har ansvar for det meste av arealforvaltningen, og det er ofte de som har kunnskap om de gode lokale løsningene. Med 50 mill. kr til en natursatsing i kommunene kan ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen, som restaurering av myr, fjerning av fremmede arter og tiltak for pollinatorer, ta form. Midlene kan også brukes til å videreføre og forsterke ordningen med kommuneplaner for natur.

Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig og er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser dårlig avløpsrensing kan få. Et løft på avløpsområdet krever at kommunene foretar store investeringer i tiden framover, og for Oslofjorden haster det med å få på plass nitrogenfjerning i alle kommuner i nedbørsfeltet for fjorden. Med 20 mill. kr ekstra som støtte til forprosjektering kan vi få fortgang i dette arbeidet.

Avslutningsvis: Regjeringen ønsker god dialog med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO₂-kompensasjonsordningen. Sammen skal vi finne løsninger framover som er økonomisk bærekraftige, som sikrer forutsigbarhet, og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Jeg gleder meg til å sette et offensivt og historisk grønt budsjett i drift.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:40:40]: Me lever i ei svært uroleg tid, og mange er bekymra for framtida. Klima- og naturkrisa blir merka både globalt og i Noreg. Vêret blir villare og temperaturane høgare. Eit godt klimatiltak er å verna om natur og klima gjennom skogvern og strengare bruk av område med myr. Dette gjev god effekt.

Dei neste åra står me overfor mange konfliktfylte val, val som vil koma til å krevja politisk samhandling. Me har forplikta oss til å kutta i globale menneskeskapte utslepp. Me har forplikta oss til å ta ansvar for framtidige generasjonar. Noreg må altså vera med og bidra til å kutta i våre utslepp, og me må vere ærlege på at Noreg vil bli eit samfunn i endring.

Endring kan føra til bekymringar, men også til ei enorm utvikling. Noreg er god på omstilling, og vi har eit av dei beste verkemiddelapparata for å få til innovasjon. Næringslivet er dei fremste til å gjennomføra omstilling, og næringslivet ligg ute i kommunane våre, der folka våre bur og lever. Og gjennom dette budsjettet skapar og beheld me arbeidsplassar i heile landet.

Fagforeiningane har bidrege og skal vera med og bidra stort til dette arbeidet – og eg seier: Sjå til Vestlandet og kva dei har fått til. Der går omstillinga så det susar.

I budsjettet vårt blir det lagt fram ei storstilt satsing på grøn industri, enøk og energiomstilling frå fossilt til fornybart. Me gjer det med utgangspunkt i den kunnskapen me har frå olje- og gassindustrien. Det er ein kompetanse som kan gjera oss verdsleiande. I Noreg skal det grøne skiftet skje på ein sånn måte at me skal ha tryggleik i kvardagen, levande grender og bygder med aktiv industri, samtidig som me skal ha eit godt velferdstilbod til barna og barnebarna våre.

Ein må også nemna at me har ein sosialt rettferdig plan når me skal kutta i Noregs utslepp. Det er interessant å lesa budsjetta til opposisjonen, der fleire hentar pengar frå velferdstenester og offentlege tilskot til grøn omstilling. Med Arbeidarpartiet i regjering kan ein alltid vera trygg på at me aldri vil vika på gode offentlege tenester, som skule og helse. Me legg meir inn i desse budsjetta, samtidig som me skal klara dei store oppgåvene med å kutta i dei menneskeskapte klimautsleppa.

Arbeidarpartiet tek klimautfordringane på største alvor. Me er den første regjeringa som kjem med eit verknadsfullt verktøy på grøn bok, og me er den første regjeringa som lagar eit reelt utsleppskutt i ikkje-kvotepliktig sektor.

Med Arbeidarpartiet i regjering sørgjer me for tryggleik i tida me skal gjennom.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:43:59]: Jeg vil henlede oppmerksomheten på en sak som i forbindelse med statsbudsjettet kan virke bitte liten, men som for dem det gjelder, har stor betydning.

Stengselsfisket i Tanaelva har vært elvesamenes basisnæring, sammen med samisk utmarksnæring, i århundrer. Tanaelva er grenseelv mellom Finland og Norge, med ulike regler på hver side av elva, med de utfordringer dette medfører. På den ene siden ligger Nourgam, Finlands og EUs nordligste bygd, på den andre ligger Båteng, en norsk elvesamisk bygd med stolte tradisjoner, kunnskap og spisskompetanse på samisk kultur, språk og næring.

Årets fangst av pukkellaks i Tanaelva ble en total fiasko. Det ble det kun tatt ut 7 666 pukkellaks – til tross for myndighetenes laksestengsel – mens det totalt ble tatt ut ca. 230 000 pukkellaks i hele Finnmark.

Det var Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet, som drev fiskefellen i Tana i år. Hadde Veterinærinstituttet tilstrekkelig kompetanse på det samiske stengselsfisket, og burde de hatt langt tettere kommunikasjon med elvesamene i Tana, både før og under årets laksefiske?

I august gikk Miljødirektoratet selv ut og meldte at fellen ikke fungerte optimalt, og dette er bakgrunnen for Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag om at årets prosjekt må evalueres. Miljødirektoratet evaluerer faktisk dette prosjektet i disse dager, og den skal være klar i løpet av februar 2024. Det bør derfor være helt uproblematisk for alle partier å stemme for forslaget vårt i dag.

Den 30 juni i år sendte regjeringen «Fiskeregler for Tanavassdraget 2024–2031: mer bærekraftig regulering av laksefisket» på høring, med høringsfrist 8. september i år. Jeg håper regjeringen virkelig lytter til innspillene fra de samiske miljøene og lokalsamfunnet denne gangen, for det samiske stengselsfisket er et kulturelt fiske som må læres fra generasjon til generasjon. Og som i resten av landet har også Tana sine demografiske utfordringer med en stadig aldrende befolkning. Uten gode språkbærere som også kan stengselsfiske, må jeg innrømme at jeg er sterkt bekymret for stengselsfiskets framtid.

Med de forslagene regjeringen har sendt på høring, er jeg redd for at det elvesamiske stengselsfisket ikke lenger er mulig å praktisere, da det vil kunne ta 12–15 år før tradisjonelt stengselsfiske igjen vil bli mulig i Tana.

Hans Inge Myrvold (Sp) [12:46:57]: Dette er eit statsbudsjett frå regjeringspartia med tydeleg profil og rammer for å ta landet trygt gjennom mange utfordringar og kriser, og vidare er det eit godt resultat frå forhandlingar på Stortinget, som har gjeve ein forsterka profil på mange viktige kjernesaker for denne komiteen. La oss heller ikkje gløyma nybrotsarbeidet med grøn bok, der ein for fyrste gong set tal på utsleppsreduksjon i samanheng med tiltak og nasjonal økonomi. Det me i dag diskuterer, er eit godt handverk, lagt til områda for Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Eg vil særleg lyfta tre viktige område.

Vasskraftbransjen, representert med både storkraft- og småkraftverk, har mange og heilt avgjerande planar for fornying og nybygging over heile landet. Ny vindkraft i kombinasjon med eit stort etterslep på kraftframføringa gjer tiltaket frå regjeringa om å styrkja energimyndigheitene veldig avgjerande. Å korta ned konsesjonsbehandlinga og sikra effektive prosessar i det offentlege er eitt av dei viktigaste tiltaka i statsbudsjettet. Det ligg eit betydeleg antal nye stillingar til tiltaket, fordelte på dei ulike forvaltningsnivåa. Det er viktig at ein raskt kjem i posisjon med rekruttering og det vidare arbeidet.

Vidare vil eg trekkja fram styrkingane til både Enova og Bionova. Begge desse verkemiddelsentralane gjev oss eit stødig fokus på avgjerande klimaarbeid inn i 2024. Ei forsterka satsing på nullutsleppskøyretøy, reduksjon av klimagassutslepp frå dei store punktutsleppa frå industrien i Noreg og ikkje minst ein betre sirkulær bioøkonomi i landbruket – dette i samanheng er med på å sikra gjennomføring av ei rekkje tiltak frå grøn bok, som me også har til handsaming her i dag.

Avslutningsvis vil eg trekkja fram det fleire har vore inne på i debatten til no. Gjennom det året me har lagt bak oss, har me fått viktig og oppdatert kunnskap om straummarknaden og prissituasjonen i dei ulike prisområda. På veg inn i 2024 er det viktig for meg å seia at Senterpartiet, saman med Arbeidarpartiet, vil arbeida hardt for å sikra føreseielegheit i kraftomsetjinga gjennom å utfordra aktørane og leggja til rette for kraftavtalar for næringsliv og private hushald, som gjev tryggleik i kvardagsøkonomien. Det vil òg krevja nye og strukturelle grep i kraftomsetjinga, som må koma på plass i 2024. Dette ser eg fram til. Ei forsterka straumkompensasjonsordning der ein no har gått over til time for time-kalkulering, gjev auka føreseielegheit i ordninga og for hushalda. Men det hastar å få lagt rammer for føreseielege kraftavtalar, som igjen vil tryggja arbeidsmarknaden, produksjonen og omstillingsevna i næringslivet.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:50:13]: For tredje vinter på rad går Norge inn i en vinter med svært høye strømpriser, som svekker folks privatøkonomi og reduserer konkurransekraften og forutsigbarheten for næringslivet. Regjeringens handlingslammelse i energipolitikken gjør at vi risikerer å miste det som i rundt 100 år var et av Norges aller fremste konkurransefortrinn: ren, stabil og rimelig kraft. Fremskrittspartiet har foreslått en rekke tiltak for å bedre energi- og prissituasjonen som ville hjulpet på situasjonen vi står i dag, og vi foreslår også i vårt alternative budsjett en strømstøtte som vil gi en pris på 50 øre per kWh fram til prisene er mer normale. Sør-Norge er regionen som kjenner den manglende politiske styringen best på kroppen, med stor prissmitte og vedvarende høyere strømpriser enn resten av landet. Dette har vi fokusert på lenge, og det er bra å se at man nå ser ut til å kunne enes om en grundig evaluering, med tiltak som kan komme tilbake hit.

Den kraftintensive industrien har drevet i regionen siden vannkraftens start i Norge og er nå verdensledende på sine felt, men høye strømpriser, svekket CO₂-kompensasjon – som Fremskrittspartiet reverserer – og uforutsigbarhet gjør at altfor mange sitter og vurderer å flytte ut av landet. Dette vil koste veldig mye mer enn det det vil koste å ta tak i situasjonen nå.

Det er fristende å spørre regjeringen om klimagevinsten av at ren norsk industri, drevet av fornybar vannkraft, i verste fall må flagge ut og flytte produksjonen til andre land, hvor energikildene hovedsakelig er kull, olje og gass. Det er tydelig fra denne salen i dag, fra regjeringen og flere andre partier, at klimapolitikken fremdeles ikke adresseres på energidelen av regnestykket. Regnestykkene går ikke opp, og det vil gjøre seg gjeldende i energipolitikken og energidiskusjonen framover også.

Fremskrittspartiet har bevilget penger til å utrede kjernekraft, og vi ønsker å få på plass et oppdatert og objektivt faktagrunnlag for å kunne diskutere teknologien ordentlig. De siste ukers samrøre mellom NTNU-ledelsen, NHO og interesseorganisasjoner viser at behovet for uhildet oppdatert kunnskap er til stede, slik at vi kan fatte opplyste, kloke vedtak basert på nye, oppdaterte data. Dette vil Fremskrittspartiet jobbe for.

May Britt Lagesen (A) [12:53:08]: Det er krevende i krevende tider. Derfor er det ekstra viktig at regjeringen tar grep for å få kontroll på prisveksten, strømsituasjonen og tryggheten for folks arbeidsplasser og lommebok. For er det noe hvermannsen er bekymret for nå, er det lommeboka, hus og hjem. Folk er også opptatt av tilgang på strøm, hva den koster, og forutsigbarheten. Vi vil trenge mer kraft framover. Derfor må vi sørge for tilstrekkelig tilgang på energi og sørge for stabile og forutsigbare priser. Det er det som betyr noe for folk. Det er et stort behov for å bygge ut fornybar energi de neste årene, og det er nødvendig med energieffektivisering og energisparing. Dette gjelder uavhengig av om man lener seg på Statnett, NVE, DNV eller noen andres prognoser.

I dag er rundt halvparten av Norges energibruk fra fossilt. Da kan vi ikke snakke om omstilling, det grønne skiftet og ren og billig kraft uten å snakke om betydningen av olje og gass. Petroleumsnæringen, som er Norges største og viktigste næring, besitter teknologi og kompetanse som trengs for å levere på energimiksen i Norge og i Europa de neste tiårene. Det betyr at petroleumsnæringen også er viktig for lommeboka, hus og hjem. Flere er for å sette sluttdato for næringen. Ved å avvikle næringen og ikke utvikle den vil Norges største industri legges ned, 400 mrd. kr forsvinner svosj fra budsjettene, og 200 000 arbeidsplasser ryker.

Rødt har fremmet et Dokument 8-forslag om å sette sluttdato, men vil samtidig gjerne være partiet for industrien – være på lag med industriarbeideren. Da er man på kollisjonskurs med industrien i alle spørsmålene som er viktige for bransjen. En slik energipolitikk er ikke å stå på arbeidernes side. Arbeiderpartiet vil skape trygghet og ro for disse arbeidsplassene og mener at det er avgjørende at rammevilkårene for aktivitet på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid. Dette er en næring som bidrar med enorme inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som næringen skal spille en nøkkelrolle i omstillingen.

Arbeiderpartiets strategi for energiomstillingen er å kutte utslipp og skape jobber. Framtidens arbeidsplasser tilhører landene som produserer det verden trenger. Og Arbeiderpartiet skal sørge for at det landet er og blir Norge.

Ove Trellevik (H) [12:55:57]: Det går føre seg eit omfattande arbeid for på sikt å gjera naturgass om til blått hydrogen i eit stort omfang, med fangst og lagring av CO₂. Karbonfangst og -lagring er eit viktig steg i overgangsfasen for EU for å leggja til rette for ein langsiktig, berekraftig og global hydrogenøkonomi. EU ønskjer storskalaproduksjon av blått hydrogen i Noreg for eksport til EU, og fleire norske prosjekt er svært aktuelle, som Northern Lights, Equinors CO₂-røyrleidning frå Belgia til Noreg, og det kjempestore prosjektet om rent hydrogen til Europa, med ei hydrogenrøyrleidning frå Noreg til Tyskland. Det er nokre av desse prosjekta. Dette viser viktigheita av blått hydrogen, men også av karbonfangst og -lagring, i arbeidet med å avkarbonisera europeisk industri.

Men bruk av hydrogen som eit maritimt drivstoff er også i rask utvikling, med ei rekkje pilot- og demonstrasjonsprosjekt ulike stader langs kysten vår. Der batteri ikkje strekk til eller ikkje kan ladast, vil hydrogen kunna verta eit viktig alternativ. Noreg har ei rekkje interessante maritime marknader, med både cruiseturisme, ferjer, større biltransportskip, fiskeriverksemd, havbruk og offshore olje- og gassoperasjonar. Totalt kan det brukast over 5 000 TWh for å avkarbonisera verdas maritime næring og erstatte fossilt drivstoff med f.eks. blått hydrogen. For å leggja til rette for dei voluma med hydrogen som vert etterspurde frå Europa i energiomstillinga, vil det vera nødvendig å ta i bruk naturgass til blått hydrogen. Det viser m.a. EU sin eigen hydrogenstrategi frå 2020, og ikkje minst avtala mellom Equinor og Tyskland, som vi såg frå media i går. Dette må det takast omsyn til i støtteordningar, reguleringar, lovverk og arbeid med standardar, både her i Noreg og i Europa.

Fleire etatar peikar på at me går mot ein meir anstrengd kraftbalanse her i Noreg i åra som kjem, og mogleg kraftunderskot om nokre år. Difor meiner eg at det er litt spesielt at regjeringa ønskjer å leggja til rette for å subsidiera produksjonen av grønt hydrogen frå regulerbar vasskraft i stor stil, når den regulerbare vasskrafta allereie er eit knappleiksgode. Dette skjer til trass i at det står ein heilt ny blått hydrogen-fabrikk klar på Kollsnes i Øygarden kommune. Kundane er derimot avventande, dei ventar på det subsidierte grøne hydrogenet til regjeringa. Dette skjer samtidig som me står midt i ei straumkrise. Statnetts oversikt over planlagde prosjekter i nettkø viser at nesten 300 prosjekt med eit samla effektbehov på litt over 12 000 MW stod i nettkø i starten av desember. Ein tredjedel av dette er altså planlagt til ammoniakk og hydrogen. Eg trur det vert nødvendig å sjå på denne strategien ein gong til. Regulerbar vasskraft er ein knappleiksfaktor, og ho kjem til å vera det i lang, lang tid.

Kenneth Engvoll Løland (Sp) [12:59:15]: Vi som nasjon henger så vidt med i kampen mot klimaklokka. Strømprisene fortsetter å holde seg høye, og vi går mot et kraftunderskudd i framtiden. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå kan legge fram et budsjett som tar disse utfordringene på største alvor. For andre år på rad styrker vi energimyndighetene, og denne gangen med hele 135 mill. kr, noe som kan gi 80 nye stillinger i OED, NVE og RME. Dette gjør at flere søknader kan behandles samtidig, digitaliseringen vil øke, og utviklingen av havvind vil gå mye fortere.

Et annet framtidsrettet satsingsområde er energieffektivisering. Vi har store mål knyttet til elektrifisering og reduksjon av CO₂-utslipp. For å nå disse målene trengs det bl.a. en mer energieffektiv bruk av kraften vår. Enovas bevilgninger økes med 190 mill. kr i 2024, noe som vil styrke deres innsats på energieffektivisering ved at de kan gi mer støtte til bl.a. energirådgivere og smart strømstyring. Dette bidrar til mindre strømforbruk og dermed mindre utslipp.

Satsing på energieffektivisering og grønn energiproduksjon både til lands og til havs er viktige grep i klimakampen, men for klimaet er det ikke nok at vi kun bruker strømmen vår mer effektivt, vi må ha måter å håndtere utslippene våre på. Derfor foreslås det bevilget 2,6 mrd. kr i tilskudd til bygging av Langskip. Sånne fullskala prosjekt for karbonfangst og -lagring er avgjørende for at vi i Norge skal kunne bli et nullutslippssamfunn i 2050.

For å redusere utslipp ytterligere vil vi, sammen med SV, videreføre støtten til Maritime Cleantech. De gode nullutslippsløsningene og alternativene må modnes fram sammen med næringslivet, og her gjør Maritime Cleantech en avgjørende innsats.

Tiltak som de to jeg nå har nevnt, viser at Norge går foran i avkarbonisering av industri, og som en teknologi- og energinasjon er vi internasjonale pådrivere for det grønne skiftet.

Dialog med næringslivet er nøkkelen til løsningenes låste dør. Derfor holder vi CO₂-kompensasjonen på et høyt nivå og fortsetter dialogen med næringslivet for å komme fram til langsiktige og bærekraftige løsninger. Forutsatt at det blir enighet mellom partene, styrkes ordningen med ytterligere 500 mill. kr til neste år, og her er det betimelig å takke SV for at de var med på å gjøre et bra budsjett enda bedre.

Jeg vil avslutte der jeg startet, med å si at budsjettet vi legger fram, viser at energiproblemet, som berører innbyggere og næringsliv, og klimautfordringene, som berører hele planeten vår, har høyeste prioritet.

Stein Erik Lauvås (A) [13:02:14]: Regjeringen har sammen med SV lagt på bordet et budsjett som ivaretar omfordeling og styrker ordninger for folk flest i en krevende tid. Men for at vi skal kunne fordele og omfordele, må det inntekter til, og det må vi ikke glemme. I statsbudsjettet for 2024 bruker vi mer enn 400 mrd. kr mer enn det vi egentlig har dekning for, dersom det ikke var for en næring som over tid har vært en velsignelse for landet. Og ja, det er olje- og gassnæringen vi snakker om. Det kan muligens være med en bismak for enkelte, men uten olje- og gassnæringen i fortid, nåtid og framtid ville vi altså mangle 400 mrd. kr som går til velferd og framtidig vekst.

Å få et norsk statsbudsjett til å gå opp uten disse oljepengene ville vel være det vi omtaler som krevende. Dette er fakta som de som vil ha en snarlig utfasing, slutt på leteaktiviteten og slutt på tildeling av nye produksjonslisenser på norsk sokkel, må ta inn over seg, for pengene som denne næringen har generert, og vil generere, brukes av alle partier, og de brukes til mange gode formål. Samtidig som pengene brukes, ser vi i flere av merknadene i det budsjettet vi behandler nå i dag, at olje- og gassnæringen bør senke produksjonen, at leting etter mer olje og gass skal stoppes, og at utvinningstillatelser ikke lenger skal gis. Da er det noe som ikke går opp.

Norge er blitt Europas viktigste energileverandør. Uten norsk gass og olje ville det blitt mørkt og kaldt på store deler av det europeiske kontinentet. Derfor er det så viktig at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har vært glassklar på at næringen ikke skal avvikles, men utvikles – fordi det er bra for Europa, og det er bra for Norge.

Dersom vi i Norge skulle kutte kraftig i olje- og gassleveransene, ville denne varen bli kjøpt fra andre land, land som har svakere miljøkrav og større utslipp i sin produksjon. Derfor er det både fornuftig og klokt at vi nå sørger for at Norge blir stående som en solid og tillitvekkende energileverandør til et Europa som også skal omstille seg, men som trenger norsk olje og gass i mange år til for å klare omstillingen. Avtalen om langsiktig gassleveranse som nå er inngått med Tyskland, er ett eksempel, og det er bare å gratulere Ørjan Kvelvane og Equinor med godt utført arbeid.

Som sagt: Dette er et budsjettforslag som ivaretar fordeling, sikkerhet, natur og miljø på en god måte inn i 2024 og i årene som kommer.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:05:08]: Både skogbranner i Europa, rekordtemperaturer og ekstremværet Hans har vist hvilke alvorlige konsekvenser klima- og naturendringene får. 2030 nærmer seg med stormskritt, og akkurat nå mangler Norge en troverdig klima- og energiplan som viser hvordan vi kan nå klimamålene samtidig som vi ivaretar arbeidsplasser og konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Høyre har i vårt alternative budsjett foreslått en større klimapakke, med viktige tiltak for omstilling av tungtransporten, flere utslippsfrie anleggsplasser og en større hydrogensatsing. Vi foreslo også 1,5 mrd. kr til å etablere et punktutslippsprogram for industrien, og jeg er glad for at SV lot seg inspirere og klarte å presse regjeringspartiene i budsjettforhandlingene.

Dette alene er likevel ikke nok. Skal vi nå klimamålene, trenger vi mer fornybar kraft, mer nett og kortere konsesjonsprosesser. Det er ikke mulig å kalle seg et miljøparti om man aktivt kjemper mot nærmest enhver utbygging av mer fornybar energi. Vi trenger også en god næringspolitikk med forutsigbare rammevilkår, og da trenger vi ikke kraftige skatteøkninger over natten og endringer i bl.a. CO₂-kompensasjonsordningen uten at man har hatt en dialog med industrien. Det hjelper lite å tilby bedrifter garantilån og noe mer støtte gjennom Enova med den ene hånden, når regjeringen tar inn langt mer i skatter og avgifter med den andre hånden. Det rammer vekstkraften til bredden av norske bedrifter, og det er de samme bedriftene som skal kutte sine utslipp og omstille seg i årene framover.

Grønn bok forutsetter at vi har nok nett og nok kraft, som vi vet at vi ikke har. Kuttene som skal skje framover, er i all hovedsak tiltak som ble lansert i Solberg-regjeringens klimaplan. Det er få nye utslippskutt som er tallfestet eller finansiert. Statsråden skryter bl.a. av at nye tiltak i ikke-kvotepliktig sektor kutter rundt 6 millioner tonn, men unnlater å nevne at andre tiltak som han foreslår for å kompensere for økt CO₂-avgift, ender med å øke utslippene med nesten 5 millioner tonn. Heldigvis har en samlet opposisjon fått gjennomslag for at regjeringen skal legge fram en ny klimaplan for behandling på Stortinget neste år. Det er lov å håpe at den vil vise et betydelig mindre utslippsgap enn det Norge styrer mot nå.

Den globale naturavtalen feiret ett år i forrige uke. Den fortjener en god oppdragelse her hjemme. Høyre har derfor foreslått å reversere flere av kuttene regjeringen ville ha på naturrestaurering og skogvern, og vi har nok en gang etterspurt tiltak for å få en mer sirkulær økonomi. I dag har vi et skatte- og avgiftssystem og et regelverk som står i veien for mer sirkulære verdikjeder innen elektronikk, plast, tekstiler og byggematerialer, og vi kaster verdifulle ressurser hvert eneste år, samtidig som vi er mer avhengig av import av mineraler og metaller. Skal vi klare omstillingen til et nullutslippssamfunn, må vi også endre måten vi forbruker materialer på, og jeg håper at 2024 blir et år med litt færre ord og mer handling fra regjeringen.

Mani Hussaini (A) [13:08:22]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har satt i gang et etterlengtet arbeid for bedre å ta vare på naturen vår. Budsjettenigheten med SV bare forsterker dette arbeidet. I tillegg til å ha en klimakrise har vi også en naturkrise. Den er underkommunisert, men det gjør den ikke mindre viktig.

For noen er naturpolitikk bare å beskrive hvor fælt alt er, men for oss er det å levere konkret politikk som hjelper naturen, og etter bare to år i regjering har vi en lang merittliste. Vi verner en rekke skogsområder som er viktige leveområder for hundrevis av truede arter. Vern av Østmarka var en viktig milepæl, og i dag verner vi 27 nye skogsområder. Regjeringen foreslår en ny tilskuddsordning i statsbudsjettet for neste år for planlegging og gjennomføring av naturrestaurering.

Regjeringen utvikler en helt ny metode for å telle natur gjennom et naturregnskap. Sammen med SV er vi enige om å legge fram et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Vi la fram vår andre klimastatus og -plan, altså grønn bok, den 6. oktober. Den viser framdriften i klimaarbeidet og at vi er i rute når det gjelder å kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030.

Regjeringen har nylig besluttet å endre veinormalene, sånn at de legger til rette for mindre nedbygging av natur, og i arbeidet med ny nasjonal transportplan er det lagt vekt på å ta vare på og utnytte eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre, heller enn å bygge nytt.

Vi har startet arbeidet med en ny havmiljølov, som vil utvide vår verktøykasse kraftig for bevaring av marin natur til havs. Vi er i gang med å skrive en stortingsmelding om villrein i Norge for å bedre situasjonen, sånn at vi får villreinen ut av Norsk rødliste for arter. I 2023 styrket vi innsatsen mot pukkellaks betydelig, og i 2024 vil vi planlegge tiltak for neste innrykk av pukkellaks, som skjer i 2025. Vi varsler også et nasjonalparkløft, som skal styrke forvaltningen av nasjonalparkene.

I forhandlingene av naturavtalen i Montreal spilte Norge, med vår regjering i spissen, en sentral rolle. Vi var pådrivere for en ambisiøs avtale med konkrete mål og fikk gjennomslag for at 190 land forpliktet seg til å verne 30 pst. land og hav innen 2030. Norge er i rute for å gjennomføre forpliktelsene her hjemme, og snart kommer en stortingsmelding om hvordan vi konkret skal nå målene fra naturavtalen. Norge er på rett kurs i naturpolitikken.

Sofie Marhaug (R) [13:11:34]: Først må jeg kommentere påstanden fra Lagesen om at Rødt er for en sluttdato for olje. Det stemmer ikke. Vi har derimot fremmet et representantforslag som baserer seg på klimautvalgets rapport, der vi bl.a. ber om å få en omstillingsplan og å slutte å lete etter mer olje. Noe blir ikke sant bare fordi man gjentar det en gang til, og jeg er egentlig ganske lei av den typen intellektuell latskap som det representanten Lagesen utviser når hun gjentar noe som ikke stemmer. Hun kunne brukt tiden sin på å lese Rødts alternative budsjett og å stille spørsmål om Rødts alternative budsjett. I stedet har hun valgt å dikte opp denne stråmannen.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å snakke om, nemlig det representantforslaget som vi behandler sammen med budsjettet, Rødts forslag om å si nei til elektrifisering av Melkøya: Bakgrunnen for det er at jeg trodde vi hadde et flertall i denne salen for heller å satse på karbonfangst og -lagring.

Budsjettdebatten er også tiden for å gå gjennom anmodningsvedtak, og det er et anmodningsvedtak som vi mener ikke har blitt fulgt opp, nemlig forslaget om å gjøre en ny vurdering av karbonfangst og -lagring. Jeg opplever at Høyre ikke er et parti det går an å stole på i denne typen saker. De var med på det anmodningsforslaget, men støtter nå regjeringens forslag om å elektrifisere Melkøya.

Det er i dag 800 dager siden Høyesterett felte sin dom over Fosen-utbyggingen. Menneskerettighetsbruddet på Fosen er fortsatt ikke løst, selv om man har kommet til en enighet med reindriften på Sør-Fosen. Nord-Fosen er ikke løst. Og det regjeringen gjør med elektrifiseringen av Melkøya, som egentlig er et mye større problem enn en del framskrivinger om kraftunderskudd, for de er jo avhengig av mange politiske beslutninger, er at man legger opp til nye menneskerettighetsbrudd med kraftutbygging i Finnmark, ikke minst med nett som går tvers gjennom reinbeiteområder. Det kommer til å få konsekvenser. Det tyder på at man ikke har lært noe av Fosen-dommen, og det er egentlig veldig alvorlig.

Helt til slutt: Det er mange som ivrer veldig for småkraft i denne salen, og det forundrer meg også veldig, for det er stykkevis nedbygging av natur. 250 av småkraftverkene i Norge eies fra skatteparadis. At ikke de partiene er mer opptatt av sikkerhetspolitikk, også når det gjelder småkraft, det forundrer meg.

Lars Haltbrekken (SV) [13:14:55]: Jeg vil si det er ganske gledelig at flere representanter fra regjeringspartiene er oppe på talerstolen og skryter av den økte satsingen på skogvern og av det vedtaket som SV fikk igjennom i fjor høst i forbindelse med budsjettforhandlingene, nemlig at det nå skal bli forbudt ikke bare å nydyrke myr, men også å bygge ned myr.

Til dette siste forventer vi at regjeringen så snart som mulig sender det framlagte lovforslaget fra Miljødirektoratet på høring, sånn at forbudet mot å bygge ned myr kan tre i kraft så raskt som mulig. Det er viktig både for å oppfylle naturavtalen, ta vare på naturmangfoldet og for å få forhindret store utslipp av klimagasser.

Så vil jeg over til et annet tema. I juni 2020 vedtok Stortinget en oljeskattepakke – en koronastøtte til oljeselskapene. Dette gjør at det neste år, ifølge Norsk olje og gass, nå kalt Offshore Norge, skal investeres rekordmye på norsk sokkel – 240 mrd. kr. Mange av de prosjektene som settes i gang – om ikke alle – kommer som en følge av den oljeskattepakken, og mange av prosjektene ble også godkjent tidligere i år av regjeringen, deriblant prosjektet Irpa.

Irpa ble omsøkt i fjor av Equinor og var da anslått å ha kostnader på rett under 15 mrd. kr. Hvorfor nevner jeg 15 mrd. kr? Jo, fordi det er grensen for når saker skal behandles i Stortinget og underlegges en bredere demokratisk behandling. Da Irpa ble godkjent av regjeringen tidligere i år, var kostnadsanslaget på over 15 mrd. kr – 15,6 mrd. kr. Dette er jo over grensen for hva som skal behandles av Stortinget, og saken burde sånn sett vært lagt fram for Stortinget. Statsrådens unnskyldning er at det er sånn man har gjort det også tidligere, at man har brukt de kostnadsanslagene som forelå. Så jeg ønsker å få et svar på: Hvor gamle kan kostnadsanslagene være før statsråden oppdaterer dem og sørger for at ting som skal behandles i Stortinget, blir behandlet i Stortinget?

Ola Elvestuen (V) [13:18:21]: Jeg synes det er påfallende at både regjeringen og flere andre partier i denne debatten – til tross for enigheten fra Dubai og COP28 om omstilling fra olje og gass – snakker som om vi skal fortsette akkurat som før. Det er naivt, for det er klart at når denne beslutningen kom i år, vil den forsterkes i årene framover. Det er klart at store olje- og gassproduserende land som Norge kommer til å måtte omstille. Jeg er også helt sikker på at forbruket av olje og gass, særlig av olje, kommer til å reduseres raskere enn både selskapenes og andres forventninger er nå, selvfølgelig også med de prisreduksjonene det kommer til å innebære.

Det er ikke et valg vi har om vi vil omstille oss. Dette handler om om vi skal forberede oss, og starte med det nå, eller om dette skal komme overraskende.

Så til det representantforslaget vi også behandler, om Melkøya: Først vil jeg si at Venstre kommer til å stemme for løst forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Dette er et viktig spørsmål. Det er klart at det regjeringen legger opp til med kraft fra land, er en utbygging med kraftlinjer og vindkraft i Finnmark som kommer til å ha konflikt på konflikt på konflikt. Det vil komme i konflikt med reindriftsnæringen – helt uavhengig av det regjeringen nå foreslår, at de skal kompensere dette med å gå ytterligere løs på naturen, og at det nå er jerv og gaupe det skal bli mindre av. Gaupe har vi for øvrig redusert bestandene av i Troms og Finnmark for få år siden. Dette vil jo ikke kunne bøte på den utbyggingen det legges opp til.

Det er vel ingen som fortsatt tror at den utbyggingen man nå snakker om, som er nødvendig for å ta unna det kraftbehovet som vil være på Melkøya, er mulig å få til innen 2030. Da er det som representanten fra Fremskrittspartiet og andre sier, at da kan vi jo fortsette med utslippene fra Melkøya som før. Det finnes ikke troverdig at utslippene kan tas ned før i 2030.

Da er det uforståelig for meg at vi ikke fortsatt har et flertall i Stortinget, som også burde inkludere Høyre, for å få en fullverdig utredning av karbonfangst og lagring fra et gasskraftverk på Melkøya. Det ville kommet like raskt eller raskere, det ville ikke kostet mer samfunnsøkonomisk, og vi ville unngått de konfliktene vi nå legger opp til. Skulle man få mer fornybar energi, ville det faktisk kunne gå til noe nyttig, og ikke bare til å dekke opp de enorme behovene som Equinor har.

Aleksander Øren Heen (Sp) [13:21:36]: No er det nesten slik at ein har diskutert heile innstillinga om energi og miljø utan å koma inn på rovvilt, men det tok seg inn på slutten her. Me fekk tøtsja innom det, og det er viktig for Senterpartiet òg å få sagt nokre ord om det temaet.

Me har lese i media i dag at regjeringa legg opp til ei tiltakspakke som tek inn over seg både den situasjonen reindrifta no står i, og korleis ein skal handtera ei vidare kraftutbygging og linjeutbygging òg i nord. Kvifor heng dette saman? Det er kanskje ikkje openbert, men det er klart at det for reindrifta i nord er lagd mange steinar til byrda, for å bruka eit slikt omgrep. Det er store tapstal. Det ser me på dei erstatningssakene som ligg føre, me ser det på dokumenterte tap, og me ser at det omtrent ikkje er kalvar i mange av flokkane med tamrein som er der. Det å då skulla leggja meir fornybar energi til byrda for dei som driv i denne utmarksnæringa, gjer at ein kanskje må letta noko i den andre enden. Difor heng dette saman med det rovvilttrykket som er, og som har vore for høgt, og som denne regjeringa har stramma inn og fått ei meir restriktiv handtering av, og det er eg glad for.

Så har eg lyst til å kommentera fleire ting som har blitt sagt rundt regjeringa, at det blir påstått at ein er uføreseieleg når det gjeld industrien i Noreg. Eg skjøner at det blir ein diskusjon når ein innfører eit kvoteprisgolv, og når ein òg hevar det i statsbudsjettet året etter. Difor er eg veldig glad for at regjeringa, òg i dialogen med SV, har teke initiativ til å prøva å skapa eit litt meir føreseieleg system, som også kan stå seg i framtida. Det me har no, har ikkje vore føreseieleg, fordi ein har hatt ein enorm vekst i kostnadene frå staten som følgje av auka CO₂-prisar, men òg som følgje av at bedrifter som har hatt eiga kraft, eigentleg har blitt tvangsinnlema i ordninga, noko som medfører at staten har fått betydeleg auka kostnader. Dette heng i hop. No skal ein setja seg ned i lag med industrien. Eg ser at industrien er glad for det, og eg er glad for det. Det er veldig viktig for mange av desse næringane.

Så har eg lyst til å kommentera at Raudt peiker på at mykje småkraft er utanlandsk eigd. Det er riktig at noko er utanlandskeigd, men krafta blir jo stort sett produsert og brukt i Noreg og bidreg til at ein har meir kraft. Eg trur småkraft kjem til å spela ei rolle framover, og me kan ikkje avvisa meir vasskraftproduksjon i form av småkraft fordi ein ikkje liker at noko har blitt selt ut av landet. Det bidreg, og når Raudt ikkje vil ha vind eller noko anna, må me i alle fall byggja ut den vasskrafta som er mogleg å ta i bruk.

May Britt Lagesen (A) [13:24:45]: Jeg må nesten ta ordet igjen. Jeg skjønner ikke helt irritasjonen, eller raseriet, fra Rødt, og hvorfor man må ty til uttrykk som «intellektuell latskap». Jeg vil anta at Rødt står inne for forslagene de leverer, uavhengig av om de er fra et alternativt budsjett eller en annen type forslag. Så jeg må nesten sitere fra representantforslaget som er fremmet:

«1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Det vil si i løpet av 2024.

«2. Stortinget ber regjeringen om ikke å gi ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven, inntil en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet er behandlet av Stortinget.»

Dette er ensbetydende med en sluttdato, så innlegget mitt står seg godt.

Et spørsmål tilbake til Rødt: Hvordan skal industri og arbeidsfolk forholde seg til en slik politikk?

Jeg vil understreke at jeg har lest Rødts budsjett godt nok, og har koblet Dokument 8-forslaget og budsjettforslaget sammen. Men det er jo slik at politikk henger sammen, og man må jo da kunne referere til et Dokument 8-forslag.

Helt til slutt: Jeg tror det er viktig å understreke at uavhengig av Melkøya trenger landet og Finnmark mer kraft og mer nett. Noe annet ville bety en direkte avfolking av distriktene.

Mani Hussaini (A) [13:26:34]: Jeg ble inspirert til å ta ordet da flere var innom COP28. Halve komiteen reiste til COP28, og mange av oss var stolte da vi kom hjem over den innsatsen som ble gjort, og fornøyde med den avtalen som ble landet.

Mange var veldig opptatt av det som handlet om utfasing av oljen. Det ble nærmest framstilt som at det var det eneste som ble diskutert, og etter hvert formulert og vedtatt. Men det som gikk under radaren, og som jeg og mange av oss er veldig opptatt av, er det andre som ble vedtatt av alle COP-nasjonene, nemlig at vi skal tredoble produksjonen av fornybar energi innen 2030. Det var da jeg ble inspirert til å ta ordet. Når vi sier at vi skal tredoble produksjonen av fornybar energi, er det fordi det er en viktig forutsetning for å nå klimamålene våre. Vi merker oss hvilke partier – det gjelder flere partier, og de vet hvem de er, dette er ikke en lissepasning for å forlenge debatten – som stadig vekk har råd til å være imot både nye prosjekter og nye næringer, som ville gitt oss etterlengtede terrawattimer og industri, og som samtidig vil ha lavere priser på strøm. Dette tror jeg at alle etter hvert har skjønt ikke er mulig. Har man mindre tilgang på kraft, vil prisene gå opp.

Med det vil jeg takke for meg.

Hans Inge Myrvold (Sp) [13:28:19]: Eg vil runda av ein til dels innhaldsrik debatt med å gje merksemd til det som representanten Mathilde Tybring-Gjedde, som dessverre ikkje er i salen lenger, framførte om det som vert omtalt som ein valdsamt ambisiøs klimaplan frå Høgre. Realiteten er at dersom Høgre hadde styrt, hadde me aldri fått etablert Bionova. Me hadde heller aldri fått vidareutvikla Bionova, som eit viktig ledd i å styrkja omstillingsevna i landbruket. Eg er glad for at fleire av partia på borgarleg side i dag har framheva posisjonen til Bionova i dette viktige arbeidet.

I den mykje omtalte og ambisiøse klimaplanen til Høgre ligg det òg innføring av nye, særnorske avgifter for næringslivet og ut til dei private hushalda i form av innføring av t.d. ei mjølkekartongavgift på nær 0,5 mrd. kr. Om ikkje det var nok: På toppen av dette ligg det òg eit direkte kutt i jordbruksoverføringane på 1,25 mrd. kr.

Desse økonomiske grepa, som skal underbyggja ein ambisiøs klimapolitikk frå Høgre, er på ingen måte ein garanti for ein aktiv klimagassreduksjon i samfunnet. Dette vil faktisk medføra auka import av mat og varer, som ikkje gjev nokon kontroll på dei faktiske reduksjonane i klimagassutsleppa.

Det som vert omtalt som ein meir ambisiøs klimapolitikk av Høgre, passar gjerne på glansa papir i nettopp partiet Høgre, men ikkje i realiteten.

Lars Haltbrekken (SV) [13:30:35]: Igjen varmer det hjertet å høre representanter fra regjeringspartiene skryte av SVs gjennomslag. Representanten Myrvold har helt rett i at Bionova ikke hadde vært mulig å opprette med Høyre, men det hadde heller ikke vært mulig å opprette uten SV, som fikk dette gjennom i budsjettforhandlingene med regjeringen for en tid siden.

Så skal jeg komme med en stemmeforklaring. Vi i SV kommer til å stemme imot Fremskrittspartiets løse forslag i dag. Grunnen til det er at Fremskrittspartiet ikke stiller noe krav om at utslippene fra Melkøya skal bort, slik at det Fremskrittspartiet åpner for i sitt løse forslag, er bygging av et urenset gasskraftverk.

Sofie Marhaug (R) [13:31:45]: Det lover dårlig for behandlingen både av klimameldingen og av vårt representantforslag, der vi fremmer forslag og anbefalinger fra klimautvalget, at Arbeiderpartiet allerede har begynt å karikere forslagene og kalle dem for ting de ikke er. Vi foreslår ikke en sluttdato, vi foreslår en plan for den omstillingen som jeg trodde regjeringen også var positiv til, og som regjeringen har snakket varmt om i Dubai. Men når regjeringen kommer tilbake til Norge, er det en annen tone fra regjeringspartiene.

Så kort om småkraft: Rødt mener at vi er nødt til å prioritere. Småkraft er stykkevis og delt nedbygging av naturen. NTNU-forskere – ikke kjernekraftforskere, men vannkraftforskere – sier at det er mye bedre for miljøet å utvide og oppgradere de eksisterende store vannkraftverkene enn å bygge ned stykkevis og delt, så det er også et miljøspørsmål.

Statsråd Terje Aasland [13:33:01]: Jeg har bare noen få kommentarer helt på slutten av debatten.

For det første: Olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel foregår ikke – og det er slik det alltid har vært – uten de konsekvensene som ligger i rammeverket, som strammes inn hvert eneste år. Både CO₂-prising og kvotesystemet strammes til. Det er klart at den industrien må tilpasse seg det, for hvis de ikke klarer å tilpasse seg det, blir kostnadene så store at de ikke kan drive lønnsomt lenger. Vi ønsker altså å legge til rette for at de kan utvikle denne viktige industrien med den viktige energileveransen, ikke minst for Europa.

Det er også slik at vi i dag ikke bare har lagt fram en tiltakspakke for jerv og gaupe når vi tenker på reindrift, men er det noen som er opptatt av reindrift, burde de være bekymret for rovdyrtrykket og betydningen det har for reindriften. Det er ingen tvil om at det kanskje er den enkeltstående største belastningen på reindriften i dag. Det handler nettopp om forholdet til rovdyrtrykk veldig mange av stedene hvor det er avsatt reinbeiteområder.

Når det gjelder Melkøya: Selv om man velger en CCS-løsning for Melkøya, vil ikke det gi ny kraft til Finnmark. Det vil ikke utløse nye muligheter. Det vil ikke utløse næringslivsinvesteringer, industriinvesteringer i Kirkenes, Varanger eller Berlevåg. Tvert om: Det vil fortsette nedbyggingen av det samfunnet hvis en ikke oppfyller kraftløftet for Finnmark, som regjeringen har foreslått og kommer til å gjennomføre.

Til slutt vil jeg bare svare på spørsmål direkte fra representanten Haltbrekken om Irpa. I tråd med langvarig praksis, og det framgår også av veilederen for PUD-en og PAD-en, skal alle beløp i utbyggingsplaner oppgis i kroneverdi for året PUD leveres myndighetene. Det er det som er utgangspunktet for den behandlingen, og vi har heller ikke fått noen andre instrukser fra Stortinget om akkurat det. Så det følger tradisjonene og regelverket som gjelder der.

Helt til slutt vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og jeg håper dere får en fredfull og fin tid!

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:35:26]: Representanten Myrvold håpet kanskje at jeg, siden jeg forlot salen i et par minutter, ikke fikk med meg hva han sa – men jeg hadde ham altså på øret og løp inn igjen for å svare på påstandene hans om Høyres klimaplan. Hvis man ser på Høyres alternative budsjett, er det ganske tydelig at vi lanserte en større klimapakke enn den regjeringen la fram. Vi er ikke for å ha et splittet Bionova, og det er fordi vi faktisk ønsker å ha kompetansemiljøene på sirkulærøkonomi, bioøkonomi og klima- og teknologiutvikling samordnet.

Vi foreslo for et år siden at regjeringen skulle kartlegge hva som var barrierene for at sirkulærøkonomi faktisk var et tverrgående tema i virkemiddelapparatet, for det er tilbakemeldinger fra biogassbransjen og andre aktører om at dette ikke ivaretas. Vi venter fortsatt på at regjeringen skal følge opp det, nettopp fordi sirkulærøkonomi eller bioøkonomi ikke er noe som er på siden av klimabestillingen, men i kjernen av hvordan vi skal få ned utslippene våre og bruke materialer og bioressursene våre på en mer effektiv måte.

Jeg vil minne representanten på at det som lå i grønn bok fra regjeringen, ikke var mer penger til omstilling av tungtransporten – det måtte SV kjempe inn. Det var kutt i pilotprosjekter på fossilfrie anleggsplasser, det var ikke noe mer til biogass, det var ingenting til omstilling i industrien – der Høyre foreslo 1,5 mrd. kr til et punktutslippsprogram, nettopp fordi det er nødvendig for å få ned utslippene våre fram mot 2030.

Jeg opplever at den pakken som ligger i Høyres alternative budsjett, både når det gjelder mer fornybar energi, mer nett og å få ned konsesjonstiden, samt det som ligger på klima, er en mer virkningsfull pakke enn regjeringen la fram. Så håper jeg at regjeringen blir inspirert av de grepene i de ulike sektorene, slik at vi i klimaplanen vi får til neste år, får en mer troverdig plan for hvordan vi skal nå klimamålene – som regjeringen har oppjustert på vegne av Norge under Parisavtalen.

Ola Elvestuen (V) [13:37:49]: Det er utbygging og nedbygging som truer reindriften, ikke rovvilttrykket. Her holdes bestandene lave fordi de skal ta hensyn til reindriften. Tapstallene er lavere i dag enn de var for ti år siden.

Det regjeringen gjør, er å bruke en situasjon hvor man skal ha stor utbygging med masse konflikter i reindriftsområder, og så avleder de den diskusjonen med en diskusjon om rovdyr. Dette er med på å gå mer løs på natur. Dette er regjeringen som er mest rovdyrfiendtlig; det er vel den mest rovdyrfiendtlige regjeringen vi har hatt siden Miljøverndepartementet ble opprettet på begynnelsen av 1970-tallet. Dette er en sidedebatt uten sidestykke.

Det vi trenger å gjøre, er nettopp å se på alternativer til den utbyggingen. Det har vi med karbonfangst og -lagring. Da vil også ny fornybar energi kunne brukes til noe fornuftig, og ikke bare for Equinor.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:39:15]: Ettersom denne debatten også dreier seg om et representantforslag som handler om Melkøya, tenker jeg det var naturlig for meg som representant fra nord å tegne meg.

Som presidenten antakeligvis er godt kjent med, medførte regjeringens offentliggjøring av planene om elektrifisering av Melkøya med kraft fra land et veritabelt distriktsopprør i nord, en sterk reaksjon fra en befolkning som følte seg ført bak lyset. Jeg vil tro at dette også hadde noen konsekvenser for valget senere på høsten. Vi i Nord-Norge trenger den kraften vi har – også den kraften som skal bygges ut i tiden som kommer – for å utvikle næringsliv, for å utvikle lokalsamfunn, for å utvikle landsdelen. Det som skjer nå, med Senterpartiets hjelp, er til hinder for utviklingen av distriktene i nord. Det er en tragedie.

Derfor er det veldig flott at vi dermed også har til behandling et forslag som faktisk ikke er spesielt ytterliggående, og som også åpner for elektrifisering av Melkøya, men som forutsetter at det i så fall skjer på annet vis enn gjennom kraft fra land.

I løpet av valgkampen kom det lovnader, både fra regjeringspartiene og fra partiet Høyre, hvor man langt på vei – på min utfordring – imøtekom et krav om å forhindre elektrifisering av Melkøya med kraft fra land. Da får vi en test i dag, når vi kommer til votering, på hvor stort gjennomslag de nordnorske representantene har i henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, hvor mye gjennomslag distriktsrepresentanter fra nord egentlig har i disse partiene. Vi får det klargjort – for all offentlighet – og det imøteser jeg. Jeg tror det blir greit å få den avklaringen, for det er ikke sånn at man kan drive én politikk i Nord-Norge og stå for et sakskompleks med et annet utgangspunkt enn det man gjør i denne sal. Man står for samme politikk i Nord-Norge som man gjør i Stortinget, hvis man skal representere et parti.

Så jeg imøteser den avklaringen vi får ved votering i dag.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:42:24]: Jeg må få takke for en god og frisk debatt. Det er hyggelig å kunne diskutere store og viktige spørsmål før julefreden setter inn.

Noen ting er jeg nødt til å kommentere. Høyre sier at de legger fram en mer troverdig plan for klimapolitikken. Da har jeg lyst til å si at grønn bok av våre fagfolk er beregnet til – så lenge vi gjennomfører de tingene vi har sagt at vi skal gjennomføre – å oppfylle de forpliktelsene som Norge har tatt på seg etter Parisavtalen. Så skal vi selvfølgelig gjøre de tingene i årene framover, men det er en troverdig plan. Det er den første planen vi har hatt som faktisk viser hvordan vi også skal oppfylle 50 pst. reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Den skal vi bygge videre på, vi skal styrke den, og vi skal oppdatere beregningene hvert eneste år. Det er det denne regjeringen har laget som styringssystem for klimapolitikken, og det bidrar til den troverdigheten vi trenger.

Jeg synes det er litt spesielt at Venstre framstiller tiltakene knyttet til rovdyr i den helhetlige tiltakspakken som regjeringen har lagt fram, som noe det ikke er. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger knyttet til det rovdyrtrykket som oppleves å være der, i de nordligste landsdelene, og det har vi vært opptatt av å ta på alvor og faktisk følge opp.

Så er det ikke riktig, som det nesten blir framstilt, at vi med det automatisk har vedtatt å redusere bestandsmålene. Det har vi ikke, men vi har sagt at vi skal ha en kunnskapsbasert politikk, at vi skal se på dette sammen med næringen, at vi raskt skal identifisere tiltak som kan dempe det rovdyrtrykket som næringen varsler at det er. Det synes jeg er en klok måte å jobbe sammen på – og ikke mot hverandre – og en måte som kommer til å skape tillit på en annen måte enn det som har vært der tidligere.

Jeg føler også for å si noe om det siste innlegget og dette som handler om Melkøya. Det står flere tusen megawatt i kø i nettet i Nord-Norge. Den løsningen som det her pekes på, med å bare si nei, er en løsning som ikke gjør noen ting for å legge til rette for at de tusenvis av megawattene faktisk kan bli omsatt til næringsutvikling, at de faktisk kan få plass i nettet, og at en faktisk kan få den kraften en trenger. Der har regjeringen valgt en helt annen og mye mer offensiv tilnærming. En har turt å gå inn i en vanskelig sak og funnet en helhetlig og balansert løsning som bidrar til at et av de viktigste industrianleggene i nord kan videreutvikles, og som samtidig bidrar til å skape nye og grønne industrimuligheter i de nordligste landsdelene.

Eigil Knutsen (A) [13:47:13] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 5): Innst. 5 S for 2023–2024 er kanskje ikke den mest spennende budsjettinnstillingen som behandles i Stortinget nå i desember, men viktig er den. Den behandler bl.a. de såkalte 90-postene.

Jeg har lyst til å trekke fram en av 90-postene som behandles i denne innstillingen. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er det foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kr. Dette er en historisk styrking av Husbanken, et av våre viktigste verktøy i boligpolitikken. I økningen de tre partiene er enige om, skal det prioriteres 1 mrd. kr i økte utlån til studentboliger, 1 mrd. kr til startlån og 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger, og 2 mrd. kr forvaltes innenfor prioriteringsrekkefølgen. Det er bra for dem som trenger hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, og ikke minst også en viktig håndsrekning til en byggebransje som nå står i en krevende situasjon.

Vi behandler også to Dokument 8-forslag i dag, Dokument 8:9 S og Dokument 8:6 S, som begge omhandler banknæringen. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det et klart mål at vi skal ha god konkurranse i banknæringen, og at folk bør benytte seg av konkurransen og bytte bank hvis de kan få bedre betingelser. Derfor har vi i budsjettforliket med SV blitt enige om flere grep som skal styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene og åpenhet knyttet til bankenes vurderinger av renter og prisfastsetting. Dette står ikke i strid med målet om at vi bør ha solide og lønnsomme banker. Det er viktig for å sikre næringslivet nok kapital til å investere i arbeidsplasser. Det er viktig at bankene er solide i møte med urolige tider. Nå er det urolige tider, og bankene kan være sårbare for tap på utlån i tiden framover, som flertallet skriver i sine merknader.

Med det, siden dette muligens er siste gang jeg er på talerstolen før jul, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle finanskomiteens medlemmer, finansministeren og sekretariatet i finanskomiteen en riktig god jul og et godt nytt år, og takke for samarbeidet i året som har vært.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:49:55] (ordfører for sakene nr. 6 og 7): Jeg viser til prioriteringene i Høyres alternative statsbudsjett, som ble tatt opp under finansdebatten 4. desember. I motsetning til regjeringspartiene og deres budsjettpartner SV holder vi igjen pengebruken og veksten i offentlig sektor for å ikke legge unødvendig press på renten. Liten drahjelp i finanspolitikken betyr færre verktøy for å stagge prisvekst. Nylig måtte Norges Bank sette opp styringsrenten igjen, noe som betyr at regningen for regjeringens politikk betales av vanlige folk gjennom høyere rente.

I Politisk kvarter i dag ble det sagt noe sånt som at jo større staten er, jo friere er folk. Med de høyeste offentlige utgiftene av 27 OECD-land må jo nordmenn være verdens frieste. Og friere ser vi ut til å bli, all den tid regjeringen ikke legger opp til noen reformer for å omstille offentlig sektor og bedre vekstevnen. Regjeringens frihetsreform gjør at stat fortrenger privat, og økte skatter frigjør dem fra overskudd og kapital. Tidligere urørte engangsposter tømmes, som avsetninger for mulige tap under koronapandemien hos Eksportfinans, og engangsposter brukes til å finansiere oppstart av varig økte utgifter, som dermed mangler finansiering neste år. Dette mener Høyre er uansvarlig.

Økende renter spiser en stadig større del av økonomien til folk. Dersom ikke politikerne strammer inn på pengebruken, må vanlige folk gjøre det. Men i stedet for å gjøre det som må til for å holde igjen i norsk økonomi, foreslås det i Stortinget å innføre statlig prisregulering av bankene for å bøte på resultatene av den politikken som føres.

I Dokument 8:6 S for 2023–2024 og Dokument 8:9 S for 2023–2024 foreslås det flere grep rettet mot banknæringen. I Innst. 167 S for 2023–2024 har komiteens flertall tilrådd at forslagene ikke vedtas. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser til budsjettforliket, der det er enighet om flere grep rettet mot finansnæringen. Noen av disse var foreslått i representantforslaget 6 S, og jeg vil dermed anta at de går ut av voteringen.

Jeg vil nå gjøre rede for Høyres merknader til begge forslagene. Forslagene i 9 S framstilles noe misvisende som en redningspakke for norske bankkunder. I realiteten handler det om å innføre statlig prisregulering, innføre en ny, midlertidig finansskatt på ekstraordinært overskudd, samtidig som den bestående finansskatten skal trappes opp, overstyring av DNB samt å opprette en ny statlig bank. Det er tvilsomt om disse forslagene kommer bankkundene til gode.

Nok en skatt på ekstraordinært overskudd gir et signal til flere næringer om at det alltid vil være en risiko for at deres inntekter og overskudd kan bli inndratt. Dette øker ikke bare politisk risiko for investeringer, men påvirker også insentivet til å tilby konkurransedyktige produkter og tjenester. Usikkerhet i markedet og økt politisk risiko har også vært kritikken mot nettopp slike engangsskatter tidligere. Det at staten blir rikere, gir ikke bedre betingelser til kundene. Høyere skatter kan derimot forplante seg og gi høyere priser eller dårligere tjenester.

Forslagsstillerne ønsker både å hindre overskudd og å forlate dagens vellykkede styringsprinsipper for forvaltning av statlig eierskap, gjennom både prisregulering av DNB og statlig prisregulering av de andre bankene, gjennom krav om likevekting av bankenes innskudds- og utlånsrenter. Statlig styrte renter vil begrense bankenes tilbud og evne til produktutvikling. I tillegg vil det å opprette en statlig bank fortrenge dagens banktilbud og gi en monopollignende situasjon for utlån i privatmarkedet, som svekker konkurransen og reduserer dagens bankers evne til å drive normal innskudds- og utlånsaktivitet, noe som går ut over deres evne til å tåle framtidige tap og fortsatt drive med utlån til f.eks. næringsliv og oppstart av nye arbeidsplasser. Selv om lavere statlig styrt rente kan virke forlokkende, vil det på sikt gi helt uante konsekvenser for norsk økonomi og den enkelte.

Avslutningsvis vil jeg si at bank og finansnæringen er i en særstilling som næring, for vi er avhengige av velregulerte banker som blodomløpet i økonomien, ut til husholdningene og næringslivet. Derfor er det helt riktig å diskutere både bankenes rolle og reguleringer, men da i et helhetlig og mer langsiktig perspektiv. Hele komiteen samlet seg derfor i Innst. 156 S for 2023–2024 om at regjeringen skal gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester i finansmarkedsmeldingen, og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimelige tjenester.

Som saksordfører anbefaler jeg med dette komiteens innstilling i sakene nr. 6 og 7.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [13:54:42]: Innst. 5 S er der finanskomiteen behandler bevilgninger under de rammeområdene vi er ansvarlige for. Det er en innstilling som, som komitélederen også nevnte, ofte får ufortjent lite oppmerksomhet, til tross for at etatene som er underlagt Finansdepartementet, alle har særdeles viktige samfunnsfunksjoner.

Jeg har ikke grunnlag for å si om bevilgningene som foreslås til de ulike etatene, er på riktig nivå. Jeg har heller ikke grunnlag for å påstå at etater som ligger under departementet, gjennomgående har strammere budsjettrammer enn andre. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan sitte litt lenger inne for en finansminister å øke bevilgningene innenfor egne rammeområder i en situasjon der alle fagdepartementene i budsjettkonferansene blir bedt om å kutte fordi den økonomiske situasjonen i landet krever et stramt budsjett.

Jeg har i den forbindelse lyst til å knytte en kommentar til merknaden fra Rødt vedrørende skatteetaten. Der pekes det på mulige konsekvenser for kontrollvirksomheten og skatteinngangen av at skatteetaten gjennom flere år fikk betydelige ABE-kutt under Solberg-regjeringen. Budsjettkutt er én ting, men som folkevalgte har vi også et ansvar for at det følger ressurser med når vi vedtar nye reformer eller nye skatteregimer.

Vi har det siste året vedtatt flere viktige skatteregimer. For at disse skal fungere godt både for staten og for næringslivet, må det være ressurser i skatteetaten til veiledning og kontroll. Både grunnrenteskatt på havbruk, grunnrenteskatt på vindkraft med løpende utbetaling av negativ grunnrente og den nye suppleringsskatten på underbeskattet inntekt i konsern må håndteres av kompetente fagmiljøer med tilstrekkelige ressurser for at de skal virke som forutsatt. Jeg håper derfor at finansministeren tar en ekstra utsjekk i forbindelse med budsjettarbeidet for 2025 for å påse at det følger tilstrekkelige ressurser med til de nye oppgavene.

Til tross for krevende økonomiske tider er sysselsettingen høy og rekordmange er i arbeid, men vi ser at enkelte bransjer sliter. En av dem som sliter aller mest, er byggenæringen. Det er en næring som er bekymret for lavt aktivitetsnivå, særlig på grunn av kraftig fall i nyboligsalget. Selv om ordretørken mange steder anses som midlertidig, frykter næringen å miste verdifull arbeidskraft som ikke kommer tilbake når ordrebøkene fylles opp igjen.

Regjeringen og SV har lyttet til de tydelige signalene fra byggenæringen. Som komitélederen nevnte i sitt innlegg, ble de økonomiske rammene og lånerammen til Husbanken økt med 5 mrd. kr i budsjettforliket. En så stor satsing på Husbanken vil raskt kunne gi mer byggeaktivitet i hele Norge og bidra til å holde hjulene i gang i en av våre viktigste næringer i en krevende tid. Samtidig vil flere nybygg og renovasjon av eldre boligmasse øke tilgangen på boliger og bidra til å holde prisene nede.

Så til representantforslagene om bankene: Det siste året har økt inflasjon og økte renter gjort økonomien vanskeligere for mange. Rentekostnadene er den største bokostnaden for dem som eier sin egen bolig, og den eneste bokostnaden som boligeiere i noen grad kan påvirke selv, gjennom å velge billigste alternativ. For at kundene skal kunne ta gode valg, må finansmarkedet være transparent og sikre best mulig informasjon til forbrukerne, slik at de har en best mulig forhandlingsposisjon i møte med bankene.

Gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tok Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere grep for å bedre konkurransen i bankmarkedet ved å styrke forbrukernes forhandlingsposisjon samt å sikre en større grad av åpenhet rundt bankenes vurderinger, bl.a. knyttet til renter, prisfastsettelser og hvor i landet de tilbyr lån. Senterpartiet støtter tiltak som kan bedre konkurransen i bankmarkedet og bidra til rimeligere tjenester, og vi inngår i flertallsinnstillingen i begge sakene.

Mindre banker har en viktig rolle i finansieringen av boliger i distriktene, siden det i mange områder ikke er andre banker som tilbyr lån. Siden de små bankene har strengere krav til kapitaldekning, blir rentekostnadene for disse kundene høyere enn for dem som bor i mer sentrale strøk. Det er et viktig prinsipp at lik risiko skal reguleres likt. Jeg er derfor glad for pakken med tiltak som finansministeren la fram i forrige uke, som vil gi bedre rammevilkår for små og mellomstore banker i hele landet i årene framover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:59:05]: Nå har representantene fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakket godt om økningen til Husbanken, som SV har fått gjennomslag for i budsjettforliket. Det er bra.

I Innst. 5 S har SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere merknader sammen hvor vi gjennomgår ulike anmodningsvedtak innenfor Finansdepartementets fagområde, der vi mener oppfølgingen og gjennomføringen ikke har vært tilstrekkelig. Dette er bl.a. innenfor land-for-land-rapportering, økt elbilandel i varebilmarkedet og innføring av turistskatt.

Jeg skal konsentrere meg om de to representantforslagene som omhandler konkurransesituasjonen i banknæringen og bankregulering. Jeg vil takke saksordfører for arbeidet med innstillingene, og jeg er veldig glad for at komiteen har samlet seg bak et vedtak om at regjeringen i vårens finansmarkedsmelding skal gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester i Norge og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimeligere tjenester for forbrukerne.

Det er ingen tvil om at det er dyrt å være bankkunde i Norge i dag. Bankmarkedet er ingen arena for fri prisdannelse, sånn situasjonen er i dag. Markedet er dominert av noen få, store aktører, og Norge har en høyere markedskonsentrasjon enn land som Sverige og Danmark. Bankene har en privilegert rolle som pengeutsteder i samfunnet. Prisen på penger er i stor grad regulert gjennom styringsrenten. Mengden av utlån er regulert gjennom boliglånsforskriften og kapitalkrav til bankene. Det er asymmetrisk informasjon mellom bankene og kundene om prisene. I sum utøver bankene stor markedsmakt på grunn av en privilegert stilling i norsk økonomi, en konsentrert markedsstruktur og et informasjonsovertak på forbrukeren.

I 2023 har bankene også hatt rekordstore overskudd. Bankene har generelt satt opp utlånsrentene på nye lån så raskt de kan, mens innskuddsrentene har blitt hengende etter. I realiteten ser man her store overføringer av verdier fra kundene til bankene i en tid der mange sliter økonomisk. Det er en form for renprofitt i banknæringen. I dag gir reguleringen av banknæringen store fordeler for bankene, og den bør i mye større grad reguleres med tanke på forbrukerne.

Derfor har SV fått noen viktige gjennomslag i budsjettforhandlingene med regjeringen, som tar oss noen viktige skritt videre. Innen 1. juli neste år kommer det krav til at bankene skal rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på finansportalen.no. Bankene må på samme sted offentliggjøre hvilke geografiske områder de tilbyr lån i. Så skal regjeringen i arbeidet med ny finanstilsynslov vurdere om tilsynet med forbrukernes rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet, sånn det er i andre land.

Åpenhet og transparens om bankenes produkter og prissetting er et viktig første skritt, men vi er ikke ferdige. Det trengs fortsatt bedre regulering av bankmarkedet, f.eks. gjennom innføring av en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og lånerenter.

Dette hadde også vært helt riktig tidspunkt for å øke finansskatten på bankenes overskudd. Jeg tror egentlig det er et flertall her som ser at den skatten burde vært økt. Finansskatten er en erstatningsskatt fordi det ikke er merverdiavgift på finansielle tjenester. Skatteutgiften – altså de tapte skatteinntektene for staten og besparelsen for næringen som følger av dette unntaket – anslås til 11 mrd. kr, mens inntektene fra finansskatten er om lag halvparten av det. Resten sitter altså bankene igjen med.

Penger gir også makt – lobbymakt. Her har penge- og lobbykreftene vunnet fram, og flertallet er redd for å redusere en eksisterende skatterabatt som bransjen i realiteten verken fortjener eller har behov for.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:03:38]: Jeg merker meg at det er lite debatt om Innst. 5 S for 2023–2024. Som noen representanter har sagt, er det utrolig viktige funksjoner som løses under dette budsjettet. Det at det er lite debatt, handler ikke om at det ikke er viktige jobber som gjøres av disse institusjonene, inkludert Stortinget selv, som altså ligger innenfor disse rammene. Jeg velger å ta for meg banksiden, for der er det litt mer debatt, og vil si lite grann rundt det.

I Norge har vi blant de meste solide og effektive bankene i Europa. Det er veldig positivt for norsk økonomi, og det gjør bankene i stand til å opprettholde lån også i perioder med svakere økonomi. Bankene er underlagt et veldig strengt regelverk med krav til kapital og soliditet, som gjør dem godt rustet til å møte usikre økonomiske tider. Komiteen og Stortinget framhever også viktigheten av å ha solide og trygge banker.

Vi har det siste året sett at bankene har økt sin lønnsomhet. Det er ikke uvanlig i perioder med økte renter. Vi ser også at banker i andre europeiske land har hatt økte netto renteinntekter det siste året. Samtidig kan bankene være mer utsatt for utlånstap framover. Som komiteen viser til, har renteøkningene påvirket både privatpersoner og bedrifters økonomi, men heldigvis har vi hatt en tydelig regulering over tid som gjør at norske bankkunder i stor grad er godt rustet for dette.

Vi har et fritt bankmarked i Norge. Bankenes priser er avhengig av drifts- og finansieringskostnader og konkurransen i markedet. Det er viktig at bankene har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Uforutsigbarhet i reguleringen fører til økte kostnader for bankene og dermed høyere priser til kundene, noe vi ikke ønsker.

Onsdag 13. desember la jeg som finansminister fram en tiltakspakke for å bidra til forutsigbarhet og bedre rammebetingelser for små og mellomstore banker de neste årene. Blant tiltakene i pakken er lavere krav til ren kjernekapital i pilar 2-kravene fra 31. desember i år, og at vi tar sikte på å redusere kapitaldekningskrav for landbrukseiendom neste vår. Ikke minst planlegger regjeringen for at den nye standardmetoden, som kan gi små og mellomstore banker betydelige lettelser, skal innføres i Norge allerede 1. januar 2025.

For regjeringen er det viktig med et mangfold av banker for å sikre konkurranse og konkurransedyktige banktjenester for folk og næringsliv i hele Norge. Bankkundene er vinnerne når små og mellomstore banker nå kan få bedre rammevilkår. Dette kan også bidra til en mer effektiv konkurranse i bankmarkedet, noe alle bankkunder er tjent med. I dagens situasjon med høye renter er det enda viktigere enn tidligere at det er god konkurranse i bankmarkedet, som sikrer den enkelte kunde best mulig vilkår.

For å sikre god konkurranse er det viktig at forbrukerne er aktive kunder og reforhandler avtaler eller bytter bank. Vi har bedt næringen om å foreslå tiltak for at bankbytteløsningene kan bli enda bedre. Regjeringen vil styrke krav til innrapportering til Finansportalen. Bedre tilgang på informasjon vil gjøre forbrukerne bedre i stand til å vurdere ulike låne- og spareprodukter. Vi skal også utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedet. Som komiteen foreslår, vil regjeringen i finansmarkedsmeldingen 2024 gjøre rede for konkurransen i bankmarkedet og foreslå tiltak som kan styrke konkurransen. I finansmarkedsmeldingen neste år vil styrket konkurranse mellom bankene være et av hovedtemaene.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:07:20]: Det er ingen som er imot solide banker. Det trenger vi hvis finanssystemet ikke skal kollapse i en finanskrise, som jo først og fremst går ut over vanlige arbeidsfolk, som vi dessverre har sett mange eksempler på – spesielt i andre land rundt om i verden. Men det er forskjell på solide banker og veldig solide banker, og jeg mener at det siste året har norsk finansnæring flyttet seg mellom de to kategoriene, fordi vi har hatt god og streng regulering av både egenkapitalkrav og marginer i norsk finansnæring. For ett år siden var de solide nok.

Når man har økt overskuddet sitt med 30 pst. på ett år – når man har flere hundre milliarder på nullrentekontoer selv om Norges Banks rente, som kjent, ikke lenger er i nærheten av null – mener jeg at det er grunn til å se nærmere på finansnæringen med et kritisk blikk, og jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget også var enig i det, for det er forskjell på banker også. Vi har banker i Norge som drives som stiftelser. Vi har banker i Norge med allmenne formål, som Husbanken. Og vi har banker som bl.a. er eid av staten, som DNB. Sånn Rødt ser det, bør et statlig eierskap brukes til folks beste, og vi etterlyser at man også bruker eierskapet i DNB til det, og at man utvider Husbanken til å kunne ha et formål som går utover det som Husbanken har i dag.

Hensikten med alt dette er å hindre at folks kjøpekraft og økonomiske trygghet forsvinner inn i unødvendig høye marginer. Jeg mener at når det gjelder de store sektorene i samfunnet, som dagligvarebransjen og finansnæringen, må vi som politikere ikke være naive. Vi må forstå at det kan finnes både markedsmakt, uheldige samarbeid og uheldige situasjoner. Ikke minst når vi vet veldig godt at økte renter i et land veldig ofte også fører til økte overskudd i finansnæringen – det er ikke noe nytt i Norge eller internasjonalt – bør vi også se på om det er muligheter for at vi kan hindre nettopp det, sånn at den økonomiske krisen som folk flest i Norge nå går igjennom, ikke blir forsterket av en finansnæring som smører ekstra på toppen og ender opp som de store vinnerne i en krise der det store flertallet er de store taperne.

Det vil jeg også frykte at skaper misnøye både med finansmarkedene og kanskje også med norske politikere, hvis ikke vi tør å stille de spørsmålene og gå finansnæringen nærmere etter i sømmene. Det er det som er mye av kjerneinnholdet i forslagene som Rødt er med på – begge disse mindretallsforslagene – som jeg skulle ønske vi var enige om, men som vi vel får ta en ny diskusjon om i finansmarkedsmeldingen til våren. Jeg gleder meg til det. Tusen takk.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:10:19]: Jeg kan godt gjøre det.

Helge Orten (H) [14:11:27] (ordfører for sakene nr. 8 og 9): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet med innstillinga, innenfor den knappe tida vi har hatt til rådighet.

Det er beklagelig at en helt ny form for internasjonal beskatning må behandles såpass raskt i Stortinget. Det gjør at andre gangs behandling ikke kan skje før like over nyttår, og at det har vært begrenset med tid til høringsprosesser. Når det er sagt, er det bred enighet om hovedprinsippene som danner grunnlaget for lovforslaget.

I perioden 2013–2015 gjennomførte OECD og G20-landene et prosjekt som hadde som formål å unngå uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting. Det ledet fram til etableringen av Inclusive Framework i 2016, som i dag består av 140 medlemsland.

Det er oppnådd en historisk enighet mellom disse 140 landene om felles internasjonale regler som har som formål å etablere en effektiv selskapsskatt på minimum 15 pst. Landene står selvfølgelig fremdeles fritt til å sette selskapsskatten på det nivået de måtte ønske, men reglene som er etablert, vil bidra til at den effektive skattesatsen blir på minimum 15 pst., og at det dermed blir lite interessant å sette satsen lavere enn dette nivået.

Det framforhandlede regelverket består av to pilarer:

Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett mellom land. Det betyr at store internasjonale konsern skal skattlegges for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i, uavhengig av fysisk tilstedeværelse. Regelverket for pilar 1 er ikke ferdig ennå og er ikke omfattet av dette lovforslaget.

Pilar 2 omfatter regler for skatteinkludering og danner grunnlaget for suppleringsskatteloven slik den framgår av denne proposisjonen. Det andre elementet i pilar 2 er skattefordelingsregelen. Der har medlemslandene i Inclusive Framework behov for mer tid før det er aktuelt å implementere reglene for skattefordeling.

Lovforslaget vi skal vedta i dag, er et resultat av et omfattende internasjonalt arbeid, som har vært godt forankret både i tidligere og nåværende regjering. Det er viktig at så mange land som mulig implementerer reglene, og så langt har EU vedtatt at suppleringsskatten skal innføres med virkning fra 2024.

Det er grunn til å ha respekt for at dette er et omfattende og komplisert regelverk, og at regler og forskrifter utformes så enkelt og oversiktlig som mulig, og med minst mulig byråkrati, både for skatteetaten og for bedriftene. En god dialog med de bedriftene som blir berørt av skatten, er derfor særdeles viktig.

Et flertall i komiteen mener samtidig at det er behov for en tett oppfølging av implementeringen av suppleringsskatteloven, og for at det gis en status for dette arbeidet i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre står bak.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:14:35]: Det er mange krevende problemstillinger for verden om dagen, og blant dem det at forskjellene øker mellom folk og mellom land. Men det vi har i dag, er i så måte en gladsak fordi det har blitt en enighet i OECD- og G20-landene om å forsøke å innføre et minimumsnivå på beskatning, slik at de aller største konsernene også skal bidra tilbake til de samfunnene de har inntekter fra. Dette er en historisk enighet, som saksordføreren sa, og jeg har lyst til å takke saksordføreren for et godt samarbeid med oss andre i komiteen, slik at vi kan behandle denne saken her første gang før jul.

Det er et poeng at Norge også nå får innført denne suppleringsskatten slik andre land er i ferd med å gjøre. Slik vi i Arbeiderpartiet ser det, handler det jo nettopp om det at vi må ha noen like spilleregler for at konsernene også skal bidra på en rettferdig måte tilbake til de samfunnene de er en del av.

Vi er også veldig motivert for å ta del i den andre delen av dette arbeidet, som skal følges opp, om hvordan beskatningen skal fordeles mellom land, som er omtalt som pilar 1. Den vil både regjeringen og Stortinget komme tilbake til når det foreligger en bredere enighet der også.

Til det vi behandler i dag, vil jeg påpeke at det jo, som saksordføreren nevnte, er en bred enighet der alle partiene representert i finanskomiteen stiller seg bak, med unntak av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiets argumentasjon er litt interessant, for den står egentlig litt på to bein og er kanskje litt usikker på hvilket den skal lande ned på. På den ene siden sier Fremskrittspartiet at de er positive til noen felles regler, men på andre siden trekker de i tvil det som gjør at det blir felles kjøreregler, og det er om man skal ha et felles minimumsnivå. De bruker også begrepet skattemoralisme som en forklaring på hvorfor de har noen kritiske innvendinger til denne viktige enigheten.

Det er vi uenige i, for skal verdensøkonomien fungere og skal flere land ha organiserte samfunn med bedre velferd for innbyggerne, er dette et veldig viktig grep. I så måte er det en gladsak å behandle på Stortinget i dag, som vi er glade for at det har blitt enighet om blant så mange land, også Norge.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [14:17:36]: Jeg kan slutte meg til forrige taler, som er veldig glad for at vi nå gjennom suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern har fått et historisk gjennombrudd i internasjonalt skattesamarbeid. Det at 140 land er enige om regler for å hindre overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag, er historisk. For første gang får vi et effektivt virkemiddel for å hindre at store overskudd flyttes ut av Norge til land med lavt skattenivå. Gjennom å vedta loven om global minimumsbeskatning blir Norge en aktiv medspiller i den globale kampen mot skadelig skatteplanlegging. For skatteplanlegging er ikke forbudt. Problemet oppstår når skatteplanleggingen blir aggressiv og systematisk utnytter hull i de forskjellige landenes skattesystemer. De nye reglene vil gjøre det mindre lønnsomt for internasjonale selskap å flytte overskudd, og sikre at de største konsernene betaler riktig skatt uansett hvor i verden de flytter overskuddet.

Som saksordføreren har redegjort for, utløses suppleringsskatten når den effektive skattesatsen er lavere enn minimumsskattesatsen på 15 pst. Utfordringen med et modellregelverk som skal gjelde for 140 land, er at det kan ha utilsiktede konsekvenser i enkelte situasjoner og for enkelte skatteregimer. For komiteen har det vært viktig å unngå uheldige utslag for norske selskap som forholder seg til norske skatteregler, men som likevel står i fare for å treffes av suppleringsskatten.

Fra norsk side blir det viktig at man unngår at en bokstavtro tolkning av modellregelverket i noen tilfeller kan gi en svært lav beregnet effektiv skattesats som følge av at skatteverdien av fradrag utbetales til skattyter, slik som f.eks. kan være tilfellet i grunnrenteskattene og særlig i særskatten for petroleumsvirksomhet. Det litt spesielle med dette regelverket er at hvis Norge lar være å innkreve denne skatten, vil et annet land kunne gjøre det, og da er man like langt.

Det har vært kort tid til å behandle forslaget, og det er flere forhold som departementet varsler at de skal arbeide videre med. Senterpartiet er opptatt av at de nødvendige presiseringer og tilpasninger gjøres på en måte som ivaretar intensjonen i loven og ikke påfører bedriftene eller staten uforholdsmessige merbelastninger.

Denne loven er en god start, men det er mye arbeid som gjenstår. Vi ber derfor regjeringen holde god kontakt med berørte parter i denne prosessen og komme tilbake med status for implementering av lovverket og tilhørende forskrifter i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, slik saksordføreren redegjorde for.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:20:18]: Dette lovforslaget reiser egentlig en del interessante prinsipielle problemstillinger, som Sandtrøen var inne på. Skal det være tillatt for ulike land å konkurrere på skattenivå? Prinsipielt bør det være det, og det er grunn til å minne om at vi internt i Europa har ulike nivåer på selskapsskatten allerede i dag. Det er en grunn til det, og det er at enkelte land tenker at hvis vi senker skattetrykket, spesielt for bedriftene, kan vi tiltrekke oss ny aktivitet. Det er vanskelig å se for seg at internasjonale regler skal legge hindringer i veien for det, og da snakker vi altså om europeiske land som også har et godt utbygd velferdssystem, og vi snakker ikke nødvendigvis om de mest ekstreme skatteparadisene. Så det er noen interessante prinsipielle diskusjoner som man kan ha rundt det som er foreslått av lovendringer.

Men det som er vårt viktigste ankepunkt, er at det er helt uforsvarlig å behandle et så komplisert lovforslag på så kort tid. Jeg tenker at det er nok å bare henvise til høringsuttalelsen fra NHO, som er gjengitt i innstillingen. De er jo for disse internasjonale reglene, men de påpeker også at det er en veldig uforsvarlig prosess rundt denne nye loven. Man tar seg altså ikke tid til å ha ordinære høringer eller til at finanskomiteen og Stortinget skal få anledning til å stille spørsmål til finansministeren.

Det NHO påpeker, er at det nå innføres regler basert på et internasjonalt modellregelverk som ikke er ferdigstilt, og det er så mange spørsmål som kan stilles ved den videre utformingen av dette internasjonale regelverket. Mange av de spørsmålene er drøftet i proposisjonen, uten at det er noen entydige svar. Hvilke konsekvenser kan dette få for norske konsern som blir omfattet av disse reglene? Det kan gi en rekke utilsiktede effekter som gjør at de faktisk kommer i en skatteposisjon, selv om vi har et høyere nivå på selskapsskatten i dag enn det som er lagt til grunn her.

Derfor er vårt forslag rett og slett å utsette behandlingen av denne saken. Vi trenger mer tid, og vi trenger å kunne stille spørsmål til Finansdepartementet for å få svar på en del av de ubesvarte spørsmålene som allerede er reist i proposisjonen. Det er heller ingen konkret vurdering av hvor omfattende og ressurskrevende dette blir, både for dem som omfattes av regelverket, og for dem som skal håndheve det.

Jeg tar opp utsettelsesforslaget fra Fremskrittspartiet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:23:39]: Den globale minimumsskatten som Norge med dette vedtaket formelt slutter seg til, vil være med på å hindre uthulingen av skattesystemet vårt gjennom skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse når overskudd blir flyttet fra land med høy skatt til land med lav skatt. Det er et viktig skritt framover i kampen mot skatteparadis.

13 mrd. kr er så mye penger som man anslår at Norge taper i skatteinntekter på grunn av multinasjonale selskapers flytting av overskudd, men – i enda større grad enn Norge – det er de fattige landene som rammes aller hardest av dette. Derfor er reglene om en global minimumsskatt et skritt i riktig retning, men dessverre er det fortsatt ikke nok til å sørge for at store multinasjonale selskaper betaler en rettferdig andel av de store overskuddene sine.

Skatten skal kun gjelde for selskaper som har en inntekt over 750 mill. euro, noe som tilsvarer ca. 8,5 mrd. kr. Der snakker vi bunnfradrag av dimensjoner, og denne grensen må ned. Multinasjonale selskaper som tjener 5 mrd. kr, har også råd til å betale skatt i landene som de opererer i.

Den globale minimumsskatten skulle opprinnelig være på 21 pst., men det er en sats på 15 pst. vi innfører i dag. Det er for lavt, og det skyldes et samlet lobbypress fra de mektige globale næringsinteressene. De samme lobbykreftene har lykkes med å få på plass flere unntak som uthuler skatten og ikke burde vært med. Dette gjelder særlig det såkalte substansbaserte inntektsfradraget og safe harbour-regelene. Disse unntakene gjør at den faktiske skatten som selskapene må betale, kan bli enda mindre enn 15 pst., og det er unntak som bl.a. vil kunne gi insentiver til å flytte økonomisk virksomhet til skatteparadis, og som vil gi betydelige skattetap.

Avslutningsvis: I framtiden må det internasjonale skattesamarbeidet skje i regi av FN istedenfor i OECD. Nå pågår det et historisk viktig arbeid for en skattekonvensjon i FN, som inkluderer både rike land og utviklingsland. Det er sistnevnte som taper aller mest på at store internasjonale konsern driver med aggressiv skatteplanlegging og lobber for lavest mulig skattenivåer. Derfor må framtidige skattesamarbeid også inkludere utviklingsland og skje i regi av FN. Her burde Norge tatt en lederrolle i langt større grad framfor å sette seg på tilskuerbenken.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:26:32]: Dette er en veldig viktig sak. Jeg er helt enig med representanten Sandtrøen fra Arbeiderpartiet – jeg pleier å si representanten Sandtrøen fra Senterpartiet, men nå var det han fra Arbeiderpartiet – som sa at dette er et lyspunkt. Det er så mange ting i internasjonalt samarbeid som det er mange mørke nyheter rundt. Her er det et lyspunkt i internasjonalt samarbeid. Det er et arbeid som egentlig har pågått fra ca. 2013 til i dag, som får et stort gjennomslag. Det er et stort gjennomslag at ca. 140 land er enige om at man skal ha en global minimumsbeskatning. Dette er et veldig målrettet tiltak for å unngå skatteparadiser, og for et velferdsland som Norge, som bygger på at alle skal bidra for at man skal ha universelle og gode velferdsordninger, er dette midt i hjertet.

Jeg har respekt for at det er ulike syn. Jeg leser Fremskrittspartiets merknad hvor man snakker om skattemoralisme. Fremskrittspartiet var i sin tid også med på 22 pst.; det var deres finansminister som la fram 22 pst. og mente det var et riktig nivå på bedriftsbeskatningen i Norge. Det har vi fortsatt. Vi har holdt fast ved det og kommer til å holde fast ved det også framover. Her ønsker vi at også andre land skal ha en minimumsbeskatning, at de store internasjonale konsernene som har store inntekter, skal bidra tilbake til fellesskapet, og at en ikke skal finne den typen skatteparadiser, som vi ofte omtaler det som muntlig.

Jeg er glad for at det er et så å si samlet storting som slutter seg til dette. Når jeg hører representanten Limi, opplever jeg at han ber om en utsettelse og egentlig er litt for i hjertet. Når jeg leser merknadene, er det ganske mye av en harang mot at man skal unngå den typen ordninger vi har hatt i dag.

Heldigvis er 140 land enige om å innføre en sånn type regelverk, og vi kommer til å jobbe videre for å tette nye smutthull senere.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [14:38:55] (ordfører for saken): Under årets siste dag i stortingssalen før jul har jeg lyst til å takke finanskomiteens medlemmer for samarbeidet i året som har gått. Vi er representanter som er valgt inn på ulike program, vi kjemper for ulike løsninger, men alle legger ned et omfattende arbeid basert på programmene som de er valgt inn på.

Proposisjonen redegjør for de siste justeringene av inneværende års budsjett. Det innebærer bl.a. en styrking av Forsvaret med 900 mill. kr for å opprettholde forsvarsevnen og Forsvarets aktivitet over hele landet. Vi øker bevilgningen til politiet med 734 mill. kr for å sikre bemannings- og aktivitetsnivået i politidistriktene. I tillegg fremmes det forslag om å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 200 mill. kr for å kunne tilbakebetale lån som virksomheten har tatt opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler.

Ved årets siste stortingsmøte er det naturlig å reflektere over året som har gått. Den 6. oktober 2022 la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Vi sto da overfor en situasjon som vi ikke har sett maken til på lang, lang tid. Det var brutt ut krig i Europa, energikrisen i Europa hadde slått ut for fullt, og prisene steg raskt over hele verden. Mens noen trodde at akselererende og ukontrollert prisvekst var noe som hørte fortiden til, var det nå en høyst reell fare. Det var uro og usikkerhet. Ingen visste med sikkerhet hvordan morgendagen ville bli, hvordan neste år kunne bli, hvor mange som risikerte å miste jobben og miste inntekten de selv og deres familie var avhengig av.

Regjeringen var krystallklar. For å sitere pressemeldingen fra finansministeren ordrett:

«Regjeringens svar er et ansvarlig og rettferdig budsjett, som skal fordele bedre og bidra til trygghet i en krevende tid.»

Hva er situasjonen i norsk økonomi i dag? Har arbeidsledigheten økt, eller har folk rundt omkring i landet fått beholde arbeidet sitt og inntekten sin? Arbeidsledigheten i Norge er heldigvis svært lav. Den er betydelig lavere enn i årene før pandemien. Antall folk i jobb er rekordhøyt. Det er nå om lag 130 000 flere personer i jobb enn det var for bare to år siden. 90 pst. av sysselsettingsveksten har kommet i privat sektor. Hver eneste person i Norge som kommer i jobb, er en enorm seier, en stor seier for oss som land og samfunn, men en enda større seier for den enkelte som faktisk kommer i jobb, for hans eller hennes livskvalitet, selvstendighet og selvtillit, for tryggheten og friheten til hans eller hennes familie.

Investeringene i Norge er rekordhøye. Fastlandsbedriftenes investeringer har faktisk aldri blitt målt høyere enn i 2022, og de har bare fortsatt å vokse i 2023. Ifølge Norges Banks regionale nettverk er det særlig oljeleverandører og industrien som vil trekke investeringene opp framover.

I en svært krevende tid har regjeringen gjort tøffe og tydelige prioriteringer. Til tross for ekstrem internasjonal prisstigning, som også har slått hardt inn i Norge, har vi klart å styrke velferdsstaten. Vi har satset på fellesskapet i nasjonalstaten. Vi har fått til forbedringer i fellesgoder som de aller fleste har glede av, og mange er helt avhengig av. Vi har innført gratis SFO i 1. og 2. klasse, og fra neste år blir det til og med gratis deltidsplass for tredjeklassinger. Vi har halvert barnehageprisene i distriktene, og vi har fått dem betydelig redusert over hele landet. Vi har innført en strømstøtteordning som har vært livsviktig for mange. Vi har sikret gratis ferjer, vi halverer prisen på distriktsflyvninger, og vi er i ferd med å bygge ut bredbånd til alle hus i Norge. Vi har satset på tryggheten til de mange. Vi har tatt grep som på sikt vil redusere både de geografiske og de sosiale forskjellene i landet – akkurat sånn regjeringen varslet for et år siden.

Det er fortsatt krig i Europa. Vi har fortsatt betydelige prisstigninger internasjonalt, og prisene har også steget i Norge. Mange har en svært krevende tid. Mange sliter med å få endene til møtes. Men jeg er helt overbevist om at den eneste måten vi kan sikre at vi som fellesskap kommer trygt igjennom disse urolige tidene på, er at vi står sammen, at vi fortsatt satser på fellesskapet, fellesskapet i den norske nasjonalstaten, på tryggheten det gir å være en del av fellesskapet i Norge.

Lise Christoffersen (A) [14:44:17]: Saksordføreren har redegjort for hovedinnholdet i nysalderingen. Debatten om statsbudsjettet for 2023 hadde vi i hovedsak for ett år siden, delvis i forbindelse med RNB 2023. Arbeiderpartiet har ikke tenkt å dra den debatten opp igjen. Vi er dessuten allerede ferdig med debatten om budsjettet for 2024.

Jeg vil bare – i likhet med foregående taler – kort minne om det som var bakteppet da vi vedtok budsjettet for 2023. Vi hadde nettopp vært gjennom en pandemi. Den 12. februar 2022 kunne vi endelig puste ut. Etter den fjerde smittebølgen kunne alle smitteverntiltakene oppheves. Det ble en kortvarig glede. Knappe to uker etter startet Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Den har fått store konsekvenser, først og fremst for ukrainerne selv, men også for vår egen trygghet, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Mange føler på en uro for seg og sitt. Flere har fått problemer med å få endene til å møtes. I oktober eksploderte Israel–Palestina-konflikten. Tider som dette stiller krav til trygg styring, omfordeling og solidaritet.

Det vi i dag skal behandle, er endringer i budsjettet for 2023, endringer som allerede er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringa hittil i år. Så foreligger det noen forslag til ytterligere nødvendige endringer, dels fra regjeringa, dels som følge av behandlingen av proposisjonen i Stortinget.

Høyre har i sine merknader til nysalderingen kritisert at noen av de forslagene som blir vedtatt her i dag, er endringer som er klart politiske, og som derfor ikke hører hjemme her. Jeg vil bare minne om at det ikke er første gangen vi har en mindretallsregjering som må forhandle i Stortinget. Det har Høyre selv for kort tid siden opplevd. Da økte også oljepengebruken, og penger ble i nysalderingen satt av til minst like klare politiske saker.

Økt kapitaltilførsel til Nysnø ble varslet i forbindelse med Grønt industriløft. Forsvaret har i år hatt større utgifter enn planlagt. Regjeringa har valgt å ikke kutte, men fortsette å trygge Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har også fått konsekvenser for politiet og politiets sikkerhetstjeneste. Alternativet til mer penger i nysalderingen er kutt i 2024.

For tredje år på rad sikres frivilligheten full momskompensasjon. Det er en post som er avhengig av hvor mange som søker om hvor mye. Trygdeoppgjøret i 2023 var et svært godt oppgjør for landets pensjonister. Folketrygdens utgifter er regelstyrte. Ekstremværet Hans herjet deler av landet. Det kommer økte skjønnsmidler til kommunene i den forbindelse, for å nevne noe.

I behandlingen av nysalderingen her i Stortinget har det kommet noen påplussinger fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Spesielt kan framheves internasjonal solidaritet i form av humanitær nødhjelp og fondet for tap og skade til støtte for sårbare utviklingsland som f.eks. er rammet av ekstremvær.

Oppsummert ser det ut til at det er relativt bred støtte til den innstillinga flertallet legger fram. Samtlige partier foreslår å bruke mer oljepenger, Høyre og Kristelig Folkeparti litt mindre enn regjeringspartiene og SV, Fremskrittspartiet og Venstre til dels betydelig mer. Nå slipper jo de borgerlige opposisjonspartiene i dag å legge fram et felles forslag i nysalderingen, men om de måtte, ville nok pengebruken ha økt en god del også der i gården.

Til slutt et par ord om tilleggsproposisjonen, der bevilgningen til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet foreslås økt med 200 mill. kr for å kunne tilbakebetale et lån som virksomheten har tatt opp uten nødvendig fullmakt. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet støtter forslaget. La meg bare vise til det som står i tilleggsproposisjonen: «Regjeringen vurderer denne saken som alvorlig.» Det gjør også samtlige partier på Stortinget.

I denne saken her i dag skal Stortinget etter innstilling fra finanskomiteen ta stilling til en bevilgning som gjør at lånet kan innfris uten at Stortinget legger føringer for den videre behandlingen. Den skal og vil skje i regi av de rette myndigheter, slik regjeringa viser til i sin tilleggsproposisjon.

Tina Bru (H) [14:49:12]: Da Høyre lagde sitt alternative budsjett i fjor, var det finanspolitikken for inneværende år og utsiktene mot 2024 som var sentrale for oss. Det ble advart mot å øke presset i økonomien, også fra regjeringen. Vi la derfor vekt på å redusere oljepengebruken med 5,5 mrd. kr og skattene med 10,1 mrd. kr sammenlignet med regjeringens forslag. Men fra statsbudsjettet ble vedtatt til RNB ble lagt frem, endret regjeringens linje seg. Anslagene for prisvekst, lønnsvekst og flyktningankomster i statsbudsjettet var feil. Det måtte derfor til en økning i budsjettrammen på 57,5 mrd. kr. Budsjettet gikk fra å være nøytralt til å virke ekspansivt.

Når det gjelder nysalderingen, er vi bekymret for omfanget av forslag fra regjeringen, spesielt dem som innebærer å bruke midler som egentlig er ment for 2024-budsjettet. Dette kan kamuflere den faktiske oljepengebruken og skjule overskridelser og manglende styring. Linjen om å holde igjen på utgiftene virker fortsatt å være forlatt av regjeringen.

Det er også en annen alvorlig sak vi i dag behandler. Regjeringen ber om 200 mill. kr for å innfri et lån inngått mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Norwegian Property. Lånet karakteriseres av Justisdepartementet som ulovlig, og i strid med Grunnloven. Likevel kommer Høyre til å stemme for å gi denne bevilgningen. Det er fordi vi vil at regjeringen skal ha mulighet til å innfri lånet, hvis det er dette som begrenser statens tap mest mulig. Vi vil likevel understreke på det sterkeste at dette er en alvorlig sak, og at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål knyttet til den.

Vår støtte i dag er ingen godkjennelse eller lovlighetskontroll av det Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjort. Vi vil også understreke at vi mener regjeringen skal begrense statens tap i størst mulig grad, og at ubrukte midler skal gå tilbake til statskassen. Hendelsesforløpet og faktum i saken må klarlegges. Også Justis- og beredskapsdepartementets rolle og økonomistyring må gjennomgås. Det er flere spørsmål som melder seg om departementets eget ansvar i denne saken, og Stortinget kjenner dessuten bare statsråden.

Departementet og statsråden har et viktig ansvar etter økonomiregelverket for å gjennomføre kontroll med underliggende virksomheter og sikre seg at underliggende virksomheter har tilstrekkelig internkontroll, slik at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. At Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tatt opp et lån på 200 mill. kr med gråmarkedsbetingelser, og at dette verken fanges opp av departementets kontroll, virksomhetens internkontroll eller Riksrevisjonens revisjon, reiser store spørsmål og er bekymringsfullt.

Jeg må også si at jeg synes svarene vi har fått fra Justisdepartementet i denne saken, gir grunnlag for å stille flere spørsmål heller enn å gi klarhet. For eksempel synes jeg det er oppsiktsvekkende at justisministeren, samtidig som hun ber om 200 mill. kr allerede nå, ikke kan svare tydeligere på hvilket beløp som er reelt forpliktet. Statsråden svarer videre at det er usikkert når det endelige beløpet vil være klart, og når en eventuell utbetaling kan skje.

Vi støtter å gi bevilgningen fordi vi mener det er feil at skattebetalerne skal måtte betale renter på et lån som aldri skulle vært inngått i utgangspunktet, men det er lite tillitvekkende at statsråden ikke kan gi et klarere bilde av hva statens faktiske kostnader ved dette er. Samtidig hørte vi statsråden si den dagen sjefen for NSM gikk av, at hun ikke hadde vært kjent med dette lånet. Samtidig vet vi at Justisdepartementet ved tidligere anledninger ble advart av Kommunaldepartementet om risikoen ved at NSM inngikk en leieavtale med en privat aktør, og ved det at NSM ikke fulgte reglene rundt inngåelsen av leieavtaler over 30 mill. kr.

I dag er vi gjennom media gjort kjent med at Finansdepartementet 29. november i år klart gjorde Justisdepartementet oppmerksom på at de selv har et ansvar her, og at tettere oppfølging tidligere kunne avverget hele situasjonen. Det er derfor merkelig at vi nå, nesten en måned senere, fortsatt ikke kan få et klarere svar fra statsråden, og det er vanskelig å unngå at denne saken skaper et bilde av manglende kontroll og styring i Justisdepartementet.

Nå er dessverre ikke statsråden til stede her i dag, da hun har blitt syk, og vi ønsker henne selvfølgelig god bedring. Det vil bli, kan jeg love, flere anledninger til å få svar fra statsråden når denne saken skal følges opp videre, bl.a. i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er i hvert fall ingen tvil om at Høyre ser på saken med et stort alvor. Det er behov for å få klarhet i hendelsesforløpet, faktum, ansvaret og de faktiske økonomiske konsekvensene for staten.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:53:50]: Det gleder meg at vi de siste dager har hørt fra både finansminister og statsminister at neste år blir alt så meget bedre. Det kan tilsi en viss erkjennelse av at det nå er mange som har det ganske tøft på grunn av ulike forhold, men prisstigning og økte renter har gjort det veldig vanskelig for mange å håndtere privatøkonomien. Det er en utfordring. Derfor vil jeg vise til noen av de forslagene vi har fremmet i fagdepartementenes nysalderingsprosess for 2023, bl.a. 5 mill. kr ekstra til Matsentralen, som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe alle dem som har behov for hjelp fordi egen inntekt ikke strekker til. Det har vært rekordutdeling av mat så langt i desember. Vi styrker også sykehusøkonomien med 2 mrd. kr, og vi har foreslått å redusere bompengegjelden med 3 mrd. kr.

Det er én spesiell sak vi skal behandle nå i forbindelse med nysalderingen, og det er ekstrabevilgningen på 200 mill. kr til NSM for å dekke dette ulovlige lånet. Fremskrittspartiet går imot denne bevilgningen fordi vi har ønsket en fullstendig gjennomgang av hele saken i Stortinget og har bedt justisministeren komme til Stortinget for å redegjøre. Jeg tror at den tiden som har gått siden denne proposisjonen ble fremmet for Stortinget, viser at det kravet var riktig, for her dukker det opp ny informasjon så å si hver eneste dag. Det er ingen helhetlig informasjon. Justisdepartementet har laget en tidslinje som ligger på deres nettsider, og vi ser at den oppdateres nesten daglig. Det er også informasjon som i hvert fall foreløpig er unntatt offentlighet, som vi ikke har fått tilgang på.

Dette er en veldig alvorlig sak, som flere har vært inne på. Spørsmålet er om det er riktig av Stortinget bare å bevilge 200 mill. kr uten at vi kjenner hele saken, og uten at det er utredet hvilket handlingsrom vi har med hensyn til den private långiveren. Nå tar ikke Fremskrittspartiet til orde for at staten skal være en dårlig avtalepart, på ingen som helst måte, men det er et faktum at det her er inngått en låneavtale uten at den som har skrevet under på etatens vegne, har de nødvendige fullmakter. Det burde vært utredet hvilket handlingsrom vi har, og hvordan vi kan manøvrere i den situasjonen som har oppstått, før vi bevilger de nødvendige pengene. Vårt forslag er at vi rett og slett bare fryser denne avtalen inntil vi har fått den informasjonen Stortinget trenger, før man gjør en så stor bevilgning, som er helt ekstraordinær.

Jeg tar opp vårt forslag, og så benytter jeg anledningen til å takke finanskomiteen, finansministeren og presidentskapet for godt samarbeid i året som snart er over, og ønske alle sammen en riktig god jul.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:57:50]: I dag er det én sak som tar oppmerksomheten vår når vi behandler nysalderingen av budsjettet for 2023, men før jeg går til den, vil jeg bruke litt tid på SV og regjeringspartienes enighet om nettopp nysalderingen. Her er det mye god politikk for miljø og for omfordeling.

Disse sakene har vært behandlet i de ulike fagkomiteenes innstillinger, så la meg bare raskt oppsummere:

SV har fått gjennomslag for mer penger til Matsentralen og til Husbanken. Vi har økt bevilgningene til organisasjoner som jobber for rettighetene til folk med funksjonsnedsettelser, og fått økt potten til aktivitetshjelpemidler – en pott som alltid går tom, og som gir lik mulighet for folk til å kunne være i aktivitet og leve et fritt liv. SV har fått gjennomslag for mer penger til humanitær nødhjelp til Gaza, Somalia og Sudan, og penger for å styrke Norges innsats for et mer rettferdig skattesystem internasjonalt – for å nevne noe. I tillegg er det større omprioriteringer også på andre felter som regjeringen selv foreslår.

Så til saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighet: I likhet med tidligere talere vil jeg understreke sakens alvor. Låneavtalen inngått av NSM bryter med gjeldende lover og regelverk, herunder Grunnloven, økonomi- og bevilgningsregelverk og lov om Statens pensjonsfond utland. Saken reiser mange spørsmål ved Justisdepartementets økonomistyring og kontroll og oppfølging av underliggende etater. Fortsatt er mye uklart rundt hvordan dette kunne skje, og det er helt naturlig at kontroll- og konstitusjonskomiteen går videre inn i saken. SV imøteser også en redegjørelse fra justisministeren i Stortinget så raskt som mulig.

SV vil i dag stemme for bevilgningen på 200 mill. kr som regjeringen har bedt om, for å kunne innfri lånet så fort som mulig. Likevel vil jeg understreke på det sterkeste at SV med det ikke godkjenner eller sanksjonerer verken NSMs låneopptak og praksis eller Justisdepartementets kontroll og oppfølging av denne.

Det er videre flere ubesvarte spørsmål knyttet til bevilgningen. Det er fortsatt uklart for finanskomiteen, til tross for at komiteen har stilt spørsmål som forsøksvis er besvart av Justisdepartementet, hvilket reelt beløp staten er forpliktet til å tilbakebetale. Det er også fortsatt usikkert når en kan gi avklaringer om endelig beløp, og når eventuell tilbakebetaling kan skje – dette til tross for at departementet har vurdert det, etter det jeg kan forstå, i nærmere en måned. Det sier seg selv at Stortinget skulle hatt denne informasjonen før en fatter bevilgningsvedtak, og det er ikke lett å forstå hvorfor vi ikke har fått klarere svar, og hvorfor det tar så lang tid å avklare dette.

Finansdepartementet har i sitt brev til Justisdepartementet understreket Justisdepartementets ansvar for å sørge for at bevilgede midler disponeres i tråd med Stortingets vedtak og føringer samt statens regelverk. Det er bra – og skulle bare mangle. SV forutsetter at det nå raskt avklares hvorvidt lånet eller deler av det skal tilbakebetales, og om et eventuelt gjenstående beløp tilbakeføres til statskassen.

Finansdepartementet slår også fast i brev til Justisdepartementet at det påhviler sistnevnte et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatsstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke og eventuelt avverge regelbrudd i saken. Det er alvorlig, og det åpner for mange flere spørsmål videre.

Viktig er det også nå at Justisdepartementet raskt forsikrer seg om at det ikke foreligger andre lignende saker i underliggende etater.

Marie Sneve Martinussen (R) [15:02:04]: Siste debatt i år er også siste sjanse til å si noe om mange viktige ting. Den sjansen skal jeg stort sett la gå fra meg.

Jeg vil slutte der jeg helt sikkert begynte året, med å snakke om de økonomiske forskjellene i Norge, som egentlig bare har blitt verre gjennom året for veldig mange enkeltpersoner, men også for store deler av samfunnet. Derfor har en av Rødts viktigste saker i behandlingen av nysalderingen vært å bruke også den siste sjansen til å gjøre mer for dem som har minst. Vårt hovedforslag har vært å øke sosialhjelpen i desember, noe som et ganske stort flertall i Stortinget vedtok i fjor, og som vi mener det ikke er noen grunn til ikke å gjenta i år.

Argumentene vi har møtt i debatten her i Stortinget, har stort sett handlet om at det er vanskelig å gjøre det på kort varsel, og at det blir for sent. Det er mildt sagt litt frustrerende når man føler at man både har tatt til orde for det og foreslått det tidlig – først i form av et representantforslag tidligere i år og nå i form av forslag i salderingen. Men fortvil ikke, Rødt kommer nok til å fortsette å jobbe for både økt sosialhjelp og andre økonomiske tiltak for det store flertallet i Norge, som dessverre går julen i møte uten den økonomiske tryggheten som vi alle bør ha her til lands.

Den andre store saken som debatteres her i dag, vil jeg gjerne også si noe om. Sånn jeg ser det, er Grunnloven på ingen måte uklar. Det står svart på hvitt i § 75 at «[d]et tilkommer Stortinget (...) å åpne lån på rikets kreditt» og «å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter».

Statlige virksomheter kan ikke ta opp lån eller bruke penger på statens vegne uten Stortingets tillatelse, og det er liksom ganske viktige konsepter. Vi må som et minimum kunne forvente at statlige virksomheter og tjenester følger de konstitusjonelle reglene og lovene som styrer dem. Det er en underdrivelse å kalle det Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har gjort, for en enkel skandale; det er egentlig uten sidestykke i norsk historie. På samme måte er det en skandale at Justisdepartementet har latt noe så alvorlig som dette falle under radaren, hvis det som så langt har kommet fram i mediene om dette, stemmer.

Nå er det vi i Stortinget som skal bevilge de pengesummene som trengs for å innfri dette ulovlige lånet og rydde opp sånn at tapet til staten blir så lite som mulig – og det gjør vi, men med en klar og tydelig forventning om at det får konkrete følger. Ikke bare må det ryddes opp for å få klarhet i hva som faktisk har skjedd; det må også sikres at det ikke skjer igjen. Selv om lånet innfris, gjenstår det et mylder av spørsmål som Stortinget må få svar på. Nesten daglig kommer det fram nye opplysninger om nye departementer som har advart og frarådd, og nye dokumenter som viser at dette kunne vært avverget på et mye tidligere tidspunkt.

Dette rotet vi har framfor oss, er både uklart og uoversiktlig. Det er forklaringer som spriker. Det er motstridende fakta og opplysninger som kommer fram. Hendelsesforløpet og de reelle faktaene må klarlegges og legges fram for Stortinget. Samtidig må Justis- og beredskapsdepartementets rolle og evne til økonomistyring ettergås i sømmene. Departementet og ikke minst statsråden har et tydelig ansvar etter økonomiregelverket for å gjennomføre kontroll med underliggende etater og sikre at de har god internkontroll, sånn at de kan styres i henhold til gjeldende lover og regler.

Dette året har vi hatt mange saker som har handlet om tillit, eller kanskje mangel på tillit, og i bunn og grunn handler jo denne saken også om tillit. Den handler om Stortingets tillit til virksomheter som ligger under staten, og staten selv, og at de skal operere etter gjeldende konstitusjonelle regler. Det handler om Stortingets tillit til at regjeringens medlemmer og departementene fører den nødvendige kontrollen og oppsynet med etatene og virksomhetene, sånn at brudd på loven og prinsippet om maktfordeling ikke skjer.

Til syvende og sist handler dette også om folkets tillit til at både storting og regjering ikke bryter lover og regler som styrer oss. Det har NSM gjort, de har brutt loven – ikke bare en hvilken som helst vanlig lov, de har brutt Grunnloven. Jeg vil også minne om at NSM heller ikke er en vanlig etat. Det er våre hemmelige tjenester som hver dag sikrer landet og innbyggernes trygghet. Hvis vi her inne og folket der ute ikke har tillit til at en etat som NSM følger lover og regler, ligger vi mildt sagt ganske tynt an.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene eller sammen med andre i saken.

Sveinung Rotevatn (V) [15:07:09]: Når det gjeld den saka som dei fleste har brukt mest tid på, nemleg NSM-løyvinga, skal eg ikkje bruke mykje tid på det, for det vil min kollega frå justiskomiteen kome tilbake til i eit seinare innlegg. I denne samanhengen har eg berre behov for å peike på at den merknaden som dei fleste opposisjonspartia støttar, på side 10 i innstillinga frå finanskomiteen, den støttar også Venstre. Vi står ikkje inne i han, fordi underteikna ikkje var til stades på det komitémøtet, men merknaden gjev uttrykk for det som også er vårt syn i saka. Det vil verte utdjupa seinare.

Når det gjeld resten i nysalderinga, er det det å seie at det er mange forslag til ulike løyvingar her som det er vanskeleg å forstå ikkje kunne vere ein del av revidert nasjonalbudsjett eller budsjettet for neste år. Det betyr også at Venstre i dei ulike fagkomiteane har gått imot ein del av dei løyvingane, f.eks. dei som går til Siva og til Nysnø. Ikkje eit vondt ord om nokon av dei, men det er vanskeleg å forstå at det skal vere nødvendig å gjere dette i nysalderinga.

Derimot er det éi løyving vi meiner det er nødvendig å føreta i nysalderinga, og det er å auke den norske støtta til innsatsen i Ukraina. Det er tre viktige grunnar til det. Det eine er at det openbert er eit behov. Det er ei svært uheldig utvikling vi no ser på bakken, der ein rasjonerer med artillerigranatar. Det er behov for mykje meir pengar raskt, og eg trur ikkje eg treng å seie så mykje anna om det enn det president Zelenskyj sjølv sa då han snakka i denne salen for kort tid sidan.

Den andre grunnen er at det også er viktig no å sende eit signal om at vi er villige til å forplikte oss til meir støtte raskt, for dette er diskusjonar som no går i fleire land. Ikkje minst hos dei to største donorane, USA og EU, bør salen vere godt kjend med at prosessane for å auke støtta no har stoppa opp. Vi får håpe det er midlertidig, men det veit vi ikkje. Det er viktig at land no tek eit steg fram. Noreg bør gjere det.

Den tredje grunnen til at vi meiner det no er viktig å løyve meir pengar og fylle på meir inn i Nansen-programmet, handlar om kva som er rimeleg at Noreg bidrar med. Det har vorte gjenteke frå regjeringa ved mange anledningar at Noreg er ein av dei største gjevarane til Ukraina, både i forhold til BNP og i absolutte tal. Det vil eg seie er ei ganske misvisande framstilling. Då tek ein inn den fulle breidda av Nansen-programmet, som skal gå over fleire år, men dette er jo ikkje pengar som er løyvde endå. Viss ein ser på det som faktisk er løyvd, og det er trass alt det som betyr aller mest fordi det er no ting skjer, er Noreg på tredjeplass i Norden når det gjeld kor mykje ein har gjeve i kroner og øre, og vi er på sisteplass når det gjeld andel av BNP.

Så kan ein då seie at vi har forplikta oss på lang sikt. Ja, det er viktig, og no kjem heldigvis fleire land til å gjere det. No har også Danmark forplikta seg til eit lengre støtteprogram, der dei allereie er oppe i same støttenivå som Noreg i kroner, og langt over oss som andel av BNP. Det er verdt å minne om at dei har eit BNP som er 25–30 pst. lågare enn det norske. Eg trur dei fleste no begynner å sjå at behovet for å fylle på Nansen-programmet, og gjere det raskt, er presserande. Etter Venstres syn er nysalderinga ei god anledning til å gjere det.

Konkret har vi føreslått å løyve pengar raskt over til Verdsbanken, med støtte til den ukrainske staten og til det britisk-leia fondet til innkjøp av våpen. Dei forslaga vart leverte i forbindelse med behandlinga av budsjettet til utanriks- og forsvarskomiteen. Sånn sett er det jo å snakke ut i mørket å halde dette innlegget no, i og med at vi behandlar finansieringa, men då får det heller stå som ei klar oppfordring til regjeringa om å kome raskt tilbake til Stortinget med forslag om dette. Eg håpar og trur – eller eg skal ikkje seie at eg trur det, men eg håpar det i alle fall – at regjeringa kjem til å velje å gjere det raskt etter nyttår.

Med det vil eg ta opp forslaget frå Venstre i samband med nysalderinga og ønskje komiteen og Stortinget elles ei god jul og eit godt nytt år!

Une Bastholm (MDG) [15:11:40]: Saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighet er klart alvorlig. Det er også den andre konkrete saken som jeg kommer til å snakke om nå. Det er en alvorlig sak for Norge og Europas demokrati, og handler litt om det representanten Rotevatn også tok opp i forrige innlegg.

Miljøpartiet De Grønne har foreslått å etablere et solidaritetsfond finansiert av ekstrainntektene som Norge har fått av ekstraordinært dyr olje og gass som følge av Putins energikrig mot kontinentet. Fondet skulle dekke støtte til Ukraina under krigen, gjenoppbygging den dagen krigen tar slutt, støtte til Europas omlegging vekk fra fossil energi, og også støtte til utviklingsland som sliter med ringvirkninger av denne krigen, bl.a. gjennom veldig høye kornpriser. Miljøpartiet De Grønne var derfor veldig glade for at flere av disse prinsippene ble tatt videre og også brukt i regjeringens forslag til Nansen-programmet.

Miljøpartiet De Grønnes opprinnelige forslag viser at Norge har mulighet til å bidra mer i en skjebnetid for Europa. Støtten til Ukraina er ikke garantert nå som flere land vurderer å gi mindre midler. Ungarn har forsøkt å blokkere over 500 mrd. kr fra EU. Det at Norge øker sin støtte, vil være med på å legge press på øvrige land om å opprettholde engasjementet for Ukraina. Derfor foreslo vi, i behandlingen av Innst. 133 S for 2023–2024 fra utenriks- og forsvarskomiteen mandag denne uken, å øke bevilgningene til Nansen-programmet med 25 mrd. kr i bruk i 2023 og 2024. I dag fremmer vi forslag – for såpass redelige er vi jo – om også å øke uttaket tilsvarende fra SPU for å dekke inn en økt bevilgning til Nansen-fondet og til Ukraina.

Tatt i betraktning de ekstraordinære inntektene som Norge har nytt godt av som følge av økte olje- og gasspriser, noe resten av verden selvfølgelig har fått med seg, er dette en liten sum å betale for å hjelpe Ukraina og også støtte opp under de mest grunnleggende verdiene som Norge og Europa er bygd på. Det vil heller ikke føre til økt press på norsk økonomi, for pengene skal ikke brukes innenfor Norges grenser.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i denne saken. Jeg ønsker presidenten god jul og Stortinget en god og fredelig julefeiring.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:14:19]: Kristelig Folkeparti fremmer alene noen forslag i denne saken også, siden vi ikke sitter i andre komiteer, så jeg tar dem opp før jeg glemmer det. Hovedoverskriften er sosiale tiltak i møte med den dyrtida vi er i, så vi fremmer ulike forslag om mer støtte til frivillige organisasjoner og trossamfunn og den viktige jobben de gjør for å nå ut. Vi har alle sett bilder av matkøene som øker, og hørt om mangelen på noe å dele ut.

Vi har også forslag om økt minstepensjon som en ekstraordinær utbetaling i desember på 1 000 kr, om å øke barnetrygden i desember til 2 000 og 1 500 kr, og om en ekstraordinær utbetaling i sosialhjelp til de som har barn, med 1 000 kr per barn. Vi mener en kunne gjort mer i budsjettet for 2024 og har fremmet ulike forslag der som ikke har blitt vedtatt. Derfor fremmer vi det også nå, når det er mulig å kunne komme med ekstraordinære bevilgninger.

Det er denne NSM-saken som preger debatten i dag. Jeg har også behov for å understreke det flere har gjort, og vi er inne i den tydelige merknaden som ligger i innstillinga. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi veldig alvorlig på saken. Det er et klart brudd på Grunnloven, og det er veldig viktig at en får avdekket hva som har skjedd i den saken, men også avdekket om det er lignende saker. Det er smått utrolig hvordan dette kan ha skjedd, hvordan det har gått forbi alle disse leddene. Derfor er det også viktig å understreke – som flere har gjort – at vi ikke behandler saken nå. Derfor er det også helt riktig at det skal være en grundig runde der en får flere svar, bl.a. i kontrollkomiteen.

Vi støtter å bevilge disse 200 mill. kr, vi mener det er riktig å innfri lånet. Som flere har understreket, er det verken en godkjenning av saken eller en lovlighetskontroll, men vi mener det er den riktige måten å gjøre det på.

Med det ønsker jeg god jul og takker komiteen for godt samarbeid.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:16:42]: Proposisjonen om nysaldert budsjett for 2023 gjør rede for vedtatte foreslåtte endringer i statsbudsjettet gjennom året og for endringer i anslagene for skatter og avgifter. Budsjettpolitikken i 2023 har vært preget av nødvendige prioriteringer som ble fremmet og vedtatt første halvår. Det gjaldt Nansen-programmet til Ukraina og andre økte utgifter knyttet til krigen i Ukraina. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det også fremmet tillegg knyttet til økt lønns- og prisvekst.

Videre ble bruken av fondsmidler i 2023 i saldert budsjett nå anslått til 371,6 mrd. kr. I første halvår, da vi hadde RNB, var anslaget om lag 374 mrd. kr, i nasjonalbudsjettet var anslaget 372,3 mrd. kr. Med avtalen med SV som ligger til grunn for nysalderingen, er det tallet 372,3 mrd. kr som ligger der, og det blir den endelige oljepengebruken i år.

Bruken av fondsmidler er da anslått til å være 2,6 mrd. kr lavere enn det var i første halvår og i utgangspunktet fra regjeringen, som var 0,7 mrd. kr lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet, men altså da vesentlig høyere enn det som var i saldert budsjett i fjor.

Tallene inkluderer forslag om 200 mill. kr til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, for å kunne tilbakebetale lån virksomheten har tatt opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler. Det er en sak man kommer tilbake igjen til.

Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er bruken av fondsmidler i 2023 anslått til å være 0,4 pst. høyere enn i 2022. Uttak fra Statens pensjonsfond utland målt i verdien ved inngangen til året er anslått til 3 pst. i nysaldert budsjett, mot 2,5 pst. i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringspartiene og SV har kommet til enighet om nysalderingen, som øker fondsuttaket med i underkant av 800 mill. kr – som jeg redegjorde for i stad – sammenlignet med forslaget fra regjeringen. Dette gjelder bl.a. mer midler til humanitær nødhjelp på Gaza. Bevilgningsendringene som følger av enigheten, er vedtatt ved behandling av innstillingen fra de respektive fagkomiteene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:35:17]: Saken som har foranlediget denne ekstrabevilgningen til NSM, er svært alvorlig, og det er ganske enkelt ufattelig at dette har kunnet skje. En offentlig instans har tatt opp et lån på vegne av staten på 200 mill. kr med 10 pst. rente på store deler av lånet. Ingen offentlige instanser kan ta opp lån på vegne av staten, og vi snakker her om brudd på helt grunnleggende bevilgningsreglement og noe så alvorlig som et brudd på Grunnloven.

Det er fortsatt svært mange ubesvarte spørsmål i denne saken – selvsagt knyttet til NSMs egen håndtering, men også til hvor mye kontroll Justisdepartementet har på sine egne etater. Jeg synes også det kommer mer og mer informasjon i dette sakskomplekset som vitner om en etat som har fått operere uten nødvendig politisk styring. Dette er altså en etat som skal forvalte vår nasjonale sikkerhet, som tillates å holde store deler av det de driver på med, hemmelig for resten av samfunnet, og som derfor lever på befolkningens tillit.

Vi har fått en tilleggsproposisjon med litt info, men det kommer stadig fram nye opplysninger i saken som det heller ikke hadde vært unaturlig at var en del av proposisjonen. Eksempelvis framgår det av proposisjonen at den endelige kontrakten inneholdt endrede vilkår sammenlignet med det som framgikk av avtaleutkastet Justisdepartementet fikk se. Senere følger det av informasjon publisert av bl.a. VG at avtaleutkastet viste at NSM skulle betale renter til utleier. Om ikke annet burde dette ha fordret spørsmål fra departementet.

Det er ikke sånn at det er noen som forventer at Justisdepartementet skal gå inn og detaljstyre alt en etat driver med, men i denne saken har altså departementet funnet det viktig nok til å engasjere seg i starten av avtaleinngåelsen, for så å droppe ballen helt. Man har på forespørsel fra Kommunaldepartementet innhentet et utkast til avtale, men faktisk ikke bedt om å få se den endelige avtalen før dette ble avdekket i november i år. Når det i tillegg kommer fram at Finansdepartementet kommer med krass kritikk av Justisdepartementets håndtering av saken, og skriver at tettere oppfølging fra etatstyrer på et tidligere tidspunkt kunne bidratt til å avdekke og eventuelt avverge regelbrudd i saken, er det alvorlig.

Det er imperativt at absolutt all informasjon om både NSM og departementets håndtering kommer fram i denne saken. Nå skal NSMs håndtering gjennomgås av et eksternt utvalg, og det er bra, men av tilleggsproposisjonen framgår det at departementet selv skal gjennomgå egne rutiner. Etter Venstres syn burde også departementets håndtering være helt sentral i den eksterne gjennomgangen som skal foretas.

Det skal virkelig ikke tas lett på å bevilge 200 mill. kr for å rydde opp i denne saken, men når det skjer, er det utelukkende for å begrense statens potensielle tap. Denne saken er ikke lagt død, og det er fortsatt svært mange spørsmål vi må få svar på i denne saken.