Voteringer

Meld feil

Votering

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten [15:46:05]: Stortinget er klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024), Prop. 1 S Tillegg 1-2 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 41 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 2 og 3, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 5, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6 og 7, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 8, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 9, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 10, fra Nikolai Astrup på vegne av Høyre
forslagene nr. 11–14, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 15–20, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 21, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 22, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 23–33, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 34, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 35, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt
forslagene nr. 36–41, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 36–41, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner reviderer sine areal og reguleringsplaner innen 2027 for sikre at planene er i tråd med gjeldende regelverk for natur, og at planlagt utbygging av natur reduseres med minst 50 pst.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2024 legge frem forslag om at staten skal dekke 25 pst. av kommunenes kostnader for å redusere sine utslipp.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2025 sette av minst 1 mrd. kroner til skogvern årlig.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 etablere en tilskuddsordning for opprydding av blyammunisjon ved skytebaner.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget slår fast at norske klimamål skal innfris gjennom kutt på norsk territorium og ikke gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk skog forvaltes slik at Norge ikke er avhengig av å kjøpe skogkreditter for å innfri krav under EUs klimaregelverk i skog- og arealbrukssektoren fra og med 2025.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et anslag på kostnaden for å oppgradere alle avløpsanlegg som trenger økt rensing i tilknytning til Oslofjorden, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fast og forutsigbar bevilgning til Runde miljøsenter over statsbudsjettet.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23–33, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen ordning med tilskudd til gratis energirådgivning.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at elforbruket i bygg maksimalt skal utgjøre 54 TWh i 2030.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å kvantifisere alle tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering, slik at effekt av virkemidler synliggjøres og dermed gir mulighet for justering.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye programmer for energikartlegging og forbedring av energitilstand i borettslag, sameier og yrkesbygg får en varighet og finansiering frem til 2030, og at dette sikres i dialog og avtaleverk med Enova.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt hvor småhus får en investeringsstøtte på 30 pst. ved gjennomføring av energitiltak hvis summen av alle tiltak medfører en reduksjon i energiforbruket på minimum 20 pst. Tiltakene må være anbefalt av en godkjent energirådgiver som steg i en helhetlig oppgradering på samme måte som for borettslag og sameier.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2024 fremme forslag om å styrke bevilgningene til naturkartlegging i områder som er aktuelle for havvind og legge frem en helhetlig plan for dette.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et nasjonalt naturregnskap og naturbudsjett for Stortinget årlig.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede handlingsplanen for naturmangfold sette et mål om arealnøytralitet og utarbeide mekanismer som sikrer at Norge blir arealnøytralt innen 2025 og naturpositivt innen 2030.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2025 dekke minst en tredjedel av kostnaden for ansettelse nye klima og miljørådgivere i kommuner og fylkeskommuner.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre klimasatsordningen til en permanent ordning.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ny global finansieringsordning for å finansiere tiltak som skal beskytte og restaurere livet i havet.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå en tilleggsavtale med Enova som gir dem et større ansvar for å sikre at målene i Norges klimaavtale med EU nås, som delmålene som er vedtatt for transportsektoren. Enova må gis ansvar for etablering av et nasjonalt nett av fyllestasjoner for flytende biogass og minst 30 fyllestasjoner for hydrogen innen 2028.»

Votering:

Forslaget fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig legge frem en forbedret Klimastatus og -plan for 2024 som inneholder en forpliktende opptrappingsplan med tidfestede tiltak og virkemidler som sørger for at Norge når sitt klimamål innmeldt til FN under Parisavtalen. Dokumentet skal inneholde utslippsbudsjetter for ikke-kvotepliktig sektor for hvert år fra og med 2024, sektorvise mål for utslippskutt i Norge, og et utslippsbudsjett som viser hvordan Norge innfrir sine klimaforpliktelser i skog- og arealbrukssektoren.»

Votering:

Forslaget fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–20, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at prioriteringer og den faktiske fordelingen av midler til satsinger og tiltak framkommer på en oversiktlig måte i framtidige budsjettforslag.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette arbeid med å få utpekt langt flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, i tråd med Stortingets uttalte ambisjoner på dette området.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2024 legge frem en plan for hvordan målet om 10 pst. vern av den produktive skogen kan nås senest innen 2030.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan 30 pst. av Norges havområder kan vernes innen 2030.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides til minst 100 utvalgte kulturlandskap innen 2027.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby bruk av fossil fyring i industrien fra og med 2030.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–14, fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering på måloppnåelse ved fremleggelse av statsbudsjettet på et mål om at elforbruket i bygg ikke skal overstige 54 TWh i 2030.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med en supplerende nasjonalparkplan som skal sikre et representativt vern av norsk natur.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en Naturkur 2030-rapport etter modell fra Klimakur 2030. Rapporten skal inneholde forslag til kostnadsberegnede tiltak, virkemidler og mekanismer som viser hvordan vi kan gjøre Norge arealnøytralt innen 2030 og innfri målene i Naturavtalen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget setter et mål om produksjon av 5 TWh biogass i 2030, og ber regjeringen utarbeide en plan for å nå dette målet.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at petroleumsindustrien i større grad kan søke om midler fra forskningsprogrammer som i dag er begrenset til forskningsinstitutt, herunder programmer som omhandler tidlig-fase teknologier.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede karbondifferansekontrakter eller tilsvarende egnede virkemidler som effektivt kan skalere utslippsreduserende tiltak i industrien, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Votering:

Forslaget Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-støtten til solenergi til å omfatte batterilagring og systemer for smartstyring av strøm fra solcelle.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til gjenvinning av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av fleksible energikrav til rehabilitering i byggteknisk forskrift, slik at flere byggeiere velger å rehabilitere bygg med effektive energiløsninger i stedet for å rive.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av innsatsen mot pukkellaks generelt og i Tana-vassdraget spesielt.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 58 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller med energisparesertifikater, herunder om energisparesertifikater kan være et mer effektivt verktøy for å redusere energibruk enn dagens støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett i 2024.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner for å styrke kraftbalansen på kort sikt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å utvikle kommersielle verdikjeder for utvikling og bruk av blått hydrogen likebehandles med grønt hydrogen i virkemiddelapparatet.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økt lokal energiproduksjon og energiproduksjon på gråarealer i forbindelse med revidert budsjett i 2024.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 12

(Olje og energi)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
954		Petoro AS
	70	Tilskudd til administrasjon		396 108 000
1800		Energidepartementet
	1	Driftsutgifter		246 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72		33 000 000
	50	Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres		1 500 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.		11 700 000
	71	Norsk Oljemuseum		16 200 000
	72	Tilskudd til petroleums- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21		14 000 000
1810		Sokkeldirektoratet
	1	Driftsutgifter		346 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		102 500 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres		57 500 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter		899 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		91 000 000
	22	Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72		332 000 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres		70 000 000
	25	Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser		200 000 000
	26	Reguleringsmyndigheten for energi		81 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22		29 000 000
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72		105 000 000
	62	Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft		338 000 000
	72	Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60		6 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer		18 000 000
	74	Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres		7 100 000
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning		9 750 000 000
	76	Stønad til husholdningskunder av nærvarmeanlegg, kan overføres		22 500 000
1825		Energieffektivisering og -omlegging
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		15 000 000
	50	Overføring til Klima- og energifondet til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem		880 000 000
	60	Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres		300 000 000
1850		Klima, industri og teknologi
	21	Spesielle driftsutgifter		131 000 000
	50	Norges forskningsråd og Gassnova - forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem		1 008 200 000
	70	Gassnova SF		106 800 000
	71	Teknologisenter Mongstad		90 000 000
	72	Langskip - fangst og lagring av CO₂, kan overføres		2 600 000 000
	75	Norwegian Energy Partners		26 400 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer		26 000 000 000
		Totale utgifter			44 331 608 000
Inntekter
4800		Energidepartementet
	70	Garantiprovisjon, Gassco		2 000 000
4810		Sokkeldirektoratet
	1	Gebyrinntekter		30 700 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter		57 500 000
	10	Refusjoner		300 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter		11 500 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter		70 000 000
	40	Flom- og skredforebygging		38 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	383 400 000 000
		2 Driftsutgifter	-53 400 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 700 000 000
		4 Avskrivninger	-29 100 000 000
		5 Renter av statens kapital	-3 300 000 000	295 900 000 000
	30	Avskrivninger		29 100 000 000
	80	Renter av statens kapital		3 300 000 000
		Totale inntekter			328 510 000 000

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

III

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan utgiftsføre uten bevilgning under:

1. kap. 954 Petoro AS, post 71 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.
2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

VII

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VIII

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 millioner Sm³ oljeekvivalenter.

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for SDØE mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler m.m.

XII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 23	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 23	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 45	kap. 4820 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2024 kan pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	7 mill. kroner
1810		Sokkeldirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter	50 mill. kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	21	Spesielle driftsutgifter	50 mill. kroner
	22	Flom- og skredforebygging	200 mill. kroner
	25	Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser	50 mill. kroner

XIV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Energidepartementet
	72	Tilskudd til petroleums- og energiformål	10 mill. kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging	350 mill. kroner
	72	Tilskudd til flom- og skredforebygging	10 mill. kroner
1850		Klima, industri og teknologi
	70	Gassnova SF	20 mill. kroner

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2024 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 15 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

Rammeområde 13

(Miljø)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1400		Klima- og miljødepartementet
	1	Driftsutgifter	326 316 000
	21	Spesielle driftsutgifter	87 156 000
	71	Internasjonale organisasjoner	94 355 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres	5 796 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres	103 744 000
1410		Kunnskap om klima og miljø
	21	Miljødata	445 396 000
	23	Mareano, kan overføres	68 037 000
	50	Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd	242 217 000
	51	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	408 877 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene	55 883 000
1411		Artsdatabanken
	1	Driftsutgifter	40 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	11 606 000
	70	Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21	32 906 000
1412		Meteorologiformål
	50	Meteorologisk institutt	387 914 000
	70	Internasjonale samarbeidsprosjekter	159 464 000
1420		Miljødirektoratet
	1	Driftsutgifter	862 670 000
	21	Spesielle driftsutgifter	635 824 000
	23	Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres	161 801 000
	30	Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres	23 054 000
	31	Tiltak i verneområder og naturrestaurering, kan overføres	145 452 000
	32	Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres	815 265 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79	8 645 000
	60	Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging	53 226 000
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres	283 800 000
	62	Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres	56 625 000
	63	Returordning for kasserte fritidsbåter	340 000
	64	Skrantesykeprøver fra fallvilt	1 279 000
	66	Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden	3 199 000
	69	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79	45 632 000
	71	Marin forsøpling, kan overføres	27 363 000
	72	Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning	148 878 000
	73	Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres	73 898 000
	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien	6 446 997 000
	75	Utbetaling for vrakpant til kjøretøy og tilskudd til kassering av fritidsbåter, overslagsbevilgning	416 350 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning	247 800 000
	77	Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.	15 276 000
	78	Friluftslivsformål, kan overføres	210 896 000
	79	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69	492 000
	80	Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres	165 942 000
	81	Verdiskaping basert på naturarven, kan overføres	13 192 000
	84	Internasjonalt samarbeid	8 753 000
	85	Besøkssenter for natur og verdensarv, kan overføres	112 135 000
	86	Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser	57 354 000
1422		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter	9 005 000
	70	Tilskudd til private, kan nyttes under post 21	39 135 000
1423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Driftsutgifter	39 667 000
1425		Fisketiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	300 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres	16 386 000
1428		Enova SF
	50	Overføring til Klima- og energifondet	7 481 669 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter	254 830 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	145 706 000
	50	Stipend	597 000
1472		Svalbards miljøvernfond
	50	Overføringer til Svalbards miljøvernfond	15 000 000
1474		Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70	266 000
	50	Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70	26 633 000
	70	Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50	30 856 000
1481		Klimakvoter
	1	Driftsutgifter, kan overføres	2 798 000
	22	Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres	120 000 000
1482		Internasjonale klima- og utviklingstiltak
	1	Driftsutgifter	67 459 000
	73	Klima- og skogsatsingen, kan overføres	4 100 835 000
		Totale utgifter		25 863 297 000
Inntekter
4400		Klima- og miljødepartementet
	2	Diverse inntekter	518 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet	39 231 000
4420		Miljødirektoratet
	1	Oppdrag og andre diverse inntekter	6 721 000
	4	Gebyrer, forurensningsområdet	58 745 000
	6	Gebyrer, statsforvalterembetenes miljøvernavdelinger	39 249 000
	7	Gebyrer, kvotesystemet	5 928 000
	9	Internasjonale oppdrag	39 545 000
	40	Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder	1 069 000
	50	Overføringer fra andre statlige regnskaper	6 000 000
	85	Overføringer fra andre	1 000 000
4423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Gebyrer, radioaktiv forurensning	1 127 000
4471		Norsk Polarinstitutt
	1	Salgs- og utleieinntekter	7 327 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting	71 835 000
	21	Inntekter, Antarktis	16 048 000
4481		Salg av klimakvoter
	1	Salgsinntekter	2 826 518 000
		Totale inntekter		3 120 861 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 2
kap. 1420 post 1	kap. 4420 postene 1, 50 og 85
kap. 1420 post 23	kap. 4420 postene 4, 6 og 9
kap. 1420 post 30	kap. 4420 post 40
kap. 1420 post 32	kap. 4420 post 41
kap. 1423 post 1	kap. 4423 post 1
kap. 1471 post 1	kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1471 post 21	kap. 4471 post 21
kap. 1472 post 50	kap. 5578 post 70

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan:

1. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6 med et beløp som svarer til inntekter fra salg av klimakvoter under statens kvotekjøpsprogram som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter.

Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 8 200 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. I tillegg kan Klima- og miljødepartementet gi tilsagn om kjernestøtte til Global Green Growth Institute (GGGI) fra kvotekjøpsprogrammet.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gjøre bestillinger av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1411		Artsdatabanken
	21	Spesielle driftsutgifter	12 mill. kroner
1420		Miljødirektoratet
	31	Tiltak i verneområder og naturrestaurering	8 mill. kroner
	32	Statlige erverv, vern av naturområder	340,8 mill. kroner

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1411		Artsdatabanken
	70	Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet	16,6 mill. kroner
1420		Miljødirektoratet
	30	Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder	45 mill. kroner
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning	417,2 mill. kroner
	62	Tilskudd til grønn skipsfart	190,3 mill. kroner
	71	Marin forsøpling	15 mill. kroner
	78	Friluftslivsformål	28 mill. kroner
1428		Enova SF
	50	Overføring til Klima- og energifondet	400 mill. kroner
1482		Internasjonale klima- og utviklingstiltak
	73	Klima- og skogsatsingen	2 460 mill. kroner

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 9,3 mill. kroner.

VIII

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak fra 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:

1. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program, BioCarbon Fund plus og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW).
2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens regelverk.
3. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) og til fond forvaltet av FNs Multi Partner Trust Fund, Inter-American Development Bank (IDB) og Perus nasjonale miljøfond Profonanpe kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.

Utbetaling for fremtidige utslippsreduksjoner

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket fra 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger gjennom at tilskudd til Emergent Forest Financing Accelerator kan utbetales med det formål å betale for fremtidige verifiserte utslippsreduksjoner.

Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket fra 8. november 1984 om at utbetaling av gitte bevilgninger kun skal skje ved behov, slik at det kan utbetales tilskudd til risikoreduksjon for investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon i tråd med kriteriene for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skogsatsingen.

Utbetaling av renter på tilskudd

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalte fra Norge under Klima- og skogsatsingen på kap. 1482 post 73, kan benyttes til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottakeren.

XII

Omgjøring av betingede lån til tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gi Enova SF fullmakt til å omgjøre betingede lån fra Klima- og energifondet til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare vilkår.

XIII

Fullmakt til å avhende areal innkjøpt for verneformål eller friluftslivsformål og for makeskifte i forbindelse med gjennomføring av skogvern

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som Miljødirektoratet forvalter, for inntil 25 mill. kroner.

XIV

Fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner under kap. 1481 Klimakvoter, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.37)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.56)

Votering i sak nr. 2, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse elektrifisering av Melkøya (Innst. 155 S (2023–2024), jf. Dokument 8:21 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre elektrifisering av Melkøya med andre alternativer enn kraft fra land.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake tillatelsen som gjelder de endrede utbyggingsplanene (endret PUD/PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å fjerne klimagassutslippene fra gassanlegget på Melkøya uten bruk av kraft fra land innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:21 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse elektrifisering av Melkøya – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.04)

Votering i sak nr. 3, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Klima- og miljødepartementet (Innst. 157 S (2023–2024), jf. Prop. 21 S (2023–2024) unntatt kap. 1429)

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
1400		Klima- og miljødepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, økes med	860 000
		fra kr 77 803 000 til kr 78 663 000
	71	Internasjonale organisasjoner, økes med	4 955 000
		fra kr 93 285 000 til kr 98 240 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, reduseres med	13 626 000
		fra kr 104 428 000 til kr 90 802 000
1412		Meteorologiformål
	50	Meteorologisk institutt, reduseres med	63 000
		fra kr 375 684 000 til kr 375 621 000
	70	Internasjonale samarbeidsprosjekter, reduseres med	1 667 000
		fra kr 139 488 000 til kr 137 821 000
1420		Miljødirektoratet
	23	Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres, økes med	25 120 000
		fra kr 153 465 000 til kr 178 585 000
	32	Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres,økes med	200 000 000
		fra kr 554 420 000 til kr 754 420 000
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres, reduseres med	253 745 000
		fra kr 403 451 000 til kr 149 706 000
	69	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postane 39 og 79, reduseres med	59 249 000
		fra kr 179 202 000 til kr 119 953 000
	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien, reduseres med	152 200 000
		fra kr 4 710 000 000 til kr 4 557 800 000
	75	Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med	76 000 000
		fra kr 465 000 000 til kr 389 000 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, reduseres med	20 000 000
		fra kr 274 300 000 til kr 254 300 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter, reduseres med	5 000 000
		fra kr 163 110 000 til kr 158 110 000
	22	Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, økes med	6 000 000
		fra kr 30 366 000 til kr 36 366 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres, reduseres med	2 000 000
		fra kr 145 808 000 til kr 143 808 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres, økes med	1 000 000
		fra kr 62 637 000 til kr 63 637 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter, reduseres med	187 000
		fra kr 251 276 000 til kr 251 089 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med	3 000 000
		fra kr 119 972 000 til kr 122 972 000
1481		Klimakvoter
	1	Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med	1 000 000
		fra kr 2 730 000 til kr 1 730 000
Inntekter
4400		Klima- og miljødepartementet
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet, økes med	5 829 000
		fra kr 30 473 000 til kr 36 302 000
4420		Miljødirektoratet
	4	Gebyrer, forurensningsområdet, økes med	12 620 000
		fra kr 56 895 000 til kr 69 515 000
	6	Gebyrer, statsforvalterembetenes miljøvernavdelinger, økes med	12 500 000
		fra kr 37 595 000 til kr 50 095 000
4481		Salg av klimakvoter
	1	Salgsinntekter, reduseres med	46 512 000
		fra kr 3 119 042 000 til kr 3 072 530 000

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1420		Miljødirektoratet
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning	573,4 mill. kroner
	62	Tilskudd til grønn skipsfart	207,8 mill. kroner

III

Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2023 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 106,1 mill. kroner.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.32)

Votering i sak nr. 4, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Olje- og energidepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 158 S (2023–2024), jf. Prop. 25 S (2023–2024) kap. 2440 og 5440 og Prop. 26 S (2023–2024) unntatt kap. 1812 og 4812)

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål		Kroner
		Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet:
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under postane 50, 71 og 72, blir auka med		234 000
		frå kr 38 769 000 til kr 39 003 000
	70	Tilskot til internasjonale organisasjonar mv., blir auka med		1 100 000
		frå kr 8 800 000 til kr 9 900 000
1810		Oljedirektoratet:
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med		67 000
		frå kr 191 943 000 til kr 191 876 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast, blir auka med		10 300 000
		frå kr 65 400 000 til kr 75 700 000
1812		Petroleumstilsynet:
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med		6 855 000
		frå kr 33 145 000 til kr 40 000 000
1820		Noregs vassdrags- og energidirektorat:
	1	Driftsutgifter, blir auka med		7 000 000
		frå kr 759 500 000 til kr 766 500 000
	25	Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, kan overførast, blir auka med		50 000 000
		frå kr 105 000 000 til kr 155 000 000
	75	Stønad til hushaldningar for ekstraordinære straumutgifter, overslagsløyving, blir redusert med		2 600 000 000
		frå kr 18 000 000 000 til kr 15 400 000 000
2440		Statens sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda
	30	Investeringar, blir auka med		3 000 000 000
		frå kr 27 000 000 000 til kr 30 000 000 000
		Inntekter
4810		Oljedirektoratet:
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir auka med		10 300 000
		frå kr 65 400 000 til kr 75 700 000
4812		Petroleumstilsynet:
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir auka med		6 855 000
		frå kr 8 509 000 til kr 15 364 000
4820		Noregs vassdrags- og energidirektorat:
	1	Gebyrinntekter, blir auka med		32 400 000
		frå kr 9 600 000 til kr 42 000 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet:
	70	Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, blir redusert med		3 800 000
		frå kr 4 000 000 til kr 200 000
	72	Sektoravgifter under Noregs vassdrags- og energidirektorat, blir redusert med		42 000 000
		frå kr 114 000 000 til kr 72 000 000
	75	Sektoravgifter under Petroleumstilsynet, blir auka med		7 000 000
		frå kr 132 316 000 til kr 139 316 000
5440		Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	375 800 000 000
		2 Driftsutgifter	-56 700 000 000
		3 Leite- og feltutviklingsutgifter	-1 700 000 000
		4 Avskrivingar	-27 600 000 000
		5 Renter av staten sin kapital	-2 700 000 000
			287 100 000 000
	30	Avskrivingar, blir redusert med		1 800 000 000
		frå kr 29 400 000 000 til kr 27 600 000 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar utover gitt løyving

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktingar utover gitt løyving, men slik at den samla ramma for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.	Post	Nemning	Samla ramme
1820		Noregs vassdrags- og energidirektorat
	25	Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar	200 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024), Prop. 1 LS (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	6 950 000 000
		Totale utgifter		6 950 000 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000 000
		Totale inntekter		400 000 000

Inntekter ved tildeling av tillatelser

§ 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Rammeområde 20

(Stortinget, finansadministrasjon mv.)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 154 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	167 700 000
	70	Tilskudd til partigruppene	242 700 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	18 100 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 800 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	449 401 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	70 821 000
	50	Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd	40 747 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	518 898 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	36 148 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	973 804 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	12 809 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	19 366 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 872 504 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	124 292 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 856 709 000
	21	Spesielle driftsutgifter	178 563 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	522 100 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	106 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	158 281 000
	50	Skatte- og avgiftsforskning	6 824 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	77 979 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	751 006 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	233 625 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 003 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	33 700 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 700 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	10 000 000 000
1635		Forskuttering av erstatningskrav
	70	Utbetaling av erstatning, kan overføres	90 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter	5 310 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	12 454 300 000
		Totale utgifter		74 553 290 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	5 000 000
	3	Leieinntekter	2 300 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	50 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	14 000 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester og andre driftsinntekter	167 587 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	19 345 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	8 247 000
	2	Andre inntekter	2 401 000
	4	Diverse refusjoner	1 149 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	30 604 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	10 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	38 000 000
	3	Andre inntekter	6 786 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	125 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	5 000 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 237 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	280 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 850 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	65 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	300 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	5 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	237 525 000
	85	Tvangsmulkt	10 000 000
4634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	85	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling	1 000 000
	86	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling	1 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	24 600 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	30	Avskrivninger	1 704 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	80	Renter av statens faste kapital	2 388 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	9 043 800 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 375 300 000
	83	Av alminnelige fordringer	60 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	1 293 400 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
	89	Garantiprovisjon	40 000 000
		Totale inntekter		43 693 531 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 41 post 1	kap. 3041 post 1
kap. 1600 postene 1 og 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1605 postene 1 og 22	kap. 4605 post 2
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3
kap. 1620 post 21	kap. 4620 post 2

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse	Etat	Samlet ramme
Dialogbasert skattemelding (Sirius)	Skatteetaten	781,5 mill. kroner
Modernisering av innkreving – steg 1	Skatteetaten m.fl.	2 047,3 mill. kroner
Treff-prosjektet	Tolletaten	857,5 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammalt ansvar på 1 617 872 455 euro.

Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 51 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond med en løpetid på inntil 5 år, dersom Bankenes sikringsfond ber om slikt lån for å ivareta innskuddsgarantiordningens formål. Samlet utestående sum for slikt lån kan ikke overstige 1 prosent av samlede garanterte innskudd, avgrenset oppover til 20 mrd. kroner.

VIII

Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen, i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i Vygruppen AS
	85	Utbytte	25 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	660 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	605 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	22 000 000
	82	Låneordning for pakkereisearrangører – renter	2 600 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	440 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	79 500 000
	86	Utbytte	2 000
5635		Electronic Chart Centre AS
	85	Utbytte	3 000 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter	11 400 000
	85	Utbytte	23 000 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	37 673 800 000
5672		Bane NOR SF – utbytte
	85	Utbytte	53 000 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	744 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	38 265 400 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	64 400 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	1 652 000
		Totale inntekter		78 673 754 000

Øvrige vedtak

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	450 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864 000
	96	Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd	750 000 000
952		Investinor AS
	95	Kapitalinnskudd	97 500 000
1565		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	19 400 000 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	68 000 000 000
1700		Forsvarsdepartementet
	90	Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond	27 848 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	39 751 273 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	24 155 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	64 400 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	55 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	7 000 000 000
2460		Eksportfinansiering Norge
	90	Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning	1 100 000 000
		Totale utgifter		225 976 935 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	450 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	549 500 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
3951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	90	Avdrag	20 400 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån	10 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	305 500 000
4565		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	9 400 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	13 970 169 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	8 287 563 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	14 648 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	63 000 000 000
	92	Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag	30 500 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	55 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	5 400 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	4 000 000 000
5460		Eksportfinansiering Norge
	90	Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under alminnelig garantiordning	4 400 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	101 874 353 000
		Totale inntekter		225 976 935 000

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2024 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 500 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2025 til kommuner.
2. inntil 200 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2025 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2024 kan gi tilsagn om lån for 29 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2024 og senere år.

Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 10 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2024 ikke overstiger 26 mrd. kroner.

VII

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.		Post	Formål	Kroner	Kroner
	Utgifter
2800			Statens pensjonsfond utland
		50	Overføring til fondet	832 165 500 000
			Totale utgifter		832 165 500 000
	Inntekter
5800			Statens pensjonsfond utland
		50	Overføring fra fondet	336 484 232 000
			Totale inntekter		336 484 232 000

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.19)

Votering i sak nr. 6, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski om å regulere banknæringen til forbrukernes beste (Innst. 156 S (2023–2024), jf. Dokument 8:6 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen 2024 gjøre rede for konkurransesituasjon og prisene på banktjenester i Norge, og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimeligere tjenester.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om en redningspakke for norske bankkunder (Innst. 167 S (2023–2024), jf. Dokument 8:9 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 4 og 5, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 6 og 7, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak for å begrense bankenes rekordhøye lønnsomhet, herunder om det skal innføres ekstraordinær skattlegging, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette senest i revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av om nivået på finansskatten er tilstrekkelig høyt for å oppfylle hensikten om å være en erstatning for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler like mye skatt som annet næringsliv senest i revidert nasjonalbudsjett for 2024.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DnB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om SSB skal gis i oppdrag å regelmessig publisere marginene til enkeltbanker.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en oppdatert vurdering av om innføring av kontonummerportabilitet kan bidra til å bedre konkurransesituasjonen på det norske bankmarkedet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:9 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om en redningspakke for norske bankkunder – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.45)

Votering i sak nr. 8, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) (Innst. 160 S (2023–2024), jf. Prop. 29 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 3-3 nytt tredje ledd skal lyde:

Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter reglene i suppleringsskatteloven.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.23)

Votering i sak nr. 9, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) (Innst. 159 L (2023–2024), jf. Prop. 29 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Helge Orten på vegne av Høyre
forslag nr. 2, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortingets behandling av Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) utsettes.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at et eventuelt proveny fra innføringen av suppleringsskatteloven benyttes til å redusere andre næringsrettede skatter.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover:

A.Lov

om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)

Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Virkeområde

(1) Denne loven gjelder suppleringsskatt.

(2) Suppleringsskatt skal beregnes når et konsern som oppfyller vilkårene i § 1-2, driver virksomhet i en jurisdiksjon, og virksomheten blir skattlagt med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 prosent.

(3) Regler om hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige, er gitt i kapittel 2.

(4) Den effektive skattesatsen før suppleringsskatt fastsettes til

a. summen av justerte skatter for hver konsernenhet i jurisdiksjonen, beregnet etter kapittel 4, delt på
b. samlet overskudd for konsernenhetene i jurisdiksjonen, beregnet etter kapittel 3.

(5) Suppleringsskatten beregnes etter reglene i kapittel 5.

(6) Særregler om beregning av suppleringsskatt ved omorganiseringer og i holdingstrukturer mv. er gitt i kapittel 6.

(7) Særregler om beregning av suppleringsskatt for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv. er gitt i kapittel 7.

(8) Suppleringsskatt svares til staten.

§ 1-2 Beløpsgrense

Denne loven gjelder enheter som er del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, inkludert inntekt fra enheter som nevnt i § 1-3. Vilkåret i første punktum må være oppfylt i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Det øverste morselskapets konsernregnskap legges til grunn for vurderingen. Er regnskapsåret kortere eller lengre enn tolv måneder, justeres beløpsgrensen på 750 millioner euro forholdsmessig.

§ 1-3 Unntatte enheter

(1) Som unntatte enheter regnes:

a. Offentlige enheter,
b. Internasjonale organisasjoner,
c. Ideelle organisasjoner,
d. Pensjonsfond,
e. Investeringsfond, hvis enheten er øverste morselskap
f. Investeringsenhet som investerer i fast eiendom, hvis enheten er øverste morselskap.

(2) Som unntatte enheter regnes også følgende enheter, med mindre den rapporterende konsernenheten velger å behandle dem som ordinære konsernenheter:

a. Enheter hvor minst 95 prosent av verdien eies direkte eller indirekte av én eller flere enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i første ledd, eller kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet, eller en kombinasjon av disse.
b. Enheter hvor minst 85 prosent av verdien eies direkte eller indirekte av én eller flere enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. § 3-2 første ledd bokstav b og c.

(3) Et valg etter andre ledd gjelder for fem regnskapsår. Valget kan ikke endres før utløpet av denne perioden.

§ 1-4 Valuta

(1) Beregningene i denne loven skal gjøres i presentasjonsvalutaen til konsernregnskapet til det øverste morselskapet.

(2) Dersom presentasjonsvalutaen etter første ledd er en annen enn euro, skal de relevante beløpsgrensene i denne loven omregnes til euro. Omregningen skal skje etter de gjennomsnittlige valutakursene for desember måned det foregående regnskapsåret.

(3) Skatt som skal betales etter denne loven, skal betales i norske kroner. En eventuell omregning skal skje etter valutakursen den siste dagen i regnskapsåret.

(4) Valutakursene i andre og tredje ledd hentes fra Den europeiske sentralbanken. Tilbys ikke kursene her, hentes de fra jurisdiksjonens sentralbank.

§ 1-5 Forskriftshjemmel

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne loven. Departementet kan fastsette nærmere definisjoner og gi bestemmelser om hvor enheter skal anses lokalisert. Departementet kan fastsette bestemmelser som fraviker bestemmelser i denne loven når det er nødvendig for å sikre lovens formål.

Kapittel 2 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige

§ 2-1 Skatteplikt for øverste morselskap

En konsernenhet som er lokalisert i Norge og er det øverste morselskapet i et konsern, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatten fra denne. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.

§ 2-2 Skatteplikt for mellomliggende morselskaper

(1) En konsernenhet som er lokalisert i Norge og er et mellomliggende morselskap i et konsern, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatten fra den underbeskattede konsernenheten. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.

(2) Første ledd gjelder ikke hvis:

a. det øverste morselskapet i konsernet er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret, eller
b. et annet mellomliggende morselskap som har en kontrollerende eierinteresse i det mellomliggende morselskapet, er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret.

§ 2-3 Skatteplikt for deleid morselskap

(1) En konsernenhet som er lokalisert i Norge og som er et deleid morselskap, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatt fra den underbeskattede konsernenheten. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.

(2) Første ledd gjelder ikke hvis det deleide morselskapet er direkte eller indirekte heleid av et annet deleid morselskap som er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret.

§ 2-4 Fordeling av suppleringsskatt

(1) Et morselskaps andel av suppleringsskatten fra en underbeskattet konsernenhet utgjør den underbeskattede konsernenhetens suppleringsskatt beregnet etter § 5-1, multiplisert med morselskapets forholdstall for regnskapsåret.

(2) Morselskapets forholdstall for regnskapsåret utgjør den underbeskattede konsernenhetens justerte overskudd for regnskapsåret fratrukket den delen av justert overskudd som skal fordeles til andre eiere, delt på den underbeskattede konsernenhetens justerte overskudd for regnskapsåret.

(3) Den delen av justert overskudd som skal fordeles til andre eiere av en underbeskattet konsernenhet, er det beløpet som ville blitt fordelt til andre eiere etter det aksepterte regnskapsspråket som ble brukt i det øverste morselskapets konsernregnskap, hvis den underbeskattede konsernenhetens regnskapsmessige resultat var lik dens justerte overskudd, og

a. morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap i samsvar med dette regnskapsspråket (hypotetisk konsernregnskap),
b. morselskapet hadde en kontrollerende eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten, slik at alle inntekter og kostnader i den underbeskattede konsernenheten ble konsolidert linje for linje i morselskapets hypotetiske konsernregnskap,
c. hele det justerte overskuddet til den underbeskattede konsernenheten kunne henføres til transaksjoner med noen som ikke er enheter i samme konsern, og
d. de eierinteressene som ikke eies direkte eller indirekte av morselskapet, er eid av andre enheter utenfor konsernet.

(4) For enheter med deltakerfastsetting, skal justert overskudd etter denne paragrafen ikke inkludere inntekt som etter § 3-5 første ledd er fordelt til eiere som ikke er enheter i samme konsern.

§ 2-5 Reduksjon av suppleringsskatt ved indirekte eie

Et morselskap som har en indirekte eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet gjennom et mellomliggende morselskap eller deleid morselskap som skal svare suppleringsskatt etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, skal redusere sin andel av suppleringsskatten for den underbeskattede konsernenheten. Reduksjonen skal tilsvare den delen av suppleringsskatten som skal svares av det mellomliggende eller deleide morselskapet.

§ 2-6 Nasjonal suppleringsskatt

(1) Konsernenheter som er lokalisert i Norge, skal svare nasjonal suppleringsskatt dersom konsernets effektive skattesats i Norge beregnet etter § 5-2 er lavere enn 15 prosent. Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt gjelder også felleskontrollert virksomhet lokalisert i Norge.

(2) Nasjonal suppleringsskatt beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter reglene i og gitt i medhold av denne loven, med mindre annet er presisert. Ved beregningen etter § 5-1 andre ledd skal beregnet nasjonal suppleringsskatt ikke fradras.

(3) Ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt skal følgende omfattede skatter ikke medregnes ved beregningen av konsernenhetens effektive skattesats:

a. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskaper, for inntekt opptjent av konsernenheten,
b. skatt betalt av en hovedenhet for inntekt opptjent av konsernenheten, dersom denne er et fast driftssted,
c. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, dersom konsernenheten er en hybrid enhet lokalisert i Norge,
d. skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, unntatt kildeskatter ilagt i Norge, på utdelinger fra konsernenheten.

(4) Den enkelte konsernenheten skal svare sin andel av den nasjonale suppleringsskatten for regnskapsåret beregnet etter § 5-1 tredje ledd.

Kapittel 3 Beregning av en konsernenhets inntekt

§ 3-1 Utgangspunkt for beregning av justert resultat

(1) En konsernenhets justerte resultat er regnskapsmessig resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap, justert i samsvar med §§ 3-2 til 3-5. Endringer i inntekt eller kostnad som skyldes oppkjøpsmetoden for en ervervet virksomhet og som fremgår i konsernregnskapet, skal ikke tas med ved beregningen av en konsernenhets regnskapsmessige resultat. Øvrige inntekter eller kostnader som fremgår i konsernregnskapet, skal kun tas med dersom de på en pålitelig og konsekvent måte kan føres tilbake til den bestemte konsernenheten.

(2) Er det ikke praktisk mulig å beregne konsernenhetens regnskapsmessige resultat på grunnlag av det regnskapsspråket som ble brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap, kan det beregnes ved å benytte et annet akseptert eller autorisert regnskapsspråk, forutsatt at:

a. konsernenhetens regnskap er ført i samsvar med dette regnskapsspråket,
b. informasjonen i regnskapet er pålitelig, og
c. regnskapsmessig resultat justeres for permanente avvik som overstiger 1 million euro og som skyldes anvendelse av et annet prinsipp eller regnskapsspråk på inntektsposter, kostnadsposter eller transaksjoner. Regnskapsmessig resultat skal justeres i samsvar med det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.

(3) Har det øverste morselskapet ikke utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, skal regnskapsmessig resultat justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.

(4) Dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider konsernregnskap, skal det øverste morselskapets konsernregnskap være det som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet hadde vært pliktig til å utarbeide et slikt konsernregnskap i samsvar med:

a. et akseptert regnskapsspråk, eller
b. et autorisert regnskapsspråk, forutsatt at konsernregnskapet justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.

(5) En konsernenhets resultat i henhold til en regel om en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, kan fastsettes på grunnlag av et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk som er ulikt det som ble brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap, forutsatt at det regnskapsmessige resultatet justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.

(6) Dersom det anvendes et spesielt prinsipp eller en spesiell fremgangsmåte under et sett med generelt anvendelige regnskapsprinsipper, som resulterer i en vesentlig konkurransevridning, skal den regnskapsmessige behandlingen av en post eller transaksjon som er gjenstand for det prinsippet eller den prosedyren, justeres til å bli i samsvar med behandlingen etter IFRS (IFRS eller IFRS som vedtatt av EU etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)).

§ 3-2 Beregning av justert resultat

(1) En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal justeres for følgende forhold:

a. netto skattekostnad,
b. fritatt utbytte,
c. fritatt egenkapitalgevinst eller -tap,
d. gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell,
e. gevinst eller tap fra realisasjon av eiendeler eller forpliktelser som er fritatt etter § 6-2,
f. asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta,
g. ikke anerkjente kostnader,
h. feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp,
i. avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond, og
j. inntekt i form av gjeldsettergivelse.

(2) Rapporterende konsernenhet kan velge at fradrag for kostnader i forbindelse med aksjebaserte vederlag for konsernenhetene i en jurisdiksjon, skal settes til skattemessige kostnader. Valget om å benytte skattemessige kostnader gjelder for fem år.

(3) Transaksjoner mellom konsernenheter lokalisert i ulike jurisdiksjoner, som ikke er oppført med samme beløp i konsernenhetenes regnskaper, eller som ikke er i samsvar med armlengdeprinsippet, skal justeres slik at de inngår med samme beløp og er i samsvar med armlengdeprinsippet. Det skal ikke gjennomføres justering etter dette ledd dersom det vil føre til dobbeltbeskatning eller dobbel ikke-beskatning. Tap fra salg eller annen overføring av eiendel mellom to konsernenheter lokalisert i samme jurisdiksjon, som ikke er oppført i samsvar med armlengdeprinsippet, skal justeres i samsvar med armlengdeprinsippet, hvis tapet er tatt med ved beregningen av justert resultat.

(4) Kvalifiserte refunderbare skattefradrag og omsettelige skattefradrag skal behandles som inntekt ved beregningen av justert resultat for en konsernenhet. Ikke-kvalifiserte refunderbare skattefradrag, ikke-omsettelige skattefradrag og andre skattefradrag skal ikke behandles som inntekt ved beregningen av justert resultat for en konsernenhet. Med kvalifisert refunderbart skattefradrag menes et refunderbart skattefradrag gitt som et offentlig insentiv, som skal utbetales i penger eller tilsvarende innen fire år etter at konsernenheten oppfylte vilkårene for skattefradraget. Et kvalifisert refunderbart skattefradrag skal ikke omfatte skatt som kan krediteres eller refunderes i henhold til en kvalifisert krediterbar selskapsskatt eller en diskvalifisert refunderbar selskapsskatt.

(5) For eiendeler og forpliktelser som regnskapsføres til virkelig verdi eller nedskrives i konsernregnskapet, kan en rapporterende konsernenhet velge å fastsette gevinst og tap etter realisasjonsprinsippet ved beregning av justert resultat. I slike tilfeller skal gevinst eller tap oppstått som følge av verdiendringer på eiendeler eller forpliktelser som omfattes av valget, ikke tas med ved beregning av justert resultat. Valget gjelder for fem år, med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan begrenses til å gjelde konsernenhetenes fysiske eiendeler. Valget kan også begrenses til å bare gjelde investeringsenheter.

(6) Den rapporterende konsernenheten kan velge at en konsernenhets netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen til en tredjepart utenfor konsernet, skal regnes mot netto tap fra slik avhendelse som konsernenheter i jurisdiksjonen har hatt i det året valget er tatt og de fire foregående regnskapsårene.

(7) Det gis ikke fradrag for kostnader knyttet til en finansieringsstruktur der en eller flere konsernenheter gir lån til, eller på annen måte investerer i, en eller flere konsernenheter i det samme konsernet når:

a. konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon der den effektive skattesatsen for konsernet er under 15 prosent, eller ville ha vært under 15 prosent dersom kostnaden ikke hadde påløpt hos konsernenheten,
b. det kan forventes at finansieringsstrukturen over dens forventede varighet, vil øke kostnadene som skal inngå i beregningen av konsernenhetens justerte resultat, uten å medføre en tilsvarende økning i den skattepliktige inntekten til konsernenheten som gir lånet («motparten»), og
c. motparten er lokalisert i en jurisdiksjon der den effektive skattesatsen for konsernet er minst 15 prosent, eller ville ha vært minst 15 prosent dersom motparten ikke hadde opptjent inntekten.

(8) Det øverste morselskapet kan velge å anvende sin regnskapsføring i samsvar med konsernregnskapet for å eliminere inntekter, kostnader, gevinster og tap ved transaksjoner mellom konsernenheter som er lokalisert i samme jurisdiksjon og som inngår i et konsern med konsolidert skattegrunnlag, ved beregning av konsernenhetenes justerte resultat. Valget gjelder for fem år. For det året valget tas eller opphører, skal det gjøres korreksjoner slik at inntekt eller underskudd i justert resultat ikke tas med mer enn en gang eller utelates som følge av valget eller opphør av valget.

(9) Ved beregningen av justert resultat skal forsikringsselskap ikke ta med beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatt selskapet har betalt på forsikringstakernes avkastning. Forsikringsselskap skal ta med avkastning til forsikringstakerne som ikke inngår i resultatet, i den utstrekning selskapets korresponderende endring i forpliktelser til forsikringstakerne inngår i resultatet.

(10) Reduksjon av en konsernenhets egenkapital som skyldes forfalte eller gjennomførte utdelinger på annen godkjent kjernekapital eller på kapital med tilsvarende egenskaper for forsikringsforetak, skal behandles som en kostnad ved beregningen av justert resultat. Økning av en konsernenhets egenkapital som skyldes forfalte eller mottatte utdelinger på annen godkjent kjernekapital eller på kapital med tilsvarende egenskaper for forsikringsforetak, skal tas med ved beregningen av justert resultat.

§ 3-3 Unntak for internasjonal skipsfart

(1) Inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet, skal holdes utenfor beregningen av en konsernenhets justerte resultat, dersom konsernenheten kan vise at den strategiske eller kommersielle ledelsen av alle de omfattede skipene utøves fra jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert. Dersom beregningen av en konsernenhets inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet viser et underskudd, skal underskuddet holdes utenfor beregningen av justert resultat.

(2) Samlet inntekt fra virksomhet tilknyttet internasjonal skipsfart for konsernenhetene som er lokalisert i samme jurisdiksjon, skal likevel tas med ved beregningen av samlet justert resultat for konsernet i jurisdiksjonen for så vidt den overstiger 50 prosent av konsernenhetenes samlede inntekt fra internasjonal skipsfart i jurisdiksjonen. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen basert på andel av den samlede inntekten fra tilknyttet virksomhet.

(3) Kostnader som kan knyttes direkte til en konsernenhets internasjonale skipsfartsaktiviteter eller tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra konsernenhetens omsetning fra den respektive aktiviteten ved beregning av inntekt etter første ledd. Andre kostnader pådratt av en konsernenhet som indirekte kan knyttes til en konsernenhets internasjonale skipsfart eller tilknyttet virksomhet, fordeles til disse aktivitetene ved beregningen av konsernenhetens inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet. En andel av kostnadene som følger indirekte av konsernenhetens aktivitet innen internasjonal skipsfart eller tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra inntekten fra slik aktivitet. Andelen beregnes på grunnlag av konsernenhetens omsetning fra slike aktiviteter i forhold til dens samlede omsetning. Ingen kostnader som kan knyttes direkte eller indirekte til en konsernenhets internasjonale skipsfartsaktiviteter eller tilknyttet virksomhet, skal tas med ved beregningen av justert resultat.

§ 3-4 Hovedenhet og fast driftssted

(1) Det skal beregnes et eget regnskapsmessig resultat for konsernenhet som er fast driftssted. Det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat skal ikke tas med ved beregning av hovedenhetens justerte resultat.

(2) Et justert underskudd hos et fast driftssted skal likevel anses som en kostnad for hovedenheten ved beregningen av dennes justerte resultat. Dette gjelder i den utstrekning det faste driftsstedets underskudd er fradragsberettiget ved beregningen av hovedenhetens skattepliktige inntekt, og ikke fradras mot inntekt som er skattepliktig både etter lovgivningen i jurisdiksjonen der hovedenheten er lokalisert og etter lovgivningen i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Justert overskudd som det faste driftsstedet oppebærer etter underskuddsåret, skal anses som inntekt for hovedenheten opp til et beløp som tilsvarer underskuddet som tidligere var behandlet som en kostnad for hovedenheten etter første punktum.

§ 3-5 Enhet med deltakerfastsetting

(1) For en konsernenhet som er en enhet med deltakerfastsetting, skal regnskapsmessig resultat reduseres med det beløpet som fordeles til eiere som ikke er enheter i konsernet og som eier andelene i enheten med deltakerfastsetting direkte eller gjennom en kjede av skattetransparente foretak, unntatt dersom:

a. enheten med deltakerfastsetting er det øverste morselskapet, eller
b. enheten med deltakerfastsetting direkte, eller gjennom en kjede av skattetransparente enheter, er eid av det øverste morselskapet.

(2) Det regnskapsmessige resultatet for en konsernenhet som er en enhet med deltakerfastsetting, skal reduseres med den delen av det regnskapsmessige resultatet som fordeles til en annen konsernenhet.

(3) Driver en enhet med deltakerfastsetting virksomhet gjennom et fast driftssted, skal det regnskapsmessige resultatet som gjenstår etter anvendelse av første ledd, fordeles til det faste driftsstedet i samsvar med § 3-4.

(4) For en skattetransparent enhet som ikke er det øverste morselskapet, skal det som gjenstår av regnskapsmessig resultat etter anvendelse av første og tredje ledd, fordeles til dens eiere som er konsernenheter, i samsvar med deres eierandeler.

(5) For en skattetransparent enhet som er det øverste morselskapet, eller en omvendt hybrid enhet, skal den delen av det regnskapsmessige resultatet som gjenstår etter anvendelse av tredje ledd, fordeles til det øverste morselskapet eller den omvendte hybride enheten.

(6) Tredje, fjerde og femte ledd skal anvendes hver for seg for hver eierandel i enheten med deltakerfastsetting.

Kapittel 4 Beregning av en konsernenhets skatt

§ 4-1 Justert skatt

(1) En konsernenhets justerte skatt settes til betalbar skatt som er medregnet i det regnskapsmessige resultatet, for så vidt den gjelder omfattede skatter for regnskapsåret, justert med:

a. netto tillegg og reduksjoner for regnskapsåret etter andre og tredje ledd,
b. utsatt skatt etter § 4-2, og
c. økning eller nedgang i omfattede skatter ført mot egenkapital eller som andre inntekter og kostnader og som er relatert til beløp som er tatt med ved beregningen av justert resultat, og som vil være skattepliktig etter skattereglene i jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert.

(2) Ved beregning av justert skatt skal følgende legges til:

a. omfattet skatt som er ført som kostnad i resultatet før skatt i regnskapet,
b. benyttet skattefordel i henhold til et valg om bruk av justert underskudd etter § 4-4,
c. omfattet skatt som gjelder en usikker skatteposisjon som tidligere er utelatt etter tredje ledd bokstav d, som er betalt i regnskapsåret, og
d. fradrag eller refusjon for et kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et omsettelig skattefradrag som er ført som en reduksjon av betalbar skatt.

(3) Ved beregning av justert skatt skal følgende trekkes fra:

a. betalbar skatt som gjelder inntekt som er fritatt fra beregningen av justert resultat etter §§ 3-1 til 3-4,
b. ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag, ikke-omsettelig skattefradrag og andre skattefradrag som ikke er ført som reduksjon av betalbar skatt,
c. omfattet skatt som er refundert eller kreditert en konsernenhet, og som ikke er ført som reduksjon av betalbar skatt i regnskapet, med mindre den er knyttet til et kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et omsettelig skattefradrag,
d. betalbar skatt som gjelder en usikker skatteposisjon, og
e. betalbar skatt som ikke forventes å bli betalt innen tre år etter utløpet av regnskapsåret.

(4) En omfattet skatt som faller inn under flere av bokstavene under første til tredje ledd, kan bare tas med én gang ved beregningen av justert skatt.

(5) Dersom det er samlet underskudd for et regnskapsår i en jurisdiksjon, og justert skatt for jurisdiksjonen er negativ og lavere enn et beløp som tilsvarer 15 prosent av samlet justert underskudd, skal et beløp tilsvarende differansen mellom samlet justert skatt og 15 prosent av samlet justert underskudd, behandles som etterberegnet suppleringsskatt for det regnskapsåret. Denne skatten skal fordeles til hver konsernenhet i jurisdiksjonen i samsvar med § 5-4 tredje ledd. Første punktum gjelder ikke dersom konsernet velger å benytte en fremgangsmåte for bruk av overskytende negativ skattekostnad. Ved et slikt valg skal konsernenhetene i jurisdiksjonen redusere samlet justert skatt i etterfølgende år med den overskytende negative skattekostnaden som ble beregnet for det året valget ble tatt. Den overskytende negative skattekostnaden må benyttes til å redusere samlet justert skatt hvert etterfølgende år og fremføres til senere år inntil den er brukt opp. Avhender konsernet en eller flere konsernenheter i den aktuelle jurisdiksjonen, beholdes den overskytende negative skattekostnaden, slik at den fortsatt skal benyttes fra og med det året konsernet igjen erverver konsernenheter i jurisdiksjonen. Den overskytende negative skattekostnaden skal settes til differansen beregnet etter første punktum, dersom konsernet ikke hadde justert overskudd i jurisdiksjonen det regnskapsåret valget ble tatt. I andre tilfeller skal den settes lik den negative justerte skatten for det regnskapsåret valget ble tatt.

§ 4-2 Utsatt skatt

(1) For denne paragrafen gjelder følgende definisjoner:

a. ikke anerkjent avsetning:
- 1. en endring i utsatt skattekostnad ført i regnskapet til en konsernenhet, som gjelder en usikker skatteposisjon, og
- 2. en endring i utsatt skattekostnad ført i regnskapet til en konsernenhet, som gjelder utdelinger fra en konsernenhet,
b. ukrevd avsetning:
- en økning i utsatt skatteforpliktelse ført i regnskapet til en konsernenhet for et regnskapsår, som ikke forventes å bli betalt i løpet av den perioden som fremgår av syvende ledd og som den rapporterende konsernenheten velger å ikke ta med i justeringen for utsatt skatt dette regnskapsåret. Valget foretas årlig.

(2) Er skattesatsen som er brukt til å beregne den utsatte skattekostnaden 15 prosent eller lavere, skal justeringen for utsatt skatt som skal legges til en konsernenhets justerte skatter for et regnskapsår etter § 4-1 første ledd bokstav b, være den utsatte skattekostnaden som er medregnet i det regnskapsmessige resultatet og som gjelder omfattede skatter, med justeringer etter tredje til sjette ledd. Er skattesatsen som er brukt til å beregne den utsatte skattekostnaden høyere enn 15 prosent, skal den samlede justeringen for utsatt skatt som skal legges til en konsernenhets justerte skatter for et regnskapsår etter § 4-1 første ledd bokstav b, være den utsatte skattekostnaden som er ført i regnskapet og som gjelder omfattede skatter, omregnet med en sats på 15 prosent, og med justeringer etter tredje til sjette ledd.

(3) Justeringen for utsatt skatt skal økes med:

a. ikke anerkjent avsetning eller ukrevd avsetning som er betalt i regnskapsåret, og
b. tilbakeført utsatt skatteforpliktelse fastsatt i et foregående regnskapsår som er betalt i løpet av regnskapsåret.

(4) Dersom en utsatt skattefordel som skyldes et underskudd i regnskapsåret, ikke balanseføres fordi vilkårene for slik balanseføring ikke er oppfylt, skal justeringen for utsatt skatt reduseres med det beløpet som ville ha redusert justeringen for utsatt skatt, dersom den utsatte skattefordelen hadde vært balanseført.

(5) Justeringen for utsatt skatt skal ikke inkludere:

a. utsatt skattekostnad for poster som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter kapittel 3,
b. utsatt skattekostnad for ikke anerkjente avsetninger og ukrevde avsetninger,
c. effekten av en verdijustering eller en justering for effekten av en ikke-bokført utsatt skattefordel,
d. utsatt skattekostnad som skyldes en omberegning som følge av en endring av den nasjonale skattesatsen, og
e. utsatt skattekostnad som gjelder opparbeiding og bruk av skattefradrag. Dette gjelder ikke når bruk av skattefradrag trer i stedet for fremføring av underskudd. Skattefradrag anses for å tre i stedet for fremføring av underskudd dersom:
- 1. jurisdiksjonen krever at inntekt med kilde i utlandet føres mot innenlands underskudd før kreditfradrag for utenlandsk skatt kan benyttes,
- 2. konsernenheten har et innenlands underskudd som helt eller delvis er ført til fradrag mot inntekt med kilde i utlandet, og
- 3. de interne skattereglene tillater at kreditfradrag for utenlandsk skatt føres til fradrag mot en skatteplikt i et etterfølgende år for inntekt som skal være med i beregningen av konsernenhetens justerte resultat.

(6) Dersom en utsatt skattefordel for et regnskapsår er ført basert på en skattesats som er lavere enn 15 prosent, kan den regnes om med en sats på 15 prosent det regnskapsåret underskuddet blir et justert underskudd, forutsatt at den skattepliktige kan vise at den utsatte skattefordelen er knyttet til et justert underskudd. Økes en utsatt skattefordel i samsvar med første punktum, skal justeringen for utsatt skatt reduseres tilsvarende.

(7) En utsatt skatteforpliktelse som ikke er reversert og som ikke betales i løpet av de fem påfølgende regnskapsårene, skal tilbakeføres i den utstrekning den ble tatt hensyn til i justeringen for utsatt skatt for en konsernenhet. En tilbakeført utsatt skatteforpliktelse som er fastsatt for inneværende regnskapsår, skal regnes som en reduksjon av de omfattede skattene i det femte foregående året til det inneværende regnskapsåret, og den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det året skal beregnes på nytt i samsvar med § 5-4 første ledd. Den tilbakeførte utsatte skatteforpliktelsen for inneværende regnskapsår skal tilsvare økningen i kategorien av utsatt skatteforpliktelse som var tatt med i justeringen for utsatt skatt i det femte foregående året som ikke er reversert innen utgangen av regnskapsåret.

(8) Skatteforpliktelse knyttet til poster som nevnt i a til i nedenfor, skal likevel ikke tilbakeføres:

a. fradrag for kostpris på fysiske eiendeler,
b. utgift til lisens eller lignende ordning fra en stat for bruk av fast eiendom eller utnyttelse av naturressurser, som innebærer betydelig investering i fysiske eiendeler,
c. kostnader til forskning og utvikling,
d. kostnader til dekommisjonering og utbedring,
e. regnskapsføring til virkelig verdi ved urealisert netto gevinst,
f. netto gevinst på veksling av utenlandsk valuta,
g. utsatt anskaffelseskost på forsikringsreserver og forsikringspoliser,
h. gevinst fra salg av fysisk eiendom som ligger i samme jurisdiksjon som konsernenheten, og som reinvesteres i fysiske eiendeler i jurisdiksjonen, og
i. tilleggsbeløp oppstått som følge av endringer i regnskapsprinsipp for postene nevnt under a til h.

§ 4-3 Utsatt skatt i overgangsår

(1) Ved beregningen av effektiv skattesats i det første regnskapsåret et konsern omfattes av reglene om suppleringsskatt i en jurisdiksjon, og påfølgende regnskapsår, skal konsernet ta hensyn til utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som fremgår i regnskapene til alle konsernenhetene i jurisdiksjonen det første regnskapsåret. De utsatte skattefordelene og -forpliktelsene skal beregnes med en skattesats på 15 prosent eller skattesatsen i jurisdiksjonen hvis den er lavere. En utsatt skattefordel som er blitt beregnet med en lavere skattesats enn 15 prosent, kan beregnes med en skattesats på 15 prosent hvis konsernenheten kan vise at den utsatte skattefordelen er knyttet til et justert underskudd. Ved anvendelsen av denne paragrafen ses det bort fra virkningen av verdsettelsesjusteringer og korreksjon for regnskapsmessig godkjenning/anerkjennelse av en utsatt skattefordel.

(2) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i kapittel 3, skal ikke tas med ved beregningen etter første ledd hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon som finner sted etter 30. november 2021.

(3) For eiendeler som er overført mellom konsernenheter mellom 30. november 2021 og det første regnskapsåret det beregnes suppleringsskatt for den overdragende konsernenhet, skal grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til disse eiendelene, med unntak av varelager, settes til den overdragende konsernhetens bokførte verdi.

§ 4-4 Valgadgang ved underskudd

En rapporterende konsernenhet kan, for en jurisdiksjon med samlet underskudd, velge å foreta justeringer på grunnlag av det samlede underskuddet i stedet for å justere for utsatt skatt etter § 4-2.

Kapittel 5 Beregning av suppleringsskatt

§ 5-1 Hovedregel om beregning av suppleringsskatt

(1) Dersom et konserns effektive skattesats i en jurisdiksjon er lavere enn 15 prosent for et regnskapsår, skal konsernet beregne suppleringsskatt for konsernenhetene i jurisdiksjonen.

(2) Suppleringsskatten beregnes samlet for hver jurisdiksjon. Denne utgjør suppleringsskattesatsen multiplisert med det overskytende skattegrunnlaget, tillagt etterberegnet suppleringsskatt og fratrukket nasjonal suppleringsskatt. Ved denne beregningen utgjør:

a. Suppleringsskattesatsen: Differansen mellom 15 prosent og den effektive skattesatsen beregnet etter § 5-2 første ledd,
b. Det overskytende skattegrunnlaget: Samlet overskudd for jurisdiksjonen, jf. § 5-2 andre ledd, fratrukket det substansbaserte inntektsfradraget etter § 5-3,
c. Etterberegnet suppleringsskatt: Beløp beregnet etter § 4-1 femte ledd og § 5-4, og
d. Nasjonal suppleringsskatt: Skatten som skal betales etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt.

(3) Med unntak for tilfeller som nevnt i § 5-4 tredje ledd, skal suppleringsskatten for den enkelte konsernenhet settes til dennes forholdsmessige andel av suppleringsskatten for jurisdiksjonen. Konsernenhetens forholdsmessige andel utgjør dens justerte overskudd delt på summen av alle konsernenheters justerte overskudd i jurisdiksjonen, multiplisert med suppleringsskatten for jurisdiksjonen.

(4) Dersom det oppstår suppleringsskatt på grunn av en ny beregning etter reglene i § 5-4 første ledd, og det ikke er samlet overskudd i jurisdiksjonen i inneværende regnskapsår, skal suppleringsskatten fordeles mellom konsernenhetene etter beregningsmetoden i tredje ledd, basert på konsernenhetenes justerte overskudd i de tidligere regnskapsårene den nye beregningen knytter seg til.

§ 5-2 Effektiv skattesats

(1) Et konserns effektive skattesats beregnes for hvert regnskapsår og for hver jurisdiksjon hvor konsernet har én eller flere konsernenheter og samlet overskudd. Effektiv skattesats settes til summen av justerte skatter for hver konsernenhet delt på samlet overskudd i jurisdiksjonen, avrundet til fire desimaler.

(2) Samlet overskudd for en jurisdiksjon utgjør den positive summen av konsernenhetenes justerte overskudd, fratrukket summen av konsernenhetenes justerte underskudd.

(3) Investeringsenheters justerte skatt og justerte resultater inngår ikke ved beregningen etter første og andre ledd. For slike enheter er det gitt særregler i § 7-4.

(4) Hver statsløs konsernenhet behandles som en separat konsernenhet i en egen jurisdiksjon ved anvendelsen av dette kapittelet.

§ 5-3 Substansbasert inntektsfradrag

(1) Det substansbaserte inntektsfradraget utgjør en prosentandel av summen av kvalifiserende lønnskostnader og bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler til alle konsernenheter i jurisdiksjonen, unntatt investeringsenheter. Den rapporterende konsernenheten kan velge å ikke kreve fradraget for det enkelte regnskapsår. Fradraget kan ikke frem- eller tilbakeføres til andre regnskapsår.

(2) For en konsernenhet som er et fast driftssted, inngår kvalifiserende lønnskostnader og kvalifiserende fysiske eiendeler som er inkludert i driftsstedets regnskap, forutsatt at de ansatte og eiendelene er lokalisert i samme jurisdiksjon som driftsstedet. Lønnskostnader og eiendeler som danner grunnlag for fradrag i det faste driftsstedet, medregnes ikke ved beregning av fradrag hos hovedenheten. Har det faste driftsstedet inntekter som er holdt utenfor ved beregningen av dets justerte overskudd, skal fradraget reduseres forholdsmessig.

(3) Kvalifiserende lønnskostnader for og kvalifiserende fysiske eiendeler som tilhører en enhet med deltakerfastsetting og som ikke er fordelt etter andre ledd, fordeles slik:

a. til konsernenheten som eier enheten med deltakerfastsetting, dersom denne har fått dens regnskapsmessige resultat fordelt til seg etter § 3-5 fjerde ledd. Lønnskostnader og fysiske eiendeler fordeles til konsernenheten i samme forhold som fordelingen av inntekt fra enheten med deltakerfastsetting, forutsatt at konsernenheten er lokalisert i jurisdiksjonen de ansatte og fysiske eiendelene er lokalisert,
b. dersom enheten med deltakerfastsetting er det øverste morselskapet, fordeles lønnskostnadene og de fysiske eiendelene til dette, i samme forhold som inntekter er medregnet ved beregningen av justert overskudd, jf. § 7-1 første ledd, og
c. øvrige lønnskostnader og fysiske eiendeler holdes utenfor ved beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget for konsernet.

§ 5-4 Etterberegnet suppleringsskatt

(1) Dersom den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for tidligere regnskapsår beregnes på ny, skal det gjøres ny beregning etter §§ 5-1 til 5-3. Resulterer dette i økt suppleringsskatt for tidligere regnskapsår, skal denne anses som etterberegnet suppleringsskatt. Etterberegnet suppleringsskatt henføres til regnskapsåret hvor etterberegningen gjennomføres.

(2) Henføres etterberegnet suppleringsskatt til et regnskapsår hvor det ikke er samlet overskudd i jurisdiksjonen, skal hver konsernenhets justerte overskudd ved anvendelse av § 2-4 andre ledd settes til samme sum som den etterberegnede suppleringsskatten utgjør etter § 5-1 tredje og fjerde ledd, delt på en sats på 15 prosent.

(3) Dersom det blir etterberegnet suppleringsskatt etter § 4-1 femte ledd, skal hver konsernenhets justerte overskudd i jurisdiksjonen etter § 2-4 andre ledd anses å tilsvare suppleringsskatten fordelt til denne konsernenheten delt på en sats på 15 prosent. Fordelingen skal gjøres pro-rata for hver enkelt konsernenhet, basert på produktet av konsernenhetens overskudd og en sats på 15 prosent, fratrukket justerte skatter. Den økte suppleringsskatten skal bare fordeles til konsernenheter hvor justerte skatter er negative og mindre enn justert resultat multiplisert med 15 prosent.

(4) Dersom etterberegnet suppleringsskatt fordeles til en konsernenhet etter denne paragrafen og § 5-1 tredje ledd, skal foretaket anses som en underbeskattet konsernenhet etter reglene i kapittel 2.

§ 5-5 Unntak for bagatellmessig inntekt og resultat

(1) Den rapporterende konsernenheten kan velge å sette suppleringsskatten for konsernenhetene i en jurisdiksjon til null for det enkelte regnskapsår, dersom:

a. den gjennomsnittlige samlede inntekten i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og
b. gjennomsnittlig samlet resultat i jurisdiksjonen er mindre enn 1 million euro.

(2) Gjennomsnittet beregnes basert på det inneværende og de to foregående regnskapsårene.

(3) Denne paragrafen gjelder ikke for statsløse konsernenheter eller investeringsenheter. Inntekt eller justert resultat for slike konsernenheter skal ikke medregnes etter første ledd.

§ 5-6 Minoritetseide konsernenheter

(1) For konsernenheter som er del av et minoritetseid underkonsern, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for en jurisdiksjon beregnes som om underkonsernet var et eget konsern i samsvar med reglene i kapittel 3 til 7. Slike konsernenheters justerte skatter og justerte resultat skal holdes utenfor ved beregningen av resten av konsernets effektive skattesats og samlede overskudd etter § 5-2 første og andre ledd.

(2) For en minoritetseid konsernenhet som ikke er del av et minoritetseid underkonsern og ikke er en investeringsenhet, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten beregnes isolert for konsernenheten i samsvar med reglene i kapittel 3 til 7. Konsernenhetens justerte skatter og justerte resultat skal holdes utenfor ved beregningen av resten av konsernets effektive skattesats og samlede overskudd etter § 5-2 første og andre ledd.

§ 5-7 Safe Harbour-regler

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av Safe Harbour-regler som godkjennes av Inclusive Framework.

Kapittel 6 Omorganiseringer og holdingstrukturer mv.

§ 6-1 Konsernenheter som blir del av eller forlater et konsern

(1) Denne paragrafen gjelder for målselskaper i transaksjonsår. Som målselskaper regnes enheter hvor eierinteresser direkte eller indirekte overføres, slik at enheten blir eller opphører å være en konsernenhet i et konsern. Som transaksjonsår regnes regnskapsåret hvor eierinteressene overføres.

(2) Om målselskapet blir del av eller forlater et konsern, eller blir det øverste morselskapet i et nytt konsern, skal det i transaksjonsåret behandles som en del av alle konserner hvor noen av dets eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader eller kontantstrømmer er konsolidert linje for linje i det øverste morselskapets konsernregnskap. Hvert konsern skal kun medregne den delen av målselskapets regnskapsmessige resultat og justerte skatter som er medregnet i det øverste morselskapets konsernregnskap.

(3) Ved beregningen av målselskapets justerte resultat og justerte skatter, skal de bokførte verdiene av eiendeler og gjeld før transaksjonen videreføres. Dette gjelder både i transaksjonsåret og etterfølgende regnskapsår.

(4) Ved beregningen av målselskapets kvalifiserende lønnskostnader etter § 5-3, medregnes kun kostnader som inngår i det øverste morselskapets konsernregnskap.

(5) Ved beregningen av bokført verdi av målselskapets kvalifiserende fysiske eiendeler etter § 5-3, skal verdien nedjusteres slik at den forholdsmessig svarer til perioden av regnskapsåret hvor målselskapet inngikk i konsernet.

(6) En konsernenhets utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser som overføres mellom konserner, skal medregnes av det overtakende konsernet. Dette gjelder i samme omfang og på den måten det overtakende konsernet ville medregnet dem da de oppstod om det kontrollerte konsernenheten på dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke en eventuell utsatt skattefordel som har oppstått etter et valg som nevnt i § 4-4.

(7) Utsatte skatteforpliktelser som et målselskap tidligere har medregnet etter § 4-2, skal behandles som reversert av det overdragende konsernet ved anvendelse av § 4-2 syvende ledd. Hos det overtakende konsernet skal den utsatte skatten behandles som om den oppstod i transaksjonsåret, likevel slik at en eventuell etterfølgende reduksjon av omfattede skatter etter § 4-2 syvende ledd først får virkning det året justeringen henføres til. Utsatte skatteforpliktelser som ikke reverseres innen utløpet av det femte regnskapsåret etter transaksjonen, reduserer omfattede skatter dette regnskapsåret.

(8) Om målselskapet er et morselskap og en enhet i mer enn ett konsern i løpet av transaksjonsåret, skal det anvende reglene i §§ 2-1 til 2-5 separat for sine andeler av suppleringsskatt for underbeskattede enheter i hvert enkelt konsern.

(9) Uavhengig av de foregående leddene i denne paragrafen, skal erverv eller avhendelse av en kontrollerende eierinteresse i en konsernenhet anses som erverv eller avhendelse av konsernenhetens eiendeler og gjeld, dersom jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert, eller jurisdiksjonen hvor konsernenhetens eiendeler befinner seg dersom den er en skattetransparent enhet:

a. behandler avhendelsen eller ervervet av den kontrollerende eierinteressen på samme eller lignende måte som et erverv eller en avhendelse av enhetens eiendeler og gjeld, og
b. ilegger en omfattet skatt på avhenderen som beregnes ut fra differansen mellom eiendelene og gjeldens skattemessige verdi på den ene siden, og vederlaget for eller virkelig verdi av eiendelene og gjelden på den andre.

§ 6-2 Overføringer av eiendeler og gjeld

(1) Ved overdragelse eller overtakelse av eiendeler og gjeld, skal en overdragende konsernenhet medregne eventuell gevinst eller tap ved beregningen av sitt justerte resultat. Ved beregningen av justert resultat hos en overtakende konsernenhet, skal denne legge til grunn sin egen bokførte verdi av eiendelene og gjelden i samsvar med regnskapsspråket det øverste morselskapet bruker ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.

(2) Første ledd gjelder ikke dersom overføringen er ledd i en omorganisering. Ved omorganiseringer skal den overdragende konsernenheten ikke medregne gevinst eller tap fra overdragelsen ved beregningen av sitt justerte resultat. Den overtakende konsernenheten skal videreføre den overdragende konsernenhetens bokførte verdier ved beregningen av sitt justerte resultat.

(3) Første og andre ledd gjelder ikke dersom overføringen er ledd i en omorganisering hvor den overdragende konsernenheten medregner ikke-kvalifiserende gevinst eller tap. I slike tilfeller skal den overdragende konsernenheten medregne gevinsten eller tapet ved beregningen av sitt justerte resultat tilsvarende størrelsen på den ikke-kvalifiserende gevinsten eller tapet. Den overtakende konsernenheten skal videreføre den overdragende konsernenhetens bokførte verdier av eiendeler og gjeld, justert i samsvar med lokale skatteregler for å ta hensyn til den ikke-kvalifiserende gevinsten eller tapet.

(4) Dersom den rapporterende konsernenheten velger det, skal konsernenheter som har internrettslig adgang eller plikt til å oppjustere verdien av eiendeler og gjeld til virkelig verdi for skatteformål, gjøre følgende justeringer:

a. inkludere gevinsten eller tapet på hver eiendel eller gjeld i sitt justerte resultat. Gevinsten eller tapet settes til differansen mellom bokført verdi umiddelbart før hendelsen som utløste justeringen, og virkelig verdi umiddelbart etter, tillagt eller fratrukket eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap som oppstod i forbindelse med den utløsende hendelsen. Dette beløpet medregnes i det justerte resultatet i sin helhet i samme regnskapsår, eller fordelt over dette og de fire påfølgende regnskapsårene,
b. legge til grunn den regnskapsførte virkelige verdien av eiendelen eller gjelden ved beregningen av justert resultat i regnskapsår som avsluttes etter overføringen.

§ 6-3 Felleskontrollert virksomhet (joint ventures)

(1) Reglene i kapittel 3 til 7 gjelder for felleskontrollert virksomhet og dens underenheter. Det skal beregnes suppleringsskatt for slike som om de var konsernenheter i et eget, separat konsern hvor den felleskontrollerte virksomheten er konsernets øverste morselskap.

(2) Et morselskap som direkte eller indirekte har eierinteresser i den felleskontrollerte virksomheten eller dens underenheter, skal anvende skatteinkluderingsregelen på sin andel av suppleringsskatten for medlemmer av det felleskontrollerte konsernet i samsvar med §§ 2-1 til 2-5.

§ 6-4 Sammensluttede konserner

(1) Denne paragrafen gjelder for sammensluttede konserner.

(2) Enhetene og konsernenhetene i hvert konsern anses å utgjøre ett, samlet konsern etter suppleringsskattereglene (det sammensluttede konsernet).

(3) En enhet anses som en konsernenhet når den er konsolidert linje for linje av det sammensluttede konsernet, eller dersom den kontrolleres av andre enheter i det sammensluttede konsernet. Dette gjelder likevel ikke unntatte enheter etter § 1-3.

(4) Som det sammensluttede konsernets konsernregnskap, regnes konsernregnskapet utarbeidet av det ene eller alle de øverste morselskapene. Dette skal presentere alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer samlet som om konsernene utgjorde én økonomisk enhet. Det skal også være underlagt finansregulatoriske krav om ekstern revisjon, og være utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk. Dette aksepterte regnskapsspråket skal anses for å være regnskapsspråket til det øverste morselskapet.

(5) De øverste morselskapene til konsernene som sammen utgjør det sammensluttede konsernet, anses også som de øverste morselskapene til dette. Hvor det vises til det øverste morselskapet i denne loven, omfatter dette også de øverste morselskapene etter dette leddet.

(6) Morselskapene, herunder de øverste morselskapene, i det sammensluttede konsernet som er lokalisert i Norge, skal anvende skatteinkluderingsregelen i samsvar med §§ 2-1 til 2-5 på sin andel av suppleringsskatten for underbeskattede enheter.

(7) De øverste morselskapene skal levere melding for suppleringsskatt i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd, med mindre meldingen leveres av rapporterende konsernenhet, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 tredje ledd. Meldingen skal inneholde informasjon om alle konsernene som inngår i det sammensluttede konsernet.

Kapittel 7 Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv.

§ 7-1 Øverste morselskap er en enhet med deltakerfastsetting

(1) Er øverste morselskap en enhet med deltakerfastsetting, skal justert overskudd for regnskapsåret reduseres med den delen av justert overskudd som tilordnes den enkelte eierandel, dersom:

a. eieren skattlegges for sin andel av overskuddet i en skattleggingsperiode som avsluttes senest tolv måneder etter utløpet av det regnskapsåret og,
- 1. eieren skattlegges for hele sin andel med en nominell sats på minst 15 prosent, der det ved bruk av graderte satser skal ses hen til den høyeste satsen som ville bli brukt på andelen dersom andelen var den eneste inntekten, eller
- 2. det kan forventes at summen av omfattede skatter betalt av det øverste morselskapet og andre enheter som er del av den skattetransparente strukturen, og den skatten eieren må svare på andelen av overskuddet er lik eller høyere enn 15 prosent av andelen av overskuddet, eller
b. eieren er en fysisk person som
- 1. er skattemessig bosatt i samme jurisdiksjon som det øverste morselskapet, og
- 2. har en direkte eierandel som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller
c. eieren er en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en ideell organisasjon eller et pensjonsfond som,
- 1. er skattemessig hjemmehørende i samme jurisdiksjon som det øverste morselskapet, og
- 2. har en eierandel som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet.

(2) En enhet som nevnt i første ledd, skal redusere justert underskudd for regnskapsåret med den delen av underskuddet som tilordnes den enkelte eier. Forrige punktum gjelder ikke for så vidt eieren ikke har rett til å utnytte underskuddet ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt.

(3) Enheter som nevnt i første ledd, skal redusere omfattede skatter forholdsmessig etter reduksjonen av justert overskudd etter første ledd.

(4) Første til tredje ledd skal også gjelde for et fast driftssted, når en enhet som nevnt i første ledd, helt eller delvis driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, eller når en skattetransparent enhet driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, forutsatt at enheten som nevnt i første ledd, eier den skattetransparente enheten direkte eller gjennom en kjede av skattetransparente enheter.

§ 7-2 Øverste morselskap er underlagt regler om fradrag for utbytte

(1) Er øverste morselskap underlagt regler om fradrag for utbytte, skal det for regnskapsåret redusere justert overskudd, inntil null, med fradragsberettiget utbytte som er utdelt innen tolv måneder etter regnskapsårets slutt, dersom:

a. utbyttet skattlegges hos mottaker med en nominell sats på minst 15 prosent i en skattleggingsperiode som ender senest tolv måneder etter utløpet av det øverste morselskapets regnskapsår,
b. det kan forventes at summen av omfattede skatter betalt av det øverste morselskapet og skatter betalt av mottakeren av utbyttet utgjør minst 15 prosent av den utdelte inntekten,
c. mottakeren er en fysisk person, og utbyttet er etterbetaling fra et innkjøpssamvirke,
d. mottakeren er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som det øverste morselskapet er lokalisert i, og har en eierandel som gir rett til maksimalt 5 prosent av fortjenesten og eiendelene til det øverste morselskapet, eller
e. mottakeren er en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en ideell organisasjon eller et pensjonsfond som ikke er en pensjonsenhet, som er skattemessig hjemmehørende i samme jurisdiksjon som det øverste morselskapet.

(2) Det øverste morselskapet skal redusere omfattede skatter, med unntak av skatter på inntekten som utbyttet er fradratt i, forholdsmessig tilsvarende reduksjonen av justert overskudd i henhold til første ledd, og skal redusere sitt justerte resultat med samme beløp. Skatt betalt på ikke-utdelt overskudd i henhold til reglene om fradrag for utdelt utbytte, herunder skatt basert på egenkapital eller beholdt fortjeneste, skal ikke fratrekkes.

(3) Eier det øverste morselskapet en eierandel i en annen konsernenhet som er underlagt regler om fradrag for utbytte, direkte eller gjennom en kjede av slike konsernenheter, skal første og andre ledd gjelde for alle andre konsernenheter som er lokalisert i den samme jurisdiksjonen som det øverste morselskapet, og som er underlagt reglene om fradrag for utbytte i den grad konsernenhetens justerte overskudd utdeles videre fra det øverste morselskapet til mottakere som oppfyller vilkårene i første ledd.

(4) Under første ledd bokstav d og e, skal en etterbetaling utdelt av et innkjøpssamvirke behandles som skattepliktig for mottakere som ikke er fysiske personer, i den grad den reduserer en kostnad eller utgift som er fradragsberettiget ved fastsettingen av mottakerens skattepliktige resultat.

§ 7-3 Regler om skatt ved utdeling

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge at det skal tas med en kalkulert skatt, beregnet i samsvar med andre ledd, ved beregningen av justert skatt for regnskapsåret for en konsernenhet som er underlagt et anerkjent system med skatt ved utdeling. Valget tas årlig og gjelder for alle konsernenhetene som er lokalisert i jurisdiksjonen.

(2) Den kalkulerte skatten skal tilsvare det minste av:

a. den økningen som er nødvendig for å øke den effektive skattesatsen for regnskapsåret, beregnet for jurisdiksjonen etter § 5-2 første ledd, til en sats på 15 prosent, eller
b. den skatten som ville ha påløpt i henhold til det anerkjente systemet for skatt ved utdeling, dersom konsernenhetene som er lokalisert i jurisdiksjonen, i løpet av regnskapsåret hadde delt ut all inntekten som er underlagt det anerkjente systemet med skatt ved utdeling.

(3) Det skal etableres en konto for tilbakeføring av kalkulert skatt for hvert regnskapsår det er foretatt valg etter første ledd. Kalkulert skatt for jurisdiksjonen skal legges til tilbakeføringskontoen for det regnskapsåret den ble etablert. Ved slutten av hvert etterfølgende regnskapsår, skal utestående balanser på tilbakeføringskontoene etablert for tidligere regnskapsår reduseres i kronologisk rekkefølge, inntil null:

a. først med skatt konsernenhetene har betalt i regnskapsåret i forbindelse med faktiske utdelinger eller disposisjoner som skal behandles som utdelinger,
b. deretter med 15 prosent av eventuelt samlet justert underskudd for jurisdiksjonen, og
c. til slutt med fremførbart beløp som kan anvendes for regnskapsåret etter fjerde ledd.

(4) Det skal etableres en konto for restbeløp av samlet justert underskudd når beløpet nevnt i tredje ledd bokstav b, overstiger utestående balanse på kontoene for tilbakeføring av kalkulert skatt. Det fremførbare beløpet nevnt i tredje ledd bokstav c, skal tilsvare det overskytende beløpet etter første punktum og skal hensyntas som reduksjon av tilbakeføringskontoene i etterfølgende regnskapsår. Kontoen for restbeløp av samlet justert underskudd skal reduseres med beløp som er benyttet i samsvar med forrige punktum.

(5) Utestående balanse på tilbakeføringskontoen på den siste dagen av det fjerde regnskapsåret etter det regnskapsåret da kontoen ble etablert, skal behandles som en reduksjon av justert skatt beregnet for regnskapsåret kontoen ble etablert. Den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for dette regnskapsåret skal beregnes på nytt, i samsvar med § 5-4 første ledd.

(6) Skatter som er betalt i løpet av regnskapsåret i forbindelse med faktiske utdelinger eller disposisjoner som skal behandles som utdelinger, skal ikke tas med i justert skatt i den grad de reduserer en tilbakeføringskonto i samsvar med tredje og fjerde ledd.

(7) Dersom en konsernenhet som er omfattet av et valg etter første ledd, forlater konsernet, eller det vesentlige av dets aktiva overføres til andre enn en konsernenhet i samme jurisdiksjon, skal utestående balanse på tilbakeføringskontoene i regnskapsår da kontoene ble etablert, behandles som en reduksjon av justert omfattet skatt for hvert av regnskapsårene i samsvar med § 5-4 første ledd. Etterberegnet suppleringsskatt for konsernenheten som forlater konsernet, skal multipliseres med konsernenhetens justerte overskudd dividert med samlet justert overskudd for jurisdiksjonen, for å finne jurisdiksjonens etterberegnede suppleringsskatt, hvor:

a. konsernenhetens justerte overskudd er beregnet i samsvar med kapittel 3 for hvert regnskapsår tilbakeføringskontoene i jurisdiksjonen har en utestående balanse, og
b. samlet overskudd for jurisdiksjonen er beregnet i samsvar med § 5-2 andre ledd for hvert regnskapsår tilbakeføringskontoene i jurisdiksjonen har en utestående balanse.

§ 7-4 Beregning av den effektive skattesatsen for investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheter

(1) Denne paragrafen gjelder for konsernenheter som er investeringsenheter eller forsikringsinvesteringsenheter (heretter omtalt som enheter i denne paragrafen), med mindre de er skattetransparente enheter eller undergitt et valg etter §§ 7-5 eller 7-6.

(2) Den effektive skattesatsen skal beregnes isolert fra den effektive skattesatsen for jurisdiksjonen for øvrig. Den effektive skattesatsen for hver enhet er lik enhetens justerte skatt delt på konsernets andel av enhetenes justerte resultat som beregnet etter kapittel 3. Er det mer enn en enhet lokalisert i jurisdiksjonen, skal justert skatt og konsernets andel av hver enhets justerte resultat legges sammen for å beregne den effektive skattesatsen til alle enhetene.

(3) Justert skatt utgjør summen beregnet etter § 4-1 som kan knyttes til konsernets andel av enhetens justerte overskudd og omfattede skatter fordelt til den etter reglene om fordeling av skatt mellom konsernenheter. Enhetens justerte skatt inkluderer ikke omfattede skatter påløpt hos enheten som kan knyttes til inntekt som ikke medregnes i konsernets andel av dens justerte overskudd.

(4) Konsernets andel av enhetens justerte overskudd utgjør andelen av dens justerte resultat som ville vært beregnet for det øverste morselskapet etter § 2-5 andre ledd, begrenset til interesser som ikke er undergitt et valg etter §§ 7-5 eller 7-6.

(5) Suppleringsskatten skal utgjøre enhetens suppleringsskatteprosent multiplisert med dens justerte overskudd, i den grad dette overstiger enhetens substansbaserte inntektsfradrag. Suppleringsskatteprosenten utgjør 15 prosent, minus den effektive skattesatsen for jurisdiksjonen. Dersom det er flere enheter i jurisdiksjonen, skal justerte overskudd og substansbaserte inntektsfradrag slås sammen ved beregningen av suppleringsskatteprosenten for alle enhetene.

(6) Det substansbaserte inntektsfradraget beregnes i samsvar med reglene i § 5-3, som om bestemmelsen omfattet enhetene, basert på disse enhetenes egne fysiske eiendeler og lønnskostnader.

§ 7-5 Adgang til å behandle investeringsenheter som skattetransparente enheter

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge å behandle en konsernenhet som er en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, som en skattetransparent enhet dersom eieren medregner gevinst eller tap på eierandelen i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi, og skattesatsen ved skattleggingen av verdiendringene er minst 15 prosent.

(2) Eier en konsernenhet en eierandel i en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet indirekte gjennom en eierandel i en annen investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anses skattleggingen av den indirekte eierandelen å skje i henhold til regnskapsføring til virkelig verdi dersom eierandelen i den direkte eide investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten skattlegges etter en slik modell.

(3) Valget etter første ledd gjøres for fem år. Hvis valget opphører, skal inngangsverdien ved gevinst- eller tapsberegningen ved realisasjon av eiendel eller forpliktelse eid av investeringsenheten settes til virkelig verdi av eiendelen eller forpliktelsen den første dagen i det regnskapsåret valget opphører.

§ 7-6 Adgang til å anvende en metode for skattepliktig utdeling

(1) Rapporterende konsernenhet kan velge at en konsernenhet som har en eierandel i en konsernenhet som er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, anvender en metode for skattepliktig utdeling. Valget kan bare foretas dersom det er rimelig å forvente at konsernenheten skattlegges for utdelinger fra investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten med en skattesats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og konsernenheten ikke selv er en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet.

(2) Under metoden nevnt i første ledd, skal:

a. utdelinger, herunder det som skal anses som utdeling etter lokale skatteregler, tas med ved beregningen av det justerte overskuddet til konsernenheten som mottar utdelingen,
b. omfattede skatter som påløper hos investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten og som kan krediteres mot den mottakende konsernenhetens skatt på utdelingen fra investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten, tas med ved beregningen av justert overskudd og justert skatt for konsernenheten som mottar utdelingen,
c. konsernenhetens forholdsmessige andel av investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd fra teståret, jf. tredje ledd, skal regnes som justert overskudd for investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten for regnskapsåret. Et beløp tilsvarende 15 prosent av det justerte overskuddet, skal utgjøre suppleringsskatt for en underbeskattet konsernenhet for regnskapsåret ved anvendelse av bestemmelsene i kapittel 2, og
d. en investeringsenhets eller forsikringsinvesteringsenhets justerte resultat for regnskapsåret og justerte skatt knyttet til det justerte resultatet skal, med unntak av justeringen nevnt i bokstav b, holdes utenfor beregning av effektiv skattesats etter bestemmelsene i kapittel 5 og § 7-4 andre til femte ledd.

(3) Med «akkumulert overskudd» menes i denne paragrafen et beløp tilsvarende investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens justerte overskudd for det tredje foregående året til regnskapsåret («teståret») redusert, inntil null, med:

a. investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens omfattede skatter,
b. utdelinger og fikserte utdelinger til andelseiere som ikke er investeringsenheter eller forsikringsinvesteringsenheter, i løpet av perioden som starter med den første dagen i det tredje foregående regnskapsåret og ender med den siste dagen i det regnskapsåret det rapporteres for, hvor andelen ble eid («testperioden»),
c. justerte underskudd oppstått i testperioden, og
d. gjenstående justert underskudd som ikke allerede har redusert investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd for et tidligere testår, kalt det fremførbare investeringsunderskuddet.

(4) Det akkumulerte overskuddet til en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet skal ikke reduseres med utdelinger eller fikserte utdelinger, som allerede har redusert investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd for et tidligere testår ved anvendelse av tredje ledd bokstav b. Akkumulert overskudd skal ikke reduseres med justert underskudd som allerede har redusert investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd for et tidligere testår ved anvendelse av tredje ledd bokstav c.

(5) Under denne paragrafen skal det anses å oppstå et fiksert utbytte når en direkte eller indirekte eierandel i investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten overføres til en enhet utenfor konsernet. Det fikserte utbyttet skal tilsvare andelen av akkumulert overskudd som kan tilordnes eierandelen på overføringsdatoen, beregnet uten hensyn til det fikserte utbyttet.

(6) Valget i første ledd gjelder for fem år. Dersom valget opphører, skal eierens andel av investeringsenhetens eller forsikringsinvesteringsenhetens akkumulerte overskudd for teståret, ved utgangen av regnskapsåret før det året valget opphører, behandles som justert overskudd for investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten for regnskapsåret. Et beløp tilsvarende 15 prosent av denne inntekten skal behandles som suppleringsskatt for en underbeskattet konsernenhet for regnskapsåret ved anvendelse av bestemmelsene om skatteplikt i kapittel 2.

Loven trer i kraft straks. Loven får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.

B.Lov

om endringer i skatteloven

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 4-1 andre ledd skal lyde:

(2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter forskriftsbestemmelse vedtatt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-16 skal formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i skattefastsettingsåret.

Loven trer i kraft 1. januar 2024.

C.Lov

om endringer i skattebetalingsloven

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

Punktumet etter «kapittel 23» i § 1-1 andre ledd bokstav l fjernes.

§ 1-1 andre ledd ny bokstav m skal lyde:

m. suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.

§ 6-2 skal lyde:

Upersonlige skattytere skal betale skatten i løpet av året etter inntektsåret. Det skal ikke betales forskuddsskatt for suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.

Kapittel 10 annen deloverskrift skal lyde:

Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, lønnstrekk til Svalbard, artistskatt, skattetrekk i aksjeutbytte og suppleringsskatt

§ 10-12 skal lyde:

Artistskatt for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding over skatteplikten. Tidspunktet for innlevering av melding følger av bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-16, jf. § 8-8 annet ledd.

Ny § 10-15 skal lyde:

§ 10-15 Suppleringsskatt

Suppleringsskatt forfaller til betaling tre uker etter leveringsfrist for skattemelding for suppleringsskatt.

§ 10-51 første ledd bokstav b skal lyde:

b. skatt fastsatt tidlig etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-16, jf. § 8-2

§ 10-53 første ledd første punktum skal lyde:

Treffer skatte- eller avgiftsmyndighetene vedtak om endring mv. som medfører økning av skatte- eller avgiftsplikten for krav som ordinært forfaller etter §§ 10-10 til 10-12, § 10-15, § 10-21, § 10-22 annet ledd eller §§ 10-30 til 10-41, skal økningen og renter etter § 11-2 betales senest tre uker etter at melding om vedtaket er sendt.

§ 10-53 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Treffes det vedtak om å nekte bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7, skal suppleringsskatt og renter etter § 11-2 betales senest tre uker etter at endret skattemelding for suppleringsskatt er levert.

§ 10-60 femte ledd skal lyde:

(5) For krav på utbetaling av kompensasjon for merverdiavgift skal fristen regnes fra utløpet av fristen for å sende inn skattemelding etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-16, jf. § 8-7.

Loven trer i kraft 1. januar 2024.

D.Lov

om endringer i merverdiavgiftsloven

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 11-6 første ledd skal lyde:

(1) Fiskere som skal levere skattemelding en gang i året etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-16, jf. § 8-3, kan etter forlis av fartøy, større redskapstap eller større skade på fartøy, fiskeredskap eller fartøyets varige driftsutstyr få utbetalt overskytende inngående merverdiavgift etter særskilt avregning før utløpet av vedkommende kalenderår.

Loven trer i kraft 1. januar 2024.

E.Lov

om endringer i skatteforvaltningsloven

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

Punktum etter «finansskatt på lønn» i § 1-1 bokstav k fjernes.

§ 1-1 ny bokstav l skal lyde:

l. suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt

Skattekontoret, Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt.

§ 5-6 første ledd skal lyde:

(1) Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen. Fristen for å uttale seg er seks måneder i saker om Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7.

§ 8-14 skal lyde:

§ 8-14 Skattemelding og melding for suppleringsskatt

(1) Skattepliktig som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven skal levere skattemelding med opplysninger om beregning av skatten og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av denne etter § 9-1 første ledd og § 9-2 første ledd.

(2) Konsernenheter som er lokalisert i Norge som er omfattet av suppleringsskatteloven, skal levere melding med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Meldingen kan blant annet inneholde informasjon om samtlige enheter i konsernet og opplysninger som er nødvendige for å beregne suppleringsskatt i andre jurisdiksjoner. Meldingen skal utarbeides på engelsk.

(3) Plikten etter annet ledd gjelder ikke hvis opplysningene er gitt av øverste morselskap i konsernet, eller en rapporterende konsernenhet, og det er lokalisert i en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med for den aktuelle skattleggingsperioden.

(4) Konsernenheter i Norge skal gi notifikasjon om hvilken konsernenhet som skal gi opplysningene som nevnt i tredje ledd, og i hvilken jurisdiksjon enheten er lokalisert. Denne opplysningsplikten gjelder ikke hvis notifikasjon er gitt av annen norsk konsernenhet, dersom det i notifikasjonen også opplyses om hvilke konsernenheter det gis notifikasjon på vegne av.

Gjeldende §§ 8-14 og 8-15 blir § 8-15 og ny § 8-16.

§ 9-1 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2, merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd.

§ 12-6 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

For endring av fastsetting av suppleringsskatt er fristen fem år etter levering av skattemeldingen. Fristen for å bestride bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 er likevel tre år etter at melding for suppleringsskatt er mottatt.

§ 13-3 andre ledd første punktum skal lyde:

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt.

Loven trer i kraft 1. januar 2024. Leveringsfristen etter § 8-14 skal likevel tidligst være 30. juni 2026.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.41)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.03)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 20. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2023 med tillegg (Nasjonal sikkerhetsmyndighet og ny saldering) (Innst. 150 S (2023–2024), jf. Prop. 30 S (2023–2024) og Prop. 34 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Tina Bru på vegne av Høyre
forslag nr. 2, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
forslag nr. 5, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre
forslag nr. 6, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 7 og 8, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	28 565 268 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 285 441 967 000»

Forslag nr. 8 lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med	233 000 000
		fra kr 21 340 000 000 til kr 21 573 000 000»

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet,økes med	25 000 000 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 281 876 699 000»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet,økes med	37 160 468 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 294 037 167 000»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet,økes med	29 538 268 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 286 414 967 000»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
846		Familie- og oppveksttiltak
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med	9 000 000
		fra kr 703 942 000 til kr 712 942 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	78	Ymse faste tiltak, økes med	8 000 000
		fra kr 27 421 000 til kr 35 421 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	78 000 000
		fra kr 90 370 000 000 til kr 90 448 000 000»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	33 370 268 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 290 246 967 000»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet,økes med	27 428 411 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 284 305 110 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån,økes med	8 559 287 000
		fra kr 4 375 793 000 til kr 12 935 080 000»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer

Kap.	Post	Formål	Kroner
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter,økes med	4 000 000
		fra kr 179 576 000 til kr 183 576 000
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter,økes med	11 900 000
		fra kr 1 059 906 000 til kr 1 071 806 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med	1 060 000
		fra kr 4 790 000 til kr 5 850 000
42		Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
	1	Driftsutgifter,økes med	76 000
		fra kr 8 131 000 til kr 8 207 000
44		Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
	1	Driftsutgifter,økes med	510 000
		fra kr 41 740 000 til kr 42 250 000
45		Norges institusjon for menneskerettigheter
	1	Driftsutgifter,økes med	318 000
		fra kr 27 197 000 til kr 27 515 000
457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	21	(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres,bevilges med	200 000 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter,økes med	450 000
		fra kr 438 828 000 til kr 439 278 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med	5 100 000
		fra kr 71 489 000 til kr 66 389 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter,økes med	5 100 000
		fra kr 945 146 000 til kr 950 246 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter,økes med	28 110 000
		fra kr 7 716 400 000 til kr 7 744 510 000
	21	Spesielle driftsutgifter,reduseres med	15 000 000
		fra kr 149 750 000 til kr 134 750 000
	50	Skatte- og avgiftsforskning,reduseres med	137 000
		fra kr 6 537 000 til kr 6 400 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter,økes med	390 000
		fra kr 77 020 000 til kr 77 410 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,økes med	1 194 942 000
		fra kr 30 905 058 000 til kr 32 100 000 000
1634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	70	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter,reduseres med	500 000
		fra kr 1 000 000 til kr 500 000
	72	Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb,økes med	500 000
		fra kr 500 000 til kr 1 000 000
	73	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak,reduseres med	3 600 000
		fra kr 5 000 000 til kr 1 400 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter,reduseres med	6 730 400 000
		fra kr 6 780 400 000 til kr 50 000 000
2315		Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
	1	Driftsutgifter,reduseres med	521 550 000
		fra kr 521 550 000 til kr 0
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet,reduseres med	398 085 600 000
		fra kr 1 384 481 000 000 til kr 986 395 400 000
	96	Finansposter overført til fondet,økes med	39 071 400 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner,økes med	450 000
		fra kr 50 000 til kr 500 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr,reduseres med	3 000 000
		fra kr 13 200 000 til kr 10 200 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.,økes med	195 500 000
		fra kr 500 000 til kr 196 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,økes med	8 000 000
		fra kr 37 000 000 til kr 45 000 000
	3	Andre inntekter,økes med	28 500 000
		fra kr 6 500 000 til kr 35 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser,reduseres med	500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 4 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner,reduseres med	300 000
		fra kr 3 100 000 til kr 2 800 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.,reduseres med	5 000 000
		fra kr 280 000 000 til kr 275 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.,reduseres med	150 000 000
		fra kr 1 850 000 000 til kr 1 700 000 000
	87	Trafikantsanksjoner,økes med	5 000 000
		fra kr 65 000 000 til kr 70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret,økes med	50 000 000
		fra kr 300 000 000 til kr 350 000 000
	89	Overtredelsesgebyr,reduseres med	500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 4 500 000
4634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	85	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling,økes med	4 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 9 000 000
	86	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling,reduseres med	600 000
		fra kr 1 000 000 til kr 400 000
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse,økes med	900 000 000
		fra kr 400 000 000 til kr 1 300 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt mv.,økes med	9 932 000 000
		fra kr 96 668 000 000 til kr 106 600 000 000
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,økes med	8 831 000 000
		fra kr 136 819 000 000 til kr 145 650 000 000
	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,økes med	1 600 000 000
		fra kr 155 600 000 000 til kr 157 200 000 000
	75	Formuesskatt,reduseres med	60 000 000
		fra kr 9 760 000 000 til kr 9 700 000 000
	76	Kildeskatt på utbytte,økes med	5 500 000 000
		fra kr 5 500 000 000 til kr 11 000 000 000
	77	Kildeskatt på rentebetalinger,økes med	30 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000
	78	Kildeskatt på royaltybetalinger,reduseres med	300 000
		fra kr 500 000 til kr 200 000
	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler,reduseres med	60 000 000
		fra kr 110 000 000 til kr 50 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn,økes med	50 000 000
		fra kr 2 500 000 000 til kr 2 550 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift,økes med	55 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt,reduseres med	63 500 000 000
		fra kr 251 300 000 000 til kr 187 800 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter,reduseres med	169 400 000 000
		fra kr 595 100 000 000 til kr 425 700 000 000
	74	Arealavgift mv.,økes med	200 000 000
		fra kr 1 200 000 000 til kr 1 400 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen,økes med	20 000 000
		fra kr 7 480 000 000 til kr 7 500 000 000
5509		Avgift på utslipp av NO_X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift,økes med	2 100 000
		fra kr 1 000 000 til kr 3 100 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll,reduseres med	550 000 000
		fra kr 4 000 000 000 til kr 3 450 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter,reduseres med	50 000 000
		fra kr 285 000 000 til kr 235 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift,reduseres med	12 950 000 000
		fra kr 392 950 000 000 til kr 380 000 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol,økes med	1 400 000 000
		fra kr 15 000 000 000 til kr 16 400 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.,reduseres med	150 000 000
		fra kr 7 450 000 000 til kr 7 300 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift,reduseres med	818 000 000
		fra kr 7 418 000 000 til kr 6 600 000 000
	72	Trafikkforsikringsavgift,reduseres med	200 000 000
		fra kr 11 000 000 000 til kr 10 800 000 000
	73	Vektårsavgift,reduseres med	20 000 000
		fra kr 300 000 000 til kr 280 000 000
	75	Omregistreringsavgift,økes med	225 000 000
		fra kr 1 575 000 000 til kr 1 800 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin,reduseres med	660 000 000
		fra kr 4 360 000 000 til kr 3 700 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med	710 000 000
		fra kr 8 910 000 000 til kr 8 200 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG,økes med	1 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 5 000 000
5540		Avgift på kraftproduksjon
	70	Avgift på kraftproduksjon,reduseres med	15 000 000 000
		fra kr 22 700 000 000 til kr 7 700 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft,reduseres med	1 410 000 000
		fra kr 9 910 000 000 til kr 8 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.,reduseres med	55 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr -15 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift,reduseres med	744 000 000
		fra kr 14 914 000 000 til kr 14 170 000 000
	71	Svovelavgift,økes med	2 000 000
		fra kr 3 000 000 til kr 5 000 000
5546		Avgift på forbrenning av avfall
	70	CO₂-avgift,reduseres med	60 000 000
		fra kr 280 000 000 til kr 220 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI),økes med	3 000
	71	Tetrakloreten (PER),reduseres med	665 000
		fra kr 1 000 000 til kr 335 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),økes med	10 000 000
		fra kr 450 000 000 til kr 460 000 000
	71	Avgift på SF₆,reduseres med	30 000 000
		fra kr 45 000 000 til kr 15 000 000
5549		Avgift på utslipp av NO_X
	70	Avgift på utslipp av NO_X,reduseres med	5 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 45 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	71	Årsavgift knyttet til mineraler,økes med	3 000 000
		fra kr 10 500 000 til kr 13 500 000
5552		Avgift på produksjon av fisk
	70	Avgift på produksjon av fisk,økes med	37 500 000
		fra kr 812 500 000 til kr 850 000 000
5553		Avgift på viltlevende marine ressurser
	70	Avgift på viltlevende marine ressurser,økes med	30 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 130 000 000
5554		Avgift på landbasert vindkraft
	70	Avgift på landbasert vindkraft,reduseres med	131 200 000
		fra kr 471 200 000 til kr 340 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje,økes med	350 000 000
		fra kr 2 300 000 000 til kr 2 650 000 000
	71	Miljøavgift på kartong,reduseres med	5 000 000
		fra kr 60 000 000 til kr 55 000 000
	74	Miljøavgift på glass,økes med	1 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 6 000 000
5561		Flypassasjeravgift
	70	Flypassasjeravgift,økes med	120 000 000
		fra kr 1 980 000 000 til kr 2 100 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift,reduseres med	700 000 000
		fra kr 12 400 000 000 til kr 11 700 000 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene,økes med	4 750 000
		fra kr 508 318 000 til kr 513 068 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.,reduseres med	1 500 000
		fra kr 394 000 000 til kr 392 500 000
5584		Diverse avgiftsinntekter mv.
	70	Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,økes med	30 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	80	Renter av statens faste kapital,reduseres med	30 000 000
		fra kr 2 168 000 000 til kr 2 138 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank,økes med	2 658 800 000
		fra kr 9 314 900 000 til kr 11 973 700 000
	82	Av innenlandske verdipapirer,reduseres med	1 539 300 000
		fra kr 2 093 600 000 til kr 554 300 000
	89	Garantiprovisjon,reduseres med	20 000 000
		fra kr 60 000 000 til kr 40 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift,økes med	3 054 500 000
		fra kr 176 245 500 000 til kr 179 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift,økes med	6 085 000 000
		fra kr 244 915 000 000 til kr 251 000 000 000
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet,økes med	29 340 268 000
		fra kr 256 876 699 000 til kr 286 216 967 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån,økes med	10 416 287 000
		fra kr 4 375 793 000 til kr 14 792 080 000

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.57)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2023

Voteringer