Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2023

Dato: 20.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 167 S (2023–2024), jf. Dokument 8:9 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:46:25]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om en redningspakke for norske bankkunder (Innst. 167 S (2023–2024), jf. Dokument 8:9 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 5): Innst. 5 S for 2023–2024 er kanskje ikke den mest spennende budsjettinnstillingen som behandles i Stortinget nå i desember, men viktig er den. Den behandler bl.a. de såkalte 90-postene.

Jeg har lyst til å trekke fram en av 90-postene som behandles i denne innstillingen. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er det foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kr. Dette er en historisk styrking av Husbanken, et av våre viktigste verktøy i boligpolitikken. I økningen de tre partiene er enige om, skal det prioriteres 1 mrd. kr i økte utlån til studentboliger, 1 mrd. kr til startlån og 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger, og 2 mrd. kr forvaltes innenfor prioriteringsrekkefølgen. Det er bra for dem som trenger hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, og ikke minst også en viktig håndsrekning til en byggebransje som nå står i en krevende situasjon.

Vi behandler også to Dokument 8-forslag i dag, Dokument 8:9 S og Dokument 8:6 S, som begge omhandler banknæringen. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det et klart mål at vi skal ha god konkurranse i banknæringen, og at folk bør benytte seg av konkurransen og bytte bank hvis de kan få bedre betingelser. Derfor har vi i budsjettforliket med SV blitt enige om flere grep som skal styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene og åpenhet knyttet til bankenes vurderinger av renter og prisfastsetting. Dette står ikke i strid med målet om at vi bør ha solide og lønnsomme banker. Det er viktig for å sikre næringslivet nok kapital til å investere i arbeidsplasser. Det er viktig at bankene er solide i møte med urolige tider. Nå er det urolige tider, og bankene kan være sårbare for tap på utlån i tiden framover, som flertallet skriver i sine merknader.

Med det, siden dette muligens er siste gang jeg er på talerstolen før jul, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle finanskomiteens medlemmer, finansministeren og sekretariatet i finanskomiteen en riktig god jul og et godt nytt år, og takke for samarbeidet i året som har vært.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for sakene nr. 6 og 7): Jeg viser til prioriteringene i Høyres alternative statsbudsjett, som ble tatt opp under finansdebatten 4. desember. I motsetning til regjeringspartiene og deres budsjettpartner SV holder vi igjen pengebruken og veksten i offentlig sektor for å ikke legge unødvendig press på renten. Liten drahjelp i finanspolitikken betyr færre verktøy for å stagge prisvekst. Nylig måtte Norges Bank sette opp styringsrenten igjen, noe som betyr at regningen for regjeringens politikk betales av vanlige folk gjennom høyere rente.

I Politisk kvarter i dag ble det sagt noe sånt som at jo større staten er, jo friere er folk. Med de høyeste offentlige utgiftene av 27 OECD-land må jo nordmenn være verdens frieste. Og friere ser vi ut til å bli, all den tid regjeringen ikke legger opp til noen reformer for å omstille offentlig sektor og bedre vekstevnen. Regjeringens frihetsreform gjør at stat fortrenger privat, og økte skatter frigjør dem fra overskudd og kapital. Tidligere urørte engangsposter tømmes, som avsetninger for mulige tap under koronapandemien hos Eksportfinans, og engangsposter brukes til å finansiere oppstart av varig økte utgifter, som dermed mangler finansiering neste år. Dette mener Høyre er uansvarlig.

Økende renter spiser en stadig større del av økonomien til folk. Dersom ikke politikerne strammer inn på pengebruken, må vanlige folk gjøre det. Men i stedet for å gjøre det som må til for å holde igjen i norsk økonomi, foreslås det i Stortinget å innføre statlig prisregulering av bankene for å bøte på resultatene av den politikken som føres.

I Dokument 8:6 S for 2023–2024 og Dokument 8:9 S for 2023–2024 foreslås det flere grep rettet mot banknæringen. I Innst. 167 S for 2023–2024 har komiteens flertall tilrådd at forslagene ikke vedtas. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser til budsjettforliket, der det er enighet om flere grep rettet mot finansnæringen. Noen av disse var foreslått i representantforslaget 6 S, og jeg vil dermed anta at de går ut av voteringen.

Jeg vil nå gjøre rede for Høyres merknader til begge forslagene. Forslagene i 9 S framstilles noe misvisende som en redningspakke for norske bankkunder. I realiteten handler det om å innføre statlig prisregulering, innføre en ny, midlertidig finansskatt på ekstraordinært overskudd, samtidig som den bestående finansskatten skal trappes opp, overstyring av DNB samt å opprette en ny statlig bank. Det er tvilsomt om disse forslagene kommer bankkundene til gode.

Nok en skatt på ekstraordinært overskudd gir et signal til flere næringer om at det alltid vil være en risiko for at deres inntekter og overskudd kan bli inndratt. Dette øker ikke bare politisk risiko for investeringer, men påvirker også insentivet til å tilby konkurransedyktige produkter og tjenester. Usikkerhet i markedet og økt politisk risiko har også vært kritikken mot nettopp slike engangsskatter tidligere. Det at staten blir rikere, gir ikke bedre betingelser til kundene. Høyere skatter kan derimot forplante seg og gi høyere priser eller dårligere tjenester.

Forslagsstillerne ønsker både å hindre overskudd og å forlate dagens vellykkede styringsprinsipper for forvaltning av statlig eierskap, gjennom både prisregulering av DNB og statlig prisregulering av de andre bankene, gjennom krav om likevekting av bankenes innskudds- og utlånsrenter. Statlig styrte renter vil begrense bankenes tilbud og evne til produktutvikling. I tillegg vil det å opprette en statlig bank fortrenge dagens banktilbud og gi en monopollignende situasjon for utlån i privatmarkedet, som svekker konkurransen og reduserer dagens bankers evne til å drive normal innskudds- og utlånsaktivitet, noe som går ut over deres evne til å tåle framtidige tap og fortsatt drive med utlån til f.eks. næringsliv og oppstart av nye arbeidsplasser. Selv om lavere statlig styrt rente kan virke forlokkende, vil det på sikt gi helt uante konsekvenser for norsk økonomi og den enkelte.

Avslutningsvis vil jeg si at bank og finansnæringen er i en særstilling som næring, for vi er avhengige av velregulerte banker som blodomløpet i økonomien, ut til husholdningene og næringslivet. Derfor er det helt riktig å diskutere både bankenes rolle og reguleringer, men da i et helhetlig og mer langsiktig perspektiv. Hele komiteen samlet seg derfor i Innst. 156 S for 2023–2024 om at regjeringen skal gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester i finansmarkedsmeldingen, og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimelige tjenester.

Som saksordfører anbefaler jeg med dette komiteens innstilling i sakene nr. 6 og 7.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Innst. 5 S er der finanskomiteen behandler bevilgninger under de rammeområdene vi er ansvarlige for. Det er en innstilling som, som komitélederen også nevnte, ofte får ufortjent lite oppmerksomhet, til tross for at etatene som er underlagt Finansdepartementet, alle har særdeles viktige samfunnsfunksjoner.

Jeg har ikke grunnlag for å si om bevilgningene som foreslås til de ulike etatene, er på riktig nivå. Jeg har heller ikke grunnlag for å påstå at etater som ligger under departementet, gjennomgående har strammere budsjettrammer enn andre. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan sitte litt lenger inne for en finansminister å øke bevilgningene innenfor egne rammeområder i en situasjon der alle fagdepartementene i budsjettkonferansene blir bedt om å kutte fordi den økonomiske situasjonen i landet krever et stramt budsjett.

Jeg har i den forbindelse lyst til å knytte en kommentar til merknaden fra Rødt vedrørende skatteetaten. Der pekes det på mulige konsekvenser for kontrollvirksomheten og skatteinngangen av at skatteetaten gjennom flere år fikk betydelige ABE-kutt under Solberg-regjeringen. Budsjettkutt er én ting, men som folkevalgte har vi også et ansvar for at det følger ressurser med når vi vedtar nye reformer eller nye skatteregimer.

Vi har det siste året vedtatt flere viktige skatteregimer. For at disse skal fungere godt både for staten og for næringslivet, må det være ressurser i skatteetaten til veiledning og kontroll. Både grunnrenteskatt på havbruk, grunnrenteskatt på vindkraft med løpende utbetaling av negativ grunnrente og den nye suppleringsskatten på underbeskattet inntekt i konsern må håndteres av kompetente fagmiljøer med tilstrekkelige ressurser for at de skal virke som forutsatt. Jeg håper derfor at finansministeren tar en ekstra utsjekk i forbindelse med budsjettarbeidet for 2025 for å påse at det følger tilstrekkelige ressurser med til de nye oppgavene.

Til tross for krevende økonomiske tider er sysselsettingen høy og rekordmange er i arbeid, men vi ser at enkelte bransjer sliter. En av dem som sliter aller mest, er byggenæringen. Det er en næring som er bekymret for lavt aktivitetsnivå, særlig på grunn av kraftig fall i nyboligsalget. Selv om ordretørken mange steder anses som midlertidig, frykter næringen å miste verdifull arbeidskraft som ikke kommer tilbake når ordrebøkene fylles opp igjen.

Regjeringen og SV har lyttet til de tydelige signalene fra byggenæringen. Som komitélederen nevnte i sitt innlegg, ble de økonomiske rammene og lånerammen til Husbanken økt med 5 mrd. kr i budsjettforliket. En så stor satsing på Husbanken vil raskt kunne gi mer byggeaktivitet i hele Norge og bidra til å holde hjulene i gang i en av våre viktigste næringer i en krevende tid. Samtidig vil flere nybygg og renovasjon av eldre boligmasse øke tilgangen på boliger og bidra til å holde prisene nede.

Så til representantforslagene om bankene: Det siste året har økt inflasjon og økte renter gjort økonomien vanskeligere for mange. Rentekostnadene er den største bokostnaden for dem som eier sin egen bolig, og den eneste bokostnaden som boligeiere i noen grad kan påvirke selv, gjennom å velge billigste alternativ. For at kundene skal kunne ta gode valg, må finansmarkedet være transparent og sikre best mulig informasjon til forbrukerne, slik at de har en best mulig forhandlingsposisjon i møte med bankene.

Gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tok Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere grep for å bedre konkurransen i bankmarkedet ved å styrke forbrukernes forhandlingsposisjon samt å sikre en større grad av åpenhet rundt bankenes vurderinger, bl.a. knyttet til renter, prisfastsettelser og hvor i landet de tilbyr lån. Senterpartiet støtter tiltak som kan bedre konkurransen i bankmarkedet og bidra til rimeligere tjenester, og vi inngår i flertallsinnstillingen i begge sakene.

Mindre banker har en viktig rolle i finansieringen av boliger i distriktene, siden det i mange områder ikke er andre banker som tilbyr lån. Siden de små bankene har strengere krav til kapitaldekning, blir rentekostnadene for disse kundene høyere enn for dem som bor i mer sentrale strøk. Det er et viktig prinsipp at lik risiko skal reguleres likt. Jeg er derfor glad for pakken med tiltak som finansministeren la fram i forrige uke, som vil gi bedre rammevilkår for små og mellomstore banker i hele landet i årene framover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Nå har representantene fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakket godt om økningen til Husbanken, som SV har fått gjennomslag for i budsjettforliket. Det er bra.

I Innst. 5 S har SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere merknader sammen hvor vi gjennomgår ulike anmodningsvedtak innenfor Finansdepartementets fagområde, der vi mener oppfølgingen og gjennomføringen ikke har vært tilstrekkelig. Dette er bl.a. innenfor land-for-land-rapportering, økt elbilandel i varebilmarkedet og innføring av turistskatt.

Jeg skal konsentrere meg om de to representantforslagene som omhandler konkurransesituasjonen i banknæringen og bankregulering. Jeg vil takke saksordfører for arbeidet med innstillingene, og jeg er veldig glad for at komiteen har samlet seg bak et vedtak om at regjeringen i vårens finansmarkedsmelding skal gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester i Norge og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen og bidra til rimeligere tjenester for forbrukerne.

Det er ingen tvil om at det er dyrt å være bankkunde i Norge i dag. Bankmarkedet er ingen arena for fri prisdannelse, sånn situasjonen er i dag. Markedet er dominert av noen få, store aktører, og Norge har en høyere markedskonsentrasjon enn land som Sverige og Danmark. Bankene har en privilegert rolle som pengeutsteder i samfunnet. Prisen på penger er i stor grad regulert gjennom styringsrenten. Mengden av utlån er regulert gjennom boliglånsforskriften og kapitalkrav til bankene. Det er asymmetrisk informasjon mellom bankene og kundene om prisene. I sum utøver bankene stor markedsmakt på grunn av en privilegert stilling i norsk økonomi, en konsentrert markedsstruktur og et informasjonsovertak på forbrukeren.

I 2023 har bankene også hatt rekordstore overskudd. Bankene har generelt satt opp utlånsrentene på nye lån så raskt de kan, mens innskuddsrentene har blitt hengende etter. I realiteten ser man her store overføringer av verdier fra kundene til bankene i en tid der mange sliter økonomisk. Det er en form for renprofitt i banknæringen. I dag gir reguleringen av banknæringen store fordeler for bankene, og den bør i mye større grad reguleres med tanke på forbrukerne.

Derfor har SV fått noen viktige gjennomslag i budsjettforhandlingene med regjeringen, som tar oss noen viktige skritt videre. Innen 1. juli neste år kommer det krav til at bankene skal rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på finansportalen.no. Bankene må på samme sted offentliggjøre hvilke geografiske områder de tilbyr lån i. Så skal regjeringen i arbeidet med ny finanstilsynslov vurdere om tilsynet med forbrukernes rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet, sånn det er i andre land.

Åpenhet og transparens om bankenes produkter og prissetting er et viktig første skritt, men vi er ikke ferdige. Det trengs fortsatt bedre regulering av bankmarkedet, f.eks. gjennom innføring av en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og lånerenter.

Dette hadde også vært helt riktig tidspunkt for å øke finansskatten på bankenes overskudd. Jeg tror egentlig det er et flertall her som ser at den skatten burde vært økt. Finansskatten er en erstatningsskatt fordi det ikke er merverdiavgift på finansielle tjenester. Skatteutgiften – altså de tapte skatteinntektene for staten og besparelsen for næringen som følger av dette unntaket – anslås til 11 mrd. kr, mens inntektene fra finansskatten er om lag halvparten av det. Resten sitter altså bankene igjen med.

Penger gir også makt – lobbymakt. Her har penge- og lobbykreftene vunnet fram, og flertallet er redd for å redusere en eksisterende skatterabatt som bransjen i realiteten verken fortjener eller har behov for.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg merker meg at det er lite debatt om Innst. 5 S for 2023–2024. Som noen representanter har sagt, er det utrolig viktige funksjoner som løses under dette budsjettet. Det at det er lite debatt, handler ikke om at det ikke er viktige jobber som gjøres av disse institusjonene, inkludert Stortinget selv, som altså ligger innenfor disse rammene. Jeg velger å ta for meg banksiden, for der er det litt mer debatt, og vil si lite grann rundt det.

I Norge har vi blant de meste solide og effektive bankene i Europa. Det er veldig positivt for norsk økonomi, og det gjør bankene i stand til å opprettholde lån også i perioder med svakere økonomi. Bankene er underlagt et veldig strengt regelverk med krav til kapital og soliditet, som gjør dem godt rustet til å møte usikre økonomiske tider. Komiteen og Stortinget framhever også viktigheten av å ha solide og trygge banker.

Vi har det siste året sett at bankene har økt sin lønnsomhet. Det er ikke uvanlig i perioder med økte renter. Vi ser også at banker i andre europeiske land har hatt økte netto renteinntekter det siste året. Samtidig kan bankene være mer utsatt for utlånstap framover. Som komiteen viser til, har renteøkningene påvirket både privatpersoner og bedrifters økonomi, men heldigvis har vi hatt en tydelig regulering over tid som gjør at norske bankkunder i stor grad er godt rustet for dette.

Vi har et fritt bankmarked i Norge. Bankenes priser er avhengig av drifts- og finansieringskostnader og konkurransen i markedet. Det er viktig at bankene har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Uforutsigbarhet i reguleringen fører til økte kostnader for bankene og dermed høyere priser til kundene, noe vi ikke ønsker.

Onsdag 13. desember la jeg som finansminister fram en tiltakspakke for å bidra til forutsigbarhet og bedre rammebetingelser for små og mellomstore banker de neste årene. Blant tiltakene i pakken er lavere krav til ren kjernekapital i pilar 2-kravene fra 31. desember i år, og at vi tar sikte på å redusere kapitaldekningskrav for landbrukseiendom neste vår. Ikke minst planlegger regjeringen for at den nye standardmetoden, som kan gi små og mellomstore banker betydelige lettelser, skal innføres i Norge allerede 1. januar 2025.

For regjeringen er det viktig med et mangfold av banker for å sikre konkurranse og konkurransedyktige banktjenester for folk og næringsliv i hele Norge. Bankkundene er vinnerne når små og mellomstore banker nå kan få bedre rammevilkår. Dette kan også bidra til en mer effektiv konkurranse i bankmarkedet, noe alle bankkunder er tjent med. I dagens situasjon med høye renter er det enda viktigere enn tidligere at det er god konkurranse i bankmarkedet, som sikrer den enkelte kunde best mulig vilkår.

For å sikre god konkurranse er det viktig at forbrukerne er aktive kunder og reforhandler avtaler eller bytter bank. Vi har bedt næringen om å foreslå tiltak for at bankbytteløsningene kan bli enda bedre. Regjeringen vil styrke krav til innrapportering til Finansportalen. Bedre tilgang på informasjon vil gjøre forbrukerne bedre i stand til å vurdere ulike låne- og spareprodukter. Vi skal også utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedet. Som komiteen foreslår, vil regjeringen i finansmarkedsmeldingen 2024 gjøre rede for konkurransen i bankmarkedet og foreslå tiltak som kan styrke konkurransen. I finansmarkedsmeldingen neste år vil styrket konkurranse mellom bankene være et av hovedtemaene.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er ingen som er imot solide banker. Det trenger vi hvis finanssystemet ikke skal kollapse i en finanskrise, som jo først og fremst går ut over vanlige arbeidsfolk, som vi dessverre har sett mange eksempler på – spesielt i andre land rundt om i verden. Men det er forskjell på solide banker og veldig solide banker, og jeg mener at det siste året har norsk finansnæring flyttet seg mellom de to kategoriene, fordi vi har hatt god og streng regulering av både egenkapitalkrav og marginer i norsk finansnæring. For ett år siden var de solide nok.

Når man har økt overskuddet sitt med 30 pst. på ett år – når man har flere hundre milliarder på nullrentekontoer selv om Norges Banks rente, som kjent, ikke lenger er i nærheten av null – mener jeg at det er grunn til å se nærmere på finansnæringen med et kritisk blikk, og jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget også var enig i det, for det er forskjell på banker også. Vi har banker i Norge som drives som stiftelser. Vi har banker i Norge med allmenne formål, som Husbanken. Og vi har banker som bl.a. er eid av staten, som DNB. Sånn Rødt ser det, bør et statlig eierskap brukes til folks beste, og vi etterlyser at man også bruker eierskapet i DNB til det, og at man utvider Husbanken til å kunne ha et formål som går utover det som Husbanken har i dag.

Hensikten med alt dette er å hindre at folks kjøpekraft og økonomiske trygghet forsvinner inn i unødvendig høye marginer. Jeg mener at når det gjelder de store sektorene i samfunnet, som dagligvarebransjen og finansnæringen, må vi som politikere ikke være naive. Vi må forstå at det kan finnes både markedsmakt, uheldige samarbeid og uheldige situasjoner. Ikke minst når vi vet veldig godt at økte renter i et land veldig ofte også fører til økte overskudd i finansnæringen – det er ikke noe nytt i Norge eller internasjonalt – bør vi også se på om det er muligheter for at vi kan hindre nettopp det, sånn at den økonomiske krisen som folk flest i Norge nå går igjennom, ikke blir forsterket av en finansnæring som smører ekstra på toppen og ender opp som de store vinnerne i en krise der det store flertallet er de store taperne.

Det vil jeg også frykte at skaper misnøye både med finansmarkedene og kanskje også med norske politikere, hvis ikke vi tør å stille de spørsmålene og gå finansnæringen nærmere etter i sømmene. Det er det som er mye av kjerneinnholdet i forslagene som Rødt er med på – begge disse mindretallsforslagene – som jeg skulle ønske vi var enige om, men som vi vel får ta en ny diskusjon om i finansmarkedsmeldingen til våren. Jeg gleder meg til det. Tusen takk.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslaga?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg kan godt gjøre det.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Då har representanten teke opp forslaga ho refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5–7.

Etter ynske frå finanskomiteen vil sakene nr. 8 og 9 verta behandla under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel