Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2023

Dato: 20.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 159 L (2023–2024), jf. Prop. 29 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:10:42]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) (Innst. 159 L (2023–2024), jf. Prop. 29 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Helge Orten (H) [] (ordfører for sakene nr. 8 og 9): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet med innstillinga, innenfor den knappe tida vi har hatt til rådighet.

Det er beklagelig at en helt ny form for internasjonal beskatning må behandles såpass raskt i Stortinget. Det gjør at andre gangs behandling ikke kan skje før like over nyttår, og at det har vært begrenset med tid til høringsprosesser. Når det er sagt, er det bred enighet om hovedprinsippene som danner grunnlaget for lovforslaget.

I perioden 2013–2015 gjennomførte OECD og G20-landene et prosjekt som hadde som formål å unngå uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting. Det ledet fram til etableringen av Inclusive Framework i 2016, som i dag består av 140 medlemsland.

Det er oppnådd en historisk enighet mellom disse 140 landene om felles internasjonale regler som har som formål å etablere en effektiv selskapsskatt på minimum 15 pst. Landene står selvfølgelig fremdeles fritt til å sette selskapsskatten på det nivået de måtte ønske, men reglene som er etablert, vil bidra til at den effektive skattesatsen blir på minimum 15 pst., og at det dermed blir lite interessant å sette satsen lavere enn dette nivået.

Det framforhandlede regelverket består av to pilarer:

Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett mellom land. Det betyr at store internasjonale konsern skal skattlegges for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i, uavhengig av fysisk tilstedeværelse. Regelverket for pilar 1 er ikke ferdig ennå og er ikke omfattet av dette lovforslaget.

Pilar 2 omfatter regler for skatteinkludering og danner grunnlaget for suppleringsskatteloven slik den framgår av denne proposisjonen. Det andre elementet i pilar 2 er skattefordelingsregelen. Der har medlemslandene i Inclusive Framework behov for mer tid før det er aktuelt å implementere reglene for skattefordeling.

Lovforslaget vi skal vedta i dag, er et resultat av et omfattende internasjonalt arbeid, som har vært godt forankret både i tidligere og nåværende regjering. Det er viktig at så mange land som mulig implementerer reglene, og så langt har EU vedtatt at suppleringsskatten skal innføres med virkning fra 2024.

Det er grunn til å ha respekt for at dette er et omfattende og komplisert regelverk, og at regler og forskrifter utformes så enkelt og oversiktlig som mulig, og med minst mulig byråkrati, både for skatteetaten og for bedriftene. En god dialog med de bedriftene som blir berørt av skatten, er derfor særdeles viktig.

Et flertall i komiteen mener samtidig at det er behov for en tett oppfølging av implementeringen av suppleringsskatteloven, og for at det gis en status for dette arbeidet i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre står bak.

Presidenten []: Representanten Helge Orten har teke opp det forslaget han refererte til.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er mange krevende problemstillinger for verden om dagen, og blant dem det at forskjellene øker mellom folk og mellom land. Men det vi har i dag, er i så måte en gladsak fordi det har blitt en enighet i OECD- og G20-landene om å forsøke å innføre et minimumsnivå på beskatning, slik at de aller største konsernene også skal bidra tilbake til de samfunnene de har inntekter fra. Dette er en historisk enighet, som saksordføreren sa, og jeg har lyst til å takke saksordføreren for et godt samarbeid med oss andre i komiteen, slik at vi kan behandle denne saken her første gang før jul.

Det er et poeng at Norge også nå får innført denne suppleringsskatten slik andre land er i ferd med å gjøre. Slik vi i Arbeiderpartiet ser det, handler det jo nettopp om det at vi må ha noen like spilleregler for at konsernene også skal bidra på en rettferdig måte tilbake til de samfunnene de er en del av.

Vi er også veldig motivert for å ta del i den andre delen av dette arbeidet, som skal følges opp, om hvordan beskatningen skal fordeles mellom land, som er omtalt som pilar 1. Den vil både regjeringen og Stortinget komme tilbake til når det foreligger en bredere enighet der også.

Til det vi behandler i dag, vil jeg påpeke at det jo, som saksordføreren nevnte, er en bred enighet der alle partiene representert i finanskomiteen stiller seg bak, med unntak av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiets argumentasjon er litt interessant, for den står egentlig litt på to bein og er kanskje litt usikker på hvilket den skal lande ned på. På den ene siden sier Fremskrittspartiet at de er positive til noen felles regler, men på andre siden trekker de i tvil det som gjør at det blir felles kjøreregler, og det er om man skal ha et felles minimumsnivå. De bruker også begrepet skattemoralisme som en forklaring på hvorfor de har noen kritiske innvendinger til denne viktige enigheten.

Det er vi uenige i, for skal verdensøkonomien fungere og skal flere land ha organiserte samfunn med bedre velferd for innbyggerne, er dette et veldig viktig grep. I så måte er det en gladsak å behandle på Stortinget i dag, som vi er glade for at det har blitt enighet om blant så mange land, også Norge.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Jeg kan slutte meg til forrige taler, som er veldig glad for at vi nå gjennom suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern har fått et historisk gjennombrudd i internasjonalt skattesamarbeid. Det at 140 land er enige om regler for å hindre overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag, er historisk. For første gang får vi et effektivt virkemiddel for å hindre at store overskudd flyttes ut av Norge til land med lavt skattenivå. Gjennom å vedta loven om global minimumsbeskatning blir Norge en aktiv medspiller i den globale kampen mot skadelig skatteplanlegging. For skatteplanlegging er ikke forbudt. Problemet oppstår når skatteplanleggingen blir aggressiv og systematisk utnytter hull i de forskjellige landenes skattesystemer. De nye reglene vil gjøre det mindre lønnsomt for internasjonale selskap å flytte overskudd, og sikre at de største konsernene betaler riktig skatt uansett hvor i verden de flytter overskuddet.

Som saksordføreren har redegjort for, utløses suppleringsskatten når den effektive skattesatsen er lavere enn minimumsskattesatsen på 15 pst. Utfordringen med et modellregelverk som skal gjelde for 140 land, er at det kan ha utilsiktede konsekvenser i enkelte situasjoner og for enkelte skatteregimer. For komiteen har det vært viktig å unngå uheldige utslag for norske selskap som forholder seg til norske skatteregler, men som likevel står i fare for å treffes av suppleringsskatten.

Fra norsk side blir det viktig at man unngår at en bokstavtro tolkning av modellregelverket i noen tilfeller kan gi en svært lav beregnet effektiv skattesats som følge av at skatteverdien av fradrag utbetales til skattyter, slik som f.eks. kan være tilfellet i grunnrenteskattene og særlig i særskatten for petroleumsvirksomhet. Det litt spesielle med dette regelverket er at hvis Norge lar være å innkreve denne skatten, vil et annet land kunne gjøre det, og da er man like langt.

Det har vært kort tid til å behandle forslaget, og det er flere forhold som departementet varsler at de skal arbeide videre med. Senterpartiet er opptatt av at de nødvendige presiseringer og tilpasninger gjøres på en måte som ivaretar intensjonen i loven og ikke påfører bedriftene eller staten uforholdsmessige merbelastninger.

Denne loven er en god start, men det er mye arbeid som gjenstår. Vi ber derfor regjeringen holde god kontakt med berørte parter i denne prosessen og komme tilbake med status for implementering av lovverket og tilhørende forskrifter i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, slik saksordføreren redegjorde for.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Dette lovforslaget reiser egentlig en del interessante prinsipielle problemstillinger, som Sandtrøen var inne på. Skal det være tillatt for ulike land å konkurrere på skattenivå? Prinsipielt bør det være det, og det er grunn til å minne om at vi internt i Europa har ulike nivåer på selskapsskatten allerede i dag. Det er en grunn til det, og det er at enkelte land tenker at hvis vi senker skattetrykket, spesielt for bedriftene, kan vi tiltrekke oss ny aktivitet. Det er vanskelig å se for seg at internasjonale regler skal legge hindringer i veien for det, og da snakker vi altså om europeiske land som også har et godt utbygd velferdssystem, og vi snakker ikke nødvendigvis om de mest ekstreme skatteparadisene. Så det er noen interessante prinsipielle diskusjoner som man kan ha rundt det som er foreslått av lovendringer.

Men det som er vårt viktigste ankepunkt, er at det er helt uforsvarlig å behandle et så komplisert lovforslag på så kort tid. Jeg tenker at det er nok å bare henvise til høringsuttalelsen fra NHO, som er gjengitt i innstillingen. De er jo for disse internasjonale reglene, men de påpeker også at det er en veldig uforsvarlig prosess rundt denne nye loven. Man tar seg altså ikke tid til å ha ordinære høringer eller til at finanskomiteen og Stortinget skal få anledning til å stille spørsmål til finansministeren.

Det NHO påpeker, er at det nå innføres regler basert på et internasjonalt modellregelverk som ikke er ferdigstilt, og det er så mange spørsmål som kan stilles ved den videre utformingen av dette internasjonale regelverket. Mange av de spørsmålene er drøftet i proposisjonen, uten at det er noen entydige svar. Hvilke konsekvenser kan dette få for norske konsern som blir omfattet av disse reglene? Det kan gi en rekke utilsiktede effekter som gjør at de faktisk kommer i en skatteposisjon, selv om vi har et høyere nivå på selskapsskatten i dag enn det som er lagt til grunn her.

Derfor er vårt forslag rett og slett å utsette behandlingen av denne saken. Vi trenger mer tid, og vi trenger å kunne stille spørsmål til Finansdepartementet for å få svar på en del av de ubesvarte spørsmålene som allerede er reist i proposisjonen. Det er heller ingen konkret vurdering av hvor omfattende og ressurskrevende dette blir, både for dem som omfattes av regelverket, og for dem som skal håndheve det.

Jeg tar opp utsettelsesforslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Då har representanten Hans Andreas Limi teke opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Den globale minimumsskatten som Norge med dette vedtaket formelt slutter seg til, vil være med på å hindre uthulingen av skattesystemet vårt gjennom skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse når overskudd blir flyttet fra land med høy skatt til land med lav skatt. Det er et viktig skritt framover i kampen mot skatteparadis.

13 mrd. kr er så mye penger som man anslår at Norge taper i skatteinntekter på grunn av multinasjonale selskapers flytting av overskudd, men – i enda større grad enn Norge – det er de fattige landene som rammes aller hardest av dette. Derfor er reglene om en global minimumsskatt et skritt i riktig retning, men dessverre er det fortsatt ikke nok til å sørge for at store multinasjonale selskaper betaler en rettferdig andel av de store overskuddene sine.

Skatten skal kun gjelde for selskaper som har en inntekt over 750 mill. euro, noe som tilsvarer ca. 8,5 mrd. kr. Der snakker vi bunnfradrag av dimensjoner, og denne grensen må ned. Multinasjonale selskaper som tjener 5 mrd. kr, har også råd til å betale skatt i landene som de opererer i.

Den globale minimumsskatten skulle opprinnelig være på 21 pst., men det er en sats på 15 pst. vi innfører i dag. Det er for lavt, og det skyldes et samlet lobbypress fra de mektige globale næringsinteressene. De samme lobbykreftene har lykkes med å få på plass flere unntak som uthuler skatten og ikke burde vært med. Dette gjelder særlig det såkalte substansbaserte inntektsfradraget og safe harbour-regelene. Disse unntakene gjør at den faktiske skatten som selskapene må betale, kan bli enda mindre enn 15 pst., og det er unntak som bl.a. vil kunne gi insentiver til å flytte økonomisk virksomhet til skatteparadis, og som vil gi betydelige skattetap.

Avslutningsvis: I framtiden må det internasjonale skattesamarbeidet skje i regi av FN istedenfor i OECD. Nå pågår det et historisk viktig arbeid for en skattekonvensjon i FN, som inkluderer både rike land og utviklingsland. Det er sistnevnte som taper aller mest på at store internasjonale konsern driver med aggressiv skatteplanlegging og lobber for lavest mulig skattenivåer. Derfor må framtidige skattesamarbeid også inkludere utviklingsland og skje i regi av FN. Her burde Norge tatt en lederrolle i langt større grad framfor å sette seg på tilskuerbenken.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er en veldig viktig sak. Jeg er helt enig med representanten Sandtrøen fra Arbeiderpartiet – jeg pleier å si representanten Sandtrøen fra Senterpartiet, men nå var det han fra Arbeiderpartiet – som sa at dette er et lyspunkt. Det er så mange ting i internasjonalt samarbeid som det er mange mørke nyheter rundt. Her er det et lyspunkt i internasjonalt samarbeid. Det er et arbeid som egentlig har pågått fra ca. 2013 til i dag, som får et stort gjennomslag. Det er et stort gjennomslag at ca. 140 land er enige om at man skal ha en global minimumsbeskatning. Dette er et veldig målrettet tiltak for å unngå skatteparadiser, og for et velferdsland som Norge, som bygger på at alle skal bidra for at man skal ha universelle og gode velferdsordninger, er dette midt i hjertet.

Jeg har respekt for at det er ulike syn. Jeg leser Fremskrittspartiets merknad hvor man snakker om skattemoralisme. Fremskrittspartiet var i sin tid også med på 22 pst.; det var deres finansminister som la fram 22 pst. og mente det var et riktig nivå på bedriftsbeskatningen i Norge. Det har vi fortsatt. Vi har holdt fast ved det og kommer til å holde fast ved det også framover. Her ønsker vi at også andre land skal ha en minimumsbeskatning, at de store internasjonale konsernene som har store inntekter, skal bidra tilbake til fellesskapet, og at en ikke skal finne den typen skatteparadiser, som vi ofte omtaler det som muntlig.

Jeg er glad for at det er et så å si samlet storting som slutter seg til dette. Når jeg hører representanten Limi, opplever jeg at han ber om en utsettelse og egentlig er litt for i hjertet. Når jeg leser merknadene, er det ganske mye av en harang mot at man skal unngå den typen ordninger vi har hatt i dag.

Heldigvis er 140 land enige om å innføre en sånn type regelverk, og vi kommer til å jobbe videre for å tette nye smutthull senere.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det historisk at såpass mange land har klart å bli enige om et internasjonalt modellregelverk knyttet til denne typen internasjonal beskatning, for å motvirke både uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting.

Dette er et arbeid som har pågått over lang tid, også under den forrige regjeringa. Suksessen til en sånn type regelverk er avhengig av både bred internasjonal oppslutning og gjennomføring av regelverket, og også at vi greier å utforme det sånn som flertallet i komiteen har påpekt i innstillinga, nemlig at det skal bli så enkelt og oversiktlig som mulig, og med så lite byråkrati som overhodet mulig. Jeg har lyst til å utfordre finansministeren på om han kunne sagt litt om hvordan han tenker seg den videre oppfølgingen og implementeringen av dette regelverket.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er helt riktig som representanten Helge Orten fra Høyre sier, at dette er et arbeid som har pågått over tid. Egentlig er det litt rart når man leser merknadene fra Fremskrittspartiet i innstillingen. Dette ble ganske lenge ledet av tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen, som mente at det var en god idé, så det er tydelig at Fremskrittspartiet har utviklet seg litt bort fra det som var felles tidligere.

Jeg må komme tilbake til akkurat hvordan dette i praksis skal implementeres overfor norske selskaper. Det er viktig at det skal gjøres så enkelt og ubyråkratisk som mulig. Vi tror ikke at vi over tid kommer til å få økte inntekter til Norge, selv om vi i utgangspunktet kunne regne med det.

Høyre har en merknad i innstillingen om at man ber om at hvis det kommer inntekter, skal det tilbake til norske selskaper. Vi tror over tid at det ikke kommer til å bidra til økte inntekter, annet enn at man unngår den typen internasjonal skattekonkurranse som undergraver skattegrunnlaget for alle.

Helge Orten (H) []: Jeg håper for så vidt heller ikke at det skal bli noe stort proveny fra dette. Poenget er å etablere et minimumsnivå internasjonalt for selskapsbeskatning, og det vil etter min mening over tid bidra til at en heller ikke vil få noe særlig proveny av dette. Kanskje vil provenyet i framtida, hvis det skulle være noe, dreie seg om et eventuelt sterkere skattegrunnlag for alle land.

Det er jo relativt få bedrifter som blir rammet av dette. Det er store konsern, som også er internasjonalt etablert, og det er relativt få aktører. Det som komiteen og flertallet i komiteen har vært opptatt av, er at en har en god dialog med de berørte partene. Det gjelder både for å sikre at bedriftene får implementert dette på en fornuftig måte uten altfor mye byråkrati og ekstrakostnader, og også for at skatteetaten opplever at dette er et enkelt og oversiktlig regelverk, så vi unngår unødvendige offentlige kostnader knyttet til det. Så jeg vil igjen utfordre statsråden på om han vil følge opp intensjonen som ligger i flertallsmerknaden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er helt enig med representanten fra Høyre – jeg holdt på også å si Møre og Romsdal og Kristiansund – i at det skal være praktisk for folk, at det skal gjøres så jordnært og konkret som mulig. Det er viktig at vi har tett kontakt med NHO og næringslivet og selvfølgelig også med skatteetaten. Her skal det være minst mulig byrde for de norske selskapene som blir omfattet av dette regelverket.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Finansministeren sa at dette er en viktig sak, og det er jeg enig i – det er en viktig og veldig omfattende sak. Derfor er det komplett ubegripelig for Fremskrittspartiet at det er så viktig å hastebehandle en så omfattende sak for å tilpasse seg et EU-direktiv om global minimumsskatt før selve den internasjonale modellen er ferdig.

Det er mange, mange uavklarte forhold som påpekes i den saken vi behandler, og da er spørsmålet: Hvorfor må vi gjennom en sånn hastebehandling uten i tilstrekkelig grad å utrede konsekvensene for norske konserner som treffes av disse internasjonale reglene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi sendte forslaget på høring i sommer, og det hadde høringsfrist 1. august, hvis jeg ikke husker helt feil. Der kom det høringsinnspill fra ulike aktører, og i etterkant av det utformet vi denne proposisjonen.

Dette er et OECD-samarbeid. Det arbeidet ble i sin tid altså ledet av tidligere finansminister Siv Jensen, og det finnes uttalelser om at man var veldig opptatt av å få på plass en sånn type rammeverk. Nå er det rammeverket på plass, og når vi skal få det effektivt, er det viktig at det er nok land som slutter seg til det i en tidlig fase. Med forbehold om at jeg husker rett, mener jeg det er rundt 40–50 land som allerede nå varsler at de skal innføre det fra 1. januar, og at det da får effekt. Derfor er det også viktig at Norge er ett av de landene som innfaser det tidlig, slik at man klarer å få iverksatt dette globalt.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det må være tillatt å ha ulike oppfatninger om hvorvidt det er riktig å innføre en global minimumsskatt. Det er stor enighet om at det er riktig at store multinasjonale selskaper skattlegges for inntekter i de landene hvor de skapes, men det er spørsmål om veien dit.

Det som er vårt ankepunkt nå, er denne hastebehandlingen, for vi mener at det er grunn til å merke seg noen av høringsuttalelsene, bl.a. fra NHO, som er veldig prinsipielle og «to the point», faktisk. Selv om de også er for dette regelverket, dreier det seg om selve prosessen.

Det ble nevnt 40–50 land som kommer til å behandle dette før årsskiftet, men kan finansministeren garantere at denne behandlingen skjer tilsvarende Norges i 40–50 andre europeiske land?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er sånn at den norske finansministeren har ganske stor makt i Norge – det ligger til den rollen – men jeg kan ikke garantere for alle andre lands nasjonalforsamlinger. Den makten har jeg heldigvis ikke. Men dette har vært et internasjonalt samarbeid som har pågått siden 2013, med rundt 140 land som har sluttet seg til det, og vi har fått opplyst at det er en ganske omfattende mengde land som nå skal innføre det allerede fra 1. januar 2024. Det gjør at det blir iverksatt, så det er et stort gjennombrudd.

Så skal vi jobbe videre med nye gjennombrudd av den typen, f.eks. for store plattformselskaper og andre selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Hvis jeg ikke husker helt feil, uttaler også Fremskrittspartiet seg positivt til det i innstillingen. Man ser at det er behov for skattereguleringer, f.eks. på store, nettbaserte virksomheter som har enorme inntekter, også fra det norske markedet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg er klar over at den norske finansministeren kanskje har begrenset mulighet til å påvirke skatteprosesser i andre enkeltland. Likevel er det interessant å få vite hvor mange land som kommer til å hastebehandle dette før årsskiftet, for det er på mange måter en viktig premiss fra regjeringens side for at vi må fatte dette vedtaket før årsskiftet. Da gjenstår det å spørre finansministeren: Hvorfor hadde det ikke vært bedre å bruke litt lengre tid, med en ordinær høringsprosess, for i større grad å utrede konsekvensene for norske konserner som treffes av disse internasjonale reglene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som jeg sa i et tidligere svar, har det vært en høring før man la fram proposisjonen fra regjeringens side. Så kan jeg selvfølgelig raskt komme skriftlig tilbake til Stortinget med hva som er det siste anslaget for hvor mange land som vil iverksette det lovverket fra årsskiftet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Suppleringsskatten, for å forkorte navnet ned til det, består av ulike elementer. Ett element som er lite omtalt i herværende proposisjon, og som har vært lite omtalt i Norge, er Subject to Tax Rule. At den i det hele tatt er med i pilar 2, har vært en stor seier for utviklingsland, fordi den regelen representerer et potensial for større omfordeling av overskuddsinntektene, fra multinasjonale selskaper til lavinntektsland, enn de andre elementene av suppleringsskatten. Norge har fortsatt ikke signert Subject to Tax Rule-konvensjonen og har heller ikke gjort implementering av den til en prioritering, selv om det som sagt er en del av pilar 2.

Kan finansministeren si noe om hva som er bakgrunnen for at dette ikke har vært prioritert fra Norges side, og vil han prioritere dette framover, slik at også lavinntektsland får større goder av suppleringsskatten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det må jeg komme tilbake til Stortinget med på skriftlig måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel