Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2023

Dato: 20.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 158 S (2023–2024), jf. Prop. 25 S (2023–2024) kap. 2440 og 5440 og Prop. 26 S (2023–2024) unntatt kap. 1812 og 4812)

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:02:41]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Olje- og energidepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 158 S (2023–2024), jf. Prop. 25 S (2023–2024) kap. 2440 og 5440 og Prop. 26 S (2023–2024) unntatt kap. 1812 og 4812)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 3 og 4): Verden har blitt mer uforutsigbar de siste årene. Det har konsekvenser for folk, næringsliv og industri. Budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV er et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid, samtidig som vi skal sørge for en ambisiøs klimapolitikk.

Grønn bok er vår plan for 2030, en nyvinning som opplyser den demokratiske debatten. Her viser vi for første gang hvilke tiltak vi vil gjennomføre for å nå Norges forpliktelser om 50 pst. kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Mens høyreregjeringen la fram én fullverdig klimamelding på åtte år, leverer vi nå årlige klimaplaner til Stortinget. Det gjør vi fordi klimaomstillingen krever at vi gjennomfører politikk i et langt raskere tempo enn det som har vært gjort tidligere.

For å lykkes trenger vi betydelig mer fornybar kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det følger vi opp i neste års statsbudsjett. Her ligger bevilgninger til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, inkludert bevilgninger til Husbanken, Enova, NVE og Direktoratet for byggkvalitet. Vi styrker også energimyndighetene i nok et statsbudsjett – flere hender og hoder inn i OED, NVE og RME – for raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett.

Å øke saksbehandlingskapasiteten og digitaliseringen er helt nødvendig. Vi har et stort etterslep på energifeltet. For å nå målene om rikelig tilgang på ren og rimelig kraft – som er et fortrinn for norske forbrukere, næringsliv og industri inn i framtiden – må jobben som skulle vært gjort for fem–seks år siden, eskaleres betydelig. Vi er i gang, men det er rimelig å påpeke at rekruttering og opplæring tar tid, noe som også betyr at det vil ta tid før man kan se den fulle effekten av økte ressurser.

At verden er blitt mer uforutsigbar, har også konsekvenser for energiforsyningen vår. Det gjelder både for oss som strømkunder og for valgene vi må ta i strømpolitikken. Vi har allerede tatt flere grep i møte med de høye strømprisene. Strømstønadsordningen for husholdninger er blitt forbedret og forlenget i flere omganger, og vi har lagt bedre til rette for fastprisavtaler for bedrifter ved endringer i grunnrenteskatten. Vi har sagt nei til nye utenlandskabler og lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår. Det gir mer politisk kontroll.

Skal vi nå målene våre, klimamålene, må vi redusere og fjerne store utslipp i industrien. Elektrifisering av Melkøya er et sånt tiltak. Den direkte effekten av det er at vi kutter klimagassutslippene med 850 000 tonn CO2. Gjennom kvotesystemet bidrar det også til europeiske utslippskutt. I tillegg kommer de indirekte effektene, som at gass kan fortrenge kull og til og med omformes til blått hydrogen, helt uten utslipp.

Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark og føringene i regjeringens nye handlingsplan for nett har Statnett nylig reservert kraft tilsvarende 465 MW til nye prosjekter nord for Ofoten. Av disse 465 er 215 ny kapasitet som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark, med planer om minst 350 MW ny kraftproduksjon i området. 465 MW til nye prosjekter er mye kapasitet sammenlignet med dagens uttak nord for Ofoten, som ligger på rundt 1 470 MW. Dette er et direkte resultat av regjeringens politikk.

Jeg registrerer at flere partier i denne salen jobber for en løsning som både er dyrere for fellesskapet og kutter mindre utslipp. Faktisk vil fellesskapet måtte betale rundt 85 pst. av kostnadene ved en CCS-løsning gjennom vårt eierskap i Equinor og Petoro, altså 20–30 mrd. kr av fellesskapets midler investert bare i Melkøya og i dens levetid. Det er en investering som ikke gir Finnmark én meter mer nett eller megawatt mer kraft, og som ikke rigger Finnmark for framtiden. Det er dårlig bruk av fellesskapets ressurser. CCS-løsningen vil også kunne gi 100000 tonn høyere CO2-utslipp per år fra Hammerfest LNG enn med dagens valgte løsning.

For å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. Vi behandler i dag et grønt budsjett, som ble historisk grønt etter vårt gode budsjettsamarbeid med SV. Jeg vil takke SV særlig, men også hele komiteen, for et godt samarbeid både i denne saken og gjennom hele høstsesjonen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Høgre har sendt følgjande spørsmål til regjeringa: Vil regjeringa i arbeidet sitt med ei heilskapleg verdikjede for hydrogen sikra at blått hydrogen frå naturgass får like rammevilkår som grønt hydrogen?

Svaret er oppsiktsvekkjande. I ei tid med kraftkrise og der køen på tilknyting til Statnett er på 12 000 MW, er heile 4 200 MW – altså over ein tredjedel – planlagt til produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk. Regjeringa vil altså retta støtta mot denne produksjonen – dette i ei tid med både kraft- og nettmangel, som representanten sa i sitt innlegg. Til overmål skal denne grøne hydrogena i all hovudsak produserast av regulerbar vasskraft.

Mitt spørsmål er: Vil Arbeidarpartiet – og er Arbeidarpartiet sin politikk slik også – at bruk av grønt hydrogen skal støttast, men ikkje bruk av blått hydrogen?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg svarer representanten med at både grønt og blått hydrogen vil være helt avgjørende i den omstillingen vi skal gjennom. Vi er heldige som har betydelige ressurser som naturgass, som ved hjelp av CCS kan omgjøres til blått hydrogen. Vi har allerede, gjennom vårt samarbeid med våre europeiske partnere og Den europeiske hydrogenbanken, inngått et samarbeid som vil gi muligheter også for norske aktører til å kunne søke støtte for å få på plass blå hydrogenproduksjon.

Det skal hvert fall ikke være noen tvil om at for vår del vil vi fortsette å utvikle norsk sokkel, og i den betydning ligger det også at vi skal legge til rette for å hente opp naturgass som ved hjelp av CCS kan omgjøres til blått hydrogen.

Terje Halleland (FrP) []: I fjor økte denne regjeringen kvoteprisgulvet til 200 kr i den såkalte CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Det ble gjort for at en skulle få en såkalt bærekraftig løsning, som skulle holde seg over tid. Det gikk altså under ett år før en nå kommer med forslag om å doble det samme kvoteprisgulvet. Det skjer fullstendig uten dialog og uten forvarsel – ingen samtaler med industrien, heller ikke med LO. Dette er selvfølgelig svært skadelig, og vi ser en del uheldige omstendigheter dette medfører.

Jeg har lyst til å spørre representanten – for dette går igjen på veldig mange områder; vi ser det på skatt og avgifter, der en over natta innfører endringer – hva betyr forutsigbarhet for Arbeiderpartiet?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Forutsigbarhet er svært viktig. Det er noe som Norge er kjent for. Vi er fortsatt kjent for å være et sted hvor det både er trygt og forutsigbart å investere.

Så til det spørsmålet går på: CO2-kompensasjonsordningen. Det er en ordning som nærmest har eksplodert når det gjelder kostnader for den norske stat. Derfor har det vært nødvendig å legge et kvoteprisgulv, nettopp for å sikre bærekraften i systemet vårt. Det skal ikke være noen tvil om at vi mener at CO2-kompensasjonsordningen er en svært viktig ordning for industrien. Det var nettopp Stoltenberg-regjeringen som fikk den i stand, og vi har alle intensjoner om å følge den opp.

Jeg registrerer at det ble sagt at det ikke har vært dialog. Det har vært dialog, men riktignok er den ikke oppfattet som god. Det tar vi til etterretning, og vi skal sørge for at det arbeidet kommer på rett vei. Det vet jeg også at klima- og miljøministeren allerede er godt i gang med.

Denne ordningen, som er etablert av Arbeiderpartiet, skal fortsatt være der i framtiden, men dialogen om hvordan den skal rigges, vil skje nå framover.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten tok opp dette med grønn bok og betydningen av grønn bok. Dette er vel det siste kapitlet som var i tidligere budsjetter, som nå er fulgt opp. I grønn bok viser man også at i vår klimaavtale med EU henger vi langt etter med tanke på å nå de målene vi skal, særlig innenfor det som er innsatsfordelingsordningen, det som går på transport, det som går på landbruk, det som går på bygninger, avfallshåndtering. Det regjeringen gjør for å nå målene, er at man bare fyller på med biodrivstoff i siste del av perioden. Det er biodrivstoff basert på slakteavfall fra stort sett Kina og USA. Vi har dårligere biodrivstoff i Norge enn det som brukes ellers i Europa, mens vi ikke når målene med elbilsalg i 2025, varebilsalg etc. Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at vi får en forsterket satsing på nullutslippsløsninger? Er det biodrivstoff som skal være løsningen for regjeringen i årene framover?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: For at vi skal nå våre klimamål er det nødvendig med en innsats på flere områder. Et av de tiltakene som er gjort nå, er det som representanten Elvestuen nevner: biodrivstoff. Jeg kan også dra fram den store satsingen, som bl.a. kommer gjennom budsjettforliket med SV, som går på nullutslippslastebiler. Det er et helt konkret tiltak med 285 mill. kr lagt inn i budsjettet for å sikre at vi kan gi støtte til både ladeinfrastruktur og kjøretøy. Som sagt: For at vi skal nå våre klimamål, må vi gjøre flere ting på samme tid. Vi må samtidig ta hensyn til folk, til folks lommebok, sånn at det er en sosialt og geografisk rettferdig og ikke minst inkluderende klimapolitikk vi skal føre framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for sak nr. 2): Mangel på kraft og nett er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge og kan føre til vedvarende høye priser for folk og bedrifter. Under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til 16 TWh med ny kraftproduksjon – i en periode der ekspertene mente vi hadde mer enn nok kraft. Under Støre-regjeringen er det gitt konsesjon til 0,3 TWh med ny kraftproduksjon – i en periode der ekspertene mener vi har et desperat behov for mer kraft. NVE spådde tidligere i høst en kraftpris på 80 øre per kWh i 2030, før nettleie og avgifter. Det er en brutal dom over regjeringens kraftpolitikk, og regningen må bæres av husholdninger og bedrifter over hele landet. Samtidig melder nettselskapene at det enkelte steder ikke vil være mulig å koble på nytt forbruk før midt på 2030-tallet. Det betyr at bedrifter som ønsker å gå fra f.eks. fossil gass til fornybar strøm, må vente lenge.

Vi mangler også effekt. Det må gjøres langt mer for å avlaste nettet og effekttoppene, særlig om vinteren. For eksempel må det jobbes mer med hvordan fjernvarmenettene kan utnyttes bedre, slik at de kan avlaste behov for effekt fra nettet om vinteren. Regjeringens innretning på CO2-avgiften for avfallsforbrenningsanlegg bidrar dessverre til å sende fjernvarmeanleggenes viktigste innsatsfaktor, avfall, til Sverige.

De siste par årene har vi opplevd det største tilbudssidesjokket i europeisk energihistorie. Her hjemme er det mange som synes å mene at vi skulle ha vært helt upåvirket av dette. Det er i beste fall naivt. Kombinasjonen av et langt større kraft- og nettbehov enn det vi tidligere har lagt til grunn, må møtes med hurtigere utbygging av kraft, nett og effekt og mer effektiv bruk av energien vi allerede har. Den responsen har så langt uteblitt. Tvert om – høsten 2022 ble rammevilkårene for å bygge ut mer kraft forverret betydelig, bl.a. gjennom forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft. Nå er det heldigvis blitt enighet om en innretning som sikrer at nye kraftverk blir investeringsnøytrale, og tapet for eksisterende kraftverk, investeringer som ble gjort under helt andre forutsetninger, er blitt langt mindre, men skaden på Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere vil det nok ta lengre tid å rette opp.

Det kan virke som om regjeringens frykt for at noen skal tjene penger på vindkraft, er større enn frykten for kraftunderskudd i Norge. Hvis NVE og Statnett får rett i sine prognoser, styrer regjeringen mot et kraftunderskudd i Norge. Det betyr at vi blir mer avhengig av mellomlandsforbindelser og mer prisgitt kraftutbygging i landene rundt oss. Heldigvis har land som Danmark, Sverige og Storbritannia ikke bare store planer for ny kraftproduksjon, men de er i gang med å bygge. Når vinden blåser, vil våre mellomlandsforbindelser kunne gi oss både rimelig og sikker tilgang på energi som kan balanseres mot vår vannkraft. Danmark har ambisjoner om å firedoble kraftproduksjonen innen 2030. Vi bør derfor tenke oss godt om før vi lar være å fornye mellomlandsforbindelsene dit. Finansministeren mener de ikke må fornyes – uansett. Jeg merker meg at statsråd Aasland har en mer kunnskapsbasert tilnærming til dette spørsmålet.

Kraften må på plass om utslippene skal kuttes, men det alene er ikke nok hvis industrien skal lykkes med omstillingen frem mot 2030 og 2050. Det er behov for mer kraftfulle tiltak. Høyre har derfor foreslått et punktutslippsprogram som skal bidra til å skalere utslippstiltak fra de store punktutslippene. Vi er glade for at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV følger opp dette, men det som gjenstår, er å finne en innretning som gir størst mulig utslippskutt per krone. For eksempel mener vi at karbondifferansekontrakter kan være en mulig måte å gjøre det på.

I 2030 skal antall kvoter i det europeiske kvotesystemet være redusert med 62 pst. sammenlignet med 2005 – og i 2040 helt ned til null. Industrien har derfor ikke noe valg. Det er omstilling, utflytting eller nedleggelse som er alternativene. Hvis vi ender opp med de to siste, har både Norge, norske arbeidstakere og klimaet tapt.

Norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Det må skje innenfor rammen av klimamålene og våre forpliktelser under Parisavtalen. Havvind, fangst og lagring av CO2 og verdikjeder for blått hydrogen vil være helt sentrale ingredienser for å få det til. På kort og mellomlang sikt kan ikke fornybar energi alene bære den europeiske energiomstillingen. Naturgass vil være helt nødvendig, men over tid må den renses og omdannes til hydrogen. I dag brukes det ti millioner tonn grått hydrogen i europeisk industri. I en tid der vi trenger langt mer strøm til varmepumper, elektriske kjøretøy og omstilling i husholdninger og mindre bedrifter, vil det være behov for blått hydrogen for å erstatte mye av dette volumet. Derfor mener Høyre at det bør satses mer på utvikling av en verdikjede for hydrogen, og vi foreslår at det opprettes et nytt program, BLÅHYDROMAKS, for å bidra til dette.

Helt til slutt en stemmeforklaring: Høyre stemmer mot nysalderingen fra regjeringspartiene og SV, men vi ville ha stemt for det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Ved en inkurie, som det heter på fint, ble dette forslaget ikke fremmet på nytt fra vår side. Men da er det oppklart.

Med det tar jeg opp forslagene Høyre har alene og sammen med andre i de innstillingene som vi har til behandling.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Høyre har brukt mye tid på å lage et bilde av at Norge er et land som det er uforutsigbart å investere i. Jeg vil derfor utfordre Høyre: Hva slags forutsigbarhet gis industrien når Høyres samarbeidspartier i en mulig framtidig regjering er villige til å skrote vedtaket om elektrifisering av Melkøya, et vedtak som allerede har gitt 500 nye arbeidsplasser i den nordligste landsdelen? Det første stålet til Snøhvit Future-prosjektet er allerede laget hos MOMEK i Mo i Rana. Consto, med kontorer i Bodø, Tromsø, Hammerfest og Alta, vil med sin kontrakt gi mellom 200 og 300 årsverk, og Aibel utvider nå med opp mot 250 nye ansatte i Nord-Norge. Uavhengig av hva man synes om elektrifisering av Melkøya, må folk og bedrifter som inngår en avtale med offentlige myndigheter, kunne stole på at den gjelder. Hvordan vil Høyre forholde seg til sine samarbeidspartier og sikre at det faktisk er mulig å stole på beslutninger fattet av norske myndigheter?

Nikolai Astrup (H) []: Gjennom åtte år i regjering samarbeidet vi godt med våre samarbeidspartnere, enten de satt i regjeringen sammen med Høyre eller de satt utenfor, og vi klarte i løpet av de åtte årene å unngå det kaoset og den politiske usikkerheten som denne regjeringen har klart å skape på kun kort tid. Det er ingen tvil om at den politiske risikoen ved å investere i Norge oppleves som betydelig høyere nå enn under den forrige regjeringen. Det skyldes ikke minst forslaget om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land med tilbakevirkende kraft. Jeg vil også nevne at den midlertidige arbeidsgiveravgiften – som ikke var så midlertidig at den ble fjernet i 2024-budsjettet, men fortsatt blir stående – heller ikke bidrar til å skape et inntrykk av en regjering som ønsker forutsigbarhet og legger til rette for norske virksomheter og investeringer i Norge.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Tittelen på Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2024 er «Høyre tar ansvar for en bedre fremtid», og for inneverande år «Store utfordringer kan løses» – på bokmål. Sett i lys av dette har eg difor behov for å få eit reelt svar frå representanten om den næringsfiendtlege haldninga ein har til matprodusentane og landbruket. Høgre vel konsekvent å svekkja konkurransekrafta til denne næringa gjennom nye særnorske klimaavgifter, som t.d. avgift på mjølkekartongar og rasering av Bionova, som ein ynskjer å avvikla heilt. Bionova, som denne regjeringa har etablert, er eit viktig og avgjerande tilskot til det statlege verkemiddelapparatet. Kvifor ynskjer Høgre å svekkja og gje dårlegare rammevilkår for norsk matproduksjon, som er vår viktigaste distriktsnæring, til fordel for auka import av mat og lågare sjølvforsyning?

Nikolai Astrup (H) []: Gjennom åtte år med høyreregjering gikk matproduksjonen i Norge opp, og det var fordi vi førte en landbrukspolitikk som spilte på lag med bøndene. Så er det også slik at vi mener at landbruket må omstille seg for å bidra til reduserte klimautslipp. Det skulle man tro at også Senterpartiet var enig i at er nødvendig. Vi inngikk en frivillig avtale med landbruket da vi satt i regjering, men den må også følges opp med praktiske tiltak som faktisk gir utslippsreduksjoner, og da er det behov for å gjøre endringer og bidra til å legge til rette for mer klimavennlig produksjon av mat i Norge.

Lars Haltbrekken (SV) []: «Vi trenger verdens tropiske skoger i kampen mot klimaforandringer og for å bremse ødeleggelse av natur.»

Dette er et godt sitat, og det var tidligere statsminister Erna Solberg som sa det, i en pressemelding i april 2021. Etter dette har Høyre i sitt budsjettforslag for 2023 foreslått å kutte regnskogspengene med en halv milliard. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslo de å kutte regnskogsatsingen med en halv milliard, og i forslaget sitt til budsjett for neste år foreslår Høyre å kutte med hundre millioner. Hva er det som gjør at det å ta vare på regnskogen ikke er så viktig for Høyre lenger?

Nikolai Astrup (H) []: Det er viktig å ta vare på regnskogen, og derfor har Høyre, da vi satt i regjering, forpliktet oss til at vi skulle gi 3 mrd. kr i støtte til bevaring av regnskog, gjennom klima- og skoginitiativet. Vi bevilger over 3 mrd. kr i vårt alternative statsbudsjett for 2024 til dette formålet.

Men i motsetning til SV, som øker oljepengebruken de facto med 9 mrd. kr i 2024, har ikke Høyre den anledningen til å sette økt press på rentene og husholdningenes økonomi, som SV åpenbart tar så lett på. Så vi har ikke 9 mrd. kr ekstra til å bruke på gode formål, og derfor må vi gjøre reelle prioriteringer. Det er en øvelse som SV unndrar seg i budsjettenigheten med regjeringspartiene, og derfor har de 9 mrd. kr til å øse ut, noe som igjen bidrar til økt press i norsk økonomi og kan bidra til at husholdningene må slite med en høyere renteregning enn de ellers ville gjort, i lengre tid enn nødvendig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: I ei uroleg tid i verda har regjeringa i samarbeid med SV sikra fleirtal for eit statsbudsjett som gjer Noreg betre rusta for framtida, også på dei områda som denne komiteen har ansvar for. Energipolitikk blir viktig i tida som kjem, miljøpolitikk blir viktig i tida som kjem, og klimapolitikk blir viktig i tida som kjem.

Forventningane på desse felta er store. Ja, kanskje er det dei mest konfliktfylte områda i samfunnsdebatten for tida. Det skal godt gjerast å unngå ein samtale om straumprisar, klimatiltak og ikkje minst veret i tida som kjem.

Eg trur at også 2024 kjem til å handla om energi, og for oss nordmenn er det kroner per kilowatt som gjeld. Kva er då ein rett pris? Det har eg spurt fleire om, men eg har eigentleg ikkje fått noko særleg godt svar. Derimot har eg fått mange gode svar på kva som ikkje er ein riktig pris.

Mange snakkar om Olje- og energidepartementets konsesjonskraftpris på 11,77 øre, at den er det saliggjerande. Ja, kva hadde skjedd om me hadde lagt den prisen til grunn for den marknaden me har? Jo, høgst sannsynleg hadde me fått ei straumkrise og full stopp i utbygginga av ny produksjon. Det er altså ikkje ein veg å gå.

Nokon snakkar om full kompensasjon for ein pris over eit gjeve beløp, altså ein statleg fastsett makspris. Ein kan jo lika tanken, men eg er redd det fort blir både ein minimumspris og ein makspris.

Korleis skal me då få til eit prissystem som sikrar

  • nok straum til alle

  • billig nok straum, som òg varetek konkurransekrafta overfor Europa

  • dyr nok straum til at det løner seg å byggja ut meir fornybar energi for å dekkja behova

  • føreseielege prisar og små svingingar i eit verbasert energisystem som det fornybare er

Dette er den utfordringa me er sette til å svara på, og det er inga enkel oppgåve.

Med bakgrunn i desse føresetnadene har regjeringa sett i gang eit arbeid for å setja ned eit straumprisutval som skal levera gode svar, og som kan peika ut ei retning på tiltak. Seinast i går støtta energi- og miljøkomiteen opp om dette arbeidet gjennom si innstilling i ei anna sak, der me hadde eit felles vedtak.

Eg vil òg nemna at ein hittil faktisk har levert ei ganske raus kompensasjonsordning. Me har ei betre ordning for å bruka flaskehalsinntekter for å halda nettleiga nede, og me har forbetra systemet med fastprisavtalar for industri og næringsliv. Dette er viktig, men det betyr ikkje at me er i mål, og i tida som kjem, vil me koma med fleire tiltak som innfrir forventninga om eit forbetra system som gjev meir kraft til ein konkurransedyktig og føreseieleg pris for både folk og næringsliv.

For Senterpartiet gjeld forvaltartankegangen i miljøpolitikken. Noreg og norsk natur skal vera i betre stand etter at me har regjert, enn då me overtok. Gjennom å bruka naturen betre, ta i bruk ny kunnskap og læra av dei feila som me har gjort før, skal me bli flinkare til å forvalta landet vårt. Rammeverket for dette er naturmangfaldslova, som jamstiller berekraftig bruk og vern som verkemiddel for korleis me skal sikra naturen for framtida.

I samfunnsdebatten kan det høyrast ut som om det berre er vern som er det saliggjerande. I budsjettavtalen er det sett av mykje pengar til frivillig skogvern. Det er bra at me no får kutta i erstatningskøane og kvittert ut inngåtte avtalar mellom stat og skogeigarar. Likevel må me hugsa på at det verna skogarealet no utgjer kanskje ein 5–6 pst. av det samla skogarealet, og det er òg viktig å leggja til rette for at me kan ha berekraftig bruk av det resterande arealet – også om me skulle oppnå Stortingets mål om 10 pst. vern. Eg har lyst til å slå fast at norsk skogbruk er berekraftig, og ein har gode standardar saman med næring og miljøorganisasjonar på dette området.

Me har òg veldig mykje areal som ikkje er skog, og dei fremste er nasjonalparkane våre. Me har løfta forvaltninga på dette området, og me gjer det også i dette budsjettet ved å etablera fleire nasjonalparksenter som bidreg til kunnskapsutvikling og lokal forvaltning av dei verneområda.

Eg har òg lyst til å trekkja fram villrein i dette innlegget. Eg trur 2024 blir villreinens år, og at me kjem til å diskutera mykje villrein i året som kjem, både gjennom ei eiga stortingsmelding og gjennom tiltaksplanar for denne arten. Det gler eg meg til.

Til slutt har eg lyst til å løfta fram den einigheita som er på CO2-kompensasjon mellom regjeringa og SV. Den er viktig for å sikra føreseielege vilkår for næringsliv og arbeidsplassar i heile landet. Dei som kanskje er blant dei fremste distriktsnæringane, vil nyta godt av dette, og der må me klara å få til ein god dialog framover. Det vil eg takka statsråden for å ha lagt til rette for.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Flere Senterparti-representanter var ute i mediene like etter valget høsten 2021 og krevde at krafteksporten og prissmitten fra Europa skulle tas tak i. Daværende fraksjonsleder Ole André Myhrvold uttalte:

«Hvis vi går inn i regjering, vil vi sette i gang et lovarbeid for å styre strømeksporten.»

Daværende olje- og energiminister var også inne på tanken om at man skulle gå i dialog med våre europeiske motparter. Siden har ingenting skjedd, bortsett fra at mer kraftproduksjon og kjernekraft o.l. er blitt lagt ned i Europa, og at krafteksporten har satt stadig nye rekorder. Ikke minst har prisene holdt seg vedvarende høye.

I år er 18,5 TWh nettoeksportert fra Norge. Det er 50 pst. mer enn i fjor, og det er også mer enn årene før. Synes Senterparti-representanten at regjeringen har lyktes med å ta tak i krafteksporten og oppnå en riktigere pris, som han også nevnte i innlegget sitt?

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Denne regjeringa har faktisk sett grenser for krafteksporten og innført styringssystem som varetek forsyningssikkerheita i Noreg. Me har òg sagt nei til bygging av fleire utanlandskablar, så me leverer på dette feltet. Likevel erkjenner me at det er ein for stor prissmitte inn i det norske kraftsystemet som følgje av bl.a. dei utanlandskablane som blei bygde under førre regjering.

Dette bildet er nok litt meir samansett enn det representanten gjev inntrykk av, men regjeringa er i alle fall på ballen. Senterpartiet er svært oppteke av at me framover ikkje skal få auka prissmitte inn i den norske marknaden. Me skal òg redusera og skapa meir føreseielege prisar for norsk næringsliv og for folk der ute, som eg sa i hovudinnlegget mitt.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten er opptatt av kraftpriser. Likevel står Senterpartiet i regjering bak kraft fra land på Melkøya og går imot et reelt alternativ med karbonfangst og -lagring. Kraft fra land vil gi høyere priser i nord, uten at det massivt bygges ny fornybar energi – ny fornybar energi som kun vil gå til å dekke opp Equinors behov. Det vil også kunne ta lang tid, med mye konflikt.

Mitt spørsmål blir: Er representanten enig i at kraft fra land vil gi høyere priser i nord, og vil han holde fast ved at vi skal kutte utslipp før 2030 på Melkøya, selv om de nye kraftutbyggingene ikke er klare?

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Representanten er einig i at me skal elektrifisera Melkøya og dermed bidra til at eitt av Noregs største punktutslepp blir grønare. Det er viktig for denne regjeringa. Det skal me gjera på ein måte som også varetek kraftsituasjonen i nord, gjennom at me skal byggja ut ny fornybar energi. Me skal òg forsterka overføringskapasiteten.

Dette trur eg kan løysast, men det blir krevjande – det ser me òg på dei reaksjonane som har vore – men me er villige til å gå inn i dei diskusjonane og bidra med det me kan. Me har òg sagt at me ikkje elektrifiserer dersom det ikkje kan gjerast på ein forsvarleg måte. Då skal ein driva anlegget vidare som i dag.

Eg trur det er mogleg å koma vidare med både å elektrifisera og å byggja ut meir fornybar energi som dette landet treng framover, og det har me tenkt å bidra med.

Une Bastholm (MDG) []: Representanten tok opp viktigheten av skognæringen og skogen både for klima og natur og hadde en interessant påstand om at dagens skogdrift er bærekraftig og god. Jeg vil minne om at det aller største biologiske mangfoldet finnes i skogen, og det er derfor utrolig viktig å få en felles virkelighetsforståelse av Norges forvaltning av skogen.

Mitt spørsmål til representanten fra Senterpartiet er derfor: Betyr disse signalene at regjeringen fra og med neste års statsbudsjett vil slutte å foreslå gjentatte kutt i frivillig skogvern? Betyr det også at man nå gir beskjed til grunneiere, hogstselskaper og skognæringen om å slutte å hogge i gammel naturskog der det aldri har vært flatehogst, og som derfor har et ekstra rikt biologisk mangfold og også binder veldig mye karbon i skoggrunnen?

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Først av alt: Eg forheld meg til det statsbudsjettet me faktisk diskuterer, så får me koma tilbake til neste års statsbudsjett når det kjem. Eg tenkjer at me har levert bra på skogvern i lag med SV i dette budsjettet. Ein fekk òg kvittert ut tidlegare inngåtte avtalar, som sagt, og det er viktig for å skape føreseielege vilkår og byggja opp under ordninga med frivillig skogvern, som eg meiner er den beste løysinga for å verna skog i Noreg.

Når det er sagt, er eg oppteken av å seia at den skogdrifta me har i Noreg, er underlagt ein miljøstandard som er utarbeidd i lag med skogbruket og miljøorganisasjonane. Det er altså sånn at dei har signert på dette, og ein har ei felles forståing av at det skogbruket me har, er berekraftig. Så finst det sikkert enkelteksempel på at det har skjedd uheldige ting også i denne næringa, men hovudinntrykket er at dette er berekraftig drift.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Terje Halleland (FrP) []: I går kom den hyggelige beskjeden at Equinor har inngått en avtale om leveranser av naturgass til Tyskland. Fram til 2039 skal vi levere gass til Europa. Forutsigbarhet og langsiktighet i energipolitikken er blitt langt mer aktuelt i dag enn det var tidligere. Denne avtalen er nok et eksempel på hvordan dette vil virke framover.

En tredjedel av Europas gassbehov står Norge nå for. Selvfølgelig skal vi ta klimagassutslippene på alvor, men dette er minst like mye sikkerhetspolitikk som det er energipolitikk. I tillegg kan dette føre til en avtale om å levere blått hydrogen, produsert av naturgass, helt fram til 2060. Det kan bety at arbeidsplasser og verdiskaping kan beholdes, samtidig som utslippene reduseres.

Aldri har det blitt gitt et tydeligere signal til regjeringen om at Europa trenger en forutsigbar petroleumspolitikk på norsk sokkel. Det trengs nye områder for leting. Jeg er glad for at regjeringen nå slutter med å la seg pushe rundt av SV i petroleumspolitikken, og jeg forventer nå at regjeringen kommer med forslag til ny 26. konsesjonsrunde, at en tar grep for å sikre tilgang til nye arealer, og at en kommer med løsninger for å åpne for eksport av gassen i Barentshavet. Det må tas grep for å opprettholde attraktiviteten, både til Barentshavet og til norsk sokkel.

Vi har opplevd mye negativt på våre områder som denne komiteen har ansvaret for: høye strømpriser og store nasjonale forskjeller i strømprisene, og vi går mot et kommende kraftunderskudd. Samtidig ser vi at det er stor etterspørsel etter kraft fra næringslivet, som blir utfordret av et stort etterslep i byggingen av kraftnettet. Dette er utfordringer som krever tiltak på både kort og lang sikt. Det må bygges ut mer kraft, og det må bygges ut mer nett, men dette tar tid. Da må vi prioritere å plukke de mest lavthengende fruktene, som tross alt er der, slik som potensial for vannkraft, for småkraft, for skånsomme utvidelser av eksisterende anlegg og for raskere saksbehandling.

Kraftnettet er blitt en utfordring, men også her kan vi ta grep som kan frigjøre kapasitet og realisere flere industrietableringer. Nettselskapene har i dag regulert seg bort fra risikoeksponering, noe samfunnet tar kostnaden med. Nettet er dimensjonert med full reserveforsyning, og det må være mulig å kunne planlegge med høyere risiko. Det håper jeg at regjeringen vil gjøre. Samtidig vil jeg da ta med at om statsråden er villig til å gi nettselskapene insentiver til mer risiko, skal statsråden vite at den dagen noe skulle gå galt, da skal vi også gi ham vår støtte.

I fjor innførte regjeringen et såkalt kvoteprisgulv for industrien på 200 kr som en del av CO2-kompensasjonsordningen. Dette ble gjort for å skape forutsigbarhet og en bærekraftig ordning, en ordning som da skulle stå seg i et lengre tidsrom. Det tidsrommet begrenset seg altså til under ett år. Nå klarer regjeringen altså – uten dialog, uten forvarsel – nesten å doble egenandelen for industrien. Det kan være gode grunner for å endre på betingelser, men regjeringen må for en gangs skyld forstå at forutsigbarhet er det viktigste en kan gi næringslivet. Da kan en ikke lenger øke skatter og avgifter over natten. Da sender vi industrien, verdiskapingen og arbeidsplassene rett ut av det landet vi alle er så glad i.

Fremskrittspartiet beholder dagens gulv på 200 kr, og vi øker bevilgningene til ordningen med 2,4 mrd. kr. Samtidig beholder vi våre prioriteringer i budsjettet: Vi øker strømstøtten, som Marius Arion Nilsen helt sikkert vil komme tilbake til, og vi gir kompensasjon til fiskeflåten for den økte CO2-avgiften, som vi vet skaper bry for næringen, og økte midler til Oljedirektoratet for kartlegging av norsk sokkel – som det nå heldigvis ikke bare er petroleumsnæringen som kan glede seg over, men forhåpentligvis også aktører som ønsker å starte opp med havbunnsmineraler. Der skal vi gratulere både opposisjonen og regjeringen.

Vi bevilger også ekstramidler til å sette ned et utvalg som skal se på tiltak og mulighetene for etablering av kjernekraft i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mani Hussaini (A) []: Et sikkert tegn på at regjeringen i samarbeid med SV fører en god klimapolitikk, er at både Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet er skuffet over klimapolitikken. Miljøpartiet De Grønne er skuffet over hvor lite som går til klimapolitikken, og Fremskrittspartiet er skuffet over hvor mye som går til klimapolitikken. Jeg tenker det er et godt kjennetegn at Miljøpartiet De Grønne er skuffet, for da betyr det at vi fører en sosial og rettferdig klimapolitikk, men at Fremskrittspartiet er skuffet over at vi gjør for mye i klimapolitikken, er uforståelig. Både representanten og jeg er enige om at vi har en klima- og naturkrise. Jeg har lest Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og jeg fant ingen løsninger for å kutte utslippene. Tvert imot fant jeg mange formuleringer om hvor fæl klimapolitikken er.

Spørsmålet mitt til representanten er: Hvilke konkrete løsninger mener Fremskrittspartiet skal velges for å få ned klimagassutslippene? Eller er det ikke så farlig å få ned utslippene?

Terje Halleland (FrP) []: Hvordan en skal angripe det – om Miljøpartiet De Grønne er enig eller uenig, om det er positivt eller negativt – må regjeringen få lov å bedømme selv.

Vi i Fremskrittspartiet har laget vår egen klimaplan. Vi opprettholder alle våre internasjonale forpliktelser. Vi ser spesielt på teknologiutvikling, og vi har en teknologinøytral tilnærming. Det som har plaget oss med regjeringen, er at en veldig ofte lar det beste stå i veien for det gode, og vi ser at regjeringen velger mange dyre løsninger.

Jeg må få lov til å nevne dette med skogen. I den har vi et fantastisk biologisk redskap som kan være med og ta ned utslippene helt naturlig, men som regjeringen velger fysisk å fjerne.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Representanten frå Framstegspartiet ber fram sitt alternative statsbudsjett som eit korthus som neppe vil stå særleg mange dagar inn i 2024. Inndekninga til dei mange tiltaka Framstegspartiet ber fram, kviler i veldig stor grad på å auka utbytet frå Statkraft – frå heile 14 mrd. kr til 27 mrd. kr. Til statsbudsjettet ligg det no eit anslag på utbyte på om lag 13 mrd. kr. For 2022 gav rekneskapen til Statkraft eit rekordutbyte på 17 mrd. kr til staten. Denne inndekninga og talleiken til Framstegspartiet i kombinasjon med politikken partiet har på straumpris, heng ikkje saman.

Ser ikkje representanten at inndekninga med auka utbyte og politikken på straumpris ikkje er samanfallande, og heller ikkje gjev den økonomiske tryggleiken som er avgjerande inn i 2024?

Terje Halleland (FrP) []: Det er akkurat det Fremskrittspartiet gjør. Det representanten antakeligvis ikke klarer å se, er at det er sammenheng mellom inntekter og utgifter. Når Fremskrittspartiet har prioritert et økt utbytte fra Statkraft, er det på grunn av økte inntekter til Statkraft som følge av de økte utgiftene som Fremskrittspartiet har dekket inn i sitt statsbudsjett, bl.a. til CO2-kompensasjonsordningen. Den gjør at utgiftene stiger på strøm, noe som øker utgiftene til industrien samtidig som det øker inntektene til staten. Det øker inntektene til Statkraft, noe som gjør at det er et bedre grunnlag for å øke utbyttet fra Statkraft.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må innrømme at jeg har lett med lys og lykte etter miljøtiltak i Fremskrittspartiets alternative budsjett, men selv ved hjelp av flomlys fant jeg ikke stort. Det jeg derimot fant, er at Fremskrittspartiet både i fjor og nå i år kutter helt i et av de viktigste klimatiltakene Norge bidrar med i verden, og det er 3 mrd. kr til bevaring av regnskog. Vi hørte representanten snakke om dyre løsninger i klimapolitikken. Det å ta vare på regnskog er et billig tiltak, så hvorfor i all verden vil Fremskrittspartiet avslutte den norske regnskogsatsingen?

Terje Halleland (FrP) []: Hvis vi skal snakke om skogen som klimatiltak, skal Fremskrittspartiet være de fremste til å gjøre det. Det gjør vi i nesten hver klimadebatt vi er med i. Når det gjelder regnskogsatsingen, har Fremskrittspartiet ytret seg negativt til kvalitetssikringen av ordningen, til det manglende mangfoldet som har vært i den, og selvfølgelig til de manglende midlene for å gjøre det til en god og kraftig ordning. Det som er det største problemet for oss, er når vi snakker om klimapolitikk og ønsker å lage et klimaregnskap i Norge som ivaretar skogen, der Norge skal få igjen for at vi har en trygg og god forvaltning av skogen vår. Da kommer SV først i køen og sier at nei, det skal vi ikke gjøre. De midlene som vi da taper, som vi velger ikke å bruke, kunne vi disponert til f.eks. å støtte regnskogen, men da stiller SV seg først i køen og tar vekk den muligheten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Årets klimaforhandlinger er nettopp avsluttet. Man kan si mye om resultatet, men en av de viktige tingene som man kom til enighet om, er at verden skal omstille seg bort fra fossil energi. Det må også få konsekvenser for en av de største produsentene og eksportørene av fossil energi i verden, nemlig Norge.

Tidligere har FNs generalsekretær advart mot nye investeringer i olje- og gassektoren. Ledende klimaforskere har gjort det i mange år, og nå har den siste tiden også de som har blitt ansett for å være oljeindustriens fremste lobbyorgan, Det internasjonale energibyrået, sagt at skal vi klare å nå målene om å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen, kan det ikke investeres i nye olje- og gassprosjekter – eller i kull, selvfølgelig.

Dette alvoret i situasjonen og dette klare budskapet ser dessverre ikke ut til å ha sunket inn over den sittende regjeringen, og vi venter spent på når også de skal erkjenne at vi er nødt til å stanse ny letevirksomhet. Allikevel vil jeg si at den budsjettenigheten som SV fikk med regjeringspartiene i tolvte time, var en budsjettenighet det var verdt å vente på.

I denne budsjettenigheten har vi fått på plass nær 1 mrd. kr til vern av regnskog ute i verden, i tillegg til de 3 mrd. kr som var der fra før. Det er mer enn noen gang før, og det gjorde også at regjeringen under klimaforhandlingene i Dubai kunne gi en halv milliard ekstra til Amazonasfondet og Brasil for deres bevaring av regnskog. Det var også verdt å vente på nær 1 mrd. kr til vern av skog i Norge. Det er en historisk høy skogvernbevilgning vi har fått på plass.

Det var også verdt å vente på målet om at alle nye, tunge lastebiler som skal selges i Norge i 2030, skal være nullutslippslastebiler, og det var verdt å vente på en ytterligere omlegging av bilavgiftene som gjør at Elbilforeningen nå sier at alle nye personbiler som selges innen 2025, skal være nullutslippsbiler. Det var også verdt å vente på 1,5 mrd. kr ekstra som skal brukes av Enova til å få kuttet de store punktutslippene i industrien.

For å nevne ett eksempel: Industrien i Grenland slipper i dag ut om lag 2,5 millioner tonn CO2 hvert eneste år. Dette er landets høyeste konsentrasjon av utslipp fra industrien, og den fordeler seg på fire konserner. Dette er utslipp som SV nå sammen med regjeringen sørger for at kan bli kuttet. I tillegg har vi fått på plass en grønn investeringsbank som kan finansiere nye, grønne industriprosjekter.

Skal jeg spå, tror jeg det vil gå med denne budsjettenigheten som med fjorårets, da SV bl.a. fikk gjennomslag for å forby nedbygging av myr. For kort tid siden kom Miljødirektoratet med forslag om å forby nedbygging av myr, til stor jubel fra både miljøbevegelse og andre miljøpartier. Når de konkrete tiltakene fra årets budsjettenighet inntreffer, tror jeg de også blir møtt med jubel.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: I europeisk industri brukes det i dag 10 millioner tonn med grått hydrogen. Hvis det skal erstattes med grønt hydrogen, vil det kreve ny fornybar energiproduksjon på 500 TWh. Vi vet at representanten stort sett er mot det meste av ny kraftproduksjon i Norge, og jeg antar det også gjelder i Europa. Gitt dette bildet, ser ikke representanten at det vil være nødvendig å benytte seg av blått hydrogen for å dekke Europas behov for energi i tiden fremover, og ser han ikke da at det også vil være nødvendig å investere i gassproduksjon for å kunne legge til rette for nettopp blått hydrogen? Er ikke statsrådens – nei, representantens! – tilnærming til dette spørsmålet egentlig en omvei til lavutslippssamfunnet og en snarvei til et brudd på våre klimaløfter?

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er bra å registrere at representanten Astrup har merket seg SVs sterke innflytelse på budsjettenigheten for neste år, sånn at han omtaler oss som del av regjeringen.

Til spørsmålet: Nei, veien mot nullutslippssamfunnet er ikke ytterligere investeringer i olje- og gassproduksjon. Vi trenger mer fornybar kraftproduksjon. Det har SV bidratt til, bl.a. gjennom en enighet med regjeringen om satsing på havvind, en enighet som Høyre valgte å stille seg på utsiden av. Vi har i budsjettforslaget også fått på plass 1 mrd. kr til energieffektivisering som vil frigjøre strøm, som bl.a. kan brukes til produksjon av grønt hydrogen og andre ting.

Nikolai Astrup (H) []: Havvind er vel og bra, men det kommer først i god tid etter 2030. Vi har dårlig tid. Det virker helt utopisk å tro at vi skal klare å fremskaffe nok ren fornybar energi, ny kraftproduksjon, i Europa i det tidsperspektivet som vi snakker om, frem mot 2030, uten at vi også benytter oss av blått hydrogen.

Representanten er stort sett motstander av det meste av ny kraftutbygging i Norge utover havvind, som da kommer sent. Jeg antar, som sagt, at det også gjelder for Europa. Da blir det litt underlig at representanten legger til grunn at vi skal klare 500 TWh innen 2030 bare for europeisk industri. I tillegg kommer alle behovene hvor vi trenger direktevirkende strøm, som for elbiler, varmepumper, omlegging i husholdninger og mindre bedrifter. Regnestykket til representanten går ikke opp – eller gjør det det?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jo, regnestykket vårt går opp. Hvis representanten har sett på SVs alternative budsjett, så han at vi har lagt fram et klimabudsjett der. Det viser hvordan Norge skal kutte sine utslipp tonn for tonn, og nå det som er våre fastsatte mål: et kutt på 55 pst.

Noe blått hydrogen kommer det til å bli satset på, men det å legge opp til en storstilt produksjon av blått hydrogen vil låse oss fast i fossile energisystem. Det er fristende å spørre representanten om følgende: Hvis et oljeselskap går ut og leter primært etter gass, men også finner olje, ville Høyre da ha sagt nei, oljen skal bli liggende, det er kun gassen som skal bli tatt opp? Siden jeg ikke forventer et svar på det, svarer jeg selv: Jeg tror svaret ville ha vært nei.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ønsker å følge litt det samme sporet som Astrup, om ansvarligheten for den politikken som en skal stå for.

I går kom Equinor med store nyheter om at de har inngått en avtale som skal vare inntil 2039, altså 10–15 år fram i tid, for å levere naturgass. Samtidig jobber en med å få til en avtale rundt blått hydrogen, som faktisk kan realisere produksjonen av naturgass på norsk sokkel fram til 2060.

Europa er i en svært krevende situasjon. Ser representanten overhodet at Norge som nasjon og utviklingen på norsk sokkel har betydning for energisituasjonen i Europa og for sikkerheten til Europa, og at en kan bruke norsk sokkel som et klimatiltak i Europa?

Lars Haltbrekken (SV) []: Når det gjelder Europas energisituasjon, er den alvorlig. Heldigvis er den litt mindre alvorlig i år enn den var i fjor. Samtlige partier i denne salen har gått inn for at Norge skal øke produksjonen av gass fra de eksisterende feltene for å avhjelpe situasjonen i Europa.

Det å tro at ny letevirksomhet skal løse situasjonen framover eller løse dagens situasjon, er med respekt å melde som å tro på julenissen. Det vil ta tid å utvikle disse tingene, og det er jo i disse dager at Europa trenger hjelp, ikke om 40–50 år. Da vil Europa ha beveget seg mot nullutslippsløsninger.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Sofie Marhaug (R) []: Vi legger bak oss nok et år med høye og ustabile strømpriser. Rødt har ikke fått gjennomslag i denne salen for å regulere verken prisene eller eksporten, og vi mener at det trengs en rekke politiske vedtak for å prioritere kraft til folk og foredling. I stedet er vi fanget i dagens markedsliberale anarki.

Hvis vi ikke gjør noe med dette, risikerer vi at klasseforskjellene bare vokser. Strømregningen utgjør en langt større andel av budsjettet ditt hvis du har dårlig råd, enn hvis du har inntekt til å sløse med strømmen. Men ikke nok med det, vi risikerer også at viktige hjørnesteinsbedrifter kan forsvinne, som REC Solar eller Alcoa Lista. Vi trenger disse klimavennlige arbeidsplassene. Det er disse vi skal leve av når oljen fases ut eller simpelthen tar slutt, for det gjør oljen før eller siden, enten denne salen liker det eller ikke.

Noen enkle grep for å få en mer rettferdig kraftpolitikk går det også an å gjøre i budsjettsammenheng, nemlig å øke midlene til enøk og sørge for å fordele disse så rettferdig som mulig til husholdningene. Det er ofte folk med dårlig råd som ikke har den nødvendige bufferen til å investere i varmepumpe eller installere solceller for å spare penger og miljøet.

Den mest miljøvennlige energien er som kjent den vi ikke bruker. Derfor prioriterer Rødt 1,2 mrd. kr utover regjeringens opprinnelige budsjettforslag på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Selv om Norge har kraftoverskudd i dag, trenger vi mer effektiv bruk og utnyttelse av de ressursene vi har. Slik kan vi kutte klimagassutslipp. Derfor har Rødt satt av penger som er øremerket til oppgradering av vannkraft. I tillegg setter vi av 380 ferske millioner til biogass. Også dette trengs i energimiksen hvis vi skal kutte utslipp og samtidig beholde arbeidsplasser.

Jeg mener at Rødts energipolitikk er mer realistisk enn de andre partienes luftige tanker om såkalte havvindeventyr eller til og med om å gå løs på vernede vassdrag. Dette handler om å velge moden teknologi som vi kan utnytte på kort sikt, heller enn å drive rovdrift på naturen.

Vi i Rødt mener at vi må prioritere de klimatiltakene som også er gode for naturen. Derfor setter vi av midler til restaurering av myr og annen våtmark, i tillegg til frivillig skogvern. Dessuten bruker vi betydelige summer på å få kommunene og fylkeskommunene med på laget, både økonomiske bidrag til karbonfangst og -lagring knyttet til avfallsforbrenning, tilskudd til landstrøm i fylkeskommunal regi, Klimasats og Natursats til kommunene og mye mer også – poster som handler om kartlegging, miljøovervåking, ja, kort sagt om å bygge opp en god naturforvaltning i hele landet. Dette trengs i møte med både klima- og naturkrisen. Husk at den største trusselen mot artsmangfoldet er nedbygging av natur, nedbygging av arealer. Da trenger kommunene penger og hjelp til å vaske og lage gode kommuneplaner, mens politikerne på Stortinget trenger hjelp til å forstå at massiv vindkraftutbygging ikke er naturvennlig – men akkurat det er et lengre lerret å bleke.

Sist, men ikke minst har Rødt satt av flere hundretalls millioner til å møte de klimaendringene som allerede er her, og som det kommer til å bli mer av. Både denne delen av budsjettet og transportbudsjettet vårt speiler denne prioriteringen. Kommunene er ikke stinne av penger. Både kommunene og Norges vassdrags- og energidirektorat må tilføres mer ressurser til klimatilpasning.

I Hordaland, som jeg er valgt inn fra, går det ras og skred støtt og stadig. Veiene er ikke trygge, og infrastrukturen er truet av flom og klimaendringer. Vi har et vanvittig etterslep å ta igjen hvis vi skal dempe konsekvensene klimaendringene allerede har, og vil få, hele veien fra Odda til Oslo.

Miljøpolitikken må være rettferdig. Det handler om å prioritere klimakutt som vanlige folk kan dra nytte av. Det handler om å hjelpe fattige kommuner med å ta vare på naturen. Det handler om å opprettholde og skape klimavennlige arbeidsplasser med tilgang til rimelig vannkraft, at vi fortsatt skal ha en industriarbeiderklasse i Norge, og at vi ikke skal redusere Distrikts-Norge til en såkalt vindpark.

Med dette tar jeg opp forslagene Rødt har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

May Britt Lagesen (A) []: Rødt ber om at det settes en sluttdato for petroleumsbransjen, en næring som sysselsetter 200 000 arbeidstakere i dag. Rødt er også imot de midlertidige skattereglene for oljebransjen, regler som har bidratt til å opprettholde aktiviteten, og som ifølge Rystad kan gi staten 750 mrd. kr i inntekter. Så spørsmålet blir da: Hvor mange hadde egentlig blitt arbeidsledig, f.eks. fra verkstedklubben på Verdal eller Stord, hvis Rødt hadde vunnet fram med sin industrifiendtlige energi- og kraftpolitikk?

Sofie Marhaug (R) []: Representanten har ikke lest verken Rødts budsjett eller arbeidsprogram. Vi hadde en stor diskusjon om oljesluttdato i 2020 og gikk bort fra det. Vi i Rødt har ikke en oljesluttdato. Rødt mener at innen norsk olje og gass kommer det fortsatt til å være viktige arbeidsplasser i framtiden. Det er ingen tvil om det – og jeg ber nok en gang om at statsrådene ikke snakker mens jeg svarer deres parti. Det jeg mener truer norske klimavennlige industriarbeidsplasser som vi skal leve av i framtiden, er ikke at vi slutter å lete etter mer olje i sårbare områder i Arktis. Det som truer en klimavennlig industriarbeiderklasse i Norge, er at vi har skyhøye strømpriser som gjør at viktige hjørnesteinsbedrifter kan forsvinne i framtiden.

Ove Trellevik (H) []: «Realistisk energipolitikk», seier representanten. For å leggja til rette for dei voluma med hydrogen som vert etterspurde frå Europa i energiomstillinga, vert me heilt nøydde til å ta i bruk hydrogen, blått hydrogen. Det viser bl.a. EUs eigen hydrogenstrategi frå 2020. Ikkje minst såg me det i går, med avtalen mellom Equinor og Tyskland. Det er valt ut fleire prosjekt med betyding for Noreg, bl.a. ein hydrogenrørleidning frå Noreg til Tyskland. Dette viser viktigheita av karbonfangst og -lagring og ikkje minst blått hydrogen for å avkarbonisera europeisk industri.

Me kjenner politikken til Raudt. Dei vil ikkje stoppa å leita og ha ein sluttdato, men dei vil heller ikkje ha ei utviding av leitepolitikken og leita etter meir gass på sokkelen. Spørsmålet mitt er: Dersom EU oppfordrar Noreg til å leita etter meir gass i meir perifere område for å nå klimamåla sine, vil Raudt då opna opp for det?

Sofie Marhaug (R) []: Rødt logrer ikke for EU den ene eller den andre veien. Rødt mener at det klimautvalget som har lagt fram en rapport denne høsten, som jeg anbefaler alle å lese, sier noe veldig klokt om norsk olje og gass og framtiden til norsk olje og gass, nemlig at vi ikke må begynne å bygge opp ny infrastruktur langt unna de feltene vi allerede har. Vi er nødt til å tenke på en planlagt langsiktig utfasing, ikke en krasj.

Vi mener at vi kommer til å ha olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Spørsmålet er når vi skal begynne den omstillingen reelt sett, for den politikken som føres i dag, innebærer ikke en reell omstilling. Europa holder også på å omstille seg. Vi skal levere olje og gass sikkert i mange tiår framover, men vi må også begynne å tenke på enden for den produksjonen.

Kenneth Engvoll Løland (Sp) []: At Rødt støtter det grønne skiftet, er jeg veldig glad for. Det at biler, busser, skip og fly skal over på strøm, bidrar til at vi innen 2050 med stolthet kan kalle oss for et lavutslippsland. Dette blir ikke billig. Hvis vi skal nå våre egne mål og målene i Parisavtalen om kutt i utslipp av klimagasser, kreves det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og -aktører. Til dette trengs det også enorme mengder med strøm. Vi trenger faktisk 34 TWh bare for å nå målene i 2030.

Vindkraft er kontroversielt, men at det er helt nødvendig for å sikre lave strømpriser, og ikke minst nok strøm, er det liten tvil om. Vindkraft er ikke alene løsningen, men det er helt klart en del av den. Mitt spørsmål er da: Hvordan ser representanten for seg at vi skal ha tilgang på nok billig strøm i framtiden, når Rødt konsekvent er imot alle rimelige fornybare energikilder?

Sofie Marhaug (R) []: Det er ikke riktig at vi har fått lavere strømpriser når vi har bygget ut mer vindkraft i Norge. Tvert imot svikter jo vindkraften når vi hadde trengt den som mest, når det er kaldt og vindstille og vi trenger kraft.

Vindkraft er ikke en spesielt god kraftkilde. Det hjelper heller ikke den kraftforedlende industrien, som er avhengig av regulerbar, jevn og god kraft. Det er det vannkraften som er. Hvis vi skal kutte utslipp, er vi derfor nødt til å energieffektivisere, oppgradere og utvide eksisterende vannkraftverk. Vi må ha en plan for det.

Jeg mener det er mer realistisk enn å bygge ned norsk natur med masse ustabil vindkraft, som i hvert fall foreløpig ikke har gitt oss lavere strømpriser. Tvert imot har den utbyggingen egentlig sammenfalt med høyere strømpriser i Norge. Det er kanskje også derfor folk ønsker å bygge ut vindkraft, fordi vindkraften først er lønnsom når prisene er på et visst nivå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ola Elvestuen (V) []: De to største problemene verden står overfor, er global oppvarming og tap av natur. Jeg synes det er forstemmende når man i COP28 i Dubai nå kom fram til en enighet om at verden må omstille seg vekk fra olje og gass, at den første reaksjonen fra den norske regjeringen er at det ikke vil ha noen betydning for norsk politikk. Det må ha betydning også for Norge. Det viser også den diskusjonen som er her, og det må gjerne være et skille mellom olje og gass. Ny produksjon av olje er det allerede i dag ingen grunn til å sette i gang med, og vi må ha begrensninger på leting etter både olje og gass.

Blått hydrogen er Venstre for, men blått hydrogen og behovet for framtidig blått hydrogen kan ikke være en unnskyldning for bare å fortsette politikken som før. Skal vi oppnå det vi trenger med blått hydrogen, må all politikk styres inn mot at det er det vi skal produsere – for det som er behovene i Europa, men vi må også sette i gang en politikk for å ta blått hydrogen mer i bruk i Norge. Det er etterspørselsdrevet, og her er det ingenting i det som er regjeringens forslag – både for å få på plass et distribusjonsnett med fyllestasjoner og å få etterspørselen opp også i Norge.

Vi har en klimaavtale med EU, der vi sammen med EU skal kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030, og vi henger etter. Når det gjelder kvotepliktig sektor, vil vi nå målene sammen med Europa. Når det så gjelder innsatsfordelingen, altså ikke-kvotepliktig sektor innenfor transport, landbruk, avfallshåndtering og bygninger, henger vi langt etter. Her er det ingen tiltak fra regjeringens side for å ta igjen det vi trenger.

Venstre øker innsatsen – ved å øke CO2-avgiften utover det regjeringen gjør sammen med SV. Vi mener vi må opp til 3 000 kr i 2030. Vi endrer avgiftene for elbiler for å gjøre det mer lukrativt med tanke på elvarebiler, og vi styrker Enova. Det som vil være en utfordring fram mot 2030, er at vi må ha en raskere omstilling til nullutslipp, så vi ikke har så stort behov for biodrivstoff som det regjeringen legger opp til.

Vi satser også på fangst og lagring fra avfallsforbrenningsanlegg. Der må vi drive utviklingen framover for å få ned utslippene. Så gjør vi noe som er nytt: Vi går inn for en negativ CO2-avgift. En negativ CO2-avgift på 3 000 kr gjør både at det kan lønne seg å lagre biogent avfall – det vil få opp lønnsomheten i CO2-håndteringen fra avfallsforbrenningsanlegg – og at vi kan støtte opp under å lagre CO2 fra luft, såkalt DAC.

Så til tapet av natur. I går var det ett år siden Montreal-avtalen ble skrevet under. Der er det forpliktelser, som 30 pst. vern og 30 pst. restaurering. For Venstre er det helt avgjørende at dette også må gjelde for Norge. Dette kan ikke bare ses på som globale mål. Det må være globale mål som hvert enkelt land som skriver under, også må følge.

Så er jeg glad for enigheten med SV om frivillig skogvern – at det der er en økning. Men på andre områder innenfor natur er dette budsjettet svakt. Det vi trenger, er endelig å få på plass Natursats. Det har man heller ikke fått på plass i dette budsjettet. Vi trenger å opprettholde satsingen mot marin forsøpling. Dette halveres, slik budsjettet nå er lagt fram – og da halveres det fra kutt som har vært også i tidligere år.

Vi må ha en satsing på tiltak for truede arter, truede naturtyper, arbeid med fremmede arter, bedre vannforvaltning, utvalgte kulturlandskap og satsing på de tiltakene vi må gjøre for å få tilbake liv i Oslofjorden. Alle disse postene har Venstre økt bevilgningene til i sitt budsjett, til sammen opp mot 600 mill. kr. Så opprettholder vi også de små postene – Norsk naturarv m.m.

Til slutt tar jeg opp forslagene Venstre er med på.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kenneth Engvoll Løland (Sp) []: I min hjemkommune, Farsund, har vi en kraftkrevende hjørnesteinsbedrift som holder hele lokalmiljøet vårt i live. Alcoa Lista ligger i Norge av to enkle grunner: god tilgang på billig og grønn energi og gunstige kompensasjonsordninger. Takket være vår altfor tette tilknytning til det europeiske strømprismarkedet har min del av landet i det siste ligget på et veldig mye høyere nivå enn resten av landet. Det har ført til at Alcoa og flere andre bedrifter i Agder har mistet sitt konkurransefortrinn.

Selv når effekten av all denne prissmitten på strøm som vi har fått fra kontinentet, har blitt åpenbar, ønsker Venstre ikke bare å fortsette, men å øke utvekslingskapasiteten og strømeksporten. Samtidig ønsker representantens parti å kutte i CO2-kompensasjonsordningen med nesten 1,7 mrd. kr, som ytterligere vil svekke konkurransekraften til vår kraftkrevende industri.

Ordet «industri» er faktisk ikke nevnt i Venstres alternative statsbudsjett, så jeg lurer på: Hvordan ser representanten for seg at vi skal ha kraftkrevende industri igjen i dette landet hvis Venstre får gjennomslag for all sin industrifiendtlige politikk?

Ola Elvestuen (V) []: Vi skal ha kraftkrevende industri i landet, og vi skal hjelpe den over i grønn omstilling. For å få til det trenger vi å ha samarbeid med Europa. Vi trenger å ha utvekslingskablene, for de skal ha mye mer fornybar energi også ellers i Europa. Den kommer til å være like billig å produsere der som det den er her. Det er jo utveksling – akkurat som at når vi importerer vindkraft, holder det prisene i Norge nede.

Det vi også trenger å gjøre for å styrke konkurransekraften for næringslivet i Norge, er å følge opp den voldsomme regelverksutviklingen som man nå har i Europa, f.eks. ren energi-pakken, som vi trenger å få på plass, og fornybardirektivet, som vi også trenger å få på plass. Alt dette, det som er i Klar for 55-pakken, trenger vi å få på plass. Det vil være en fordel for norsk industri og næringsliv at vi opprettholder dette tempoet. At vi henger etter, tjener vi ingenting på.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Venstre har penger til klimatiltak i hele verden, «direct air capture» hørte vi om, en meget kostbar og umoden teknologi, CCS en masse, forbud, påbud og reguleringer. Man skal ikke ha olje og gass, det som gir størst selskapsinntekter til staten, man skal ikke ha gruvedrift, og ikke skal man ha naturinngrep, men man skal ha et grønt skifte. Man skal ha milliarder til alskens klimatiltak. Man skal ha veldig mye fornybar energi. Det krever både industri og areal, det krever mineraler, metaller, innsatsfaktorer, og det krever også penger. Har Venstre virkelig regnet på dette? Det høres ut som disse regnskapene ikke går opp mot hverandre hvis man tar med kostnad, areal og innsatsfaktorer.

Ola Elvestuen (V) []: Definitivt – og dette kommer til å lønne seg. Det er ingen ting som lønner seg mindre enn å ikke nå klimamålene som vi trenger, eller å ikke ta vare på natur. Det å være innenfor det europeiske samarbeidet, som jeg sa, med den regelverksutviklingen som er der, vil også være en stor fordel for Norge. Det representanten utfordrer på, handler egentlig om god planlegging. Det er klart at vi skal ha utvikling av ny fornybar energi. Det er tross alt Venstres beslutning og forhandlingene hvor vi fikk endret avskrivningsreglene for vindkraft, som gjorde at vi fikk 15–16 TWh utbygget i Norge. Noen av dem burde ikke vært bygget, men vi har en fordel av det allikevel. Men en må gjøre dette på en god måte, der en har utbygging, men en skal samtidig ta vare på natur, og en må da også satse på natur, slik at vi ender opp med mer natur. Det er mulig å gjøre dette på en mye bedre måte (presidenten klubber) enn det representanten ... (Presidenten avbryter.)

Sofie Marhaug (R) []: Venstre vil i sitt budsjett redusere strømstøtten fra 90 til 80 pst. Rødt mener ikke at strømstøtten er verdens beste system, men vi synes det er ganske hjerterått å redusere den i en tid med høye og ustabile strømpriser. Venstre kaller seg ofte sosialliberale, men i dette spørsmålet er de bare liberale.

Heng med på denne statistikken, som viser hvor mye strømstøtten utgjør i prosent av inntekt for tre grupper: de fattigste 5 pst. i Norge 6,6 pst., medianen, altså i midten, 5,6 pst., og de rikeste 5 pst. bare 2,9 pst. Hva tror representanten skjer med de fattigste fem prosentene og deres økonomi, som er så avhengig av strømstøtten, med Venstres modell? Tror representanten at de får bedre råd? Er planen at de skal gå til Nav? Er planen at de skal stille seg i matkø? Kan representanten svare på det?

Ola Elvestuen (V) []: Nå er det jo mange andre tiltak som også ligger i budsjettet mot dem som har dårligst råd, både inn mot matstøtte og annet. Vår begrunnelse er at de høye strømprisene først og fremst er på grunn av det russiske angrepet mot Ukraina og reaksjonen på det, også i resten av Europa, at vi skal slutte å bruke russisk gass.

Nå har man mer kontroll i Europa. Vi forventer at strømprisen framover ikke vil være like høy som den var for ett år siden, men at den vil reduseres. Derfor mener vi det er riktig nå også å redusere strømstøtten, også fordi det meste av støtten nettopp går til dem som har mest penger. Det er de som har best råd, som får utbetalt de største summene, fordi de har det største forbruket.

Vi mener også at en litt lavere støtte vil stimulere mer til energiøkonomisering, som alle vil kunne ha en fordel av.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Une Bastholm (MDG) []: Det budsjettet som blir vedtatt her i dag, er enda et eksempel på at regjeringen ikke tar den ledelsen vi trenger i omstillingen til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Næringslivet merker det, skogeierne merker det, folk merker det, og naturen og dyrene, som ikke har en egen stemme, merker det. Ledelse ville vært å peke ut en tydelig retning for alle sektorer, følge den retningen med nok tiltak og få med resten av samfunnet ved å være forutsigbar og konsekvent, også når det trengs nytenking og overtalelse.

Selv om regjeringen lovet velgerne gull og grønne skoger i 2017, et klimavalg, og selv om regjeringen har erklært svart på hvitt at klima og natur skal være rammen rundt all politikk, ser vi ikke dette i praksis. Miljø taper gang på gang mot andre hensyn og får rett og slett ikke nødvendige reguleringer eller nok penger, verken til tiltak, til forskning eller til en kunnskapsbasert forvaltning i Miljødirektoratet. Når Miljødirektoratet roper ut og varsler uante miljøkonsekvenser i saker, overhøres de, som ved åpningen av mineralvirksomhet på havbunnen.

De viktige lyspunktene som finnes i budsjettet som vedtas i dag, som et løft for skogvern og regnskog og mer støtte til energisparing og klimatiltak i kommunene, er ting som SV har forhandlet inn, altså miljøpolitikk regjeringen egentlig ikke ønsker seg, men som de tvinges til.

Rådende miljøpolitikk er generasjonsblind – blind for vippepunktene i naturen som vi har et ansvar for å holde oss under, fordi konsekvensene ikke kan reverseres. Det tar fra alle de som er unge i dag, og alle de som ennå ikke er født, muligheten til den samme friheten, tryggheten, velferden og tilgangen til rik natur som vi vokste opp med.

Vi må snart erkjenne at natur- og klimakrisen ikke bare er en teknologisk utfordring, det er en systemkrise og en kulturell krise. Det krever systemendring. Å fortsette som før med bare litt justering holder ikke, og tiden er knapp. Å åpne for mineralvirksomhet på havbunnen er siste groteske eksempel. Motorvei gjennom fuglereservatet i Lågendeltaet, kutt i skogvern og generelt alt som gjøres og ikke gjøres for å få ned utslipp fra tungtransport, fra bygg og industri og også fra kosthold, eller det som ikke gjøres for å ta vare på og restaurere natur, og med det også øke naturens naturlige karbonopptak, er andre eksempel.

Mens regjeringen skaper usikkerhet i miljøpolitikken, går Norge i bresjen på et annet område, nemlig bygging av ny produksjonskapasitet for petroleum. Norge er nå på tredjeplass over land i verden som bygger ut flest nye olje- og gassfelt. Investeringene i olje og gass er ifølge de nyeste SSB-tallene mange ganger større enn i all annen industri til sammen. Anslaget for olje og gass i 2024 er på 232 mrd. kr, for samleposten industri er anslaget 35 mrd. kr. Dette skjer i et år da den globale gjennomsnittstemperaturen for første gang ser ut til å passere 1,4 grader over førindustriell tid.

De oljefeltene vi bygger nå, vil knapt komme i produksjon før verden allerede har passert 1,5 graders oppvarming. Det er så langt unna enigheten i Dubai om en omstilling bort fra fossil energi som det går an å komme. Når det gjelder Melkøya og tiltak for å få ned utslipp i petroleumssektoren, burde det blitt satt krav om nullutslipp i 2030 for denne sektoren for lenge siden, uten å hente den kraften fra land og dermed ta kraft bort fra grønn industri og grønn transport som skal få ned utslippene.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser vi hva en helhetlig politikk som faktisk har natur og klima som en ramme, betyr i praksis. Vi foreslår en politikk som faktisk når klimamålene på hjemmebane uten massiv økning i bruk av biodrivstoff. Vi foreslår et grønt skatteskifte som gjør grønne valg lønnsomme. Vi foreslår en produksjonsavgift som flytter investeringene vekk fra olje og gass og inn i grønn energi og industri. Vi foreslår også at det settes av 1 pst. av BNP til klimafinansiering og naturtiltak i klimautsatte og fattigere land.

Når det gjelder natur, registrerer vi at regjeringen tar seg god tid på å følge opp Naturavtalen. Det gjør ikke vi. Vi foreslår en forpliktende plan om å verne minst 10 pst. av den produktive skogen innen 2030. Vi foreslår storskala programmer for restaurering av natur i regi av kommune og stat, program for å redde Oslofjorden og verne 30 pst. av hav og kystnatur, og vi begynner forberedelsen av historiens største reform av norsk arealpolitikk ved å jobbe fram krav til arealnøytralitet som minstekrav i alle landets kommuner.

Med det tar jeg opp forslagene våre.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Oljefondet bidreg med 400 mrd. kr inn i statskassen. Miljøpartiet Dei Grøne vil ha ein sluttdato for den norske olje- og gassnæringa. Samtidig vil Miljøpartiet Dei Grøne bruka midlar frå nettopp denne næringa i form av statlege subsidiar for å omstilla samfunnet. Korleis heng dette reknestykket saman, eller lat meg spissa det: Korleis skal Miljøpartiet Dei Grøne oppnå klimamål utan pengar frå norsk olje og gass?

Une Bastholm (MDG) []: Før de ekstra høye energiprisene som følge av invasjonen i Ukraina vokste oljefondet veldig mye mer hvert år basert på avkastningene fra investeringene fondet gjør, enn på friske penger inn fra sokkelen. Det er en myte at vi er avhengig av fortsatte investeringer i fossil energi i Norge i dag for å ha et rikt og fremmende oljefond. Det er en myte. Sånn kommer det til å fortsette å være. Hvor godt oljefondet klarer å serve det norske folk, er avhengig av hvordan vi forvalter fondet, ikke hvor mye penger vi henter inn fra sokkelen.

Jeg har også lyst til å si noe til det med subsidier, for vi har et forslag i år. Vi bruker veldig mye mer penger på å hjelpe fram klima- og naturvennlige valg, både hos folk og hos industri, enn mange andre partier – de fleste, eller alle, vil jeg tro. Vi mener også at staten bør vurdere å gå mer inn på eiersiden for å få høyere inntekter når disse investeringene begynner å lønne seg, og det er noe vi håper flere partier vil vurdere.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Meiner representanten at det er ein myte at Miljøpartiet Dei Grøne vil bruka oljepengar til grøn omstilling, og korleis meiner Miljøpartiet Dei Grøne at ein skal klara ei sosial og rettferdig omstilling som ikkje går ut over folk sin personlege økonomi?

Une Bastholm (MDG) []: Vi har en veldig edruelig bruk av oljepenger, så det er ikke der de store forskjellene mellom oss og andre partier er. Jeg er uenig i premisset om at når vi mener at man skal slutte å lete etter mer olje og gass og ønsker en kontrollert utfasing av olje- og gassindustrien, skal vi ikke kunne være med og bruke av oljefondet, som andre partier gjør. Dette er en del av norsk økonomi, selvfølgelig. Det er innarbeidet, og det er veldig bra at vi har en handlingsregel som regulerer den bruken, selv om vi også ønsker en annen bruk av oljefondet – til klimabistand i utlandet, men det kan vi komme tilbake til.

Jeg tror at den viktigste forskjellen, som Arbeiderpartiet må ta med seg i sitt arbeid med Norges reelle statsbudsjett, er at man må ta inn over seg at den tiden vi lever i, krever veldig store omprioriteringer. Vi må i en del år framover prioritere ned det som fører til utslipp og bygger ned natur, og bruke mer penger på et krafttak som gjør at vi tar mer vare på natur og bidrar til utslippskutt i de sektorene vi henger etter. Det gjelder særlig tungtransporten, industrien, landbruket, kostholdet vårt og mer.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Oljebransjen betalte 82 pst. av all selskapsskatt i fjor. Skal vi lykkes med en rettferdig klimaomstilling, utvikle lønnsom grønn teknologi samtidig som vi har en raus velferdsstat, er vi avhengig av et konkurransedyktig privat næringsliv med gode rammevilkår. Derfor ble jeg faktisk glad for å se at Miljøpartiet De Grønne også foreslår å fjerne den såkalte midlertidige arbeidsgiveravgiften, som rammer bredden av norske bedrifter.

Jeg ble samtidig bekymret da jeg så de nye skatteregningene Miljøpartiet De Grønne vil sende ut til privat sektor. Både økte avgifter, økt arveavgift og økt formuesskatt vil svekke næringslivets mulighet til å investere i de grønne løsningene som har størst mulighet til å bli lønnsomme. Deretter skal Miljøpartiet De Grønne bruke 50 mrd. kr ekstra rett fra oljefondet på at staten skal kjøpe seg inn i mange grønne bedrifter, med risiko for skattebetalerne.

Spørsmålet mitt til representanten er: Hvem skal bestemme hvilke selskaper som vil lykkes eller ei, og kan representanten nevne noen av de selskapene Miljøpartiet De Grønne vil bruke 50 mrd. kr på å kjøpe seg inn i neste år?

Une Bastholm (MDG) []: Det siste representanten spør om, er et grep Miljøpartiet De Grønne foreslår for første gang i år, som vi håper flere partier ønsker å se på – muligens med ulike varianter. Vi har foreslått en start. Det handler om prinsippet om at vi ser at vi kommer til å fortsette å måtte støtte veldig mye fra offentlig hold for å få til omstilling raskt nok. Det vil bare måtte gå til støtte og subsidier. Vi tror det er lurt at Norge begynner å tenke mer på å gå inn på eiersiden i en del selskaper og særlig prosjekter, sånn at det offentlige og fellesskapet kan få inntektene når de prosjektene begynner å fly og blir lønnsomme. Jeg tror man kommer til å komme dit at man faktisk gjør det. Men det er foreløpig, og fordi det kommer fra oss, blir det møtt med en del skepsis. Vurder det gjerne.

Det vi har gjort i år, er å fjerne en del av de andre støtteordningene vi vanligvis har hatt i vårt alternative statsbudsjett. Jeg mener dette er en mye mer bærekraftig måte å bruke staten som en motor til omstilling i Norge på enn det som gjøres i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vet ikke om det er fordi det er siste dag på Stortinget før jul, eller om det bare er fordi det nærmer seg jul, men jeg tenkte jeg skulle starte innlegget med litt skryt til regjeringa, og det gjør jeg ikke hver dag.

Vi har akkurat avsluttet klimatoppmøtet. Vi skulle alle ønske at avtalen gikk lenger, og at en kunne fått mer forpliktelse, men jeg vil gi honnør til den norske delegasjonen og statsrådene, som både var med på å få på plass et fond for tap og skade, og som også fikk formuleringer som var tydeligere på dette med fossil energi. Det er viktig at Norge, som et uavhengig land i Europa, spiller den rollen i internasjonale forhandlinger.

I samme slengen vil jeg si at jeg synes grønn bok er et viktig og godt verktøy. Så kan vi diskutere om vi skal få en klimamelding til neste år, men det er viktig at en får det dokumentet. Jeg er helt sikker på at det vil utvikle seg, bli mer forpliktende framover og være et viktig verktøy for at vi skal få ned utslippene i Norge.

Når det er sagt, legger Kristelig Folkeparti fram et alternativt budsjett som går lenger enn det regjeringa foreslår. Det er vanskelig å beregne utslippsreduksjonene, men etter svar fra Finansdepartementet og i samarbeid med ZERO har vi prøvd å anslå det til at hvis Kristelig Folkepartis alternative budsjett skulle gått gjennom, kunne vi kuttet ca. 400 000 tonn mer.

Det haster, og jeg vil gi honnør til SV, som i forliket har fått på plass viktige, nye tiltak. I Kristelig Folkepartis opplegg styrker vi Enova med nesten 2 mrd. kr, som vi vet vil være viktig for å utvikle ny teknologi for å få i gang utslippskutt, og vi er opptatt av å få gjort mer når det gjelder tunge kjøretøy, elvarebiler osv.

Vi velger også å opprettholde Klimasats, som er en viktig ordning for kreativitet og tilskudd til kommunene for å utløse gode prosjekter også lokalt. Bionova er også et prosjekt vi har ivret for, der det er potensial for å ta mange kutt. Det viktigste tiltaket er allikevel å øke CO2-avgiften med 20 pst., som vi gjør. Er det noe som funker i klimapolitikken, er det nettopp at det lønner seg å velge grønt og koster mer å forurense.

Vi har også et annet bistandsbudsjett enn regjeringa har. Når det gjelder tilskudd til tiltak på fornybar energi, klimatilpasning og også klimainvesteringer, løfter vi tilskuddet. Vi mener 1 mrd. kr ekstra til klimainvesteringsfondet vil bidra til utbygging av mer fornybar energi, som er ekstremt viktig for utvikling og for ikke å øke utslippene, men heller klare å redusere dem.

Bare i fjor bidro klimainvesteringsfondet med å kutte ca. 6,2 millioner tonn, og det tilsvarer 13 pst. av de norske utslippene. Det er altså et viktig globalt klimatiltak.

En av de store satsingene i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er å forsterke og forbedre strømstøtten. Vi har lenge kjempet for en ordning på 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Det finansierer vi i dette budsjettet, og vi finansierer det gjennom å øke skattene for dem som har høyest inntekter. På den måten blir ordningen mer sosial, og den blir bedre. Det er spesielt viktig for dem vi vet sliter nå, enten det er med høy rente, høye matvarepriser eller høye strømpriser.

Vi styrker også ordningen som gjelder for frivillige lag, foreninger, ideelle, privatskoler osv., som i dag enten ikke er inkludert i ordningen eller ikke får god nok støtte. Jeg mener det er absurd at frivillige organisasjoner må skru opp kontingentene på grunn av at strømmen er høy. Der kunne staten bidratt mer når vi tenker på de store inntektene vi tross alt har.

Vi ønsker også å bruke flaskehalsinntektene enda mer aktivt og utjevne prisforskjellene mellom de ulike prissonene, men det kommer jeg tilbake til i en annen sak.

Vi er opptatt av ulike tiltak for å få raskere saksbehandling for å få bygd mer kraft. Jeg er glad for det Stortinget vedtok i går, der vi fikk til et forlik på grunnrente på vindkraft. Det mener jeg er viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet for å sikre ny produksjon. Også enøk, sol og at vi lykkes med havvindsatsingen, vil være viktig.

Vi ønsker at en skal gå lenger når det gjelder utbygging av og arbeid med kjernekraft. I budsjettet vårt setter vi av penger til et utvalg for å se på regelverket for å legge til rette og klargjøre alt, sånn at det kan bygges ut i Norge dersom det kommer søknader en ønsker å si ja til, og også at det skal være åpent for å søke på forskningsmidler.

Vi behandler også Melkøya i denne debatten. Vi ønsker å støtte løst forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Vi ønsker en alternativ måte å elektrifisere på og har kjempet for CCS.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Representanten skryter av regjeringen. Det takker vi selvsagt for, det er veldig hyggelig å høre. Men jeg må spørre representanten Ropstad hvorfor ambisjonen om kutt i klimagassutslipp fra Kristelig Folkeparti er så mye større nå enn da Kristelig Folkeparti selv satt i regjering, og da hadde reell mulighet til å gjøre noe med det. Eller var det faktisk sånn at Kristelig Folkeparti ikke hadde den makten da de var en del av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En må vel alltid være ærlig og si at en kunne gjort mer. Samtidig er jeg stolt av det vi fikk til på utslippskutt. Ikke minst var vi opptatt av å lage en forutsigbar plan som kunne vise veien videre, både for å være sikre på at vi har tiltakene for å nå de ambisiøse målene, og også for å skape en forutsigbarhet for næringsliv og folk for hvordan en ønsket å gjøre det.

Av og til tenker en på noen av disse målene som at en var veldig langt unna, f.eks. 2020-målet, men faktisk fikk en til ganske mye som gjorde at en var ganske nær. Dessverre var vi ikke nær nok, men ganske nær.

Et av de store prosjektene som jeg mener var viktig, som vi satte i gang, var Langskip, som vil være et av de viktige tiltakene for både å få flere punktutslipp som blir renset, og å bidra internasjonalt med teknologi, og forhåpentligvis CCS, som vil kutte mye utslipp.

Jeg er helt sikker på at vi kunne gjort mer, men vi er i alle fall stolt av det vi fikk til da vi satt i regjering.

Lars Haltbrekken (SV) []: Til NRK 13. august 2022 sa representanten:

«Eg trur mange ønsker å spare straum, eller å produsere sin eigen straum. Men dette kan vere ei ganske stor investering for mange. Krf ønsker derfor at staten gjennom Enova gir endå betre støtte til eigen straumproduksjon og til tiltak som kan få ned straumforbruket.»

Da er spørsmålet mitt: Hvorfor kutter Kristelig Folkeparti støtten til energieffektivisering med 50 mill. kr i sitt alternative budsjett?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg skal innrømme at jeg ikke har alle tallene i hodet, men jeg tror representanten viser til det som går på klimatiltak i kommunene, for vi styrker på enøk i bygg. Vi styrker totalt med nesten 2 mrd. kr til Enova. Vi er helt enige om at enøk er viktig.

Sitatet som representanten viser til, tror jeg stammer fra debattene rundt strømstøtten, at den i seg selv skal bli bedre, og at det er viktig. Men parallelt med det må vi sikre at folk gjennomfører enøktiltak. De har vi heiet fram, f.eks. dette med at en kan få støtte til luft-til-luft varmepumpe og andre tiltak som i utgangspunktet er lønnsomme, men som for noen er et tungt løft å ta.

Lars Haltbrekken (SV) []: Slik jeg forstår Kristelig Folkepartis alternative budsjett, gjør de omprioriteringer på pengene til Enova som medfører et kutt i støtten til energieffektivisering på 50 mill. kr. Det betyr 50 mill. kr mindre til husholdningene for å få etterisolert hus, satt i verk viktige enøktiltak og redusert strømregningen. Så spørsmålet består: Hvorfor sier Kristelig Folkeparti at det er viktig med økt støtte til energieffektivisering, men når de legger fram sitt alternative budsjett, kutter de i det?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er ganske sikker på at dette ikke er riktig. Jeg tror det er en annen post det er snakk om. Som sagt styrker vi Enova med opp mot 2 mrd. kr. Det vil være plenty av penger for å kunne gjennomføre den type tiltak. Derfor vil jeg understreke veldig tydelig at vi er opptatt av at Enova også skal bidra med det.

Jeg vet at representanten har vært opptatt av f.eks. Husbanken og andre virkemidler som kan være med og hjelpe dem som har dårlig økonomi til å gjennomføre energisparing. Det er en linje vi også ligger på. Så får jeg heller komme opp og korrigere meg hvis jeg har tatt feil.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Aasland []: En av største oppgavene verden står overfor, er omstilling av verdens energisystem slik at vi kan nå «netto null»-samfunnet i 2050. For å lykkes må vi øke investeringene betydelig i fornybar energi. Vi må lykkes med å kutte utslipp, omstille eksisterende arbeidsplasser og ikke minst skape nye. Vi må lykkes med å kommersialisere viktige teknologier, som karbonfangst og -lagring, og ikke minst også innsatsfaktoren rundt hydrogen og blått hydrogen. Det er viktig for å sikre en rettferdig omstilling, der vi samtidig som vi kutter utslipp også sørger for at folk har tilgang på den energien de trenger til akseptable priser, altså at vi sørger for energisikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Akkurat i det bildet har Norge helt fantastiske muligheter, men for å lykkes trenger vi mer kraft, vi trenger mer nett, og vi trenger en bedre utnyttelse av den energien som er tilgjengelig. Alle disse punktene mener jeg regjeringen leverer godt på både i inneværende års statsbudsjett og i det kommende. Det er i løpet av det siste året foretatt betydelig tilrettelegging for å få mer kraft, for å få mer nett og for å bruke energien mer effektivt.

I år gjennomførte vi en historisk styrking av energimyndighetene, noe som er helt nødvendig for raskere utbygging av fornybar kraft og nett, og i neste års statsbudsjett foreslår vi en ytterligere styrking av energimyndighetene, med til sammen 140 mill. kr. Saksbehandlingskapasiteten økes betydelig, hovedsakelig i NVE, men også i Reguleringsmyndigheten for energi og i departementet. I tillegg satser vi videre på digitalisering. Dette vil bidra til tidsbesparelser i konsesjonsbehandlingen og i arbeidet med planlegging av nytt nett. Myndighetene vil også få økt analysekapasitet og bedre kraftmarkedsmodeller, noe som er viktig for å forstå komplekse problemstillinger i et kraftsystem som skal underlegges betydelige endringer.

Regjeringen har en massiv havvindsatsing som har tre dimensjoner i seg. Vi får økt fornybar kraft, som gjør det mulig å kutte utslipp, vi bidrar til teknologiutvikling og sikrer norske leverandører et nytt bein å stå på.

I statsbudsjettet for 2024 styrkes arbeidet med havvind betydelig. Etter dagens budsjettbehandling vil det totalt bli bevilget 198 mill. kr til arbeidet, bl.a. til natur- og miljøkartlegging og forberedelse av nye områder for havvind. Dette kommer i tillegg til styrkingen av energimyndighetene, som jeg allerede har nevnt. Det blir bevilget midler til å gjennomføre strategiske konsekvensutredninger av alle områdene som er identifisert for havvind, og til forberedelser av havvindutlysningen i 2025. Det er store muligheter for havvind på norsk sokkel, og med de tidligere prosessene vi har nå, skal vi sikre at utviklingen skjer på en god måte, i god sameksistens med natur, fiskeri og andre brukere av havet.

I tillegg er det gjort betydelige tiltak på vindkraftsiden på land, både med tryggheten for kommunene ved å inkludere plan- og bygningsloven i konsesjonsbehandlingen, sørge for at en større andel av verdiskapingen blir igjen i kommunen – og ikke minst med den enigheten man oppnådde i går om grunnrentebeskatningen knyttet til vindkraft på land.

Regjeringen styrker også arbeidet med energieffektivisering i 2024, og vi la fram en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi sammen med 2024-budsjettet. Det er første gang en norsk regjering har lagt fram en slik plan. Effektiv bruk av energien bidrar til et robust energisystem og reduserer samtidig behovet for å ta i bruk nye naturområder for energiproduksjon og transport av energi. Potensialet er stort, og det er en av de raskeste måtene vi kan øke tilgangen til mer kraft for dem som trenger det.

Med tiltakene i handlingsplanen og satsingen i 2024-budsjettet vil regjeringen bidra til å utløse mer av potensialet for energieffektivisering. Det er bra for lommeboka til folk og bedriftene, og det er også bra for at vi skal kunne realisere flere av de fantastiske mulighetene vi har i dette landet. Samlet sett er energisektoren mulighetenes sektor og er av største betydning både for klima, for verdiskapingen, for inntekter til fellesskapet, grunnlaget for teknologiutviklingen og trygge, framtidsrettede jobber. Budsjettet for 2024 bygger nettopp på å utnytte disse fantastiske mulighetene som energisektoren gir oss.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er godt kjent at det har stoppet opp i konsesjonsbehandlingen av småkraft. Det er en tapt mulighet for å styrke kraftbalansen på kort sikt. Nå har selve saksbehandlingen av planendring av konsesjonsgitt småkraft blitt nærmest umulig å få gjort. I forrige måned fikk en småkraftutbygger som svar fra NVE på en planendring sendt inn i mars at NVE kanskje vil finne en saksbehandler til våren – kanskje. Er statsråden fornøyd med forvaltningen?

Statsråd Terje Aasland []: Nei, vi hadde ikke gjort noe hvis vi hadde vært fornøyde. Vi har gjort betydelige tiltak for å få opp saksbehandlingskapasiteten i NVE og styrket mulighetene for å behandle også denne typen saker knyttet til småkraft raskere enn det som har vært mulig tidligere, men vi er ikke i mål. Vi gjort betydelige, historiske satsinger på energimyndighetene og energiforvaltningen, men vi er ikke i mål ennå.

Vi skal jobbe videre med dette med tanke på både å forenkle konsesjonsprosessene og gjøre det enklere for dem som skal bygge ut, og samtidig opprettholde demokratiet, mulighetene for innsigelser osv. Småkraft er også omdiskutert, og det er viktig at det er innenfor trygge rammer når det gjelder konsesjonsbehandlingen. Vi kommer til å fortsette arbeidet med å gjøre konsesjonsprosessene enda bedre i tiden framover fordi vi trenger det. Jeg synes det er synd at tidligere regjeringer ikke har sett akkurat det vi ser, og gjort akkurat det vi nå gjør, for det hadde vært behov for å ha dette verktøyet på plass og i shipshape form lenge før den tiden vi nå befinner oss i.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg kan svare kort på det, og det er rett og slett fordi det fungerte mye bedre på småkraft under forrige regjering.

Når det gjelder solenergi, er det den raskest økende energiformen i verden, bare ikke i Norge. Konsesjonssaker for solparker står i stampe, og regjeringen har satt ny rekord. For første gang falt antall plusskunder med solcelleanlegg sammenlignet med forrige kvartal. Under denne regjeringen har Enova-støtten til sol falt bort, og Høyres løsninger med å gi støtte til lagring og smartstyring i forbindelse med solceller og fjerning av avgifter er blitt sett vekk fra.

Hvordan vil det gå med mål for både solenergi og energieffektivisering, som både regjeringen og Stortinget er opptatt av, med den politikken som nå føres?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg veldig uenig i at det gikk så veldig mye bedre med konsesjonsbehandlingen av småkraft under den forrige regjeringen. En skulle ha startet kapasitetsforbedringene i energiforvaltningen for lenge siden.

Når det gjelder sol, er det gjort veldig mye. I fjor tror jeg det var tidenes høyeste investeringer knyttet til solkraftanlegg i Norge. Vi har gjort det enklere å dele strøm fra solkraftanlegg. Vi har nå sendt ut et forslag som Stortinget oppfordret til, om å underlegge solkraftanlegg de samme betingelsene som vindkraft på land, og vi kommer i land med det. Sol er viktig, men sol er også sånn at det går an å investere i det uten nevneverdig støtte. Jeg har besøkt en rekke næringsparker hvor en har bygd solkraftanlegg i kombinasjon med bergvarme – gode løsninger. Å få på plass energilagring i tilknytning til den typen lokal energiproduksjon er interessant i fortsettelsen.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Nordlendingene ligger an til å få doblet strømregningene sine fordi det ikke kommer til ny kraftproduksjon. NVE sier tydelig at de ikke har tro på at kraftløftet for Finnmark gjennomføres innen fristen i 2030. Utbyggerne opplyser at konsesjonene må behandles innen sommeren 2024 for å nå målet om ny vindkraft i 2030. Kan statsråden garantere at proposisjonen behandles innen sommeren?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror kraft- og industriløftet for Finnmark var og er helt avgjørende for at vi skal kunne få på plass mer kraft i vår nordligste landsdel og ikke minst i Finnmark. Det har vært et forsømt politisk område over lang tid. Nettkapasiteten tåler ikke belastningen for nye tilknytninger og er også begrensende når det gjelder å få inn ny kraftproduksjon.

Kraftløftet – hvor en har et tydelig fokus på at en skal legge til rette for at det bygges 420 kV egentlig fra Hammerfest og helt til de nordligste delene av landet – er kjempeviktig for å få på plass mer kraft, kunne utvikle de fantastiske mulighetene som er i regionen, og sørge for at vi får inn såpass store energimengder at også prisene stabiliseres. Så får en mer forutsigbarhet i tiden framover knyttet til det kraftløftet som vi har lagt fram nettopp for Finnmark.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg fortsetter kjapt på småkraftsporet. Jeg besøkte Storebekk kraftverk i Evje og Hornnes i sommer. Det er et eksisterende kraftverk som har drevet godt i flere år, og som ønsket en økning i slukeevnen for å få økt produksjonen litt. Det ville gitt 0,8 MW i økt effekt og 2,4 GW i økt produksjon, altså ikke et kjempestort anlegg. Høringsuttalelsen var positiv, men allikevel avslo NVE søknaden uten noen voldsomt god grunn i februar 2022. Eierne har klaget, men ennå ikke fått tildelt ny saksbehandler, og nå er vi i slutten av 2024.

Energi- og miljøkomiteen hadde en innstilling til tilleggsmeldingen om at vi skulle fokusere på raskere saksbehandlingstid i NVE på småkraft. Føler regjeringen at NVE har lyttet til regjering og storting, eller opererer de på egen hånd her?

Statsråd Terje Aasland []: Vi er veldig godt i gang med å styrke energimyndighetene og gjøre konsesjonssystemet enklere, raskere og mer digitalt. Det arbeidet har jeg flere ganger sagt burde vært påbegynt mye tidligere. Nå legger vi til rette for det.

Vi skal fortsette det arbeidet, både med å forenkle konsesjonsprosessene, sørge for at de er digitale, og at en får saksbehandlingskapasitet omtrent den dagen en søker. Vi må heller ikke ha en overbyråkratisering av systemet, så noe ventetid kan det bli, og det må være noen prioriteringer. Men det er ingen tvil om at denne regjeringen har en historisk satsing på nettopp energimyndighetene for å få raskere konsesjonsprosesser både når det gjelder nett, og når det gjelder ny fornybar energi. Jeg er veldig stolt av at vi er så tydelige på å legge til rette for at det behovet løses på vår regjerings vakt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Til et helt annet tema: Klimaavtalen og COP28 har blitt nevnt her, og Arbeiderpartiet og Støre-regjeringens innsats for å få inn ordlyden «fase ut fossil energi», som senere, til regjeringens fortvilelse, bare ble «omstille seg bort fra fossil energi». Samtidig har jeg lest et dokument som heter Hurdalsplattformen, der det står at man skal utvikle, ikke avvikle, norsk olje og gass. Det er jo spesielt at man går inn på en sånn ordlyd, all den tid IEA anslår et stort behov for olje og gass fram mot 1,5-gradersmålet i 2050, og produksjonen av norsk olje og gass også er blant verdens reneste og beste. Spørsmålet mitt er rett og slett: Hva er egentlig regjeringens politikk? Er det å utvikle norsk olje og gass, eller er det å avvikle norsk olje og gass?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror en må være medlem av Fremskrittspartiet for å forstå, eller for å si det sånn, ikke forstå betydningen av å omstille seg bort fra fossil energi. Det er noe av det viktigste vi gjør i klimasammenheng og i klimaarbeidet.

Det betyr at jeg synes den innsatsen regjeringen har gjort i COP28, er helt fantastisk og står seg veldig bra. Vi har et rammeverk rundt norsk olje- og gassindustri som nettopp ivaretar det, på grunn av kvotesystemet som denne industrien er underlagt, pluss CO2-avgiftene, som øker for hvert år. Det betyr at de må kutte utslipp, nettopp for den omstillingen som er innenfor rammeverket i klimapolitikken.

Noe av det som kanskje har vært viktig, er at den klimapolitikken vi fører sammen med EU på dette området, må adopteres til resten av verden, nettopp for å få en omstilling bort fra fossil energi og få opp investeringene på fornybar energi.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det har de siste dagene blitt kjent at det har kommet til en enighet mellom vindkraftselskapene på Storheia og den samiske reindriften på Sør-Fosen, og det er bra. Det er grunn til å gi samene ære for den kampen de har ført, og de har også strukket seg svært langt i å få til denne enigheten.

Jeg har noen spørsmål knyttet til dette til statsråden. Staten er nå ansvarlig for å finne et erstatningsareal for den samiske reindriften på Sør-Fosen. Spørsmålet er: Hvor tenker statsråden at dette området skal ligge, og vil statsråden sørge for at Storheia blir tilbakeført til naturen hvis samene sier nei til å forlenge konsesjonen?

Statsråd Terje Aasland []: Også jeg har lyst til først å understreke betydningen av at reindriftsgruppen på Sør-Fosen viste vilje til å sette seg til forhandlingsbordet eller til meklingsbordet og gjennomføre den meklingsprosessen som jeg mener har endt opp i en god og trygg avtale for reindriften på Sør-Fosen. Den gir et optimistisk grunnlag for framtiden.

Den inneholder tre elementer: vetoretten som de får i 2045, økonomisk kompensasjon som sikrer grunnlaget for en bærekraftig utøvelse av reindriftsnæringen i tiden framover, og erstatningsarealet.

På spørsmålet om hvor dette arealet vil bli, er det for tidlig å si, men staten vil umiddelbart sette ut et oppdrag hvor dette arbeidet påbegynnes, med sikte på at det skal være ferdig til beitesesongen 2026–2027, slik det ligger i avtalen, og vi vil gjøre det i samsvar med reindriften.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og vil følge opp: Hvis nå reindriften sier nei til å forlenge konsesjonene eller nye konsesjonssøknader etter at konsesjonsperioden er over, vil statsråden da sørge for at Fosen vind tilbakefører Storheia til naturen og til reinbeiteområde, noe vi mener vil være svært viktig for å kunne ivareta områdene og reindriften framover?

Og et lite tilleggsspørsmål: Nå har det jo vært ført meklingsmøter mellom reindriften og Fosen vind der staten også har vært med. Vil referatene fra disse møtene bli offentliggjort?

Statsråd Terje Aasland []: Avtalene som er inngått, vil bli offentliggjort. Møtene har foregått i fortrolighet, og det har vært mange diskusjoner og mange avklaringer som har vært gjort underveis. Jeg tror at det har betydning både for reindriften og for vindkraftselskapene, og disse referatene er viktige. Hvordan de håndteres, kan jeg dessverre ikke svare direkte på her. Jeg mener, med det utgangspunktet som har vært, at disse samtalene har vært ført i fortrolighet, og at det ikke er ført referater som offentliggjøres i forhold til dette, men avtalen blir som sagt offentlig.

Når det gjelder tilbakeføring, er det jo en del av konsesjonssystemet og avsetningene gjennom vindkraftperioden at en ved endt konsesjonstid skal tilbakeføre området. Det vil selvfølgelig skje også i dette tilfellet. At en må gjøre det, er en forutsetning i den konsesjonen som er gitt.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden nevnte industri og kraftløftet i Finnmark. Når regjeringen nå har besluttet at det skal være kraft fra land på Melkøya, forutsetter det stor utbygging i Finnmark, og også stor utbygging av vindkraft for å dekke opp kraftbehovet. Alle vindkraftanleggene som er foreslått, ligger i områder som Miljødirektoratet og NVE tidligere har foreslått at det ikke skal bygges i, bl.a. med tanke på nasjonale rammer for vindkraft, som ikke ble sendt ut på høring. Vi hører i dag at når regjeringen vil gå inn i flere naturområder, er ett av tiltakene for å kompensere at man går løs på enda mer natur, at jerv og gaupe skal tas ned.

Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden gå videre med karbonfangst og -lagring på Melkøya når det vil ta så lang tid og være så krevende å få opp alternativene … (presidenten klubber)?

Presidenten []: Taletiden er ute.

Statsråd Terje Aasland []: Fordi karbonfangst og -lagring i dette tilfellet er en svært dårlig løsning. Det er en veldig stor investering som skal gjøres for en veldig kort tidshorisont med tanke på tilgang på energi, og som ikke vil gi en eneste kilowattime ekstra til Finnmark. Er det noe Finnmark trenger, er det faktisk å videreutvikle et robust, bærekraftig og godt energisystem for tiden framover, som kan skape og realisere de nye mulighetene som er der oppe. For det er mange fantastiske muligheter som er begrenset i dag. Man mangler tilgang på kraft sånn situasjonen er nå, før man elektrifiserer Melkøya. Derfor er kraftløftet og industriløftet for Finnmark helt vesentlig, at man satser både på nettutbygging og på ny kraftproduksjon, slik at man kan utvikle de fantastiske mulighetene som er der, og at man kan snu trenden med befolkningsnedgang og sikre folk spennende, framtidsrettede og gode arbeidsplasser. Grunnlaget for det er tilgang på mer fornybar energi og mer nett.

Une Bastholm (MDG) []: Da regjeringen for en god stund siden varslet at man skulle komme med en tiltaksplan for enøk, satte man diskusjonen i Stortinget på vent fordi mange partier ønsket å se helheten i politikken for å få til mer energisparing i bygg og nå Stortingets mål om energieffektivisering i bygg. Da tiltakspakken på noen få hundre millioner kom i statsbudsjettet, var det veldig svakt i forhold til behovene. Blant annet har en rapport fra SINTEF og Skanska anslått at vi kan spare strøm tilsvarende 42 Fosen-kraftverk fram mot 2050, med nok og riktige tiltak, og da trengs det i så fall 4–5 mrd. kr i årlig støtte for å utløse nok investeringer. Miljøorganisasjonene og byggenæringen mener også at det trengs 1 mrd. kr til husholdninger i tillegg til til bedrifter for å få utløst nok energisparing. Energisparing er jo et kinderegg, for man får ned energibruken, gjør strømregningene lavere, og det gir også aktivitet til en byggenæring som nå ligger nede.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er helt enig i at enøktiltak er viktig. Det er viktig å finne de gode tiltakene og sørge for at en kan stimulere ny teknologi inn i markeder, men også sørge for at man foretar investeringer rundt omkring, i husholdninger og i næringslivet, nettopp på gode enøktiltak som reduserer strømbruken. Det er kjempeviktig, og det er det som tiltaksplanen i utgangspunktet legger opp til. Så var vi i den situasjonen da vi la fram statsbudsjettet at vi måtte gjøre noen prioriteringer – 500 mill. kr fordelt mellom Husbanken og til styrking av Enovas tiltak på dette området. Så har enøksatsingen blitt enda mer kraftfull med avtalen vi fikk med SV, noe jeg er veldig glad for, og det viser kvaliteten i dette samarbeidet. Jeg mener vi har en kraftfull satsing på enøk i 2024. Det er viktig at vi ikke bruker fellesskapets penger til å stimulere allerede lønnsomme teknologier, for det viser seg at veldig mange av de investeringene som kan gjøres, ikke minst av næringslivet, allerede er lønnsomme og har avskrivningstider som er korte og spennende … (Presidenten klubber.)

Presidenten []: Presidenten må minne om at taletiden ikke er veiledende, men det er en ytre ramme for taletiden.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å få ned saksbehandlingstida, få raskere bygging av havvind, og vi er glad for at vi fikk et forlik om grunnrente og vind denne måneden. Alle disse raske tiltakene er kjempeviktig, men vi ønsker å tenke lenger. Derfor har vi vært pådrivere når det gjelder kjernekraft. Statsråden har tidligere, slik jeg opplever det, vært noenlunde åpen for det. Man har snakket om et senter og bevilget 200 mill. kr over åtte år, men det er mer nukleær forskning når det gjelder atomsikkerhet, medisin og den type ting. Vi har ivret for å sette ned utvalg for både kunnskap og oppdatering av regelverk, for det er antydet at det kan komme søknader her. Mange kommuner ivrer for det, og jeg tenker at uansett vil det ta tid før et sånt utvalg er klart og et regelverk oppdatert. Om fire–fem år vet vi mye mer om hva som er behovet inn mot 2030-tallet. Hvorfor er det så stor motstand mot kjernekraft i regjeringa?

Statsråd Terje Aasland []: Før det første løser ikke kjernekraft dagens utfordringer med den kraftsituasjonen vi har nå, det ligger langt fram i tid. Departementet får nå en melding om norsk kjernekraft. Vi skal gå igjennom den og sette opp regelverk i tilknytning til det som ligger der, noe er i dag delt mellom Helsedepartementet og Olje- og energidepartementet. Vi skal sørge for at vi går opp den strukturen, slik at vi er klare til å behandle meldingen på en ordentlig måte.

Jeg tror ikke en sterk satsing på kjernekraft er veien å gå utover det vi allerede har gjort når det gjelder sikkerhet, forskning og den type greier. Vi har fokus på å behandle denne meldingen på en god måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil takke for det gode arbeidet som er gjort av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i budsjettforhandlingene, og det gode arbeidet komiteen har gjort med budsjettet. Vi forsterker og øker nå tempoet i den grønne omstillingen. Med dette budsjettet står Norge sterkere når det gjelder å få til en grønn og rettferdig omstilling som kutter utslipp, bygger ny industri og skaper jobber.

Statsbudsjettet som vedtas i dag, bygger videre på grønn bok, som regjeringen la fram tidligere i høst. For første gang har Norge en plan for å kutte hele 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor og slik kunne innfri våre klimaforpliktelser overfor FN. I planen inngår fortsatt opptrapping med økt CO2-pris fram mot 2030 på 2 000 kr, men nytt i 2024 er at flere skal være med og betale. Prinsippet om at forurenser skal betale, må stå sterkt på veien mot 2030 og 2050.

Vi elektrifiserer det vi kan, men sørger også for at de fossildrevne kjøretøyene som fortsatt blir å finne på norske veier, slipper ut mindre, med økt innblanding av biodrivstoff. Opptrappingen skal være bærekraftig, som er noe vi skal sørge for med hyppige kontrollpunkter.

Landbruket må også gjøre sin del av jobben, og vi skal bl.a. utrede krav om metanhemmere i fôr.

I sum inneholder grønn bok nye tiltak tilsvarende kutt på 6,4 millioner tonn CO2 før 2030. Jeg vil si at Stortinget har gjort et grønt budsjett enda grønnere.

Ta Enova f.eks., som nå er styrket med 150 pst. siden denne regjeringen tiltrådte. Hele 8,4 mrd. friske kroner står til rådighet for å kutte utslipp i industrien, elektrifisere tungtransporten, kutte kostnader i havvindprosjekt og satse videre på CCS. Alt sammen er løsninger vi er helt avhengige av for å lykkes i omstillingen mot lavutslippsamfunnet.

Omstillingen til lavutslippsamfunnet krever også en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene. Enova bidrar bl.a. til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer. Nye 880 mill. kr forsterker denne innsatsen også i 2024. Sett sammen med den økte satsingen på enøk og solenergi vil denne regjeringen i 2024 bevilge nesten 1,2 mrd. kr mer enn da vi tiltrådte.

Klima- og naturkrisen er én krise. Tidligere i 2023 har regjeringen vernet 42 skogområder, og vi har i tillegg opprettet Norges første bynære nasjonalpark i Østmarka. Jeg kan nå meddele for Stortinget at vi i dag har vernet 27 nye skogområder over hele landet. Dermed er det samlet sett i 2023 blitt vernet 71 nye skogområder, med totalt 130 km2 produktiv skog. Med en styrkning på hele 800 mill. kr til skogvern neste år kan vi fortsette dette i enda høyere tempo.

Det er ikke bare norsk skog som kan være med og stanse den globale oppvarmingen. Klima- og skoginitiativet kan vise til svært gode resultater og blir styrket med 1 mrd. kr. De fleste av samarbeidslandene leverer nå store utslippsreduksjoner fra redusert avskoging. I Indonesia er avskogingen redusert med over 90 pst., og de siste tallene fra Brasil viser en reduksjon i avskogingen på hele 50 pst. de første ti månedene under Lula-regjeringen sammenlignet med året før. Økningen vil sørge for at vi kan levere på våre politiske løfter og vise at Norge er en troverdig partner som betaler når landene leverer.

Også lokalt spiller naturbaserte løsninger en viktig rolle. Kommunene har ansvar for det meste av arealforvaltningen, og det er ofte de som har kunnskap om de gode lokale løsningene. Med 50 mill. kr til en natursatsing i kommunene kan ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen, som restaurering av myr, fjerning av fremmede arter og tiltak for pollinatorer, ta form. Midlene kan også brukes til å videreføre og forsterke ordningen med kommuneplaner for natur.

Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig og er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser dårlig avløpsrensing kan få. Et løft på avløpsområdet krever at kommunene foretar store investeringer i tiden framover, og for Oslofjorden haster det med å få på plass nitrogenfjerning i alle kommuner i nedbørsfeltet for fjorden. Med 20 mill. kr ekstra som støtte til forprosjektering kan vi få fortgang i dette arbeidet.

Avslutningsvis: Regjeringen ønsker god dialog med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO2-kompensasjonsordningen. Sammen skal vi finne løsninger framover som er økonomisk bærekraftige, som sikrer forutsigbarhet, og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Jeg gleder meg til å sette et offensivt og historisk grønt budsjett i drift.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Grønn bok forutsetter at vi har nok kraft og nok nett. Selv om vi i et hypotetisk scenario kan legge til grunn at vi har det, sitter vi fremdeles igjen med et grunnleggende miljøproblem som jeg merker at statsråden ikke nevner, nemlig at vi overforbruker naturressursene våre. Det er noe som mangler i grønn bok og i budsjettet: tiltak for en mer sirkulær økonomi. Solberg-regjeringen la fram Norges første sirkulære strategi. Høyre har foreslått over 25 tiltak for å få en mer sirkulær tekstilbransje og byggebransje og mer gjenvinning av elektronikk og plast. I over to år har vi ventet på regjeringens handlingsplan.

For et år siden kom skatteutvalget med et forslag om at man bør nedsette et utvalg som skal se på økonomiske virkemidler for å klare omleggingen til en sirkulær økonomi. Uten en slik utredning er det veldig vanskelig å få til lønnsomme sirkulære verdikjeder. Mitt spørsmål til statsråden er: Har regjeringen nedsatt et slikt utvalg eller bestilt en slik utredning?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Sirkulær økonomi er noe denne regjeringen er opptatt av. Det er tre planetære kriser vi står overfor, og sirkulær økonomi er en avgjørende del for å være med og løse de store krisene som verden står overfor.

Hvis det er sånn at den handlingsplanen som den forrige regjeringen la fram, var så utmerket, kunne man jo stille seg spørsmål om hvorfor det var behov for flere tiltak. Utfordringen er at den forrige regjeringen ikke angrep dette problemet konkret. Man har ikke fått en endring i måten å tenke på. Vi jobber derfor med å få på plass en handlingsplan som skal virke, som skal ha konkrete tiltak for hvordan man kan jobbe med dette feltet for å få en retningsendring. Vi skal følge opp det med tiltak som bidrar til at vi innhenter den kunnskapen som vi trenger for å endre, og ikke minst følger vi tett med på det viktige regelverksarbeidet som skjer i EU knyttet til sirkulærøkonomi, og som også kan få betydning for Norge.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Solberg-regjeringen la fram den første nasjonale strategien, og vi fulgte opp et år senere med over 25 forslag til konkrete tiltak i ulike bransjer. Regjeringen har foreløpig lagt fram to budsjett. Ingen tiltak er på plass. Det mener jeg er utfordrende, for det vi risikerer, er å få en handlingsplan som nok en gang består av mange vurderingspunkter, men som ikke gjør endringer, f.eks. i skatte- og avgiftssystemet, som er nødvendig for omleggingen til en sirkulær økonomi.

Et konkret eksempel på det er EE-avfall, altså elektronikk. I dag kaster vi betydelig elektronikk som har viktige metaller, mineraler og sjeldne jordarter som vi trenger i den grønne omstillingen, og som vi er ganske avhengig av å importere fra land som Kina. Vi stiller ikke målrettede gjenvinningskrav til gjenvinningsbransjen, og regjeringen har foreløpig ikke tatt noen grep for å sikre at vi faktisk får til urban gruvedrift i Norge.

Kan statsråden fortelle om noen av tiltakene han har tenkt å gjennomføre for å lykkes med det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Sirkulær økonomi er noe som må få betydning på alle områder i samfunnet og innenfor alle sektorer. Jeg er uenig i den beskrivelsen at regjeringen ikke har operasjonalisert det på helt konkrete områder. For eksempel har vi innrettet vår tilnærming til havvindsatsingen med tanke på sirkulærøkonomi på en helt annen måte enn det vi egentlig har gjort i noen ny næring fra starten. Der har man brukt insentiver til sirkulærøkonomi som et helt konkret virkemiddel i konkurransen. Vi skal bruke det til å være med og bygge opp verdikjeder innenfor det spesifikke området, som skal være med og legge til rette for en ny måte å tenke på, at man gjenbruker materialene på andre måter enn før. Det er en tilnærming som jeg ønsker å fortsette med innenfor andre typer sektorer. Det kommer til å få stor betydning. Det er en ny måte å tenke på som vi må sørge for at alle sektorer tar inn over seg framover, og det vil vi komme tilbake til når vi legger fram vår handlingsplan for sirkulær økonomi.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg må si at det å motta så ulne svar om omlegging fra lineær økonomi til sirkulær økonomi etter at man har sittet i to år, synes jeg er litt urovekkende.

Statsråden har bl.a. ansvar for mye av gjenvinningsbransjen. Igjen: I dag stiller vi krav om at 80 pst. av elektronikk skal gjenvinnes, men vi stiller ikke målrettede krav om mineralene og metallene – det vi trenger i den grønne omstillingen. Dette er det veldig mange som etterspør at man faktisk stiller krav om, f.eks. materialgjenvinningskrav, målrettet gjenvinning innenfor elektronikk, materialgjenvinningskrav for bygg- og anleggsavfall. Det er en rekke grep som regjeringen har stemt mot for et og et halvt år siden i denne sal, og foreløpig ikke fulgt opp.

Jeg forsøker meg egentlig en gang til: Kan statsråden nevne noen konkrete tiltak for å få til mer urban gruvedrift i Norge, som kommer til å gjøre at vi ikke ender opp med den bruk-og-kast-økonomien som vi har i dag?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg skjønner at representanten har veldig lyst på lekkasjer og avsløringer fra handlingsplanen om sirkulærøkonomi som regjeringen skal komme med. Jeg vil legge fram min handlingsplan for sirkulærøkonomi når jeg legger fram min handlingsplan for sirkulærøkonomi. Den skal peke retning.

Det er ingen tvil om at vi er nødt til å tenke nytt innenfor alle sektorer hvis vi skal klare å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det er det ingen tidligere regjeringer som har tatt tilstrekkelig inn over seg eller klart å legge tilstrekkelig til rette for. Da må vi få en retningsendring. Det skal denne regjeringen være med og bidra til.

Jeg tror jeg må be representanten om å være tålmodig og avvente tiltakene til de kommer. Det skal være tiltak som både er med og peker tydelig retning på hva man kan gjøre her og nå, og også er med og peker retning for den kunnskapen som vi henter inn for å gå til en annen type samfunn, som vi trenger framover.

Terje Halleland (FrP) []: Nå vet jeg at statsråden har vært på klimatoppmøtet, og nå vil jeg bare be om at når dette Fremskrittsparti-medlemmet spør – i tilfelle han var usikker på dette med utfasing og omstilling – at det gjerne blir behørig forklart.

Møtet skulle være historisk og komme med viktige avklaringer. Vi som fulgte med på møtet, opplevde at det gikk fra fullstendig krisestemning til historisk bra. Etterpå kom det vi kan kalle litt tvetydige meldinger fra regjeringen, der noen sier at dette var en stor seier for klimaet, mens det samtidig ikke hadde noen betydning for Norge.

Kan statsråden forklare oss litt av forskjellen på de to områdene og om avtalen i det hele tatt vil få en praktisk betydning for Norge?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg først takke representanten for en hyggelig utenlandstur. Det var et nyttig, interessant og bra opphold for mange. Det var det for meg, og jeg er sikker på at Stortinget synes det i tillegg.

Det var et gjennombrudd at verden for første gang sa at man skal omstille seg bort fra fossil energi. Det peker ut en tydelig retning, men det er en retning som i Europa er pekt ut allerede, og som Norge allerede har sluttet seg til gjennom det nære klimasamarbeidet vi har med landene rundt oss, nettopp fordi et tonn er et tonn uansett hvor det slippes ut. Jeg vil si at avtalen egentlig allerede har fått betydning for Norge, nettopp på grunn av den klimapolitikken vi har på plass. Så må vi aktivt jobbe for at resten av verden slutter seg til lignende klimaforpliktelser som dem vi har i Europa. Det er det som trengs hvis vi skal klare å omstille oss bort fra fossil energi i praksis.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for det. Da forstår jeg for så vidt at det er fortvilelse blant enkelte – hvis det skal kunne være svaret for å få resultater av klimapolitikken i framtiden. Ettersom jeg forstår, er det en viktig avtale for klimaet, mens den fremdeles er fullstendig uten betydning.

Hvis vi tar det et hakk videre og ser på Europa og Norge med vår klimapolitikk og kobler den opp mot energipolitikken, ser vi at Norge og EU faser ut det vi kan kalle for billig og regulerbar kraft, mens f.eks. et land som Kina har gitt konsesjoner til hundrevis av nye kullkraftverk og kjernekraftverk. Hvis vi lykkes, reduserer vi ca. 20 pst. av de kommende utslippene til Kina. Bekymrer det statsråden?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Først må jeg få lov til å si at jeg er uenig i beskrivelsen av at internasjonale avtaler som den man ble enige om på klimatoppmøtet, er fullstendig uten betydning. Før Parisavtalen kom på plass i 2015, lå vel snittet av framskrivninger på at verden skulle ha en antatt global temperaturøkning på ca. 3,5 grader. Det siste estimatet til IEA i et basisscenario uten ny policy er ca. 2,4 grader. Parisavtalen og de internasjonale enighetene som har kommet de siste åtte årene, har vært med på å flytte verden betydelig i riktig retning.

Jeg er bekymret for at verden i sum fortsatt ikke fører en klimapolitikk som går raskt nok, og at det er mange land som ikke har den typen rammeverk som man har i Europa, der man har et kvotesystem, en kvoteplan der man faser ut til null. Det må alle land i verden få på plass i en eller annen form eller farge hvis vi skal klare å få til den omstillingen som hele verden er nødt til å gå gjennom.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil starte med å gratulere statsråden med de nye skogvernområdene som kom på plass i dag. Det er viktig for å ta vare på artsmangfoldet. Det kunne vært fristende å spørre om dette ville vært mulig uten den redningsaksjonen som SV i fjor høst og i vår fikk til for skogvernet i budsjettene, men jeg vet jo svaret på det, så jeg skal la være å spørre om det.

Det som er smått utrolig, er å høre statsråden si at det regjeringen har omtalt som en historisk klimaavtale fra Dubai, ikke får noen konsekvenser for norsk klimapolitikk. Tvert imot sies det vel at dersom alle hadde gjort som Norge, ville det vært bra. Hvis statsråden ønsker å gå tilbake på det og likevel si at dette er en avtale som har konsekvenser for norsk klimapolitikk, hvilke konsekvenser har den?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg får vel først takke representanten for en hyggelig julegave i form av den enigheten som våre partier kom fram til i budsjettenigheten. Det er en økning i forliket på 3,4 mrd. kr på mitt felt, og det skal vi klare å sette godt ut i bruk i året som kommer.

Så tror jeg representanten misforsto meg. Mitt hovedpoeng har vært å si at vi har et system som vi er tett tilknyttet og bør være tilknyttet også i framtiden, som skal bidra til omstilling bort fra fossil energi og over til fornybar energi – og i og for seg utslippsfri energi, som tross alt er det som er hovedpoenget. Det systemet virker. Det har vært med på å fase ut utslipp i Europa siden 2005, og det kommer til å bidra også i den betydelige omstillingen som Norge og alle sektorer i Norge må gjennom i årene framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og er vel glad for at jeg misforsto, som statsråden sier. I avtalen fra Dubai står det at vi skal omstille oss bort fra fossil energi. Norge er i dag en av de virkelig store eksportørene av fossil energi i verden. Hvilke konkrete tiltak mener statsråden vi må få på plass for nettopp å omstille oss bort fra produksjonen av fossil energi i Norge i årene framover?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første er det bare å se på produksjonsframskrivingene til Oljedirektoratet. Basisscenarioet ligger an til at Norge skal produsere ca. 70 pst. mindre olje og gass i 2050 enn vi gjør i dag. Så det er en omstilling bort fra olje og gass som skal skje i Norge i årene framover.

Da er den store utfordringen for oss at vi må bygge nye jobber og nye næringsmuligheter. Det er et av de store arbeidene denne regjeringen har satt i gang både på havvind, på karbonfangst og lagring og på hydrogen, og hvor vi i tillegg har tatt et betydelig ansvar for å utvikle et nært samarbeid med våre naboland, f.eks. med Tyskland på hydrogenområdet, som representerer en spennende ny næringsmulighet for Norge. Det er krevende i den verdenen vi lever i nå, med høy inflasjon, høye renter og krevende verdikjeder, men det er jeg helt overbevist om at næringspolitikken til denne regjeringen kommer til å bidra mot.

Sofie Marhaug (R) []: I dag kom det et godt forslag fra Miljødirektoratet om å stanse all hyttebygging i villreinens leveområder. Det er klokt fordi det er en rødlistet art, og Norge har et særlig ansvar. Dette er en del av det representative vernet vi snakker om når vi snakker om naturavtalen. Vi må ta vare på villreinen, og det haster.

Egentlig trenger vi også å stoppe planlagt hytteutbygging av naturhensyn som sådan. Det er noe av det som spiser mest areal i framtidige planer. I Rødts alternative budsjett har vi satt av ganske mye penger til planvask for å hjelpe kommunene med å rydde opp og droppe hytteprosjekter. Mitt spørsmål er todelt:

Hva vil regjeringen gjøre for å hjelpe kommuner med planvask, og er statsråden enig i Miljødirektoratets forslag?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Villreinmeldingen, som vi skal legge fram neste år, kommer til å bli viktig. Vi har i fellesskap et stort ansvar for å ta vare på villreinen vår. Det er ingen tvil om at det trengs sterke tiltak for å snu den trenden vi ser. Det er summen av alle tiltak som kommer til å bli viktig. Når vi får faganbefalinger fra f.eks. Miljødirektoratet, går vi grundig igjennom dem, vurderer dem og ser dem i en helhet, sammen med alle de andre tiltakene vi også har tilgjengelig. Det er ingen tvil om at vi kommer til å trenge en lang rekke tiltak på alle områder. Alle må bidra litt på sitt område for at vi skal klare å gjøre noe med den krevende situasjonen som er for villreinen.

Jeg er glad for at vi i budsjettforliket har funnet rom for økte satsinger, som bl.a. legger til rette for at vi kan insentivere kommunene mer til å gjennomføre planvask i året som kommer.

Ola Elvestuen (V) []: I klimapolitikken måles vi bare på resultater, og utslippstallene for i fjor viser at vi står nesten helt stille. Vi får håpe at de går ned i år, men det er lite i budsjettet som skulle tyde på det. Når vi ser framover, henger vi etter når det gjelder avtalen med EU – vi henger ca. 3,8 millioner tonn etter når det gjelder innsatsfordelingsforordningen. Men der vi virkelig henger etter, er når det gjelder arealbruk, arealbruksendringer og skog. Allerede i avtalen vi inngikk i 2019, gikk vi med på at vi innen 2030 ikke skulle ha utslipp fra arealbruk, arealbruksendringer og skog. Så vidt jeg kan se, er det ingen tiltak for dette i statsbudsjettet.

Hva vil regjeringen gjøre, og når vil de komme med en plan for hvordan vi skal nå målene vi har forpliktet oss til i klimaavtalen med EU?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Både i klimapolitikken og i naturpolitikken i Norge har det altfor lenge vært lett å sette seg mål, men man har ikke jobbet noe særlig for å utvikle gode styringssystemer for faktisk å nå de målene. Når det gjelder klimaområdet, arvet vi i hvert fall ikke noe godt styringssystem, og på naturområdet arvet vi ikke noe styringssystem i det hele tatt.

I klimameldingen som kommer, i grønn bok og ikke minst i naturmeldingen vi skal legge fram, skal vi bygge videre på styringssystemene og gjøre dem i stand til å sørge for at vi faktisk når de målsettingene vi setter oss. I tillegg skal vi på naturområdet sørge for å få på plass de verktøyene som kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og staten trenger for å kunne snu den trenden vi har sett over altfor lang tid, og gå mot det som er det langsiktige målet: å bli en naturpositiv økonomi. Det er et mål som denne regjeringen tar på stort alvor, og noe som jeg gleder meg til å legge fram for Stortinget neste år.

Une Bastholm (MDG) []: Klimasats – av alle ting som er litt vanskelig å forstå ved regjeringens klimapolitikk, er Klimasats det enorme mysteriet. Den nedsablingen av Klimasats-ordningen som skjer i regjeringens forslag hvert år, er uforståelig for veldig mange i samfunnet, bl.a. nesten samtlige kommuner i Norge. Alle fylkeskommunene sendte også brev til den forrige klima- og miljøministeren om dette fordi det er så uforståelig. Dette er en ekstremt vellykket ordning. Den har eksistert siden 2016 og har blitt gått igjennom. Den har en avgjørende og utløsende effekt. Hurdalsplattformen stadfester at denne ordningen skal styrkes. Den har bidratt til 2 036 prosjekter siden 2016. Sannsynligvis skal den ha ganske mye av æren for det lille vi har av utslippsreduksjoner i Norge. Det går til alt fra sirkulære skolebygg til elektrifisering av havner.

Hvorfor er det en god begrunnelse for den årlige nedsablingen av denne ordningen at den opprinnelig var midlertidig, når den fungerer så godt?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg først si at Klimasats har vært en god ordning, og jeg er veldig glad for det spørsmålet representanten stiller. Det kan ikke være slik at norske kommuner bare kan drive med klimatiltak hvis det finnes særskilte støtteordninger for det. Klima- og naturomstillingen vi skal igjennom de neste 27 årene for å bli et lavutslippssamfunn i 2050, kommer til å være en kjerneoppgave i all offentlig forvaltning framover. Vi må gå fra en mentalitet hvor vi har hatt særskilte tilskuddsordninger – enten det er for kommuner, fylkeskommuner, stat eller næringsliv – til at klima- og naturarbeidet blir en integrert del av alt man driver med. Da mener jeg at det viktigste tiltaket denne regjeringen har levert for å sette kommuner i stand til å jobbe med klima og natur på en strukturert, helhetlig og langsiktig måte, er gode kommunerammer. Det kommer til å bli det viktigste tiltaket for det arbeidet som må skje framover i tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Me lever i ei svært uroleg tid, og mange er bekymra for framtida. Klima- og naturkrisa blir merka både globalt og i Noreg. Vêret blir villare og temperaturane høgare. Eit godt klimatiltak er å verna om natur og klima gjennom skogvern og strengare bruk av område med myr. Dette gjev god effekt.

Dei neste åra står me overfor mange konfliktfylte val, val som vil koma til å krevja politisk samhandling. Me har forplikta oss til å kutta i globale menneskeskapte utslepp. Me har forplikta oss til å ta ansvar for framtidige generasjonar. Noreg må altså vera med og bidra til å kutta i våre utslepp, og me må vere ærlege på at Noreg vil bli eit samfunn i endring.

Endring kan føra til bekymringar, men også til ei enorm utvikling. Noreg er god på omstilling, og vi har eit av dei beste verkemiddelapparata for å få til innovasjon. Næringslivet er dei fremste til å gjennomføra omstilling, og næringslivet ligg ute i kommunane våre, der folka våre bur og lever. Og gjennom dette budsjettet skapar og beheld me arbeidsplassar i heile landet.

Fagforeiningane har bidrege og skal vera med og bidra stort til dette arbeidet – og eg seier: Sjå til Vestlandet og kva dei har fått til. Der går omstillinga så det susar.

I budsjettet vårt blir det lagt fram ei storstilt satsing på grøn industri, enøk og energiomstilling frå fossilt til fornybart. Me gjer det med utgangspunkt i den kunnskapen me har frå olje- og gassindustrien. Det er ein kompetanse som kan gjera oss verdsleiande. I Noreg skal det grøne skiftet skje på ein sånn måte at me skal ha tryggleik i kvardagen, levande grender og bygder med aktiv industri, samtidig som me skal ha eit godt velferdstilbod til barna og barnebarna våre.

Ein må også nemna at me har ein sosialt rettferdig plan når me skal kutta i Noregs utslepp. Det er interessant å lesa budsjetta til opposisjonen, der fleire hentar pengar frå velferdstenester og offentlege tilskot til grøn omstilling. Med Arbeidarpartiet i regjering kan ein alltid vera trygg på at me aldri vil vika på gode offentlege tenester, som skule og helse. Me legg meir inn i desse budsjetta, samtidig som me skal klara dei store oppgåvene med å kutta i dei menneskeskapte klimautsleppa.

Arbeidarpartiet tek klimautfordringane på største alvor. Me er den første regjeringa som kjem med eit verknadsfullt verktøy på grøn bok, og me er den første regjeringa som lagar eit reelt utsleppskutt i ikkje-kvotepliktig sektor.

Med Arbeidarpartiet i regjering sørgjer me for tryggleik i tida me skal gjennom.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil henlede oppmerksomheten på en sak som i forbindelse med statsbudsjettet kan virke bitte liten, men som for dem det gjelder, har stor betydning.

Stengselsfisket i Tanaelva har vært elvesamenes basisnæring, sammen med samisk utmarksnæring, i århundrer. Tanaelva er grenseelv mellom Finland og Norge, med ulike regler på hver side av elva, med de utfordringer dette medfører. På den ene siden ligger Nourgam, Finlands og EUs nordligste bygd, på den andre ligger Båteng, en norsk elvesamisk bygd med stolte tradisjoner, kunnskap og spisskompetanse på samisk kultur, språk og næring.

Årets fangst av pukkellaks i Tanaelva ble en total fiasko. Det ble det kun tatt ut 7 666 pukkellaks – til tross for myndighetenes laksestengsel – mens det totalt ble tatt ut ca. 230 000 pukkellaks i hele Finnmark.

Det var Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet, som drev fiskefellen i Tana i år. Hadde Veterinærinstituttet tilstrekkelig kompetanse på det samiske stengselsfisket, og burde de hatt langt tettere kommunikasjon med elvesamene i Tana, både før og under årets laksefiske?

I august gikk Miljødirektoratet selv ut og meldte at fellen ikke fungerte optimalt, og dette er bakgrunnen for Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag om at årets prosjekt må evalueres. Miljødirektoratet evaluerer faktisk dette prosjektet i disse dager, og den skal være klar i løpet av februar 2024. Det bør derfor være helt uproblematisk for alle partier å stemme for forslaget vårt i dag.

Den 30 juni i år sendte regjeringen «Fiskeregler for Tanavassdraget 2024–2031: mer bærekraftig regulering av laksefisket» på høring, med høringsfrist 8. september i år. Jeg håper regjeringen virkelig lytter til innspillene fra de samiske miljøene og lokalsamfunnet denne gangen, for det samiske stengselsfisket er et kulturelt fiske som må læres fra generasjon til generasjon. Og som i resten av landet har også Tana sine demografiske utfordringer med en stadig aldrende befolkning. Uten gode språkbærere som også kan stengselsfiske, må jeg innrømme at jeg er sterkt bekymret for stengselsfiskets framtid.

Med de forslagene regjeringen har sendt på høring, er jeg redd for at det elvesamiske stengselsfisket ikke lenger er mulig å praktisere, da det vil kunne ta 12–15 år før tradisjonelt stengselsfiske igjen vil bli mulig i Tana.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Dette er eit statsbudsjett frå regjeringspartia med tydeleg profil og rammer for å ta landet trygt gjennom mange utfordringar og kriser, og vidare er det eit godt resultat frå forhandlingar på Stortinget, som har gjeve ein forsterka profil på mange viktige kjernesaker for denne komiteen. La oss heller ikkje gløyma nybrotsarbeidet med grøn bok, der ein for fyrste gong set tal på utsleppsreduksjon i samanheng med tiltak og nasjonal økonomi. Det me i dag diskuterer, er eit godt handverk, lagt til områda for Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Eg vil særleg lyfta tre viktige område.

Vasskraftbransjen, representert med både storkraft- og småkraftverk, har mange og heilt avgjerande planar for fornying og nybygging over heile landet. Ny vindkraft i kombinasjon med eit stort etterslep på kraftframføringa gjer tiltaket frå regjeringa om å styrkja energimyndigheitene veldig avgjerande. Å korta ned konsesjonsbehandlinga og sikra effektive prosessar i det offentlege er eitt av dei viktigaste tiltaka i statsbudsjettet. Det ligg eit betydeleg antal nye stillingar til tiltaket, fordelte på dei ulike forvaltningsnivåa. Det er viktig at ein raskt kjem i posisjon med rekruttering og det vidare arbeidet.

Vidare vil eg trekkja fram styrkingane til både Enova og Bionova. Begge desse verkemiddelsentralane gjev oss eit stødig fokus på avgjerande klimaarbeid inn i 2024. Ei forsterka satsing på nullutsleppskøyretøy, reduksjon av klimagassutslepp frå dei store punktutsleppa frå industrien i Noreg og ikkje minst ein betre sirkulær bioøkonomi i landbruket – dette i samanheng er med på å sikra gjennomføring av ei rekkje tiltak frå grøn bok, som me også har til handsaming her i dag.

Avslutningsvis vil eg trekkja fram det fleire har vore inne på i debatten til no. Gjennom det året me har lagt bak oss, har me fått viktig og oppdatert kunnskap om straummarknaden og prissituasjonen i dei ulike prisområda. På veg inn i 2024 er det viktig for meg å seia at Senterpartiet, saman med Arbeidarpartiet, vil arbeida hardt for å sikra føreseielegheit i kraftomsetjinga gjennom å utfordra aktørane og leggja til rette for kraftavtalar for næringsliv og private hushald, som gjev tryggleik i kvardagsøkonomien. Det vil òg krevja nye og strukturelle grep i kraftomsetjinga, som må koma på plass i 2024. Dette ser eg fram til. Ei forsterka straumkompensasjonsordning der ein no har gått over til time for time-kalkulering, gjev auka føreseielegheit i ordninga og for hushalda. Men det hastar å få lagt rammer for føreseielege kraftavtalar, som igjen vil tryggja arbeidsmarknaden, produksjonen og omstillingsevna i næringslivet.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: For tredje vinter på rad går Norge inn i en vinter med svært høye strømpriser, som svekker folks privatøkonomi og reduserer konkurransekraften og forutsigbarheten for næringslivet. Regjeringens handlingslammelse i energipolitikken gjør at vi risikerer å miste det som i rundt 100 år var et av Norges aller fremste konkurransefortrinn: ren, stabil og rimelig kraft. Fremskrittspartiet har foreslått en rekke tiltak for å bedre energi- og prissituasjonen som ville hjulpet på situasjonen vi står i dag, og vi foreslår også i vårt alternative budsjett en strømstøtte som vil gi en pris på 50 øre per kWh fram til prisene er mer normale. Sør-Norge er regionen som kjenner den manglende politiske styringen best på kroppen, med stor prissmitte og vedvarende høyere strømpriser enn resten av landet. Dette har vi fokusert på lenge, og det er bra å se at man nå ser ut til å kunne enes om en grundig evaluering, med tiltak som kan komme tilbake hit.

Den kraftintensive industrien har drevet i regionen siden vannkraftens start i Norge og er nå verdensledende på sine felt, men høye strømpriser, svekket CO2-kompensasjon – som Fremskrittspartiet reverserer – og uforutsigbarhet gjør at altfor mange sitter og vurderer å flytte ut av landet. Dette vil koste veldig mye mer enn det det vil koste å ta tak i situasjonen nå.

Det er fristende å spørre regjeringen om klimagevinsten av at ren norsk industri, drevet av fornybar vannkraft, i verste fall må flagge ut og flytte produksjonen til andre land, hvor energikildene hovedsakelig er kull, olje og gass. Det er tydelig fra denne salen i dag, fra regjeringen og flere andre partier, at klimapolitikken fremdeles ikke adresseres på energidelen av regnestykket. Regnestykkene går ikke opp, og det vil gjøre seg gjeldende i energipolitikken og energidiskusjonen framover også.

Fremskrittspartiet har bevilget penger til å utrede kjernekraft, og vi ønsker å få på plass et oppdatert og objektivt faktagrunnlag for å kunne diskutere teknologien ordentlig. De siste ukers samrøre mellom NTNU-ledelsen, NHO og interesseorganisasjoner viser at behovet for uhildet oppdatert kunnskap er til stede, slik at vi kan fatte opplyste, kloke vedtak basert på nye, oppdaterte data. Dette vil Fremskrittspartiet jobbe for.

May Britt Lagesen (A) []: Det er krevende i krevende tider. Derfor er det ekstra viktig at regjeringen tar grep for å få kontroll på prisveksten, strømsituasjonen og tryggheten for folks arbeidsplasser og lommebok. For er det noe hvermannsen er bekymret for nå, er det lommeboka, hus og hjem. Folk er også opptatt av tilgang på strøm, hva den koster, og forutsigbarheten. Vi vil trenge mer kraft framover. Derfor må vi sørge for tilstrekkelig tilgang på energi og sørge for stabile og forutsigbare priser. Det er det som betyr noe for folk. Det er et stort behov for å bygge ut fornybar energi de neste årene, og det er nødvendig med energieffektivisering og energisparing. Dette gjelder uavhengig av om man lener seg på Statnett, NVE, DNV eller noen andres prognoser.

I dag er rundt halvparten av Norges energibruk fra fossilt. Da kan vi ikke snakke om omstilling, det grønne skiftet og ren og billig kraft uten å snakke om betydningen av olje og gass. Petroleumsnæringen, som er Norges største og viktigste næring, besitter teknologi og kompetanse som trengs for å levere på energimiksen i Norge og i Europa de neste tiårene. Det betyr at petroleumsnæringen også er viktig for lommeboka, hus og hjem. Flere er for å sette sluttdato for næringen. Ved å avvikle næringen og ikke utvikle den vil Norges største industri legges ned, 400 mrd. kr forsvinner svosj fra budsjettene, og 200 000 arbeidsplasser ryker.

Rødt har fremmet et Dokument 8-forslag om å sette sluttdato, men vil samtidig gjerne være partiet for industrien – være på lag med industriarbeideren. Da er man på kollisjonskurs med industrien i alle spørsmålene som er viktige for bransjen. En slik energipolitikk er ikke å stå på arbeidernes side. Arbeiderpartiet vil skape trygghet og ro for disse arbeidsplassene og mener at det er avgjørende at rammevilkårene for aktivitet på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid. Dette er en næring som bidrar med enorme inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som næringen skal spille en nøkkelrolle i omstillingen.

Arbeiderpartiets strategi for energiomstillingen er å kutte utslipp og skape jobber. Framtidens arbeidsplasser tilhører landene som produserer det verden trenger. Og Arbeiderpartiet skal sørge for at det landet er og blir Norge.

Ove Trellevik (H) []: Det går føre seg eit omfattande arbeid for på sikt å gjera naturgass om til blått hydrogen i eit stort omfang, med fangst og lagring av CO2. Karbonfangst og -lagring er eit viktig steg i overgangsfasen for EU for å leggja til rette for ein langsiktig, berekraftig og global hydrogenøkonomi. EU ønskjer storskalaproduksjon av blått hydrogen i Noreg for eksport til EU, og fleire norske prosjekt er svært aktuelle, som Northern Lights, Equinors CO2-røyrleidning frå Belgia til Noreg, og det kjempestore prosjektet om rent hydrogen til Europa, med ei hydrogenrøyrleidning frå Noreg til Tyskland. Det er nokre av desse prosjekta. Dette viser viktigheita av blått hydrogen, men også av karbonfangst og -lagring, i arbeidet med å avkarbonisera europeisk industri.

Men bruk av hydrogen som eit maritimt drivstoff er også i rask utvikling, med ei rekkje pilot- og demonstrasjonsprosjekt ulike stader langs kysten vår. Der batteri ikkje strekk til eller ikkje kan ladast, vil hydrogen kunna verta eit viktig alternativ. Noreg har ei rekkje interessante maritime marknader, med både cruiseturisme, ferjer, større biltransportskip, fiskeriverksemd, havbruk og offshore olje- og gassoperasjonar. Totalt kan det brukast over 5 000 TWh for å avkarbonisera verdas maritime næring og erstatte fossilt drivstoff med f.eks. blått hydrogen. For å leggja til rette for dei voluma med hydrogen som vert etterspurde frå Europa i energiomstillinga, vil det vera nødvendig å ta i bruk naturgass til blått hydrogen. Det viser m.a. EU sin eigen hydrogenstrategi frå 2020, og ikkje minst avtala mellom Equinor og Tyskland, som vi såg frå media i går. Dette må det takast omsyn til i støtteordningar, reguleringar, lovverk og arbeid med standardar, både her i Noreg og i Europa.

Fleire etatar peikar på at me går mot ein meir anstrengd kraftbalanse her i Noreg i åra som kjem, og mogleg kraftunderskot om nokre år. Difor meiner eg at det er litt spesielt at regjeringa ønskjer å leggja til rette for å subsidiera produksjonen av grønt hydrogen frå regulerbar vasskraft i stor stil, når den regulerbare vasskrafta allereie er eit knappleiksgode. Dette skjer til trass i at det står ein heilt ny blått hydrogen-fabrikk klar på Kollsnes i Øygarden kommune. Kundane er derimot avventande, dei ventar på det subsidierte grøne hydrogenet til regjeringa. Dette skjer samtidig som me står midt i ei straumkrise. Statnetts oversikt over planlagde prosjekter i nettkø viser at nesten 300 prosjekt med eit samla effektbehov på litt over 12 000 MW stod i nettkø i starten av desember. Ein tredjedel av dette er altså planlagt til ammoniakk og hydrogen. Eg trur det vert nødvendig å sjå på denne strategien ein gong til. Regulerbar vasskraft er ein knappleiksfaktor, og ho kjem til å vera det i lang, lang tid.

Kenneth Engvoll Løland (Sp) []: Vi som nasjon henger så vidt med i kampen mot klimaklokka. Strømprisene fortsetter å holde seg høye, og vi går mot et kraftunderskudd i framtiden. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå kan legge fram et budsjett som tar disse utfordringene på største alvor. For andre år på rad styrker vi energimyndighetene, og denne gangen med hele 135 mill. kr, noe som kan gi 80 nye stillinger i OED, NVE og RME. Dette gjør at flere søknader kan behandles samtidig, digitaliseringen vil øke, og utviklingen av havvind vil gå mye fortere.

Et annet framtidsrettet satsingsområde er energieffektivisering. Vi har store mål knyttet til elektrifisering og reduksjon av CO2-utslipp. For å nå disse målene trengs det bl.a. en mer energieffektiv bruk av kraften vår. Enovas bevilgninger økes med 190 mill. kr i 2024, noe som vil styrke deres innsats på energieffektivisering ved at de kan gi mer støtte til bl.a. energirådgivere og smart strømstyring. Dette bidrar til mindre strømforbruk og dermed mindre utslipp.

Satsing på energieffektivisering og grønn energiproduksjon både til lands og til havs er viktige grep i klimakampen, men for klimaet er det ikke nok at vi kun bruker strømmen vår mer effektivt, vi må ha måter å håndtere utslippene våre på. Derfor foreslås det bevilget 2,6 mrd. kr i tilskudd til bygging av Langskip. Sånne fullskala prosjekt for karbonfangst og -lagring er avgjørende for at vi i Norge skal kunne bli et nullutslippssamfunn i 2050.

For å redusere utslipp ytterligere vil vi, sammen med SV, videreføre støtten til Maritime Cleantech. De gode nullutslippsløsningene og alternativene må modnes fram sammen med næringslivet, og her gjør Maritime Cleantech en avgjørende innsats.

Tiltak som de to jeg nå har nevnt, viser at Norge går foran i avkarbonisering av industri, og som en teknologi- og energinasjon er vi internasjonale pådrivere for det grønne skiftet.

Dialog med næringslivet er nøkkelen til løsningenes låste dør. Derfor holder vi CO2-kompensasjonen på et høyt nivå og fortsetter dialogen med næringslivet for å komme fram til langsiktige og bærekraftige løsninger. Forutsatt at det blir enighet mellom partene, styrkes ordningen med ytterligere 500 mill. kr til neste år, og her er det betimelig å takke SV for at de var med på å gjøre et bra budsjett enda bedre.

Jeg vil avslutte der jeg startet, med å si at budsjettet vi legger fram, viser at energiproblemet, som berører innbyggere og næringsliv, og klimautfordringene, som berører hele planeten vår, har høyeste prioritet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Regjeringen har sammen med SV lagt på bordet et budsjett som ivaretar omfordeling og styrker ordninger for folk flest i en krevende tid. Men for at vi skal kunne fordele og omfordele, må det inntekter til, og det må vi ikke glemme. I statsbudsjettet for 2024 bruker vi mer enn 400 mrd. kr mer enn det vi egentlig har dekning for, dersom det ikke var for en næring som over tid har vært en velsignelse for landet. Og ja, det er olje- og gassnæringen vi snakker om. Det kan muligens være med en bismak for enkelte, men uten olje- og gassnæringen i fortid, nåtid og framtid ville vi altså mangle 400 mrd. kr som går til velferd og framtidig vekst.

Å få et norsk statsbudsjett til å gå opp uten disse oljepengene ville vel være det vi omtaler som krevende. Dette er fakta som de som vil ha en snarlig utfasing, slutt på leteaktiviteten og slutt på tildeling av nye produksjonslisenser på norsk sokkel, må ta inn over seg, for pengene som denne næringen har generert, og vil generere, brukes av alle partier, og de brukes til mange gode formål. Samtidig som pengene brukes, ser vi i flere av merknadene i det budsjettet vi behandler nå i dag, at olje- og gassnæringen bør senke produksjonen, at leting etter mer olje og gass skal stoppes, og at utvinningstillatelser ikke lenger skal gis. Da er det noe som ikke går opp.

Norge er blitt Europas viktigste energileverandør. Uten norsk gass og olje ville det blitt mørkt og kaldt på store deler av det europeiske kontinentet. Derfor er det så viktig at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har vært glassklar på at næringen ikke skal avvikles, men utvikles – fordi det er bra for Europa, og det er bra for Norge.

Dersom vi i Norge skulle kutte kraftig i olje- og gassleveransene, ville denne varen bli kjøpt fra andre land, land som har svakere miljøkrav og større utslipp i sin produksjon. Derfor er det både fornuftig og klokt at vi nå sørger for at Norge blir stående som en solid og tillitvekkende energileverandør til et Europa som også skal omstille seg, men som trenger norsk olje og gass i mange år til for å klare omstillingen. Avtalen om langsiktig gassleveranse som nå er inngått med Tyskland, er ett eksempel, og det er bare å gratulere Ørjan Kvelvane og Equinor med godt utført arbeid.

Som sagt: Dette er et budsjettforslag som ivaretar fordeling, sikkerhet, natur og miljø på en god måte inn i 2024 og i årene som kommer.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Både skogbranner i Europa, rekordtemperaturer og ekstremværet Hans har vist hvilke alvorlige konsekvenser klima- og naturendringene får. 2030 nærmer seg med stormskritt, og akkurat nå mangler Norge en troverdig klima- og energiplan som viser hvordan vi kan nå klimamålene samtidig som vi ivaretar arbeidsplasser og konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Høyre har i vårt alternative budsjett foreslått en større klimapakke, med viktige tiltak for omstilling av tungtransporten, flere utslippsfrie anleggsplasser og en større hydrogensatsing. Vi foreslo også 1,5 mrd. kr til å etablere et punktutslippsprogram for industrien, og jeg er glad for at SV lot seg inspirere og klarte å presse regjeringspartiene i budsjettforhandlingene.

Dette alene er likevel ikke nok. Skal vi nå klimamålene, trenger vi mer fornybar kraft, mer nett og kortere konsesjonsprosesser. Det er ikke mulig å kalle seg et miljøparti om man aktivt kjemper mot nærmest enhver utbygging av mer fornybar energi. Vi trenger også en god næringspolitikk med forutsigbare rammevilkår, og da trenger vi ikke kraftige skatteøkninger over natten og endringer i bl.a. CO2-kompensasjonsordningen uten at man har hatt en dialog med industrien. Det hjelper lite å tilby bedrifter garantilån og noe mer støtte gjennom Enova med den ene hånden, når regjeringen tar inn langt mer i skatter og avgifter med den andre hånden. Det rammer vekstkraften til bredden av norske bedrifter, og det er de samme bedriftene som skal kutte sine utslipp og omstille seg i årene framover.

Grønn bok forutsetter at vi har nok nett og nok kraft, som vi vet at vi ikke har. Kuttene som skal skje framover, er i all hovedsak tiltak som ble lansert i Solberg-regjeringens klimaplan. Det er få nye utslippskutt som er tallfestet eller finansiert. Statsråden skryter bl.a. av at nye tiltak i ikke-kvotepliktig sektor kutter rundt 6 millioner tonn, men unnlater å nevne at andre tiltak som han foreslår for å kompensere for økt CO2-avgift, ender med å øke utslippene med nesten 5 millioner tonn. Heldigvis har en samlet opposisjon fått gjennomslag for at regjeringen skal legge fram en ny klimaplan for behandling på Stortinget neste år. Det er lov å håpe at den vil vise et betydelig mindre utslippsgap enn det Norge styrer mot nå.

Den globale naturavtalen feiret ett år i forrige uke. Den fortjener en god oppdragelse her hjemme. Høyre har derfor foreslått å reversere flere av kuttene regjeringen ville ha på naturrestaurering og skogvern, og vi har nok en gang etterspurt tiltak for å få en mer sirkulær økonomi. I dag har vi et skatte- og avgiftssystem og et regelverk som står i veien for mer sirkulære verdikjeder innen elektronikk, plast, tekstiler og byggematerialer, og vi kaster verdifulle ressurser hvert eneste år, samtidig som vi er mer avhengig av import av mineraler og metaller. Skal vi klare omstillingen til et nullutslippssamfunn, må vi også endre måten vi forbruker materialer på, og jeg håper at 2024 blir et år med litt færre ord og mer handling fra regjeringen.

Mani Hussaini (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har satt i gang et etterlengtet arbeid for bedre å ta vare på naturen vår. Budsjettenigheten med SV bare forsterker dette arbeidet. I tillegg til å ha en klimakrise har vi også en naturkrise. Den er underkommunisert, men det gjør den ikke mindre viktig.

For noen er naturpolitikk bare å beskrive hvor fælt alt er, men for oss er det å levere konkret politikk som hjelper naturen, og etter bare to år i regjering har vi en lang merittliste. Vi verner en rekke skogsområder som er viktige leveområder for hundrevis av truede arter. Vern av Østmarka var en viktig milepæl, og i dag verner vi 27 nye skogsområder. Regjeringen foreslår en ny tilskuddsordning i statsbudsjettet for neste år for planlegging og gjennomføring av naturrestaurering.

Regjeringen utvikler en helt ny metode for å telle natur gjennom et naturregnskap. Sammen med SV er vi enige om å legge fram et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Vi la fram vår andre klimastatus og -plan, altså grønn bok, den 6. oktober. Den viser framdriften i klimaarbeidet og at vi er i rute når det gjelder å kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030.

Regjeringen har nylig besluttet å endre veinormalene, sånn at de legger til rette for mindre nedbygging av natur, og i arbeidet med ny nasjonal transportplan er det lagt vekt på å ta vare på og utnytte eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre, heller enn å bygge nytt.

Vi har startet arbeidet med en ny havmiljølov, som vil utvide vår verktøykasse kraftig for bevaring av marin natur til havs. Vi er i gang med å skrive en stortingsmelding om villrein i Norge for å bedre situasjonen, sånn at vi får villreinen ut av Norsk rødliste for arter. I 2023 styrket vi innsatsen mot pukkellaks betydelig, og i 2024 vil vi planlegge tiltak for neste innrykk av pukkellaks, som skjer i 2025. Vi varsler også et nasjonalparkløft, som skal styrke forvaltningen av nasjonalparkene.

I forhandlingene av naturavtalen i Montreal spilte Norge, med vår regjering i spissen, en sentral rolle. Vi var pådrivere for en ambisiøs avtale med konkrete mål og fikk gjennomslag for at 190 land forpliktet seg til å verne 30 pst. land og hav innen 2030. Norge er i rute for å gjennomføre forpliktelsene her hjemme, og snart kommer en stortingsmelding om hvordan vi konkret skal nå målene fra naturavtalen. Norge er på rett kurs i naturpolitikken.

Sofie Marhaug (R) []: Først må jeg kommentere påstanden fra Lagesen om at Rødt er for en sluttdato for olje. Det stemmer ikke. Vi har derimot fremmet et representantforslag som baserer seg på klimautvalgets rapport, der vi bl.a. ber om å få en omstillingsplan og å slutte å lete etter mer olje. Noe blir ikke sant bare fordi man gjentar det en gang til, og jeg er egentlig ganske lei av den typen intellektuell latskap som det representanten Lagesen utviser når hun gjentar noe som ikke stemmer. Hun kunne brukt tiden sin på å lese Rødts alternative budsjett og å stille spørsmål om Rødts alternative budsjett. I stedet har hun valgt å dikte opp denne stråmannen.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å snakke om, nemlig det representantforslaget som vi behandler sammen med budsjettet, Rødts forslag om å si nei til elektrifisering av Melkøya: Bakgrunnen for det er at jeg trodde vi hadde et flertall i denne salen for heller å satse på karbonfangst og -lagring.

Budsjettdebatten er også tiden for å gå gjennom anmodningsvedtak, og det er et anmodningsvedtak som vi mener ikke har blitt fulgt opp, nemlig forslaget om å gjøre en ny vurdering av karbonfangst og -lagring. Jeg opplever at Høyre ikke er et parti det går an å stole på i denne typen saker. De var med på det anmodningsforslaget, men støtter nå regjeringens forslag om å elektrifisere Melkøya.

Det er i dag 800 dager siden Høyesterett felte sin dom over Fosen-utbyggingen. Menneskerettighetsbruddet på Fosen er fortsatt ikke løst, selv om man har kommet til en enighet med reindriften på Sør-Fosen. Nord-Fosen er ikke løst. Og det regjeringen gjør med elektrifiseringen av Melkøya, som egentlig er et mye større problem enn en del framskrivinger om kraftunderskudd, for de er jo avhengig av mange politiske beslutninger, er at man legger opp til nye menneskerettighetsbrudd med kraftutbygging i Finnmark, ikke minst med nett som går tvers gjennom reinbeiteområder. Det kommer til å få konsekvenser. Det tyder på at man ikke har lært noe av Fosen-dommen, og det er egentlig veldig alvorlig.

Helt til slutt: Det er mange som ivrer veldig for småkraft i denne salen, og det forundrer meg også veldig, for det er stykkevis nedbygging av natur. 250 av småkraftverkene i Norge eies fra skatteparadis. At ikke de partiene er mer opptatt av sikkerhetspolitikk, også når det gjelder småkraft, det forundrer meg.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil si det er ganske gledelig at flere representanter fra regjeringspartiene er oppe på talerstolen og skryter av den økte satsingen på skogvern og av det vedtaket som SV fikk igjennom i fjor høst i forbindelse med budsjettforhandlingene, nemlig at det nå skal bli forbudt ikke bare å nydyrke myr, men også å bygge ned myr.

Til dette siste forventer vi at regjeringen så snart som mulig sender det framlagte lovforslaget fra Miljødirektoratet på høring, sånn at forbudet mot å bygge ned myr kan tre i kraft så raskt som mulig. Det er viktig både for å oppfylle naturavtalen, ta vare på naturmangfoldet og for å få forhindret store utslipp av klimagasser.

Så vil jeg over til et annet tema. I juni 2020 vedtok Stortinget en oljeskattepakke – en koronastøtte til oljeselskapene. Dette gjør at det neste år, ifølge Norsk olje og gass, nå kalt Offshore Norge, skal investeres rekordmye på norsk sokkel – 240 mrd. kr. Mange av de prosjektene som settes i gang – om ikke alle – kommer som en følge av den oljeskattepakken, og mange av prosjektene ble også godkjent tidligere i år av regjeringen, deriblant prosjektet Irpa.

Irpa ble omsøkt i fjor av Equinor og var da anslått å ha kostnader på rett under 15 mrd. kr. Hvorfor nevner jeg 15 mrd. kr? Jo, fordi det er grensen for når saker skal behandles i Stortinget og underlegges en bredere demokratisk behandling. Da Irpa ble godkjent av regjeringen tidligere i år, var kostnadsanslaget på over 15 mrd. kr – 15,6 mrd. kr. Dette er jo over grensen for hva som skal behandles av Stortinget, og saken burde sånn sett vært lagt fram for Stortinget. Statsrådens unnskyldning er at det er sånn man har gjort det også tidligere, at man har brukt de kostnadsanslagene som forelå. Så jeg ønsker å få et svar på: Hvor gamle kan kostnadsanslagene være før statsråden oppdaterer dem og sørger for at ting som skal behandles i Stortinget, blir behandlet i Stortinget?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg synes det er påfallende at både regjeringen og flere andre partier i denne debatten – til tross for enigheten fra Dubai og COP28 om omstilling fra olje og gass – snakker som om vi skal fortsette akkurat som før. Det er naivt, for det er klart at når denne beslutningen kom i år, vil den forsterkes i årene framover. Det er klart at store olje- og gassproduserende land som Norge kommer til å måtte omstille. Jeg er også helt sikker på at forbruket av olje og gass, særlig av olje, kommer til å reduseres raskere enn både selskapenes og andres forventninger er nå, selvfølgelig også med de prisreduksjonene det kommer til å innebære.

Det er ikke et valg vi har om vi vil omstille oss. Dette handler om om vi skal forberede oss, og starte med det nå, eller om dette skal komme overraskende.

Så til det representantforslaget vi også behandler, om Melkøya: Først vil jeg si at Venstre kommer til å stemme for løst forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Dette er et viktig spørsmål. Det er klart at det regjeringen legger opp til med kraft fra land, er en utbygging med kraftlinjer og vindkraft i Finnmark som kommer til å ha konflikt på konflikt på konflikt. Det vil komme i konflikt med reindriftsnæringen – helt uavhengig av det regjeringen nå foreslår, at de skal kompensere dette med å gå ytterligere løs på naturen, og at det nå er jerv og gaupe det skal bli mindre av. Gaupe har vi for øvrig redusert bestandene av i Troms og Finnmark for få år siden. Dette vil jo ikke kunne bøte på den utbyggingen det legges opp til.

Det er vel ingen som fortsatt tror at den utbyggingen man nå snakker om, som er nødvendig for å ta unna det kraftbehovet som vil være på Melkøya, er mulig å få til innen 2030. Da er det som representanten fra Fremskrittspartiet og andre sier, at da kan vi jo fortsette med utslippene fra Melkøya som før. Det finnes ikke troverdig at utslippene kan tas ned før i 2030.

Da er det uforståelig for meg at vi ikke fortsatt har et flertall i Stortinget, som også burde inkludere Høyre, for å få en fullverdig utredning av karbonfangst og lagring fra et gasskraftverk på Melkøya. Det ville kommet like raskt eller raskere, det ville ikke kostet mer samfunnsøkonomisk, og vi ville unngått de konfliktene vi nå legger opp til. Skulle man få mer fornybar energi, ville det faktisk kunne gå til noe nyttig, og ikke bare til å dekke opp de enorme behovene som Equinor har.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: No er det nesten slik at ein har diskutert heile innstillinga om energi og miljø utan å koma inn på rovvilt, men det tok seg inn på slutten her. Me fekk tøtsja innom det, og det er viktig for Senterpartiet òg å få sagt nokre ord om det temaet.

Me har lese i media i dag at regjeringa legg opp til ei tiltakspakke som tek inn over seg både den situasjonen reindrifta no står i, og korleis ein skal handtera ei vidare kraftutbygging og linjeutbygging òg i nord. Kvifor heng dette saman? Det er kanskje ikkje openbert, men det er klart at det for reindrifta i nord er lagd mange steinar til byrda, for å bruka eit slikt omgrep. Det er store tapstal. Det ser me på dei erstatningssakene som ligg føre, me ser det på dokumenterte tap, og me ser at det omtrent ikkje er kalvar i mange av flokkane med tamrein som er der. Det å då skulla leggja meir fornybar energi til byrda for dei som driv i denne utmarksnæringa, gjer at ein kanskje må letta noko i den andre enden. Difor heng dette saman med det rovvilttrykket som er, og som har vore for høgt, og som denne regjeringa har stramma inn og fått ei meir restriktiv handtering av, og det er eg glad for.

Så har eg lyst til å kommentera fleire ting som har blitt sagt rundt regjeringa, at det blir påstått at ein er uføreseieleg når det gjeld industrien i Noreg. Eg skjøner at det blir ein diskusjon når ein innfører eit kvoteprisgolv, og når ein òg hevar det i statsbudsjettet året etter. Difor er eg veldig glad for at regjeringa, òg i dialogen med SV, har teke initiativ til å prøva å skapa eit litt meir føreseieleg system, som også kan stå seg i framtida. Det me har no, har ikkje vore føreseieleg, fordi ein har hatt ein enorm vekst i kostnadene frå staten som følgje av auka CO2-prisar, men òg som følgje av at bedrifter som har hatt eiga kraft, eigentleg har blitt tvangsinnlema i ordninga, noko som medfører at staten har fått betydeleg auka kostnader. Dette heng i hop. No skal ein setja seg ned i lag med industrien. Eg ser at industrien er glad for det, og eg er glad for det. Det er veldig viktig for mange av desse næringane.

Så har eg lyst til å kommentera at Raudt peiker på at mykje småkraft er utanlandsk eigd. Det er riktig at noko er utanlandskeigd, men krafta blir jo stort sett produsert og brukt i Noreg og bidreg til at ein har meir kraft. Eg trur småkraft kjem til å spela ei rolle framover, og me kan ikkje avvisa meir vasskraftproduksjon i form av småkraft fordi ein ikkje liker at noko har blitt selt ut av landet. Det bidreg, og når Raudt ikkje vil ha vind eller noko anna, må me i alle fall byggja ut den vasskrafta som er mogleg å ta i bruk.

May Britt Lagesen (A) []: Jeg må nesten ta ordet igjen. Jeg skjønner ikke helt irritasjonen, eller raseriet, fra Rødt, og hvorfor man må ty til uttrykk som «intellektuell latskap». Jeg vil anta at Rødt står inne for forslagene de leverer, uavhengig av om de er fra et alternativt budsjett eller en annen type forslag. Så jeg må nesten sitere fra representantforslaget som er fremmet:

«1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Det vil si i løpet av 2024.

«2. Stortinget ber regjeringen om ikke å gi ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven, inntil en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet er behandlet av Stortinget.»

Dette er ensbetydende med en sluttdato, så innlegget mitt står seg godt.

Et spørsmål tilbake til Rødt: Hvordan skal industri og arbeidsfolk forholde seg til en slik politikk?

Jeg vil understreke at jeg har lest Rødts budsjett godt nok, og har koblet Dokument 8-forslaget og budsjettforslaget sammen. Men det er jo slik at politikk henger sammen, og man må jo da kunne referere til et Dokument 8-forslag.

Helt til slutt: Jeg tror det er viktig å understreke at uavhengig av Melkøya trenger landet og Finnmark mer kraft og mer nett. Noe annet ville bety en direkte avfolking av distriktene.

Mani Hussaini (A) []: Jeg ble inspirert til å ta ordet da flere var innom COP28. Halve komiteen reiste til COP28, og mange av oss var stolte da vi kom hjem over den innsatsen som ble gjort, og fornøyde med den avtalen som ble landet.

Mange var veldig opptatt av det som handlet om utfasing av oljen. Det ble nærmest framstilt som at det var det eneste som ble diskutert, og etter hvert formulert og vedtatt. Men det som gikk under radaren, og som jeg og mange av oss er veldig opptatt av, er det andre som ble vedtatt av alle COP-nasjonene, nemlig at vi skal tredoble produksjonen av fornybar energi innen 2030. Det var da jeg ble inspirert til å ta ordet. Når vi sier at vi skal tredoble produksjonen av fornybar energi, er det fordi det er en viktig forutsetning for å nå klimamålene våre. Vi merker oss hvilke partier – det gjelder flere partier, og de vet hvem de er, dette er ikke en lissepasning for å forlenge debatten – som stadig vekk har råd til å være imot både nye prosjekter og nye næringer, som ville gitt oss etterlengtede terrawattimer og industri, og som samtidig vil ha lavere priser på strøm. Dette tror jeg at alle etter hvert har skjønt ikke er mulig. Har man mindre tilgang på kraft, vil prisene gå opp.

Med det vil jeg takke for meg.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil runda av ein til dels innhaldsrik debatt med å gje merksemd til det som representanten Mathilde Tybring-Gjedde, som dessverre ikkje er i salen lenger, framførte om det som vert omtalt som ein valdsamt ambisiøs klimaplan frå Høgre. Realiteten er at dersom Høgre hadde styrt, hadde me aldri fått etablert Bionova. Me hadde heller aldri fått vidareutvikla Bionova, som eit viktig ledd i å styrkja omstillingsevna i landbruket. Eg er glad for at fleire av partia på borgarleg side i dag har framheva posisjonen til Bionova i dette viktige arbeidet.

I den mykje omtalte og ambisiøse klimaplanen til Høgre ligg det òg innføring av nye, særnorske avgifter for næringslivet og ut til dei private hushalda i form av innføring av t.d. ei mjølkekartongavgift på nær 0,5 mrd. kr. Om ikkje det var nok: På toppen av dette ligg det òg eit direkte kutt i jordbruksoverføringane på 1,25 mrd. kr.

Desse økonomiske grepa, som skal underbyggja ein ambisiøs klimapolitikk frå Høgre, er på ingen måte ein garanti for ein aktiv klimagassreduksjon i samfunnet. Dette vil faktisk medføra auka import av mat og varer, som ikkje gjev nokon kontroll på dei faktiske reduksjonane i klimagassutsleppa.

Det som vert omtalt som ein meir ambisiøs klimapolitikk av Høgre, passar gjerne på glansa papir i nettopp partiet Høgre, men ikkje i realiteten.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Igjen varmer det hjertet å høre representanter fra regjeringspartiene skryte av SVs gjennomslag. Representanten Myrvold har helt rett i at Bionova ikke hadde vært mulig å opprette med Høyre, men det hadde heller ikke vært mulig å opprette uten SV, som fikk dette gjennom i budsjettforhandlingene med regjeringen for en tid siden.

Så skal jeg komme med en stemmeforklaring. Vi i SV kommer til å stemme imot Fremskrittspartiets løse forslag i dag. Grunnen til det er at Fremskrittspartiet ikke stiller noe krav om at utslippene fra Melkøya skal bort, slik at det Fremskrittspartiet åpner for i sitt løse forslag, er bygging av et urenset gasskraftverk.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Det lover dårlig for behandlingen både av klimameldingen og av vårt representantforslag, der vi fremmer forslag og anbefalinger fra klimautvalget, at Arbeiderpartiet allerede har begynt å karikere forslagene og kalle dem for ting de ikke er. Vi foreslår ikke en sluttdato, vi foreslår en plan for den omstillingen som jeg trodde regjeringen også var positiv til, og som regjeringen har snakket varmt om i Dubai. Men når regjeringen kommer tilbake til Norge, er det en annen tone fra regjeringspartiene.

Så kort om småkraft: Rødt mener at vi er nødt til å prioritere. Småkraft er stykkevis og delt nedbygging av naturen. NTNU-forskere – ikke kjernekraftforskere, men vannkraftforskere – sier at det er mye bedre for miljøet å utvide og oppgradere de eksisterende store vannkraftverkene enn å bygge ned stykkevis og delt, så det er også et miljøspørsmål.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har bare noen få kommentarer helt på slutten av debatten.

For det første: Olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel foregår ikke – og det er slik det alltid har vært – uten de konsekvensene som ligger i rammeverket, som strammes inn hvert eneste år. Både CO2-prising og kvotesystemet strammes til. Det er klart at den industrien må tilpasse seg det, for hvis de ikke klarer å tilpasse seg det, blir kostnadene så store at de ikke kan drive lønnsomt lenger. Vi ønsker altså å legge til rette for at de kan utvikle denne viktige industrien med den viktige energileveransen, ikke minst for Europa.

Det er også slik at vi i dag ikke bare har lagt fram en tiltakspakke for jerv og gaupe når vi tenker på reindrift, men er det noen som er opptatt av reindrift, burde de være bekymret for rovdyrtrykket og betydningen det har for reindriften. Det er ingen tvil om at det kanskje er den enkeltstående største belastningen på reindriften i dag. Det handler nettopp om forholdet til rovdyrtrykk veldig mange av stedene hvor det er avsatt reinbeiteområder.

Når det gjelder Melkøya: Selv om man velger en CCS-løsning for Melkøya, vil ikke det gi ny kraft til Finnmark. Det vil ikke utløse nye muligheter. Det vil ikke utløse næringslivsinvesteringer, industriinvesteringer i Kirkenes, Varanger eller Berlevåg. Tvert om: Det vil fortsette nedbyggingen av det samfunnet hvis en ikke oppfyller kraftløftet for Finnmark, som regjeringen har foreslått og kommer til å gjennomføre.

Til slutt vil jeg bare svare på spørsmål direkte fra representanten Haltbrekken om Irpa. I tråd med langvarig praksis, og det framgår også av veilederen for PUD-en og PAD-en, skal alle beløp i utbyggingsplaner oppgis i kroneverdi for året PUD leveres myndighetene. Det er det som er utgangspunktet for den behandlingen, og vi har heller ikke fått noen andre instrukser fra Stortinget om akkurat det. Så det følger tradisjonene og regelverket som gjelder der.

Helt til slutt vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og jeg håper dere får en fredfull og fin tid!

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Representanten Myrvold håpet kanskje at jeg, siden jeg forlot salen i et par minutter, ikke fikk med meg hva han sa – men jeg hadde ham altså på øret og løp inn igjen for å svare på påstandene hans om Høyres klimaplan. Hvis man ser på Høyres alternative budsjett, er det ganske tydelig at vi lanserte en større klimapakke enn den regjeringen la fram. Vi er ikke for å ha et splittet Bionova, og det er fordi vi faktisk ønsker å ha kompetansemiljøene på sirkulærøkonomi, bioøkonomi og klima- og teknologiutvikling samordnet.

Vi foreslo for et år siden at regjeringen skulle kartlegge hva som var barrierene for at sirkulærøkonomi faktisk var et tverrgående tema i virkemiddelapparatet, for det er tilbakemeldinger fra biogassbransjen og andre aktører om at dette ikke ivaretas. Vi venter fortsatt på at regjeringen skal følge opp det, nettopp fordi sirkulærøkonomi eller bioøkonomi ikke er noe som er på siden av klimabestillingen, men i kjernen av hvordan vi skal få ned utslippene våre og bruke materialer og bioressursene våre på en mer effektiv måte.

Jeg vil minne representanten på at det som lå i grønn bok fra regjeringen, ikke var mer penger til omstilling av tungtransporten – det måtte SV kjempe inn. Det var kutt i pilotprosjekter på fossilfrie anleggsplasser, det var ikke noe mer til biogass, det var ingenting til omstilling i industrien – der Høyre foreslo 1,5 mrd. kr til et punktutslippsprogram, nettopp fordi det er nødvendig for å få ned utslippene våre fram mot 2030.

Jeg opplever at den pakken som ligger i Høyres alternative budsjett, både når det gjelder mer fornybar energi, mer nett og å få ned konsesjonstiden, samt det som ligger på klima, er en mer virkningsfull pakke enn regjeringen la fram. Så håper jeg at regjeringen blir inspirert av de grepene i de ulike sektorene, slik at vi i klimaplanen vi får til neste år, får en mer troverdig plan for hvordan vi skal nå klimamålene – som regjeringen har oppjustert på vegne av Norge under Parisavtalen.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Det er utbygging og nedbygging som truer reindriften, ikke rovvilttrykket. Her holdes bestandene lave fordi de skal ta hensyn til reindriften. Tapstallene er lavere i dag enn de var for ti år siden.

Det regjeringen gjør, er å bruke en situasjon hvor man skal ha stor utbygging med masse konflikter i reindriftsområder, og så avleder de den diskusjonen med en diskusjon om rovdyr. Dette er med på å gå mer løs på natur. Dette er regjeringen som er mest rovdyrfiendtlig; det er vel den mest rovdyrfiendtlige regjeringen vi har hatt siden Miljøverndepartementet ble opprettet på begynnelsen av 1970-tallet. Dette er en sidedebatt uten sidestykke.

Det vi trenger å gjøre, er nettopp å se på alternativer til den utbyggingen. Det har vi med karbonfangst og -lagring. Da vil også ny fornybar energi kunne brukes til noe fornuftig, og ikke bare for Equinor.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Ettersom denne debatten også dreier seg om et representantforslag som handler om Melkøya, tenker jeg det var naturlig for meg som representant fra nord å tegne meg.

Som presidenten antakeligvis er godt kjent med, medførte regjeringens offentliggjøring av planene om elektrifisering av Melkøya med kraft fra land et veritabelt distriktsopprør i nord, en sterk reaksjon fra en befolkning som følte seg ført bak lyset. Jeg vil tro at dette også hadde noen konsekvenser for valget senere på høsten. Vi i Nord-Norge trenger den kraften vi har – også den kraften som skal bygges ut i tiden som kommer – for å utvikle næringsliv, for å utvikle lokalsamfunn, for å utvikle landsdelen. Det som skjer nå, med Senterpartiets hjelp, er til hinder for utviklingen av distriktene i nord. Det er en tragedie.

Derfor er det veldig flott at vi dermed også har til behandling et forslag som faktisk ikke er spesielt ytterliggående, og som også åpner for elektrifisering av Melkøya, men som forutsetter at det i så fall skjer på annet vis enn gjennom kraft fra land.

I løpet av valgkampen kom det lovnader, både fra regjeringspartiene og fra partiet Høyre, hvor man langt på vei – på min utfordring – imøtekom et krav om å forhindre elektrifisering av Melkøya med kraft fra land. Da får vi en test i dag, når vi kommer til votering, på hvor stort gjennomslag de nordnorske representantene har i henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, hvor mye gjennomslag distriktsrepresentanter fra nord egentlig har i disse partiene. Vi får det klargjort – for all offentlighet – og det imøteser jeg. Jeg tror det blir greit å få den avklaringen, for det er ikke sånn at man kan drive én politikk i Nord-Norge og stå for et sakskompleks med et annet utgangspunkt enn det man gjør i denne sal. Man står for samme politikk i Nord-Norge som man gjør i Stortinget, hvis man skal representere et parti.

Så jeg imøteser den avklaringen vi får ved votering i dag.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg må få takke for en god og frisk debatt. Det er hyggelig å kunne diskutere store og viktige spørsmål før julefreden setter inn.

Noen ting er jeg nødt til å kommentere. Høyre sier at de legger fram en mer troverdig plan for klimapolitikken. Da har jeg lyst til å si at grønn bok av våre fagfolk er beregnet til – så lenge vi gjennomfører de tingene vi har sagt at vi skal gjennomføre – å oppfylle de forpliktelsene som Norge har tatt på seg etter Parisavtalen. Så skal vi selvfølgelig gjøre de tingene i årene framover, men det er en troverdig plan. Det er den første planen vi har hatt som faktisk viser hvordan vi også skal oppfylle 50 pst. reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Den skal vi bygge videre på, vi skal styrke den, og vi skal oppdatere beregningene hvert eneste år. Det er det denne regjeringen har laget som styringssystem for klimapolitikken, og det bidrar til den troverdigheten vi trenger.

Jeg synes det er litt spesielt at Venstre framstiller tiltakene knyttet til rovdyr i den helhetlige tiltakspakken som regjeringen har lagt fram, som noe det ikke er. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger knyttet til det rovdyrtrykket som oppleves å være der, i de nordligste landsdelene, og det har vi vært opptatt av å ta på alvor og faktisk følge opp.

Så er det ikke riktig, som det nesten blir framstilt, at vi med det automatisk har vedtatt å redusere bestandsmålene. Det har vi ikke, men vi har sagt at vi skal ha en kunnskapsbasert politikk, at vi skal se på dette sammen med næringen, at vi raskt skal identifisere tiltak som kan dempe det rovdyrtrykket som næringen varsler at det er. Det synes jeg er en klok måte å jobbe sammen på – og ikke mot hverandre – og en måte som kommer til å skape tillit på en annen måte enn det som har vært der tidligere.

Jeg føler også for å si noe om det siste innlegget og dette som handler om Melkøya. Det står flere tusen megawatt i kø i nettet i Nord-Norge. Den løsningen som det her pekes på, med å bare si nei, er en løsning som ikke gjør noen ting for å legge til rette for at de tusenvis av megawattene faktisk kan bli omsatt til næringsutvikling, at de faktisk kan få plass i nettet, og at en faktisk kan få den kraften en trenger. Der har regjeringen valgt en helt annen og mye mer offensiv tilnærming. En har turt å gå inn i en vanskelig sak og funnet en helhetlig og balansert løsning som bidrar til at et av de viktigste industrianleggene i nord kan videreutvikles, og som samtidig bidrar til å skape nye og grønne industrimuligheter i de nordligste landsdelene.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–4.

Etter ønske fra finanskomiteen vil sakene nr. 5–7 bli behandlet under ett.