Solveig Vitanza (A) [11:22:07 ] (ordfører for saken): Norge
er helt avhengig av handel. Vi er en mellomstor, åpen økonomi som
selger mye av det vi produserer til utlandet. Ikke minst er vi også
helt avhengig av å importere veldig mye av det vi selv trenger.
Internasjonal handel har vært og er helt avgjørende for norsk verdiskaping.
I dag behandler vi frihandelsavtalen mellom
EFTA-statene og Moldova. Jeg vil takke komiteen for god saksbehandling.
Jeg vil også gi honnør til regjeringen, som viser et godt trykk
og handlekraft når det gjelder å inngå internasjonale handelsavtaler,
som er svært viktig for det norske næringslivet.
Hovedmålsettingen med avtalen er å stimulere
til økt samhandel, investering og økonomisk samarbeid mellom Norge
og Moldova og å fremme økt verdiskaping og bærekraftig utvikling.
Avtalen vil i tillegg bidra til å støtte opp om Moldovas økonomiske
og politiske integrering i Europa.
Det bilaterale forholdet mellom Norge og Moldova er
godt, og det utvikles stadig. De mange krisene som har rammet Moldova
i kjølvannet av Russlands angrepskrig mot Ukraina, har medført økt
oppmerksomhet om Moldova i Norge. Sett i forhold til folketallet
har Moldova tatt imot flere ukrainske flyktninger enn noe annet land.
Det er også en av grunnene til at Moldova som eneste land utenom
Ukraina er inkludert i det flerårige Nansen-programmet, der de skal
få økonomisk, politisk og teknisk bistand.
Moldova er blant Europas fattigste land. Siden
Russlands invasjon av Ukraina har Norge bidratt med ca. 420 mill. kr
til humanitær bistand, til sivil støtte og for å sikre fortsatt
framgang i landets europeiske integrasjon.
Internasjonal handel er svært viktig for norsk
næringsliv og for verdiskaping. På samme måte har internasjonal
handel også dannet grunnlag for økonomisk og sosial utvikling i
fattige land. Ifølge Verdensbanken har veksten i handelen de siste
tiårene løftet én milliard mennesker ut av fattigdom. Dette viser
at internasjonal handel og samarbeid er viktig for å oppnå en bærekraftig
utvikling. Jeg er derfor veldig glad for at vi har landet denne
gode handelsavtalen med Moldova og vil ønske både det norske og
det moldovske næringsliv lykke til med å utvikle det potensialet.
Statsråd Cecilie Myrseth [11:25:18 ] : Jeg er takknemlig for
komiteens innstilling om å samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Moldova. Denne avtalen vil stimulere til
økt samhandel, investeringer og økonomisk samarbeid mellom Moldova
og EFTA-statene for å fremme både økt verdiskaping og bærekraftig
utvikling.
Moldova er, som nettopp sagt, et lite land,
men er samtidig det landet som har tatt imot flest ukrainske flyktninger
per innbygger. Denne avtalen vil bidra til å støtte opp om Moldovas
økonomiske og politiske integrering i Europa. Det er særlig viktig
sett i lys av den kritiske situasjonen landet befinner seg i som
følge av Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina.
Handelen mellom Norge og Moldova er i dag relativt
beskjeden, men denne frihandelsavtalen vil bidra til økt samhandel
mellom våre land. Frihandelsavtalen vil også skape nye muligheter
for norsk næringsliv, inkludert norske småbedrifter. Gjennom frihandelsavtalen har
vi oppnådd nulltoll for alle industrivarer, herunder fisk og sjømat,
som er Norges viktigste eksportvarer til Moldova i dag. Vi har også
fått tollfrihet og redusert toll for sentrale norske landbruksvarer.
Avtalen sikrer også videre forutsigbar og forbedret markedsadgang
for norske tjenesteeksportører.
Norges sensitive jordbruksinteresser er også
ivaretatt i avtalen. Samtidig har Moldova fått forbedret og tollfri
markedsadgang for de fleste jordbruksvarene de eksporterer til Norge
i dag. Det omfatter bl.a. nøtter, vin, vegetabilske oljer, syltetøy
og bakervarer. Moldova har også fått nulltoll for industrivarer
som inkluderer klær og møbler, som i dag er Moldovas viktigste eksportvarer til
Norge.
Dette er et godt og nøye balansert forhandlingsresultat
som ivaretar Norges eksportinteresser. Samtidig er avtalen viktig
sett i lys av den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i som
følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Krigen har satt Moldova
i en svært sårbar posisjon, hvor de trenger økt økonomisk og sivil
støtte, men de trenger også nye handelspartnere.
Moldova er omfattet av det norske Nansen-programmet
for Ukraina og mottar betydelig økonomisk støtte og bistand fra
Norge. En styrking av handelen mellom Norge og Moldova vil være
et ytterligere bidrag for å støtte opp om Moldovas utvikling og
integrering i Europa. Det vil vise at Norge både er og skal være
en trygg og stabil handelspartner i en urolig tid.
Sverre Myrli (A) [11:28:29 ] : Da hører vi at det skal bli
billigere vin og andre godsaker fra Moldova.
For en del år siden var jeg på møte i Moldovas
hovedstad Chisinau. Tidlig en morgen klarte jeg å få en drosjesjåfør
til å kjøre meg til Tiraspol, det vi må kunne kalle hovedstaden
i Transnistria. Jeg må nok si at det absolutt ikke var i henhold
til de sikkerhetsrådene vi hadde fått, men jeg tok nå allikevel
turen, og det var svært interessant å komme til Transnistria. Transnistria
er uten tvil folkerettslig en del av Moldova, der det ligger som
en lang tarm mellom elva Dnister og grensen til Ukraina, men det
er Russland som har tatt kontrollen over Transnistria. Der betales
det med russiske rubler, og jeg tror også Russland utsteder russiske
pass til befolkningen der. Det er selvsagt helt uakseptabel oppførsel
av Russland på grunnen til Moldova.
Dette skaper selvsagt problemer for Moldova,
et av de fattigste landene i Europa – kanskje det aller fattigste –
med 2–3 millioner innbyggere og en komplisert historie. Moldova
har opp gjennom årene vært styrt av både det osmanske riket og det
russiske tsarriket. Det har vært styrt sammen med Romania, og etter
andre verdenskrig og fram til selvstendigheten på begynnelsen av
90-tallet var det en del av Sovjetunionen. Det er et fattig land
som trenger støtte og hjelp, og som nå er i en ekstra vanskelig situasjon.
Ikke nok med at Russland har annektert en del av landet som en følge
av Russlands angrepskrig, som vi også har hørt om tidligere i debatten,
Moldova har også tatt imot veldig mange flyktninger fra Ukraina.
Moldova trenger vår støtte. Moldova trenger
internasjonal støtte. De er en stor mottaker av norsk bistand i
utgangspunktet. Det er bra, og de er også nå en del av regjeringens
og Stortingets Nansen-program. Moldova trenger hjelp og støtte til
det flyktningarbeidet som nå gjøres av både dem og internasjonale
organisasjoner. Det er et stort arbeid som nå gjøres, og må gjøres,
for å ta imot det store antallet ukrainske flyktninger.
Jeg tror også det nå er slik at den norske
regjeringen har signalisert at vi skal åpne et såkalt ambassadekontor i
Chisinau. Moldova er såkalt kandidatland til EU og har en assosieringsavtale.
Jeg hørte nylig lederen av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen,
prate om hvor viktig samarbeidet mellom EU og Moldova er. Det er
bra. Jeg mener jeg leste at Moldova har som målsetting å bli EU-medlem
innen 2030. Om det er realistisk, vet ikke jeg, men det er i alle
fall bra at det nå er nært samarbeid med EU. Det er et styrket samarbeid
mellom NATO og Moldova. Det er selvsagt i Moldovas interesse, men
det er også i NATOs interesse, da Moldova ligger nær grensen til
Ukraina, og med den rollen Russland spiller i regionen.
Jeg vil gjenta at vi må støtte Moldova. Derfor
er en slik frihandelsavtale med EFTA-landene viktig. Den vil bidra
til å styrke det økonomiske samarbeidet, som vi har hørt både saksordfører
og statsråden redegjøre veldig godt for. Når vi behandler slike
handelsavtaler, blir det selvsagt fokusert på hvor bra avtalen er
for Norge, for vårt vedkommende, og hvor bra avtalen er for EFTA-landene.
Det er selvsagt bra, og vi undertegner frihandelsavtaler fordi det
tjener oss. Men jeg vil legge til at det er viktig med denne frihandelsavtalen
også fordi det styrker Moldova, og avtalen er bra for Moldova. Det
i seg selv er også veldig bra.
Presidenten [11:33:18 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel