Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2024 *

Dato: 19.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 298 S (2023–2024), jf. Dokument 8:104 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [12:32:16]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Marius Arion Nilsen og Bård Hoksrud om videreutvikling av veireformen (Innst. 298 S (2023–2024), jf. Dokument 8:104 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil taletiden bli fordelt slik: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti 5 minutter hver og regjeringen 10 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtaler og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Gode kommunikasjonar er avgjerande viktige for at vi skal kunne leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve gode liv i heile Noreg. I eit fantastisk land som Noreg – som er langstrakt, men som òg er vêrhardt, som har verdas nest lengste kystlinje, som har fantastiske lokalsamfunn der det bur folk, der det er folk som er driftige, som ønskjer meir aktivitet, som ønskjer å leggje til rette for vekst og utvikling i sine lokalsamfunn – er det heilt avgjerande viktig å ha gode og moderne kommunikasjonar, å leggje til rette for å binde landet saman og leggje til rette for at kommunikasjonane fungerer, både på godvêrsdagar og når det er ruskete vêr. For folk og næringsliv er det viktig. Det er viktig for verdiskaping, og det er viktig for beredskapen i landet. Det er òg viktig i dei tider vi står i, der mange har kjent på effektane av ein prisvekst som ein ikkje har sett i vår del av verda på fleire tiår, at vi bidreg til å redusere levekostnadene, slik ein har gjort frå regjeringa si side bl.a. når det gjeld å innføre gratis ferje til øysamfunn, redusere ferjekostnader og redusere og halvere maksprisen på FOT-rutenettet.

Regjeringas forslag til Nasjonal transportplan byggjer på eit viktig fagleg grunnlag og gode prosessar som har vore undervegs i arbeidet med planen, og planen har blitt jobba med over fleire år. Det er store behov på samferdselsområdet rundt i landet, både innanfor veg, bane, hamner og farleier og luftfart. I arbeidet med planen, både gjennom komiteens arbeid og før det, har eg reist rundt i landet. Sidan oktober har eg som medlem av transportkomiteen besøkt og vore innom ca. 220 kommunar. Eg møtte lokalsamfunn, eg møtte næringsdrivande, eg møtte lokalpolitikarar, og eg møtte interessegrupper som var opptatt av sine lokalsamfunn, korleis ein kan utvikle dei vidare og få sett fokus på viktige prosjekt i sine lokalsamfunn.

Det finst svært mange samferdselsprosjekt å ta tak i, som òg har brei tilslutning, både lokalt og i denne salen. Men det som er viktig når ein skal lage ein nasjonal transportplan, er å sørgje for at det ikkje berre vert ei lang ønskeliste over alle prosjekt som ein gjerne skulle ha gjennomført, men at ein sørgjer for at det vert ein realistisk plan. Er det noko ein har hatt som gjennomgangstone når ein har reist rundt, når ein har fått innspel både i høyring og i ulike møtesamanhengar, så er det nettopp det at ein ønskjer ein plan som ein kan feste tillit til, berre ein har ei føreseielegheit med tanke på omtrent når prosjekta kjem, og korleis dei skal verte gjennomførte. Difor er det viktig å ha ei ansvarleg totalramme for planen.

Eit neste punkt som er viktig, er å sørgje for ei god fordeling. Vi har store behov innanfor dei ulike transportformene. Den nasjonale transportplanen som no vert lagt fram frå regjeringa si side, er reelt sett om lag på same nivå som den førre nasjonale transportplanen. Fordelinga mellom transportformene er heller ikkje så ulik. Det er nokre justeringar, bl.a. gjennom ei sterkare vektlegging av fylkesvegar, og det er ca. 15,7 mrd. kr meir til fylkesvegar i planen som no er lagt fram, samanlikna med årets budsjett.

Det er òg viktig å sørgje for ei god geografisk fordeling, å sørgje for at vi bidreg til å utvikle ulike delar av landet, å sørgje for at ein har ein god plan, både for å ivareta dei behova som er der, og for å sikre føreseielegheit for ein anleggsbransje som mange plassar i landet opplever at det er meir krevjande tider no enn i dei åra som ligg bak oss.

Så må vi sørgje for å ta betre vare på den infrastrukturen som vi har, å sørgje for at infrastrukturen er robust og at den funkar, ikkje berre på godvêrsdagar, men òg når det er ruskete vêr. Vi må òg ha eit sterkare fokus på drift og vedlikehald, på mindre investeringar og på utbetringar enn det som har vore tilfellet i den planen som låg frå før.

Vi må ta den nye sikkerheitspolitiske situasjonen inn over oss. Sidan den førre nasjonale transportplanen vart vedteken for tre år sidan, har ein sett store endringar i det sikkerheitspolitiske bildet rundt oss. Vårt naboland Russland har gått til angrep på sitt naboland Ukraina. Våre naboland Sverige og Finland har vorte med i NATO, og det gjev òg eit anna bilde med tanke på korleis vi tenkjer beredskap, og korleis vi utviklar infrastruktur i fellesskap.

I Nasjonal transportplan som er til behandling i dag, vidarefører ein viktige element i styringa av samferdselssektoren, og det gjeld bl.a. prinsippet om porteføljestyring. For å sikre ein føreseieleg plan, men òg med ei meir realistisk ramme, legg vi opp til å dele porteføljen inn i ein planportefølje og ein utviklingsportefølje. Så vi har gjort ei reell prioritering mellom prosjekt som skal kome innanfor 12-årsperioden, og nokre prosjekt som framleis skal realiserast, men som må kome lenger fram i tid.

Vi vidarefører Nye vegar i stor grad med dei same rammene som har lege, med den same organiseringa og den same ramma rundt selskapet, men med nokre viktige forskjellar. Vi tar bl.a. ut nokre av dei prosjekta som har lege i portefølja til Nye vegar, og som er meir ulike enn det som har vore Nye vegar sitt hovudoppdrag, nemleg større samanhengande motorvegutbyggingar i Sør-Noreg. Dei tre prosjekta Sørelva–Borkemo, Olderdalen–Langslett og Nordkjosbotn–Hatteng, i henholdsvis Nordland og Troms, har vi tatt tilbake til Statens vegvesen i forslaget til Nasjonal transportplan.

Vi vidarefører òg bompengar som ein del av finansieringa av vegutbyggingar i Noreg. Rett nok ikkje like mykje nye bompengar som i den førre nasjonale transportplanen, men bompengar er ein del av finansieringa for å få bygd meir veg enn ein elles ville gjort. Vi vidarefører òg prinsippet med bypakker.

Det ein merkar seg etter komiteen si behandling, er at det burde ha lege til rette for at ein kunne ha funne brei tilslutning til ein nasjonal transportplan. Det er slik at ingen av dei prosjekta som er føreslått frå regjeringa si side, og som har eit fleirtal mot seg i Stortinget, vert korkje føreslått skove ut i tid eller teke ut av planen. Utfordringa er derimot at ein har eit fleirtal av opposisjonsparti som har gått saman om ei rekkje nye forslag, som enkeltvis er gode forslag, og som kan ha brei tilslutning, og som kan vere viktige prosjekt. Utfordringa er jo at det ikkje ligg nokon felles plan for korleis ein skal organisere ein del av prosjekta, og heller ikkje korleis ein skal finansiere dei.

La meg berre kort ta nokre eksempel på det: Eg registrerer at seks parti har gått saman om at Ringeriksbanen og E16 skal tilbake som eit felles prosjekt, men kva slags type fellesprosjekt det skal vere, er høgst uklart. Høgre og Framstegspartiet ønskjer å ta det tilbake til Nye vegar, mens eksempelvis SV og – vil eg anta – Raudt, som står bak den same einigheita, ønskjer jo å leggje ned Nye vegar. Det står ingenting i forslaget til vedtak om oppstartstidspunkt – og langt mindre om finansiering.

Når det gjeld riksveg 19-utbygging i Moss, eit viktig prosjekt som det er stort behov for å finne løysingar på over tid, så seier altså to av partia bak den einigheita at ein ønskjer å inkludere prosjektet i ei bypakke. Venstre og SV gjer det. Det standpunktet har òg fleirtal bak seg i denne salen. På motsett side ønskjer Framstegspartiet å avvikle ordningane med bypakker og å avvikle alle eksisterande og planlagde bypakkar. Framstegspartiet ønskjer òg å avvikle bompengeordninga, mens dei andre partia dei står saman med, ønskjer å bruke bompengar som ein vesentleg del av finansieringa av sine prosjekt.

Så dette framstår uklart, og det som er synd, er at ein gjennom ein slik uklarleik bidreg til å skape usikkerheit om mange prosjekt i landet. Men den planen som ein har lagt fram frå regjeringa si side, er ein heilskapleg plan med ei god geografisk fordeling, og som tek vare på det vi har.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk til komitéleiaren.

Me har nok undra oss litt over den manglande viljen regjeringspartia har lagt for dagen for å losa denne NTP-en gjennom Stortinget, slik at regjeringa får gjennomført dei prosjekta som dei meiner er viktige. Det er nesten så me kunne mistenka representanten for å kunna ønska at opposisjonen kom og rydda litt opp.

I staden ligg det no an til at me får eit fleirtal i Stortinget for prosjekt som opposisjonen er einige om. Då finn altså komitéleiaren det opportunt å reisa rundt i landet med ein litt sånn splitt-og-hersk-retorikk i forsøk på å prøva å skremma befolkninga

Tenkjer komitéleiaren at dette er den beste måten å få gehør for sin politikk på? Er ikkje Senterpartiet heilt komne bort frå opposisjonsrolla som dei hadde i førre periode, eller er det sånn at ein ønskjer seg tilbake dit?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har vore opptekne av å gå i dialog med alle partia på Stortinget. Vi har invitert til samtalar med alle parti for å finne einigheit om ein nasjonal transportplan som for det første kan vere innanfor ansvarlege og realistiske rammer, slik at det kan gje føreseielege vilkår for folk og næringsliv rundt i landet for når prosjekt kan kome, og i kva rekkjefølgje dei skal kome. Dernest har vi vore opptekne av at vi vil vareta ei god geografisk fordeling, og vi har vore opptekne av å ta vare på det vi har og fokusere på drift og vedlikehald.

Det er vanskeleg å sjå at det som har vorte lagt fram frå opposisjonen, har ei god geografisk fordeling. Eg veit ikkje om representanten Eskeland på vegner av sitt valdistrikt meiner at dei punkta som har vorte lagde fram, har ei god geografisk fordeling, med omsyn til det ho sjølv har vore oppteken av å forfekte i arbeidet med planen.

Vi meiner at det er viktig å finne einigheit, men då må ein òg ha ein plan, òg med tanke på korleis det skal finansierast.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg skal nok koma tilbake til dei viktige prosjekta frå Austlandet, men eg vil no påstå at Ringeriksbanen er eit prosjekt som gagnar både aust og vest.

Heilt alvorleg: Trudde komitéleiaren at NTP-en, som så til dei grader ikkje lytta til verken høyringsinnspel eller innspel frå fagetatane, skulle oppnå nødvendig støtte i Stortinget frå opposisjonen – utan at me tok inn vidareføring av dei politiske prioriteringane våre som me hadde frå den førre NTP-en?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg har full forståing for at enkeltparti kjempar for sine prioriteringar. Så er det nokre av Høgres prioriteringar som ein finn igjen i det som opposisjonen har vorte einige om, og andre prioriteringar frå Høgre som ein ikkje finn igjen i det som opposisjonen har vorte einige om. Eg kan eksempelvis ikkje sjå at det er vesentlege prosjekt på Vestlandet, i Midt-Noreg og Nord-Noreg som ligg inne i den einigheita der. Det ligg primært inne nokre større prosjekt på Austlandet, og utan nokon plan for finansiering. Det er det som er hovudutfordringa.

Når vi då spør kva som er planen for finansiering, seier Høgre at for å finansiere dobbeltsporet i Vestfold kan vi kanskje utsetje dobbeltsporet i Østfold ei stund. SV seier derimot at for å finansiere dobbeltsporet i Vestfold skal vi leggje ned Nye vegar og skrote ei rekkje vegprosjekt rundt i landet. Her finst det altså ikkje nokon felles plan blant dei partia som har gått saman, og difor skapar ein dessverre auka uføreseielegheit.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ein kan lese i regjeringa sitt NTP-forslag at ein skal vidareføre målet om 20 pst. sykkelandel i byområda. I dei fire største byane er det i dag mellom 3 pst. og 8 pst. sykkelandel. Uansett om ein har satsa betydeleg på det, har det altså ikkje lykkast. Det meste vert finansiert av bilistane gjennom bompengar, og det ser ut til at Senterpartiet i regjering berre skal fortsetje på denne galeien som ikkje fungerer. Senterpartiet sin eigen Ola Borten Moe har skrive at storbyar har blankofullmakt. Han seier også at satsinga på byar gjev ekstremt lite igjen for pengane. «Det er som å sende eksen på ferie til Las Vegas med ditt kredittkort», seier Borten Moe. «Brorparten av bompengene betales av folk som bor utenfor byene», vert det også sagt. Spørsmålet mitt er enkelt: Er komitéleiaren frå Senterpartiet lojal mot og einig med samferdselsministeren, eller ligg lojaliteten hos Ola Borten Moe frå eige parti?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Dei bypakkane som har vorte behandla i Stortinget, og som òg inkluderer bompengar, er baserte på lange prosessar lokalt, der ein har hatt diskusjonar om både kva slags prosjekt som skal vere del av bypakkane, og korleis dei skal finansierast. Så har ein diskusjonar i Stortinget i etterkant og sluttar seg til dei løysingane som ein har vorte einige om lokalt – i motsetning til Framstegspartiet, som fremjar sine eigne forslag ved sluttbehandlinga i Stortinget. I nokre samanhengar er det også tilslutning til å bruke bompengar for å finansiere ulike løysingar i byområde. Det meiner eg er ein modell som framleis bør brukast, og som det er breitt fleirtal for i Stortinget.

Det som er veldig interessant, er at når ein seier at ein skal ha eit prosjekt, rv. 19 i Moss, som seks parti i opposisjonen seier at ein skal ha framdrift på, så seier då eit fleirtal på Stortinget at det skal finansierast av ein bypakke med bompengar, mens Framstegspartiet òg seier at ein er for det prosjektet, men vil ikkje ha bompengar i det heile teke.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg må starte med å si til representanten Gjelsvik at når regjeringen overhodet ikke ville komme SV i møte, er det sånn at vi i denne salen stemmer for de forslagene vi er for, og imot de forslagene vi er imot.

Om Ofotbanen skriver regjeringen at den militære betydningen av Ofotbanen har økt betydelig som følge av Sveriges og Finlands medlemskap i NATO. Likevel er regjeringen svært utydelig når det gjelder de tre krysningssporene som må bygges ut på Ofotbanen. Det er ikke til å forstå. Ofotbanen, som vitterlig lå nord for polarsirkelen sist jeg sjekket, spiller en viktig rolle for frakt av gods og er også viktig i beredskapssammenheng. Regjeringen sier de har ambisjoner om etablering, men tydeliggjør ikke når prosjektet er ventet å starte opp. Hva kan vi forvente av regjeringen i denne saken?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er heilt riktig at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV stod eit stykke frå kvarandre i diskusjonane om NTP då SV føreslo å kutte titalls milliardar kroner i viktige vegprosjekt ulike plassar i landet, bl.a. ein ny trafikksikker E39 på Sørlandet. Då meinte vi at det ikkje var klokt med omsyn til føreseielegheita og dei ambisjonane vi har framover.

Når det gjeld Ofotbanen, seier vi frå Arbeidarpartiet og Senterpartiets side at vi forventar framdrift på dei kryssingsspora i første seksårsperiode. Det som derimot er interessant å vite, er kva SV har vorte einig med dei andre opposisjonspartia om. I eit oppmodingsforslag står det at ein skal ha framdrift på dei tiltaka i planperioden, i tolvårsperioden. Høgre har berre lagt inn pengar til dei tiltaka i andre seksårsperiode. Eg håper verkeleg SV kan bidra til at det vert framdrift i tiltaka. Det hadde ein fått viss ein hadde vore villig til å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i staden for med Høgre, som ønskjer å skyve det ut i tid.

Presidenten []: Presidenten minner om at taletiden gjelder for alle.

André N. Skjelstad (V) []: Det er jo interessant å høre at vi ikke prioriterer Trøndelag og Vestlandet og så videre. Det ligger mange gode tiltak der som lå der i utgangspunktet. De går vi heller ikke imot. Representanten Gjelsvik vet utmerket godt hva som er prioriteringene.

Jeg har vært på dette huset i noen år og vært med på mange forhandlinger. Da spør jeg rett ut, ettersom det er representanten Gjelsvik som på mange måter har hovedansvaret for å lose dette igjennom i regjeringen og få til et flertall. Det er et flertall i komiteen, men dog ikke nødvendigvis et flertall som representanten ønsket. Er representanten Gjelsvik fornøyd med den jobben han har gjort for å lose dette igjennom?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg er oppteken av at vi i fellesskap skal bidra til gode løysingar. Eg registrerer at representanten Skjelstad seier at det var oppslutning rundt forslaga som ligg i Nasjonal transportplan frå regjeringa si side. Det er gledeleg å sjå at det ikkje er eit fleirtal på Stortinget som går imot nokon av dei forslaga som låg i Nasjonal transportplan-forslaget, men Venstre hadde jo fleire forslag til kutt, òg i Nord-Noreg. La oss ta eksempelvis Olderdalen–Langslett, som no er skove ut i tid. Ein har òg andre viktige vegprosjekt både i Innlandet og i mitt eige fylke Akershus, som Venstre føreslo anten å skrote eller å skyve ut i tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for sak nr. 8): Jeg begynner med den saken jeg er saksordfører for, veireformen. Jeg skal ikke bruke så lang tid på den. Den er selvforklarende og ligger der, men jeg benytter anledningen til å ta opp de to forslagene vi og Høyre har sammen.

Så går jeg over til våre synspunkter når det gjelder Nasjonal transportplan.

Venstre mener at vi alle skal ha frihet til å komme dit vi ønsker, på en enkel og miljøvennlig måte. Målet må være et moderne og miljøvennlig transportsystem som gjør det enkelt og billig å reise, og som kutter utslippene og tar vare på naturen. Nasjonal transportplan må bidra til at vi når målene i Parisavtalen og Kunming–Montreal-avtalen, også kjent som naturavtalen, og sikre trygg og effektiv infrastruktur for folk i hele Norge.

Vi understreker også at gode transportløsninger er viktig i utviklingen av tettsteder og byer. Plassering av boliger, arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter som sykehus og kjøpesentre avgjør også hvordan transportmønsteret blir, og hvordan det blir seende ut framover.

Klimautvalget 2050s rapport, som påpeker at vi må forbedre eksisterende infrastruktur og kjøretøy gjennom tiltak som elektrifisering og bruk av alternativt drivstoff, er også viktig. Samtidig må vi sikre en samferdselspolitikk der vi bl.a. unngår unødvendige reiser og flytter reiser over fra f.eks. fly til tog og fra bil til kollektiv, sykkel og gange.

Det er viktig at en får en samordning av transportetatene. Det vil kunne føre til en mer helhetlig utvikling av samferdselspolitikken. Vi mener dette bør ses nærmere på, slik det bl.a. er i Sverige.

Videre er prioriteringene våre i Nasjonal transportplan 2025–2036 økt satsing på jernbane, by, kollektivtransport, sykkel- og fylkesveier, og dette sikrer at en bidrar til et moderne transportsystem som klarer å håndtere transportbehovet på en effektiv måte, uten å beslaglegge for store areal eller bidra til store klimagassutslipp.

Jeg vil også påpeke at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen er betydelig, noe som har resultert i en stor økning i innstillinger og forsinkede avganger. Vi mener at situasjonen for de togreisende ikke er holdbar, og vi stiller oss undrende til regjeringens prioritering når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

Jeg vil også påpeke at vi vil ha en betydelig styrking av jernbanetilbudet gjennom flere dobbeltspor og krysningsspor. For å få mest mulig jernbane for pengene vil vi også prioritere tiltak som er gode og effektive. Samtidig er det rom for å effektivisere sektoren. Venstre vil derfor organisere jernbanebyggingen etter modell av Nye veier.

Vi påpeker også at reisetiden mellom de store byene er et moment. Derfor er det viktig at vi nå får utredet Oslo–Stockholm skikkelig. Vi er også positiv til å se på flere sånne typer prosjekt, for at man på de mest trafikkerte strekningene kan få mer over fra luft til bane.

Videre vil jeg påpeke at veistandarden er veldig dårlig mange plasser i Norge, spesielt på fylkesveiene. Derfor er Venstre opptatt av både å vedlikeholde, rassikre og oppgradere eksisterende veier og etablere flere riksveier med gul midtstripe. Det er også viktig at vi har trygge og gode veier og en effektiv transportavvikling, ikke minst når vi vet hvor mange fylkesveier vi har i landet. Det er også viktig at vi har en trygghet for dette, for vi har ikke flere folk å miste i trafikken. Derfor må vi få ned dødsulykkeratene.

Vi er veldig tydelig på våre prioriteringer, også dem vi har sammen med det som blir referert til som flertallet. Vi er tydelig på Vestfoldbanen må prioriteres. Fylkesveiene må få en høyere prioritet – og stasjonen på Majorstuen, Ofotbanen, som har vært omtalt tidligere, Ringeriksbanen, rv. 19 Moss og ikke minst rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger. Så ser vi at det også ligger an til at det uansett kan bli to tog i timen på Trønderbanen, og det ville være svært gledelig.

Som sagt: Noen av oss har vært i huset her ganske lenge. Jeg tror aldri jeg har opplevd en så spesiell prosess rundt et dokument som Nasjonal transportplan, og jeg synes det er veldig bemerkelsesverdig.

Presidenten []: Representanten har tatt opp Venstres forslag i sak nr. 8, og presidenten antar at han også vil ta opp Venstres forslag i sak nr. 7.

André N. Skjelstad (V) []: Ja.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Venstre sier at de er opptatt av å gi folk mer frihet og flere muligheter og å ta Norge framover. Venstre skal spare 2,9 mrd. kr på å kutte ut gratis ferjer, men gratis ferjer er frihet. Det gir folk flere muligheter, og det tar Norge framover når aktiviteten langs kysten blir større. Hvorfor vil ikke Venstre at folk på kysten skal ha mer frihet og flere muligheter?

André N. Skjelstad (V) []: Det er ikke sikkert representanten Iversen er klar over det, men det finnes også ferjer i Trøndelag – ganske mange av dem. Det vi opplever i mitt fylke, og som også andre fylker rapporterer om, er at de som har mest behov for ferjer, blir stående på grunn av det som ble innført. På samme måte ser vi også innenfor luftfart at folk som har behov for å reise daglig, ikke blir med på turene. Jeg er ikke imot at vi har en rabattert ordning på ferjer, men gratis ferjer vrir bare dette bort fra næringstransporten. Det kan godt hende at det er nettopp det Iversen ønsker – at det er flere fisketurister i Finnmark. Det kan godt være at det er det representanten egentlig ønsker. Jeg trodde at det tvert imot var næringstransporten som skulle prioriteres, men i så måte ser jeg at Iversen har et annet ståsted.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Takk for svar. Jeg skal gå litt videre. Jeg vet at Skjelstad flere ganger har kalt meg en sentralist. Jeg regner med at han mener at å jobbe for at ting skal skje over hele landet, er å være sentralist. Hvem er sentralisten når man ikke vil gi dem som bor ytterst, flere overlevelsesmuligheter? Er det Venstre eller Senterpartiet?

André N. Skjelstad (V) []: Det er interessant at nettopp Geir Adelsten Iversen tar opp dette. Det er ikke bestandig en kan overskygge egen politikk. Det som i hvert fall er tilfellet – som jeg sa i svaret mitt i sted – er at hvis en ønsker flere i fisketurisme, kan det godt hende at Adelsten Iversen har rett ståsted. Jeg tror at mye av den politikken Senterpartiet har ført denne perioden, dessverre virker sentralistisk, kanskje mot deres vilje, men det er i hvert fall det som er effekten. Det er også effekten når en ikke velger å prioritere enda mer på fylkesveier. Det gjør at en får enda et grep som er mye mer sentralistisk enn om en hadde valgt å ha en rabattert ordning på ferje.

Jone Blikra (A) []: Omsorgen for jernbane vet vi er til stede hos Venstre, og den er vi glad for og støtter. Men én ting er å bruke penger på jernbane til investering. Det gjelder også organisering. Vil Venstre, om man får mulighet til det, gjeninnføre Erna Solbergs jernbanereform? Vil Venstre støtte, som er signalisert fra Høyre, å fortsette å gjenoppta konkurranseutsetting, privatisering og AS-ifisering av norsk jernbane? Er det Venstres svar på hvordan vi skal organisere norsk jernbane?

André N. Skjelstad (V) []: Dette er et interessant spørsmål. Jeg sa nå i mitt korte innlegg at jeg tror at tiden nå er overmoden for å tenke litt videre, bl.a. se på hvordan vi kan samle en del enheter under samme tak. Det tror jeg vil få ut større effektivitet. Jeg er svært usikker på om det skaper større effektivitet å beholde alt i staten uten å ha en viss grad av konkurranse. Det jeg tror representanten Blikra og jeg er enige om, er at vi ønsker mer jernbane for pengene, og det er jeg ikke så sikker på, hvis vi ikke er villig til å se på både strukturer og organisasjon. Jeg håper også at Blikra ikke så opptatt av hva moren heter, men at det i større grad er fokus på hva en skal gjøre.

Jone Blikra (A) []: Det var et interessant svar. Venstre er litt i bevegelse i forhold til hvordan man organiserer norsk jernbane. Så vil jeg minne om at man spør om det er viktig at staten eier alt. Der er det slik at så å si alle selskapene norsk jernbane er organisert gjennom, er statlige selskaper – samtlige. Ideen bak jernbanereformen var at disse skulle konkurrere med hverandre. Så jeg tolker det slik at Venstre er villig til å se på en noe annen organisering av norsk jernbane enn det som har vært del av den tidligere jernbanereformen.

André N. Skjelstad (V) []: Ting ligger der de ligger. Men det er klart at enhver politikk må være i bevegelse, kanskje til og med i Arbeiderpartiet. En kan ikke være så konservativ at en ikke klarer å se mulighetsrommet for å få til mer tog, mer jernbane, for de pengene vi har. Det mener jeg vi også klarte. På vår studietur, da vi var i Sveits forleden, så vi at det finnes andre måter å organisere dette på enn det strengt konservative som vi har i Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Marte Mjøs Persen (A) []: Vi lever i urolige tider. Jeg er klar over at den åpningen på et innlegg er noe presidenten har hørt mange ganger denne sesjonen, men det er fordi det er sant. Hva har det med samferdsel å gjøre, tenker kanskje noen når de hører det. Ganske mye, vil jeg svare. Som kollegium her på Stortinget har vi ansvar for å innrette politikken slik at landet går godt, at folk får bedre råd tross dyrtid, at forsvarsevnen vår økes i tråd med forpliktelser og behov i tiden vi lever i, at vi bruker pengene der de trengs mest, og – kanskje enda viktigere i en tid der arbeidskraftbehovet vårt er stort – at vi bruker arbeidskraften vår der den trengs mest.

Regjeringen har i tråd med dette levert en investeringsplan for samferdselsområdet som er troverdig og realiserbar. Alle prosjekter i tolvårsperioden er finansiert og mulig å gjennomføre i perioden. Jeg har innimellom hørt fra opposisjonen at forslaget vi i dag behandler, ikke er ambisiøst nok. Til det vil jeg si at det er feil. Tidligere statsminister Jens Stoltenbergs regjering satte fart på investeringene i samferdselssektoren og økte dem betydelig, og for å gi anerkjennelse også til de etterfølgende borgerlige regjeringene som fulgte det opp, viderefører samferdselsminister Nygård disse ambisjonene. Om lag 100 mrd. kr i årlige investeringer i en tolvårsperiode er betydelig og ambisiøst.

Erkjennelsen har dog vært at etter år med vedlikeholdsetterslep på både vei og bane må vi bruke mer av de samlete midlene på å ta bedre vare på det vi har, altså mer til drift og vedlikehold, og med det litt mindre til nye store investeringer.

Det gjør prioriteringer nødvendig – det viktigste først. For meg, som er fra Vestlandet, er derfor en tydelig satsing på ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle en slik prioritering. Veien har blitt kalt dødsveien, og vi har lest og sett reportasjer, bl.a. om moren som alt ettersom på hvilken side av veien rasfaren var størst, flyttet barnet sitt fra den ene siden i baksetet til den andre. Flere har omkommet på veien, og endelig blir dette viktige prosjektet tydelig prioritert i Nasjonal transportplan, sammen med det som på banesiden er et ambisiøst og viktig prosjekt for Bergensbanens forkortelse, og som i tillegg reduserer reisetiden og også gir trygghet til de reisende.

Jeg kunne nevnt tilsvarende viktige prosjekter i nord, sør og øst. Det betyr også at andre viktige prosjekter er skjøvet ut i tid, men det er det prioritering handler om.

Tidligere i juni fikk vi høre at nå hadde opposisjonspartiene gått sammen om å danne flertall mot vårt forslag til Nasjonal transportplan. Det var direktesendt pressekonferanse fra Vandrehallen der budskapet var at disse partiene hadde flertall, mens regjeringen hadde et ydmykende mindretall i transportpolitikken.

Jeg kan faktisk ikke se at ett eneste av de samferdselsprosjektene som regjeringspartiene har lagt inn i NTP, har fått et flertall mot seg. Jeg kan heller ikke se at opposisjonspartiene danner ett eneste flertall for å skyve noen prosjekter ut i tid. Jeg kan faktisk heller ikke se at denne underlige alliansen danner ett eneste flertall for å ta noen prosjekter ut av Nasjonal transportplan.

Nei, her er det bare påplussinger. Her er det bare flere prosjekter som stables oppå dem som ligger inne fra før. Dette er regjeringens NTP – pluss flere store prosjekter.

Alle de nye prosjektene er gode prosjekter som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er for. Men vi må prioritere. Det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort, og vi skjønner hvorfor de andre partiene kvier seg, for det er vondt, krevende og vanskelig.

Nasjonal transportplan burde ideelt sett være en realistisk plan som vi alle kan forholde oss til, med prosjekter som Stortinget makter å bevilge penger til hvert år i statsbudsjettene – og ikke slik som opposisjonen nå legger opp til: en ønskeliste til jul.

Jeg har trillinger som er 11 år. Blant søsknene er det ofte litt ulik strategi når de lager ønskelister til jul, men jeg kan røpe at den som bare skriver det han faktisk ønsker seg mest, oftest får akkurat den gaven, mens de andre som skriver alt de ønsker seg, av og til blir skuffet fordi de fikk noe de likevel ikke ønsket seg aller mest. Så kunne en sagt at om barna har vært riktig snill, så kunne de fått alt de ønsket seg. Men nå spørs det om prinsippet lar seg videreføre her.

Mye tyder på at det er prinsippet «størst først» som gjelder. Størst prosjekt med størst budsjett trumfer de mindre prosjektene – og trumfer vedlikeholdsarbeidet.

Er ikke det bra da, tenker kanskje en del, vårt prosjekt er jo inne eller framskyndet i tid? Problemet er at det går ut over noe annet, særlig når opposisjonen ikke har klart å bli enig om finansiering av prosjektene og strategien for å realisere dette er til dels svært sprikende.

Et eksempel vi allerede har hørt om i salen i dag, er at partiet Høyre vil bevilge 6 mrd. kr ekstra til Nye veier, og partiet SV vil kutte 6 mrd. kr til Nye veier. Realiteten, frykter jeg, er at det nok en gang går ut over det viktigste først, nemlig vedlikehold og drift. Når togene ikke går når de skal, når næringslivet skal planlegge for nye investeringer, er det ikke lenger forutsigbart når veien blir bygget. Og enda sørgeligere: Kanskje vi får nye historier i media om mødre eller fedre som flytter barna sine i baksetet fordi de er redd for den farlige veien.

For å avslutte: Derfor stemmer ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for opposisjonens påplussinger. Det er uansvarlig og uforutsigbart, og vi vil at samferdselspolitikken skal være forutsigbar og ansvarlig – og det er regjeringens plan for utbygginger de neste årene. Vi stemmer altså for en realistisk og gjennomførbar plan, en plan som er ansvarlig – ansvarlig for miljø, natur og klima, ansvarlig for folk, ansvarlig for økonomien, forutsigbar for alle som jobber i sektoren eller bruker veinettet eller kysten vår som arbeidsplass, forutsigbar for næringslivet. Det er en ambisjon som det er verdt å stemme for.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Støre-regjeringen annonserte at de skulle lage en realistisk og forutsigbar NTP. Regjeringspartiene på Stortinget har ikke sørget for å få flertall for planen, så den er ikke forutsigbar takket være dem.

Innenfor rammene av en realistisk NTP har Støre-regjeringen lagt opp til å bygge ny jernbane til Fredrikstad, vel vitende om at det er lenge før vi vet hvordan utbyggingen til Moss ender. På den andre siden av fjorden har det blitt lagt ned store ressurser gjennom flere år på å planlegge dobbeltspor fra Stokke til Sandefjord, en strekning som har vært nødvendig for å nå jernbanens effektmål. Disse planene la Støre-regjeringen ned i en dyp skuff merket «fjerntogstudien».

Hva tenker representanten Mjøs Persen om realismen bak forslaget om å bygge jernbane til Fredrikstad, og om forutsigbarheten ved å si nei til å bygge Stokke–Sandefjord, som det er lagt planer for?

Marte Mjøs Persen (A) []: Regjeringen og regjeringspartiene har prioritert å gjøre ferdig både intercity til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad i denne NTP-en. Det har vært en viktig prioritering, rett og slett fordi vi har sagt at vi vil prioritere indre intercity. Vestfoldbanen, som blir nevnt her, et prosjekt som Høyre prioriterer over å bygge videre dobbeltspor til Fredrikstad, har vel samme planstatus som Haug–Seut, som Høyre da tar ut av sin nasjonale transportplan.

Erlend Larsen (H) []: Nei, det har ikke samme planstatus.

Menon Economics evaluerte Nye veier for Samferdselsdepartementet. Sitater fra rapporten er referert i NTP. Ifølge Menon Economics har Nye veier bidratt til at vi får mer igjen for pengene. Nye veier har levert godt på sitt oppdrag, og de har bidratt til at Statens vegvesen i betydelig grad har kuttet kostnader. Kostnadsreduksjonene til Nye veier beskrives som bemerkelsesverdige, og viser at målestokkonkurransen fungerer.

I NTP-en står det at Nye veier fortsatt skal ha en viktig rolle i den videre utviklingen av riksveinettet. I en replikkrunde under budsjettdebatten for et halvt år siden sa representanten Mjøs Persen:

«Vi skal se på rapporten om Nye veier, men jeg mener at opprettelsen av det var et feilgrep, og at det gjør at vi i dag ikke er på rett spor i transportpolitikken.»

Mitt spørsmål til Mjøs Persen er da: Hva tenker hun om Nye veier i dag?

Marte Mjøs Persen (A) []: Nye veier blir videreført i denne nasjonale transportplanen. Det er bl.a. fordi det der ligger viktige veiprosjekter som vi ønsker å få realisert, og organiseringen er sånn som den er.

Så har jeg lyst til å si om Nye veier at vi nå legger opp til porteføljestyring. Det kan være fornuftig. Det gjør vi også i Statens vegvesen, rett og slett fordi at man hvis ikke prosjekter er klare, kan bruke de midlene til å realisere andre prosjekter som har fått en bedre planstatus, sånn at man kan bruke pengene mer effektivt hvert eneste år. Det er fornuftig. Det er fornuftig bruk av penger.

Jeg merker meg at partiet Høyre i sine merknader ønsker å løfte fram en rekke prosjekter, samtidig som de mener at porteføljestyring skal være styrende. Det er et paradoks at den politiske styringen som også partiet Høyre ønsker, blir satt til side.

Morten Stordalen (FrP) []: Regjeringspartienes mantra de siste årene har vært at vi skal vedlikeholde og ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt om vi må. For jernbanesektoren har ministeren vært klar på at ved utgangen av dette året er vedlikeholdsetterslepet på om lag 32,9 mrd. kr, og etter første seksårsperiode er det oppe i 40 mrd. kr. Bane NOR sier at fornyelsesbehovet er på svimlende 123 mrd. kr. Hvordan mener representanten Mjøs Persen at dette samsvarer med å ta vare på det vi har?

Marte Mjøs Persen (A) []: Regjeringen og regjeringspartiene vrir innsatsen fra nye, store investeringer til mer på drift og vedlikehold. En av de mange store utfordringene vi har i dag, er de mange forsinkelsene og innstillingene på jernbane. Det rammer pendlere hver eneste dag. For regjeringen og regjeringspartiene har det vært viktig å gjøre toget forutsigbart, og derfor har regjeringen prioritert en økning til det.

Med regjeringens økte ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk, anslår Bane NOR at man vil kunne redusere forsinkelser og innstillinger med opptil 30 pst. i slutten av planperioden. Det er en viktig forbedring. En flat videreføring til drift, vedlikehold og fornying ville bidratt til en svekkelse av punktligheten og ikke minst av regulariteten, målt mot det som er dagens nivå.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg hadde håpet at et styringsparti som Arbeiderpartiet forsto at når de bare var en del av et mindretall på Stortinget, så måtte de komme Stortinget i møte. Det hadde vært ansvarlig politikk. Det har vi ikke sett i denne saken.

Bybanen til Åsane er et utrolig viktig prosjekt for framkommelighet, byutvikling og miljø i landets nest største by. Bybanen har vært en enorm suksess. Nå venter befolkningen i Åsane på sin. Alle vedtak som er gjort om Bybanen, gjelder fremdeles. Vestland fylke står klar med en erfaren prosjektorganisasjon, og det ville vært naturlig at staten bekreftet til den at de også er klare til å gjennomføre prosjektet som er planlagt, og at penger kan komme så snart Bergen kommune er klar. Hvorfor vil ikke regjeringen stille opp med bybane til Bergen, som jeg regner med representanten er opptatt av?

Marte Mjøs Persen (A) []: Regjeringen og regjeringspartiene vil i aller høyeste grad stille opp med bidrag til Bybanen i Bergen. Bybanen i Bergen er det aller viktigste samferdselsprosjektet som har blitt gjennomført i nyere tid i Bergen. Det har skapt byutvikling, og man har flerfoldige ganger fått igjen investeringene der man har bygget langs traséen i sør, med investeringer i bl.a. næringsliv og nye boliger. Derfor har vi lagt inn i Nasjonal transportplan at vi skal ha 70 pst. finansiering av Bybanen, og lagt til rette for at man kan bygge Bybanen med bl.a. Fløyfjelltunnelens forlengelse, som er helt nødvendig for å få dette til.

Men så er det et faktum at byrådet etter valget, med det nye flertallet som har oppstått, har sådd tvil om trasévalget. Vi kan ikke si at vi uansett skal bygge og gi penger, hvis vi vet verken pris, konsept eller hvor traséen skal gå. Det må komme først.

André N. Skjelstad (V) []: Gjennom mange år med å sitte med styring i Bergen regner jeg med at Mjøs Persen er veldig vant med hvordan man skal få gjennom ting. Jeg er veldig enig i representantens engasjement for Bybanen, det deler vi.

Når det kommer til prosessen man har holdt på med på mange måter, som blir en nasjonal transportplan, er det jo et momentum der. Regjeringen sitter med momentumet, og ikke minst er partiene som er en del av det, med og styrer. Ser representanten at dette kunne ha vært gjort på en annen måte, for å oppnå et flertall for NTP?

Marte Mjøs Persen (A) []: Det hadde absolutt vært gledelig med et stort og bredt flertall, og det var også vår målsetting. Som jeg sa i innlegget mitt, oppfatter jeg ikke at salen har stemt ned noen av disse prosjektene, ei heller utsatt noen av disse prosjektene som ligger i NTP-en, eller gått i en helt annen retning. Det er påplusninger.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hele tiden vært åpne for å snakke med alle partiene. Vi har hatt samtaler med alle, men vi har vært veldig tydelige på både at det må være en geografisk fordeling av disse midlene, at det må være innenfor ånden som handler om at vi skal ta bedre vare på det vi har, altså at vi skal satse mer på vedlikehold, og ikke minst at må det finnes inndekning for dette. Jeg er forundret, ikke minst av partier som jeg har samarbeidet med f.eks. i byrådet i Bergen, over at man ikke har et bedre øye for en mer ansvarlig økonomisk politikk.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Trond Helleland (H) []: Høyre vil bygge Norge sammen! Vi vil satse på samferdsel, og vi vil fortsette arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver krone vi investerer. Gjennom åtte år med Solberg-regjeringen viste vi år for år at vi både satset og moderniserte.

Budsjettene ble nesten doblet på åtte år, men enda viktigere: Store reformer ga mer vei og bane for pengene. Porteføljestyring, Nye veier AS, jernbanereform og andre grep fikk pengene til å strekke lenger. Mange prosjekt ble gjennomført. I perioden 2013 til 2021 ble det åpnet mer enn 800 km ny vei, og reisetiden ble betydelig redusert på flere veistrekninger. Mellom Ålesund og Oslo er tiden redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time. Dette er å bygge landet sammen. Dette er å satse på samferdsel.

Korridortankegangen er viktig, også på jernbane. Intercityutbyggingen ble supplert med et fjerde bein, Ringeriksbanen, for å slå to fluer i en smekk: forkorting av Bergensbanen og utvidelse av pendlermulighetene i Oslo-regionen.

Riksrevisjonens gjennomgang av drift og vedlikehold har vist at økte bevilgninger ikke har gitt gode nok resultat. Det viser også at vi må fortsette utviklingen av sektoren for å møte utfordringene framover. I vårt alternative budsjett for 2024 ble det tatt to grep for å sikre bedre drift og vedlikehold: mer fleksibilitet i Statens vegvesens budsjettering, slik virksomheten selv har etterspurt, og vi har gitt Nye veier mer ansvar for drift og vedlikehold. Etableringen av Nye veier har vært en suksess. På utbyggingsprosjektene sine har Nye veier mål om 20 pst. kostnadsreduksjon, og selskapet mener også det er mye å spare på drift og vedlikehold. Vi vil utvikle Nye veier videre og ta i bruk målestokkonkurranse, som har vist seg å være et vellykket verktøy.

Vi var skuffet over framlegget til ny NTP. Faglige anbefalinger ble satt til side. Store prosjekt som ville bidratt til verdiskaping og mer effektiv transport, ble tatt ut, og prosjekt uten tilstrekkelig plangrunnlag ble løftet inn. Budsjettposten til store investeringer er barbert fra 44 mrd. kr i inneværende planperiode til 34,6 mrd. kr i kommende planperiode. Det er et klart signal om at regjeringen ikke deler visjonen om å knytte Norge sammen. Nå er det klatting og stykkevis og delt som er gjennomgangsmelodien.

Etter stillstand i saksbehandlingen gjennom lang tid viste det seg at SV ikke nådde fram. Det viste seg også at et flertall på Stortinget var misfornøyd med mange deler av regjeringens plan. Da gjorde vi som en skal gjøre på Stortinget – vi satte oss ned og ble enige om prosjekt som vi ønsker å løfte inn i NTP. Jeg vil takke partiene fra Rødt til Fremskrittspartiet, og spesielt SV, som har bidratt til at vi nå får en reell behandling av NTP og ikke må forholde oss til et diktat fra de to regjeringspartiene, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Høyre er svært fornøyd med at regjeringens forsøk på å avspore fellesprosjektet FRE16 – E16/Ringeriksbanen – ble stoppet. Nå slår et flertall fast at dette skal gjennomføres som et fellesprosjekt, og at en ikke skal kaste prosjektet, som har blitt stemoderlig behandlet av Arbeiderpartiet siden den berømte hestehandelen mellom Kjell Opseth og SV i 1992. Lærdalstunnelen ble bygd for mange år siden. Bergensbanens forkortelse er fortsatt en grønn drøm.

Høyre har lagt vekt på å stå ved tidligere vedtak og planer. Derfor vil vi knytte Bergen og Stavanger sammen med Hordfast. Vi vil gi Nye veier utvidede rammer, slik at de kan drifte og vedlikeholde samtidig som de jobber seg nordover på E6 og vestover på E39. Vi er glad for mange av flertallsvedtakene: Stokke–Torp–Sandefjord, krysningsspor på Ofotbanen, ny Strynefjellsvei og de andre vedtakene vi skal gjøre senere. Jeg håper også at vi kan få et flertall for å løfte E10 Nappstraumen–Å inn i planen igjen.

Vi opplever, etter at vi har blitt enige, at passive regjeringspartier våkner til liv når NTP-en blir avgitt. De bruker mye av energien som de burde brukt i salen i dag, på å reise land og strand rundt med skremmehistorier om at nå settes alt i spill. De skaper usikkerhet om de vedtakene som ligger inne, og som det er allmenn enighet om vil bli gjennomført, fordi de får flertallet mot seg på noen viktige punkt. De har selv poengtert at ingen av prosjektene blir tatt ut.

La oss slå fast at rammene i denne NTP-en er betydelig lavere enn den forrige. Kostnadsveksten på anlegg har vært 25 pst. fra 2021 til 2024. Høyre øker rammene med 5,4 pst. Det er ansvarlig politikk. Det er ikke regjeringen som definerer hva som er realistisk. Det er det flertallet i Stortinget som gjør.

Jeg ser fram til en god debatt og tar opp alle forslag Høyre er en del av. Vi støtter flertallsinnstillingen på alle punkt.

Presidenten []: Da har representanten Trond Helleland tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marte Mjøs Persen (A) []: På mandag var Høyres hovedkritikk av RNB-forliket mellom regjeringspartiene og SV at oljepengebruken økte med 1,2 mrd. kr. Det er et ganske mikroskopisk beløp kontra det Høyre pøser på med her, sammen med de andre partiene i opposisjon. Er det noe Høyre da vil ta ansvar for og komme til enighet med opposisjonen om hvordan dette skal finansieres, eller vil Høyre videreføre den uansvarligheten som ikke bare regjeringspartiene, men også et samlet kommentatorkorps påpekte etter pressekonferansen representanten Helleland hadde sammen med de andre opposisjonsfraksjonslederne her for et par uker siden?

Trond Helleland (H) []: Det var vel ikke et samlet kommentatorkorps, det var én lederartikkel i Aftenposten – som fire dager før hadde brukt fem sider på å skrive om det nest største togranet i historien, der Nygård hadde flyttet midler fra Ringeriksbanen til Østfold.

La meg bare slå det fast: Det er ingen uansvarlighet i dette. Oljefondet, som vi alle er glad i, har økt fra 12 400 mrd. kr til 17 600 mrd. kr på de tre årene regjeringen har styrt. Det gir 520 mrd. kr ekstra i handlingsrom. Vi har faktisk tenkt å følge Jens Stoltenbergs handlingsregel, som sier at man skal bruke pengene på vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning og utdanning. Jeg ser ikke at regjeringen prioriterer dette så høyt. Det ville ta seg ut om ikke Høyre skulle ha ansvarlig budsjettering, men da må vi først komme i posisjon, og det håper jeg vi klarer å få til neste høst.

Marte Mjøs Persen (A) []: Det var vel ikke bare én kommentar, jeg står i hvert fall her med kommentarer fra både Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Stavanger Aftenblad, Aftenposten, NRK og Altinget – for å nevne noen av dem som snakket om denne uansvarligheten.

Jeg hører hva Høyre sier, men er det noe merknadene i innstillingen viser oss, er det at når det gjelder de partiene – også de jeg tror partiet Høyre har tenkt å samarbeide med dersom de skulle vinne fram i valget – spriker inndekningen på disse prosjektene veldig. Da lurer jeg på: Hvordan har man – spesielt på borgerlig side – tenkt å komme i mål med inndekningen på de 60–70 mrd. kr som ligger i pluss på NTP-en fra regjeringen?

Trond Helleland (H) []: Det er et godt spørsmål. Vi fremmer også et løst forslag i dag som det samme flertallet står bak, hvor vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak før revidert neste år om å innarbeide disse prosjektene i Nasjonal transportplan. Vi har naturligvis snakket godt sammen, særlig på borgerlig side, om hvordan vi har tenkt å løse dette når vi kommer i regjering – hvis vi gjør det. Da vil vi legge fram ansvarlige budsjett, og vi vil prioritere samferdselsbudsjettet opp – ikke ned, sånn som denne regjeringen har gjort.

Jeg vil gi et råd: Jeg har vært her ganske lenge, og jeg har aldri opplevd en sånn prosess på NTP før. Knut Arild Hareide og Ketil Solvik-Olsen brukte time etter time i Stortinget på å forankre Nasjonal transportplan hos alle parti før den ble lagt fram, og de brukte time etter time etterpå på å sørge for at det ble gode vedtak. Der har denne regjeringen sviktet fullstendig.

Marte Mjøs Persen (A) []: Tidligere samferdselsminister Hareide gjorde også et tappert forsøk på å holde den forrige nasjonale transportplanen innenfor en realistisk ramme, men både opposisjonen den gangen og for så vidt også de som var samarbeidspartiene til regjeringen, la vel på der, slik at den også ble urealistisk.

Det jeg har lyst til å avslutte med, er følgende spørsmål: Gitt dette løse forslaget representanten nevnte, mener Høyre at de prosjektene opposisjonen nå legger inn på toppen av Nasjonal transportplan, skal komme foran alle de andre prosjektene i planen?

Trond Helleland (H) []: Som både Gjelsvik og Mjøs Persen sier, er det et flertall for alle prosjektene. Vi i Høyre har signalisert tydelig at det er noen prosjekter vi vil vente med, prioritere ned. Dette må regjeringen selvsagt vurdere, men jeg vil advare regjeringen sterkt mot å prøve på nye omkamper, f.eks. om fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Gjelsvik gjør et poeng av å spørre hvem som skal bygge det. Vel, det er et ferdig utredet prosjekt, det er klart til byggestart. Regjeringen har inngått avtale med SV i Stortinget, i budsjettet, og så kommer de tilbake i NTP og løser opp dette forslaget. Nå må snart regjeringen begynne å ta signalene fra Stortinget på alvor og følge Stortingets vedtak. De får gjøre prioriteringene, så skal vi diskutere det her i huset.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er interessant å merke seg at representanten Helleland seier at det er regjeringspartia som skal gjere prioriteringa, det evnar ikkje opposisjonen i fellesskap å gjere.

Sist gong Nasjonal transportplan vart behandla, hadde Høgre leiaren i transportkomiteen, Helge Orten. Han åtvara nettopp mot at Nasjonal transportplan skulle verte ei lang ønskeliste med mange prosjekt, og han sa difor, på vegner av Høgre, at ein dessverre ikkje kunne stemme for mange av dei prosjekta som ein var for.

Eg har aldri i mine år på Stortinget, verken gjennom forhandlingar i finanskomiteen eller anna, opplevd at ein stiller seg opp på ein felles pressekonferanse utan spor av ein idé om korleis ein skal finansiere det som ein har vorte einig om. Kvar på sin kant er ein einig i at det er behov for å gjere nokon endringar i planen og kutte prosjekt. Det er nettopp det som skapar usikkerheit – når Høgre føreslår å kutte prosjekt i eksempelvis Finnmark. Kva for nokre prosjekt meiner Høgre skal ut?

Trond Helleland (H) []: Her var det veldig mye i en litt for lang replikk. Det som er hele poenget, er at vi har sagt – jeg sa det også i innlegget mitt – at kostnadene i anleggssektoren har økt med 25 pst. Så legger regjeringen fram en NTP med samme ramme som den forrige. Det betyr i realiteten at det er et kutt i samferdselsbevilgningene på mellom 15 og 17 pst. Det synes vi er for dårlig, men vi har ikke tenkt å gå bananas. Vi øker rammen med 5,4 pst. Det regjeringen må gjøre nå, er å innse at den rammen som ble lagt fram for denne NTP-en, er for lav. Regjeringen må innpasse de prosjektene som nå kommer, i den totale økonomien. Det handler ikke om samferdsel, det handler om den totale prioriteringen av infrastruktur som en del av statsbudsjettet. Som Gjelsvik vet veldig godt, er det statsbudsjettet som legges fram hvert år, som gir Stortinget rammer, som gir Stortinget mulighet til å prioritere. Der skal denne prioriteringen foregå.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er riktig at det er i statsbudsjettet ein må følgje opp. Viss ein ser på dei alternative budsjetta til Høgre dei to føregåande åra, har ein altså ikkje prioritert meir pengar til samferdsel enn det Arbeidarpartiet og Senterpartiet i samarbeid med SV har gjort. Ein har prioritert mindre pengar til samferdsel. Det har lege på omtrent same nivå, men litt i underkant. No gjev ein altså inntrykk av at ein skal klare å få til ein vekst som er betydeleg over den veksten som regjeringa føreslår, på toppen av nivået for 2024-budsjettet, og det er det det handlar om å innpasse i budsjett.

Det er sjølvsagt slik at når Stortinget gjer vedtak, skal regjeringa følgje opp dei vedtaka som vert gjorde, og forsøkje å innpasse dei på best mogleg måte. Men det som interessant, er: Når representanten Helleland seier at ein skal plusse på Nasjonal transportplan, meiner han at den geografiske fordelinga i dei forslaga som påplussinga gjeld, og den fordelinga mellom transportformene som er i dei påplussingane som ligg der, er det rette? Kvifor har ein i så fall ikkje sørgt for ei betre geografisk fordeling når ein skulle plusse på Nasjonal transportplan?

Trond Helleland (H) []: De forslagene som nå er lagt inn, favner hele landet. Ofotbanen er et viktig prosjekt. Der har regjeringen bare sagt at en kan vurdere om en skal gjøre noe. Vi sier at en skal gjøre noe – bygge krysningsspor. Vi har med Strynefjellsvegen. Vi har med Ringeriksbanen, som også er Bergensbanens forkortelse. Men det er nå sånn at når en skal ha et flertall bak noen forslag, er det det alle kan være enige om. Vi har mange gode veiprosjekt. Vi ønsker å styrke Nye veier. Vi ønsker å få til den utbyggingen som ligger der.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at NTP ikke er et budsjett, NTP er en rammeplan. Det er NTP som setter kursen for hvor hen en skal gå i samferdselspolitikken, både på prosjekter, på organisering og på andre ting. Så er budsjettvedtak noe som Stortinget gjør. Som regel blir regjeringspartiene enig med SV. Jeg håper jo at vi i neste periode kan få et annet flertall, som kan ha et annet utgangspunkt, nemlig at vi skal knytte Norge sammen og ikke drive med klatting.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Noreg har ei regjering som forsøkjer å diktere fleirtalet i Stortinget om både kva ramma på NTP skal vere, kva slags prosjekt som skal inn, og i tillegg kva slags økonomisk grunnlag som skal liggje der. Då går det gale. Det går i alle fall gale når ein ikkje ønskjer samarbeid eller reelle forhandlingar med andre parti. Ein snakkar om at ein forhandlar – det var eit sonderingsmøte, og etter det har ingen høyrt eit pip. Så her ønskjer ein ikkje å forhandle med andre parti.

Når ein ser på det som ligg i planen, er det riktig som fleire andre har sagt, at det er 24,8 pst. prisvekst på området. Det betyr at når ein legg fram dei same tala som i 2021, er det altså 24,8 pst. ned. Det er ei nedprioritering av samferdselssektoren, noko vi har sett med denne regjeringa frå 2021 til i dag. Det er liksom ikkje noko nytt, og det er det vi forheld oss til. Det er altså ikkje dagens mindretalsregjering som har fasiten på korkje rammer, finansiering eller kva som skal inn i NTP.

Framstegspartiet ønskjer å satse. Vi byggjer veg; vi viste det i regjering. Vi ønskjer å satse betydeleg på Nye vegar, som har vore ein suksess frå ende til annan. Vi ønskjer å lyfte rammene deira, og vi ønskjer å lyfte dei årlege rammene for å gjere dei i stand til å kunne byggje mykje fleire prosjekt innan Nye vegar.

Vi har også ønskt å vidareføre vegreformene som ligg i sak 7, som betyr at Statens vegvesen ønskjer dei same porteføljane som Nye vegar. Dei har sjølv uttalt at dei ønskjer å ha dei same konkurransemoglegheitene for å kunne byggje samanhengande og ha porteføljar og ikkje vere avhengige av årlege statsbudsjett. Det ønskjer vi å utvikle, og vi ønskjer mykje større konkurranse på både veg og jernbane.

Så er det prosjekt landet rundt – ja, vi ønskjer å byggje både store og små prosjekt. Vi ønskjer å gjere det regjeringa sviktar på. Regjeringa snakkar om at det no skal vere kvardagsvegane sin tur. Når det gjeld vedlikehaldsetterslepet, har eg i tre år høyrt frå regjeringspartia på denne talarstolen at det skal kome i NTP. Det skal kome i NTP både for å ta igjen vegvedlikehaldsetterslepet på fylkesveg og riksveg og for å kunne ta ned talet på ulykker. Ja, det skal kome i NTP. Men det kom ikkje i NTP! Det som kom på vegvedlikehaldsetterslep, ikkje minst det som går på å ta igjen etterslepet på fylkesvegar, ser vi faktisk at ikkje er i nærleiken av å kunne stoppe etterslepet, der det er eit stort behov.

Når vi i eit fleirtal liksom dristar oss til å ta inn prosjekt som er viktige for heile landet, vert det framstilt som at dei er omtrent umogleg å gjennomføre – og korleis skal vi finansiere dei? Det er ikkje ei krone som vert finansiert i NTP, ikkje ei krone. Det er ei stortingsmelding og ein plan. Det er dei årlege statsbudsjetta. Når ei mindretalsregjering forsøkjer å diktere fleirtalet i Stortinget om kva dei årlege statsbudsjetta skal innehalde på samferdsel, veit vi alle resultatet. Dei har ikkje så mykje val om kva som skal skje.

Vi ønskjer ein framoverlent samferdselspolitikk. Vi har ikkje gått så langt opp som ramma som var i 2021, også NTP-en til Framstegspartiet er lågare, men vi har lagt inn ein betydeleg beredskapsportefølje med bakgrunn i at det faktisk er ein krig i Europa. Vi må ha gode samferdselsløysingar som også er litt av forsikringa vår, og det har vi tatt høgde for i NTP-en vår.

Så ser vi framover på kva som skal skje. Vi har peikt på ei rekke prosjekt innanfor både riksvegar og jernbane. Det er rv. 15 med arm til Geiranger, rv. 19, jernbane for E16 – dødsveg nummer ein i Noreg, E16 Skaret–Hønefoss – som no er komen inn og i realisme kan verte gjennomført i lag med ringeriksporteføljen, og ikkje minst Vestfoldbanen.

Vi har tatt ut andre prosjekt, som prosjektet som må gå ein viss plass med omsyn til kvikkleire, nede mot Moss. Det har vi tatt ut av NTP og plassert i fjerntogstrategien, der det kanskje høyrer heime.

Nokre prøver å teikne eit bilde av at det er umogleg å gjennomføre, og at vi flytter så mykje pengar. Ja, rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger ligg inne i NTP etter forslaget til regjeringa. Vi flyttar det fram til første planperiode fordi det er byggjeklart. Det er tre tunnelpåhogg som skal gjerast. Trasévalet er valt i 2017/2018 av Ketil Solvik-Olsen. Det må kunne gå an å byggje landet, vere framoverlent og faktisk kunne vise at ein ønskjer å få gjort noko i alle landsdelar. Det ønskjer vi også. Vi har ikkje sagt at vi er imot det som ligg i NTP-en til regjeringa. Der ligg det, men vi har altså kome med ein del påplussingar, og det er bra for samferdselsutbygginga i Noreg.

Då tek eg opp resten av forslaga vi står bak i begge sakene.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jone Blikra (A) []: Vi opplevde jo et forlik på samferdsel som nok var noe spesielt, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Etter at pressekonferansen var holdt, var det en del kommentarer også ute, og jeg la merke til to sentrale representanter fra Fremskrittspartiet, bl.a. Terje Halleland, som sier til Grannar at han følte seg dolket i ryggen av eget parti, og Roy Steffensen sier til Stavanger Aftenblad at hadde han visst om forliket, hadde han stemte imot. Hvordan kjenner representanten Sve at forliket har gått, og hvordan ser han for seg at dette får solid støtte?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg føler meg veldig godt bevart når det gjeld det forliket som vart inngått. Vi fekk fleirtal for ei rekkje prosjekt i heile Noreg, viktige prosjekt, og det som er utgangspunktet, er at vi leverer der regjeringa sviktar. Det må jo vere ganske pinleg for ei regjering å ha kanskje tidenes dårlegaste gjennomføring av NTP. Ein klarer å prestere ikkje å få fleirtal for NTP-en. Når det gjeld forarbeidet som har vorte gjort inn mot NTP, høyrer ein no frå mange representantar som har vore her mykje lenger enn eg, at dei aldri har opplevd liknande – ein har klart å plassere seg sjølv fullstendig på gangen.

Eg trur underteikna skal klare å ha godt hushald i eigne rekkjer, det treng ikkje representanten vere bekymra for, Men vi har satsa på gode og viktige prosjekt, og det er pinleg når Arbeidarpartiet og Senterpartiet set E16, Skaret–Hønefoss, dødsveg nr. éin, og Ringeriksbanen ut i øydemarka. Vi har fått det inn på sporet, og vi har faktisk sørgt for at vi er ansvarlege når det gjeld viktige prosjekt i Noreg.

Jone Blikra (A) []: Til forrige NTP, som man henviste til: Hareide og Solvik-Olsen la fram en NTP, med en god prosess var det sagt – solid borgerlig flertall i Stortinget. De borgerlige partiene ble ikke enige om NTP-en. Den ble lagt ved protokollen, den ble ikke vedtatt. I det første budsjettet som de borgerlige la fram, sprakk NTP-en med 10 mrd. kr, på ønsker osv. i NTP-en. I neste budsjett sprakk den med 7 mrd. kr. Er det dit vi er på vei nå også? Er det det som skal være modellen for en NTP – den forrige som ble vist til som en suksess?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er jo ikkje så store faren for at dette er noko som sprekkjer, for det er ingen av partia som har lagt inn ein NTP som er høgare enn det han var i 2013. Med 25 pst. opp frå 2013 hamnar vi godt over 1 600 mrd. kr, og Framstegspartiet ligg på ca. 1 500 mrd. kr – osv. når det gjeld dei andre partia. Så her er det ingen som går ut over den ramma som var i 2021. Det er nøkterne NTP-er frå alle partia, for vi har sjølvsagt ein situasjon som alle tek inn over seg når det gjeld beredskap o.a. Men til det å påstå at ting skal sprekkje økonomisk: Det er denne salen som bestemmer kva rammene er, det er ikkje ei mindretalsregjering som forsøkjer å diktere fleirtalet. Det er denne salen som bestemmer det. Viss ikkje dagens regjering forstår det, bør dei gå av så fort som mogleg.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo interessant med bakgrunnen til førre nasjonale transportplan. Ein hadde ei mindretalsregjering då òg, etter at Framstegspartiet hadde gått ut av regjering. Så vart det i denne salen fleirtal for fleire ulike forslag som Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet var einige om. Der var det ein del viktige vegprosjekt ulike plassar i landet, i ulike fylke, som fekk fleirtal, og som mindretalsregjeringa den gongen sa at ein ikkje kunne stemme for, fordi ein ønskte ein realistisk plan.

Når det gjeld det som Framstegspartiet no har danna fleirtal for, registrerer eg at bl.a. framståande stortingsrepresentantar frå Framstegspartiet i Rogaland er oppteken av den geografiske fordelinga, og ein er heller ikkje tilfreds med at det ikkje er tilstrekkeleg satsing på veg. Kvifor er eit parti som Framstegspartiet ikkje meir oppteken av, når ein skal inngå eit samarbeid med andre parti på Stortinget, å sikre ei betre geografisk fordeling og vegbygging ulike plassar i landet?

Frank Edvard Sve (FrP) []: No har jo representanten som stiller spørsmål her, vore ute og sagt at dei prosjekta som ligg frå regjeringas NTP, dei ligg der. Det er ingen som stemmer mot det. Det er jo fordelt ut over heile Noreg, så det er heller ikkje Framstegspartiet imot. Men vi har peika på nokre viktige prosjekt som regjeringa har svikta på. Det er prosjekt som det går an å setje i gang raskt, og det er prosjekt som er av stor nasjonal betydning. Då er det ganske spesielt når regjeringspartia presterer å begynne å splitte opp E 16 Skaret–Hønefoss, dødsveg nummer éin. Når vi har høyrt statsråden frå Arbeidarpartiet gong etter gong, og også Senterpartiet i denne salen, snakke om kor viktig det er med trafikktrygging, å ta ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken, og ein så klarer å setje E 16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen ut i øydemarka og setje det i spel, er det ganske godt gjort. Det vitnar i alle fall ikkje om noko ansvarskjensle når det gjeld å gå i møte dette som går på trafikktrygging, som er så viktig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I den transportplanen som er lagd fram, ligg det òg pengar inne til vegen E 16. Det er lagt inn i porteføljen til Nye vegar. Representanten Frank Sve er jo vanlegvis veldig oppteken av å leggje ulike prosjekt inn i porteføljen til Nye vegar. Men det som er interessant å få grep på, er korleis dei partia som i fellesskap her har danna fleirtal om nokre enkeltprosjekt, faktisk ser det føre seg. No begynner ein å få ein viss klarleik i at ein meiner at ein berre skal leggje ting på toppen. Viss ein ser på enkeltparti, har ein omfattande forslag til kutt, og omfattande forslag til kutt bl.a. i vegprosjekt. Ja, nokre av dei som Framstegspartiet samarbeider med, vil til og med leggje ned Nye vegar og skrote mange av dei motorvegprosjekta som er rundt om i landet. Korleis meiner Framstegspartiet at totaliteten skal vere når det gjeld Nasjonal transportplan, etter det som vert vedteke no?

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er slik som fleire har sagt frå talarstolen her i replikkordskiftet, at f.eks. for E 16 Skar–Hønefoss og Ringeriksbanen er det prosjektert og planlagt. Ein har brukt 9 mrd. kr i planlegging. Dagens regjering ønskjer å sløse med skattebetalarane sine pengar og begynne på nytt igjen, å rykke tilbake til start. Ein av føresetnadene for å byggje E 16 Skaret–Hønefoss er å bruke tunnelmassane frå Ringeriksbanen. Viss ein jobbar med samferdsel – det har i alle fall underteikna gjort – veit ein kor viktig det er å halde fast på gode planar, som dannar grunnlag for prosjekt, og som dannar grunnlag for finansiering. Igjen: Viss dagens regjering ikkje klarer å ta inn over seg at dei er ei mindretalsregjering som ikkje dikterer verken plan, ramme eller finansiering, og ikkje klarer å levere det til neste dei neste budsjetta, ja, så er vi klare til å ta over i 2025. Vi er klare, som også Høgre har sagt, til å gjere det som er nødvendig for å få prosjekta igjennom.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er interessant, er sjølvsagt korleis ein har tenkt til å følgje opp i budsjett. Sjølvsagt er det slik at ei mindretalsregjering følgjer opp dei oppmodingsvedtaka som Stortinget kjem med. Men det vi har sett ved behandlinga av ulike budsjett i denne salen, inklusive frå det samarbeidspartiet som Framstegspartiet ønskjer seg, nemleg Høgre, er at det ikkje har vore noko vilje til å leggje eit høgare nivå på budsjetta enn det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet saman med SV har hatt. Det som ligg inne i Nasjonal transportplan, er ein betydeleg vekst samanlikna med det nivået, i gjennomsnitt opp 10 mrd. kr samanlikna med budsjettet for inneverande år. Difor er det interessant å få klarleik i korleis ein ser føre seg at samferdselsutbygginga i Noreg i dei næraste åra skal sjå ut, når Framstegspartiet ikkje berre skal snakke om sitt eige budsjett, men òg om kven ein samarbeider med.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Representanten Gjelsvik har sannsynlegvis hukommelse om korleis det gjekk førre gang Framstegspartiet var i regjering. Då var vi også betydeleg mindre enn Høgre, men vi sørgde for ein betydeleg vekst innan samferdselbygginga. Det har aldri vorte bygd meir motorveg og meir vegar. Det lukta asfalt over heile Noreg. 280 km med motorveg i firefelt vart bygd. Vi tek jo mål av oss til at i eit samarbeid med Høgre, vil det sjølvsagt verte eit veldig trykk på for å få auka samferdselsløyvingane. Og eg føler meg ganske sikker på at vi også denne gongen, viss vi kjem i regjering neste haust, skal finne fram til eit omfattande og vidare løft for samferdselsutbygging i Noreg, i lag med Høgre og dei andre borgarlege partia. Eg trur ikkje representanten Gjelsvik treng å vere veldig bekymra. Det er berre å lytte til historia, så har han kanskje litt av fasiten. Eit sterkt Framstegspartiet er viktig for at vi faktisk kan få endå meir pengar inn i ei framtidig vegsatsing.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Mona Fagerås (SV) []: I Nasjonal transportplan må en planlegge for et godt transporttilbud, samtidig som en reduserer klimagassutslipp og begrenser naturinngrep. SV vil planlegge for å redusere transportbehovet der det er mulig, flytte transporten over på miljøvennlige og kollektive transportformer og redusere bruken av klimafiendtlig transport. For å få til dette må vi ha en omprioritering. Pengene fra de store motorveiprosjektene må flyttes til gang- og sykkelveier, kollektive transportformer og tog, samt til å ta vare på de veiene vi har, i stedet for å bygge nytt. Det er avgjørende å gi prioritet til miljøvennlig transport og redusere investeringene i miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Tiden er overmoden for å intensivere innsatsen for å fase ut fossilt drivstoff på vei, sjø og skinner. Å ta vare på eksisterende infrastruktur istedenfor bare å bygge nytt gir mulighet til å favne bredere geografisk og investere i flere prosjekter over hele landet. Det er både mer klimavennlig og geografisk utjevnende.

Vårt primære mål i denne prosessen var å komme til en avtale med regjeringen. Vi har mye til felles, og særlig et felles ønske om å ta vare på de veiene og skinnene vi har. Men som alle vet, var ikke regjeringen villig til å komme oss i møte på en mer klimavennlig transportplan som bevilger mer til klimavennlige transportløsninger som jernbane og annen kollektivtransport. Det er veldig synd, og jeg er lei meg for at vi ikke fikk en helhetlig, miljøvennlig transportplan. Hele landet trenger miljøvennlige transportløsninger i årene framover. Derfor må vi også finansiere den miljøvennlige transporten med å kutte i den som ødelegger natur. Det var ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet interessert i. Vi hadde håpet å komme til enighet med regjeringen, men det virker som om de ikke ville ha flertall. De hadde sant å si absolutt ingenting å forhandle på. Regjeringen hadde laget sin egen perfekte plan, og den skulle ikke røres. Så da måtte vi se oss om etter andre alternativer.

For to uker siden ble SV enig med opposisjonen om sju viktige transportprosjekter i Nasjonal transportplan, og gjennom denne avtalen har faktisk SV sikret en mer miljøvennlig transportplan enn det var mulig å komme fram til med regjeringen.

Det gikk ganske dårlig ut fra start, for regjeringen begynte med et avtalebrudd og splittet prosjektet E16 og Ringeriksbanen i sitt forslag til Nasjonal transportplan. For SV er det uaktuelt å bygge firefelts motorvei på Ringerike uten bane, og Bergensbanens forkortelse kan ikke erstattes av en firefelts motorvei. I regjeringens forslag til transportplan glimret videre utbygging av Vestfoldbanen med sitt fravær. Vestfoldbanen er det mest befolkningstette jernbaneprosjektet vi har i Norge, og dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord er nødvendig for å oppnå to tog i timen til Skien. Ofotbanen som logistikkåre i nord er i særstilling og avgjørende for gode transportløsninger, og kapasiteten er sprengt. Avsporingene i Sverige det siste året har vist oss alle hvor sårbare vi er med bare ett spor. Nå haster det å komme med kapasitetsøkende tiltak.

Sammen med opposisjonen har SV også sikret flertall for å ta vare på de fylkesveiene vi har over hele landet. Jeg kan forsikre regjeringen om at vi har fylkesveier også i Nord-Norge, noe et Senterparti-styrt fylkesråd i Nordland var tydelig på i høringen til NTP.

SV har tatt sitt demokratiske ansvar for en transportplan som prioriterer miljøvennlige løsninger over hele landet. Heldigvis er det ikke en mindretallsregjering som bestemmer landets transportpolitikk, det er det stortingsflertallet som gjør. Det er regjeringens ansvar å finne flertall for sine saker på Stortinget.

Jeg tar opp de forslagene som SV har alene.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tom Einar Karlsen (A) []: SV har, sammen med andre partier her i salen, sikret flertall for å løfte flere store investeringsprosjekter inn i denne NTP-en. Felles for mange av de prosjektene som SV nå løfter fram, er at de ligger på det sentrale østlandsområdet. Flere av dem prioriteres sågar med oppstart allerede i første seksårsperiode, mens man er litt mer, skal vi si, uforpliktende i ordlyden for de prosjektene man har pekt på som ligger litt lenger unna Oslofjorden, med et hederlig unntak på Nordvestlandet. Spørsmålet mitt til representanten Fagerås er om representanten er fornøyd med distriktsprofilen på det forliket som SV har vært med og sikret flertall for.

Mona Fagerås (SV) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, var det Senterparti-styrte fylkesrådet i Nordland helt tydelig på at vi måtte satse mer på fylkesveier enn det regjeringen var villig til. Det gjør vi. I SVs alternative transportplan bevilger vi 8 mrd. kr mer til fylkesvei enn det regjeringen er villig til å gjøre – og sist jeg sjekket, lå da vitterlig Ofotbanen nord for polarsirkelen, i vår landsdel.

Det regjeringen sier om Ofotbanen, er at det kan bli aktuelt å bygge dobbeltspor på Ofotbanen. Det må være noe av det mest utydelige jeg har hørt i hele mitt liv. Nå har flertallet på Stortinget satt foten ned og gitt regjeringen tydelig beskjed om at dette må skje raskt.

Tom Einar Karlsen (A) []: Når det gjelder Ofotbanen, vil jeg bare vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt seg på en litt mer ambisiøs linje enn det man har gått inn for i dette forliket, ved at man har pekt på første seksårsperiode for den.

Det er sånn at de fleste partiene her på Stortinget har en ramme å forholde seg til. Pengesekken er ikke ubegrenset, og når noe skal prioriteres opp, må gjerne noe annet prioriteres ned. Hva tenker SV om sjansen til å bli enig med Høyre og Fremskrittspartiet om hva som skal prioriteres ned for å skape rom for denne jernbanesatsingen på Østlandet, som man nå har skaffet flertall for? Fremskrittspartiet vil jo f.eks. bruke mindre på byvekstavtaler, mens SV vil ha mindre motorvei. SV vil ha bort Nye veier, og Fremskrittspartiet vil vel ha Nye baner. Hvordan skal dette ende?

Mona Fagerås (SV) []: Jeg gjentar gjerne at regjeringen er svært utydelige på når de tre krysningssporene på Ofotbanen skal bygges. Her har stortingsflertallet satt foten ned og sagt at de skal bygges raskt, og det er jeg kjempeglad og stolt over at SV har fått til.

Så har jeg lyst å si til representanten at NTP er en plan. Det er i statsbudsjettet man legger rammen. Derfor er det svært underlig at denne regjeringen, som er avhengig av SV i budsjett, ikke har vært villig til å komme SV i møte. Vi snakker om at SV skulle få under en promille av det hele NTP-en var verdt. Det ikke å ta sin samarbeidspartner seriøst. Jeg må si jeg er fryktelig skuffet over å bli behandlet sånn, og ikke som et seriøst parti, som jeg mener vi er i transportpolitikken, av en regjering som faktisk er avhengig av oss.

Liv Kari Eskeland (H) []: I svært mange merknader har SV, Høgre og Venstre funne saman med tanke på ei meir offensiv haldning overfor klima- og miljøtiltak. Me står saman i fleire av romartalsvedtaka, der me i fellesskap fører samferdselssektoren framover med tanke på raskare å koma til 2030-målet. Dette gjeld ladeinfrastruktur, mindretalsvedtak som omfattar eit utolmod for å få på plass krav til kystruta, krav til nullutsleppenergiberarar, krav til eigenprodusert fornybar kraft og større samferdselsprosjekt der areala allereie er tekne i bruk. Tenkjer du at regjeringa har nok merksemd omkring desse spørsmåla, når dei no vel ikkje å gå inn i ein del av dei merknadene me står saman om?

Presidenten []: Presidenten vil bare minne om at tale skal gå via presidenten.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg vil først takke representanten for et godt samarbeid om NTP. I de NTP-merknadene er det helt åpenbart hvem på Stortinget som vil mest når det gjelder miljø. Jeg er også glad for at vi har et godt samarbeid med Høyre på dette området. Vi ser at det er vanskelig for regjeringen å komme oss i møte i disse sakene, og jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage.

Liv Kari Eskeland (H) []: Transportsektoren står for over 60 pst. av utsleppa. Med den takten og det ambisjonsnivået denne regjeringa legg for dagen, trur du at det vil vera mogleg å nå målsetjingane me har sett i Parisavtalen, slik som Støre har gjeve uttrykk for?

Mona Fagerås (SV) []: Det var vel bare Støre som trodde på det selv. Jeg tror det er mulig, men da må vi ha en helt annen takt. Jeg hadde jo håpet at denne NTP-en skulle vise en tydelig retning. Det så vi ingenting til da den ble lagt fram. Det jeg kan gjøre, er å oppfordre Høyre til å fortsette det gode arbeidet de har gjort i disse sakene. De skal få SVs støtte så langt det er mulig, men vi har dessverre en altfor lang vei å gå i disse sakene fortsatt.

Geir Inge Lien (Sp) []: SV er imot motorvegprosjekt, og dei er høgt på banen for å få avvikla nye vegar. SV skal òg finne 60 nye milliardar til jernbaneprosjekt på Austlandet, i lag med Framstegspartiet og Høgre – Framstegspartiet og Høgre, som definitivt er for motorvegprosjekt å styrkje nye vegar. SV har dermed ingen realistisk plan for gjennomføring av dette. Synest SV det er reieleg overfor veljarane sine i distrikta å setje så mange prosjekt rundt omkring i landet på spel?

Mona Fagerås (SV) []: For SV er det viktig å ta vare på de veiene vi har, og SV vil heller bygge langt og trygt enn bredt og dyrt. Vi trenger trygge veier som forhindrer ulykker i hele landet, sånn at folk kan komme seg trygt fra A til B. Vi er for så vidt enig med Senterpartiet om dette, men når det kommer til monsterveier, vil Senterpartiet gjerne bygge på Sør- og Østlandet. Jeg ønsker å vri de store summene i samferdselssektoren bort fra de firefelts motorveiene og til trygge hverdagsveier over hele landet. Det hadde jeg jo håpet og trodd at Senterpartiet var enig med SV i. Det er det ingenting i denne planen som tyder på at de vil. De var ikke villig til å kutte et eneste motorveiprosjekt under de forhandlingene vi nylig hadde.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgensen (R) []: Innledningsvis vil jeg bemerke at Rødt ikke har inngått noe forlik med Høyre, Fremskrittspartiet eller noen av de andre partiene som nå er med i denne nye enheten. Det ville blitt et ganske kortvarig og turbulent ekteskap, men vi klarer å finne sammen om viktige saker vi mener mangler i den opprinnelige NTP-en som regjeringen la fram.

Som tidligere fylkestingspolitiker vil jeg ta opp noe som ikke har vært spesielt nevnt her i debatten så langt, og det er standarden på våre fylkesveier. Hva er situasjonen når vi vet at ni av ti meter vei i dette landet er fylkesvei? Jo, sjansen for å bli drept og sjansen for å bli hardt skadd øker med tigangen når man svinger av på en fylkesvei sammenlignet med på det ordinære riksveinettet.

Dette har vekslende regjeringer skjøvet foran seg i så stor grad at vi nå sitter med et etterslep på fylkesveiene på nærmere 100 mrd. kr. Den opprinnelige planen regjeringen la fram i NTP, var på langt nær tilstrekkelig for å komme i inngrep med dette etterslepet. Beløpene tatt i betraktning klarer vi selvfølgelig ikke å løse alt dette nå, men den klare arbeidsordren det nå er et nytt flertall for her i salen for fylkesveiene, må regjeringen ta inn over seg, og den må de levere på, for dette er Stortingets vilje.

Samtidig har Rødt, sammen med kanskje SV og Miljøpartiet De Grønne, den mest offensive jernbanepolitikken av samtlige partier her i Stortinget. Det å nå få et dobbeltspor på Vestfoldbanen er en av de største seirene for klimaet og for alle som skal bruke dette som sin reisemåte i den tettest befolkede regionen vi har her i landet. Dette er helt nødvendige ting å ta.

Så blir vi kritisert for hvordan vi skal hente inndekningen. Det som nå inngår i denne enigheten, er ting vi i Rødt i all hovedsak har budsjettert med i alle våre alternative statsbudsjetter. Vi konstaterer at regjeringen i sitt framlegg bruker 79 mrd. kr på Nye veier de neste tolv årene, og det aller meste av disse midlene går til overdimensjonerte motorveier og firefeltsveier. Samtidig ser vi at regjeringen bruker 150 mrd. kr til store utbygginger i regi av Vegvesenet. Noen av disse prosjektene er selvfølgelig gode, mens andre ikke er det.

Vi må altså gå igjennom porteføljen og finne ut hva som kan nedskaleres, utsettes eller til og med droppes.

Så er det et forslag vi lanserer som et løst forslag i den nye enigheten, for å unngå at dette blir den ønskelisten det blir kritisert for å være. Vi ber regjeringen komme tilbake med Stortingets vilje i en ny plan, og da vil jeg rette oppmerksomheten mot forslag nr. 188, fra Rødt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå utbyggingsporteføljene til Statens Vegvesen og Nye Veier for å nedskalere prosjekter planlagt med motorveistandard og med firefelts løsninger, med mål om å redusere naturinngrep, klimagassutslipp og kostnad.»

Her er det penger å hente på en omprioritering også innenfor det regjeringen har lagt fram. Med det vil jeg ta opp alle Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Heilt sidan Raudt stod ute i vandrehallen i lag med Høgre og Framstegspartiet, har eg vore spent på kva Raudt kom til å prioritere i denne planen. Fasiten er prosjekt på Austlandet, som igjen set alle andre prosjekt i spel. Raudt har snakka distrikta si sak i alle andre debattar, men når det kjem til Nasjonal transportplan, er det sentrale prosjekt som gjeld – ikkje eit ord om distrikta eller kysten.

Meiner Raudt at samarbeidet med Framstegspartiet og Høgre gjev ei føreseielegheit for folk rundt omkring i landet og langs kysten vår?

Geir Jørgensen (R) []: Takk for spørsmålet. Jeg er glad for at representanten Geir Inge Lien har merket seg at vi i Rødt har snakket distriktenes sak i andre saker, og det gjør vi vitterlig også her. Som jeg har redegjort godt for på talerstolen, har vi ikke inngått noe forlik med verken Høyre eller Fremskrittspartiet i denne saken. Vi gir fylkesveiene et løft, og vi gir jernbanen et løft, også i nord. Når det gjelder prioriteringene, er det tydelig at vi så langt ikke har tatt ut et eneste prosjekt fra denne planen, og vi har nå også laget et godt og solid flertall for E10 gjennom Lofoten, en veistrekning man for lenge siden skulle tatt seg av og kvittert ut, og dette har vi gjort uten regjeringspartiene.

Geir Inge Lien (Sp) []: Ser ikkje representanten frå Raudt at med dei store investeringane som vert plussa på – du seier at de ikkje har teke vekk nokon prosjekt frå prosjekta våre som ligg i NTP, men de plussar faktisk på 60 mrd. kr til nye togprosjekt på Austlandet – kan setje andre satsingar rundt om i landet i fare? Det skal prioriterast.

Presidenten []: Presidenten vil bare bemerke at talen skal gå via presidenten.

Geir Jørgensen (R) []: Som jeg har redegjort for, er det ikke sånn at vi har sviktet distriktene på noen måte. Vi har tvert imot styrket distriktene betydelig. Representanten her skulle vite hva som er situasjonen på fylkesveiene, og det er altså med Rødts flertall vi klarer å få det nødvendige løftet og komme i et større inngrep med det.

Det er nå engang sånn at skal vi satse på jernbanen, som er et viktig punkt for Rødt, må vi satse på de strekningene der vi faktisk har jernbane. Da har vi funnet en god miks mellom å styrke kollektivtilbudet og jernbanetilbudet i de befolkningsrike områdene rundt Oslofjorden og å finne metoder for å styrke Ofotbanen.

Mona Fagerås (SV) []: Representanten var for så vidt inne på det, men jeg har lyst til å gjenta det, for det er en så viktig sak: skredsikringsprosjektet på E10 Nappstraumen–Å. Her har vi et trafikkbilde som har økt enormt. Vei som er utsatt for vær og vind og høye bølger, raser ut. Flaskehalser kommer tett som hagl. Det er ikke gul midtstripe. Jeg vil egentlig bare at representanten skal bekrefte at Rødt støtter dette i første seksårsperiode.

Geir Jørgensen (R) []: Ja, dette skal være ganske tydelig. E10 gjennom Lofoten er en utdatert vei. Den har en elendig veistandard som på ingen måte møter den trafikkbelastningen som er på denne veien, som også har en betydelig turisttrafikk på sommerstid. Vi vet også at lokalbefolkningen har trafikale problemer selv ute i de minste bygdene på grunn av den veistandarden er som er der. Dette er jeg veldig med på og glad for å få være med på å sikre et flertall for. Det er strekningen Nappstraumen–Å som skal startes opp. Primært ville vi i Rødt ha startet på hele strekningen fra Fiskebøl og helt utover, men det var dette det var politisk mulig å få til nå, og det er vi glad for å være med på å støtte.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Dei siste tiåra med transportutvikling i Noreg har vore eit trist kapittel. Unødvendig store motorvegprosjekt som raserer matjord og natur, manglande pengar til å ta vare på infrastrukturen me allereie har, og svært dårleg beredskap i møte med stadig meir alvorleg ekstremvêr – det er nokre av stikkorda for status i 2024.

Regjeringa sitt forslag til NTP svarar på noko av denne kritikken. Det er meir pengar til vedlikehald og nokre færre monsterprosjekt enn tidlegare, men der stoppar dei gode nyheitene, for regjeringa sin plan er svært langt frå målet om å sikra effektiv og trygg transport i heile landet utan å undergrava natur og klima. Regjeringa øydelegg framleis enorme mengder matjord og natur og har ingen plan for å kompensera eller restaurera. Sjølv om regjeringa har hatt fleire år på seg på å laga denne planen, klarer dei ikkje å gje svar på utsleppa planen forårsakar. Det er ingen tvil om at han vil føra til betydeleg auka utslepp, midt i ei svært alvorleg klimakrise.

Dei siste vekene har Oslo nok ein gong vorte ramma av styrtregn, som har skapt skadar for millionar av kroner. I same tidsrom har hundrevis av menneske døydd av ekstremvarme i Europa og i våre nærområde. FN-sjefen trygla alle politikarar i alle land om å skaffa ein avkøyringsrampe frå motorvegen til klimahelvete. Kva svarar den norske regjeringa med? Meir motorveg, meir olje, meir trafikk – 110 km/t rett mot klimahelvete. Prosjekt som E6 Ulsberg–Melhus, E18 Tvedestrand–Bamble og E39 Lyngdal–Ålgård peikar seg ut som nokon av dei aller verste prosjekta, som tek stadig meir sårbar natur og matjord. Det skjer med velsigning frå ei regjering som hevdar at dei vektlegg sjølvforsyning og beredskap.

Byane vert etterlatne med smular i denne einigheita, og den samla ramma for byane er no for dei neste 12 åra faktisk lågare enn ho var i førre NTP. I staden for å gje byane og folk der dei kollektivprosjekta dei ønskjer, vel heller fleirtalet i dag å byggja større vegar gjennom byane, som fører til auka trafikk og lokal støy og forureining, og som undergrev Stortingets eigne mål om nullvekst i trafikken. Regjeringas fiendtlegheit mot byane stoppar dermed ikkje med denne planen, ho aukar. Samtidig vert folk i distrikta etterlatne med farlege vegar fulle av hòl, der klimaendringane fører til auka fare for meir flaum og skred. Å bruka pengar på unødvendige motorvegar i staden for å sikra kvardagsvegane folk flest er avhengige av heile landet, er ei tapt moglegheit. Regjeringa sviktar dei menneska dei hevdar å stå opp for.

Miljøpartiet Dei Grøne har vist korleis ein ansvarleg transportplan kan sjå ut, i sin alternative transportplan, GrønNTP. Her sparar me 75 pst. av naturen og over 90 pst. av matjorda ved å kutta skadelege motorvegar. Me kuttar millionar av tonn med CO2, me gjev meir pengar til jernbane- og kollektivtilbod i heile landet og sikrar at vegane me allereie har, får meir pengar til vedlikehald og utbetring. Me elektrifiserer ferjer og hurtigbåtar langs heile kysten og skapar levelege lokalsamfunn der ein kan gå og sykla i tryggleik. Mykje av dette fremjar me i denne salen i dag.

Det er skremmande å sjå korleis dei store, grå partia her i dag står og kappast om å byggja mest mogleg motorveg, som om året var 1964 og ikkje 2024. Miljøpartiet Dei Grøne viser at det er mogleg å få til eit betre transportsystem utan å øydeleggja livsgrunnlaget vårt, om me vil. Dessverre har ikkje regjeringa og stortingsfleirtalet klart å ta inn over seg kva for ei tid det er me lever i. Moglegheita for å skapa eit transportsystem som varetek behova både til dei som bur her no, og for framtida, svinn hen for kvart år som går, når eit fleirtal av stortingspolitikarane ikkje vel å ta ansvaret sitt for komande generasjonar på alvor.

Det er på tide å tora å sjå på fakta. Det er på tide å visa ansvar i norsk transportpolitikk. Det er på tide å tenkja større i norsk jernbanepolitikk. Det er på tide at Stortinget viser at ein forstår at klima- og naturkrisa som truar sjølve livsgrunnlaget vårt, må få reelle konsekvensar for planane ein vedtek i denne salen. Når kursen ein er på, peikar rett mot klimahelvete, då er det på tide å justera kurs.

Med det vil eg gjerne ta opp Miljøpartiet Dei Grøne sine forslag.

Presidenten []: Representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er en viktig sak vi behandler i dag. Selv om vi dessverre ikke har oppnådd en helhetlig enighet om retningen videre, legges det likevel viktige føringer. For Kristelig Folkepartis del har vi stort eierskap til den forrige NTP-en, da vi hadde samferdselsministeren, og jeg er trygg på at dersom vi igjen får innflytelse og kan komme tilbake i regjering i neste periode, har vi lagt et godt grunnlag for hvilke prosjekter vi ønsker skal prioriteres de neste årene.

Jeg er litt overrasket over innretningen regjeringa har valgt i planen sin. De har tatt ut en del av de prosjektene som var gryteklare, hvor det var brukt mye midler på planlegging, og dyttet dem bakover. Så har de tatt inn prosjekter som det var mindre realistisk ville bli ferdigstilt eller til og med startet opp i første periode.

Som en «gul tråd» gjennom dette vil jeg si at Kristelig Folkeparti har fulgt den forrige NTP-en. Vi har lagt den til grunn, og prosjekter som er planlagt – f.eks. Ringeriksbanen, som det allerede er brukt over 2,5 mrd. kr på, og Vestfoldbanen – har vi løftet opp, mens vi har prioritert ned de prosjektene vi mener er mindre realistiske eller ikke realistiske i det hele tatt med tanke på oppstart i første periode.

Noe jeg også er glad for – både med regjeringens NTP og ikke minst med det vi har løftet fram i vår egen plan, sammen med flertallet – er at fylkesveiene virkelig blir løftet fram. Det var daværende statsråd Knut Arild Hareide og Kristelig Folkeparti som gikk i spissen da en besøkte ulike fylker og så på ulike prosjekter. Ja, det er viktige statlige veier som må løftes, men behovet på fylkesveiene er enormt. Da vi i forrige plan valgte å begynne med statlig øremerking og å legge inn penger til fylkesveier, var det nettopp fordi vi så at det var et stort etterslep og dårlig kvalitet på veiene. Jeg er glad for at også dagens regjering deler det synspunktet og legger inn penger til å følge det videre. Men i Kristelig Folkepartis alternative NTP legger vi inn 12 mrd. kr ekstra, fordi vi virkelig vil fortsette den viktige jobben.

Noe annet viktig fra den forrige regjeringa er Nye veier. Der det før var et spørsmål om det hadde noen effekt, opplever jeg nå at det er tverrpolitisk enighet om at Nye veier-konseptet og måten de har få lov til å drive på, gir gode resultater. En ting er effekten som viser seg med 17 pst. reduksjon i kostnadene, men en annen ting er den innvirkningen det har på Statens vegvesen og annen veibygging. Det gir faktisk bedre resultater der også. Det tror jeg vi skal være glad for. Det sparer oss for store summer, som igjen kan brukes til å investere eller vedlikeholde nye prosjekter.

Ved en inkurie er ikke det helhetlige forslaget fra Kristelig Folkeparti blitt lagt fram, men hovedlinjene vi legger oss på, ligger på en del av det samme som Høyre har i det ene forslaget sitt, med noen andre prioriteringer. I vår alternative Nasjonal transportplan ønsker vi å øke rammene med 5 pst. Jeg registrerer at regjeringen har lagt seg på en lavere ramme enn det den forrige NTP-en hadde, eller på samme ramme, men dermed er det mindre penger.

Vi viste gjennom de åtte årene vi var i regjering, eller hadde ansvar for budsjettene, at vi prioriterte samferdsel høyt. En slik prioritering gir enda mer rom for å prioritere f.eks. vedlikehold enn det som gis i dag. Vi vil også øke støtten til fylkesveiene med 12 mrd. kr.

Vi løfter også opp prosjekter som Hordfast. Her er vi skuffet over regjeringa. Det var jo Senterpartiet, som tilbake i tid hadde statsråden på dette feltet, som løftet fram en visjon om en ferjefri E39, noe vi ønsker skal videreføres.

Det samme gjelder Møreaksen, Strynefjellet, Ringeriksfjellet, Ofotbanen og Vestfoldbanen.

I tillegg flytter vi – med det samme prinsippet – de oppstartsklare prosjektene inn i første planperiode, på bekostning av prosjekter som i realiteten kun kan starte opp med en utredning. Dem skyver vi lenger bak i køen. Ellers mener vi at det bør prioriteres midler til Bybanen i Bergen.

Jeg synes det er veldig spesielt at regjeringa kutter så drastisk i ordningen Barnas transportplan. Poenget er å løfte fram noe som skal være med på å styrke både bevisstheten om og ressursene til barn og unges sikkerhet, trygghet og medvirkning i trafikken. Derfor legger vi det inn i den samme listen som vi brukte da Kristelig Folkeparti hadde ansvaret for NTP-en.

Vi ber Stortinget om å ta en annen retning når det gjelder Nasjonal transportplan, som vil sikre muligheten til å starte opp de prosjektene som er gryteklare, samtidig som en tar innover seg det enorme vedlikeholdsetterslepet som for så vidt er på riksveiene, men spesielt på fylkesveiene.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag i sak nr. 7.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For det første trur eg at representanten Ropstad kom i skade for å seie det same som fleire andre før han i dag har gjort, at den nasjonale transportplanen som vert lagt fram no, har ei ramme som nominelt er den same som førre plan. Det riktige er jo at det reelt sett er det same, altså i 2024-kroner.

Det er riktig at Kristeleg Folkeparti hadde samferdselsministeren ved førre korsveg, og noko av det som tidlegare statsråd Knut Arild Hareide var veldig oppteken av, var at ein skulle gjere reelle prioriteringar. Viss ein kom med mange nye prosjekt, ville det verte meir som ei ønskeliste enn ei reell prioritering. Kristeleg Folkeparti har nokre prioriteringar i sin eigne, alternative transportplan, men når ein går saman med fem andre opposisjonsparti, er det ikkje spor etter prioriteringar. Det er berre nye prosjekt som kjem inn.

Kor føreseieleg vert det f.eks. når ein går saman med SV og Raudt, som vil leggje ned Nye vegar, som ville skrote eller nedskalere viktige prosjekt på Sørlandet, f.eks. E39?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg tror ikke at representanten Gjelsvik trenger å være redd for at Nye veier blir lagt ned, eller at prosjektene på Sørlandet blir skrotet dersom Kristelig Folkeparti kommer tilbake i regjering. Poenget er at der vi er enige med såkalte politiske motstandere eller de som er på den andre siden av streken, danner vi et flertall der vi er enige. Retningen vil det være den til enhver tid sittende regjering som setter gjennom budsjettene.

Jeg refererte til noe av innholdet i den nasjonale transportplanen vi har lagt fram, og jeg vet at mange av de andre partiene på ikke-sosialistisk side har mange av de samme prioriteringene. Det er f.eks. å ta ned jernbaneprosjekter vi mener kan utsettes, eller som ikke er ferdig planlagt, til fordel for de prosjektene som er det. Det betyr totalt sett en mye større satsing på jernbanen. Det betyr også å få inn mange av disse viktige prosjektene og å styrke Nye veier, f.eks.

Så jeg klarer ikke helt å forstå denne uroen for at det skapes en uforutsigbarhet. Ja, det er uforutsigbart for noen av de prosjektene de rød-grønne virkelig ønsket, for de blir tatt ut, men vi prioriterer opp de andre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Når seks parti går saman, er det sjølvsagt viktig å sjå på kva som står der, men òg kva som ikkje står der. Det står ingenting om Nye Vegar og framtida til Nye Vegar. Det står heller ikkje noko om f.eks. kyst. Noreg har verdas nest lengste kystlinje. Det står ikkje eit ord om det i dei forslaga opposisjonen har vorte einige om der. Dermed etterlet ein eit spørsmål, når ein tek inn prosjekt til fleire titals milliardar kroner, samtidig som eit fleirtal på Stortinget i budsjettsamanheng – så langt i perioden, iallfall – ikkje har vore villig til å bruke noko meir pengar enn regjeringspartia på samferdsel.

Når ein kjem til den reelle dagen og dei reelle prioriteringane, hadde det ikkje vore ein fordel om dei partia som gjekk saman, i det minste hadde skissert nokon forslag til finansiering av det ein har vorte einige om?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For det første vil jeg si at det som hadde vært en fordel, var at regjeringa faktisk hadde gjort jobben, at regjeringspartiene hadde funnet et flertall i salen – eller i det minste ikke fått et flertall mot seg i denne saken. Det er jo det det handler om når det er en stortingsmelding.

Jeg klarer virkelig ikke å forstå at dette er så veldig uforutsigbart eller bekymringsfullt. Ta f.eks. Nye Veier, som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har løftet fram, startet og prioriterer høyere i alternativ nasjonal transportplan. Det er klart at hvis vi får makten, kommer vi til å fortsette å styrke det.

Jeg husker ikke akkurat tallene, men jeg tror jeg kan si ganske nøyaktig at vi fra 2013 til 2021 doblet samferdselsinvesteringene, da vi hadde innflytelse. Jeg klarer ikke helt å forstå denne uroen, bortsett fra at det betyr at mange av de prosjektene regjeringa la inn, uten at de var ferdig planlagt til å starte opp f.eks. i første planperiode, nå blir prioritert ned av flertallet her.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg registrerer at framdrift på prosjekt med omsyn til prioritering er noko ein er veldig oppteken av. Ein har skyvd nokon prosjekt som manglar reguleringsplan, ut i tid, og så har ein teke nokon prosjekt som verken har kommunedelplan eller reguleringsplan klart, raskare fram. Det er ikkje noka klar linje i kva dei seks partia her prioriterer i så måte.

Det eg synest er interessant å merke seg, er som sagt ikkje berre kva som står der, men kva som ikkje står der. Det er riktig at det er nokon store prosjekt, primært på det sentrale Austlands-området, som skal prioriterast inn i planen, og så er det store område av landet som ikkje er nemnt med konkrete prosjekt: Sørlandet, Vestlandet, Nord-Noreg, Midt-Noreg og store delar av Austlands-området.

Kvifor har ein ikkje vald å ha ei betre geografisk fordeling, og òg ei betre geografisk fordeling mellom ulike transportformer, når ein valde å gå saman?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Som jeg sa i mitt innlegg, økte vi med 5 pst. Det tilsvarer ca. 60 mrd. kr. Det betyr at vi får plass til litt mer i den nasjonale transportplanen vi går inn for.

Det er en veldig tydelig linje. Jeg er helt uenig med representanten. Det er en klar linje. Vi prioriterer ned de prosjektene som ikke var klare, og vi prioriterer opp de prosjektene som var klare, og som lå i forrige NTP. Det er en ganske tydelig linje. En ser på de prosjektene som var omtalt. Mange av dem hadde reguleringsplan, f.eks. Ringeriksbanen. Der har en brukt 2,5 mrd. kr i planlegging. Regjeringspartiene var villig til bare å skrote det, skyve det ut i den virkelig store uvissheten. Da sier vi at ok, da er det andre jernbaneprosjekt som må vike, fordi vi prioriterer nettopp det. Det er et kjempeviktig regionalt prosjekt for Østlandet. Det betyr enormt mye for denne byen her også, men det er også et viktig prosjekt for Vestlandet, for det korter ned reisetida med kanskje en time. Det er en god spredning. Fylkesveier betyr enormt mye for hvert eneste fylke. Dette er et godt opplegg jeg håper en ny regjering kan gjennomføre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen har lagt fram en ambisiøs Nasjonal transportplan som tar de utfordringene vi står i, på alvor, og som ruster oss for framtiden.

Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ekstremvær blir mer vanlig. Om seks år skal vi nå ambisiøse og viktige klimamål ved å kutte klimagassutslipp. Dette, sammen med at handlingsrommet har blitt trangere, har gjort at denne regjeringen har måttet gjøre tøffe prioriteringer og tøffe valg når vi har lagt fram vår NTP.

Transportnettet har over tid ikke blitt vedlikeholdt i takt med behovet. Derfor prioriterer vi en tydelig satsing på drift og vedlikehold, utbedringer og mindre investeringer. Vi sier at vi skal ta vare på det vi har, utbedre når vi kan, og vi skal selvfølgelig bygge nytt når vi må.

Regjeringen legger i Nasjonal transportplan opp til en samlet økonomisk ramme på 1 308 mrd. kr. Vi gjør et kraftig løft for drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak. Vi prioriterer 484 mrd. kr til dette på vei, jernbane og kystinfrastruktur. Det tilsvarer 40 pst. av den statlige rammen, opp fra 34 pst. i inneværende Nasjonal transportplan. Det skal også bygges nytt. Regjeringen har prioritert 415 mrd. kr til store investeringer. Landet er ikke ferdig bygd, og denne regjeringen har ambisiøse planer for Norge.

I porteføljen til Statens vegvesen er det lagt opp til gjennomføring av 29 nye prosjekter i hele landet, og Nye veier fortsetter med å realisere sin portefølje. Vi følger opp Hurdalsplattformen og vil fullføre indre intercity på Østlandet. Fellesprosjektet Arna–Stanghelle er et annet viktig prosjekt som regjeringen finner plass til. Til fylkesveiene prioriterer vi i sum 65 mrd. kr. Det er en økning på nær innpå 16 mrd. kr, målt mot dagens budsjettnivå i tolvårsperioden.

Regjeringen har en fortsatt sterk og langsiktig satsing på byområdene. Vi vil reforhandle og forlenge byvekstavtalene som er inngått, samtidig øker vi den lokale handlefriheten. Forrige uke kom det gode nyheter om at man er kommet til enighet om byvekstavtale for Kristiansands-regionen, og vi er i sluttspurten for Nedre Glomma-regionen.

Regjeringen er bekymret for ulykkesutviklingen på veiene våre. Det er en utvikling som vi er nødt å snu. Derfor vil vi i perioden styrke innsatsen innen kontroll, håndheving, kampanjevirksomhet og målrettede mindre infrastrukturtiltak.

Effektiv bruk av ny teknologi er et viktig mål, og jeg er glad for at flertallet slutter opp om arbeidet med ITS-direktivet, som vil styrke transportsamarbeidet i Europa. Jeg har også merket meg en flertallsmerknad om at Statens vegvesen på sitt område skal ha en ledende rolle i utprøving av ny teknologi.

Jeg vil oppsummere: Regjeringen har lagt fram en ambisiøs transportplan som legger opp til aktivitet i hele landet. Hovedgrepene i ny Nasjonal transportplan er at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Investeringer i transport og infrastruktur er verdiskapende, men man må like fullt prioritere og finne gode løsninger over hele landet.

For regjeringen har det vært viktig å legge fram en ansvarlig og realistisk plan, ikke en ønskeliste. Jeg registrerer at det er stor tilslutning i Stortinget til hovedgrepene i vår plan. Det er jeg glad for. Det er heller ikke flertall mot noen av regjeringens prioriteringer i Nasjonal transportplan. Men jeg må også konstatere: Et flertall i komiteen har blitt enige om å plusse på nye, store prosjekter uten en felles enighet om hva som skal ut. Disse kommer på toppen av tiltak og prosjekter som ligger inne i regjeringens nasjonale transportplan. Det er bare å erkjenne at det skaper større usikkerhet om oppfølging av planen, og det er ingen egentlig er tjent med – ikke Stortinget, ikke de som venter på prosjektene sine der ute, i hvert fall ikke de reisende, ikke næringslivet, og jeg vil si at også de som skal bygge, anleggsbransjen, vil registrere at det er en viss usikkerhet om hva som kommer. Vi risikerer også at vi ikke klarer å få til den dreiningen som alle egentlig sier vi er for, nemlig å bruke mer penger på drift, vedlikehold og utbedringer, noe som fagetatene har vært helt tydelig på at de anbefaler. Det er synd for dem som bruker veiene og jernbanen vår hver dag hvis vi ender opp der.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Etter vi hadde skapt og lagt fram en enighet i vandrehallen, var statsråden i Politisk kvarter opptatt av at innenfor jernbanesektoren må en ta vare på det en har, og derfor kunne en ikke starte opp Ringeriksbanen. Det kan jo forstås, men så varslet Bane NOR i går at etterslepet hadde økt med 11 mrd. kr på bare et år, og vi har fått beskjed om at en av de store budsjettpostene, nemlig ERTMS, nå er helt i det usikre.

Er det smart å gå vekk fra gjennomarbeidede, planlagte jernbaneprosjekter som er gryteklare, og heller fokusere på nye planer, f.eks. i nærheten av statsrådens egen hjemby, Fredrikstad. Vi er ikke imot å bygge det, men er det ikke en fordel å ta det planlagte først, før en begynner med nye planer, når det er så stor usikkerhet om finansiering?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg begynne med det representanten tar opp først, som er det aller, aller viktigste, nemlig at vi har store utfordringer når det gjelder drift, vedlikehold og å ta vare på det vi har. Denne regjeringen har derfor lagt opp til at vi skal ha en offensiv satsing på det, særlig på jernbane. I den første seksårsperioden er det til sammen lagt opp til over 90 mrd. kr til drift, vedlikehold, utbedring og fornyelse, og videre litt i overkant av 100 mrd. kr – altså bortimot 200 mrd. kr i hele planperioden – til det formålet. Vi vekter derfor det høyere enn investeringer.

Det betyr ikke at regjeringen sier at vi ikke skal gjøre ferdig noen av de viktige satsingene som er satt i gang. Vi har sagt at vi vil gjennomføre intercity og ambisjonene som ligger i det, og vi har pekt på de ambisjonene som lå der fra 2013. I denne NTP-en har vi valgt å si at det å gjennomføre indre intercity – Hamar, Tønsberg og Fredrikstad – er en riktig måte å komme videre på.

Trond Helleland (H) []: Det med intercity er litt fiffig. Nygård nevnte nå planene fra 2013. Det står også i Hurdalsplattformen, så jeg skal ikke nødvendigvis laste Nygård for det. Fra 2013 til 2021 forandret Stortinget intercityplanen og lagde – med Arbeiderpartiets velsignelse – et fjerde bein, nemlig Ringeriksbanen og forkorting av Bergensbanen. Det er altså tatt ut. Nok om det.

Det er en stor jernbanesektor. Riksrevisjonen har påpekt at selv om antall kroner til drift og vedlikehold har økt, får ikke sektoren mer igjen. Signalfeilene er like store som før. Det er like mange utfordringer. Vi er tilhengere av å øke vedlikeholdsbudsjettene, men er statsråden tilhenger av å se nytt på hvordan dette organiseres? For det må jo være noe feil med organiseringen når vi år etter år opplever det samme, altså at vi ikke kommer noe lenger med å unngå forsinkelsene og irritasjonsmomentene passasjerene opplever nesten hver dag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror vi må spole litt tilbake og se hva Riksrevisjonen sa i sum. De sa at det var lagt inn betydelig mer penger til norsk jernbane, men at man i sum ikke fikk de resultatene vi ønsket oss. Jeg hørte riksrevisoren si at man har prioritert store investeringsprosjekter for høyt på bekostning av drift og vedlikehold.

Nå kan det se ut til at vi er i ferd med å gjøre den samme feilen om igjen, nemlig å lesse på med store investeringsprosjekter. Både Helleland og jeg vet at det som skjer da, er at når man starter opp de store investeringsprosjektene, finner man ikke nok penger til drift og vedlikehold. Så lider det igjen, og så står togpendlerne der på samme måte som de gjør i dag.

Trond Helleland (H) []: Over til noe helt annet, som det heter. I et spørsmål fra Høyre spør vi om utbedringsstrekningene. Det er et veldig godt konsept, med bl.a. rv. 7 Ørgenvika–Flå og Svenkerud–Bu. Jeg har kjørt den veien siden jeg var liten, for jeg hadde besteforeldre i Hardanger, og Bu ligger i Hardanger. Vi spør om villreinen på Hardangervidda og eventuelle miljøtunneler. Statsråden skriver i svaret at rv. 7 Ørgenvika–Flå og Svenkerud–Bu ikke er påvirket av villreinproblematikken på Hardangervidda fordi de ikke ligger i områder der det ferdes villrein. Det er jo nettopp der villreinen ferdes.

Kan statsråden si at det svaret var feil, og at han beklager at det er sendt et så slurvete svar til Stortinget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi forsøker alltid å gi så presise svar til Stortinget som overhodet mulig, men jeg kan ikke betvile at representanten har kunnskaper om den geografiske delen av landet. Vi får si det på den måten.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi høyrde då regjeringa la fram NTP-en at statsrådar og representantar frå regjeringspartia t.d. borti Stryn åt kake for å utsetje rv. 15 med arm til Geiranger til siste delen av NTP-perioden. Mitt enkle spørsmål er: Når det no er eit fleirtal i Stortinget som instruerer ei mindretalsregjering til å setje i gang rv. 15 med arm til Geiranger i fyrste periode, vil statsråden sørgje for at det går eit tildelingsbrev, prompte, til Statens vegvesen som set full gass på den siste reguleringa som står igjen for nokre tunnelpåhogg, så ein kjem i gang rask med den vegen? For det er faktisk ei bestilling Stortinget gjer.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Rv. 15 og Strynefjellstunnelen er viktig. Derfor har denne regjeringen prioritert det, derfor har denne regjeringen lagt det inn i planporteføljen, og derfor har denne regjeringen fullfinansiert prosjektet. Så er det en bitte liten hake ved det prosjektet – det er ikke ferdig planlagt. Det er ikke reguleringsplan der, det er ikke en ferdig vedtatt kommunedelplan. Disse tingene må på plass før vi kan begynne å bygge det prosjektet. Men jeg har ingen andre intensjoner enn å få bygd det så raskt som mulig, og vi skal selvfølgelig ta utgangspunkt i det vedtaket som Stortinget nå gjør. Jeg tror ikke vi kan omtale det som instruksjoner, men som anmodningsvedtak. Så skal vi selvfølgelig følge dem opp og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med alle de vedtak som kommer her i morgen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Arbeidet med Nasjonal transportplan har vore ein merkeleg sekvens. Regjeringa har prestert å setje seg sjølv på gangen og har hatt ei leiing og ein gjennomgang og ein måte å kommunisere med andre parti på som vart oppfatta som at ein eigentleg ikkje ønskte eit forlik og einigheit om ein NTP. Så spørsmålet mitt er: Korleis synest statsråden det eigentleg har gått med arbeidet med NTP denne gongen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi ønsker alltid å få bred tilslutning til politikken vår, det må det ikke være noen tvil om. Det har vært gjentatt fra regjeringens partier her i salen at vi ønsket det, og har hatt dialog med partier om det. Vi konstaterer selvfølgelig at vi ikke har fått et flertall. Jeg konstaterer også at det er samme skjebne som min forgjenger led. Det var også en mindretallsregjering, og den gangen bidro Fremskrittspartiet til det samme utfallet, da med sine borgerlige samarbeidspartier. Så det har vel gått omtrent på samme vis med oss som det gjorde forrige gang.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg legger merke til at statsråden beklaget at det ikke ble noe flertall. Min påstand er fortsatt at regjeringen ikke ville komme Stortinget i møte.

Spørsmålet mitt er: Hva tenker egentlig regjeringen når de splitter E16 og Ringeriksbanen? En ting er det åpenbare, at de har begått et avtalebrudd fordi det var tydelig at dette skulle være et fellesprosjekt. En annen ting er hvor lite gjennomtenkt forslaget om bare å bygge firefelts motorvei er. Vi tror at vi etter plan- og bygningsloven kommer til å trenge en ny prosess, og de tekniske konsekvensene av dette er jo at massene fra jernbanetunnelen som opprinnelig skulle brukes til veien, ikke vil være der. I bunn og grunn foreslår regjeringen noe man ikke har vurdert, verken teknisk eller økonomisk. (Presidenten klubber.)

Presidenten []: Taletiden er ute.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror spørsmålet handler om Ringeriksporteføljen. Det er velkjent hva regjeringen har foreslått. Vi foreslo å dele det opp fordi vi ønsket å komme i gang med veien og bygge banen senere. Nå får vi et vedtak som går i retning av å beholde det som et fellesprosjekt, og da vil vi selvfølgelig forholde oss til det. Det kan jo ende opp med at vi ikke har finansiering på verken vei eller bane, men det får vi komme tilbake til i det videre arbeidet med prosjektet. Det som har vært vår intensjon, var å ta Bergensbanen på vestsiden av fjellet og den farlige veien som er på den siden, begynne med den farlige veien på denne siden av fjellet, og så bygge banen senere.

André N. Skjelstad (V) []: Statsråden har for så vidt rett i at det ikke var flertall for det forrige, men det ble heller ikke noe flertall imot. Det som er det spesielle med denne prosessen, er at opposisjonen er tydelig på hva som må tilføres til den. Jeg synes – som flere har vært inne på – at hele prosessen er ganske spesiell, fordi det er en direktestyring av hva opposisjonen ønsker, som ikke er i planen. Da er det nærliggende å spørre, slik jeg også spurte representanten Gjelsvik, om man er fornøyd med den jobben som posisjonspartiene har gjort. Det ble ikke noe svar på det, for da kom det alle mulige andre typer angrep på hva opposisjonspartiene har gjort, men det kunne vært interessant å få høre en refleksjon fra statsråden. Er han fornøyd med den prosessen regjeringen og regjeringspartiene har hatt, både på Stortinget og for å skape et flertall for Nasjonal transportplan?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vårt utgangspunkt var å lage en realistisk og ansvarlig NTP som ikke framsto som en ønskeliste. Det har vi signalisert på ut- og innpust gjennom flere år. Vi har hatt brede prosesser i hele landet, med innspillsmøter, og jeg opplever at veldig mange har forstått det. Jeg har respekt for at det ikke nødvendigvis gjelder ned på enkeltprosjekter. Folk vil gjerne ha prosjektene sine gjennom, og det er sikkert Stortingets representanter også kjent med. Det som vel er konsekvensen av det, er at vi nå får vedtak hvor vi legger på en rekke prosjekter utover det som det er økonomiske rammer til i planen. Det synes ikke jeg er ideelt, men det er sånn det blir.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: En trygg og sikker kyst, med effektiv sjøtransport og velfungerende havner, er viktig for verdiskaping, næringsutvikling, bosetting og vekst – i hele landet.

Transportplanen legges fram ett år tidligere enn normalt, bl.a. fordi den økonomiske rammen i gjeldende plan ikke er realistisk, og fordi planen ikke svarer på dagens utfordringer. Den økonomiske rammen til kystområdet ligger likevel nær opptil forrige plan, fordi det er store behov i sektoren. Regjeringen foreslår derfor å sette av 34,2 mrd. kr til kystområdet.

Regjeringen har også gjeninnført det statlige ansvaret for fiskerihavnene, og følger opp dette ved å investere 2,7 mrd. kr i første seksårsperiode. Gode fiskerihavner bidrar til næringsutvikling, som igjen betyr arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Vi legger derfor til rette for at Kystverket kan bygge opp igjen sin utredningskapasitet på fiskerihavner. Det er ikke til å komme utenom at regionreformen bidro til å svekke Kystverkets kapasitet på dette området, og det tar tid å komme opp i takt igjen.

Norskekysten er krevende å manøvrere. Vi vil derfor gjennomføre farledstiltak og installere nye navigasjonsinnretninger for 4,7 mrd. kr fram mot 2030. Med dette reduserer vi risikoen for grunnstøtinger, kollisjoner og miljøskadelige utslipp, vi bedrer framkommeligheten for skip og fartøy, og vi gjør infrastrukturen mer robust.

Det ligger mer i begrepet sikkerhet i dag enn det gjorde for bare kort tid siden. Med forslagene som regjeringen legger fram i transportplanen, vil vi få effektive farleder og framtidsrettede havner langs kysten. Dette er tiltak som også er viktige for å ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser, og for vår evne til å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger.

I en diskusjon om Nasjonal transportplan er det viktig å ha med seg at 90 pst. av varene inn og ut av Norge går på skip. Industribedrifter, næringsliv og eksportrettede aktører er avhengig av sikker og effektiv sjøtransport, med tilstrekkelig dybde i farledene, pålitelige navigasjonshjelpemidler og tilgang til velfungerende havner, slik at varer og innsatsfaktorer kan fraktes kostnadseffektivt og sikkert.

I NTP prioriterer regjeringen drift og vedlikehold. Vi vil utnytte det vi har og bygge nytt der det er nødvendig – også på kystområdet. På denne måten får vi mer for pengene, mindre klimagassutslipp og redusert belastning på miljøet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: I spørsmål til statsråden har Framstegspartiet spurt om oppdatert anslag for vedlikehaldsetterslepet på kystinfrastrukturen. I svaret seier statsråden:

«Dette henger sammen med bl.a. regionreformen, som førte til at Kystverket stoppet planlegging, prosjektering og investering i denne type tiltak.»

Men då ser statsråden heilt bort frå den jobben fylkeskommunane, som då fekk ansvaret for dette området, gjorde. Er ikkje dette ein ganske stor diskreditt til dei fylkeskommunane som var sitt ansvar bevisst, og som faktisk gjorde ein god jobb for å få ned etterslepet?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Fra mitt ståsted er det viktig å sørge for at vi har gode havner, og at vi har en god havneinfrastruktur. Det er ingen tvil om at regionreformen med overføringen av ansvaret for havn til fylkeskommunene bidro til – jeg bruker å si at man ble mellombar en periode. Det skapte en usikkerhet, og det gjorde at man ikke klarte å holde oppe aktiviteten på det som var målsettingen før regionreformen ble en realitet. Det vi ser som konsekvens, er at det har vært prosjekter som har blitt forsinket, selv om det også er prosjekter som har vært godt ivaretatt. Det er veldig, veldig positivt. Like fullt ser vi flere steder at man har vært mellombar, og at et etterslep har funnet sted. Det tar også tid å få på plass utredningskapasiteten som ble bygd ned som følge av regionreformen.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me veit jo at reverseringa og omgjeringa av denne typen strukturar krev sitt, men eg kjenner ikkje igjen den beskrivinga som statsråden her legg for dagen, for i vårt område blei det verkeleg gjort ein skikkeleg god innsats frå Vestland. Eg lurer på kvifor statsråden meiner at dei fylkeskommunane som ønskte dette ansvaret, var ueigna for å fortsetja jobben.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg tror det er viktig å presisere at nå er det ikke regionreformen vi skal diskutere. Som statsråd for fiskeri og havbruk er jeg opptatt av at vi har en god havneinfrastruktur, at vi har farleder med trygg og sikker og effektiv sjøtransport. Så er jeg fullt klar over at det har vært fylkeskommuner som har gjort en god jobb i den perioden vi hadde regionreformen og ansvaret lå hos fylkeskommunene. Like fullt har vi dessverre flere fylker og områder i landet hvor det har vært betydelige forsinkelser og skjedd fint lite når det gjelder akkurat dette området. Det at vi nå må bruke tid for både å bygge opp utredningskapasitet og få på plass den kompetansen, er bare å beklage, men det arbeidet pågår for fullt. Samtidig vil jeg gi honnør til dem som gjorde en god jobb i den perioden det varte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Då er det ikkje sikkert at ein skal svekkje fylkeskommunane ytterlegare med å splitta dei.

Eit anna spørsmål: Det er sett i gang eit større arbeid med å kartleggja behovet for oppgradering, m.a. for å vareta klimautfordringar i dei tiltaka som me har langs kysten. Forventar statsråden at vedlikehaldsetterslepet vil auka etter ein sånn gjennomgang?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg beklager, kan spørsmålet gjentas?

Liv Kari Eskeland (H) []: Forventar statsråden at vedlikehaldsetterslepet vil auka etter den gjennomgangen som no er sett i gang av alle dei kysttiltaka som er, med omsyn til klima …

Presidenten []: Da må nesten statsråd Næss prøve å svare, og hvis ikke det går, går vi videre til neste.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: President: Vi er opptatt av å holde framdrift, både for de prosjektene som nå ligger inne i NTP og for dem som kommer i det videre. Når det gjelder grønn omstilling, er det flere ting som er nevnt i NTP-en som vil ivareta det i det nærmere, bl.a. å se på innretning av tilskuddsordninger og å utrede hvordan havnene kan stille krav. Det tas på det største alvor.

Mona Fagerås (SV) []: SV er positiv til at denne regjeringen har økt prioriteringen av midler til fiskerihavntiltak. Men jeg er nødt å gjøre ministeren oppmerksom på Ballstad havn, som har falt mellom alle stoler når det gjelder utbygging, og heller ikke i denne planen er den med. Det er et stort problem for fiskeriindustrien i Lofoten og for verftsnæringen, i tillegg til for fiskemottakene lokalt på Ballstad.

Men spørsmålet mitt angår Næss’ hjemfylke og hurtigbåter som settes inn for å dekke de veiløse samfunnene i Finnmark. Disse kan ikke per i dag frakte både passasjerer, drivstoff, varer og kjøretøy. Vil ministeren prioriterer dette arbeidet når hun nå har fått ministerpost i Oslo?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Først vil jeg kommentere at Ballstad fiskerihavn ligger inne i NTP fra regjeringens side, og da i andre periode. Jeg er godt kjent med de behovene som er der, men det er fortsatt behov for å få mer kunnskap om prosjektet før det kan planlegges ferdig. Det er imidlertid ingen tvil om at det er en utrolig viktig fiskerihavn, med både landing av fangst og servicefunksjoner for fiskeflåten.

Jeg er også godt kjent med utfordringen det gjelder i Finnmark. Her tenker jeg at det er fylkeskommunen som har et ansvar for de hurtigbåtene og de investeringer og behovene som er der. Men fra mitt ståsted skal jeg selvfølgelig følge opp at vi både har gode ordninger for at vi kan komme over på mer grønn skipsfart, og at vi har en infrastruktur som ivaretar behovet for eventuell lading eller annen teknologi.

Presidenten []: Det blir da en pause i møtet for votering, så fortsetter debatten etterpå.

Forrige kapittel
Neste kapittel