Presidenten [10:58:41 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:59:07 ] (ordfører for saken):
Vi behandler i dag et representantforslag fra Venstre om å fjerne
tilskuddene til selfangst. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet
i behandlingen av saken. Norsk selfangst foregår i Vestisen mellom
Jan Mayen og Grønland, og i år er det satt av 1,5 mill. kr til selfangst, som
fordeles mellom rederier og mottak som tar imot råstoff fra sel.
Formålet med tilskuddet er at de fastsatte kvotene på grønlandssel
blir tatt, og å tilrettelegge for en mer lønnsom selfangstnæring.
I departementets vurdering av saken slås det
fast at både deltakelsen i fangsten og interessen for selprodukter
i markedet har vært nedadgående, og at tilskuddet til næringen de
siste årene derfor har vært avgjørende for at rederier velger å
gå på fangst.
Statsråden varsler i sitt svar til komiteen
at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig
å videreføre tilskuddet. Jeg overlater til de enkelte partier å
redegjøre for sitt syn i saken og vil videre i mitt innlegg fremme
Fremskrittspartiets standpunkt.
Norges kvote for grønlandssel fastsettes på
bakgrunn av kvoteråd basert på beste tilgjengelige kunnskap og er
en bærekraftig høsting av bestanden. Norsk selfangst og fangst av
hval og andre sjøpattedyr har lange, stolte tradisjoner og har vært
en viktig næring for kystsamfunn i lange tider.
Det er viktig å påpeke at selfangst utøves
av profesjonelle fangstfolk, og regelverket for selfangst gjør at fangsten
i dag foregår på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det stilles
krav til mottak om å ha installert og klargjort utstyr for produksjon
av råstoff fra selfangsten for å utnytte mest mulig av råstoffet
til konsum og andre formål.
Næringen har opplevd mye motbør og til tider urettmessig
kritikk og hatt svært uforutsigbare rammebetingelser de siste 30
årene. Det har medført at flere har valgt å avslutte fangst av sel
og andre sjøpattedyr, noe som igjen har medført at mottaksapparatet
på land er blitt nedbygd og nesten helt avviklet.
Det er viktig å høste av hele næringspyramiden,
og sjøpattedyr er en toppkonsument som også må beskattes for å unngå
ubalanse i næringskjeden. Nyere forskning fastslår at sjøpattedyrene
i Nordøst-Atlanteren årlig konsumerer 25 millioner tonn biomasse,
og at en betydelig del av dette er fisk fra kommersielt utnyttede
bestander. Fangsten av sjøpattedyr i samme område har over tid blitt
redusert, og fangsten har dermed en stadig mindre innvirkning på
bestandene av sjøpattedyr.
Potensialet for å utnytte mat fra sjøpattedyrbestandene
er langt fra utnyttet – i en verden som etterspør ren og klimavennlig
mat. Sjøpattedyr er i vesentlighet en betydelig konkurrent til norsk
fiskerinæring, og økt fangst av sjøpattedyr kan bidra til økte kvoter
på andre kommersielt utnyttede bestander lavere ned i næringskjeden.
Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet
står bak.
Presidenten [11:02:14 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.
Olve Grotle (H) [11:02:25 ] : Først vil eg understreke at Høgre
sjølvsagt er samd med statsråden når ho i brev til komiteen har
understreka at regelverket er utarbeidd for at fangst av sel skal
gå føre seg på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte, og vidare
at ein skal ta brot på lovverket og omsynet til dyrevelferd på høgste
alvor. Så har Høgre merka seg at statsråden gjer gjeldande at fleire
av tilvisingane til regelverket for selfangst i representantforslaget
er upresise, og viser til gjeldande forskrift om utøving av selfangst.
I denne samanhengen har Høgre òg merka seg at statsråden i saka
har opplyst at ho ikkje er kjend med at det har skjedd brot på regelverket
i samband med selfangsten i 2023.
Eit av føremåla med tilskotet til selfangst
har vore å stimulere til vekst i næringa, slik at ho på sikt skal
kunne stå på eigne bein økonomisk. Det har likevel vore ei fallande
interesse både for deltaking i fangsten og for selprodukt i marknaden
dei siste åra. Dette viser at tilskota truleg ikkje kan seiast å
ha skapt auka lønsemd i næringa over tid. Det kan òg nemnast at
tilskotet i inneverande år var på 1,5 mill. kr, og at det har blitt
gradvis redusert dei siste åra.
Representantforslaget gjeld spørsmålet om subsidiar
til selfangst, men reiser eigentleg fleire spørsmål knytte til selfangst
generelt. Representantforslaget inviterer difor til ein større debatt
kring selfangst, men det bør skje i ei anna form enn eit representantforslag,
i alle fall slik representantforslaget står no. For Høgre er det
sjølvsagt viktig at det statlege tilskotet oppnår dei måla som er
sette. Ettersom fiskeri- og havministeren opplyser at ho etter årets
sesong vil vurdere om det er føremålstenleg å vidareføre tilskotet
til selfangsten, vil det etter vårt syn vere føremålstenleg å avvente
denne vurderinga.
Willfred Nordlund (Sp) [11:04:37 ] (komiteens leder): Det
er greit å komme tilbake etter pappaperm, men jeg var litt usikker
på om det var selfangst jeg skulle kommentere først.
Det er en ganske stor enighet i salen om at
man skal hegne om de mattradisjonene vi har. Vi skal ha en bærekraftig
bestandsforvaltning, uavhengig av hvilken art vi snakker om, og
i dette tilfellet grønlandssel. Det er mange forhold som både saksordføreren
og representanten Olve Grotle har vært innom, og som man kommer
tilbake til, for det er nok mange som kunne ønsket seg at man fikk
et økt uttak av hensyn til en samlet ressursforvaltning, altså at
man kan høste lenger ned i næringskjeden.
Det er nå en gang slik at når man høster av
viltlevende marine ressurser i en del av næringskjeden, må man også
sørge for bestandsovervåking og høsting i de andre delene. De rådene
som foreligger, er helt klare. Det er ingen ting som tyder på at
det er noen farlig nedgang i bestanden, slik den er – tvert imot.
Fangsten har de senere årene også blitt redusert av naturlige grunner
fordi markedet har etterspurt færre produkter. Det er for så vidt noe
vi kunne dvelt ved, og jeg tror det er en diskusjon vi kommer tilbake
til. Norge har et ansvar, og det ansvaret må vi ta, for å forvalte
også grønlandsselen på en god måte – ved fangst og andre virkemidler.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:06:18 ] : SV er for all jakt
som skjer på ein berekraftig måte, altså at uttaket byggjer på forskningsbaserte
råd, med kvoter, som gjer at ein ikkje byggjer ned bestandane, og
at det skjer på ein dyrevelferdsmessig haldbar måte. Innanfor eit slikt
rammeverk er vi for all fangst. Det er eigentleg i det perspektivet
eg prøver å forstå forslaget.
Det dette forslaget inneber, er at ein skal
ta bort ein subsidie, slik at viss næringa ikkje har økonomi i det,
vil det vere ei effektiv nedbygging av næringa. Kanskje det er det
spørsmålet som eigentleg ligg på bordet – om ein skal vere for eller
imot selfangst. Da blir spørsmålet kva type fangst og kva type jakt
det er Venstre eigentleg tenkjer på. Er det berre selfangst, eller
er det også anna jakt, og kvifor sel?
Eg tenkjer at ein skal verkeleg ta det på alvor,
dersom det viser seg å ikkje skje på dyrevelferdsmessig gode måtar.
Dette er ein type fangstaktivitet som nok ikkje har høgast prioritet
når det gjeld tilsyn. Eg meiner at det må ein i så fall adressere,
dersom ein ikkje har den fulle oversikta. Dersom ein ikkje adresserer
det på den måten, blir spørsmålet berre om det skal ha ei framtid
eller ikkje.
SV støttar at det framleis skal vere selfangst,
men sjølvsagt skal all fangst og all jakt skje på ein dyrevelferdsmessig
måte. Det er vår inngang i dette spørsmålet og også i andre spørsmål
knytte til jakt, fangst og hausting av naturressursar.
Geir Jørgensen (R) [11:08:38 ] : Det er vel få næringsutøvere
i Norge, uansett hva slags næring vi snakker om, som har blitt så
hardt rammet av urban uforstand som den yrkesgruppen vi snakker
om nå. Vi har i dag en selfangst som er helt marginal. Den er nesten
for ingenting å regne. Av de som tar på seg jobben med å dra ut
i isen og fange sel for selkjøtt og selskinn, er det nå så få igjen
at det er ingenting å snakke om.
Det er ganske uforståelig hva forslagsstillerne
fra Venstre vil med dette forslaget. Vil man avvikle selfangsten,
burde man foreslå det og være tøff nok til å ta den debatten, for
her har man et forslag, som ligger til behandling i dag, om å avvikle
en subsidie som er helt beskjeden. Det er nesten ikke penger å snakke
om i det hele tatt.
Det dette forslaget har vist, som så å si gjorde
oss i Rødt ganske overrasket, er at man fra regjeringshold og fra
statsrådens side er usikker på om man skal opprettholde dette tilskuddet
for framtiden. Det synes jeg er beklagelig. Jeg synes også de næringsutøverne
som i dag driver med selfangst, har et krav på forutsigbarhet for sin
egen næring. Det er ikke de som er næringsutøvere, som har skylden
for at situasjonen er som den er. Nei, det er svære kampanjer drevet
i markedet av organisasjoner som ikke vil denne næringen vel, og
som langt på vei har lyktes med å legge ned en god kystnæring for Norge.
Vi i Rødt foreslår her at man skal prisjustere
dette tilskuddet, og vi ønsker at dette skal stå fast. Så ser vi
at Fremskrittspartiet foreslår en femårig opptrappingsplan. Den
er vi ikke helt klar for å støtte, for det er også usikkerhet når
det gjelder livsmiljøet til sel helt nord i isen, og hva som skjer
med klimaendringene og sånt. Vi anser ikke dette for å være en næring
vi skal legge inn trykk på og satse på videre, men vi vil gjerne
få lov til å ta vare på de næringsutøverne som driver med dette
i dag.
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten [11:11:26 ]: Representanten
Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:11:35 ] : Eg har lytta med interesse
til debatten så langt. Eg håpar det ikkje er så ekstremt komplisert
å ta innover seg kva dette framlegget handlar om. Det trur eg går
rimeleg klart fram av den eine setninga framlegget består av. Det
handlar om at Venstre føreslår at Stortinget skal be regjeringa fremje
forslag om å fjerne subsidiane til selfangst over statsbudsjettet.
Representanten Jørgensen spør kor i all verda
dette kjem frå, og det kan eg gjerne oppklare. Det kjem frå at Noreg
nettopp har inngått ei global naturavtale, FNs naturavtale, der
vi – til liks med alle andre land i verda – er forplikta til å redusere
truslar mot naturmangfald. Det inkluderer bl.a. at vi innan 2025
skal identifisere og innan 2030 eliminere – gradvis avskaffe – subsidiar
som er skadelege for naturmangfald.
Heile økosystemet i nordområda er under press grunna
dei dramatiske klimaendringane som skjer rundt oss. Artsdatabanken
skriv følgjande om framtida til selane i ishavet:
«Klimaendringer i Arktis vil ha stor
betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da
et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse
og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen
(…), og potensielt for grønlandsselen (…), noe som muligens vil føre
til bestandsnedgang.»
Med dei dramatiske klimaendringane som no skjer, som
rammar aller hardast i nord, ligg det faktisk eit ansvar på oss
for ein føre var-politikk i handtering av artsmiljøa i nord. Det
ligg i alle fall på oss, som eit opplagt fyrste tiltak, at vi ikkje
går inn med direkte subsidiar over statsbudsjettet til fangst av
artar vi veit er under press grunna klimaendringar. Det er kort
fortalt kva denne saka handlar om.
Det har blitt sagt at vi har vore unøyaktige
i vårt framlegg, at det ikkje har vore brot på regelverket knytt til
selfangst i 2023. Til det vil eg seie at vi moglegvis snakkar forbi
kvarandre. Det er nok korrekt at det ikkje har vore brot – som eg
kjenner til – på forskrift om utøving av selfangst, men så langt
eg kjenner til, har det vore brot på matlova, altså mangel på løyve
frå Mattilsynet til fangst. Det er det vi snakkar om i den forbindelse.
Med det tek eg opp Venstres framlegg i saka.
Presidenten [11:14:36 ]: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:14:56 ] : Selfangst har
en lang og tradisjonsrik historie i Norge. Næringen høster et overskudd
i økosystemet og skaper verdier av råstoff fra sel gjennom produksjon
av bl.a. selkjøtt, skinnprodukter og selolje.
I lengre tid har det blitt gitt et tilskudd
til rederier og mottak som deltar i selfangsten i Vestisen eller
tar imot råstoff fra sel. Selfangsten er en krevende næring med
utfordrende økonomi, og tilskuddet legger til rette for at næringen
kan fortsette å skape størst mulig verdier fra fangsten og utnytte
råstoffet på best mulig måte.
Det har de siste årene vært nedadgående interesse for
deltakelse i fangsten og også nedadgående interesse i markedet for
selprodukter. Det er behov for å arbeide med å videreutvikle næringen
og markedet for selprodukter. Forvaltningen har vært tydelig på
at denne jobben må gjøres av næringen selv, men tilskuddet bidrar til
å holde liv i næringen mens dette arbeidet pågår. Dette hindrer
at den tradisjonelle kunnskapen forbundet med selfangst går tapt.
Når det gjelder dyrevelferden, er jeg svært
opptatt av at selfangsten skal foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig
måte. Hensynet til dyrevelferd står sterkt i regelverket for utøvelse
av fangsten.
Norsk kvote for grønlandssel fastsettes på
bakgrunn av best tilgjengelige vitenskapelig råd for å sikre bærekraftig
utvikling i bestanden. Jeg mener det er viktig at denne kvoten utnyttes
på lik linje med andre kvoter vi fastsetter for marine ressurser.
Bevilgningen til budsjettposten Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
er en budsjettsak og bør vurderes gjennom budsjettprosessen. Stortinget
bevilger totalbeløp til budsjettposten, og som fiskeri- og havminister
deler man mellom ulike tilskuddsordninger på posten. Selfangstnæringen
har i år mottatt en liten andel av denne bevilgningen.
Årets tilskudd til selfangstnæringen ble utlyst
i februar, og årets fangst nærmer seg slutten. Den må være avsluttet
innen 30. juni. Når det gjelder neste års selfangst, vil jeg i forbindelse
med arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vurdere om det er hensiktsmessig
å videreføre tilskuddet i 2025.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [11:17:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:17:45 ] : Sjølv om vi ikkje får
direkte støtte for det konkrete framlegget vårt frå ministeren eller
regjeringspartia, vil eg likevel seie at eg synest det er eit godt
og fornuftig svar frå statsråden i saka. Det statsråden legg vekt
på, er at eit viktig føremål med tilskotet har vore å stimulere
til vekst i næringa, slik at ein på sikt kunne stå på eigne bein
økonomisk, men statsråden erkjenner at det har ikkje skjedd, tilskotet
har ikkje skapt auka lønsemd i næringa over tid, og det må vere
med i vurderinga. Det synest eg er eit utgangspunkt som er klokt.
Men eg vil spørje statsråden: Det eg peiker på som ein viktig grunn
for vårt framlegg, er at vi no også har fått FNs naturavtale, som
seier noko generelt om dette med subsidiar og tilskot som er skadelege
for naturmangfaldet. Eg vil berre spørje statsråden om denne naturavtalen
og det som er sagt her, også vil vere eit av elementa som blir vurderte
når statsråden (presidenten klubbar) skal gjere ei ny vurdering.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:18:52 ] : Jeg vil starte
med å si at det å høste bærekraftig fra alle ledd i økosystemet
er en viktig inngang i dette. I fortsettelsen av det vil jeg bare
påpeke at subsidier eller tilskudd som ikke bidrar til overhøsting
og naturødeleggelser, rammes ikke av FNs naturavtale, og bestanden
av grønlandssel er bærekraftig forvaltet. Den selfangsten som faktisk
gjennomføres, er begrenset og innebærer uttak av et begrenset antall
dyr. I år vil fangsten antakelig bli et sted mellom 2 500 og 2 600
dyr, mens kvoten er over 7 000, og kvoten er satt i henhold til
vitenskapelige råd fra Havforskningsinstituttet. Tilskudd til denne
begrensede fangsten kan dermed ikke hevdes å være skadelig for naturmangfoldet,
og det er heller ikke grunnlag for å hevde at tilskuddet er i strid
med FNs naturavtale.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:19:48 ] : Eg takkar for svaret.
Samtidig veit vi at vi får ny kunnskap om økosystema i nord heile
tida. Vi veit at klimaendringane no er så dramatiske at det går
år for år, og som eg peikte på i stad, seier eksempelvis Artsdatabanken
at det er fare for at klimaendringane som no skjer, vil gje bestandsnedgangar,
også for dei selartane vi her snakkar om. Eg vil ikkje ha ein veldig
polarisert debatt no, men eg håpar statsråden er einig i at så raskt
som klimaendringane no skjer i nord, er det viktig at vi er på ballen,
oppdaterer kunnskapsgrunnlaget og heile tida vurderer det ikkje
ut frå gamle rapportar, men ut frå den ferskast tilgjengelege kunnskapen
om korleis artsmangfaldet i nord utviklar seg, og kva som reelt
må gjerast for å ta vare på artane på ein berekraftig måte.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:20:50 ] : I likhet med
representanten er regjeringen veldig opptatt av at vi til enhver
tid skal gjøre vurderinger ut fra den eksisterende kunnskapen også
om klima, som på en måte er en ramme for all politikk. Det vil også
skje i det videre her. Kvoten fastsettes basert på vitenskapelige råd,
og da tas alle forhold hensyn til. I de kvoterådene som gis, har
man også lagt til grunn en mest mulig konservativ beregningsmåte,
nettopp for å ha en slags føre-var-tilnærming, så jeg kan betrygge
representanten når det gjelder at det skal være vitenskapelig baserte
råd som ligger til grunn.
Presidenten [11:21:29 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel