Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2024

Dato: 19.06.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med resterende sak fra gårsdagens møte i Stortinget, dagsorden nr. 98.

Votering i sak nr. 3, debattert 18. juni 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2025 (Innst. 440 S (2023–2024), jf. Prop. 102 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3, tirsdag 18. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 39 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 4–7, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 8–17, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 18, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 19–23, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 24–28, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 29–32, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 33 og 34, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 35–38, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

  • forslag nr. 39, fra André N. Skjelstad på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 39, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede hvilke tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres med formål om å belønne kommuner for å bevare natur.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 81 representanter hadde stemt mot forslaget fra Venstre og 20 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)

Presidenten: Presidenten forstår det nå slik at også Miljøpartiet De Grønne skal støtte forslaget, og vi tar derfor voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35, 37 og 38, fra Rødt.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 fremme forslag om en vekst i frie inntekter til kommunesektoren på minst 8 mrd. kroner.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ytterligere kompensasjon i forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene for kommuner med lave skatteinntekter, som kommer i tillegg til de 1,5 mrd. kroner i Kommuneproposisjonen 2025, der potten fordeles med lik sats per innbygger. Midlene tildeles kommuner med gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger – etter inntektsutjevningens definisjon – som er lavere enn landsgjennomsnittet for perioden 2021–2023, og der skatteinntekt inklusive naturressursinntekter ikke ligger over 105 pst. av landsgjennomsnittlig nivå.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et maksimalt antall år en kommune skal kunne befinne seg på ROBEK-lista.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre et eget hovedstadstilskudd.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 øke kommunesektorens inntekter med 6,035 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2025, med anslagsvis 3,335 mrd. kroner til kommunene og 2,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene utvide innfasingen av skatteomleggingen og den symmetriske inntektsutjevningen fra to til tre år, slik at kommuner som opplever store kutt i sine inntekter, blir gitt tid til å omstille sine velferdstjenester deretter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29–31, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke den maksimale satsen for eiendomsskatt ytterligere fra 4 promille.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forsøk med statlig finansiert eldreomsorg for å øke kvaliteten på eldreomsorgen.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av utfordringsrett slik at private aktører kan utfordre offentlig monopoldrift av tjenester for å oppnå større mangfold og bedre kvalitet til riktig kostnad for skattebetalerne.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fergeavløsningsordningen sørge for at de sambandene som får bruke 2017-nøkkelen som utgangspunkt, også skal få ta del i de andre forbedringene av ordningen fra 2017 til i dag.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastslå én felles sats for kommunal formuesskatt for alle kommuner.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24, 27 og 28, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 se på muligheten for å styrke Husbankens låneramme ytterligere.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene i større grad kan vektlegge og kompensere for kommunenes ufrivillige kostnader til levekårsutfordringer.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forskning på hvilke sosioøkonomiske kriterier som er relevante for å forklare kommuners ressursbehov, også med andre metoder enn de som vanligvis ligger til grunn for kostnadsnøkler i inntektssystemet for kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på ytterligere styrking av kompensasjonen til kommunene for barnevernsreformen, for eksempel gjennom en økning i rammetilskuddet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 21, fra Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med gratis ferge fullfinansieres fra staten, og komme tilbake i forslaget til statsbudsjett for 2025 med en ordning som ikke medfører ekstrautgifter for operatørene av fergetilbudet.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 vurdere å komme tilbake til Stortinget med en løsning for etablering av Nasjonalt Snøskredsenter lokalisert i Lyngen kommune.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ekstra overgangsordning for kommunene som rammes hardest av nedvekting av PU-kriteriet i det nye inntektssystemet for kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 79 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 fremme forslag om å innlemme hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse i ordningen med gratis ferge.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en lengre overgangsperiode og/eller ytterligere kompensasjon i en overgangsfase for kommuner som har ekstraordinært store inntektsbortfall som følge av innføring av nytt inntektssystem for kommunene.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 17, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 blir etablert en finansieringsordning som avhjelper den økonomiske belastningen for de tidligere vertskommunene etter HVPU-reformen.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 avvikle den øvre aldersgrensen for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 15 og 16, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 fremme forslag om økte midler til eldreomsorg og investeringer i flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser gjennom Husbankens investeringstilskudd.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heve aldersgrensen til 70 år i toppfinansieringen av særlig ressurskrevende tjenester fra 2025.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 vurdere å forbedre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 12, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for en støtteordning for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Menon-publikasjon nr. 131/2021).»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 69 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 13 og 14, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en oppgjørsordning slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen av omleggingen av PU-kriteriet i utgiftsutjevningen nøye og sikre at kommunene har ressurser til å tilby gode og lovpålagte tjenester for funksjonshemmede, og følge med på at tjenestetilbudet i kommunene ikke blir redusert som følge av omleggingen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste helhetlige revisjon av inntektssystemet for kommunene særskilt vurdere erfaringer med nedvektet PU-kriterium.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning, også for eierinntekter, ved nytt inntektssystem skal innføres, og komme tilbake til Stortinget med et forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at endringer i inntektssystemet for kommunene utsettes og utredes videre.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes. Regjeringen bes legge fram forslag om dette for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene bedre. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget gir Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 1 000 mill. kroner for 2025. Beløpet foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner.

II

Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket slik at det blir mulig for kommunene å sette ulike skattesatser for sekundær-, fritids- og primærboliger.

III

Stortinget ber regjeringen evaluere det nye inntektssystemet for kommunene i løpet av 2029.

IV

Stortinget ber regjeringen endre navn på PU-kriteriet i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene ved å fjerne begrepet «psykisk». Hvilke diagnoser som faller inn under kriteriet, ligger fast.

V

Stortinget ber regjeringen evaluere omleggingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og vurdere innslagspunktet for ressurskrevende tjenester i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.

VI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en kompensasjon for de kommunene som utmerker seg med størst negativ førsteårsvirkning per innbygger som følge av endringene i inntektssystemet for kommunene.

Presidenten: Det voteres over II, III og IV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.56)

Presidenten: Det voteres over I, V og VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–6 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2024/2025) (Innst. 437 S (2023–2024), jf. Prop. 98 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Bengt Rune Strifeldt satt fram fire forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven, og i den sammenheng gjøre nye vurderinger og fastsette øvre reintall slik at de i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet 2024 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen:

51

Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond, økes med

3 500 000

fra 65 750 000 kroner til 69 250 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

666 000

fra 121 850 000 til 121 184 000

79

Velferdsordninger, kan overføres,reduseres med

834 000

fra 4 300 000 til 3 466 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2025.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.21)

Votering i sak nr. 2, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Dagfinn Henrik Olsen og Per-Willy Amundsen om en bærekraftig reindriftsforvaltning (Innst. 401 S (2023–2024), jf. Dokument 8:141 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Bengt Rune Strifeldt satt fram ti forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre et øvre reintall som i større grad samsvarer med beiteressursene, og bidra til at reindriften i fremtiden blir økologisk bærekraftig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at distriktsplaner for reinbeitedistriktene også tar høyde for bærekraftig drift (bærekraftsplan), som lokale myndigheter også kan bruke i arbeidet med egen arealplanlegging.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre større medvirkning og tilføre ressurser til kommunene, slik at de kan stille krav til maksimalt øvre reintall i de respektive kommuner og sikre et bedre samarbeid om reindriftsforvaltningen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre offentlig oversikt over reintall for hver enkelt siidaandel som et viktig styringsverktøy, og gjennomføre strengere kontroll og sanksjoner mot siidaandeler som overstiger tillatt reintall.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe inn sanksjoner og vurdere å frata reindriftsutøvere rett til å drive med reindrift ved gjentatte brudd på reindriftsloven, ved gjentatte overtredelser inn i andre beitedistrikter og på dyrket mark, samt ved gjentatte overtredelser i boligområder, hager og kirkegårder.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp og iverksette Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 349 L (2018–2019) Endringer i reindriftsloven, § 33 andre ledd om at reinen i tillegg til tradisjonelt øremerke også skal merkes med individmerke.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre produksjonskrav for reineiere for å sikre en mer økologisk bærekraftig reindrift og bidra til å ta ut mer slaktedyr og sikre et lavere reintall i vårflokk (før kalving).»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer slik at reindriftsnæringen m/undernæringer innlemmes i AA-registeret og gis egne næringskoder, slik at denne næringen behandles tilnærmet likt alle andre næringer.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksisen ved utbetaling av tilskudd via reindriftsavtalen, slik at utbetalinger av tilskudd skjer med utgangspunkt i registrert foretak og organisasjonsnummer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne taket for utbetaling av produksjonspremie på 650 000 kroner per siidaandel og 1 250 000 kroner per reinlag for å stimulere til økt slakt og produksjon.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:141 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Dagfinn Henrik Olsen og Per-Willy Amundsen om en bærekraftig reindriftsforvaltning – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.20)

Votering i sak nr. 3, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst (Innst. 423 S (2023–2024), jf. Dokument 8:152 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen til selfangst i takt med prisveksten for å sikre videre bestandsregulering og opprettholdelse av tradisjoner i kystsamfunn.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en femårig opptrappingsplan for å bidra til økt fangst av sel, hval og andre sjøpattedyr.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:152 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 94 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.46)

Votering i sak nr. 4, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Moldova av 27. juni 2023 (Innst. 436 S (2023–2024), jf. Prop. 96 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Moldova av 27. juni 2023.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Kirsti Bergstø om en uavhengig granskning av Fosen-saken (Innst. 433 S (2023–2024), jf. Dokument 8:115 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta lærdom av Fosen-saken. Bedre kunnskap om vindkraftens mulige påvirkning på reindrift bør vektlegges.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen ta lærdom av Fosen-saken. Bedre kunnskap om vindkraftens påvirkning på reindrift, styrket kompetanse på ivaretakelse av reindrift som samisk kulturbærer i kommunal, regional og statlig forvaltning og mulige tiltak som tilrettelegger for raskere avklaring av rettslig prøving av gyldighetsspørsmål, bør vektlegges. Regjeringen bes redegjøre for Stortinget om framdrift i arbeidet på egnet vis i løpet av høsten 2024.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.24)

Votering i sak nr. 6, debattert 19. juni 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2023 (Innst. 435 S (2023–2024), jf. Dokument 2 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 2 (2023–2024) – Riksrevisjonens årsrapport for 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.