Presidenten [10:28:26 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:28:44 ] (ordførar for saka): Det
er ei ganske naturleg vidareføring frå sak nr. 1 til sak nr. 2 i
dag. Begge handlar om reindriftsforvaltning. Tematikken er den same
som det debatten gjekk på i førre sak, men denne saka handlar om
eit representantframlegg frå Framstegspartiet om ei berekraftig
reindriftsforvaltning, med diverse framlegg som forslagsstillarane
vil gjere greie for sjølve, knytte til reduksjon av reintal, større
kommunal råderett over reindriftsforvaltninga og så vidare.
Framlegga som kjem frå Framstegspartiet, får
ikkje tilslutning frå resten av komiteen. Det komiteen står samla
om i saka, er at her er reelle balansegangar som vi må ta på alvor.
Reindrift er ei næring som utgjer livsgrunnlaget for mange menneske
og er ein grunnleggjande føresetnad for samisk kultur og samfunnsliv. Reindrift
er ei spesiell næring, fordi det er dyr som er på utmarksbeite heile
året, med beiteområde som varierer og strekkjer seg over svære område,
samtidig som vi som samfunn har eit ansvar for at reindriftsforvaltninga
skjer på ein berekraftig måte. Ein samla komité viser òg til at statsråden
etter vårt syn gjer godt greie for korleis regjeringa og departementet,
i samråd med næringa sjølv, arbeider for å tilpasse reintalet til
beitegrunnlaget, og til at tidlegare vedtak om reduksjon i talet
på dyr i det alt vesentlege blir følgde opp.
Så vil eg på vegner av Venstre understreke
at sjølv om vi i dag røystar mot framlegga frå Framstegspartiet, anerkjenner
vi at problemstillingane som representanten Strifeldt og Framstegspartiet
tek opp, er heilt reelle, og at vi er nøydde til å ha grundige diskusjonar
om korleis vi sikrar ei betre framtidig berekraft i reindriftsforvaltninga.
Sett frå Venstre sin ståstad er det difor viktig når statsråden
no varslar at Landbruks- og matdepartementet gjennomgår reindriftslova,
medrekna føresegner om reduksjon av reintalet, at det er eit arbeid
som får prioritet og blir teke på alvor, og der berekrafta i reinstammen
og reinforvaltninga blir lagt stor vekt på. Det arbeidet ser vi
fram til, og det er for oss ein viktig grunn til at vi røystar mot
framlegga som ligg her. Vi ser fram til det arbeidet og at det får
prioritet frå regjeringa.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:31:53 ] : Reindriften er viktig
for næring, sysselsetting og økonomi i mange samiske lokalsamfunn,
og reindriften er viktig som forvalter av samisk kultur, språk og
samfunnsliv. Det er derfor viktig at reindriftsnæringen i større
grad må utvikles som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig
i et langsiktig perspektiv. Vi vil påpeke viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.
Reintallet i Finnmark er nær doblet fra 1970
og fram til i dag. Det er om lag 150 000 rein, og i perioder fram
til 2015 var reintallet betydelig høyere. I samme periode er betydelig
beitemark frigitt ved at jordbruk er lagt ned, og jordbruksareal
er redusert fra 109 000 dekar til 91 000 dekar i Finnmark. Samtidig
er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126 jordbruksbedrifter
med sau i 1970 til 129 i 2019, slik at det også er blitt mindre
press på utmarksbeitet.
Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget,
er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter
at reindriftsloven av 2007 ble iverksatt, er det gjennomført reduksjonsprosesser
i Finnmark. Innrapporterte tall per 1. april 2015 viste at sidaandelene
i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I dag er
det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, i enkelte områder utover
det som er økologisk bærekraftig. Med de siste års gjentatte beitekriser
må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med
beiteressursene.
Det er stor variasjon mellom reinbeitedistriktene når
det gjelder gjennomsnittsvekt. I årene etter 2015 har enkelte distrikter
hatt gjennomsnittsvekter på under 15 kg per kalv, av disse noen
helt nede i 13,8 kg per kalv. På den andre enden av skalaen er det
flere distrikter som har gjennomsnittsvekter på oppunder 26 kg.
Det viser at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av reintallet
i de enkelte reinbeitedistriktene, for å sikre en økologisk bærekraftig
reindrift for framtiden.
Statsråden åpner i sitt brev til Stortinget
for å se på reduksjon av øvre reintall i forbindelse med en helhetlig gjennomgang
av reindriftsloven. Det er avgjørende at naturmangfold og økologisk
bærekraft er retningsgivende for fastsettelse av øvre reintall.
Det har dukket opp stadig flere saker der reindriften har
gått på bekostning av både privat og offentlig eiendom, uten at
det er blitt sanksjonert. Det er et økende problem at enkelte reineiere
ikke forholder seg til norsk lov eller til pålegg om å fjerne reinsdyrene
fra andres eiendom. Det er et gjentagende problem at reinsdyr tar seg
til rette i hagene til folk, på dyrket mark og på kirkegårder.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [10:34:55 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Geir Pollestad [10:35:10 ] : Eg har lyst til å starta
med å seia at eg som reindriftsminister er glad for at me diskuterer
reindriftssaker i Stortinget. Eg synest for så vidt òg det var fint
at reindriftsavtalen i år vert behandla på ein annan dag enn jordbruksavtalen,
sånn at det ikkje druknar i den.
Ei økologisk, økonomisk og kulturelt berekraftig reindrift
har vore ei målsetjing i reindriftspolitikken sidan behandlinga
av St.meld. nr. 28 for 1991–1992. Hovudmåla med politikken har lege
fast over tid. Eg har lyst til å minna representanten frå Framstegspartiet
om at det på veggen i departementet heng tre statsrådar – tidlegare
statsrådar, heldigvis – frå Framstegspartiet som har vore sentrale
i utforminga av reindriftspolitikken dei seinare åra. Det kan ein
jo ta med seg.
Det er brei politisk einigheit om at reindriftsnæringa
skal vera berekraftig i eit langsiktig perspektiv. Dagens reindriftsutøvarar
skal ha moglegheit til å driva tradisjonell reindrift samtidig som
dei tek vare på moglegheitene for framtidige generasjonar. Reindrifta
er basert på bruk av heilårs utmarksbeite og beiteområde tilpassa
reindriftas flyttemønster og årstidsvariasjonar. Dette er nettopp
for å oppnå utnytting av marginale utmarksressursar.
Forvaltinga av reintalet på kommunenivå stussar
eg litt over, for ut frå det som er driftsforma, meiner eg det vil
vera svært lite formålstenleg å gjera. Samtidig vil eg understreka
viktigheita av at kommunane har tilgang på nødvendig informasjon.
Reindrifta vert drive uavhengig av kommune- og fylkesgrenser, og
eg meiner det er rett at det er Statsforvaltaren som er fyrstelinjeforvaltinga
innanfor reindrift. Eg kan òg leggja til at det var ei endring som
skjedde under tidlegare landbruksminister og noverande partileiar
i Framstegspartiet, Sylvi Listhaug.
Så eit svar på innlegget frå Bjørlo: Det går
føre seg eit arbeid med ein heilskapleg gjennomgang av reindriftsloven.
Me er opptekne av ei brei forankring av den prosessen. Me skal snart
senda forslaget på høyring, og målsetjinga er å få oversendt lovforslaget
til Stortinget våren 2025.
Irene Ojala (PF) [10:38:36 ] : Fremskrittspartiets forslag
er interessant, men spørsmålet er om det lar seg løse gjennom et
Dokument 8-forslag. Før vi stiller spørsmål om reintallsreduksjon
og økologisk bærekraft i reindriften, må vi bli enige om hvordan
alle vi andre bruker arealene som reindriften bruker til beiteland,
og hvordan vi forstår verdien av økologisk bærekraft og bærekraftig
bruk av arealene – ikke bare i dag, men også til beste for framtidens
generasjoner. Det andre er: Hvordan skal reindriften utvikles til
å være en økologisk bærekraftig næring når arealene reindriften
bruker til beite og kalvingsland, også er attraktive til bruk av andre
aktører til f.eks. hyttebygging, veibygging, kraftlinjer og gruvedrift?
Det er også grunn til å stille spørsmål om det er gjort tilstrekkelige
økologiske bærekraftsanalyser på de arealene som nå planlegges brukt til
vindkraftutbygging i Finnmark og andre steder.
Jeg tenker at vi er nødt til å være litt konsekvente
når vi snakker om økologisk bærekraft. Staten har et stort ansvar
for at antall rein har økt; det har representanten Strifeldt helt
rett i. Innføringen av reindriftens næringsavtale i 1976 kom etter
en tid med store utfordringer i reindriften. Næringsavtalen regnes
som starten på reindriftssamisk samfunnsendring, en endring som gjorde
reindriften til kjøttprodusenter på linje med kjøttproduksjonen
i landbruket.
Næringsavtalen fra 1976 og ny reindriftslov
i 1978 regnes av flere som starten på det høye reintallet vi fikk, og
som reindriftsloven fra 2007 skulle ordne opp i ved å innføre selvstyre
innenfor gitte rammer. Hovedtanken bak selvstyret er ifølge Landbruksdepartementet
at «reindriften i utgangspunktet ikke skal behøve å være gjenstand
for myndighetenes oppmerksomhet gjennom offentligrettslige reguleringer
og vedtak.» Det betyr at når reintallet er for høyt, må den enkelte reindriftssiidaen
selv bli enig om hvordan vedtaket skal gjøres. Blir de ikke enige,
skal hver siidaandel – ifølge § 60 i reindriftsloven fra 2007 –
redusere det overskytende antall rein forholdsmessig. Det fører
til mange store konflikter. Reindriftsloven av 2007 tok nemlig ikke
hensyn til at reindriftsutøvere, som mange andre i primærnæringer,
ofte ikke har den juridiske kompetansen som må til for å løse problemene
knyttet til reintallsreduksjon. Uenigheten løses som sagt i domstolene
i dag. Det er store konflikter. Det er tidkrevende, og det er økonomisk
utfordrende. Ofte er det en stor psykisk belastning for reindriftsutøverne
og for dem som er involvert.
Jeg er for økologisk bærekraft i alle sektorer,
men kan vi kreve at reindriften skal vektlegge økologisk bærekraft
når annet næringsliv i Finnmark ikke er pålagt de samme måtene å
drive eller bruke arealene på? Jeg synes Fremskrittspartiets representantforslag
er interessant, men problemstillingen er for omfattende til at den
kan løses gjennom et Dokument 8-forslag. Derfor stemmer Pasientfokus
for komiteens tilråding.
Geir Jørgensen (R) [10:41:52 ] : Det er nesten så man får en
liten tåre i øyekroken og blir rørt av Fremskrittspartiets omsorg
for reindriften i to saker på rad. De som har fulgt Fremskrittspartiet
og deres reindriftspolitikk gjennom mange, mange år, vet at sannheten
er en helt annen. En kan jo stille spørsmålet: Er det for mange
rein her i verden, og her i Norge, i forhold til beitegrunnlaget?
Ja, vi kan ta den debatten. Men er det for mange hyttefelt? Er det
for mange kraftledninger? Er det for mange regulerte vassdrag? Er
det for mange mineralprospektører på disse beitene som Fremskrittspartiet nå
mener er så overbelastet av næringen selv?
Vi vet hva Fremskrittspartiet står for. Vi
vet at Fremskrittspartiets soldater rundt omkring i alle kommuner der
det drives reindrift, er de mest liberale til å gi dispensasjoner
og åpne nye scooterløyper, en aktivitet som vi vet rammer reindriften
på det hardeste, når reinen er på sitt mest sårbare på slutten av
en av en lang vinter.
Jeg vil trekke fram forslag nr. 5, hvor Fremskrittspartiet
rett og slett er i ferd med å foreslå noe som vil bryte med de internasjonale
konvensjonene vi har ratifisert i Norge. Menneskerettighetserklæringen
artikkel 27 oppstiller en rett om at vi skal sørge for ikke bare
å tåle at reindriften finnes, men også sørge for at det går bra med
den. Når man da i et forslag i stortingssalen tar til orde for å
sanksjonere reindriftsutøvere og vurdere å frata dem deres folkerettslige
rett til å drive med rein om de har gjentatte overtredelser i boligområder,
hager og kirkegårder, er dette langt over det vi som nasjon kan
tillate oss. Jeg vil kanskje oppfordre representanten Strifeldt
til å trekke dette forslaget, så vi slipper å ha dette stående i stortingssalen.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:44:36 ] : Jeg vil bare si til
representanten Jørgensen først, at det er fullt mulig etter dagens
reindriftslov å sanksjonere. Det er bare å bruke regelverket.
På veggen i departementet henger det bilder
av tre statsråder fra Fremskrittspartiet som var landbruksministre,
og som bidro til å redusere reintallet etter at det økte fram til
2019 etter mange år med Senterparti-styre.
Det er mange reinbeiteområder som har svært
lav slakteproduksjon per livrein. Det vil være hensiktmessig å stille
produksjonskrav også til reindriftsnæringen, som vil kunne bidra
til å sikre lavere reintall i vårflokk før kalving. Det er verdt
å merke seg at enkelte reinbeiteområder har høy slakte- og totalproduksjon,
slik som Polmak/Varanger, som har et snitt på over 10 kg per livdyr,
mens reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark har en slakte- og totalproduksjon
på under 5,5 kg per livdyr. Til sammenligning har tamreinlagene
i Sør-Trøndelag/Hedmark og reinlagene en slakte- og totalproduksjon på
om lag 15 kg per livdyr. Et produksjonskrav på 8 kg per livrein
vil bidra til å ta ut flere slaktedyr og produksjonen vil øke.
Oppdrett av kameler og andre kameldyr har egen næringskode,
NACE-kode. Alle virksomheter i Enhetsregistret i Brønnøysundregistrene
er registrert med egen næringskode, men reindrift med undernæringer
har ikke egen næringskode. Det er ikke krav om at reindriften og
ansatte registreres i AA-registeret. AA-registeret er et grunndataregister
over arbeidsforhold i Norge som Nav eier og forvalter. Det vil være
hensiktsmessig at reindriftsnæringen med undernæringer innlemmes
i AA-registeret og gis egne næringskoder, slik at denne næringen
også behandles tilnærmet likt med andre næringer.
Så er det bemerkelsesverdig at Landbruksdirektoratet
ikke har oversikt over hvilke organisasjonsnummer som får tilskudd
via reindriftsavtalen, eller hvilke organisasjonsnummer som er tilknyttet
reindriften. Landbruksdirektoratet har ikke en slik oversikt, da
de utbetaler tilskudd med utgangspunkt i personnummer. En slik praksis
er svært uheldig, og at reindriftsnæringen med undernæringer må
likebehandles med landbruksnæringen, hvor det kreves organisasjonsnummer
for utbetaling av tilskudd.
I forskrift om tilskudd til siidaandeler og
reinlag framgår det at det ikke utbetales produksjonspremie for avgiftspliktig
salgsinntekt som overstiger 650 000 kr per siidaandel og 1 250 000 kr
per reinlag. Dette medfører at flere reineiere som har potensial
til å slakte ut mer rein, velger å ikke gjøre det fordi det ikke
er lønnsomt uten produksjonspremien.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:47:53 ] : Berre ein liten merknad:
Eg trur Framstegspartiet er heilt åleine i denne saka. Resten av
Stortinget stiller seg ikkje bak nokon av forslaga Framstegspartiet
har kome med – med mogleg unntak av Pasientfokus, som ser at det
er noko interessant der. Dette går rett inn i ein klassisk konfliktmodell
vi kjenner veldig godt frå Finnmark og andre delar av dei områda
der det er stor reindriftsaktivitet, og der ein ønsker å skape konflikt,
ein ønsker å få til mest mogleg motsettingar mellom folk. Det er
eit mål. Det er ei form for næring for partiet Framstegspartiet
å nøre opp under den type konfliktar – ikkje å finne gode løysingar
på korleis ein kan få til sameksistens, men korleis ein kan nøre
opp under den type konfliktar.
Eg trur det er openbert for resten av Stortinget
at den type arealbruk vi har hatt dei seinare tiåra, der storsamfunnet
har behov for å utnytte areal på veldig mange ulike vis, anten det
er vegar, kraftutbygging, næringsprosjekt, busetnad, hytte osv.,
har hatt ein effekt på moglegheitene til å drive reindriftsverksemd.
I tillegg har vi klimaendringane, som gjer at beiteområda blir noko heilt
anna enn dei tradisjonelt har vore. Vi ser korleis f.eks. klimasonene
endrar seg no i Finnmark. Det har direkte innflytelse.
Det at dette er ei næring som er ekstremt pressa
i utgangspunktet, er bakteppet. Det er det faktiske bakteppet. Da
å auke konfliktnivået, at vi på Stortinget skal drive opp det konfliktnivået,
meiner eg verkeleg det er ekstremt avgjerande at vi slår ned på.
Vi må heller sjå på dette som ramme for politikk, ikkje gå inn i
konfliktmodellar sånn som dette. Det er som eit von Triersk dogme, der
vi har nokon rammer vi har sett oss sjølve; vi skal ha reindriftsnæring,
vi skal ha ulike typar samfunnsformål, og så ligg kompleksiteten
i politikken i å finne løysingar på det som gjer at vi alle kan
eksistere ved sida av kvarandre. Det er vanskeleg, men det er den
vegen ein må gå. Likevel er det andre parti som vel heller å nøre
opp under konflikt, for det er det som skapar god næring og utvikling
for eige parti.
Irene Ojala (PF) [10:50:45 ] : Jeg skal bare gi Fylkesnes en
kort kommentar: Hvis han har forstått det sånn at jeg støtter Fremskrittspartiets
reindriftspolitikk, har jeg sannsynligvis forklart meg veldig dårlig.
Vi støtter ikke Fremskrittspartiets reindriftspolitikk, men vi mener
at arealene i Finnmark, uansett hva vi driver med, må ivaretas etter
et økologisk bærekraftsprinsipp, og vi kan ikke si at reindriften
selv skal være ansvarlig for den driften. Det er blitt sånn i dag
at uansett hva reindriften gjør, fører det til kjempestore konflikter
i Finnmark. De som snakker om beite på gravstøtter og rundt omkring, har
en populistisk innstilling til dette, og jeg ønsker ikke å ta den
debatten her i dag. For regjeringen har sagt at de skal se på reindriften
og reindriftsavtalen og reindriftsloven nytt, og da forventer jeg
at vi skal høre hva de kommer fram til. Jeg forventer at Senterpartiet og
Arbeiderpartiet gjør en svært grundig jobb, sånn at vi får slutt
på de konfliktene som vi har i Finnmark, for de er altoppslukende
og de er ødeleggende for reindriften.
Mikkel, en stor reindriftsutøver, sa til meg
i går: Hver eneste gang jeg åpner avisen, er det noe negativt om
meg og min familie, om vår driftsenhet og hva vi holder på med.
Han sa også at hver gang han får et brev fra den norske stat, skal
de ha noe fra ham. Det er aldri slik at de kommer til ham og sier
at nå skal vi hjelpe deg med å løse de utfordringene dere har, både
med reintallsreduksjonen og annet. Det skjer ikke. Det var derfor
jeg ikke tok den saken videre. Så jeg vil ha meg frabedt at jeg driver
med en politikk overfor reindriften som er i strid med menneskerettighetene
eller annet. Pasientfokus har støttet reindriften, 30 pst. av velgerne
til Pasientfokus kommer fra Kautokeino kommune, og jeg har stor respekt
for måten de jobber på. Og når de nå er på vei til kysten – og er
på kysten – så har de, for å si det rett ut, et helvete i den behandlingen
de får av mange fra kysten. Jeg ville bare påpeke det.
Presidenten: Representanten Bengt Rune
Strifeldt har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:53:01 ] : Stortinget behandlet
endringer i reindriftsloven våren 2019, Innst. 349 L for 2018–2019,
og vedtok i den forbindelse i lovens § 33 andre ledd at «reinen
i tillegg til tradisjonelt øremerke også skal merkes med individmerke».
Det er, på tross av at det er gått fem år, enda ikke innført. Jeg kunne
gjerne tenkt meg at statsråden redegjorde litt for hvorfor det ikke
gjort, og gjerne også at de partiene som danner flertallet i denne
innstillingen, redegjør for hvorfor de ikke støtter forslag nr. 6
i dagens sak.
Statsråd Geir Pollestad [10:53:56 ] : Eg tek ordet for å peika
på tre forhold. For det fyrste: Det skal ikkje vera tvil om at målet
er å ha eit reintal som er tilpassa ressursgrunnlaget. Det er heilt
nødvendig for å sikra den langsiktige berekrafta i næringa.
Det andre punktet er at det er konflikt rundt
arealbruken. Regjeringa sitt mål er å redusera konfliktane om dette.
Eg trur det er ei rekkje tiltak som er nødvendige å gjera for å
få til det.
Det tredje er at reinkjøtet er eit flott produkt,
noko som gjer at me må ha ein sterkare marknadsretting, for å få
selt meir av kjøtet.
Eg synest det er litt synd at me har ein diskusjon
om reindrifta der det omtrent berre vert peika på problem med næringa.
Det er ei fantastisk næring, og me må støtte opp under ho. Det er
ikkje eit problem at me har ein offensiv reindriftsavtale, og det
er ikkje eit problem at me jobbar med ein revisjon av reindriftslova.
Det er viktig å gjera det, men det er òg viktig å anerkjenna betydninga
til næringa og rollen dei har. Det var nyleg landsmøte i NRL, og
eg var til stades der. Det var ei rekkje engasjerte reindriftsutøvarar
og gode diskusjonar. Det er mange krevjande tema å ta stilling til.
Så eg ser fram til å få lagt fram lova, og
eg ser fram til stortingsbehandlinga av ho og at me kan få teke reindriftspolitikken
i ein større samanheng, for det fortener han.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:56:13 ] : Jeg må begynne med
å berømme Fremskrittspartiet for å sette fokus på det som er en
viktig næring i Finnmark. Det er en kulturbærende næring, og det
er en viktig industri for den indre delen. Det at vi snakker mer
om reindrift, er bare positivt og setter fokus på det gode kjøttet
og den kvalitetsmessig sunne og gode næringen vi har i Finnmark.
Samtidig bidrar Fremskrittspartiet, som vanlig,
til en polariserende debatt. Når det gjelder å trekke fram enkelte
reindriftsutøvere, kunne vi like gjerne trukket fram enkelte andre
næringsutøvere som også gjør feil i sine yrker, eller som oppfører
seg på en måte man ikke skal. Jeg holdt på å si: Vi gjør alle feil,
uansett hva vi driver på med til vanlig.
Det er viktig at vi har et helhetsbilde i politikken, uansett
hva vi skal gjøre. Det var som Torgeir Knag Fylkesnes var inne på,
vi skal også gjennom det grønne skiftet. Det vi ser eksempler på
i Finnmark, er at selv om vi bygger ny industri, selv om vi bygger
flere hytter, og selv om vi bygger flere veier, går reintallet opp
og avtrykket i naturen klarer å stå seg. Vi har de største insentivene
til å være med og bidra i det grønne skiftet, for vi lever av naturen.
Vi trenger at reinen kan gå over isen, vi trenger at vi har grønne
bærekraftige beiteområder for rein, vi trenger mindre ekstremvær,
og vi trenger at fisken ikke går fra kysten. Så det at vi kan være
med i det grønne skiftet, er positivt.
Og så trenger vi faktisk også at det tas gode,
helhetlige vurderinger med tanke på alle samfunnsperspektiv, slik
at vi ikke får unødvendige konflikter som setter næringer og folk
opp mot hverandre, slik vi så på Forsøl i Hammerfest, hvor fortau
ikke kan bygges. Det er med på å ta ned konfliktnivået og ikke legge
unødvendig press på reindriftsutøverne, for vi får det til i Finnmark,
det har vi alltid gjort.
Noen av disse forslagene er helt unødvendige.
Presidenten [10:58:20 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel